Merking Reagensenes utforming Presentasjon R1 Microplate Mikroplate:

Platelia EBV-VCA IgM 1 Plakk - 96 72936 ENZYM IMMUNOASSAY FOR KVALITATIV PÅVISNING AV IgM ANTISTOFFER MOT EPSTEIN-BARR-VIRUS (VIRAL CAPSID ANTIGEN) I HUMANT SERUM 2015/04 1. TILTENKT BRUK Dette immunoassay-kittet skal brukes til kvalitativ påvisning av IgM antistoffer mot Epstein-Barr Virus Viral Capsid Antigen (VCA) i humant serum. Platelia TM EBV-VCA IgM-analysen kan brukes sammen med andre Epstein-Barr-serologier (Platelia TM EBV-VCA IgG, Platelia TM EB-NA-1 IgG og Platelia TM EBVEA- D IgG) som hjelp i diagnostisering av infeksiøs mononukleose. 2. KLINISK VERDI Epstein-Barr virus (EBV) er et vanlig humant patogen, som angriper 80 % av voksne i USA. Siden oppdagelsen av Epstein- Barr-virus i 1964 har EBV vært etiologisk innblandet i et økende antall humane sykdommer, slik som infeksiøs mononukleose. EBV har også vært forbundet med B-celle lymfomer hos immunsupprimerte personer, inkludert både transplanterte pasienter og pasienter med AIDS. EBV er klassifisert som medlem av herpesvirus-familien, basert på karakteristisk morfologi. Alle herpesvirus har mulighet til å etablere en latent infeksjon hos vertene. Infeksiøs mononukleose (IM) er en akutt, selvbegrensende lymfoproliferativ sykdom forårsaket av EBV. Selv om primærinfeksjon med EBV i barndommen vanligvis er asymptomatisk, fører halvparten ti to tredeler av primærinfeksjoner med viruset hos elder tenåringer og unge voksne til åpenbar klinisk sykdom slik som infeksiøs mononukleose som viser følgende symptomer: Febril faryngitt, tonsilitt, lymfadenopati, ubehag, hodepine, myalgi, spleno- og hepatomegali, utslett og leukocytose. Infeksjon med EBV fører til produksjon av antistoffer til fire tydelige komplekser: EBV-indusert Nuclear Antigen (EBNA), EBV indusert Early Antigen (EA), Viral Capsid Antigen (VCA) og EBV indusert Membrane Antigen (MA). EA-komplekser deles i to komponenter som inkluderer EA-D (spredd komponent) og EA-R (begrenset komponent). IgM-antistoffer mot VCA kan påvises tidlig i sykdomsforløpet. Nivåene av antistoff øker tidlig og når toppen etter 3-4 uker for så å reduseres til ikke-påvisbare nivåer. 3. PROSEDYREPRINSIPP ELISA (Enzyme-Linked Immunosorbent Assays) er avhengig av biologiske materialer, (f.eks. antigener) for å feste seg til plastoverflater slik som polystyren (fast fase). Platelia TM EBV-VCA IgM-kittet utnytter ELISA-teknologi der et beslektet, renset VCA-antigen er bundet til mikroplatens brønner. Når antigener som er bundet til fast fase kommer i kontakt med et pasientserum, vil eventuelt antigenspesifikt antistoff bindes til antigenet på fast fase og danne antigen-antistoff-komplekser. Løsning til forhåndsbehandling av serum brukes for å fjerne potensiell interferens forårsaket av IgG og IgM-RF. Overskytende antistoff fjernes ved vasking. Dette følges av tilsetting av antihumant IgM-globulin fra geit konjugert med pepperrotperoksidase, som så bindes til antistoff-antigen-kompleksene. Overskytende konjugat fjernes ved vasking etterfulgt av tilsetting av substrat, tetrametylbenzidin (TMB). Hvis det finnes spesifikt IgM-antistoff mot antigenet EBV-VCA i pasientserumet, utvikles en blå farge. Når den enzymatiske reaksjonen stoppes med 1N H 2SO 4, blir innholdet i brønnene gult. Fargen, som er proporsjonal med konsentrasjonen av antistoff i serumet, kan avleses i et egnet spektrofotometer eller ELISA mikrotiterplateleser. Sensitivitet, spesifisitet og reproduserbarhet for ELISA kan sammenlignes med andre serologiske tester for antistoff, slik som immunfluorescens, komplementfiksering, hemagglutinasjon og radioimmunoassays. 4. KITTETS INNHOLD Alle reagensene er kun for in vitro-diagnostisk bruk Merking Reagensenes utforming Presentasjon R1 Microplate Mikroplate: 1 12 strimler (8 brønner på hver) belagt med inaktivert beslektet renset EBV-Viral Capsid Antigen (gp125), oppbevart i en foliepose med tørkemiddel/fuktighetsindikator. R2 Concentrated Washing Solution (20x) Konsentrert vaskeløsning (20x): Trisbuffer (ph 7,2 ± 0,2) med 1 % Tween 20. Konserveringsmidler: ProClin 300 (0,1 %). 1 x 50 ml

R3 Merking Reagensenes utforming Presentasjon Non reactive control Ikke-reaktiv kontroll (human) for anti-ebv-vca IgM-antistoffer. Negativ for HBs Ag og HIV-1, HIV-2 og HCV-antistoffer; Konserveringsmidler: natriumazid (< 0,1 %) og pen/strep (0,01 %) R4a Positive Control I Positiv kontroll I (human) for anti-ebv-vca IgM-antistoffer. Negativ for HBs Ag og HIV-1, HIV-2 og HCV-antistoffer; Konserveringsmidler: natriumazid (< 0,1 %) og pen/strep (0,01 %) R4b Positive Control II Positiv kontroll II (human) for anti-ebv-vca IgM-antistoffer. Negativ for HBs Ag og HIV-1, HIV-2 og HCV-antistoffer; Konserveringsmidler: natriumazid (< 0,1 %) og pen/strep (0,01 %) R5 Calibrator Kalibrator (human) for anti-ebv-vca IgM antistoffer med kittspesifikk faktor trykket på den ytre eskeetiketten. Negativ for HBs Ag og HIV-1, HIV-2 og HCV-antistoffer Konserveringsmidler: natriumazid (< 0,1 %) og pen/strep (0,01 %) R6 Conjugate Konjugat (Bruksklar): Antistoffer mot humant IgM fra geit koblet til pepperrotperoksidase. Konserveringsmidler: ProClin 300 (0,1 %) og gentamycin R7 Diluent II Diluent II: Bruksklar buffer (ph 7,5) med proteinstabilisatorer. Inneholder anti-humant IgG fra geit/sau for serumadsorpsjon for å fjerne konkurrerende IgG. Konserveringsmidler: ProClin 300 (0,1 %). R9 Chromogen TMB Kromogen/Substrat-løsning (bruksklar): Tetrametylbenzidin (TMB). Reagenset må holdes lukket når det ikke er i bruk. Hvis ikke, kan det danne seg en utfelling i reaksjonsbrønnene. 1 x 0,4 ml 1 x 0,4 ml 1 x 0,4 ml 1 x 0,4 ml 1 x 16 ml 2 x 45 ml 1 x 15 ml R10 Stopping Solution Stoppløsning (bruksklar): 1N svovelsyre 1 x 15 ml 5. ADVARSLER OG FORHOLDSREGLER FORHOLDSREGLER Resultatenes pålitelighet avhenger av korrekt oppfyllelse av følgende god laboratoriepraksis: Ikke bruk reagenser som har gått ut på dato. Ikke bland reagenser fra forskjellige lotter i samme analysering. BEMERK: Følgende reagenser kan brukes med andre lotter enn de som finnes i kittet, gitt at samme lott brukes innen samme analysering: Vaskeløsning (R2), kromogen/substratløsning (R9) og stoppløsning (R10). Disse reagensene kan brukes sammen med Platelia TM EBV-VCA IgG, Platelia TM EBV-EA-D IgG og Platelia TM EB-NA-1 IgG i vår katalog. Kontakt vår tekniske avdeling for detaljert informasjon. La reagensene stå ved romtemperatur i 30 minutter for å stabiliseres før bruk. Rekonstituer reagensene forsiktig for å unngå kontaminering. Ikke utfør analysen i nærvær av reaktiv damp (syre-, alkalisk- eller aldehyd-damp) eller støv som kan endre enzymaktiviteten for konjugatet. Bruk glassutstyr som er grundig vasket og skyllet med deionisert vann eller, fortrinnsvis engangsutstyr. Ikke la mikrotiterplatene tørke mellom endt vasking og fordeling av reagens. Enzymreaksjonen er meget sensitiv for metall eller metallioner. La aldri noen metalldeler komme i kontakt med noen av løsningene som inneholder konjugat eller kromogen. Kromogen/substrat-løsningen må være fargeløs. Farge indikerer at reagenset ikke kan brukes og må byttes ut. Bruk ny pipettespiss til hver prøve. Vask av mikrotiterplater er et kritisk trinn i prosedyren: Følg anbefalt antall vaskesykluser og sørg for at alle brønnene er fullstendig fylt og deretter fullstendig tømt. Feil vasking kan føre til unøyaktige resultater. Bruk aldri samme beholder for å fordele konjugat og utviklingsløsning. Kontroller at pipettene og annet utstyr er nøyaktig og fungerer korrekt. Endre ikke analyseprosedyren INSTRUKSJONER OM HELSE OG SIKKERHET Alle reagensene er kun for in vitro-diagnostisk bruk. Bruk beskyttelseshansker ved håndtering av reagenser. Ikke pipetter med munnen. Materialer av human opprinnelse som er brukt i tillaging av reagensene er testet og funnet ikke-reaktive for hepatitt B overflateantigen (HBsAg), antistoffer mot hepatitt C-virus (HCV) og mot humant immunsviktvirus (anti-hiv-1 og anti-hiv-2). Fordi ingen metoder kan garantere absolutt fravær av smittsomme stoffer, må reagenser av human opprinnelse og pasientprøver håndteres som mulig smittefarlige. Betrakt alt materiale som er i direkte kontakt med prøver og reagenser av human opprinnelse, samt vaskeløsninger, som smittefarlig materiale. Unngå å søle med prøver eller løsninger som inneholder prøver.

Søl må vaskes med en 10 % klorløsning. Hvis den kontaminerende væsken er en syre må søl først nøytraliseres med natriumbikarbonat og deretter vaskes med blekemiddel og tørkes med absorberende papir. Materialer som brukes for å gjøre rent må kastes i en beholder for kontaminert avfall. Pasientprøver, reagenser av human opprinnelse samt kontaminert materiale og produkter må kun kastes etter dekontaminering. - Enten ved nedsenking i blekemiddel med en sluttkonsentrasjon på 5 % natriumhypokloritt i 30 minutter. - Eller autoklavering ved 121 C i minimum 2 timer. Autoklavering i minst en time ved 121 C, er den beste metoden for å inaktivere HIV-virus og HB-virus. FORSIKTIG: IKKE LEGG LØSNINGER SOM INNEHOLDER NATRIUMHYPOKLORITT INN I AUTOKLAVEN. Kjemikalier må behandles og kastes i henhold til god laboratoriepraksis. Unngå all kontakt mellom hud og slimhinner og substratbuffer, kromogen og stoppløsning (risiko for forgiftning, irritasjon eller brannsår). Når det gjelder fare- og forsiktighetsanbefalinger i forhold til enkelte kjemiske komponenter i dette testsettet, kan du se piktogrammet(-ene) nevnt på etikettene og informasjonen angitt på slutten av bruksanvisningen. Sikkerhetsdatabladet er tilgjengelig på www.bio-rad.com. 6. NØDVENDIGE MATERIALER SOM IKKE MEDFØLGER Vortexmikser. Mikroplateleser utstyrt med filter på 450 nm (*). Beholder for smittsomt avfall. Natriumhypokloritt (blekemiddel) og natriumbikarbonat. Destillert eller avionisert vann. Graderte sylindre. Engangshansker av lateks. Beskyttelsesbriller. Adsorberende papir. Automatiske eller semiautomatiske, justerbare eller forhåndsinnstilte pipetter eller multipipetter, for å måle og fordele 10, 100 og 1000 µl. Manuell, semiautomatisk eller automatisk mikroplatevasker(*). Engangsslanger. (*) Kontakt vår tekniske avdeling for detaljert informasjon om anbefalt utstyr. 7. REKONSTITUERING OG OPPBEVARING AV REAGENSER Kittet må oppbevares ved +2-8 C til utløpsdatoen som er trykket på pakningen (om ikke spesifikke instruksjoner). La reagensene nå romtemperatur (+21-25 ) før bruk. Sette alle reagensene tilbake i kjøleskap straks etter bruk. 1) Bruksklarte reagenser Reagens 1 (R1): Mikrotiterplate: Hvert brett med 12 strimler er omsluttet i en forseglet foliepose. Kutt posen med saks eller skalpell 0,5-1 cm over linjen. Legg ubrukte strimler umiddelbart tilbake i posen. Forsegl posen godt og sett den tilbake til +2-8 C. Da er strimlene stabile i 1 måned. Reagens 3 (R3): Ikke-reaktiv kontroll Reagens 4a (R4a): Positiv kontroll I Reagens 4b (R4b): Positiv kontroll II Reagens 5 (R5): Kalibrator Reagens 6 (R6): Konjugat Reagens 7 (R7): Diluent II Reagens 9 (R9): Kromogen/substrat-løsning Reagens 10 (R10): Stoppløsning 2) Reagenser som skal rekonstitueres Reagens 2 (R2): Konsentrert vaskeløsning (20x) Fortynn 50 ml av 20X vaskeløsning med 1,0 l destillert og/eller deionisert vann til en bruksklar løsning. Blandes grundig. Oppbevares ved +2-8 C i 5 dager etter fortynning.

8. PRØVER Ta en blodprøve i henhold til vanlig praksis. Testen utføres med prøver som ikke er fortynnet. Skill serum fra koagel eller røde celler så raskt som mulig for å unngå hemolyse. Omfattende hemolyse kan påvirke analyseytelsen. Prøver med aggregater må gjøres klare ved sentrifugering før analysering. Svevende fibrinpartikler eller aggregater kan gi falske positive resultater. Prøvene kan oppbevares ved +2-8 C hvis screeningen utføres innen 5 dager eller de kan fryses ved -20 C i flere måneder. Må ikke fryses/tines flere ganger. Hvis prøvene sendes, må de pakkes i henhold til forskriftene for transportering av etiologiske stoffer. IKKE BRUK KONTAMINERTE, HYPERLIPEMISKE, IKTERISKE, HYPERHEMOLYSERTE ELLER VARMEINAKTIVERTE SERA. 9. ANALYSEPROSEDYRE Følg vedlagt analyseprosedyre nøye. Bruk kalibrator og kontroller for hver analyseserie for å validere resultatene. Følg god laboratoriepraksis som angitt nedenfor: 1. Vær nøye ved etablering av prøvefordelings- og identifikasjonsplanen 2. Klargjør fortynnet vaskeløsning (R2) (Se avsnitt 7). 3. Ta bærebrettet og strimlene (R1) ut av beskyttelsesposen. Plasser ønsket antall antigenbelagte strimler i en mikrotiterplateramme. Bruk 1 brønn til reagensblank, 3 brønner til kalibrator, 1 brønn til hver av negativ, positiv I og positiv II kontroll. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 A B1 S2 B R3 S3 C R4a S4 D R4b S5 E R5 S6 F R5 S7 G R5 S8 H S1 S9 4. Alle prøver, kontroller og kalibratorer må blandes med vortexmikser før bruk. Fortynn testprøver, kalibrator, negativ og positive kontroller 1:81 (f.eks. 10 µl + 800 µl) med prøvediluent II (R7) i fortynningsrør eller fortynningsplate. 5. Pipetter 100 µl av hver fortynnede kalibrator, kontroll eller pasientprøve i hver brønn. Pipetter 100 µl prøvediluent II (R7) i den første brønnen for reagensblank. 6. Inkuber mikrotiterplaten i 30 minutter ved romtemperatur (21-25 C). 7. Aspirer innholdet i alle brønnene i en beholder for smittefarlig avfall (med natriumhypokloritt). Tilsett umiddelbart minimum 300 µl vaskeløsning i hver brønn. Aspirer på nytt. Gjenta denne prosedyren minst 4 ganger (totalt minst 5 vask). Tørk, om nødvendig, platen ved å snu den opp-ned på et absorberende papir. Hvis man bruker automatisk vasker, skal samme prosedyre følges. 8. Fordel 100 µl bruksklart konjugat (R6) i alle brønner. 9. Inkuberes i 30 ± 2 minutter ved romtemperatur (21 25 C). 10. Tøm alle brønnene ved å aspirere og vaske 5 ganger som beskrevet ovenfor. 11. Dispenser raskt 100 µl kromogen/substrat-løsning (R9) i hver brønn. 12. La reaksjonen utvikle seg 10 ± 2 minutter ved romtemperatur på et mørkt sted (21-25 ). Ikke bruk klebende folie under inkubasjonen. Kromogen/substrat-løsningen blir blå i brønner med påvisbare nivåer IgM-antistoffer. 13. Tilsett 100 µl stoppløsning (R10) i alle brønner. Bland ved å knipse forsiktig på platen. Tilsetting av stoppløsning (R10) vil føre til fargeendring fra blå til gul. 14. Vent i minst 5 minutter og les av. Tørk platebunnen forsiktig. Bruk en bølgelengde på 450 nm, blank leseren og reagensblankbrønnen og mål den optiske tettheten for hver brønn. Platen må leses av innen 30 minutter etter tilsetting av stoppløsning (strimmelen må alltid holdes borte fra lys før avlesning). 15. Sjekk alle resultater for overensstemmelse mellom avlesningen og plate og prøvefordeling og identifikasjonsplaner. 10. BEREGNING OG TOLKING AV RESULTATENE 1) Beregn gjennomsnittelig absorbans 1. Gjennomsnittelig OD (Optical Density) for cut-off-kalibrator Beregn gjennomsnittelig OD-verdi for cut-off-kalibrator fra de tre kalibratorene (R5). Hvis noen av de tre kalibratorverdiene avviker mer enn 15 % fra gjennomsnitte, skal verdien forkastes og gjennomsnitt for de to gjenværende verdiene beregnes. 2. Korreksjonsfaktor For å ta endringer i analyseaktivitet fra dag-til-dag grunnet romtemperatur og tid med i beregningen, er det bestemt en korreksjonsfaktor for hver lott. Korreksjonsfaktoren er trykket på kalibratorflasken. 3. Verdi for cut-off-kalibrator Verdien for cut-off-kalibratoren for hver analyse bestemmes ved å multiplisere korreksjonsfaktoren med gjennomsnittelig OD for cut-off-kalibrator som er bestemt i trinn 1.

4. ISR-verdi Beregn en immunstatusratio (ISR) for hver prøve ved å dividere prøvens OD-verdi med verdien for cut-offkalibratoren som er bestemt i trinn 3. Eksempel: ODer oppnådd for kalibrator (R5) = 0,380, 0,400, 0,420 Gjennomsnittelige ODer for kalibrator (R5) = 0,400 Cut-off-kalibratorens verdi: = 0,5 x 0,400 = 0,200 OD oppnådd for pasientsera = 0,600 ISR-verdi = 0,600/0,200 = 3,00 2) Analysevalidering 1. Reagensblank (avlest mot luft) må være < 0,150 ved 450 nm: OD (RB) < 0,150 2. Negativ kontroll (R3) må være 0,250 ved 450 nm (avlest mot reagensblank): OD (R3) 0,250 3. Hver kalibrator (R5) må være 0,250 ved 450 nm (avlest mot reagensblank): OD (R5) 0,250 4. Positiv kontroll (R4b) må være 0,500 ved 450 nm (avlest mot reagensblank): OD (R4b) 0,500 5. ISR (Immune Status Ratio)-verdiene for negativ, positiv I og positiv II kontroller (R3, R4a, R4b) må være innen sine respektive områder som er trykket på flaskene. Hvis disse kriteriene ikke er innen sine respektive områder, må testen betraktes som ugyldig og må utføres på nytt. 3) Tolking av resultater Pasientens ISR (Immune Status Ratio)-verdier tolkes som følger: ISR-verdi Resultater Tolkning 0,90 Negative Ikke signifikant nivå av påvisbare EBV-VCA IgM-antistoffer 0,91-1,09 Usikker Prøvene må testes på nytt 1,10 Positive Signifikant nivå av påvisbare EBV-VCA IgM-antistoffer Indikativ for pågående eller nylig infeksjon. 1. Følgende er en anbefalt metode for å rapportere oppnådde resultater: "Følgende resultater ble oppnådd med Platelia TM EBV-VCA IgM-testen. Verdier oppnådd med forskjellige metoder kan ikke brukes om hverandre. Størrelsen på rapportert IgM-nivå kan ikke korreleres til en endepunkttiter. 2. Nøyaktig tolking av EBV-infeksjon er basert på resultatene av fire distinktive EBV-antistoffer som brukes for å gi et omfattende bilde av EBV-infeksjon: IgG EBV-indusert Nuclear Antigen (EB-NA), IgG EBV-indusert Early Antigen (EBV-EA), IgG og IgM Viral Capsid Antigen (EBV-VCA). Nøyaktig tolking av EBV-infeksjon er basert på resultatene fra alle disse antistoffene, og er vanligvis ikke avhengig av et enkeltresultat for en diagnostisering. 3. Prøver som forblir usikre etter gjentatt testing bør testes på nytt med en annen metode, f.eks. immunfluorescensanalyse (IFA). hvis resultatene forblir usikre ved videre testing må man ta ytterligere en prøve. 4) Forventede verdier Akutt fase EBV-VCA IgM øker raskt i tidlig akutt fase og kan påvises før eller samtidig med EBV-VCA IgG og EB-NA-1 IgM og heterofile antistoffer. EBV-VCA IgM reduseres under sen fase sammen med EB-NA-1 IgM, men EBV-VCA IgG opprettholdes. Overgangsfase EBV-VCA IgM er redusert til lav og omtrent same nivå som EB-NA-1 IgG som har begynt å øke. EBV-VCA IgG opprettholdes. Konvalesensfase EBV-VCA IgM er veldig lavt til negativt og EB-NA-1 IgG øker til høye nivåer. 5) Forekonst En gruppe på 158 sera fra en normal populasjon i varierende alder, kjønn og geografiske områder i USA ble testet med Platelia TM EBV-VCA IgM-testen. Positiv rate for Platelia TM EBV-VCA IgM-analysen ble funnet til 2,5 % og usikker rate var 1,9 %. Fordelingen av ISR-verdier fra denne studien er vist i diagrammet nedenfor.

Fordeling av ISR-verdier i en normal populasjon (n=158) Følgende oppsummering av den normale populasjonen inndelt etter aldersgrupper: Alder Negative Usikker Positive Totalt 20 8 3 0 11 21-30 47 0 1 48 31-40 48 0 3 51 41-50 29 0 0 29 51-60 19 0 0 19 Totalt 151 3 4 158 6) Begrensninger 1. Kittprosedyrer eller utførelse som avviker fra dette pakningsvedlegget gir usikre resultater. Ikke repeterende reaksjoner kan forårsakes av: - Utilstrekkelig vasking av mikrotiterplate, - Feil tid i inkubasjonstrinnene, - Kontaminering av negative prøver med serum eller plasma med høyere antistofftiter, - Kontaminering av utviklingsløsningen av oksiderende stoffer (blekemiddel, metall-ioner...). - Kontaminering av stoppløsning. Kontaminert, ikterisk, lipemisk, hemolyserte eller varmeinaktivert sera kan forårsake feil resultater og må unngås. Ytelsesegenskapene er ikke etablert for noen andre matrikser enn serum. 2. Legen må tolke resultatene fra denne testen i lys av andre kliniske funn og diagnostiske prosedyrer. Denne analysen er tiltenkt for påvisning av immunrespons for å indikere primærinfeksjon eller virusreaktivering. Ytelsesegenskapene er ikke etablert for pasienter med nasofaryngealt karsinom, Burkitts lymfom, andre EBV-assosierte lymfadenopatier og andre EBV-assosierte sykdommer enn EBV-relatert mononukleose. Resultatene av Platelia TM EBV- VCA IgM som utføres på serum fra immunsupprimerte pasienter må tolkes med forsiktighet. Ytelsesegenskapene for denne analysen er ikke etablert for pediatriske prøver. Nærvær av påvisbart EBV-VCA IgM-antistoff utelukker ikke muligheten for nylig eller pågående infeksjon. Prøven kan være tatt før utviklingen av påvisbare antistoffer eller eller når antistoffet ikke lenger kan påvises. Hvis man fortsatt mistenker EBV-infeksjon, må man ta en ny prøve 5-7 dager senere og gjenta testingen. Ofte er imidlertid nivåene for IgM-antistoffer nedadgående når den vises. Spesifikk IgG kan konkurrere med IgM om bindingsplasser og kan gi falsk negative restater. Omvendt kan revmatoid faktor i nærvær av spesifikt IgG føre til falsk positiv reaksjon. Anti-humant IgG fra geit i serumdiluenten svekker konkurrerende spesifikt IgG og minimerer interferens med revmatoid faktor i prøvene. Noen antinukleære antistoffer har vist sef å fore til falsk positiv reaksjon på enkelte ELISA-testser. 11. YTELSER 1- Relativ sensitivitet og spesifisitet basert på serumegenskaper Et hundred og sekstiseks valgte sera ble testet på et klinisk laboratorium. Serum fra studien ble karakterisert som seronegative (ingen serologisk forekomst av gjennomgått eller nåværende EBV-infeksjon), akutt (EBV-VCA IgM og heterofile antistoffer finnes, EB-NA IgG finnes ikke), eller seropositive (nærvær av EBV-VCA IgG-antistoffer og EB-NA IgG, ingen forekomst av EBV- VCA IgM eller heterofil antistoffe som indikerer gjennomgått infeksjon). Analysene som ble brukt til karakterisering av sera var kommersielt tilgjengelige ELISA-analyser. Sensitivitet, spesifisitet og samsvar mellom analysene ble bestemt basert på denne egenskapen. Man antok at EBV-VCA IgM-respons må være negativ for seronegativt, og konvalesent serum, og positiv for akutt serum. Resultatene er oppsummert i tabellen nedenfor.

PLATELIA EBV- VCA IgM Positive Usikre Negative Totalt Akutt EBV-VCA IgM + EB- NA IgG -Heterofile + 37 1 1 39 Seropositive EBV-VCA IgG + EB-NA IgG + EBV- VCA IgM -Heterophile - 1 0 98 99 Seronegative EBV-VCA IgG -EB-NA IgG -EBV- VCA IgM -Heterophile - 1 0 27 28 Relativ sensitivitet (akutt) = 37/38 = 97,4 % 95 % konfidensintervall = 92,2 % - 100 % Relativ spesifisitet (seronegative) = 27/28 = 96,4 % 95 % konfidensintervall = 89,4 % - 100 % Relativ spesifisitet (seropositive) = 98/99 = 99,0 % 95 % konfidensintervall = 97,0 % - 100 % Relativt samsvar = 162/165 = 98,2 % 95 % konfidensintervall = 96,1 % - 100 % Usikre resultater ble ikke inkludert i beregningene. Usikre resultater ble ikke testet på nytt. De ble rapportert som usikre. 95 % konfidensintervall ble beregnet med normalmetoden. Legg merke til at "relativ" viser til smmenligningen av denne analysens resultat med en lignende analyse. Det ble ikke gjort noe forsøk på å korrelere analysens resultater med nærvær eller fravær av sykdom. Ingen kritikk kan gjøres på sammenlignende analyses nøyaktighet til å forutsi sykdom. 2- Repeterbarhet (presisjon innen serie) Platelia TM EBV-VCA IgM-testen ble evaluert for presisjon ved å teste tre sera ti ganger hver på samme plate. Resultatene er oppsummert i tabellen nedenfor. Serum n X S.D. CV % Negative 10 0,06 0,03 54 Svakt positive 10 1,71 0,16 9,2 Positive 10 4,15 0,21 5,1 X S.D. C.V. = gjennomsnittelig ISR-verdi = Standard avvik = Variasjonskoeffisient 3- Repeterbarhet (presisjon mellom serier) Platelia TM EBV-VCA IgM-testen ble evaluert for presisjon ved å teste tre sera ti ganger hver på tre forskjellige dager. Resultatene er oppsummert i tabellen nedenfor. Serum n X S.D. CV % Negative 30 0,05 0,03 65,6 Svakt positive 30 1,61 0,2 12,1 Positive 30 4,47 0,42 10,6 4- Kryssreaktivitet Sera med IgM antistoff som kan påvises av ELISA mot Herpes Simplex-virus I & II, Cytomegalovirus og Varicella-Zoster-virus ble analysert. Sera med revmatoid faktor (RF) ble også analysert. Alle alternative analyzer var kommersielt tilgjengelige ELISAanalyser. Dataene oppsummert i tabellen nedenfor viser at antistoffer mot Herpes-virus og sera med RF ikke kryssreagerer med Platelia TM EBV-VCA IgM.

Kryssrektivitetsstudie med Platelia TM EBV-VCA IgM-testen Spesifisitet Platelia TM EBV-VCA IgM Alternativ analyse RF+ 0,04-1,87 + RF+ 0,03-1,82 + RF+ 0,01-1,73 + RF+ 0,01-1,80 + RF+ 0,02-1,85 + VZV IgM+ 0,33-3,28 + VZV IgM+ 0,10-5,46 + VZV IgM+ 0,04-4,98 + VZV IgM+ 0,08-2,34 + VZV IgM+ 0,03-2,18 + HSV 1 IgM+ 0,02-2,53 + HSV 1 IgM+ 0,02-1,65 + HSV 1 IgM+ 0,01-1,34 + HSV 1 IgM+ 0,01-1,32 + HSV 2 IgM+ 0,06-1,76 + HSV 2 IgM+ 0,05-1,60 + HSV 2 IgM+ 0,03-2,09 + HSV 2 IgM+ 0,04-1,96 + CMV IgM+ 0,07-1,23 + CMV IgM+ 0,04-1,92 + CMV IgM+ 0,04-3,83 + CMV IgM+ 0,06-1,32 + 12. REFERANSER 1. Epstein, M.A., B.B. Achong, and Y.M. Barr. 1964. Virus Particles in Cultured Lymphoblasts from Burkitt s Lymphoma. Lancet. 1:702-703. 2. Epstein, M.A., Y.M. Barr, and B.G Achong. 1965. Studies wilth Burkitt s Lymphoma. Wister Inst. Sympos. Monogr. 4:69-82. 3. Schooley, R.T. and R. Dolin. 1985. Epstein-Barr Virus (Infectious Mono- nucleosis), 2nd edition. In: Principles and Practices of Infectious Diseases. Mandell, G.L., R.G.Douglas, and J.E. Bennett, eds. John Wiley and Sons, New York. Pp.97-982. 4. Henle, W. and Henle G. Epstein-Barr Virus and Infectious Mononucleosis. Human Herpesvirus Infections. Glaser and Gottlieb-Stematsky, eds. Marcel Dekker, Inc. NR. Basel. 1982. 5. Tobi, M. and S.E. Straus. 1985. Chronic Epstein-Barr Virus Diseas: A Workshop Held by the National Institute of Allergy and Infectious Diseases. Ann. Intern. Med. 103 (6(pt. 1)):951-953. 6. Birx, D. L., R.R. Redfield, and G. Tosarto. 1986. Defective Regulation of Epstein-Barr Virus Infection in Patients with Aquired Immunodefiency Syndrome (AIDS) or AIDS-Related Disorders. New Eng. J. Med. 314 (14):874-879. 7. Gottlieb-Sematsky, T. and Glaser, R. 1982. Assocation of Epstein-Barr Virus with Neurological Diseases. Human Herpesvirus Infections. Glaser and Gottlieb-Sematsky, eds. Marcel Dekker, Inc., NR. Basel. 8. Henle, G., W. Henle and V. Diehl. 1968. Relation of Burkitt s Tumor- Associated Herpes-Type Virus to Infectious Mononucleosis. Proc. Natl. Acad. Sci. USA. 59:94-101. 9. Henle G., and W. Henle. 1978. The Virus as the Etiologic Agent of Infectious Mononucleosis. In: The Epstein-Barr Virus. Berlin Sprihger- Verlag. Pp297-320. 10. Sumaya, C.V. 1986. Infectious Mononucleosis and Other EBV Infections: Diagnostic Factors. Lab. Mgmt. Oct., pp37-46. 11. Lenelle, E.T. and W. Henle. 1987. Epstein-Barr Virus Infections: Clinical and Serological Features. Laboratory Mgmt. Oct., pp37-46. 12. Nikoskelainen, J. and P. Hanninen. 1975. Antibody Response to Epstein- Barr Virus in Infectious Mononucleosis. Infect. Immun. 11:42-51. 13. Sumaya, C.V. 1987. Infectious Mononucleosis and other EBV Infections: Diagnostic Factors. Laboratory Management. pp37-45. 14. Henle, W. and G. Henle. 1973. Epstein-Barr Virus and Infectious Mononucleosis. New Eng. J. Med. 228:263-264. 15. Engvall, E. and P. Perlman. 1972. Enzyme-Linked Immunosorbent Assay, ELISA. III. Quantitation of Specific Antibodies by Enzyme-Labeled Anti- Immunoglobulins in Antigen Coated Tubes. J. Immunol. 109:129-135. 16. Van Weeman, B.K. and A.H.W.M. Schuurs. 1971. Immunoassay Using Antigen-Enzyme Conjugates. FEBS Letter. 15:232-235. 17. Engvall, E., and P. Perlman. 1971. Enzyme-Linked Immunosorbent Assay, (ELISA) Quantitative Assay of Immunoglobulin G. Immunochemistry. 8:871-874. 18. Engvall, E. and P. Perlman. 1971. Enzyme-Linked Immunosorbent Assay, ELISA. In: Proteins of the Biological Fluids, H. Peeters, ed., Proceedings of the Nineteenth Colloquium, Brugge Oxford. Pergamon Press. p. 553-556. 19. Engvall, E., K. Jonsson, and P. Perlman. 1971. Enzyme- Linked Immunosorbent Assay. II. Quantitative Assay of Protein Antigen, Immunoglobulin-G, By Means of Enzyme-Labelled Antigen and Antibody- Coated Tubes. Biochem. Biophys. Acta., 251:427-434. 20. CDC/NIH Interagency Working Group. 1993. BioSafety in Microbiological and Biomedical Laboratories. 3rd edition. U.S. Dept. of Health and Human Services, Public Health Service. pp18-24.

21. Drew, W.L. 1983. Diag. Med. 6:61-66. 22. Lennete, E.T. Manual of Clinical Microbiology. 5th ed. Chapter 78. 23. Okano, M. 1988. Clinical Microbiology Reviews. Epstein-Barr Virus and Human Diseases. Recent Advances in Diagnosis. Vol.1, p300-312. 24. Baltz, M. 1992. Identifying Stages of EBV Infection. In: American Clinical Lab. pp. 20-22. 25. Ambinder, R.F., Mullen, M., Chang, Yung-Nien, Hayward, G.S., and Hayward, S.D. 1991. Functional Domains of Epstein- Barr Virus Nuclear Antigen EBNA-1. Journal of Virology, ASM. Vol. 65, No.3, pp. 1466-1478. 26. Davidsohn, I. 1937. Serologic Testing of Infectious Mononucleosis. Journal of American Medical Association. 183: 289-295. 27. Evans, A.S. 1974. History of Infectious Mononucleosis. In: American Journal of Medical Science. 267: 189-195. 28. Lennette, E.T. 1988. Herpesviridae: Epstein-Barr Virus. In: Laboratory Diagnosis of Infectious Diseases, Principles and Practice. Vol. II. Lennette, E.H., Halonen, P., Murphy, F.A., eds. Springer-Verlag, NY. pp. 230-246. 29. Bakerman, S. 1980. Enzyme Immunoassays. Lab. Mgmt. August, pp 21-29. 30. Voller, A. and D. E. Bidwell, 1972. Brit. J. Exp. Pathology 56 :338-339. 31. R. Sohier, R.J. Freund, G. de-thι, N.E. Day, A. Geser and G. Denhaut. 1973. Seroepidemiology of Herpesvirus Type Epstein-Barr in Blood Donors from Communities around Lyon. American Journal of Epidemiology. Vol. 99, No.6, pp 414-424

TRINITY BIOTECH USA, 2823 Grits Road, Jamestown, NY, 14701 TRINITY BIOTECH, Bray, Co. Wicklow Ireland Bio-Rad 3, boulevard Raymond Poincaré 92430 Marnes-la-Coquette France Tel. : +33 (0) 1 47 95 60 00 Fax. : +33 (0) 1 47 41 91 33 www.bio-rad.com 2015/04