Effekten av trinnskatt Stortinget. Fotografi: Euromapa.net Hentet: 01.05.17 Fra: http://euromapa.net/251- dostoprimechatelnosti-oslo.html Bacheloroppgave utført ved Høgskulen på Vestlandet studiested Haugesund, Økonomi og administrasjon Av: 28 Alexandra Horsfjord Haarr 37 Anne Nesheim Klakken Dette arbeidet er gjennomført som ledd i bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon ved Høgskolen på Vestlandet og er godkjent som sådan. Godkjennelsen innebærer ikke at HVL innestår for metodene som er anvendt, resultatene som er fremkommet og konklusjoner og vurderinger i arbeidet. Haugesund 2017
Bacheloroppgavens tittel: Effekten av Trinnskatt Alexandra Horsfjord Haarr Anne Nesheim Klakken Navn på veileder: Lars Atle Kjøde Gradering: Offentlig
Forord Denne oppgaven er skrevet som en del av bachelorstudiet økonomi og administrasjon med fordypning i regnskap, ved Høgskolen på Vestlandet. Ettersom vi ønsker å bli autoriserte regnskapsførere ble valg av tema noe begrenset, og vi valgte dermed temaet skatterett. Oppgaven går i korte trekk ut på hovedforskjellene mellom trinnskatt og toppskatt. Hovedfokuset vårt har vært på personlige skatteytere og vi har derfor ikke samarbeidet med noen bedrifter. Arbeidet med denne oppgaven har vært krevende og lærerikt, men mest av alt veldig interessant. Vi har hatt et velfungerende samarbeid og er fornøyde med sluttproduktet. Vi vil rette en stor takk til vår veileder Lars Atle Kjøde for god oppfølging og engasjement gjennom prosessen.
Abstract This assignment will address the transition to step-tax in 2016, and how it will impact the society in relation to the former taxation system. We start off by presenting our thesis and the background for our choice of subject. We explain why we were motivated to explore this exact subject and present the delimitations of our assignment in order to find the most relevant conclusion. We also present the sources and methodology that were used throughout the paper. The main part starts with theory explaining our taxation system to increase the comprehension of our subject. It contains an extensively explanation of the basic principles of the Norwegian taxation-laws, and explains how the tax settlement is calculated. We will also look into the differences between our new and former step-tax system, and the reasons behind the transition. We start our analysis by looking into the total effect of the transition to step-tax. We will look into different cases of individuals with different levels of income, in order to get an insight of how their personal finances will be affected of the general change. Afterwards we will outline the overall changes that were introduced by law in 2016 in relations to 2015. To get an overall picture of the total effect we will compare it with the case results, where we only took account of the changes in step-taxations. The analysis continues by introducing statistical information about the number of people being affected by the transition. We conclude the assignment by giving a summary of our findings and answering our thesis, in accordance of the effects the transition will have and potential consequences for personal taxpayers and the society in general.
Sammendrag Oppgaven tar for seg overgangen til trinnskatt i 2016, og hva effekten utgjør for samfunnet i forhold til den tidligere toppskatten. Innledningsvis presenterer vi problemstillingen som er bakgrunnen for denne oppgaven. Vi gjør rede for motivasjonen bak oppgavevalget og avgrensninger til oppgaven for å gjøre den mest mulig relevant i forhold til problemstillingen. Vi tar for oss hvilket kildemateriale som ble brukt og hvilket metodevalg som var mest hensiktsmessig. Vi starter hoveddelen med en teoridel for å øke forståelsen rundt temaet. Her ser vi nærmere på grunnprinsippene norsk skatterett bygger på og hvordan skatteoppgjøret blir beregnet. Her går vi også nærmere inn på forskjellene mellom toppskatt og trinnskatt og årsakene som ligger bak endringen. Vi starter selve analysedelen ved å se nærmere på den totale effekten av endringen til trinnskatt. I denne delen tar vi for oss ulike case av enkeltpersoner med ulike inntektsnivå. Dette gjør vi for å få et innblikk av hvordan deres personlig økonomi vil påvirkes av trinnskatten generelt i forhold til toppskatt. Etterpå gjør vi rede for den helhetlige endringen i skatteloven fra 2015 til 2016 og sammenligner forskjellene i casene når vi ser på den helhetlige endringen mot resultatet ved kun en endring til trinnskatt. Analysedelen fortsetter ved at vi tar for oss statistiske opplysninger om antall personer som blir påvirket av innføringen. Avslutningsvis oppsummerer vi resultatene vi har kommet frem til i hoveddelen. I tillegg konkluderer vi med hvilke effekter endringen vil gi og eventuelle konsekvenser for personlig skatteyter og samfunnet.
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 1.1 Presentasjon av problemstilling... 1 1.2 Motivasjon for valg av tema... 1 1.3 Avgrensning av oppgaven... 1 2. Metodisk tilnærming... 2 2.1 Innsamling av data... 2 2.2 Valg av metode... 2 2.2.1 Kvantitativ metode... 3 2.2.2 Kvalitativ metode... 3 2.2.3 Casestudier... 5 3. Teori... 7 3.1 Innledning teoridel... 7 3.2 Fremveksten til skattestaten Norge... 8 3.3 Skatteloven og andre rettskilder... 8 3.4 Alminnelig inntekt... 9 3.4.1 Lønnsinntekt... 10 3.4.2 Personinntekt... 10 3.4.3 Minstefradrag... 11 3.4.4 Personfradrag... 12 3.5 Beregning av skatt... 12 3.5.1 Bruttoskatt... 13 3.5.2 Inntektsskatt... 13 3.6 Toppskatt... 14 3.7 Årsak til endring... 17 3.8 Trinnskatt... 18 4. Case... 20 4.1 Innledning casedel... 20 4.1.1. Case 1: Trinnskatt trinn 1, ingen toppskatt... 21 4.1.2 Case 2: Trinnskatt trinn 2, ingen toppskatt... 23 4.1.3 Case 3: Trinnskatt trinn 2, Toppskatt trinn 1... 25 4.1.4 Case 4: Trinnskatt trinn 3, toppskatt trinn 1... 27 4.1.5 Case 5: Trinnskatt trinn 3, toppskatt trinn 2... 29 4.1.6 Case 6: Trinnskatt trinn 4, toppskatt trinn 2... 31 4.1.7 Case 7: Finnmark og Nord- Troms (Trinnskatt trinn 3, toppskatt trinn 1)... 33 4.2 Oppsummering... 35 5. Andre endringer i skatteoppgjøret 2016... 37 6. Statistikk... 40 7. Konklusjon... 43 7.1 Konklusjon og oppsummering... 43 7.2 Videre forskning og selvkritikk... 45 8. Kilder... 47 8.1 Litteratur liste... 47 8.2 Nettbaserte kilder... 47
Figuroversikt Figur 1 Fire designstrategier for casestudier 6 Figur 2 Oversikt over skattebetalingssystemet 2015 15 Figur 3 Oversikt over skattebetalingssystemet 2016 19 Figur 4 Endring i gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte 40 Tabelloversikt Tabell 1 Toppskattesatser over tid 16 Tabell 2 Endringer i skattesatser årene 2015 og 2016 37 Tabell 3 Differanser i caseberegningene 39 Tabell 4 Skatteregnskapsstatistikk, akkumulerte tall av innbetalt skatt 40 Tabell 5 Personer med toppskatt 41 Tabell 6 Inntektsintervall 41
1. Innledning 1.1 Presentasjon av problemstilling I overgangen til 2016 ble toppskatt erstattet med dagens trinnskatt. Hvilken effekt vil dette få for personlige skatteytere og staten Norge», er problemstillingen vi har kommet frem til. Hovedformålet med denne problemstillingen er å finne ut om personlige skatteytere nå må betale mer eller mindre skatt i forhold til hva de gjorde før. I tillegg til dette vil vi også finne ut om staten vil tjene økonomisk på den nye lovendringen. For å komme frem til hvilken effekt endringen har vil vi gjennom oppgaven se nærmere på ulike inntektsnivå og hvordan skatteoppgjøret vil påvirkes av endringen. 1.2 Motivasjon for valg av tema Problemstilling og tema ble valgt på bakgrunn av faget Skatterett for personlige skatteytere vi hadde høsten 2016. Faget inspirerte oss begge og vi finner det interessant å følge med på lovendringene som blir vedtatt fra år til år. Hva er bakgrunnen for endringene? Hvilke konsekvenser utgjør lovendringen? Er endringen vellykket i forhold til formålet? Er spørsmål som engasjerer og som også er aktuelt for å oppnå økt forståelse innenfor økonomien og skattepolitikken. Innføringen av den nye trinnskatten er aktuell for privatøkonomien for veldig mange i samfunnet inkludert oss selv. Det vil dermed være spennende å få et nærmere innblikk i hvilken forskjell dette utgjør for økonomien i Norge. 1.3 Avgrensning av oppgaven Vi konsentrerer oss om hvilke konsekvenser endringen fra toppskatt til trinnskatt utgjør for personer, og tar dermed for oss personbeskatning til en viss grad. Det blir dermed for omfattende og irrelevant å ta for seg formuesbeskatning og næringsbeskatning, vi valgte dermed å se bort fra dette. Samtidig avgrenser vi de utvalgte personene i casene til pensjonister, uføre trygdede, enslige forsørgere og ellers ugifte personer eller ektefeller som lignes særskilt. Vi valgte å se bort fra ektefeller som lignes under ett da vi mener at skatteoppgjøret til enkeltpersoner vil være lettere å sammenligne. 1
2. Metodisk tilnærming 2.1 Innsamling av data Ved innsamling av informasjon har vi hatt hovedfokus på Skattelovsamlingen 2015-16. Dette er den mest sentrale kilden for vår problemstilling, ettersom oppgaven omhandler lovendringer. I tillegg til dette har mye av informasjonen blitt hentet fra skatteetaten og regjeringen sine hjemmesider, samt statistisk sentralbyrå. Foruten om internett har vi hentet informasjon fra fagbøker innenfor personalbeskatning. Vi har hatt betydelig fokus på å bruke kvalitetssikrede sider, med mest mulig oppdatert informasjon for kilder som er hentet fra internett. 2.2 Valg av metode Ved valg av metode er det problemstillingen som bestemmer fremgangsmåten. Vi skiller mellom kvantitativ og kvalitativ metode. Hovedforskjellen mellom disse metodene går ut på hvordan data registreres og analyseres. I vår problemstilling har vi hatt størst fokus på casestudier for å fremme forskjellene mellom trinnskatt og toppskatt på best mulig måte. I tillegg til dette har vi hentet tall fra SSB (statistisk sentralbyrå), for å blant annet finne ut hvor mange som rammes av ekstraskatten og om staten har tjent mer eller mindre på innføringen, i forhold til tidligere. Ved utregning i casestudiene har vi valgt å ta utgangspunkt i skattesatsene fra 2016, da vi ikke har hatt tilgang på lærebøker eller skattelovsamling fra 2017. De spesifikke satsene vil utdypes i teoridelen og i utredningen om case. Bruk av både casestudier og innhenting av tall fra SSB har gjort at vi i vår oppgave har brukt både kvantitativ og kvalitativ metode, med størst fokus på kvalitativ metode. 2
2.2.1 Kvantitativ metode Kvantitativ metode går ut på å hente inn og analysere informasjon ved å anvende tall. Ved denne metoden er det utviklet spesielle statistiske prosedyrer for analyse. Dette kan for eksempel være enkle frekvensoppstillinger eller andre avanserte analyser som forutsetter at en har statistikk-kunnskaper. Det kan gjennomføres spørreundersøkelser for å hente inn tall som brukes i analysene (Johannessen, Christoffersen & Tufte, 2011). Formålet med kvantitativ metode er gjerne å teste ut en hypotese, dette vil si at en finner ut om antakelsen man har om virkeligheten stemmer overens med de data man har samlet inn. Analysene brukes for å trekke deskriptive/beskrivende slutninger eller kausale slutninger. Beskrivende slutninger vil si hvorvidt en eller flere variabler henger sammen, mens kausale slutninger sier noe om årsaksforholdet (Dahlum, 2014). 2.2.2 Kvalitativ metode Kvalitativ metode går derimot ut på å samle inn og registrere data i form av tekster, lyd og bilder. Innsamling av informasjon skjer som oftest gjennom intervju, gruppesamtaler eller observasjon av et utvalg (Kunnskapsbasert praksis, 2012). Formålet ved bruk av kvalitativ metode er å komme så nær målgruppen for prosjektet som mulig. En bør dermed ha stort fokus på utvalgsstørrelse, utvalgsstrategi og hvordan utvalget skal rekrutteres, for å få en mest mulig troverdig undersøkelse. Selve forskningsprosessen går normalt over fire forskjellige prosesser. En begynner med forberedelsen. Her setter man seg inn i relevant litteratur og starter utarbeidelsen av en problemstilling. I tillegg må en ta stilling til hvilket formål undersøkelsen har. Neste steg er å samle inn data. Det må vurderes hvem som skal delta i undersøkelsen. En må ta stilling til størrelsen på utvalget og hvordan en skal rekruttere deltakere. Etter datainnsamlingen må dataen analyseres og tolkes. I en kvalitativ undersøkelse foregår dette ved å bearbeide tekst, mens i kvantitativ metode skjer det via opptelling. Tilslutt skal sluttresultatet rapporteres og formidles i tillegg skal det henvises til relevant litteratur og eventuelle tidligere forskningsprosjekter (Johannesen, Christoffersen & Tufte, 2011). 3
Vurderingen av kvalitative undersøkelser måles med utgangspunkt i troverdighet, pålitelighet, overførbarhet og bekreftbarhet. Pålitelighet dreier seg om hvilken informasjon som brukes, hvor den er hentet og hvordan den bearbeides. Påliteligheten kan styrkes ved at forskeren gir en detaljert beskrivelse av innholdet, for eksempel i form av casebeskrivelser. Troverdighet i kvalitative undersøkelser omhandler hvorvidt forskerens fremgangsmåter og resultat reflekterer formålet med undersøkelsen og hvor godt bilde det gir av virkeligheten. Det er derfor viktig å være klar over eksisterende metodefeil og skjevheter, som bør drøftes i vurderingen av kvaliteten på oppgaven. Publiseringsskjevhet, utvalgsskjevhet, klassifiseringsskjevhet, intervjueffekt, hukommelsesskjevhet og frafallskjevhet er alle ulike former for skjevheter som kan oppstå i en undersøkelse og som en må ta stilling til. Troverdigheten kan styrkes dersom en formidler resultatene/funnene til informantene slik at de kan bekrefte om tolkningen av informasjonen stemmer. En kan også la andre personer med kompetanse analysere samme datamateriale for å se om informasjonen tolkes på samme måte. Overførbarhet går ut på om resultatene for forskningen kan overføres til et liknende fenomen. Bekreftbarhet (objektivitet) skal sikre at forskere har et unikt perspektiv på studiene som gjennomføres, slik at forskningen gir et resultat som ikke er påvirket av forskernes holdninger. Her legges det også vekt på i hvilken grad resultatene kan bekreftes av andre forskere gjennom tilsvarende undersøkelser (Johannesen, Christoffersen & Tufte, 2011). 4
2.2.3 Casestudier En case kan være både et studieobjekt eller et forskningsdesign, i tillegg omhandler det et studie av ett eller flere tilfeller. Ved gjennomføring av et casestudie ønsker man altså å forske på et spesielt fenomen. I følge Johannesen, Christoffersen og Tufte (2011, s. 90) er et case kjennetegnet ved at Oppmerksomheten avgrenses til den spesielle casen, og det gis mest mulig inngående beskrivelse av casen. I gjennomføringen av casestudier er det typisk fem komponenter som er viktige: 1. Problemstilling: Hele undersøkelsen starter med utgangspunkt i problemstillingen som er av interesse. 2. Teoretiske antakelser: Forskeren gjør seg ofte noen antakelser innenfor problemstillingen som legges til grunn for videre forskning og undersøkelse. 3. Avgrenser til enheten som skal studeres: Analyseenheten/casen kan være individ, grupper, institusjoner, et program eller hendelser. 4. Analyse av sammenheng mellom data og antakelser 5. Tolkning av funn: Her skal funnene tolkes opp mot eksisterende teori og litteratur på samme område. Dermed kan den eksisterende teorien forsterkes, byttes ut eller videreutvikles. I noen tilfeller kan det også bygges en helt ny teori. Et casestudiedesign kan gjennomføres på flere måter og kan deles inn i flere dimensjoner. Den ene dimensjonen reflekterer hvorvidt man har fokus rettet mot en enkelt case eller om man studerer flere caser. Den andre dimensjonen omhandler anvendelsen av én eller flere analyse enheter. Dette blir illustrert i tabellen nedenfor som er hentet fra Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag (2011, s. 92, tabell 4.1). 5
Antall case som skal studeres Forskerens avgrensninger Enkeltcasedesign Flercasedesign Én analyse enhet Flere analyse enheter Forskeren får informasjon fra én enkelt enhet (et individ, et program, en institusjon, en gruppe, en hendelse eller et begrep) innenfor studiet av et avgrenset system (organisasjon, samfunn osv.). Forskeren får informasjon fra flere enheter (flere individer, programmer institusjoner, grupper, hendelser eller begreper) innenfor studiet av et avgrenset system. Forskeren får informasjon fra én enkelt enhet (et individ, et program, en institusjon, en gruppe, en hendelse eller et begrep) innenfor studiet av flere systemer (organisasjoner, samfunn osv.). Hver enkelt casestudie består av hele studien. Forskeren får informasjon fra flere enheter (flere individer, programmer institusjoner, grupper, hendelser eller begreper) innenfor studiet av flere systemer. Hver enkelt casestudie består av hele studien. Figur 1: Fire designstrategier for casestudier 6
3. Teori 3.1 Innledning teoridel Denne delen av oppgaven tar for seg skatt generelt, dens historie, lover og regler, og beregningsgrunnlagene for utregning av skatt. I tillegg forklares toppskatt, trinnskatt og årsakene bak endringen av loven. Skatt kan defineres som en økonomisk ytelse som stat og kommune pålegger borgerne. Enhver person som er bosatt i Norge er pliktet til å betale skatt. Formålet med skattebetaling kan deles i tre: 1. De skal dekke fellesskapets utgifter 2. De skal være et middel til økonomisk utjevning mellom innbyggerne 3. De skal virke styrende på innbyggernes økonomiske atferd. (Store norske leksikon, 2.1.2015) I Norge betales det skatt på både inntekter og formue som går til kommune, fylkeskommune og staten. Skattesatsene blir årlig fastsatt av Stortinget, og både vedtak og regler blir nærmere forklart i skattelovsamlingen. Selv om alle borgere i hovedsak må betale skatt finnes det unntaksregler som bestemmer minstelønn og skattefritt beløp på formue. Inntekter over minstebeløpet behandles etter stigende skatteevne, det vil si at den behandles på bakgrunn av inntekt og formues størrelse. Det finnes flere former for skatt, blant annet progressiv skatt, herunder toppskatt og trinnskatt som defineres senere i oppgaven. Progressive skattesatser vil være stigende for størrelsen på inntekt, det vil si at den rammer de med høyest skatteevne hardest. 7
3.2 Fremveksten til skattestaten Norge Helt fra middelalderen har skatt vært et kjent begrep i Norge. På denne tiden var tankegangen at kongen skulle klare seg med sine egne inntekter på toll og avgifter til kongeriket. Likevel økte behovet for penger. Dette innledet til ekstraskatter. Denne formen for skatt var ikke skatt som vi kjenner til i dag. På denne tiden reiste skatteinnkrevere for kongen rundt og samlet inn mynt eller varer som skulle gå til et bestemt formål, skatten skulle kun brukes til dette formålet. Skattegrunnlaget tok utgangspunkt i jord, det vil si at husmenn, tjenestefolk og håndverkere uten gård betalte ikke skatt. Dette skattesystemet varte helt til begynnelsen på 1800 tallet. (F. E. Johannessen, 2015) Likevel er det 1700- tallet som regnes som det største skatteoppgjøret i Norges historie. Staten var under en finansiell krise som resulterte i innføringen av en ekstraskatt i Danmark-Norge. Skatten var av typen koppskatt som er en personskatt som innkreves med samme sum per skattepliktig person. Dette skapte uroligheter i Norge og den ble til slutt gitt opp. I begynnelsen av 1800 tallet ble skatt på jord og skatt på eiendom i byene avskaffet, og inntektene skulle heller komme fra tollavgifter. I 1882 ble kommuneskatt på eiendom og formue innført. I 1892 ble den typen inntektskatt som vi kjenner til i dag innført (F. E. Johannessen, 2015). Fra og med 1895 ble denne inntektsskatten progressiv. I 1957 ble skatt av årets inntekt innført, som praktiseres ved at endelig avregning skjer året etter inntekten er opptjent. Fra 1976 betales inntektsskatt også til fylkeskommunen. Retningslinjene for den direkte beskatningen av inntekt og formue vi har i dag ble vedtatt 26. Mars 1999 (Store norske leksikon, 2. januar 2015). 3.3 Skatteloven og andre rettskilder Skatteloven gjennomgår regelmessige endringer og er underlagt Finansdepartementets ansvarsområde. Regelendringer og nye lover blir dermed vedtatt av Stortinget. Etter at stortinget har vedtatt nye lover blir mer utdypende regler utarbeidet av regjeringen i form av forskrifter. Forskriftene utarbeides for å gi en mer detaljert beskrivelse av loven, slik at det blir lettere å forstå og tolke dem (Lovdata, u.å.). Skatteetaten er derimot et organ underlagt finansdepartementet og er ansvarlige for at folkeregisteret holdes 8
oppdatert og at skatter og avgifter blir betalt og fastsatt på riktig måte (Skatteetaten, u.å.). Innenfor skatterett er det en rekke rettskilder å forholde seg til. De som er formelt bindende er Grunnloven, skatteloven, skattebetalingsloven, ligningsloven, skattevedtak, forskrifter og høyesterettspraksis. Det finnes også rettskilder som kan være veiledende når det kommer til spesielle situasjoner hvor loven kan være uklar eller lite utfyllende. Eksempler på formelle veiledende kilder kan være administrativ praksis, skatterettsdommer, veiledende forskrifter og skattelitteratur. 3.4 Alminnelig inntekt Nettoskatt beregnes med grunnlag i alminnelig inntekt, opptjent fra året før. For å regne ut den skattbare alminnelige inntekten er det flere elementer som må være med. Oppsettet som vises under er det som tas utgangspunkt i når en skal finne den skattbare alminnelige inntekten. Lønnsinntekt + Annen inntekt = Personinntekt = Bruttoinntekt - Fradragsberettigede utgifter = Alminnelig inntekt - Personfradrag = Skattbar alminnelig inntekt Oppsettet vil være noe forskjellig fra en skattyter til en annen. Dette forklares ved at annen inntekt f.eks. kan være pensjon, noe som kun gjelder for enkelte skattytere. Andre har gjerne ingen annen inntekt og lønnsinntekten vil da være det samme som personinntekten. Posten fradragsberettigede utgifter kan også variere. Denne posten inkluderer minstefradrag, noe som hver skatteyter har rett på. Noen har gjerne bare 9
dette fradraget mens andre kan ha fradrag for f.eks. renter på et lån eller andre fradrag. Oversikt over alle fradragsberettigede utgifter er fastsatt i kapittel 6 i Skatteloven. For å øke forståelsen rundt skattesystemet må de forskjellige postene i oppsettet over forklares nærmere. 3.4.1 Lønnsinntekt I skatteloven 5-1 finner vi hovedregel om inntekt. Skattepliktig inntekt anses som fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet. Samt vil pensjon, føderåd og livrente også anses som lønnsinntekt. Pensjon, føderåd og livrente vil gå under «annen inntekt» i skatteberegningen. Skatteloven 5-10.a utdyper hva fordel vunnet ved arbeid inkluderer, og fordelen omfatter blant annet lønn, honorar, feriepenger og annen godtgjørelse vunnet ved arbeid i og utenfor tjenesteforhold, men ikke i virksomhet. Eksempler på annen godtgjørelse kan for eksempel være ventepenger, provisjon, premier, priser, stipend etc. I tillegg til disse godtgjørelsene vil også ytelser som omfattes av sktl. 5-11 utgiftsgodtgjørelser, 5-12 naturalytelse, 5-13 særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil og 5-14 særlig om aksjer og opsjoner m.v i arbeidsforhold gå under dette punktet. Vi har valgt å ikke utdype disse, da de ikke vil være aktuelle for vår problemstilling. 3.4.2 Personinntekt Hva personinntekt omfatter presiseres i skatteloven 12-2, som sier at personinntekt er fordel vunnet ved arbeid etter 5-10. Personinntekt omfatter også pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold og engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser. Barnepensjon til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret anses ikke som personinntekt. Arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11 og overgangsstønad etter folketrygdloven 15-7, 16-7 og 17-6 regnes som personinntekt, samt engangsutbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler som samsvarer med regler av departementet, lov om individuell pensjonsordning og innskuddspensjonsloven. 10
Godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap, introduksjonsstønad og kvalifiseringsstønad, støtte etter lov om supplerende stønad til personer som har kort botid i Norge og uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger, er også å regne som personinntekt. 3.4.3 Minstefradrag Minstefradrag, etter skatteloven 6-30 omfatter fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre arbeidsinntekt og annen inntekt som omfattes av 6-31, med mindre skattyteren har hatt større faktiske kostnader. Etter skatteloven 6-31 gis minstefradrag i skattepliktig arbeidsinntekt, pensjon, periodiske ytelser, godtgjørelse til medlem av styre, representantskap, utvalg, råd o.l., godtgjørelse til selvstendig næringsdrivende for pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepassers hjem. Beregning av minstefradrag Beregningen av minstefradraget forklares i skatteloven 6-32.a, hvor minstefradrag i lønnsinntekt gis med 43% av summen av slik inntekt. Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd etter folketrygdloven og uføreytelser fra andre ordninger, samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven 15-6. Beregning av minstefradrag i pensjon finner en i skatteloven 6-32.b, hvor det gis med 29% av summen av slik inntekt. Stortinget har fastsatt øvre og nedre grenser for minstefradrag av lønnsinntekt og pensjon. Fradraget kan ikke falle under eller overstige disse. Satsene gis i SKV-16, 6-1. Minstefradraget av lønnsinntekt settes ikke lavere enn 31 800 kroner og ikke høyere enn 91 450 kroner. Minstefradrag av pensjonsinntekt settes ikke lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 73 600 kroner. 11
En personlig skattyter som har både lønnsinntekt og pensjon skal ha det høyeste fradraget av enten minstefradrag av lønnsinntekt eller summen av minstefradrag i lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Nedre grense for minstefradrag i lønnsinntekt vil være det samme som nedre grense for minstefradrag i pensjonsinntekt. Summen av minstefradrag skal ikke overstige øvre grense for minstefradrag i lønnsinntekt. 3.4.4 Personfradrag En personlig skattyter har etter skatteloven 15-4 rett på personfradrag i alminnelig inntekt. Det er stortinget som fastsetter satsene for det enkelte inntektsår, satsene oppgis i SKV-16, 6-3. Personfradrag i skatteklasse 1 er kr 51 750, mens det i skatteklasse 2 er kr 76 250. Personfradrag i skatteklasse 2 gis til ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, jf. Sktl. 15-4.2. Dersom ektefellene er skilt eller separert i inntektsåret, kan den ektefellen som det meste av året har forsørget den andre også få fradrag i klasse 2. Dette erstattes da av fradrag for bidrag etter sktl 6-52. Andre skattytere får personfradrag i skatteklasse 1. 3.5 Beregning av skatt Skattesatsen av inntektsskatt er 25% for inntektsåret 2016. Det vil si at for å finne nettoskatten som skal betales til staten regnes det ut 25% av den alminnelige inntekten. Dette vil være nettoskatten, men ikke den endelige inntektsskatten som skal betales. Det må i tillegg regnes ut bruttoskatt. Som bruttoskatt regnes trygdeavgift og trinnskatt. Dette regnes ut og legges til nettoskatten, og vil deretter gi oss den endelige skatten som skal betales. For inntektsåret 2017 er skattesatsen for nettoskatt 24%, men velger som nevnt å operere med skattesatsene for 2016. 12
3.5.1 Bruttoskatt Trygdeavgift Trygdeavgiften av lønnsinntekt etter folketrygdloven 23-3.2 sier at det skal betales mellomsats av lønn og annen godtgjørelse som nevnt i skatteloven 12-2.a. Satsene finnes i SKV-16, 7 hvor det står at for lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven 23-3.2 vil trygdeavgiften beregnes med 8,2%. Dersom en har pensjon som annen inntekt skal det også betales trygdeavgift av dette, jf., folketrygdloven 23-3.1 hvor det står at det skal betales lav sats av pensjon i og utenfor arbeidsforhold. Satsene finner en i SKV-16, 6, trygdeavgiften beregnes med 5,1%. Trinnskatt Etter SKV-16, 3-1 skal personlige skattytere i klasse 1 og 2 svare trinnskatt av personinntekt til staten med følgende satser; Trinn 1 = 0,44% for den delen av inntekten som overstiger 159 800kr. Trinn 2 = 1,7% for den delen av inntekten som overstiger 224 900kr. Trinn 3 = 10,7% for den delen av inntekten som overstiger 565 400 kr. Trinn 4 = 13,7% for den delen av inntekten som overstiger 909 500kr. For nærmere forklaring av trinnskatt se side 18. 3.5.2 Inntektsskatt Inntektsskatten vil være summen av nettoskatt, trygdeavgift og trinnskatt. Det er dette som er den endelige skatten som skal betales til staten. 13
3.6 Toppskatt I Norge vil alle de alminnelige inntektsskattene normalt sett være omfattet av skatteavtalene som Norge har inngått. Blant disse skatteavtalene finner vi statsskatt, som inkluderte toppskatt. (Naas, H., Bruusgaard, C., Ilstad, K., & Svensen, C., 2011) De som var pliktige til å svare toppskatt før 2016 av eventuell personinntekt var alle personer som var skattepliktige og bosatt i Norge, jf. Sktl 2-1 og de som var skattemessig bosatt i utlandet, men var skattepliktig til Norge etter reglene i sktl 2-3.1 og 2-3.1. Toppskatt skulle betales uavhengig om den personlige skattyteren var trygdet i Norge. Norske sjøfolk på utenlandske skip måtte svare toppskatt selv om de ikke var pliktig trygdet. Dette gjaldt også utlendinger som ikke betalte trygdeavgift pga. trygdeavtaler med andre land. (Skatteetaten, 2016). Etter skatteloven 12-1 var personinntekten grunnlaget for utligning av toppskatt. Frem til og med inntektsåret 2015 var toppskatt en inntektsskatt til staten. Denne loven ble endret ved lov 18. desember 2015 nr. 115, fra og med inntektsåret 2016 ble toppskatt erstattet med trinnskatt. Toppskatt var noe som skulle betales for den delen av personinntekten som oversteg et fastsatt fribeløp, som var på kr 550 550 i 2015. Satsene til de skattefrie beløpene ble satt relativt høyt, og ble en type ekstraskatt for de med høy inntekt, derav navnet toppskatt. Satsene endret seg over tid og ble redusert i løpet av årene, samtidig som innslagspunktene økte. Figuren under illustrerer hvordan den samlede inntektsskatten ble beregnet. Her ser man at toppskatt har personinntekt som beregningsgrunnlag for de to ulike trinnene. Merk at vi ikke bruker skattesatsen for 2015, på 27% i casedelen. 14
Figur 2: Oversikt over skattebetalingssystemet 2015. Kilde: Flesland (2015). For Finnmark og Nord - Troms, herunder kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, har satsen vært lavere enn i resten av landet. 15
Tabellen under gir en oversikt over satsene for de forskjellige årene. Tabell 1: Toppskattesatser over tid. Kilde: Wikipedie (2016). I våre casestudier vil vi kun bruke satsene for inntektsåret 2015. Altså vil satsen i trinn 1 være 9%, og innslagspunktet kr 550 550. I trinn 2 brukes 12% sats og et innslagspunkt på kr 885 600. For Finnmark og Nord-Troms vil vi bruke en sats på 7%. 16
3.7 Årsak til endring Hovedmålet med skattepolitikken er å finansiere fellesgoder så effektivt som mulig. Regjeringen er interessert i å redusere avgiftsnivåene, herunder skattenivået, for å gi større frihet for familier og enkeltpersoner. Som en sentral del av regjeringens økonomiske politikk settes forbedringer av skatte- og avgiftssystemet høyt. Forbedringer av disse systemene vil gi økt produktivitet. Et skattesystem som ikke hindrer insentivene til å spare, investere og arbeide vil være det mest optimale systemet. Omlegginger som gir positive dynamiske virkninger vil gjøre omstillingene lettere. Norge har siden 1992 hatt et velfungerende skattesystem med relativt lave skattesatser. Dette har bidratt til gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Det gjør at det norske skattesystemet fortsatt skal utvikles videre med grunnlag i hovedprinsippene om likebehandling, brede skattegrunnlag og lave skattesatser (Meld. St. 4 (2015-1016)). Et skattesystem må tilpasses nye utviklingstrekk, og i årene som kommer må Norge derfor sikre at landet har et robust skattesystem som er tilpasset internasjonal mobilitet av skattegrunnlag. På sikt er utvalgets hovedmål å redusere skattesatsen fra 27% til 20%, dette gjøres gradvis. Siden skattereformen i 1992 og frem til 2013 har skattesatsen på alminnelig inntekt vært på 28%, fra og med 2014 ble denne redusert til 27%. Samtidig som skattesatsen ble redusert, økte trygdeavgiften med 0,4%, dvs. fra tidligere 7,8% til dagens sats på 8,2%. Fra og med 2016 ble skattesatsen ytterligere redusert ned til 25%, noe som gav et stort provenytap i personbeskatningen. Ettersom dette gav et tap i skatteinntekten ble det foreslått å innføre en ny progressiv bruttoskatt på personinntekt, for å dekke hoveddelen av provenytapet. I 2016 ble trinnskatt innført som en erstatning for tidligere toppskatt. Trinnskatten ble innført med 4 trinn, hvor de to siste trinnene tilsvarer innslagspunktene i den tidligere toppskatten (NOU 2016: 6). Det anslås også at innføring av trinnskatt vil øke statsinntektene med ca 17,5 milliarder kroner påløpt og 14 milliarder kroner bokført i 1016 (Prop. 1LS (2015-2016)). 17
Hovedgrunnen for denne endringen var at kuttet i skattesatsen kostet staten mye. Staten ble dermed nødt til å dekke dette på andre måter, og løsningen ble som nevnt innføring av en ny progressiv bruttoskatt. (Flesland, 2015). 3.8 Trinnskatt Trinnskatt har som nevnt erstattet den tidligere toppskatten i den nye skattereformen som gjelder fra 2016 til 2018. Trinnskatten blir på lik linje med toppskatt beregnet med grunnlag i personinntekt. Det vil si at skatten blir beregnet før eventuelle fradrag og at skatten blir beregnet ut fra lønn, pensjon eller annen inntekt som faller inn under personinntekt. Trinnskatt er en progressiv bruttoskatt som betyr at skattesatsen stiger desto høyere inntekten er. I motsetning til toppskatt, har trinnskatt flere trinn eller såkalte innslagspunkt i tillegg til at fribeløpet er kraftig redusert. Toppskatt gjaldt som nevnt for inntekt over kr 550 550, trinnskatt gjelder derimot for inntekt over kr 159 800. De innførte trinnene er følgende: (SKV-16. 3-1) Trinn 1: 0,44% av den del av inntekten som overstiger kr 159 800 Trinn 2: 1,7% av den del av inntekten som overstiger kr 224 900 Trinn 3: 10,7% av den del av inntekten som overstiger kr 565 400 Trinn 4: 13,7% av den del av inntekten som overstiger kr 909 500 Figuren under gir en illustrasjon over hvordan skattebetalingssystemet virker med hensyn til den nye trinnskattinnføringen. Beregningen fungerer på samme måte som toppskatt, hvor begge tar utgangspunkt i personinntekt og operer med ulike satser i de forskjellige trinnene. 18
Figur 3: Oversikt over skattebetalingssystemet 2016. Kilde: Flesland (2015). Likevel finnes det unntak for personlige skatteytere bosatt i Finnmark og Nord-Troms, derav er satsen i trinn tre 8,7%. Trinnskatt fordeles på fire trinn, hvor de to første trinnene gjelder for lavere inntektsnivå enn de nivåene som ble inkludert i toppskatt. Trinnskatt vil dermed påvirke en større andel av personlige skatteytere enn toppskatt. Trinnskatt gjelder også for enkeltpersonforetak og blir også her beregnet ut fra personinntekten. Inntektsnivåene vil være de samme uansett om du skattlegges i klasse 1 eller 2. Den progressive skatteløsningen regnes som å ha sammenheng med at skatt av alminnelig inntekt ble redusert fra 27% til 25% i 2016. (Skatteetaten, u.å.) 19
4. Case 4.1 Innledning casedel Denne delen tar for seg flere case for å få et nærmere innblikk i problemstillingen. Vi har tatt for oss et utvalg av personer med ulike inntektsnivå for å finne ut hvordan de blir påvirket av innføringen av trinnskatt. Vi har derfor valgt ut inntektsnivå basert på trinnene i trinnskatt og toppskatt, slik at alle trinnene blir dekket. I tillegg har vi valgt ut en case med utgangspunkt i en person bosatt i Finnmark for å vise hvordan skattesatsene vil være forskjellig fra andre steder i Norge. Hvert case starter med en informasjonsutredning for personens økonomi, deretter viser vi beregningene for toppskatt og trinnskatt, og trekker en kort konklusjon for hvert case som bekrefter om den spesifikke inntektsgruppen vil oppleve endringen som en fordel eller ulempe på egen økonomi. Merk at caseutredningen kun tar høyde for overgangen til trinnskatt og vi benytter oss kun av skattesatser hentet fra skattelovsamlingen 2016, foruten om toppskattesatsene fra 2015. Vi valgte å gjøre det på denne måten for å fremme forskjellene mellom toppskatt og trinnskatt. Ser også bort fra formuesbeskatning og andre områder som skattlegges da det regnes som irrelevant for oppgaven. 20
4.1.1. Case 1: Trinnskatt trinn 1, ingen toppskatt Morten er 35 år og bor alene. Han jobber som snekker for Andersen AS. I 2016 har han hatt en lønnsinntekt på kr 203 158. Etter skatteloven 5-1 anses lønnsinntekt som skattepliktig inntekt. Morten beskattes dermed for hele lønnsinntekten. Samt anses renteinntekter som skattepliktig inntekt, jf. Sktl 5-1 og 14-2, i 2016 hadde han kr 1000 i renteinntekter. Morten har ingen andre fradragsberettigede utgifter utenom minstefradrag og personfradrag. Ettersom Morten er ugift lignes han i skatteklasse 1 jfr. Sktl 15-4, SKV-16 6-3. Minstefradraget kommer på kr 87 358 (203 158 * 0,43= 87 358) jfr. Sktl 6-30 6-32 og SKV-16 6-3. Skatteoppgjøret hans vil dermed se slik ut: Lønnsinntekt 203 158 = Personinntekt 203 158 + Renteinntekt 1000 = Bruttoinntekt 204 158 - Minstefradrag 87 358 = Alminnelig inntekt 116 800 - Personfradrag 51 750 = Skattbar alminnelig inntekt 65 050 Skatt av alminnelig inntekt SKV-16 3-2, 3-8 65 050 * 0,25 = kr 16 263 Trygdeavgift Ftrl 23-3.2 og SKV-16 7 203 158* 0,082 = kr 16 658 21
Toppskatt Årsinntekten til Morten faller under grensebeløpet for toppskatt på kr 550 550 og han slipper dermed å betale toppskatt. Sum skatt for Morten dersom han må følge reglene for toppskatt er: 16 263 + 16 658 = kr 32 921 Trinnskatt Dersom Morten skal forholde seg til de nye reglene som ble innført i 2016 må han svare trinnskatt til staten. Personinntekten til Morten er på over kr 159 800, og han må dermed svare trinnskatt i trinn 1. Trinnskatt: Trinn 1: (203 158 158 800) * 0,44% = 195 Sum skatt dersom Morten må følge reglene for trinnskatt er: 16 263 + 16 658 + 195 = kr 33 116 Konklusjon Vi ser her at innføringen av trinnskatt fikk en negativ konsekvens for Morten. Morten endte opp med å måtte betale 195 kroner mer i skatt nå, enn hva han måtte da toppskatt var gjeldene. Likevel er økningen i skatt nærmest lik ubetydelig og vil ikke gi store konsekvenser for Morten. 22
4.1.2 Case 2: Trinnskatt trinn 2, ingen toppskatt Hilde er enslig forsørger for Mia på 11 år. Som enslig forsørger har hun rett på særfradrag, jf. Sktl 6-80, SKV-16 6-6. Særfradraget gir henne rett på kr 4317 per påbegynte måned, i 2016 blir dermed det totale fradraget på kr 51 804. Hildes lønnsinntekt var i 2016 på kr 424 000, som etter skatteloven 5-1 er en skattepliktig inntekt. Det samme gjelder for renteinntektene hu har hatt, på kr 3000, jf. Sktl 5-1 og 14-2. Utenom særfradrag har hun kun minstefradrag og personfradrag som andre fradragsposter. Hun får personfradrag i klasse 1 etter Sktl 15-4, SKV-16 6-3. Minstefradraget kommer på kr 91 450 som er grensebeløpet for maksimalt fradrag (424 000 * 0,43= 182 320) jfr. Sktl 6-30 6-32 og SKV-16 6-1. Skatteoppgjøret hennes vil dermed se slik ut: Lønnsinntekt 424 000 = Personinntekt 424 000 + Renteinntekt 3 000 = Bruttoinntekt 427 000 - Særfradrag for enslig forsørger 51 804 - Minstefradrag 91 450 = Alminnelig inntekt 283 746 - Personfradrag 51 750 = Skattepliktig alminnelig inntekt 231 996 Skatt av alminnelig inntekt SKV-16 3-2, 3-8 231 996 * 0,25 = kr 57 999 Trygdeavgift Ftrl 23-3.2 og SKV-16 7 424 000 * 0,082 = kr 34 768 23
Toppskatt Årsinntekten til Hilde faller under grensebeløpet til toppskatt på kr 550 550 og hun slipper dermed å betale toppskatt. Sum skatt dersom Hilde må følge reglene for toppskatt er: 57 999 + 34 768 = kr 92 767 Trinnskatt Dersom Hilde skal forholde seg til de nye reglene som ble innført i 2016 må hun svare trinnskatt til staten. Ettersom hun har en personinntekt på over kr 224 900 må hun svare trinnskatt i trinn 2. Trinnskatt: Trinn 1 (224 900 159 800) * 0,44% 286 + Trinn 2 (424 000 224 900) * 1,7% 3 385 = Sum trinnskatt 3 671 Sum skatt dersom Hilde følger reglene for trinnskatt er: 57 999 + 34 768 + 3 671 = kr 96 438 Konklusjon Innføringen av trinnskatt har gitt en negativ konsekvens for Hilde sin økonomi. Hun betaler nå 3 671kr mer i skatt pr år forutsatt at skattesatsene forblir uendret. 24
4.1.3 Case 3: Trinnskatt trinn 2, Toppskatt trinn 1 Kari har en årlig lønnsinntekt på kr 560 000, som etter Sktl 5-1 er skattepliktig. I 2016 har hun mottatt kr 2 000 i renteinntekter og kr 15 000 i leieinntekter. På lik linje som lønnsinntekt er renteinntekter skattepliktig, jf. Sktl 5-1 og 14-2. Leieinntekter går under kapitalinntekt og er derfor skattepliktig, jf. Sktl 5-20. Kari har i 2016 hatt rentekostnader på kr 3000 i forbindelse med et lån hun har hos Santander, renter av skattyters gjeld gis det fradrag for, etter skatteloven 6-40. Utenom minstefradrag har hun hatt kr 10 000 i andre fradragsberettigede utgifter. Minstefradraget utgjør kr 91 450 som er maksimalt fradrag (560 000 * 0,43 = 240 800) jfr. Sktl 6-30 6-32, SKV-16 6-1. Hun har rett på personfradrag klasse 1 etter Sktl 15-4, SKV-16 6-3. Skatteoppgjøret hennes vil dermed se slik ut: Lønnsinntekt 560 000 = Personinntekt 560 000 + Renteinntekt 2 000 + Leieinntekt 15 000 = Brutto inntekt 577 000 - Rentekostnader 3 000 - Diverse fradragsberettigede utgifter 10 000 - Minstefradrag 91 450 = Alminnelig inntekt 472 550 - Personfradrag 51 750 = Skattbar alminnelig inntekt 420 800 Skatt av alminnelig inntekt SKV-16 3-2, 3-8 420 800 * 0,25 =kr 105 200 25
Trygdeavgift Ftrl 23-3.2 og SKV-16 7 560 000 * 0,082 = kr 45 920 Toppskatt: Lønnsinntekten til Kari er over grensebeløpet i første trinn på toppskatten, men under trinn 2. Hun hadde dermed måttet betale toppskatt i trinn 1 for det overstigende beløpet. Trinn 1 (560 000 550 550) *9% = kr 850 Sum skatt dersom Kari følger reglene for toppskatt er: 105 200 + 45 920 + 850 = kr 151 970 Trinnskatt: Dersom Kari skal forholde seg til de nye reglene som ble innført i 2016 må hun svare trinnskatt til staten. Ettersom hun har en personinntekt på over kr 224 900 og rett under kr 565 400 må hun svare trinnskatt i trinn 2. Trinn 1: (224 900 159 800) * 0,44% 286 Trinn 2: (560 000 224 900) * 1,7% 5 697 Sum trinnskatt 5 983 Sum skatt dersom Kari følger reglene for toppskatt er: 105 200 + 45 920 + 5 983 = kr 157 103 Konklusjon Kari vil tape kr 5 133 på innføringen av trinnskatt. 26
4.1.4 Case 4: Trinnskatt trinn 3, toppskatt trinn 1 Herman har en årlig lønnsinntekt på kr 410 000 og mottar pensjon på kr 280 000. Samtidig har han leieinntekter på kr 12 000. I tillegg til minstefradrag har han diverse fradragsberettigede utgifter på kr 8000. Pensjon er skattepliktig inntekt på lik linje med lønnsinntekt jfr. Sktl 5-1. Ulikheter eksisterer med hensyn på minstefradrag og skattesats mellom arbeidsinntekt og pensjonsinntekt. Dette må dermed tas hensyn til i skatteberegningen. Leieinntektene er kapitalinntekt og må skattes for, jf. Sktl 5-20. Herman har rett på personfradrag klasse 1 jfr. Sktl 15-4, SKV-16 6-3. Ettersom han både har mottatt pensjon og lønn, har han rett på minstefradrag på kr 91 450 som er maksimalt beløp jfr. Sktl 6-30 6-32, SKV- 16 6-1. Utregning av minstefradrag: Minstefradrag av lønn: 410 000 * 0,43 = 176 300 Minstefradrag av lønn og pensjon: (410 000*0,43) + (280 000*0,29) = 257 500 Maksimalt beløp for minstefradrag er 91 450kr Skatteoppgjøret hans vil dermed se slik ut: Lønnsinntekt 410 000 + Pensjonsinntekt 280 000 = Personinntekt 690 000 + Leieinntekt 12 000 = Bruttoinntekt 702 000 - Minstefradrag 91 450 - Fradragsberettigede utgifter 8 000 = Alminnelig inntekt 602 550 - Personfradrag 51 750 = Skattepliktig alminnelig inntekt 550 800 Skatt av alminnelig inntekt SKV-16 3-2, 3-8 550 800 * 0,25 = kr 137 700 27
Trygdeavgift Ftrl 23-3.2 og SKV-16 7 Trygdeavgift av lønn 410 000 * 0,082 33 620 Trygdeavgift av pensjon 280 000 * 0,051 14 280 Sum trygdeavgift 47 900 Toppskatt: Årsinntekten til Herman er over grensebeløpet i første trinn på toppskatten, men under trinn 2. Han hadde dermed måttet betale toppskatt for det overstigende beløpet dersom det fortsatt hadde vært innført i 2016. Trinn 1: (690 000 550 550) * 9% = kr 12 551 Sum skatt dersom Herman følger reglene for toppskatt: 137 700 + 47 900 + 12 551 = kr 198 151 Trinnskatt: Dersom Herman skal forholde seg til de nye reglene som ble innført i 2016 må han svare trinnskatt til staten. Ettersom han har en personinntekt på over kr 565 400 må han svare trinnskatt i trinn 3. Trinn 1: (224 900 159 800) * 0,44% 286 Trinn 2: (565 400 224 900) * 1,7% 5 789 Trinn 3: (690 000 565 400) * 10,7% 13 332 Sum trinnskatt 19 407 Sum skatt dersom Herman følger reglene for trinnskatt 137 700 + 47 900 + 19 407 = kr 205 007 Konklusjon Her ser vi igjen at innføringen av trinnskatt får en negativ konsekvens. I dette tilfellet utgjør forskjellen kr 6 856. 28
4.1.5 Case 5: Trinnskatt trinn 3, toppskatt trinn 2 Olav er ingeniør og har en lønnsinntekt på kr 897 000. Olav er gift med Eva, ettersom de begge har høye inntekter svarer det seg å lignes særskilt. Han får da personfradrag i klasse 1, som er på kr 51 750 jfr. SKV-16 6-3. Olav har en aksjegevinst på kr 14 000 i 2016. Aksjegevinster er skattepliktige og må tas med i beregningen på skattepliktig inntekt jfr. Sktl 10-30 og 10-31. Han er også med i Norges fiskarlag, hvor han må betale medlemskontingent på kr 4 500. I følge Sktl 6-20 gis det fradrag for medlemskontingenter, med maksimalt fradrag på kr 3 850, han vil dermed ikke få fradrag for hele beløpet. Sammen har de sønnen Even på 15 år. Han har hatt sommerjobb og har da tjent kr 36 000 i 2016. Han har også en renteinntekt på kr 2 200 Etter Sktl 2-14.4 skal Even lignes særskilt for arbeidsinntekten ettersom han er over 13 år. Renteinntektene til Even skal lignes sammen med foreldrene jfr. Sktl 2-14.1, ettersom de lignes særskilt skal beløpet fordeles med en halvpart på hver av foreldrene. Olav lignes dermed med kr 1 100 av Evens renteinntekter. Olav har rett på minstefradrag etter Sktl 6-30 6-32, SKV-16 6-1 på kr 91 450 som er maksimalt beløp (897 000 * 0,43 = 385 710). Skatteoppgjøret hans vil da se slik ut: Lønnsinntekt 897 000 = Personinntekt 897 000 + Aksjegevinst 14 000 + Renteinntekt Even 1 100 = Brutto inntekt 912 100 - Fradrag medlemskontingent 3850 - Minstefradrag 91 450 = Alminnelig inntekt 816 800 - Personfradrag 51 750 = Skattbar alminnelig inntekt 765 050 Skatt av alminnelig inntekt SKV-16 3-2, 3-8 765 050 * 0,25 = kr 191 263 29
Trygdeavgift Ftrl 23-3.2 og SKV-16 7 897 000 * 0,082 = kr 73 554 Toppskatt: Dersom Olav skal følge reglene for toppskatt. Må han lignes i trinn 2 ettersom han tjener over kr 885 600. Trinn 1 (885 600 550 550) * 9% 30 155 Trinn 2 (897 000 885 600) * 12% 1 368 Sum toppskatt 31 523 Sum skatt dersom Olav følger reglene for toppskatt: 191 263 + 73 554 + 31 523= kr 296 340 Trinnskatt: Dersom Olav skal forholde seg til de nye reglene som ble innført i 2016 må han svare trinnskatt til staten. Ettersom han har en personinntekt på over kr 565 400 må han svare trinnskatt i trinn 3. Trinn 1 (224 900 159 800) *0,44% 286 Trinn 2 (565 400 224 900) *1,7% 5 789 Trinn 3 (897 000 565 400) *10,7% 35 481 Sum trinnskatt 41 556 Sum skatt dersom Olav følger reglene for trinnskatt: 191 263 + 73 554 + 41 556 = kr 306 373 Konklusjon Innføringen av trinnskatt får igjen en negativ konsekvens. Her vil vedkommende tape kr 10 033 årlig. 30
4.1.6 Case 6: Trinnskatt trinn 4, toppskatt trinn 2 Håkon er administrerende direktør i Deko AS og har en lønnsinntekt på kr 1 540 000. Han har også mottatt kr 150 000 i skattepliktig utbytte etter skjermingsfradrag, dette regnes som skattepliktig inntekt jfr. Sktl 10-11 samt 10-1. Håkon har også en tilfeldig inntekt på kr 50 000, dette er penger han har vunnet via Norsk tipping AS. Etter Sktl 5-50 er dette ikke en skattepliktig inntekt. I 2016 donerte han kr 15 000 til barnekreftforeningen. Gaver til frivillige organisasjoner anses som fradragsberettigede utgifter, det gis fradrag for beløp opp til kr 25 000, jfr. Sktl 6-50.5. I tillegg har han rentekostnader på kr 2 300 som er fradragsberettiget etter Sktl 6-40. Håkon er ugift og lignes dermed i skatteklasse 1. Han mottar minstefradrag etter Sktl 6-30 6-32, SKV-16 6-1 på kr 91 450 (1 540 000 * 0,43 = 662 200) som er maksimalt beløp. Skatteoppgjøret hans vil da se slik ut: Lønnsinntekt 1 540 000 = Personinntekt 1 540 000 + Aksjeutbytte 150 000 = Brutto inntekt 1 690 000 - Minstefradrag 91 450 - Rentekostnad 2 300 - Gave barnekreftforeningen 15 000 = Alminnelig inntekt 1 581 250 - Personfradrag 51 750 = Skattbar alminnelig inntekt 1 529 500 Skatt av alminnelig inntekt SKV-16 3-2, 3-8 1 529 500 * 0,25 = kr 382 375 31
Trygdeavgift Ftrl 23-3.2 og SKV-16 7 1 540 000 *0,082 = kr 126 280 Toppskatt: Dersom Håkon skal følge reglene for toppskatt. Må han lignes i trinn 2 ettersom han tjener over kr 885 600 Trinn 1 (885 600 550 550) * 9% 30 155 Trinn 2 (1 540 000 885 600) * 12% 78 528 Sum 108 683 Sum skatt dersom Håkon følger reglene for toppskatt: 382 375 + 126 280 + 108 683 = kr 617 338 Trinnskatt: Dersom Håkon skal forholde seg til de nye reglene som ble innført i 2016 må han svare trinnskatt til staten. Ettersom han har en personinntekt på over kr 909 500 må han svare trinnskatt i trinn 4. Trinn 1 (224 900 159 800) *0,44% 286 Trinn 2 (565 400 224 900) *1,7% 5 789 Trinn 3 (909 500 565 400) * 10,7% 36 819 Trinn 4 (1 540 000 909 500) * 13,7% 86 379 Sum 129 273 Sum skatt dersom Håkon følger reglene for trinnskatt: 382 375 + 126 280 + 129 273 = kr 637 928 Konklusjon: Innføringen av trinnskatt får her en negativ innvirkning på kr 20 590. 32
4.1.7 Case 7: Finnmark og Nord- Troms (Trinnskatt trinn 3, toppskatt trinn 1) Bjørn er bosatt i Finnmark og svarer derfor toppskatt og trinnskatt med andre skattesatser enn normalt for hans personinntekt. Bjørn er pensjonert og har en pensjon på kr 610 000. Pensjonsinntekt anses som skattepliktig inntekt etter Sktl 5-1. I tillegg har han renteinntekter på kr 4 200, som også er skattepliktige jfr. Sktl 5-1. Totalt har han fradragsberettigede utgifter på 27 000 eksklusiv minstefradrag. Bjørn har rett på et minstefradrag på kr 73 600 (610 000 * 0,29 = 176 900) som er maksimalt fradrag for pensjonsinntekt etter Sktl 6-30 6-32, SKV-16 6-1, 2 ledd. Han enkemann og lignes derfor i skatteklasse 1 jfr. Sktl 15-4, SKV-16 6-3. Skatteoppgjøret hans vil da se slik ut: Pensjonsinntekt 610 000 = Personinntekt 610 000 + Renteinntekt 4 200 = Brutto inntekt 614 200 - Minstefradrag 73 600 - Andre fradragsberettigede utgifter 27 000 = Alminnelig inntekt 513 600 - Personfradrag 51 750 = Skattbar alminnelig inntekt 461 850 Skatt av alminnelig inntekt SKV-16 3-2, 3-8 461 850 * 0,215 = kr 99 298 33
Trygdeavgift Ftrl 23-3.2 og SKV-16 7 610 000 *0,082 = kr 50 020 Toppskatt: Dersom Bjørn skal følge reglene for toppskatt. Må han lignes i trinn 1 ettersom han tjener over kr 550 550. Ettersom han er bosatt i Finnmark skal han følge en toppskattesats på 7% i trinn1. Trinn 1: (610 000 550 550) * 7% = kr 4 162 Sum skatt dersom Bjørn følger reglene for toppskatt 99 298 + 50 020 + 4 162 = kr 153 480 Trinnskatt: Dersom Bjørn skal forholde seg til de nye reglene som ble innført i 2016 må han svare trinnskatt til staten. Ettersom han har en personinntekt på over kr 565 400 må han svare trinnskatt i trinn 3. Her er skattesatsen for personer bosatt i Finnmark 8,7%. Trinn 1 (224 900 159 800) *0,44% 286 Trinn 2 (565 400 224 900) *1,7% 5 789 Trinn 3 (610 000 565 400) * 8,7% 3 880 Sum 9 955 Sum skatt dersom Bjørn følger reglene for trinnskatt: 99 298 + 50 020 + 9 955 = kr 159 273 Konklusjon: Innføringen av trinnskatt får her en negativ innvirkning på kr 5 793. 34
4.2 Oppsummering For å oppsummere ser vi at alle casene får negative utfall ved innføringen av trinnskatt. Resultatene viser at desto høyere inntekt, jo høyere er skatten, noe som er naturlig for progressive skattetyper som toppskatt og trinnskatt. Dette vil også si at det er de med høyest inntekt som får de største konsekvensene av innføringen av trinnskatt. Morten og Hilde fra case 1 og 2 vil bli berørt av det nye skattetiltaket i den grad at de tidligere falt under inntektsgrensen for betaling av toppskatt. Dette er på grunn av at trinnskatt fordeler seg mer på hele befolkningen med sine fire forskjellige trinn fremfor to trinn for kun de med høy inntekt. Likevel utgjør skattesatsen på de laveste trinnene veldig lite og oppleves som en nærmest ubetydelig forskjell. Dette gjelder blant annet for Morten i case 1 hvor trinnskatt kun utgjør et par hundre kroner. Samtidig ser man allerede i trinn 2 at beløpet øker betydelig, hvor Hilde fra case 2 må betale kr 3 600 mer i skatt dersom hun følger reglene for trinnskatt. Gjennom case 3 og 4 øker tapet for de personlige skatteyterne betraktelig, og de negative konsekvensene utgjør en såpass stor sum at konsekvensene vil bli merkbare i skatteoppgjøret. Innføringen vil få de samme konsekvensene for de som er bosatt i Nord-Troms og Finnmark, som vist i case 7. I case 5 og 6 utgjør de negative forskjellene ved trinnskatt over kr 10 000, og vil fortsette å øke for høyere inntektsnivå. Selv om trinnskatten utgjør betraktelig mye mer for de høyeste inntektsgruppene vil det likevel ikke utgjøre så mye for personen ettersom de har en desidert høyere personinntekt. Resultatene vi fikk i undersøkelsen av de ulike casene skiller seg fra forventningene våre. Da vi i oppstartsfasen forventet at trinnskatten skulle utgjøre en større forskjell for de med lav inntekt som tidligere ikke har blitt beskattet for noen form for ekstraskatt. På samme måte var det ikke forventet at de negative forskjellene skulle ha så stor innvirkning som de fikk i de høyeste inntektsgruppene. Skattesatsene for toppskatt og trinnskatt er ikke veldig ulike i de høyeste trinnene og man forventet derfor at det ikke skulle utgjøre store forskjeller. Her viser det dermed hvor stor innvirkning flere trinn sammenlagt vil få for personbeskatningen av progressive skattearter. 35
Vi trodde heller ikke at vi kun skulle få negative utfall. Blant annet forventet vi positive forskjeller ved innføring av trinnskatt for case 5 da personinntekten går under toppskatt på det høyeste nivået og trinnskatt i trinn 3. Her ser vi derimot at vedkommende får et negativt utfall på ca. kr 10 000. 36
5. Andre endringer i skatteoppgjøret 2016 I casestudien ble det kun tatt hensyn til forskjellen mellom prosentsatsene i trinnskatt og toppskatt. For å få et mer helhetlig inntrykk kunne vi ha sitt mer på den totale endringen i skattelovene generelt i overgangsårene 2015 til 2016. En mer generell oversikt over endringer som har blitt innført vises i tabellen under. 2015 2016 Skatt på alminnelig inntekt 27% Skatt på alminnelig inntekt 25% Trygdeavgift 8,2% Trygdeavgift 8,2% Minstefradrag øvre grense Kr 89 050 Minstefradrag øvre grense Kr 91 450 Minstefradrag nedre grense Kr 31 800 Minstefradrag nedre grense Kr 31 800 Personfradrag klasse 1 Kr 50 400 Personfradrag klasse 1 Kr 51 750 Toppskatt med to nivå Trinnskatt med 4 nivå Tabell 2: endringer i skattesatser årene 2015 og 2016. Ut fra tabellen ser man at endringene er langt mer omfattende enn bare endringen til trinnskatt. Det blir dermed vanskeligere å konkludere lønnsomheten og konsekvenser. For å vise hvordan resultatet kunne blitt tar vi for oss et eksempel med utgangspunkt i opplysningene fra case 5. Eksempel case 5 Vi bytter ut noen av opplysningene med skattesatsene hentet fra 2015, som vises i tabellen over, de andre opplysningene forblir de samme som i caseteksten hentet fra side 29. Lønnsinntekt: kr 897 000 Personfradrag: kr 50 400 Minstefradrag: kr 89 050 37
Skatteoppgjøret hans vil da se slik ut: Lønnsinntekt 897 000 = Personinntekt 897 000 + Aksjegevinst 14 000 + Renteinntekt Even 1 100 = Brutto inntekt 912 100 - Fradrag medlemskontingent 3 850 - Minstefradrag 89 050 = Alminnelig inntekt 819 200 - Personfradrag 50 400 = Skattbar alminnelig inntekt 768 800 Skatt av alminnelig inntekt 768 800 * 0,27 = kr 207 576 Trygdeavgift 897 000 * 0,082 = kr 73 554 Toppskatt: Dersom Olav skal følge reglene for toppskatt. Må han lignes i trinn 2 ettersom han tjener over kr 885 600. Trinn 1 (885 600 550 550) * 9% 30 155 Trinn 2 (897 000 885 600) * 12% 1 368 Sum toppskatt 31 523 Den betalbare skatten blir her kr 312 653. Total skatt ved bruk av trinnskatt og satser hentet fra 2016 var kr 306 373 (hentet fra case 5). 38
I case 5 fikk vi et tap ved innføring av trinnskatt på kr 10 033, men dersom vi ser på den helhetlige endringen vil denne personen spare kr 6 280. Etter eksempelet over ser man altså at den helhetlige endringen gir et helt annet svar enn kun endringen til trinnskatt som ble vist i casedelen. Hvor differansen på svarene er på hele kr 16 313. Dersom man gjør de samme beregningene for alle casene blir resultatet slik: Toppskatt Trinnskatt Differanse Case 1 34 586 33 116 1 470 Case 2 98 416 96 438 1 978 Case 3 160 049 157 103 2 946 Case 4 210 179 205 007 5 172 Case 5 312 653 306 373 6 280 Case 6 648 941 637 928 11 013 Tabell 3: Differanser i case beregninger I motsetning til casedelen i pkt. 4 får vi her et positivt utfall for alle casene. Det vil si at personlige skatteytere vil tjene økonomisk på en endring til trinnskatt med forutsetningene om at fradrag og skattesatser ble endret. Vi ser også at den positive fortjenesten er langt lavere enn de negative konsekvensene vi fikk i casedelen. På samme måte vil staten få økonomiske konsekvenser. Dersom man ser bort fra at det har vært endringer i arbeidsmarkedet og lønnsnivå, tyder dette på at staten vil få en økonomisk nedgang i skatteinnbetalinger fra personlige skatteytere. 39
6. Statistikk For å finne hvilke effekter trinnskatt faktisk har hatt for staten, har vi tatt utgangspunkt i analyser og informasjon hentet fra statistisk sentralbyrå. Ordinær skatt til staten 2015 2016 for personlig skatteyter 25 122 37 854 Tabell 4: Skatteregnskapsstatistikk, akkumulerte tall av innbetalt skatt. Tallene er oppgitt i millioner kroner. (Tabell 07391 fra SSB). I tabellen over ser vi at innbetalingen av skatt har hatt en betydelig økning fra 2015 til 2016, noe som kan ha en sammenheng med lønnsøkningen. Fra 2015 til 2016 har gjennomsnittlig endring i lønn økt med 2,3%, dette regnes som den laveste lønnsveksten på hele 2000 tallet. (Statistisk sentralbyrå, 2017). Under har vi valg å ta med endringen i gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte i løpet av de siste 17 årene, for å illustrere den drastiske nedgangen. Figur 4: Endring i gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte. (Statistisk sentralbyrå, 2017). 40