Fakta om utdanning 2010

Fakta om utdanning 2010 nøkkeltall fra 2008

Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge 2010 doctor philosophiae variabel varighet 19 14 18 13 16 11 13 8 GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE UTDANNING OPPLÆRING cand.theol., cand.psychol., cand.med., cand.med.vet. Universitet/ Høgskole Master i... Master i... Universitet/ Høgskole Bachelor i... Universitet/ Høgskole Bedrift Bedrift Vg3-skole Vg3-påbygging Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn 1 (Vg1) Mellomtrinn Ungdomstrinn Barnetrinn Master i... Bachelor i... Høgskole Høgskolekandidat Høgskole Master i... Universitet/ Høgskole min. 2 år arbeidserfaring Bachelor i... Oppfølgingstjeneste Lovfestet rett Lovfestet plikt Fagskoleutdanning Voksenopplæring Voksenopplæring Voksenopplæring Folkehøgskole 6 1 Barnehage Rett

Innhold 1. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere... 3 2. Barnehager... 4 3. Grunnopplæring... 7 3.1. Grunnskoleopplæring... 7 3.2. Videregående opplæring... 9 4. Høyere utdanning... 13 5. Voksenopplæring... 17 5.1. Grunnskoleopplæring... 17 5.2. Videregående opplæring... 17 5.3. Folkehøgskoler... 18 5.4. Studieforbund... 18 5.5. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner... 18 5.6. Livslang læring i norsk arbeidsliv... 19 6. Utdanningsnivå i befolkningen... 20 7. Ressurser... 22 7.1. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte... 22 7.2. Økonomi... 25 Skissen over utdanningssystemet viser ny struktur for grunnopplæringen. Tabeller og figurer er basert på både ny og gammel struktur. Standardtegn Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpige tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn, Utgiver: Statistisk sentralbyrå, desember 2009 Brosjyren er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Ansvarlig: Mona Raabe, Statistisk sentralbyrå, Mona.Raabe@ssb.no Trykk: Møklegaards Trykkeri AS 1

Med GRUNNSKOLE menes ordinær grunnskole for barn i grunnskolealder (6-15 år). Dette omfatter elever på 1. til 10. klassetrinn, og elever i egne klasser for språklige minoriteter og spesialklasser. I tillegg finnes spesialskoler. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra 1. til 4. årstrinn. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING bygger på den 10-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring for elever og 4-årig opplæring for lærlinger (2 år i skole og 2 år i bedrift). HØYERE UTDANNING: Som en konsekvens av Bolognaprosessen, ble gradssystemet endret i 2002-2003. Hovedstrukturen er en 3+2+3-modell, med tre-årig bachelorgrads-, to-årig mastergrads- og tre-årig doktorgradsutdanninger. VOKSENOPPLÆRING inkluderer voksenopplæring på grunnskole- og videregående opplæringsnivå, folkehøgskoler, studieforbund og fjernundervisningsinstitusjoner. Voksne som ikke har fått tilstrekkelig grunnskoleopplæring har rett til opplæring på grunnskoleområdet. Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til slik utdanning. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Lovendringen, som innførte 25-årsgrensen, trådte i kraft 1.8.2008. Studieforbund består av to eller flere frivillige organisasjoner og tilbyr mange ulike kurs, fra grunnskolenivå til høyere utdanning. Studieforbundene tilbyr kurs i de fleste kommuner og kan søke om statsstøtte. Folkehøgskole er en fri og allmenndannende skole som også har et klart integrerende mål. Folkehøgskolen er pensum- og eksamensfri. Folkehøgskolene tilbyr både korte kurs og kurs med en varighet på 6-12 måneder. Frittstående fjernundervisning er kjennetegnet av høy grad av fleksibilitet ved at lærer og elev kan kommunisere med hverandre uavhengig av tid og rom. Undervisningen kan organiseres på flere måter, f.eks. ved brev, telefon, telefaks, tv, video, datakonferanser eller Internett, og som oftest i en kombinasjon av flere av disse alternativene. Undervisningen kan også omfatte støtteundervisning i form av sentrale eller regionale samlinger. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner kan søke om statsstøtte. 2

1. Barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere Kilde for data om barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere er Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk. Dersom andre kilder er benyttet i tabellene/figurene, er dette oppgitt spesielt. Antall barn, elever, lærlinger, lærekandidater, studenter og deltakere, etter nivå og utdanningstype. 2008 Utdanningstype I alt Barnehage, barn. I alt... 261 886 0-2 år... 95 189 3-6 år... 169 697 Grunnskoleopplæring, elever. I alt... 614 033 Barnetrinn... 425 756 Ungdomstrinn... 188 277 Videregående opplæring. I alt... 230 277 Videregående skole, elever... 186 611 Lærebedrifter, lærlinger... 38 047 Lærebedrifter, lærekandidater... 1 010 Folkehøgskoler, elever. I alt... 6 168 Annen videregående utdanning 1, elever. I alt... 5 619 Fagskoleutdanning, studenter. I alt... 6 732 Høyere utdanning, studenter. I alt... 225 469 Universiteter... 85 235 Vitenskapelige høgskoler 2... 26 581 Statlige høgskoler... 88 144 Statlige kunsthøgskoler... 791 Politihøgskolen... 1 883 Militære høgskoler... 791 Private høgskoler... 10 758 Høyere utdanning i utlandet... 11 286 Studieforbund, deltakere. I alt... 483 421 Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, deltakere. I alt... 20 152 1 Private utdanningstilbud som nivåmessig er plassert mellom grunnskole- og universitet/høyskole og som ikke har paralleller i videregående opplæring. 2 Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen, tidligere private høyskoler, har fra og med 1. juni 2008 fått status som vitenskaplige høgskole. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ 3

2. Barnehager Barnehagen skal etter lov om barnehager av 1. januar 2006 være en pedagogisk virksomhet. Data om barn i barnehager er hentet fra KOSTRA-rapporteringen. Barn i barnehager. 2003-2008 2003 2004 2005 2006 2007 2008 I alt... 205 172 213 097 223 501 234 948 249 815 261 886 0-32 timer per uke... 62 719 55 991 50 219 40 704 34 581 29 286 33 timer eller mer per uke... 142 453 157 106 173 828 194 244 215 234 232 600 Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/02/10/ Barn i barnehager, etter barnehagens eierforhold. 1998-2008 Antall 300 000 250 000 200 000 Private Offentlige 150 000 100 000 50 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/02/10/ 4

Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage, etter fylke. 2008. Prosent Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage. Prosent 81,3-86,9 87,0-88,9 89,0-91,5 Landsgjennomsnitt: 87,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 5

Andel barn i aldersgruppene 1-5 år, 1-2 år og 3-5 år med plass i barnehage. 2001-2008. Prosent 1-5 år 1-2 år 3-5 år 2001... 63,3 37,7 80,1 2002... 65,9 40,5 82,5 2003... 69,1 43,9 85,1 2004... 72,2 47,8 87,7 2005... 76,2 54,1 90,8 2006... 80,4 61,8 92,8 2007... 84,3 69,3 94,5 2008... 87,2 74,7 95,6 Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/02/10/ Barn i barnehage og folkemengde, etter alder. 2008 Antall 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 Barn i barnehager Folkemengde 66 94 96 97 84 20 000 10 000 0 4 0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ Antall barnehager, etter eierform. 2003-2008 Eierform 2003 2004 2005 2006 2007 2008 I alt... 5 924 6 035 6 278 6 436 6 622 6 705 Offentlige... 2 911 2 853 2 858 2 901 3 006 3 082 Private... 3 013 3 182 3 420 3 535 3 616 3 623 Mer informasjon: http://www.ssb.n o/04/02/10/ 6

3. Grunnopplæring 3.1. Grunnskoleopplæring Med grunnskole menes ordinær grunnskole for barn i grunnskolealder (6-15 år). Dette omfatter elever på 1. til 10. årstrinn og elever i egne grupper for språklige minoriteter og spesialundervisning. I tillegg finnes spesialskoler. Kommunene skal ha skolefritidstilbud fra 1. til 4. årstrinn. Data om opplæring av barn i grunnskolealder er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever/deltakere i grunnskoleopplæring. 1. oktober 2008 Elever/ deltakere Vanlige grunnskoler... 614 033 herav private skoler... 15 423 herav egne grupper for språklige minoriteter i vanlig grunnskole... 4 471 Spesialskoler... 2 074 Skolefritidsordning... 144 406 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Elever i grunnskolen 1990-2008 1, 2. Barn i grunnskolealder 2009-2018 Antall 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2018 1 1997: Reform 97. Fra 1990-1996 inneholder barnetrinnet 1.-6. klasse og ungdomstrinnet 7.-9. klasse. Fra året 1997 inneholder barnetrinnet 1.-7. klasse og ungdomstrinnet 8.-10. klasse. 2 Med årene 1990-2018 menes skoleårene 1990/91-2018/19. Kilde: Elever i grunnskolen 1990-2008: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Elever i grunnskolealder 2009-2018: Befolkningsstatistikk. Mer informasjon: http://www.wis.no/gsi/, http://www.ssb.no/02/, og http://www.ssb.no/utgrs/ 7

Antall grunnskoler, etter skoletype og eierform. 1. oktober 2008 I alt Kombinerte barne- og ungdomsskoler Barneskoler Ungdomsskoler I alt... 3 059 1 822 759 478 Kommunal/interkommunal... 2 904 1 781 657 466 Statlig... 1 0 1 0 Privat 1... 154 41 101 12 1 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Antall grunnskoler, etter størrelse og andel elever, etter skolestørrelse. 1. oktober 2008 300 elever eller mer Skoler 816 skoler 1 018 skoler 1 225 skoler Mindre enn 100 elever 100-299 elever Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 300 elever eller mer Elever Mindre enn 100 elever 8,1 53,7 38,2 100-299 elever Private skoler og elever i private skoler 1. 2001-2008 2. Prosent 3 Prosent 5,5 5,0 Skoler 4,5 Elever 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2001 2002 2003 2004 8 2005 2006 2007 2008 1 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. 2 Med årene 2001-2008 menes skoleårene 2001/02-2008/09. 3 Andel private grunnskoler av det totale antallet grunnskoler og andel elever i private grunnskoler av det totale antallet elever i grunnskolen. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgr/

3.2. Videregående opplæring Videregående opplæring bygger på den 10-årige grunnskolen og tilsvarer normalt 3-årig opplæring for elever og 4-årig opplæring for lærlinger (2 år i skole og 2 år i bedrift). For videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger) og som går opp til fagprøve. Den nye reformen Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006. Tabellene inneholder tall som gjelder både ny og gammel struktur. Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter trinn og bostedsfylke. 1. oktober 2008 Kurstrinn Elever Lærlinger Lærekandidater I alt... 186 611 38 047 1 016 Videregående trinn 1... 75 399 - - Videregående trinn 2... 64 016 157 6 Videregående trinn 3... 47 196 37 890 1 010 Bostedsfylke Østfold... 9 920 1 774 83 Akershus... 22 580 2 778 58 Oslo... 15 908 1 890 16 Hedmark... 7 534 1 218 60 Oppland... 6 878 1 407 38 Buskerud... 9 496 1 823 86 Vestfold... 8 720 1 703 122 Telemark... 6 972 1 530 56 Aust-Agder... 4 330 1 123 38 Vest-Agder... 6 581 1 901 44 Rogaland... 16 570 4 581 100 Hordaland... 19 101 4 379 75 Sogn og Fjordane... 4 676 1 163 23 Møre og Romsdal... 10 259 2 331 68 Sør-Trøndelag... 11 307 2 563 18 Nord-Trøndelag... 5 600 1 442 40 Nordland... 10 166 2 492 52 Troms Romsa... 6 305 1 299 35 Finnmark Finnmárku... 3 313 624 4 Uoppgitt... 395 26 - Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 9

Elever og lærlinger i videregående opplæring. 2000-2008 1 Antall Elever Antall Lærlinger 200 000 40 000 35 000 150 000 30 000 25 000 100 000 20 000 15 000 50 000 10 000 5 000 0 2000 2002 2004 2006 2008 0 2000 2002 2004 1 Elevtallet i 2003 kan ikke sammenliknes direkte med de andre årene på grunn av endringer i innrapporteringen av voksne som bare gjaldt dette året. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 2006 2008 Antall 16-18-åringer i videregående opplæring. 1997-2008. Framskrevne tall for 2009-2017 1, 2 Antall 200 000 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 1 For framskrevne tall for 2009-2017 er det forutsatt samme andelen 16-18-åringer i videregående opplæring, av befolkningen i samme aldersgruppe, som i 2008 (90,8 prosent). 2 Befolkningstallene er beregnet etter middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og netto innvandring. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 10

Elever i videregående trinn 1 i videregående opplæring 1, etter utdanningsprogram. 2001-2008 Antall 50 000 40 000 Studieforberedende Yrkesfaglige 30 000 20 000 10 000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 1 Elever i videregående trinn 1 rekrutterer både til opplæring i skole og i bedrift. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 2007 2008 Elever som startet i grunnkurs 1 for første gang høsten 2003, etter fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Prosent Sluttet underveis 19 Gjennomført VKII/ gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i videregående opplæring 2008 8 6 12 Fullført på mer enn normert tid 56 Fullført på normert tid 1 Gammel struktur. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgogjen/ 11

Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter utdanningsprogram/studieretning 1. Andel kvinner. 1. oktober 2008 Elever Lærlinger Utdanningsprogram/studieretninger I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner I alt... 186 611 51,0 38 047 26,8 Studieforberedende utdanningsprogram... 103 130 56,1 - - Studiespesialisering... 85 943 57,1 - - Idrettsfag... 11 060 43,2 - - Musikk, dans og drama... 6 127 65,1 - - Yrkesfaglige utdanningsprogram... 77 654 44,3 13 954 30,2 Bygg- og anleggsteknikk... 10 198 4,1 3 246 2,7 Design- og håndtverk... 5 847 90,6 858 94,8 Elektrofag... 9 420 5,3 1 909 3,2 Helse- og sosialfag... 15 757 90,2 2 078 88,9 Medier og kommunikasjon... 8 545 54,2 86 62,8 Naturbruk... 3 919 58,3 326 31,9 Restaurant- og matfag... 4 767 55,2 1 029 50,6 Service og samferdsel... 7 133 44,2 1 172 36,7 Teknikk og industriell produksjon... 12 068 10,6 3 250 9,1 Alternativ opplæring 2... 3 300 38,6 - - Allmennfaglige studieretninger 1... 1 640 61,9 501 5,0 Allmenne, økonomiske og administrative fag. 1 545 62,8 501 5,0 Musikk, dans og drama... 60 60,0 - - Idrettsfag... 35 25,7 - - Yrkesfaglige studieretninger 1... 887 80,9 23 592 25,3 Helse- og sosialfag... 744 87,6 1 963 86,2 Naturbruk... 9 44,4 452 35,6 Formgivingsfag... 60 85,0 1 811 96,0 Hotell- og næringsmiddelfag... 6 50,0 1 471 53,2 Byggfag... 11-4 159 1,8 Tekniske byggfag... 5-1 580 6,5 Elektrofag... 5-5 748 3,2 Mekaniske fag... 38 5,3 4 683 7,3 Kjemi- og prosessfag... - - 112 33,0 Medier og kommunikasjon... 8 62,5 223 46,2 Salg og service... : : 1 095 62,6 Trearbeidsfag... - - 295 19,0 1 Struktur fra før Kunnskapsløftet, VKII. 2 Elever som ikke følger nevnte utdanningsprogram, men følger alternativ opplæringsplan. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ Antall videregående skoler, etter eierform. 2003-2008 Eierform 2003 2004 2005 2006 2007 2008 I alt... 475 460 470 462 463 446 Statlig... 3 4 4 5 3 3 Fylkeskommunale... 404 386 380 374 371 359 Private 1... 68 70 86 83 89 84 1 Godkjent etter lov om private skoler med rett til statstilskudd. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ 12

4. Høyere utdanning Innen høyere utdanning er utdanningsinstitusjonenes administrative systemer de mest sentrale datakildene. For de fleste av universitetene er det de opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift som danner grunnlaget for statistikken. (Kilde for doktorgrad er NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning). Studenter i høyere utdanning, etter institusjon. Totaltall og andel kvinner. 2000-2008 1 Kvinner Universiteter og vitenskapelige høgskoler 2 Statlige høgskoler Andre høgskoler 3 Antall 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 66 54 56 66 55 64 65 56 56 67 20 000 0 2000 54 2002 56 2004 57 2006 58 66 2008 1 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen, tidligere private høyskoler, har fra og med 1. juni 2008 fått status som vitenskaplige høgskole. 3 Militære høgskoler, private institusjoner og kunsthøgskoler er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/02/ Menn og kvinner 19-24 år i høyere utdanning 1980-2008 1. Prosent Prosent 40 30 20 Kvinner Menn 10 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2008 1 Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ 13

Studenter i høyere utdanning 1, etter fagfelt. Totaltall 1990, 2000 og 2008. Andel kvinner 2008 I alt Fagfelt 1990 2000 2008 Andel kvinner 2008 I alt... 132 359 186 002 214 183 61,1 Allmenne fag... - 204 1 726 23,3 Humanistiske og estetiske fag... 24 711 28 945 25 449 63,5 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk... 17 556 30 682 30 315 76,4 Samfunnsfag og juridiske fag... 18 090 24 504 29 465 61,3 Økonomiske og administrative fag... 22 637 26 584 40 400 55,6 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag... 26 598 36 173 34 080 32,9 Helse-, sosial- og idrettsfag... 15 861 33 540 46 310 79,5 Primærnæringsfag... 1 189 1 594 1 048 49,3 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag... 4 389 2 860 3 715 30,8 Uoppgitt fagfelt... 1 328 916 1 675 59,3 1 Studenter i høyere utdanning i utlandet er ikke inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge 14

Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå. 1993/94-2007/08 År I alt Universitetsog høgskoleutdanning, lavere nivå 1 Universitetsog høgskoleutdanning, høyere nivå 2 Forskerutdanning 3 1993/94... 27 540 21 307 5 732 501 1995/96... 31 702 24 061 7 045 596 1997/98... 30 083 22 541 6 916 626 1999/00... 31 332 23 461 7 213 658 2001/02... 30 374 22 898 6 736 740 2003/04... 33 544 24 088 8 700 756 2005/06... 33 626 24 346 8 398 882 2007/08... 35 330 24 660 9 439 1 231 1 4 år eller mindre, inkludert bachelor. 2 Mer enn 4 år, inkludert master. 3 Doktorgrader. Mer informasjon: http://www.ssb.no/utuvh/ Norske studenter i høyere utdanning i utlandet 1, etter studieland og grupper av land. 2006, 2007 og 2008. Andel kvinner 2008 Studieland Studenter i høyere utdanning I alt 2006 I alt 2007 I alt 2008 Andel kvinner 2008 I alt... 11 746 11 201 11 286 58,7 Storbritannia... 2 372 2 350 2 515 59,2 Danmark... 1 976 2 008 2 060 67,3 Australia... 1 655 1 354 1 233 55,6 Polen... 856 953 1 079 53,1 USA... 775 768 790 47,8 Sverige... 732 731 762 56,3 Ungarn... 713 673 665 61,8 Resten av Europa... 537 596 631 52,5 Nederland... 353 348 354 54,8 Tyskland... 324 274 233 63,5 Frankrike... 252 225 178 61,2 Canada... 184 175 173 54,9 Irland... 181 140 125 81,6 Asia... 141 114 102 45,1 Italia... 208 136 83 62,7 Resten av Oseania... 105 74 71 66,2 Spania... 145 94 68 64,7 Sveits... 103 72 62 59,7 Afrika... 61 60 56 58,9 Sør-Amerika... 52 39 35 57,1 Resten av Nord- og Mellom-Amerika... 20 13 9 77,8 Uoppgitt... 1 4 2 100,0 1 Utvekslingsstudenter og personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Statens lånekasse for utdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ 15

Utenlandske studenter 1 i høyere utdanning i Norge, etter statsborgerskap eller grupper av statsborgerskap. Totaltall 2006, 2007 og 2008. Andel kvinner 2008 Statsborgerskap Studenter i høyere utdanning Andel kvinner I alt 2006 I alt 2007 I alt 2008 2008 Utenlandske studenter i alt 2... 14 294 15 002 15 493 58,6 Sverige... 1 177 1 132 1 188 66,8 Danmark... 775 742 743 63,0 Tyskland... 540 589 617 64,5 Finland... 277 269 300 81,3 Storbritannia... 315 266 290 52,4 Island... 231 230 250 67,2 Polen... 174 208 236 80,5 Nederland... 140 183 197 57,4 Spania... 104 153 110 56,4 Frankrike... 134 132 165 46,7 Italia... 64 68 80 41,3 Sveits... 42 48 49 59,2 Ungarn... 32 35 33 75,8 Irland... 17 18 15 53,3 Resten av Europa 3... 2 143 2 241 2 390 76,0 Afrika... 1 322 1 428 1 521 35,9 Kina... 630 614 645 57,7 Resten av Asia 3... 1 590 1 617 1 744 47,6 Canada... 73 71 85 67,1 USA... 295 305 323 64,4 Resten av Nord- og Mellom-Amerika... 87 91 98 49,0 Sør-Amerika... 271 267 292 65,1 Australia... 31 40 50 38,0 Resten av Oseania... 10 10 9 33,3 Uoppgitt 4... 3 820 4 245 4 063 54,7 1 Utenlandske studenter er ikke nødvendigvis i Norge kun for å studere. Noen studenter kan være her på permanent basis med et annet statsborgerskap. Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. 2 En del studenter fra utlandet vil antagelig ikke være registrert ved våre utdanningsinstitusjoner på tellingstidspunktet 01.10. Det vil vel føre til en underestimering av utenlandske statsborgere i høyere utdanning. 3 Tyrkia er inkludert i Europa. 4 Uoppgitt statsborgerskap. Utvekslingsstudenter er inkludert. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ 16

5. Voksenopplæring 5.1. Grunnskoleopplæring De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring etter 3-1 i Opplæringsloven. Voksenopplæring på grunnskolens område. 1. oktober 2008 Deltakere Voksenopplæring på grunnskolens område... 35 650 herav grunnskoleopplæring... 3 879 herav spesialundervisning... 5 479 herav norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere... 26 292 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ 5.2. Videregående opplæring Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, vil etter søknad ha rett til videregående opplæring. Denne retten gjelder fra og med det året personen fyller 25 år. Lovendringen, som innførte 25 års grensen, trådte i kraft 1.8.2008. Voksne elever og lærlinger i videregående opplæring er her definert som personer i aldersgruppen fra og med henholdsvis 20 og 21 år. Tallene inkluderer personer registrert med elevstatus voksne i opplæring skoleåret 2007/08 og per 1. oktober 2008 og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet per 1. oktober 2007. De store tallene for voksne skyldes at det her inkluderes personer som har søkt videregående opplæring over flere år (omfatter flere års søkere). Voksne søkere eller deltakere i videregående opplæring etter tilbud/opplæringsløp. Andel kvinner. 1. oktober 2008 Tilbud/opplæringsløp Antall Andel kvinner Elever, 20 år og eldre 1... 8 993 54,7 Lærlinger, 21 år og eldre... 11 498 32,9 Søkere og deltakere tilbud tilpasset voksne 2... 60 288 67,2 Voksne som søker sluttkompetanse fra videregående opplæring... 47 667 68,3 Voksne søkere som har fått tilbud om opplæring... 40 989 69,1 Voksne med gjennomført og dokumentert realkompetansevurdering... 22 752 69,5 1 Elever i ordinære kurs, uten voksenstatus. 2 Inkluderer voksne i opplæring skoleåret 2007/08 og per 1. oktober 2008 og voksne registrert i voksenopplæringsregistre som ikke har bestått sluttkompetanse eller avbrutt opplæringsløpet per 1. oktober 2007. Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ 17

5.3. Folkehøgskoler Utdanningsopplysninger fra folkehøgskolene hentes direkte fra folkehøgskolene. Alle folkehøgskolene rapporterer sin kursvirksomhet på individnivå til SSB. Elever i folkehøgskoler. Totaltall og andel kvinner. 2000-2008 Andel I alt kvinner 2000... 5 692 66,1 2004... 6 051 64,2 2007... 5 968 62,4 2008... 6 168 60,7 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vgu/ og http://www.ssb.no/voppl/ 5.4. Studieforbund Studieforbundene sender årlig inn dataene til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. Dataene blir levert på enkeltkursnivå og gir informasjon om antall deltakere fordelt på kjønn og alder, antall kurs fordelt på emner og i hvilken kommune kurset holdes og antall studietimer. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Studieforbund. Deltakere. Andel kvinner. 2000-2008 Antall deltakere Andel kvinner 2000... 666 729 55,5 2004... 632 993 55,3 2007... 489 722 56,2 2008... 483 421 56,9 Mer informasjon: http://www.ssb.no/voppl/ 5.5. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner Alle fjernundervisningsinstitusjonene som er godkjente, og som av den grunn får tilskudd av departementet, rapporterer sin kursvirksomhet til Statistisk sentralbyrås voksenopplæringsdatabase. I tillegg rapporterer Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) oversikt over godkjente kurs, og informasjon om de forskjellige kursene; normerte studietimer, hovedemner osv. En person kan være talt flere ganger dersom hun/han har deltatt på flere kurs. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner. Kursfullføringer. Totaltall og andel kvinner. 2000-2008 I alt Andel kvinner 2000... 37 982 56,2 2004... 21 708 49,4 2007... 21 920 52,9 2008... 20 152 54,8 Mer informasjon: http://www.ssb.no/voppl/ 18

5.6. Livslang læring i norsk arbeidsliv Data om livslang læring i norsk arbeidsliv er hentet fra Lærevilkårsmonitoren. Undersøkelsen er initiert og utformet av Forskningsstiftelsen Fafo. Data samles inn av SSB, som tileggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene. Deltakelse i formell utdanning, videreutdanning og kurs og annen opplæring siste 12 måneder, blant sysselsatte 22-66 år, etter kjønn. 2003-2008. Prosent Formell utdanning Formell videreutdanning Kurs og annen opplæring Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner 2003... 11 10 13 8 6 8 57 57 58 2004... 12 10 14 8 6 9 55 54 57 2005... 11 8 14 7 5 9 50 49 52 2006... 11 8 14 6 5 8 49 48 50 2007... 10 8 13 6 4 8 53 51 54 2008... 14 11 17 8 7 10 54 53 55 Kilde: Lærevilkårsmonitoren. Mer informasjon: http://www.fafo.no/ Deltakelse i kurs og annen opplæring siste 12 måneder blant sysselsatte i alderen 22-66 år, etter utdanningsnivå. 2003-2008. Prosent Utdanningsnivå 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Grunnskoleutdanning... 34,7 33,2 31,4 26,7 42,2 36,4 Videregående opplæring... 52,5 50,1 44,6 43,0 48,4 49,1 Kort høyere utdanning 1... 71,1 69,7 61,9 62,8 64,6 67,3 Lang høyere utdanning 2... 73,6 71,5 66,7 67,3 65,7 71,6 1 4 år eller mindre. 2 Mer enn 4 år. Kilde: Lærevilkårsmonitoren. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ 19

6. Utdanningsnivå i befolkningen SSBs register over befolkningens høyeste utdanning omfatter alle personer 16 år og over, bosatt i Norge per 1. oktober. Universitets- og høgskoleutdanning lavere nivå, universitets- og høgskoleutdanning høyere nivå. Totaltall og andel kvinner. 1980-2008 Universitets- og høgskolenivå, kort 1 I alt Andel kvinner Universitets- og høgskolenivå, lang 2 I alt Andel kvinner 1980... 271 958 50,3 75 308 14,7 1985... 327 168 52,1 89 598 17,3 1990... 408 538 53,1 107 008 21,2 1995... 513 286 54,6 129 770 25,6 2000... 594 561 56,1 163 518 30,8 2005... 682 274 58,1 197 485 34,8 2007... 717 983 58,5 215 321 36,9 2008... 742 537 58,7 233 835 38,8 1 Omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 2 Omfatter høyere utdanning på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/ Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå og alder 1. 2008. Prosent Prosent 100 Universitets- og høgskolenivå, lang 4 Universitets- og høgskolenivå, kort 3 Videregående-skole-nivå 2 Grunnskolenivå 80 60 40 20 0 I alt 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-39 år 20 40-49 år 50-59 år 60-66 67 år år og eldre 1 Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 2 Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3 Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. 4 Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Mer informasjon: http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/

Andel av befolkningen 25-64 år, etter utdanningsnivå, kjønn og land. 2007. Prosent Minimum videregående skolenivå Tsjekkia Slovakia Sveits Tyskland Polen USA Østerrike Canada Korea Sverige Ungarn Norge Finland Danmark Nederland New Zealand Australia Gj.snitt i OECD Storbritannia Frankrike Luxembourg Belgia Island Irland Hellas Italia Spania Mexico Tyrkia Menn Kvinner Portugal 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Kilde: OECD, Education at a Glance 2009. Mer informasjon: http://www.oecd.org/edu/eag2009 21 Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) 0 10 20 30 40 50 Prosent

7. Ressurser 7.1. Pedagogisk personale og vitenskapelige ansatte Data for årsverk i barnehager er hentet fra KOSTRA. Dataene for lærere for grunnskolen er hentet fra GSI. Kilde for lærere i videregående opplæring er registerbasert personellrapportering i KOSTRA. Dataene for faglige ansatte i høyere utdanning er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Årsverk 1 i barnehager og barn per årsverk. 1998-2008 Årsverk Barn Barn per årsverk 1998... 39 906 187 869 4,7 2000... 40 005 189 837 4,7 2002... 42 924 198 262 4,6 2004... 46 540 213 097 4,6 2006... 54 896 234 948 4,3 2008... 65 155 261 886 4,0 1 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Undervisningsårsverk 1 i grunnskolen og elever per undervisningsårsverk. 1998-2008 Årsverk Elever Elever per årsverk 1998... 50 225 569 044 11,3 2000... 51 223 590 471 11,5 2002... 51 197 610 297 11,9 2004... 50 832 618 250 12,2 2006... 51 329 619 038 12,1 2008... 50 970 614 033 12,0 1 Årsverk utført av administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Mer informasjon: http://www.wis.no/gsi/ og http://www.ssb.no/utgrs/ Undervisningsårsverk og elever per undervisningsårsverk i fylkeskommunale videregående skoler. 2005-2008 Årsverk 1 Elever 2 Elever per årsverk 2005... 19 853 175 005 8,8 2006... 20 503 180 084 8,8 2007... 20 618 179 545 8,7 2008... 20 696 177 229 8,5 1 Undervisning i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag på videregående nivå. Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. 2 Elever i videregående opplæring og fagskoleutdanning i fylkeskommunale skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra Nav AA-registeret.. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ 22

Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (faglige tilsatte) og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter institusjon. 2004-2008 Institusjon Faglige Registrerte Studenter per tilsatte studenter faglig tilsatt 2004... 16 072 206 238 12,8 2005... 16 376 207 352 12,7 2006... 16 771 206 539 12,3 2007... 17 109 203 315 11,9 I alt 2008... 17 947 206 151 11,5 Universiteter... 10 833 86 256 8,0 Vitenskapelige høgskoler... 721 5 781 8,0 Statlige høgskoler... 5 377 88 483 16,5 Private høgskoler... 881 24 843 28,2 Kunsthøgskoler i alt... 135 788 5,8 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ Ansatte, andel kvinner, etter skoleslag/institusjon. 2008. Prosent Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Barnehager 1 Grunnskoler 2 Videregående opplæring 3 Høgskoler 4 Universiteter og vitenskapelige høgskoler 4 1 Styrere, pedagogiske ledere og assistenter er inkludert. 2 Administrasjon og assistenter og andre oppgaver er ikke medregnet. 3 Administrasjon og andre oppgaver er ikke inkludert. Private skoler er ikke inkludert i tallene. 4 Årsverk. Alle ansatte som institusjonen har arbeidsgiveransvar for, inkludert stipendiater. Kilde: Barnehage: KOSTRA. Grunnskole: GSI. Videregående opplæring: Registerbasert personellrapportering i SSB. Universiteter og høgskoler: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Mer informasjon: http://www.wis.no/gsi/, http://www.ssb.no/kostra/ og http://www.nsd.uib.no/dbhvev/ 23

Ansatte i barnehager etter utdanning og stilling. 2007 og 2008. Prosent Førskolelærerutdanning Annen pedagogisk utdanning Barne- og ungdomsfagutdanning Dispensasjoner 2007 Styrere... 84,5 6,5 0,4 3,7 Pedagogiske ledere... 82,5 4,8 2,3 12,4 Assistenter... 3,8 1,4 16,2. Tospråklige assistenter... 3,2 2,5 2,1. Annet personale... 35,7 10,6 5,4. 2008 Styrere... 86,9 6,7 0,6 4,6 Pedagogiske ledere... 82,6 4,1 2,1 15,9 Assistenter... 3,4 2,3 19,1. Tospråklige assistenter... 5,0 5,8 5,8. Annet personale... 35,3 12,1 5,2. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04 Lærere 1 i grunnskolen, etter kvalifikasjoner. 2006-2008. Prosent Kvalifikasjon 2006 2007 2008 Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 3,3 3,3 3,5 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 0,9 0,9 0,9 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 85,6 85,1 84,1 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 4,3 4,3 4,4 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 5,9 6,4 7,0 1 Sysselsatte lærere i undervisningsstillinger i kommunale og fylkeskommunale grunnskoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra Nav AA-registeret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/ Lærere 1 i videregående opplæring, etter kvalifikasjoner. 2006-2008. Prosent Kvalifikasjon 2006 2007 2008 Høyere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 19,6 20,1 20,9 Høyere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 7,9 7,5 7,2 Lavere universitets-/høgskoleutdanning med pedagogisk utdanning... 55,6 55,7 54,3 Lavere universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning... 9,7 9,4 9,2 Videregående utdanning eller lavere uten pedagogisk utdanning... 7,3 7,4 8,4 1 Lærere i undervisningsstillinger i allmennfag og i tekniske og andre yrkesrettede fag i fylkeskommunale videregående skoler. Kilde: Registerbasert personellrapportering i SSB, rappoterte tall fra Nav AA-registeret. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 24

7.2. Økonomi Offentlig forvaltnings totale utgifter til utdanning, omfatter utgifter i statlige, kommunale og fylkeskommunale forvaltningsorganer hvor hovedhensikten eller formålet er utdanning. Basis er det sentrale statsregnskapet og de enkelte kommune- og fylkeskommuneregnskaper. Andel utgifter til ulike utdanningsområder av offentlig forvaltnings totale utgifter. 1994-2008. Prosent Prosent 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Andre utgifter til utdanning 1 Universitet og høgskoler Videregående skoler Grunnskoler 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007*2008* 1 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Mer informasjon: http://www.ssb.no/12/ Offentlig forvaltning. Driftsutgifter til utdanning, etter utdanningsområder. 2006-priser. 1990-2008 1. Millioner kroner Millioner kroner 50 000 40 000 30 000 Grunnskoler Universiteter og høgskoler 20 000 Videregående skoler 10 000 Andre utgifter 2 0 1990 1992 1994 1996 1998 25 2000 2002 2004 2006 1 2003: Justert for endringer i pensjonsavgiften. 2 Dette inkluderer utgifter til: 1. Utdanning uavhengig av nivå ( f.eks. utgifter til voksenopplæring) 2. Tjenester tilknyttet utdanning (f.eks. utgifter til mat, innkvartering, lege- og tannlegeutgifter) 3. Utdanning ellers (f.eks. administrasjon, koordinering og overvåkning/oppfølgning av utdanningsplaner, budsjetter). Kilde: Offentlig finanser (SSB). Mer informasjon: http://www.ssb.no/12/ 2008*

KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Fra 2001 har alle kommuner og fylkeskommuner vært med i KOSTRA. Utgiftsbegreper: Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunenes egen tjenesteproduksjon. Brutto driftsutgifter viser driftsutgifter til kommunens egen tjenesteproduksjon + kjøp av tjenester fra andre. Kommunale utgifter til barnehager. Utvalgte nøkkeltall. 2008 Landsgjennomsnitt Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter... 3,0 Netto driftsutgifter til barnehager, per innbygger 1-5 år i kroner... 17 465,0 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime... 44,0 Prosentvis fordeling av utgifter på: Opphold og stimulering, funksjon 201... 82,4 Tilrettelagte tiltak, funksjon 211... 9,6 Lokaler, funksjon 221... 7,9 Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Kommunale utgifter til grunnskoleopplæring. Utvalgte nøkkeltall 2008 Landsgjennomsnitt Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev... 78 066 herav undervisning, funksjon 202 1... 64 419 herav skolelokaler og skyss, funksjon 222 og 223... 13 648 Brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen, per elev... 22 333 Brutto driftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne, per deltaker... 73 476 1 Funksjon 202 inneholder bl.a. undervisning i grunnskolen, administrasjon, inventar og utstyr. Kilde: KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ 26

Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring per elev 1, etter utdanningsprogram og fylke. 2008 Utgifter per elev Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglig utdanningsprogram Landsgjennomsnitt... 121 633 111 735 135 420 Østfold... 123 132 111 896 138 107 Akershus... 113 430 105 071 132 158 Oslo... 135 511 131 277 151 488 Hedmark... 120 261 108 257 131 821 Oppland... 116 297 108 504 124 783 Buskerud... 118 072 106 915 133 134 Vestfold... 114 346 105 764 128 805 Telemark... 117 511 108 056 128 229 Aust-Agder... 122 231 110 912 133 208 Vest-Agder... 115 232 106 233 129 737 Rogaland... 114 969 105 346 128 752 Hordaland... 118 938 106 750 136 890 Sogn og Fjordane... 142 686 127 660 148 836 Møre og Romsdal... 118 460 108 360 130 439 Sør-Trøndelag... 115 213 108 578 125 861 Nord-Trøndelag... 136 594 123 632 149 374 Nordland... 128 827 114 822 140 947 Troms Romsa... 138 667 127 441 150 102 Finnmark Finnmárku... 138 181 129 422 140 147 1 Tallet er vektet i forholdet 7/12 for elevene i fjor og 5/12 for i år for at skoleåret skal tilsvare regnskapsåret. Kilde: VIGO/KOSTRA. Mer informasjon: http://www.ssb.no/kostra/ Regnskapstallene for universitets- og høgskolesektoren er hentet fra StatRes. StatRes er avgrenset til statlig eide universiteter, vitenskapelige høgskoler og høgskoler. Driftsutgifter til universitets- og høgskolesektoren, registrerte studenter og driftsutgifter per student etter institusjonstype 1. 2008 Institusjon Utgifter. 1 000 kr Registrerte studenter Utgifter per student. 1 000 kr I alt... 25 560 200 181 749 141 Universiteter... 15 904 800 85 235 187 Vitenskapelige høgskoler... 1 157 600 5 696 203 Statlige høgskoler... 7 867 400 88 144 89 Andre høgskoler 2... 630 400 2 674 236 1 Private institusjoner er ikke inkludert. 2 Andre høgskoler inkluderer Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen. Kilde: StatRes/DBH. Mer informasjon: http://www.ssb.no/04/02/40/ 27

OECD-landenes utgifter til utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP, etter finansieringskilde. 2006 1 Island USA Korea Danmark Canada 2 Sverige New Zealand Belgia Frankrike Storbritannia OECD gjennomsnitt Finland Australia Polen Mexico Nederland Ungarn Portugal Østerrike Sveits 3 Norge 3 Japan Italia Tsjekkia Tyskland Irland Spania Hellas 2 Slovakia Offentlige kilder Private kilder 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Prosent 1 Landene er rangert etter synkende ressursbruk totalt. For detaljerte noter se: www.oecd.org/edu/eag2009. 2 2005-tall. 3 Privat finansiering (=husholdningens utgifter) til utdanning er ikke inkludert. Kilde: OECD, Education at a Glance 2009. Mer informasjon: http://www.oecd.org/edu/eag2009/ 28