FJELLINDEKSEN Forslag til en første utgave Utgave per januar 2017
Innhold Hvorfor en fjellindeks?... 1 Om forprosjektet... 2 Utgivelse... 3 Tema i første utgave av indeksen... 4 Sysselsetting og næringsutvikling... 4 Verdiskaping... 5 Befolkning... 6 Geografiske nivåer... 7 Spesialtema: Mat, opplevelser og regional utvikling... 10 Kostnader... 11 Vedlegg 1... 11 Vedlegg 2... 12 Vedlegg 3... 14 Vedlegg 4... 15 ii
Hvorfor en fjellindeks? Å alltid vite hvor en er i terrenget er en god regel for enhver fjelltur. Det samme gjelder i arbeidet med fjellpolitikk. Vi må vite hvordan situasjonen er, før vi kan mene noe om hvordan utviklingen bør være og hvilke tiltak som kan settes i verk. Dette er det viktigste formålet med en fjellindeks: å beskrive og følge hvordan samfunnet utvikler seg i fjellområdene, sammenliknet med Norge for øvrig. Den vil være et verktøy med høy legitimitet som kan bidra i arbeidet med å sette fjellområdene på dagsorden og danne grunnlag for videre kunnskapsutvikling. Det finnes mye statistikk som er tilgjengelig for alle, og det lages en rekke utredninger og analyser som omfatter deler av fjellområdene. Men det eksisterer i dag ingen rapporter som samler, systematiserer og analyserer situasjonen og utviklingen i fjellområdene samlet sett. Det vil fjellindeksen gjøre. I indeksen vil det også bli presentert tall for verdiskaping og lønnsomhet og det vil bli spesialbestilt data fra SSB og Nibio. Dette bygger på data og metoder som ikke er allment tilgjengelige. 1
Om forprosjektet Våren 2016 ble ideen om en fjellindeks lansert. Det er mange tema som kan inkluderes i en indeks, for eksempel befolkning, levekår, miljø, næring, sysselsetting mv. Det må imidlertid gjøres valg av tema ut fra hva som anses som viktigst og for å holde arbeidet innenfor rimelige økonomiske rammer. Arbeidsutvalget i Fjellnettverket hadde saken til drøfting og ønsket at verdiskaping og næring var tema som skulle prioriteres. Fjellindeksen var oppe som sak på styremøte i Fjellnettverket 2. juni, og de vedtok å bevilge kr. 30 000 til et forprosjekt for å lage et mer detaljert forslag til hvilke tema/data som kan inngå i indeksen. Det ble presisert at en måtte holde seg innenfor begrensede økonomiske rammer, og så kunne en eventuelt utvikle indeksen over tid. Dette detaljerte forslaget er utarbeidet av Østlandsforskning på vegne av fjell-forsknett i samråd med administrasjonen i Fjellnettverket, og legges fram på styremøtet i Fjellnettverket den 29. august. Videre arbeid med indeksen I dette notatet foreslås det et utkast til hvordan en Fjellindeks kan utarbeides. Utarbeidelsen av den første utgaven må imidlertid gjøres som et løpende utviklingsarbeid mellom Fjellnettverket og fjell-forsk-nett. Dette vil kreve, og bidra til, kompetanseutvikling i begge nettverkene. Fjellnettverket har følgende medlemmer: Fylkeskommuner: Buskerud, Hedmark, Oppland og Telemark. Regionråd: Fjellregionen, Hallingdal, Midt- Gudbrandsdal, Nord-Gudbrandsdal, Valdres Natur og Kulturpark. Kommuner: Hjartdal, Krødsherad, Nordre Land, Rollag, Tinn, Vinje, Øyer. Fjell-forsk-nett har følgende medlemmer: NTNU, Nordlandsforskning, Telemarksforsking, NINA, Bygdeforsking, Høgskolen i Lillehammer, NMBU, Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, Trøndelag forskning og utvikling, Vestlandsforsking, Østlandsforskning. 2
Utgivelse Fjellindeksen vil utgis av Fjellnettverket og fjell-forsk-nett i fellesskap. Fjellforsk-nett har hovedansvaret for data og indikatorene, mens Fjellnettverket vil ha et hovedansvar for eksempler som skal vises fram både i tilknytning til indikatorene og innen spesialtemaet. Vi foreslår at det lages to typer publikasjoner av indeksen: 1) En PDF-versjon hvor temaene presenteres med tekst (beskrivelse/analyse), figurer (grafer mv og kart) og tabeller. Denne trykkes opp i 50 eksemplarer, og produseres slik at flere kan trykkes opp på printer som Fjellnettverket disponerer. Den publiseres også på Fjellnettverkets og fjell-forsk-nett sine internettsider i en versjon som er bla- og lesevennlig, og slik at den kan lastes ned for egen utskrift. 2) Et sett med de mest sentrale figurene, tabellene, kartene og med korte tekster i punkter, som kan lastes ned for å benyttes i egne power point presentasjoner og lignende. Disse gjøres tilgjengelig på Fjellnettverkets og fjell-forsk-nett sine nettsider. På sikt er det muligheter til å utvikle en internett-basert database, hvor det vil være mulig for den enkelte kommune/region/fou-institusjon å gå inn og hente/vise data (i tabeller, figurer) for utvalgte kommuner/regioner, og sammenligne dem med andre kommuner/regioner/fjellområdet som helhet osv. Vi forslår at indeksen lanseres hvert år i forbindelse med den internasjonale fjelldagen, 11. desember. Det passer godt siden flere av de sentrale statistikkene for året før blir tilgjengelig fra SSB på høsten. For at det alltid skal være relativt nye tall tilgjengelig oppdateres de nedlastbare figurene/tabellene med nye tilgjengelige tall innen 1. juni hvert år. 3
Tema i første utgave av indeksen Vi forslår at den første utgaven legges opp i to hoveddeler, og med følgende temaer: A. Statistikk og kvantitative analyser innen: Sysselsetting og næringsutvikling Verdiskaping Befolkning B. Spesialtema for 2017: «Mat, opplevelser og regional utvikling» Sysselsetting og næringsutvikling Følgende data/kan være aktuelle : Arbeidsplasser (antall sysselsatte etter arbeidssted). Utvikling siste år og siste fem år (antall, %, indeks). Arbeidsledige. Utvikling siste år og siste fem år (antall, %) Næringsstruktur. Utvikling siste år og siste fem år. Vises med endring i sysselsetting i næringer (16 hovednæringer) som andel av total 4
sysselsetting i kommunen/regionen. Se eksempel på tabell og presentasjon i vedlegg 1. Sammenheng befolknings- og sysselsettingsutvikling, siste 5 år: o o Figur som viser «arbeids-, utviklings-, bosteds- og uttynningskommune/- region». Se eksempel på tabell og presentasjon i vedlegg 2. Egendekning, dvs hvor stor andel totalt antall arbeidsplasser i regionen/ kommunene utgjør av antall sysselsatte som er bosatt i regionen/kommunene. Status og utvikling siste fem år. Se eksempel på tabell i vedlegg 3. Nyetableringer: o o Etableringsrate, dvs andel nyetablerte foretak av alle foretak i kommunen/regionen. Utvikling siste år og siste fem år. Antall nye foretak. Utvikling siste år og siste fem år Utdanningsnivå: o o Andel med grunnskole, kort og lang høyere utdanning. Utvikling siste år og siste fem år. Frafall i videregående skole. Fritidsboliger. Utvikling siste år og siste fem år (antall og %) Gjestedøgn, utvikling siste år og siste fem år (antall og %) Antall jordbruksbedrifter, utvikling siste år og siste fem år (antall og %) Utvikling ulike typer jordbruksproduksjon (data må spesialbestilles). Verdiskaping Følgende data kan være aktuelle: Verdiskaping (driftsresultat + utbetalt lønn), utvikling siste år og siste fem år: o Pr innbygger 5
o For ulike næringer Lønnsomhet, som uttrykkes i resultatgrad (driftsresultat/sum driftsinntekter)*100. Angir hvor stor del av hver salgskrone som blir igjen til dekning av renter og overskudd. Utvikling siste år og siste fem år: o Pr innbygger o For ulike næringer Befolkning Følgende data kan være aktuelle: Befolkning per i dag og utvikling siste år og siste fem år (antall og %) Fødsels- og flytteoverskudd. Utvikling siste år og fem år (antall og %). Kun hovedtall fjellområdet. Alderssammensetning. Utvikling siste år og siste fem år (antall og %). Kun hovedtall fjellområdet. Kjønnsbalanse. Totalt og i ulike aldersgrupper. Utvikling siste år og siste fem år (antall og %). Kun hovedtall fjellområdet. Innvandring. Befolkningsendring siste år og fem år fordelt på landbakgrunn (Europa, Asia/Afrika, andre land, ikke innvandrere). Kun hovedtall fjellområdet. Årsinnbyggere (hvor 1 ekstra innbygger per hver 4. fritidsbolig, jfr SSB). Utvikling siste fem år og siste fem år (antall og %). Se eksempel på tabell og figurer laget for Fjellområdene i vedlegg 4. For alle temaene gjelder det at andre indikatorer kan bli tatt inn eller noen av de foreslåtte tatt ut som en del av utviklingsarbeidet i 2017. 6
Geografiske nivåer Det må gjøres valg av hvilke geografiske nivåer resultatene skal presenteres på. Vi foreslår at følgende nivåer kan brukes: Norge alle kommuner (428 stk) Norge utenom de fire store byene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger/Sandnes) Norge utenom fjellkommunene Fjellkommuner (77 stk) (se figur 1) Fjellkommuner inkl. tilliggende fjellkommuner (113 stk) (se figur 1) Resultatene bør også presenteres for områder/regioner innad i fjellområdet, slik at ulike deler av fjellområdet kan sammenliknes. Vi foreslår følgende inndeling: Regioner som er medlemmer i Fjellnettverket (Fjellregionen: Hallingdal: Midt-Gudbrandsdal: Nord-Gudbrandsdal: Valdres) (se figur 2) Fjellkommuner fordelt på fylker, dvs fjellkommuner i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. (figur 3) Dette vil være de geografiske inndelingene som benyttes i presentasjonen og analysene. Det blir imidlertid for uoversiktlig å bruke alle nivåer i hver tabell og figur, vi bør derfor velge ut de som er mest relevante for det tema som drøftes. I vedlegg kan det imidlertid utarbeides det tabeller som inkluderer alle disse nivåene, og i tillegg også data for hver enkelt fjellkommune. For fire av indikatorene på befolkning vil det kun bli vist hovedtall for hele fjellområdet i forhold til Norge for øvrig (se side 6). 7
For noen av dataene vil det av hensyn til konfidensialitet og kvalitet ikke være mulig å presentere data for alle enkeltkommuner. Dette gjelder blant annet gjestedøgn og verdiskaping. Figur 1. Fjellkommuner og tilliggende fjellkommuner 8
Figur 2. Regioner innad i fjellområdet (i tillegg skal Setesdalsregionen og Lillehammer-regionen inkluderes i dette bildet. Figur 3. Fjellkommuner i ulike fylker 9
Spesialtema: Mat, opplevelser og regional utvikling Hensikten med et spesialtema er å ta et «dypdykk» i ett aktuelt tema for utvikling av fjellområdene, og som kan fungere som en kilde til kunnskap og inspirasjon. Hva finnes av data/informasjon innen temaet og presentere noen gode eksempler og «historier». Vi tar sikte på å ta inn følgende deler inn i dette spesialtemaet: Hva tidligere forskning/utredninger sier om dette temaet, både i Norge og internasjonalt Statistikk/data o Detaljert statistikk fra SSB/Nibio mv innen landbruk og reiseliv (noe må bestilles) o Identifisere et utvalg av mat- og reielivsprodusenter i fjellområdet, og analysere deres økonomiske utvikling/situasjon Eksempler på bedrifter/nettverk ol. fra Fjellområdene. Presentere deres historie, «filosofi», økonomiske utvikling (krever besøk/intervju). Vi foreslår at Fjell-forsk-nett har hovedansvaret for de to første delene, Fjellnettverket det siste. 10
Kostnader Utarbeidelse av del A «Statistikk og kvantitative analyser» har en kostnad på kr. 280 000 for første utgave. Utarbeides både som en rapport og som et sett med figurer, tabeller mv. for bruk i egne publikasjoner og presentasjoner (jfr side 3). Årlig oppdatering (på to tidspunkter) har en kostnad på kr. 170 000. Utarbeides da også både som en rapport og som et sett med figurer, tabeller mv. for bruk i egne publikasjoner og presentasjoner (jfr side 3). Utarbeidelse av hoveddel B «Spesialtema for 2016: Mat, opplevelser og regional utvikling har en kostnad på kr. 80 000». Alle beløp ekskl. mva. I tillegg kommer egeninnsats for å produsere eksempler mv., som tidligere omtalt. Vedlegg 1 Eksempel på tabell og omtale av indikatoren «næringsstruktur». Hentet fra rapporten «Økonomiske samspill og vekstmuligheter i Sør-Tromsregionen» utarbeidet av Norut og Østlandsforskning (kopi av side 68 i rapporten). 11
Vedlegg 2 Eksempel på tabell og omtale av indikatoren «sammenheng befolknings- og sysselsettingsutvikling». Hentet fra rapporten «Økonomiske samspill og 12
vekstmuligheter i Sør-Tromsregionen» utarbeidet av Norut og Østlandsforskning. 13
Vedlegg 3 Eksempel på tabell og omtale av indikatoren «egendekning». Hentet fra rapporten «Kommunedelplan for Tynset tettsted» utarbeidet av Østlandsforskning (ØF-rapport 06/2015). 1.1. Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet Ved inngangen til 2014 var det registrert 11 278 arbeidsplasser og 11 968 sysselsatte innbyggere i Fjellregionen. Dette gir en nettoutpendling fra regionen på 690 personer. I underkant av en tredjedel av arbeidsplassene i regionen ligger i Tynset kommune, og andelen er om lag tilsvarende i Røros kommune. De to nevnte kommuner er da også de eneste med nettoinnpendling. Det er altså en pendlingsstrøm fra omlandskommunene inn mot Røros og Tynset. Tabell 1: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Fjellregionen 4. kv. 2013. Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter arbeidssted Netto innpendling Egendekningsandel Fjellregionen 11 968 11 278-690 94 % 0432 Rendalen 940 734-206 78 % 0436 Tolga 878 619-259 71 % 0437 Tynset 2 908 3 301 393 114 % 0438 Alvdal 1 297 1 230-67 95 % 0439 Folldal 837 650-187 78 % 0441 Os 1 083 753-330 70 % 1640 Røros 3 014 3 352 338 111 % 1644 Holtålen 1 011 639-372 63 % Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Egendekningsandelene i tabellen over uttrykker hvor stor andel totalt antall arbeidsplasser i regionen/kommunene utgjør av antall sysselsatte som er bosatt i regionen/kommunene. Den sier altså noe om i hvilken grad kommunen eller regionen kan tilby sin egen befolkning arbeid. Egendekningsandelen i Tynset og Røros kommuner har økt med ca. 10 prosentpoeng de siste 25 årene, mens den har falt med om lag tilsvarende i resten av regionen. Figuren nedenfor viser at egendekningsandelen i Tynset har ligget litt over Røros de siste fire årene og at kommunene ikke har hatt år med under 100 prosent egendekning i perioden 1986-2013. 14
Vedlegg 4 Eksempel på figurer og tabeller for en indikator i Fjellindeksen. Årsinnbyggere er brukt som eksempel. 108 106 Årsinnbyggere indeksert utvikling 104 102 100 98 96 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Norge Norge ekskl. Oslo, Stavanger/Sandnes, Bergen og Trondheim Fjellkommuner inkl. tilliggende kommuner 15
Årsinnbyggere Endring, antall Endring % 2010 2015 2010-2015 2010-2015 Norge 5 000 003 5 303 668 303 665 6 % Norge ekskl. storbyene 3 773 698 3 972 234 198 536 5 % Fjellkommuner inkl. tilliggende komm. 551 830 563 220 11 390 2 % Fjellkommuner 283 154 286 068 2 914 1 % Regioner i fjellområdet: Valdres 22 033 22 420 387 2 % Nord-Gudbrandsdal 20 858 20 546-312 -1 % Midt-Gudbrandsdal 15 633 15 469-164 -1 % Hallingdal 24 413 25 063 650 3 % Fjellregionen 25 722 25 643-79 0 % Fjellkommuner i: Hedmark 22 106 21 851-255 -1 % Oppland 70 999 71 121 122 0 % Buskerud 29 380 30 120 740 3 % Telemark 20 831 21 367 536 3 % Aust-Agder 4 409 4 364-45 -1 % Vest-Agder 2 565 2 685 120 5 % Rogaland 5 440 5 660 220 4 % Hordaland 34 094 34 253 159 0 % Sogn og Fjordane 38 872 39 676 804 2 % Møre og Romsdal 24 271 24 466 195 1 % Sør-Trøndelag 20 427 20 746 319 2 % Nord-Trøndelag 4 806 4 794-12 0 % 16
Vekst årsinnbyggere 2010-2015 Fjellregionen Hallingdal Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Valdres -400-200 - 200 400 600 800 Vekst årsinnbyggere - fjellkommuner fordelt på fylker Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Buskerud Oppland Hedmark -400-200 - 200 400 600 800 1 000 17
18
TABELL MED DETALJERTE KOMMUNETALL FJELLKOMMUNER År Knr Navn 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Endring % 430 Stor-Elvdal 3254 3258 3221 3287 3212 3193-1,9 % 432 Rendalen 2575 2579 2530 2511 2530 2526-1,9 % 434 Engerdal 1730 1724 1710 1677 1738 1684-2,7 % 436 Tolga 1869 1812 1812 1845 1850 1814-2,9 % 437 Tynset 5929 6013 6019 5979 5982 6000 1,2 % 438 Alvdal 2635 2619 2637 2625 2620 2628-0,3 % 439 Folldal 1829 1823 1836 1815 1782 1777-2,8 % 441 Os (Hedm.) 2285 2280 2275 2253 2264 2229-2,5 % 511 Dovre 2864 2863 2848 2824 2876 2832-1,1 % 512 Lesja 2611 2653 2603 2547 2546 2542-2,6 % 513 Skjåk 2393 2507 2479 2465 2452 2411 0,8 % 514 Lom 2511 2490 2472 2424 2419 2410-4,0 % 515 Vågå 4000 4046 4023 4103 3894 3883-2,9 % 516 Nord-Fron 6437 6439 6436 6380 6384 6371-1,0 % 517 Sel 6479 6467 6427 6466 6498 6468-0,2 % 519 Sør-Fron 3654 3646 3631 3632 3647 3597-1,6 % 520 Ringebu 5542 5561 5496 5506 5498 5501-0,7 % 521 Øyer 5720 5751 5758 5774 5789 5796 1,3 % 522 Gausdal 6755 6800 6781 6894 6873 6890 2,0 % 540 Sør-Aurdal 3956 4001 3994 3957 3920 3884-1,8 % 541 Etnedal 1911 1963 1954 1954 1968 1887-1,3 % 542 Nord-Aurdal 7330 7408 7376 7494 7555 7547 3,0 % 543 Vestre Slidre 2793 2827 2814 2789 2797 2785-0,3 % 544 Øystre Slidre 4083 4143 4166 4266 4275 4296 5,2 % 545 Vang 1960 2016 1996 2016 2050 2021 3,1 % 615 Flå 1336 1384 1400 1408 1439 1480 10,8 % 616 Nes (Busk.) 4115 4147 4130 4158 4160 4168 1,3 % 617 Gol 5146 5169 5255 5246 5213 5203 1,1 % 618 Hemsedal 2682 2776 2772 2875 2911 2989 11,4 % 619 Ål 5337 5389 5409 5377 5308 5303-0,6 % 620 Hol 5797 5852 5843 5865 5894 5920 2,1 % 632 Rollag 1777 1802 1774 1791 1814 1843 3,7 % 633 Nore og Uvdal 3190 3206 3197 3223 3207 3214 0,8 % 826 Tinn 6734 6581 6572 6761 6759 6786 0,8 % 827 Hjartdal 2058 2081 2088 2086 2078 2097 1,9 % 828 Seljord 3229 3240 3226 3273 3315 3304 2,3 % 831 Fyresdal 1636 1545 1560 1601 1612 1637 0,1 % 833 Tokke 2603 2548 2545 2524 2540 2534-2,7 % 834 Vinje 4571 4653 4674 4930 4971 5009 9,6 % 938 Bygland 1360 1343 1331 1334 1330 1345-1,1 % 940 Valle 1499 1517 1501 1508 1491 1482-1,1 % 941 Bykle 1550 1582 1541 1563 1525 1537-0,8 % 19
Knr Navn 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Endring % 1046 Sirdal 2565 2641 2656 2723 2691 2685 4,7 % 1129 Forsand 1284 1308 1345 1367 1319 1349 5,1 % 1134 Suldal 4156 3886 3913 4269 4300 4311 3,7 % 1135 Sauda 4954 5006 4997 5012 5011 4965 0,2 % 1227 Jondal 1133 1146 1142 1211 1218 1222 7,9 % 1228 Odda 7353 7353 7395 7412 7371 7349-0,1 % 1231 Ullensvang 3465 3479 3465 3449 3487 3477 0,3 % 1232 Eidfjord 1139 1183 1178 1194 1189 1164 2,2 % 1233 Ulvik 1185 1122 1123 1104 1117 1126-5,0 % 1235 Voss 15070 14586 14669 14885 15093 15171 0,7 % 1251 Vaksdal 4342 4333 4327 4341 4299 4328-0,3 % 1252 Modalen 407 407 420 409 413 416 2,2 % 1417 Vik 2804 2809 2792 2749 2760 2771-1,2 % 1418 Balestrand 1375 1371 1370 1340 1338 1328-3,4 % 1419 Leikanger 2234 2245 2264 2277 2285 2307 3,3 % 1420 Sogndal 7243 7431 7560 7706 7726 7888 8,9 % 1421 Aurland 1764 1784 1786 1788 1810 1836 4,1 % 1422 Lærdal 2250 2304 2275 2279 2257 2283 1,5 % 1424 Årdal 5709 5683 5632 5607 5540 5470-4,2 % 1426 Luster 5156 5167 5182 5236 5281 5256 1,9 % 1431 Jølster 3102 3138 3164 3159 3117 3111 0,3 % 1449 Stryn 7235 7290 7330 7376 7413 7426 2,6 % 1524 Norddal 1835 1832 1833 1777 1789 1765-3,8 % 1525 Stranda 4668 4703 4711 4731 4720 4713 1,0 % 1539 Rauma 7407 7435 7428 7460 7452 7499 1,2 % 1543 Nesset 3094 3131 3122 3132 3152 3147 1,7 % 1563 Sunndal 7267 7196 7205 7171 7337 7342 1,0 % 1634 Oppdal 7455 7585 7624 7681 7753 7787 4,5 % 1635 Rennebu 3108 3056 3021 3048 3083 3078-1,0 % 1640 Røros 6223 6286 6271 6265 6308 6350 2,0 % 1644 Holtålen 2377 2391 2408 2312 2302 2319-2,4 % 1665 Tydal 1264 1269 1264 1266 1224 1212-4,1 % 1711 Meråker 2769 2715 2712 2821 2842 2807 1,4 % 1738 Lierne 1467 1478 1466 1453 1466 1447-1,4 % 1739 Raarvihke - Røyrvik 570 561 564 566 546 540-5,3 % 20
TILLIGGENDE FJELLKOMMUNER Knr Navn 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Endring % 412 Ringsaker 34380 34742 34957 35021 35208 35202 2,4 % 428 Trysil 7864 7862 7799 8149 8097 8053 2,4 % 429 Åmot 4596 4655 4705 4797 4883 4856 5,7 % 501 Lillehammer 26822 27033 27118 27302 27585 27761 3,5 % 538 Nordre Land 7287 7366 7356 7304 7365 7376 1,2 % 605 Ringerike 29768 30037 30201 31176 30521 30610 2,8 % 621 Sigdal 4507 4563 4566 4537 4599 4591 1,9 % 622 Krødsherad 2548 2596 2633 2682 2693 2700 6,0 % 631 Flesberg 3208 3000 3019 3321 3310 3338 4,1 % 807 Notodden 12396 12469 12497 12609 12599 12717 2,6 % 821 Bø (Telem.) 5870 5987 6012 6057 6203 6327 7,8 % 829 Kviteseid 2707 2749 2758 2733 2754 2736 1,1 % 830 Nissedal 1898 1936 1936 1972 1969 1973 4,0 % 1026 Åseral 1449 1479 1479 1213 1443 1460 0,8 % 1037 Kvinesdal 6042 6082 6147 6159 6214 6247 3,4 % 1114 Bjerkreim 2812 2909 2949 2991 3033 2997 6,6 % 1122 Gjesdal 10691 10968 11229 11509 11793 12046 12,7 % 1133 Hjelmeland 3041 3034 3026 3014 3012 2964-2,5 % 1211 Etne 4056 4175 4252 4269 4315 4318 6,5 % 1224 Kvinnherad 13626 13701 13688 13615 13617 13654 0,2 % 1234 Granvin 975 951 932 939 947 946-3,0 % 1238 Kvam 9155 9270 9332 9259 9392 9328 1,9 % 1242 Samnanger 2566 2601 2618 2623 2633 2633 2,6 % 1416 Høyanger 4366 4304 4310 4271 4257 4249-2,7 % 1430 Gaular 2906 2956 3031 3036 3071 3053 5,1 % 1432 Førde 12263 12363 12615 12741 12861 12960 5,7 % 1443 Eid 5922 5967 5937 5943 6004 6032 1,9 % 1444 Hornindal 1218 1258 1276 1255 1254 1233 1,2 % 1445 Gloppen 5728 5702 5699 5718 5772 5805 1,3 % 1520 Ørsta 10404 10429 10487 10572 10624 10712 3,0 % 1526 Stordal 1094 1098 1124 1115 1134 1111 1,6 % 1528 Sykkylven 7748 7754 7763 7820 7803 7771 0,3 % 1566 Surnadal 6144 6285 6260 6289 6327 6320 2,9 % 1567 Rindal 2244 2271 2244 2231 2239 2237-0,3 % 1648 Midtre Gauldal 6016 6155 6268 6362 6339 6301 4,7 % 1664 Selbu 4359 4417 4405 4409 4481 4535 4,0 % 21