Vedlegg til Hovedplan avløp:a6 Hamar kommune Oppdragsgiver: Hamar kommune Formell oppdragstittel: Oppdragsnummer: 112201 Rapportdato: 08.01.03 Versjonsnr.: 1 Prosjektansvarlig hos o.giver: Prosjektansvarlig hos Interconsult: Saksbehandler hos Interconsult: Kontrollør hos Interconsult: Per Hirkjølen Bjørn S Børstad Arnhild Krogh Nøkkelord (søkeord): Signaturer: (Saksbehandler) (Utført kontroll) (Prosjektansvarlig Interconsult) IT-arkiv: K:\SA\ADM\Ingse\nyheter\A-D\avlop Saneringsplan20040825.doc
Innhold Side 1 Innledning...3 1.1 Generelt...3 1.2 Saneringsplanenes omfang...3 1.3 Rammebetingelser...3 1.4 Mål med saneringsplanen...3 1.5 Grunnlagsdata...4 2 Problembeskrivelse...5 2.1 Problembeskrivelse...5 2.2 Tidligere planer...5 3 Tilstand eksisterende nett/status...6 3.1 Beskrivelse av avløpssystemet...6 3.2 Koordinering mot andre planer...11 4 Tiltaksvurderinger...13 4.1 Forurensingsmessige vurderinger...13 4.2 Driftsmessige vurderinger...13 4.3 Økonomiske vurderinger...13 4.4 Prioriteringer...13 5 Tiltaksplan/Handlingsplan...16 5.1 Tiltak fra forrige saneringsplan avløp...16 5.2 Tiltaksplan...16 Vedlegg Nr. 1 Oversiktskart Nr. 2 Modellrapport Side 2 av 18
1 Innledning 1.1 Generelt Alle kommuner er pålagt å ha en oppdatert saneringsplan for avløp. For Hamar kommune som har hatt en saneringsplan i mange år er planen i første rekke en operativ plan og er et praktisk og nødvendig administrativ verktøy for å kunne prioritere tiltak på spillvannsledningsnettet. For å være operativ må saneringsplanen oppdateres jevnlig. Ved rullering av saneringsplanen er det i første rekke lagt vekt på en oppdatering av opplysninger om ledningssystemets omfang og tilstand, spesielle problemer og en prioritert tiltaksliste og handlingsplan for å løse disse problemene på en best mulig måte. Tidligere har det vært fokus på kost/nytte beregninger med redusert fosforutslipp som den viktigste nytten til støtte for prioriteringen. 1.2 Saneringsplanenes omfang Saneringsplanen omfatter hele Hamar kommune. Saneringsplanen er i første rekke et planverktøy for å kunne prioritere mellom tiltak på avløpsledningsnettet. 1.3 Rammebetingelser Utslippstillatelsen fra Hamar kommune er fra 01.02.1993, med gyldighet fram til 1998 (er den forlenget videre framover?). Gjeldende utslippstillatelse stiller en rekke krav til kontroll og overvåkning av avløpssystemet. Den stiller også krav til virkningsgrad og tilknytningsgrad til systemet. Det stilles krav om at alle pumpestasjonene skal være tilknyttet sentralt driftskontrollanlegg. Tilknytningsgraden skal være 99% og virkningsgraden på nettet skal være 95% hvorav utslipp fra overløp ikke skal utgjøre mer enn 2% årlig. Hovedplan avløp fra 1995 har satt opp følgende målsettinger for perioden 1995-2005: Hamar kommune skal heve standarden på avløpssystemet slik at utslippene til enhver tid ligger innenfor kravene i utslippstillatelsen og at vannkvaliteten i nærmiljøet er innenfor fastsatte normer. Vannkvaliteten i Mjøsas nærmiljø skal være på et slikt nivå at alle prøver skal oppfylle kravene til godt egent for friluftsbad og rekreasjon, iflg. SFT s veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dette medfører at innholdet av termostabile koliforme bakterier (TKB) skal være: < 50 per 100 ml. Vannkvaliteten i lokale bekker og elver som i dag er påvirket av forurensning skal forbedres. Målsettingen for disse er at det skal oppnås vannkvalitet som oppfyller kravene til egnet for friluftsbad og rekreasjon, iflg. SFT s veiledning for Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Det innebærer at : TKB skal ikke overskride 50-200 pr. ml. Total fosfor < 10ug/l 1.4 Mål med saneringsplanen Målet med saneringsplanen er å identifisere og prioritere tiltak på avløpssystemet for å bidra til å nå de mål som er satt for vannkvalitet i kommunen. Gjennom Side 3 av 18
saneringsplanen skal dagens situasjon med hensyn til utslipp, ledningsnettets funksjon og kapasitet beskrives. Det skal lages en handlingsplan hvor de ulike tiltakene identifiseres, prioriteres og kostnadsberegnes. Målsettingen med saneringsplanarbeidet er å finne de tiltakene som gir størst mulig effekt innenfor de gitte økonomiske rammer. 1.5 Grunnlagsdata Saneringsplanenn er basert på følgene grunnlagsmateriale: Hovedplan avløp 1995 Saneringsplan avløp 1993 Gemini-VA databasen Koordinering mot hovedplan vann og avløp 2002 som er under utarbeidelse SMAT Samtaler med driftspersonell Side 4 av 18
2 Problembeskrivelse 2.1 Problembeskrivelse Problemene på avløpsnettet i Hamar er i første rekke overbelastning av overvannssystemet og i en viss grad innlekking av fremmedvann i spillvannsnettet. Det fører til oppstuvning og oversvømmelse av kjellere og forurensningsutslipp til vassdrag. Store fremmedvannmengder innebærer også unødvendige dimensjoner på ledningsnett og pumpestasjoner, økte energikostnader og rensekostnader, samt dårligere renseeffekt og økt utslipp på renseanlegget. I mange kummer ligger vannledninger og spillvannsledninger i samme kum. Dette er hygienisk betenkelig, i uheldige situasjoner med oppstuvning av avløpsvann i kummene og undertrykk på vannledningen kan man få innsug av kloakk i vannledningsnettet gjennom brannventiler og utettheter. Nye EU direktiv for drikkevannsforsyning stiller her krav om sikring av brannventilene mot innsug f.eks ved å montere tette ventiler mellom brannventil og ledningsnett, eller tette lokk på brannventilene. 2.2 Tidligere planer Saneringsplanen fra 1993 identifiserte og prioriterte 46 tiltak og 20 mindre strakstiltak. Det er investert årlig 14 mill kr til sanering av vann og avløpsanlegg siden 1993. De viktigste tiltakene fra saneringsplanen fra 1993 er gjennomført. Tiltakene det er satset på er separering av fellessystem og rehabilitering/utskifting av dårlig ledningsnett med stor innlekking. Tilstanden i resipientene er blitt bedre som følge av satsingen. Der er også investert i et driftskontrollsystem på avløpspumpestasjonene. Overvåking av stasjonene er viktig for tidlig oppdage problemer. Fortsatt gjenstår en del av tiltakene fra forrige saneringsplan. Det er ennå for store fremmedvannsmengder inn på systemet. Det gjenstår også noen områder med fellessystem som ikke er separert. Det er ikke gjort systematiske undersøkelser for å måle effekten av saneringstiltakene, men de undersøkelsene som er gjort, viser at det fremdeles er for store fremmedvannmengder i avløpsnettet. Dette betyr at det fortsatt må satses planmessig, bl.a bør også de private stikkledningene undersøkes med tanke på innlekking. Side 5 av 18
3 Tilstand eksisterende nett/status 3.1 Beskrivelse av avløpssystemet Generelt Avløpssystemet i Hamar består i all hovedsak av separatsystem (egne ledninger for spillvann og overvann). Totalt er det 25 pumpestasjoner i kommunen, med totalt ca 12,8 km pumpeledninger. Det er totalt ca 5500 avløpskummer i Hamar hvorav ca 1700 er rene spillvannskummer, 575 er felleskummer (spillvann og overvann) og 1000 er overvannskummer. I tillegg kommer felleskummer med vann og spillvann 650, vann og overvann 1 300 og vann og fellessystem 88 kummer. Soneinndeling Avløpsnettet i Hamar er inndelt i 15 avløpssoner. Avløpssonene er soner som drenerer til en pumpestasjon, eller naturlig avgrensede områder. Tabell 1 Avløpssoneneinndeling Sone nr Navn Antall pe i sonen Teoretisk spillvannsmengde, l/s SP1 Furubergstranda 10 0,02 SP2 Legesenteret 75 0,15 SP3 KA Rasmussen 3054 6,1 SP4 Jernbanemuseet 1572 3,1 SP5 NRK-tomta 50 0,1 SP6 Ridehuset 20 0,04 SP7 Koigen 4771 9,5 SP8 Basarene 1717 3,4 SP9 Hamjern/Espern 5 0,01 SP10 Meieriet 272 0,5 SP11 4850 9,7 SPH1 1336 2,7 SPH2 2698 5,4 SPH3 1180 2,4 SPV1 4850 9,7 SPV2 653 1,3 SP18 1718 3,4 SP20 24 0,05 SUM 28855 57,5 NB- arbeidet med å systematisere sonedata blir sluttført i løpet av 2004.08.26 Side 6 av 18
Tilknytningsforhold Av totalt 26 952 innbyggere (pr 1/1-01) er ca 25 000 personer tilknyttet offentlig avløp og 25 200 personer tilknyttet offentlig vannforsyning. Dette gir en tilknytningsgrad på 93% for hele kommunen. I forhold til hvor mange det er mulig å knyttet til er tilknytningsgraden til transportsystemet 99%. Tilføringsgrad:Forholdet mellom den forurensingsmengde som tilføres et punkt (f.eks renseanlegget) i et avløpsnett og totalt forurensningsproduksjon innenfor punktets influensområde. Tilføringsgraden for tørrvær er produktet av virkningsgrad og tilknytningsgrad. Tilknytningsgrad: Forholdet mellom antall personenheter som er tilknyttet et avløpsnett og totalt antall personenheter innenfor et gitt område. Systemtype Spillvannssystemet i Hamar transporterer spillvann fra bolig/næring og til renseanlegg. Vannet transporteres ut av Hamar kommune og til HIAS renseanlegg i Stange kommune. Totalt er det 178 km spillvannsledninger inklusive pumpeledninger i kommunen. Pumpeledninger utgjør ca 12,8 km. Renseanlegg kapasiteter Alt spillvann i Hamar kommune ledes til det interkommunale renseanlegget HIAS. HIAS eies av kommunene Hamar, Løten, Stange og Ringsaker. Renseanlegget ligger i Stange kommune med Mjøsa som resipient for det rensede avløpsvannet. Hamar kommune pumper vannet inn på hovedledningsystemet til HIAS. Ved påslippspunktene til HIAS-ledningen måles mengdene som Hamar slipper innpå. Hamar kommune leverte i 2001 ca. 4,5 mill m 3 avløpsvann til HIAS. Det tilsier en innlekking på ca 60 %, noe som er høyt. Overløp/Utslipp Det er ingen overløp i regulær drift i 2002. Det er kun et overløp på overvannssystemet ved P6. Det er flere kummer hvor det er overløpsmulighet fra spillvannssystemet over i overvannssystemet uten at det er overløp som driftes spesielt. Det er felleskummer hvor overvannet og spillvannet går i samme kum. Disse kummene bør på sikt fjernes og erstattes med separate kummer slikt at det ikke er overløpsmulighet fra spillvannssystemet over i overvannet. Før dette kan gjøres må det sikres at det er tilstrekkelig kapasitet på ledningsnettet slik at oppstuvning og oversvømmelse av kjellere unngås. Pumpestasjoner Det er 25 pumpestasjoner i Hamar kommune inkludert 5 Hias-stasjoner som driftes av Hias. Alle pumpestasjonene er tilknyttet driftskontrollanlegget slik at driftsforstyrrelser oppdages raskt. Det er registrert utslipp fra nødoverløpene på Side 7 av 18
pumpestasjonene i 2001/2002. På grunn av fremmedvann er driftstid og energiforbruk høyere enn teoretisk nødvendig. Tabell 2 Tabell over pumpestasjonene Nr Navn Antall Kapasitet Sone nr pumper P1 P2 P1+P2 P1 Furubergstranda 2,00 6,40 4,00 P2 Legesenteret 2,00 16,00 15,40 P3 KA Rasmussen 2,00 45,40 51,10 P4 Jernbanemuseet 2,00 16,60 48,00 P5 NRK-tomta 2,00 34,70 36,30 P6 Ridehuset 1,00 11,20 P7 Koigen*** 3,00 156,10 144,90 92,40 P8 Basarene** 2,00 85,00 85,00 P9 Hamjern/Esperen 2,00 20,10 20,20 P10 Meieriet 2,00 12,90 13,40 P11 Midtstranda avløp 2,00 21,10 23,40 P12 Sagenga 2,00 53,10 58,30 P13 Grubholt 2,00 15,40 13,60 P14 Lindholt 2,00 10,40 10,30 P15 Skramstad 1,00 2,10 P16 Blæstad 2,00 4,40 3,60 P17 Svegutua 1,00 3,20 P18 Hveberg 2,00 70,10 72,80 P19 Krokstua 2,00 4,40 4,60 P20 Flagstad 1,00 3,10 Mangler 5 p.st. NB- arbeidet med å systematisere sonedata blir sluttført i løpet av 2004.08.26 Ledningsnettet Hoveddelen av ledningsnettet i Hamar er separatsystem, enkelte strekninger gjenstår fortsatt som fellessystem. Tabell 3 viser fordelingen av ledningslengder og dimensjoner fordelt på leggeår og materialtype. Tabell 3 Avløpsledningsnettet i Hamar kommune Leggeår Spillvann Overvannsledninger Fellesledninger Betong PVC Annet Betong PVC Annet Betong PVC Annet Før 1970 50 290-4 400 71 180-1 720 11 900 - - 139 490 1970-1990 21 150 81 680 2 650 64 110 2 360 1 450-200 - 173 600 Etter 1990 270 17 850 5 120 17 500 670 80 - - 460 41 950 Sum 71 710 99 530 12 170 152 190 3 030 3 250 11 900 200 460 354 440 Sum Side 8 av 18
Det er totalt 354 km avløpsledninger i Hamar kommune. Av disse utgjør spillvannssystemet 183 km, overvannssystemet 158 km overvannsledninger og 13 km fellesledninger. Som tabellen viser er ledningsnettet i Hamar relativt nytt og består for det meste av ledninger lagt etter 1970. En del av ledningene er lagt inn uten leggeår i databasen (40%). Dersom det blir lagt inn leggeår for disse ledningene kan bildet endre seg noe. En stor del av ledningene uten alder er betongledninger. Det kan tyde på mange av disse er eldre ledninger (før 1970) siden plastrør har blitt mer og mer vanlig siden 70- tallet. Vannkvalitet i resipientene Opplysninger om vannkvalitet i Mjøsa og tilløpselver er hentet fra NIVA s rapporter om tilstanden i Mjøsa og tilløpselver fra årene 1999-2001. Generelt er tilløpselvene/ bekkene i Hamar regionen markert forurenset av næringssalter. Forurensningskildene er hovedsakelig avrenning fra dyrket mark og utslipp fra kloakkanlegg og industri. Tilførsel av fosfor til Mjøsa fra elvene Svartelva og Flagstadelva var betydelig høyere i 2000 enn årene før. Fosforkonsentrasjonen i Mjøsa har stort sett vært i samsvar med miljøkvalitetsmål, men da små økninger av forurensningsbelastningen fortsatt kan bidra til markerte økologiske forandringer må økologisk status i Mjøsa og i disse tilløpselvene karakteriseres som betenkelig. I 1999 ble det etablert faste prøvetakingsstasjoner ved utløpene av Svartelva og Flagstadelva hvor det måles vannføring og konsentrasjon av næringssalter. De siste årene er det gjennomført målinger av konsentrasjon av termotolerante koliforme bakterier ved flere steder langs Mjøsstranda i Hamar. De fleste steder ligger ved utslippspunkter fra overvannsnettet og observasjonene og målingene tyder på at det kommer betydelig kloakkutslipp via disse utslippsledninger. Flagstadelva Flagstadelva er preget av rent men surt vann i den øvre delen og vann forurenset av næringssalter og organisk materiale i den nedre delen. Forsuringen av vannet har hatt en negativ påvirkning på dyre- og planteliv spesielt fiskebestanden. Etablering av et kalkdoseringsanlegg like oppstrøms Nybusjøen har gitt gode resultater og ført til økt dyreliv nedstrøms. I den delen av Flagstadelva som renner gjennom bebygde områder har tilførsel av næringssalter flere steder ført til oppvekst av algeforekomster. I enkelte tilløpsbekker er det registrert kloakklukt. I 1999 ble det gjennomført en biologisk befaringsundersøkelse i Flagstadelva. Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i 1972 og 1992. Sammenlignes resultatene så har vassdraget blitt renere med bedret vannkvalitet og bedret økologisk status. Svartelva Svartelva sammen med Lena og Hunnselva er sett på som de mest forurensede av tilløpselvene til Mjøsa. Den økologiske statusen karaktiseres fortsatt som moderat og vannkvalitetstilstanden som betenkelig. Side 9 av 18
Finsalbekken Fra 1991 til 1995 gjennomførte NIVA en større undersøkelse av vannkvalitet/forurensning av Finsalsbekken. I den perioden ble det påvist høye konsentrasjoner av termostabile koliforme bakterier og næringssalter og vannkvaliteten ble betegnet som dårlig meget dårlig. Avrenning fra dyrket mark var hovedkilden til det høye innholdet av næringssalter men det punktkilder som kloakkutslipp fra ledningsnett og enkelte hus ble beregnet som en betydelig kilde. Selv om undersøkelsene ble stanset i 1995 er det ingenting som tyder på at forholdene har forbedret seg betraktelig i Finsalbekken. Observasjoner indikerer fortsatt betydelig tilførsel av næringssalter og kloakk. Andre elver/bekker Det er ikke gjennomført tilsvarende vannkvalitetsundersøkelser i andre bekker i Hamar området i de seneste årene. For bekker i bebygde områder som Vidarshovbekken og Rosenlundbekken bør det forventes tilstand som tilsvarende beskrevet for Finsalbekken. Dette bekreftes delvis av målingene av bakterier gjort ved utløpet av Rosenlundbekken. Tabell med måleverdier inn her Spredt bebyggelse Hamar kommune har utarbeidet en oversikt over alle boliger som ikke er tilknyttet offentlig avløpsnett i kommunen. Det er 1236 eidendommer som ikke er tilknyttet offentlig avløp. Det er også registrert hvem som er tilknyttet offentlig vann og hvem som har vann, men ikke avløp og motsatt. Tabell 4 viser oversikten over dette. Tabell 4 Oversikt over tilknytningsforholdene i Hamar kommune. Antall eiend. Vann Avløp 22 Privat vann Offentlig avløp 695 Privat vann Privat avløp 541 Offentlig vann Privat avløp 14 108 Offentlig vann Offentlig avløp Det er ikke sett noe på tilstanden til de private anleggene. Ved en gjennomgang i kommunen kom det fram at det er 320 eiendommer som ikke betaler avgift, men som ligger innenfor områder med offenlig vann og avløp. Disse eiendommene er inkludert i tallene i tabell 4. Mange av de som er registrert uten offentlig vann eller avløp ligger innenfor tettbygd strøk. Her der det kun sett på de som ligger i spredt bebyggelse. Antallet uten offentlig avløp her blir langt lavere. Det er kun sett på de som ligger innenfor rimlig avstand av eksisterende avløpsledninger. Det pågår nå en registrering og vurdering av alle som ønsker enten offentlig vann eller avløp i forbindelse med hovedplan vann og avløp. Side 10 av 18
3.2 Koordinering mot andre planer Saneringsplan vann Parallellt med utarbeidelsen av saneringsplan avløp utarbeides også saneringsplan vann. I forbindelse med tiltaksplanen er det tatt hensyn de strekningene som også er dårlige på vannledningsnettet. Hovedplan vann og avløp Det arbeides også med hovedplan vann og avløp. Saneringsplanen samordnes med disse planene. Utbygging av Hamar Nord og fortetting Hamar sentrum I forbindelse med planlegging av utbygging- og fortettingsområder i Hamar kommune ble det gjennomført en analyse av kapasiteten til vann og avløpssystemene. Utbygging/fortettingen vil medføre en tilleggsbelastning på det eksisterende systemet og det er vurdert om det eksisterende systemet har tilstrekkelig kapasitet. Det dreier seg i grove trekk om følgende områder: Utbygging av 1200 boliger i Bydel Hamar Nord i fordelt på områdene Voll, Hamar flyplass og Søndre Lund; Fortetting av sentrum og sentrumsnære områder med 2500-3000 boliger og ca. 400.000 m 2 industri-/næringsareal; Utbygging av 500 boliger på Ingeberg; og Utbygging av industriareal på Trehørningen med 65.000 m 2. Tallene oppgitt ovenfor er grove anslag hentet fra Fylkesdelplan for SMAT og fra kommunens egne vurderinger. Kapasitetsvurderinger er mest interessant for overvannssystemet. I et rent separatsystem vil kapasitetsberegninger på spillvannsnettet være uinteressante siden spillvannsmengder er normalt ubetydelige i forhold til ledningens kapasitet. Når det gjelder spillvannssytemet har fokus vært på pumpestasjonene og deres kapasitet i forhold til dagens og fremtidige mengder. På overvannsnettet er det gjort en kapasitetsvurdering av hovedledningsnettet med tanke på dagens og fremtidige mengder. Modelleringsprogrammet MOUSE er benyttet til kapasitetsberegningene. I denne studien er det etablert egne modeller for overvanns- og spillvannssystemene. Konklusjoner etter modellberegningene: Overvannssystemet: Utbygging/fortetting av Bydel Hamar Nord, Ingeberg, sentrum og sentrumsnære områder med unntak av HA008 Martodden vil medføre en merbelastning på deler av overvannsnettet som i dag har liten eller ingen kapasitet igjen til merbelastningen fra disse feltene. Overvann fra Bydel Hamar Nord bør håndteres på egen grunn og overskytende overvannsmengder slippes inn på overvannsnettet i perioder hvor dette har kapasitet, eller pumpes ut av nedslagsfeltet. Berørte deler av nettet bør utbedres før fortetting tillates. Tiltak for å redusere spissbelastningen i nettet ved utjevning av takvannstilførselen for hver eiendom bør vurderes. Forslag til tiltak bør simuleres i den etablerte modellen av Side 11 av 18
overvannssystemet for å vurdere effekten og for å unngå at man bare flytter problemet til et annet sted. Se også vedlagte tegning. Spillvannssystemet: Utbygging/fortetting øker belastningen i varierende grad på berørte pumpestasjoner. De fleste pumpestasjonene har rikelig kapasitet men P9 Espern og P19 Krokstua vil oppleve en såpass dramatisk økning i tilrenning at de ikke vil ha tilstrekkelig kapasitet til fremtidige mengder. Det bør vurderes oppdimensjonering av disse pumpestasjonene, evt. omlegging av spillvannet. Hovedledningsnettet for spillvann har tilstrekkelig kapasitet for medført økning i spillvannsmengder. Side 12 av 18
4 Tiltaksvurderinger 4.1 Forurensingsmessige vurderinger Tilstanden siden forrige saneringsplan 1993 er forbedret. Det har blitt mindre utslipp til Mjøsa og situasjonen i de lokale resipientene har bedret seg. Det er likevel endel som gjenstår. Ved de årlige befaringene av utslippsledninger og overløp blir det fortsatt påvist bakterier langs hele strandsonen. I tillegg er situasjonen for Finsalbekken og Vidarshovbekken til tider dårlig. Uønskede utslipp skyldes ofte kortslutning mellom spillvannsledning og overvannsledning. Det er flere årsaker til dette, felleskummer mellom spillvann og overvann, utette skjøter, dårlige rør eller rør uten pakninger. 4.2 Driftsmessige vurderinger Deler av ledningsnettet i Hamar kommune er lagt i en tid hvor det ikke var mindre fokus på vannmengder og rensing av vannet. Det viktigste var å få vannet bort fra området. Nå har dette endret seg kraftig. Det koster å rense mye rent vann og det koster å transportere det. I tillegg opplever man også nå at kapasiteten etter hvert blir for liten pga stor utbygging, og klimaendringer. Det skjer stadig hyppigere oversvømmelser av privat eidendom som skyldes at kapasiteten på ledningsnettet var for liten til å ta unna de store vannmengdene. 4.3 Økonomiske vurderinger Det er utarbeidet en tiltaksplan for hele planperioden. Tiltaksplanen er delt i to deler, en for perioden 2004-2008 og en for perioden 2008-2014. Tiltaksplanen er forsøkt tilpasset innenfor en ramme på kr 14 mill per år i 2004 med en økning til 17 mill kr i 2007 for tiltak både på vann - og avløpsnettet. Det er lagt vekt på å koordinere rekkefølgen på tiltakene med saneringsplan for vann og handlingsplanen som Hamar kommune har utarbeidet i økonomiplan-perioden fram til 2006. 4.4 Prioriteringer Ved prioritering av tiltak er det tatt hensyn til saneringsplanen for vann og utbyggingsplaner. Det er lagt vekt på at de ledningene som har utslipp til lokale bekker/resipienter prioriteres foran ledninger hvor det ikke er lokale forurensningsproblemer. Det er også lagt vekt på å forsøke å redusere fremmedvannsmengdene slik at alle fellesledninger er foreslått sanert bort og erstattet med separatsystem. Områder hvor det har vært gjentatte oversvømmelser er også prioritert. Det er viktig at disse områdene blir tatt i riktig rekkefølge, dvs at man starter nederst og jobber seg oppover. Forurensning Vidarshovbekken Oppstrøms bekken er det separatsystem, men det er ikke nok kapasitet på spillvannsledningene (pga innlekking) noe som gjør at det finner veien over i overvannssystemet som går ut i bekken. Det er lokk på ledningene som er tatt av for å hindre oppstuvning på spillvannledningsnettet og kjelleroversvømmelser. Ved å legge nye ledninger her kan mye av forurensningene til bekken fjernes. Strekningen er allerede ført opp i handlingsplanen. Side 13 av 18
Problemene rundt Vidarshovbekken skyldes i hovesak sigevann fra Heggvin avfallsplass. Luktproblemer fra Norsk Protein, spesielt på Stranda Pga avløpet fra Norsk protein får man luktproblemer ved Stranda. Ledningen er i dag isolert oppstrøms Stranda og det er ingen som er koblet til ovenfor. Ved å legge ny ledning ved Stranda som husene der blir tilknyttet kan ledningen fra Ingeberg gå rett inn i pumpestasjonen Hias-pumpestasjonen Stranda med dykket innløp. Ved å legge ny separat ledning for husene i Stranda som også dykkes unngår man luftproblemene. Alternativt må Norsk Protein sørge for rensing av sitt avløpsvann før det tilkobles offentlig nett. Svanker på avløpsledning Midtstranda Ledning lagt uten ordentlig fundamentering. Får problemer med fall og avleiringer i ledningen. Pumpeledning fra p.st. Sagenga Ledningen har hatt flere brudd allerede. Ligger delvis over privat grunn slik at det er fare for at kjellere oversvømmes ved evt. brudd. Bør legges om ut i offentlig veg. Olsrudledningen Dårlig kapasitet på spilvannsledningen ligger med svanker. Lagt uten skikkelig fundament og gjenfylt med stedlige masser. Må skifte både spillavann og overvann. Overvannledningen må oppdimensjoneres. Har problemer med overvann i området. Kommunen har overvannsledning som går ut på et jorde som stadig oversvømmes. Ledningsnett Ingeberg, Rysvea og Vangli Dårlig ledningsnett både spillvann overvann og vann. Gamle Vang kommune med rusthull på vannledningene, dårlig kapasitet på spillvann (Rysvea og Vangli) samt omfyllig stedlige masser og med bulldoser slik at spillvannledningen ligger deformert og med svanker mm. Ved Rysvea og Vangli er det lokk på spillvann og overvannsledningene. Disse lokkene er fjernet for å unngå at det stuer seg opp i spillvannsledningen. Spillvann går da over i overvannsystemet og ut i Vidarshovbekken. Innlekking pumpestasjoner ved høy vannstand i Mjøsa Ved høy Mjøsvannstand vil P3 og P8 pumpe svært mye Mjøsvann. Ledninger lagt med fellessystem Det finnes ennå ca 13 km ledninger med fellessystem i Hamar. På sikt bør alle fellesledningene skiftes ut med separatsystem. Siden det i dag er store problemer med fremmedvann inn på systemet vil det være hensiktsmessig å separere mest mulig av Side 14 av 18
overvannet. I handlingsplanen er alle strekningene ført opp. Når det gjelder prioritering av strekningene er det bare sagt at der hvor det er problemer i dag med oversvømmelse nedstrøms eller der hvor det skal graves av andre årsaker skal ledningene skiftes. Det er ikke nødvendig å grave opp hvis ledningene fungerer greit og det ikke er spesielle problemer nedstrøms. I løpet av planperioden bør 50% av ledningene være skiftet ut. Spylestrekninger Det er i dag 5 punkter på avløpsnettet som spyles hver 14.dag. Dette skyldes dårlig fall på ledningene. Disse strekningene bør på sikt kunne elimineres ved at ledningene i området utbedres. Ledningene det gjelder er vist på tegning nr. 12 i vedlegg 1. 1.Storhamargata 118 2.Granittvegen 4 3.Olav Aukrustgate 21 4.Parkvegen 5 5.Midtstranda ved BMV Side 15 av 18
5 Tiltaksplan/Handlingsplan Det er satt opp en tiltaksplan for hvert av årene 2003-2007. For perioden 2008-2014 er det ikke satt opp hvilke tiltak som skal gjennomføres hvilket år bare en liste med tiltak som bør gjennomføres i perioden. Alle tiltakene er kostnadsberegnet med utgangspunkt i dagens priser. Satsingsområder Det er i saneringsplanen lagt vekt på de strekningene som medfører forurensning til de lokale resipientene Vidarshovbekken og Finsalbekken. I disse er det registrert store mengder bakterier noe som viser at de er påvirket av kloakk. Det er viktig å gjøre noe med dette både i forhold til Mjøsa og situasjonen der, men også med tanke på de lokale forholdene og i forhold til beboerne i området. Det er også lagt vekt på separering av fellessystem. Siden mye av problemene til Hamar skyldes store mengder vannmengder ved nedbør bør man forsøke å redusere vannet som pumpes og renses. Det er også registrert menge ledninger med stor innlekking med fellessystem. Her er det ofte slik at spillvannsledningen ligger nederst og fungerer som drensledning for overvannsledningen. Mange av disse ledningene ble registrert i forrige saneringsplan, men tiltakene er ikke utført ennå. Disse tiltakene videreføres i denne planen. 5.1 Tiltak fra forrige saneringsplan avløp Det gjenstår fortsatt noen tiltak fra forrige saneringsplan. Av de over 40 tiltakene som var tatt med der gjenstår omkring halvparten. Av disse vil flere bli utført allerede i løpet av 2003. De resterende tiltakene tas med i tiltaksplanen for denne planen. Handlingsplan 2003-2006 Hamar kommune har satt opp en handlingsplan for årene 2004-2007. Her er flere av saneringstiltakene allerede tatt inn og prioritert. Tiltakene i handlingsplanen er også tatt med i tiltaksplanen under. 5.2 Tiltaksplan Nedenfor er det satt opp en tiltaksplan som er felles med saneringsplan for vannledningsnettet. Tiltakene i denne tabellen er tiltak som har framkommet gjennom arbeidet med saneringsplanen, tiltak fra forrige saneringsplan, samt fra handlingsplanen. Side 16 av 18
Tabell 5.2.1 Tiltaksliste - sanering vannledningsnettet 2004-2008 Nr Adresse V/A Beskrivelse 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kostnad, kr 1 Vestre gate V/A 90 m graving, 3 rørs-grøft x x x x x 750 000 2 Vanglivegen V/A 1000 m graving, 3 rørs-grøft x x x x 8 000 000 3 E. Werenskiolds veg V/A 300 m graving, 3 rørs-grøft x 2 500 000 4 Lars Jordes veg V/A 210 m graving, 3 rørs-grøft x 1 800 000 5 Torggata, Enggt- Vangsv. V/A 70 m graving, 3 rørs grøft x x x 800 000 6 Brugata V/A 200 m graving, 3 rørs-grøft x 1 800 000 7 Lars Hollos gate (øst) V/A 260 m graving, 3 rørs-grøft x x x 2 080 000 8 Jølstadbakken V/A 300 m graving, 3 rørs-grøft x x x 2 300 000 9 Nylendevegen V/A 450 m graving, 3 rørs-grøft x x 3 150 000 10 Kay - Vidarshovbekken V/A 600 m graving, 1-4 rørs-grøft x x x x 7 480 000 11 Arvesens v. del av Heidmanns V/A 220 m graving, 3 rørs-grøft x x x 1 800 000 12 Norsengs gt. del av O. Trygvas V/A 380 m graving, 3 rørs-grøft x x 3 040 000 13 Fra Birkebeinerv. mot Dovreb. V/A 230 m graving, 3 rørs-grøft x x x x 1 615 000 14 Fagerlivegen V/A 90 m graving, 3 rørs-grøft x 700 000 SUM 37 815 000 Tabellforklaring -denne tabellen og tabellen på neste side: V/A : ( V )VANNLEDNINGSNETT), ( A ) AVLØPSNETT KRITERIER 1-9 1 FORURENSNING, 2 FORSIKR.SAK, 3 HAVARI LEDN., 4 VIKTIG INFRASTRUKTUR, 5 DRIFTSPROBLEM 6 FELLESSYSTEM, 7 VANNLEKKASJE, 8 INNLEKKING 9 SP.V. I BUNN Side 17 av 18
Tabell 5.2.2 Tiltaksliste - sanering ledningsnett 2008-20013 Nr Adresse V/A Beskrivelse 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Kostnad, kr 15 Midtstranda V/A 730 m graving 3 4 rørs-grøft x x x x x 6 570 000 16 Stranda A 360 m graving sp.grøft, x x 2 880 000 17 Rv. 25 ved Åker alle V/A 130 m graving 3 rørs-grøft x x 1 105 000 18 Vannkummer V Sikring av brannventiler 100 stk x x 500 000 19 Ovenfor Lunden skole V 200 m renovering vannl. x x x 600 000 20 Torvet høydebasseng V Tak over lukene x 100 000 21 Olav Aukrusts gate V/A 200 m graving 3 rørs-grøft x x 1 600 000 22 Åker gartneri A 500 m graving pumpeledning x x x 4 000 000 23 Strandvegen mot P3 V/A 350 m graving 3 rørs-grøft x 3 000 000 24 Mats Pedersens gate V/A 630 m graving 3 rørs-grøft 5 355 000 25 Vestre gate V/A 220 m graving 3 rørs-grøft x x x x 1 870 000 26 V/P8. Lille Strandgate A 80 m graving 3 rørs-grøft x 680 000 27 Ingeberg V/A 500 m graving 3 rørs-grøft x x x 4 250 000 28 Rysvea V/A 510 m graving 3 rørs-grøft x x x 4 335 000 29 Olsrudvegen V/A 1800 m graving 3 rørs-grøft x x 15 300 000 30 Slemsrud ved Wiik V/A 500 m graving 3 rørs-grøft x x 4 250 000 31 Ormseter / Gåsbu V Nytt høydebasseng x 2 500 000 32 Olav Trygv.gt f. Aluv. V/A 230 m graving 3 rørs-grøft x x 1 955 000 33 Ajervegen fra Vognvegen V/A 200 m graving 3 rørs-grøft x x 1 600 000 34 Jessnesv. f. Kåtorpv. t. Gubbes V/A 600 m graving 3 rørs-grøft x x x 5 100 000 35 Bekkesvev. sør f.sven Moren V/A 250 m graving 3 rørs-grøft x x x 2 125 000 36 Sven Morens gate f. Hedmarks A 160 m renovering x x 264 000 37 Torgny Segersteds gate V/A 210 m graving 3 rørs-grøft x x x x 1 785 000 38 Furnesv. f. Holsetgt.t.Arvesen V/A 450 m graving 3 rørs-grøft x x 4 200 000 39 P. Sandviks gt f.sverre t. Hols V/A 150 m graving 3 rørs-grøft x 1 275 000 40 Strandgata - Båthavna OV 110 m overvannsledning x x 1 000 000 41 Disen allé VA 110 m graving 3 rørs-grøft x x 900 000 42 Frognertjernet V 500 m vannledning x x 4 000 000 43 Myrsbakken vannverk V 5 kummer x 100 000 44 Store Kvitmyra - (Hagetrase) VA 250 m graving 3 rørs-grøft x 2 200 000 45 Aa.Vinjesgt. Bekkeliv. VA 80 m omlegging x x 800 000 kr 46 Platous gt - Rollsløkkvegen VA 200 m 3 rørs grøft x x 2 000 000 47 Eivind Engens veg VA 340 m graving 3 rørs grøft x x x 2 900 000 r SUM 91 099 000 Side 18 av 18