Styringsgruppemøte inntektsmodell Møtetype Styringsgruppemøte Møtedato 11. februar 2013 kl 08:00-10:00 Møtested Møteleder Referent Helse Nord RHF, video/telefonmøte Hilde Rolandsen Jan-Petter Monsen Referatdato 11. februar 2013 Neste møte Tirsdag 30. april, telefonmøte kl 14-15. Gjennomgang av høringsuttalelser Oddvar Kaarbøe Hilde Rolandsen (leder) Jan Norum Jann-Georg Falch Lill-Gunn Kivjijærvi Gro Ankill Marit Lind Jorunn Lægland Fred Mürer Arnfinn Hansen Sissel Alterskjær Deltakere Helseforetak Tilstede Forfall Prosjektleder RHF RHF RHF Finnmark NLSH UNN UNN Helgeland Brukerutvalg KTV Vedlegg: Lysark som ble gjennomgått i møtet Rapport fra prosjektgruppa Agenda: 1. Godkjenning av innkalling og agenda Styringsgruppens vedtak: Innkalling og agenda godkjent 2. Referat fra møtet 14. januar Styringsgruppens vedtak: Referatet godkjennes 3. Korrigering av data i kostnadsdriver for forskning I styringsgruppemøtet 14. januar ble det påpekt at data for forskning i kostnadsdriveren forskning ikke så korrekt ut. Styringsgruppen ba derfor om at prosjektgruppen gikk gjennom dette og korrigerte evt. feil i tallene. 1
Dataene er korrekte, men det er benyttet gamle data. Styringsgruppen ba om at gjennomsnitt for siste 3 år ble lagt til grunn. Som følge av omlegging av vektberegning for forskningspoeng legges siste 2 årsdata (2009-2010) til grunn i simuleringen. Uttelling for doktorgrader er redusert i nasjonalt målesystem og bruk av siste 2 år vil gi et mer korrekt bilde enn bruk av siste 3 år. Ved videre oppdatering av modellen (mai 2013) vil siste 3 års snitt legges til grunn. Oversikt over forskningspoeng 2008-2010: Forskningspoeng 2008 2009 2010 Helse Finnmark 13,99 4,22 4,83 UNN 193,6 197,82 207,51 NLSH 29,96 21,09 25,97 Helgeland 1,74 2,07 1,13 Helse Nord 239,29 225,2 239,44 Effekter av oppdatering vises i vedlagte foiler. Det var ingen innsigelser fra prosjektgruppa. Styringsgruppens vedtak: Styringsgruppen tar informasjonen til orientering. 4. Tilpasning av behovskomponent Magnussenmodellenens behovskomponent bruker et kriterium som heter levekårsindeks. Dette er en indeks som tidligere var framstilt av Statistisk sentralbyrå (SSB) og besto av følgende indikatorer; sosialhjelptilfeller, dødelighet, uføre, attføringspenger, arbeidsledighet og overgangsstønader. Fra og med 2009 har SSB sluttet å publisere denne indeksen. Årsaken er at indeksen har metodiske svakheter. Vi klarer heller ikke å fremstille denne indeksen nøyaktig (vi har så langt laget en indeks med uføre, sosialhjelpstilfeller og vold (også voldsdata er gamle data som ikke kan oppdateres). Vi greier dermed heller ikke å vedlikeholde modellen videre med dette kriteriumet, jf prosjektets mandat; «Kriteriene i den objektive fordelingsmodellen skal være basert på offentlig tilgjengelig statistikk, slik at modellen i størst mulig grad er etterprøvbar. For å sikre forutsigbarhet over tid bør de indikatorene som velges kunne benyttes over flere år, og kunne oppdateres årlig, med endringer i kriterieverdiene.» Det foreslås derfor at kriteriet tas ut av behovsindeksen, og at de andre sosioøkonomiske kriteriene skaleres opp proporsjonalt slik at den totale andelen de sosioøkonomiske kriteriene har opprettholdes (0,42) som i Magnussenmodellen. Effekter av oppdatering vises i vedlagte foiler. Prosjektgruppa var omforent om foreslåtte tilpasning. Styringsgruppens vedtak: Styringsgruppen vedtar foreslåtte tilpasning av behovskomponenten. 2
5. Oppdatert simulering Se vedlagte foiler. Simulering oppdatert med nyere tall for forskning, jf punkt 2 Oppdatert behovskomponent, jf punkt 3 Presenterer kun ca 55 % vekst i betaling til UNN fra øvrige foretak i simulering lab. Det har tidligere vært presentert simulering både med 50 % og 100 % vekst. Det er imidlertid avdekket feil i første rapport fra DIPS og oppdaterte data viser at 100 % vekst er for høyt. 55 % er beste estimat. Data fremdeles under kvalitetssikring, og vil oppdateres. Styringsgruppens vedtak: Styringsgruppen tar informasjonen til orientering. 6. Mindretallsmerknader Det er kommet innspill fra Nordlandssykehusets representanter i prosjekt- og styringsgruppe om mindretallsmerknader knyttet til (a) kompensasjon for utdanning og (b) korrigering for forbruk av private i modellen. UNNs representanter i styringsgruppa har gitt tilslutning til NLSHs merknad i punkt b om korrigering for forbruk av private i modellen. I tillegg ba Helgelandssykehuset om en nærmere redegjørelse for sammenhengen mellom endringer i kostnadskomponenten og mobilitetskomponenten, og nivå på betaling gjennom mobilitetskomponenten (c). a- Kompensasjon for utdanning Forslag til modell innebærer at kompensasjon for undervisningsbelastning, inklusiv medisinerutdanning, synliggjøres. Fordeling av kompensasjonen mellom helseforetakene baseres på den relative belastningen helseforetakene har relatert til medisinerutdanningen. Representantene fra NLSH i styrings- og prosjektgruppa har fremmet følgende merknad: NLSH slutter seg til fordelingsmodellen, men mener kun 20 % av dagens pott til utdanning skal legges til fordeling etter ny modell. Utdanningstilskuddet ble fra og med statsbudsjettet for 2006, St.prp. nr. 1 (2005-2006), tatt bort som øremerket tilskudd, og lagt inn i basisrammen til de regionale helseforetakene. Bakgrunnen for dette var blant annet å etablere en likeartet praksisfinansiering for studenter fra universiteter og høgskoler, samt enhetlig finansiering av foretakenes oppgaver i relasjon til grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning av helsepersonell. Tidligere års rapportering på bruk av utdanningstilskuddet i foretaksgruppen viser at en stor andel av disse midlene ikke har gått til direkte betaling for undervisningsstillinger knyttet til medisinerutdanning, og store deler av tilskuddet er ikke redegjort for. Dette underbygger 3
vår oppfatning om at midlene også skal dekke grunnkostnader som fasilitering av utdanningstilbudet herunder kompetansemiljø, utstyr ol, merkostnader som følger av mange små fag osv, konsekvenser for samlet produksjon mv. samt at midlene også dekker annen utdanning enn medisinerutdanning. Om lag 20 % av dagens undervisningstilskudd dekker foretakenes kostnader som direkte er knyttet til undervisning, og denne andelen mener vi bør fordeles ihht foreslått fordelingsmodell. Resterende 80 % av dagens tilskudd bør legges i basisrammen, og vil dermed bidra til enhetlig finansiering av foretakenes oppgaver i relasjon til grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning av helsepersonell. b- Pasientens bruk av private tilbud som finansieres av RHF Inntektsmodellen fordeler i utgangspunktet ressursene til pasientene. Når pasienten benytter seg av private tilbud finansiert av RHF vil pengene følge pasientene i foreslått modell. Dette er et grunnleggende prinsipp som skal ivareta mandatets krav om en modell basert på likeverdig tilbud. Dette håndteres teknisk som en del av mobilitetskomponenten i modellen, men er i samsvar med øvrig etablert praksis; Helseforetakenes ressurser til drift i egen regi, påvirkes av pasientenes valg av tjenestetilbydere (offentlige og private). Ressurstildelingen til helseforetakene er dermed betaling for aktiviteten som leveres av helseforetaket, og helseforetaket må arbeide for å velges av pasienten. Representantene fra NLSH og UNN har følgende merknad: NLSH og UNN tilslutter seg prinsippet om justering for bruk av private avtalespesialister og private institusjoner finansiert av Helse Nord RHF, men dog under den forutsetning av at foretakene reelt gjøres i stand til å påvirke forbruket av disse tjenestene. Endringen i modellen kan derfor ikke tre i kraft før dagens avtaleportefølje er tilrettelagt slik at foretakene får vurdering og styringsrett over de enkelte henvisninger, og ikke slik som i dag der forbruket i stor grad er styrt av tilbudet. Det er enighet om behov for å se på samhandling mellom RHF og HF knyttet til kjøp av private og vurdering av behov. Dette må imidlertid skje i tråd med prinsipp besluttet av Helse- og Omsorgsdepartementet om at avtaleforvaltningen er tillagt RHF. c - sammenhengen mellom endringer i kostnadskomponenten og mobilitetskomponenten, og nivå på betaling gjennom mobilitetskomponenten Siden forsøket med å kostnadsberegne ISF-aktivitetene ikke førte fram foreslår prosjektgruppen å kompensere helseforetakene for kostnadsulemper gjennom kostnadsindekser (KI). Prosjektgruppen foreslår at helseforetakene gis full kompensasjon for predikerte kostnadsulemper. Kompensasjonen er beregnet som et prosentvis påslag utover den nasjonale gjennomsnittskostnaden pr. DRG-poeng. For eksempel, dersom et helseforetak har en predikert KI på 1,1 og den nasjonale gjennomsnittskostnaden pr. DRG-poeng er 40 000 kr, betyr dette at helseforetaket skal kompenseres med 44 000 kr. pr DRG-poeng 4
Kompensasjonen kan gis enten i kostnadskomponenten, i mobilitetskomponenten, eller fordeles mellom kostnads- og mobilitetskomponenten. Poenget er at den totale kompensasjonen samsvarer med den predikerte KI helseforetaket har. De helseforetakene som har en faktisk KI over predikert KI får et effektivitetskrav (UNN og Finnmark). For NLSH er predikert og faktisk KI tilnærmet lik. For Helgelandssykehuset er predikert KI lavere enn faktisk KI. Dette innebærer at det er nødvendig med oppfølging for å sikre at en får mer pasientbehandling igjen for økte bevilgninger til Helgelandssykehuset. Ny tekst i rapporten som erstatter avsnitt 2 på side 7 (sammendrag) i rapporten: De foreslåtte endringene av kostnadskomponenten medfører at helseforetakene gis full kompensasjon for de predikerte kostnadsulempene. Denne kompensasjonen er beregnet som et prosentvis påslag utover den nasjonale gjennomsnittskostnaden pr. DRG-poeng. For eksempel, dersom et helseforetak har en predikert kostnadsindeks på 1,1 og den nasjonale gjennomsnittskostnaden pr. DRG-poeng er 40 000 kr, betyr dette at helseforetaket skal kompenseres med 44 000 kr. pr DRG-poeng. Siden prosjektgruppen foreslår å sette kompensasjonen i kostnadskomponenten lik kostnadsindeksene, dvs. som en andel av den nasjonale gjennomsnittlige DRG-kostnaden, følger det at prisen på gjestepasientoppgjøret må settes til 100 % av ISF-pris (som tilsvarer DRG-kostnaden). Hvis ikke vil ikke helseforetakene bli fullt ut kompensert for de predikerte kostnadsulempene. For Helse Finnmark HF og UNN HF er forventet kostnadsnivå lavere enn dagens kostnadsnivå. Disse to helseforetakene møter derfor et effektiviseringskrav på henholdsvis 1,1 og 2,1 prosentpoeng. For Nordlandssykehuset HF er faktisk og predikert kostnad lik, mens for Helgelandssykehuset HF er faktisk kostnadsindeks lavere enn hva den predikerte indeksen viser. Dette betyr at Nordlandssykehuset HF ikke påføres et effektiviseringskrav, og at det er viktig med oppfølging overfor Helgelandssykehuset HF slik at eventuelle økte bevilgninger ikke slår ut i økte enhetskostnader. Avsnitt under punkt 4.1 i rapporten endres til: I dagens inntektsmodell er finansiering av kostnadskrevende pasienter og spesialiserte tjenester gitt både gjennom kostnadskomponenten og gjennom mobilitetskomponenten. De foreslåtte endringene av kostnadskomponenten, med overgang til kompensasjon av kostnadsulemper gjennom kostnadsindekser, har konsekvenser for innretningen av mobilitetskomponenten. Dette følger fordi helseforetakene kompenseres 100 % for de predikerte kostnadsulempene i pasientbehandlingen knyttet til gjestepasienter i kostnadskomponenten, uavhengig av om de kommer som en følge av funksjonsfordeling eller av fritt sykehusvalg. Full kompensasjon forutsetter imidlertid at intern mobilitet baseres seg på en pris lik 100 % DRG-kostnad. Dette følger fordi de predikerte kostnadsindeksene er beregnet som en andel av DRG-kostnadene. For eksempel, dersom et helseforetak har en predikert kostnadsindeks på 1,1 og den nasjonale gjennomsnittskostnaden pr. DRG-poeng er 40 000 kr, betyr dette at helseforetaket skal kompenseres med 44 000 kr. pr DRG-poeng. Dersom prisen på gjestepasientoppgjøret settes lavere enn full ISF-pris (som tilsvarer DRG-kostnaden), si for 5
eksempelvis 90 %, vil ikke helseforetakene bli fullt ut kompensert for de predikerte kostnadsulempene. Dette følger fordi (0,9*40 000)*1,1=39 600 < 44 000. Utfordringer knyttet til større betaling for pasientbehandling internt enn eksternt, og stimuli til økt aktivitet er ikke inngående diskutert i prosjektgruppa. Styringsgruppa ser at dette er områder som må overvåkes på sikt kan noe av betalingen vurderes lagt inn aom abonnement i kostnadskomponenten. 7. Gjennomgang av prosjektgruppas rapport Se vedlagte rapport. Jf gjennomgangen under punkt 6 c. Det tas inn nytt avsnitt som forklarer sammenheng mellom kostnads- og mobilitetskomponent, jf andre avsnitt på side 7 (sammendraget), og første avsnitt i punkt 4.1. Mindre språklige rettinger foretatt. Styringsgruppas vedtak: Styringsgruppen godkjenner prosjektgruppas rapport. 8. Plan for informasjon og forankring Se vedlagte oppdaterte plan for informasjon. Det er nødvendig å framskynde høringsfrist til 25. april for å ha tilstrekkelig tid til behandling i brukerutvalg og drøfting med tillitsvalgte. Dette innebærer at UNN og Helse Finnmark som ikke har styremøte i april må sette opp nytt, ekstraordinært møte i april. Tidligere avtalte møte 3. mai (gjennomgang av høringsuttalelser) fremskyndes til tirsdag 30. april kl 14-15. Innkalling sendes i Outlook. UNN tok opp at det er viktig at RHF skisserer plan for innfasing i høringsbrevet. RHF vurderer gjennomføring av felles presentasjon til helseforetakene den 20. mars. Dette var opprinnelig tenkt gjort 21. mars. Styringsgruppas vedtak: Styringsgruppen vedtar foreslåtte plan for informasjon og forankring. 9. Evt. UNN stilte spørsmål om rapporten burde vise effektene av å legge til grunn 2,5 lokalsykehus Helgeland. Prosjektet foreslår en modell basert på dagens struktur og foreslåtte modell skiller ikke på innhold i akuttsykehus. Dette tas inn som presisering i rapporten (det er satt inn fotnote om at dagens sykehusstruktur ligger til grunn for modellen. Dette innebærer 2 akuttsykehus i Helse Finnmark HF, 3 ved UNN HF, 3 ved NLSH HF og 3 ved Helgelandssykehuset HF). 6
REFERATET GODKJENT AV STYRINGSGRUPPA I ETTERKANT AV MØTET 7