MILJØVURDERING AV BYGGEMATERIALER

MILJØVURDERING AV BYGGEMATERIALER Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 08.06.17

AGENDA Miljøkriterier for bygningsmaterialer Hvordan vurdere miljøprestasjon Eksempler og sammenlikninger Bevaring/renovering av gamle bygg vs. nybygg

MILJØKRITERIER FOR BYGGEMATERIALER KLIMAGASSUTSLIPP HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER AVGASSING TIL INNEKLIMA RESSURSBRUK

HELSE- OG MILJØSKADELIGE STOFFER Forbruk av miljøgifter i byggevarer har økt i senere år, på tross av strengere krav Prioritetslisten & REACH kandidatlisten Sikkerhetsdatablad A20-listen (BREEAM) Miljømerker Kriterier varierer

EMISJONER TIL INNEKLIMA Økende andel av befolkningen har helseproblemer som kan knyttes til emisjoner fra materialer og møbler i bygg Ammoniakk, formaldehyd og VOC

RESSURSBRUK OG ETIKK Forbruk av truede og/eller knappe naturressurser Sertifiseringsordninger

REDUSERE MILJØPÅVIRKNING FRA MATERIALBRUK Planlegge for mest mulig effektiv materialbruk Størst påvirkningsmulighet i tidligfase Miljøpåvirkning som vurderingskriterie i valg av konsept Levetid er avgjørende Transport LAV- UTSLIPP OMBRUK & GJENBRUK OPTIMALISERE & REDUSERE

GJENBRUKBARHET OG RESIRKULERING Ombruk/gjenbruk Design for ombruk Gjenbruk betinger demonterbarhet Gamle byggematerialer kan inneholde miljøgifter Krav til fravær av helse- og miljøskadelige stoffer er et grep for å fremme gjenbruk Materialgjenvinning

LCA - LIVSLØPSVURDERING Vurderinger av tekniske løsninger og systemer: Teknisk gjennomførbarhet og ytelse Økonomisk ytelse Miljømessig ytelse LCA er et metodisk rammeverk som gir en helhetlig vurdering av miljøaspekter ved et system: Hele verdikjeden, fra uttak av råmaterialer til leveranse av et produkt eller en tjeneste Flere typer miljøpåvirkninger Kvantifisering av sensitiviteter og usikkerheter

BRUKSOMRÅDER FOR LCA Tidligfase miljøbudsjettering av ulike alternativer i samfunnsplanlegging Miljøkonsekvensvurdering av teknologier og løsninger Unngå at å løse et miljøproblem skaper et nytt Unngå å flytte utslippene til et annet sted i verdikjeden (utenfor systemgrensene) Vurdere miljømessig kost/nytte av alternativer Undersøke hvor robuste konklusjonene er gjennom usikkerhets- og sensitivitetsanalyser Dokumentasjon og rapportering av miljøytelse På produkt- eller prosessnivå (EPD, selvstendige miljørapporter/utredninger) På bedrifts-/organisasjonsnivå

KLIMAGASSUTSLIPP FRA BYGG Mer energieffektive bygg Materialbruk står for større andel av klimagassutslipp

HVA BIDRAR TIL KLIMAGASSUTSLIPP FRA BYGG?

KLIMAGASSUTSLIPP FRA BYGGEMATERIALER Konstruktive materialer Enhet kg CO 2 -ekv/enhet Antatt levetid Konstruksjonstrevirke av gran og furu m 3 53 60 Massivtre m 3 104 60 Limtre m 3 92 60 Betong, B45 standard m 3 420 60 Betong, B45 lavarbon klasse B m 3 310 60 Betong, B45 lavkarbon klasse A m 3 240 60 Lavvarmebetong, B45 m 3 120 60 Stålsøyle, I,H,U,L,T-profiler (80 % resirk) kg 1,3 60 Stålsøyle, hulprofiler (13 % resirk) kg 2,3 60 Stålsøyle, H,S,Q-profiler (11 % resirk) kg 2,9 60 Stendervegg, trestendere 198x148mm, cc60 m 2 0,6 60 Stendervegg, stålstendere SKP 145/55, cc60 m 2 7,0 60 Fasader/kledninger Enhet kg CO 2 -ekv/enhet Antatt levetid Aluminium, eloksert, 0% resirk m 2 55 40 Aluminium, pulverlakkert, 60% resirk m 2 29 40 Aluminium, pulverlakkert, 80% resirk m 2 20 40 Kobber, prepatinert, 100% resirk m 2 18 60 Rustfritt stål, pulverlakkert, 11% resirk m 2 39 40 Rustfritt stål, pulverlakkert, 60% resirk m 2 27 40 Tambak (messing) m 2 24 60 Glassfasade m 2 85 60 Naturstein, 12 mm tykkelsesjustert skifer, hug m 2 8 60 Naturstein, 12 mm tykkelsesjustert skifer, sage m 2 16 60 Sibirsk lerk, 21 mm m 2 8 60 Termotre av gran og furu, 21 mm m 2 11 60 Termoask, 21 mm m 2 15 60 Kebony furu, 21 mm m 2 9 50 MøreRoyal (impregnert furu), 21 mm m 2 4 60 Ubehandlet trepanel, generisk, 21 mm m 2 2 60

KLIMAGASSUTSLIPP FRA BYGGEMATERIALER Konstruktive materialer Enhet kg CO 2 -ekv/enhet Antatt levetid Konstruksjonstrevirke av gran og furu m 3 53 60 Massivtre m 3 104 60 Limtre m 3 92 60 Betong, B45 standard m 3 420 60 Betong, B45 lavarbon klasse B m 3 310 60 Betong, B45 lavkarbon klasse A m 3 240 60 Lavvarmebetong, B45 m 3 120 60 Stålsøyle, I,H,U,L,T-profiler (80 % resirk) kg 1,3 60 Stålsøyle, hulprofiler (13 % resirk) kg 2,3 60 Stålsøyle, H,S,Q-profiler (11 % resirk) kg 2,9 60 Stendervegg, trestendere 198x148mm, cc60 m 2 0,6 60 Stendervegg, stålstendere SKP 145/55, cc60 m 2 7,0 60 Fasader/kledninger Enhet kg CO 2 -ekv/enhet Antatt levetid Aluminium, eloksert, 0% resirk m 2 55 40 Aluminium, pulverlakkert, 60% resirk m 2 29 40 Aluminium, pulverlakkert, 80% resirk m 2 20 40 Kobber, prepatinert, 100% resirk m 2 18 60 Rustfritt stål, pulverlakkert, 11% resirk m 2 39 40 Rustfritt stål, pulverlakkert, 60% resirk m 2 27 40 Tambak (messing) m 2 24 60 Glassfasade m 2 85 60 Naturstein, 12 mm tykkelsesjustert skifer, hug m 2 8 60 Naturstein, 12 mm tykkelsesjustert skifer, sage m 2 16 60 Sibirsk lerk, 21 mm m 2 8 60 Termotre av gran og furu, 21 mm m 2 11 60 Termoask, 21 mm m 2 15 60 Kebony furu, 21 mm m 2 9 50 MøreRoyal (impregnert furu), 21 mm m 2 4 60 Ubehandlet trepanel, generisk, 21 mm m 2 2 60 NB! Sammenlikning av miljøprestasjon må gjøres på grunnlag av funksjon

KLIMAGASSUTSLIPP FRA INNERVEGGER

EKSEMPEL - BÆRESYSTEM I HØYHUS Masteroppgave ved NTNU 2015 Sammenlikning av klimapåvirkning fra materialbruk i bæresystem for høyhus 3 til 21 etasjer Bærekonstruksjon i tre vs. armert betong Fundament + bærekonstruksjon Trestrukturene dimensjonert for samme lastkriterier som betongstrukturene vs

EKSEMPEL - BÆRESYSTEM I HØYHUS Klimapåvirkningen er betraktelig lavere for bæresystemer i tre enn for bæresystemer i betong Materialbruk øker med bygningshøyde Besparelse i klimagassutslipp ved å velge trestrukturer fremfor betongstrukturer reduseres fra 3 til 12 etasjer Potensialet for å redusere klimagassutslipp ved å bygge i tre øker med bygningshøyde for bygg fra 12 etasjer SPART CO 2 : 3 etg: 394 tonn 7 etg: 855 tonn 12 etg: 1468 tonn 21 etg: 3983 tonn

KLIMAEFFEKT AV OPPGRADERING AV BOLIGER Villa Dammen Enebolig i Moss Oppført 1936 Oppgradert 2014-15 Redusere energibruk i drift uten å gå på akkord med byggets opprinnelige kvaliteter, uttrykk og materialbruk Hva er miljøgevinsten ved å oppgradere, når materialbruk og energibruk sees i sammenheng? Kilde: VillaDammen.no

OPPGRADERING AV VILLA DAMMEN Bevaring av originale vinduer, tetting rundt vinduer og dører med linullsolasjon Isolering av vannrør Etterisolering av loft med innblåst trefiberisolasjon Isolering av gulv mot kald kjeller med linullisolasjon Installasjon av varmelagrende masseovn i tegl med forvarming av tappevann Installasjon av varmegjennvinner for gråvann Oppgradering av yttertak Kilde: VillaDammen.no

KLIMAGASSBEREGNINGER Case-studium: Beregne klimagassutslipp fra oppgradering og drift av Villa Dammen Sammenlikning med fortsatt drift av bygget, uten oppgraderinger vurdere netto klimagevinst av oppgraderingen Sammenlikning med riving av Villa Dammen og oppføring og drift av et nytt boligbygg iht. dagens standard (TEK10) vurdere potensiell klimagevinst av å oppgradere eldre boligbygg vs. å rive og bygge nytt Kilde: VillaDammen.no

KLIMAGASSBEREGNINGER Materialbruk Oppgradering/utbygging Inkludert produksjon og transport av materialer, utskifting og vedlikehold Energibruk i drift Avhending ved analyseperiodens slutt Analyseperiode: 60 år Kilde: VillaDammen.no

KG CO2-EKV./M2/ÅR RESULTATER 70 SAMMENLIKNING AV KLIMAPÅVIRKNING, VILLA DAMMEN OG TEK10 REFERANSEBYGG Utbygging/oppgradering Energi i drift Vedlikehold Avhending 60 1 50 40-67 % 30 60 20 1-8 % 2 10 18 11 0 5 0 0 V I L L A D A M M E N, U T E N O P P G R A D E R I N G V I L L A D A M M E N, O P P G R A D E R T B Y G G T E K 1 0 R E F E R A N S E B Y G G

tonn CO2-ekvivalenter TILBAKEBETALINGSTID FOR UTSLIPP 500 AKKUMULERT KLIMAPÅVIRKNING, VILLA DAMMEN OG TEK10 REFERANSEBYGG 450 400 350 300 Tilbakebetalingstid for å rive og bygge nytt ca. 51 år 250 200 150 Tilbakebetalingstid for utslipp 100 fra oppgradering ca. 0,5 år 50 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 Villa Dammen, uten oppgradering Villa Dammen, oppgradert bygg TEK10 referansebygg

kg CO2-ekv. kg CO2-ekv. ALTERNATIV BEREGNINGSMETODIKK Biobrensler Biobaserte materialer 2 2 1,5 Tilbakebetalingstid for forbrenningsutslipp 1,5 Midlertidig lagring av CO 2 i biomasse 1 1 0,5 0,5 0 Tid 0 Tid -0,5-0,5-1 Utslipp fra produksjon, transport etc. CO 2-1 Utslipp fra produksjon, transport etc. CO 2-1,5-1,5-2 Utslipp fra forbrenning Karbonopptak i vekstfasen -2 Karbonopptak i vekstfasen Utslipp fra forbrenning

RESULTATER Oppgraderingstiltakene har gitt stor reduksjon i klimagassutslipp fra energibruk uten å gi høye utslipp fra materialbruk Med skånsom oppgradering, trinnvise tiltak og hensiktsmessig energibruk kan man opprettholde god innekomfort Villa Dammen representerer ikke et ekstremtilfelle der man har gitt avkall på komfortbehov for å minimere energibruk Målt energibruk etter oppgraderingen ligger lavere enn beregnet energiforbruk Kilde: VillaDammen.no

RESULTATER 60 års analyseperiode Villa Dammen har allerede stått i 80 år Argument for å bevare eldre, robuste bygg best mulig for å minimere klimagassutslipp fra produksjon av nye byggematerialer Det haster å redusere globale klimagassutslipp - et argument for å prioritere klimatiltak med kort tilbakebetalingstid, f.eks. oppgradering av eldre bygg Forbrukerperspektivet Gjennomførbare, rimelige tiltak høy miljøgevinst per krone investert Energieffektivisering av eldre bygg ikke trenger å gå på bekostning av bevaringsverdi for å gi klimagevinst

HVORDAN REDUSERE UTSLIPP FRA BYGGEMATERIALER MEST EFFEKTIVT? Den mest miljøvennlige m 2 er den som ikke bygges Mest mulig effektiv materialbruk Planlegge for ombruk og gjenbruk Størst påvirkningsmulighet i tidligfase Miljøprestasjon må vurderes på bakgrunn av funksjon LAV- UTSLIPP OMBRUK & GJENBRUK Miljøvennlige valg i prosjektet må forankres i gode og hensiktsmessige krav Dokumentasjonskrav OPTIMALISERE & REDUSERE