Sandnessjøen sykehus - Nytt nødstrømsanlegg og oppgradering operasjon

Sandnessjøen sykehus Nytt nødstrømsanlegg og oppgradering operasjon Brannkonsept Nytt bygg for nødstrømsaggregatorer og omdisponering av kjellerlokaler tilknyttet nødstrømsanlegget. 20150904

Forord Norconsult AS er engasjert av Helgelandssykehuset HF som brannteknisk rådgiver i forbindelse med oppføring av nytt nødstrømsanlegg til Sandnessjøen sykehus. Denne rapporten (brannkonseptet) og tilhørende branntegninger er blitt utarbeidet for å beskrive hvordan brannsikkerheten i bygningen på et overordnet nivå skal ivaretas av øvrige prosjekterende i detaljprosjekteringsfasen. Teknisk forskrift av 2010 (TEK 2010 (1) ) er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger, i hovedsak, anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift [VTEK (2) ]. Norconsult har i henhold til egne rutiner gjennomført kvalitetskontroll av prosjekteringen. Oppdragsleder og utførende for prosjektering er Ole Martin Paulsen. Kontroll av brannteknisk prosjektering er basert på sidemannskontroll og er utført av Hilde Linn Gunnarsen. Datert: Utarbeidet av: Kvalitetssikret av: Godkjent av: 20150904 Ole Martin Paulsen Norconsult AS Hilde Linn Gunnarsen Norconsult AS Ole Martin Paulsen Norconsult AS 20150902 Side 3 av 25

Innhold 1 Innledning 5 1.1 Beskrivelse av hva rapporten omfatter 5 1.2 Totaloversikt over hva dokumentasjonen består av 5 2 Grunnleggende informasjon om oppdraget 6 2.1 Ansvarlig for prosjektering og kontroll av prosjektering 6 2.2 Avgrensninger av oppdraget og avklaringer i forhold til andre fagområder 6 2.3 Identifisering av prosjektet og byggverket 6 2.4 Dokumenter som har dannet underlaget for prosjekteringen 7 3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger 8 3.1 Beskrivelse av byggverket 8 3.2 Beskrivelse av konsept for rømning av personer 9 3.3 Assistert rømning og evakueringsplan ( 1112) 9 3.4 Risikoklasse og brannklasse ( 112 / 113) 9 3.5 Vurdering av spesifikk brannenergi 10 3.6 Spesiell risiko 10 3.7 Risiko for brannspredning til nabobygninger ( 116) 10 3.8 Seksjonering ( 117) 10 3.9 Forutsetninger og muligheter for brannvesenets innsats 10 3.10 Dokumentasjon av brannobjektet ved ferdigstillelse 11 4 Dokumentasjon av brannsikkerhet 13 4.1 Valgt prosjekteringsmodell 13 4.2 Oversikt over fravik og gjennomførte vurderinger 13 5 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner 14 5.1 Innledning / dokumentasjon 14 5.2 Generelle krav til sikkerhet ved brann 14 5.3 Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon 15 5.4 Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 16 5.5 Tilrettelegging for rømning 19 5.6 Tilrettelegging for slokking og redning 22 6 Forhold relatert til detaljprosjektering, utførelse og bruk 24 6.1 Forhold som spesielt må ivaretas ved detaljprosjektering 24 6.2 Forhold som spesielt må ivaretas i byggefasen 24 6.3 Forhold som man må ivareta i bruksfasen 24 7 Referanser 25 20150902 Side 4 av 25

1 Innledning Dette kapittelet inneholder generell informasjon om hva rapporten omfatter, samt hvilke dokumenter som samlet utgjør den komplette prosjekteringsdokumentasjonen for oppdraget. 1.1 BESKELSE AV HVA RAPPORTEN OMFATTER Hensikten med rapporten er å beskrive bygningens helhetlige konsept for sikkerhet ved brann. Rapporten har til hovedhensikt å dokumentere at hovedutformingen av bygget tilfredsstiller funksjonskravene i TEK (1). Løsningene følger i hovedsak anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK (2) ). For vurdering av enkelte forhold og løsninger har også annen litteratur blitt lagt til grunn. Dette fremkommer av referanser/kilder i rapporten og den tilhørende referanselisten i slutten av rapporten. Vårt arbeid tar utgangspunkt i Nivå A iht. Byggdetaljer 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll, slik som vist i figur. Figur 1: Nivåer for dokumentasjon av brannsikkerhet. De retningslinjer som er gitt i denne rapporten skal ivaretas med hensyn til detaljprosjektering og utførelse. Det er viktig at ansvarlig søker distribuerer rapporten til relevante parter i prosjektet. Det anbefales å gjennomføre tverrfaglig kontroll av både detaljprosjektering og utførelse i prosjektet for å sikre at relevante og viktige branntekniske krav blir tilfredsstillende ivaretatt. 1.2 TOTALOVERSIKT OVER HVA DOKUMENTASJONEN BESTÅR AV Den komplette prosjekteringsdokumentasjonen består av følgende dokumenter: Dokument: Datert: Revisjon: Utarbeidet av: F001 Brannsikkerhetsstrategi (dette dokument). 20150902 J03 Norconsult AS Branntegninger (se egen tegningsliste) 20150902 Norconsult AS 20150902 Side 5 av 25

2 Grunnleggende informasjon om oppdraget I dette kapittelet beskrives grunnleggende informasjon om oppdraget, som ansvarsforhold, kontrollform, avgrensning av oppdraget og hvilket byggverk som oppdraget relaterer seg til. 2.1 ANSVARLIG FOR PROSJEKTERING OG KONTROLL AV PROSJEKTERING Fagområde: Brannsikkerhet, nivå A, Brannsikkerhetsstrategi Tiltaksklasse for prosjektering og kontroll av prosjektering: Tiltaksklasse 1/3 Ansvarlig foretak for prosjektering og kontroll av prosjektering: Hovedansvarlig for prosjekteringen: Hovedansvarlig for kontroll av prosjektering: Norconsult AS Ole Martin Paulsen Hilde Linn Gunnarsen Valg av tiltaksklasser er basert på nytt tiltak og eksisterende bygningsmasse, og med bakgrunn i at nytt tiltak ikke har fravik fra preakseptert løsning med hensyn til brannsikkerhet. Det må avklares nærmere med kommunens byggesaksavdeling om de vil stille krav om uavhengig kontroll av denne prosjektering. Norconsult har gjennomført dokumentert egenkontroll av prosjekteringen. I henhold til egne rutiner gjennomføres slik kontroll alltid som sidemannskontroll. Dokumentasjon av de kvalifikasjonskrav som gjelder i henhold til Byggesaksforskriften ivaretas ved at Norconsult AS har sentral godkjenning for prosjektering og kontroll av prosjektering i aktuell tiltaksklasse. 2.2 AVGRENSNINGER AV OPPDRAGET OG AVKLARINGER I FORHOLD TIL ANDRE FAGOMRÅDER Det gjøres oppmerksom på at vår prosjektering begrenses til brannsikkerhet på et overordnet nivå, og at ansvar for detaljprosjektering og kontroll for å ivareta ytelseskravene gitt i denne rapporten ligger på øvrige prosjekterende (det enkelte foretaket med ansvarsrett for gjeldene fag). Se også figur 1 i kapittel 1.1. Som hjelpemiddel for å definere grensesnitt til andre ansvarlige prosjekterende bruker Norconsult AS RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" (5) fra 2005. Eventuelt annen ansvarsfordeling må defineres av prosjektledelsen. 2.3 IDENTIFISERING AV PROSJEKTET OG BYGGVERKET Brannsikkerhetsstrategien relaterer seg til følgende prosjekt/byggverk: Oppdragsgiver: Helgelandssykehuset HF Navn på prosjekt/bygningsnavn: Nødstrømsanlegg Sandnessjøen sykehus Adresse: Prestmarkveien 1, 8800 Sandnessjøen Gårds og bruksnummer: 37/ 1085 20150902 Side 6 av 25

2.4 DOKUMENTER SOM HAR DANNET UNDERLAGET FOR PROSJEKTERINGEN Følgende dokumenter har dannet hovedgrunnlag for den branntekniske prosjekteringen: Dokument: Datert: Revisjon: Utarbeidet av: Planskisse 20150831 Norconsult Plan tekniske rom 20150831 Norconsult Tverrsnitt 20150831 Norconsult Fasade nord 20150831 Norconsult Fasade nord prefab tårn Norconsult Utomhus 20150831 Norconsult Situasjonsplan 20150831 Norconsult Forprosjekt Nytt Nødstrømsanlegg 20150106 02 Norconsult Kopi av rammetillatelse er ikke mottatt av oppdragsgiver. Norconsult har ikke fått opplysninger om eventuelle lokale rammebetingelser. 20150902 Side 7 av 25

3 Beskrivelse av byggverket og branntekniske forutsetninger I dette kapittel gis det en generell beskrivelse av det aktuelle byggverk og de grunnleggende branntekniske forutsetninger som er lagt til grunn for prosjekteringen. 3.1 BESKELSE AV BYGGVERKET I denne del beskrives byggverket, dets bruk/virksomhet, arealer og etasjeantall. 3.1.1 Generell beskrivelse av byggverket Tiltaket blir bestående av nytt frittstående bygg og ombygging av lokaler i eks. kjellerareal som omdisponeres til for hovedfordelinger tilknyttet nødstrømsaggregatene. Sykehuset er sikret med et fulldekkende brannalarmanlegg med direktevarsel til brannvesenets 110sentral. Bygningsmassen er delvis sprinklet, men det gjelder ikke bygningsdel 3 som dette tiltaket blir del av. Det er kun omdisponert areal i eksisterende kjeller, og med omfang som ikke tilsier at dette blir betraktet som en hovedombygging. Brannmannskaper vil få god adkomst fra Novikveien. Figur 2: Utklipp hentet fra situasjonsplan (Norconsult). 20150902 Side 8 av 25

3.1.2 Bruk/virksomhet Virksomhet for dette tiltak er for drift av nødstrømsanlegg; tekniske rom og lager. 3.1.3 Arealer og etasjer I henhold til VTEK kapittel 6 Beregnings og måleregler og mottatte tegninger har bygg for nødstrømanlegg 1 tellende etasjer. Tilstøtende sykehus har 5 etasjer. Areal for tiltaket, BTA: Nytt teknisk bygg: 125 m 2 Lokaler i eksisterende bygg, kjeller etasje, som ombygges: 150 m 2 3.1.4 Dimensjonerende antall personer Antall ansatte og antall arbeidsplasser, vil være retningsgivende for dimensjonerende personbelastning. For disse lokaler vil dette være lavt. Personantallet er vurdert til ikke være utslagsgivende mht. fastsetting av minimumsbredde på rømningsvei, som skal være minimum 90 cm for bygninger i risikoklasse 2. 3.2 BESKELSE AV KONSEPT FOR RØMNING AV PERSONER Fra nybygg vil det være rømning direkte til det fri. For eksisterende lokaler vil rømning være via korridor som leder til to uavhengige rømningsveier. 3.3 ASSISTERT RØMNING OG EVAKUERINGSPLAN ( 1112) Det er ikke lagt opp til at det vil være assistert rømning fra lokaler tilknyttet nødstrømsanlegg. Aktive og passive tiltak som ledesystem og brannalarmanlegg kategori 2 tilknyttet nødsentral (direktevarsling), skal også gi en god sikkerhetsmargin for de som eventuelt har behov for ekstra tid til rømning. Dagens TEK 10 stiller krav om at det skal være utarbeidet evakueringsplaner for bygget. En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og enkeltpersoner som har behov for assistanse. En evakueringsplan må blant annet omfatte: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever evakuering. Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon. Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under evakueringen. Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn rømning. Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en markering for Her står du. 3.4 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE ( 112 / 113) Antall etasjer, samt bygningens bruk avgjør risikoklasse og brannklasse. 20150902 Side 9 av 25

Virksomhet tilsier at lokaler for nødstrøm skal klassifiseres ith. risikoklasse 2. Eksisterende lokaler i kjeller forblir i uendret risikoklasse ifm. etablering av nødstrømsanlegg. Med 1 tellende etasjer skal nybygget være sikret iht. brannklasse 1. Sykehuset skal med over 3 tellende etasjer være sikret iht. brannklasse 3. Vi har vurdert nytt bygg som frittstående, selv om det er knyttet til sykehuset med kulvert. Bygget blir delvis under terreng og det skal være dimensjonert med kjørbart dekke. En eventuell bygningskollaps av kulvert vil ikke få fatale følger for noen av byggene mht. stabiltet og bæreevne. 3.5 VURDERING AV SPESIFIKK BRANNENERGI Spesifikk brannenergi er vurdert på bakgrunn av verdier hentet ut fra tabell i Sintef Byggforsk 321.051 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. I henhold til denne så ligger 80 % for sykehus (rom) med spesifikk brannenergi 280 MJ/m2 gulvareal. For nødstrømanlegg er det ingen oppgitte standardverdier, komparativt har vi brukt verdier for kraftproduksjon, lager/mek. verksted/kontor i intervallet 200800 MJ/m2 gulvareal.. Ved omregning til MJ/m2 totalt indre omhyllingsareal så blir tallene, som regel 1/3 1/5 av de tall som er oppgitt for m2 gulvflate. Basert på dette vurderes spesifikk brannergi til ikke å overstige 400 MJ/m2, dvs. moderat brannbelasting. 3.6 SPESIELL RISIKO Det er ikke opplyst om noen spesiell risiko i form av farlige aktivitet i lokaler for nødstrømsanlegg. Det forutsettes at lagring av brennbare gasser og væsker i bygningen er iht. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. 3.7 RISIKO FOR BRANNSPREDNING TIL NABOBYGNINGER ( 116) Sykehuset er et høyt byggverk med gesims/mønehøyde over 9 m. Aggregatbygg er med en etasje, og delvis nedgravd, et lavt byggverk. Avstand til annen bebyggelse er ivaretatt ved at avstand er minimum 8 meter. 3.8 SEKSJONERING ( 117) Areal på aggregatbygg, og omdisponerte arealer i sykehusets kjellerplan, tilsier at det ikke er krav om oppdeling med brannseksjoneringer. Preakseptert løsning i VTEK angir inntil 1800 m 2 når bygget er utrustet med brannalarmanlegg med direktevarsel til 110sentral. 3.9 FORUTSETNINGER OG MULIGHETER FOR BRANNVESENETS INNSATS 3.9.1 Innsatsmuligheter ved bygningen Alstahaug brann og redning har hovedstasjonen på Nesset og kontorsted på rådhuset. Bemanning består av totalt 20 personer, fordelt på 4 vaktlag av 5 personer med fast hjemme vaktordning, pluss 4 reserver som er ansatt på deltid uten vaktording. Tjøtta lokal brannstasjon er bemannet med 10 personer uten vaktordning, jf.http://www.alstahaug.kommune.no/beredskap.199386.no.html. Fra hovedstasjon er det under 2 km og det 20150902 Side 10 av 25

kan forventes en innsatstid under 10 minutter fra varslet brann. Beredskapen er iht. de krav som stilles i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Brannvesenet skal ha god atkomst til bygningen og tilkomst til alle fasader. Det er viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Avstand fra brannvesenets kjøretøy og utstyr til et potensielt innsatssted må vanligvis ikke overstige 50 meter. Dette er et forhold som må ivaretas ifm. dette tiltaket. Det må verifiseres og dokumenteres () at det er tilstrekkelig antall brannkummer og slokkevannskapasitet i området. Hovedangrepsvei til nybygg for nødstrømanlegg. Figur 3: Utklipp hentet fra utomhusplan (Norconsult). 3.10 DOKUMENTASJON AV BRANNOBJEKTET VED FERDIGSTILLELSE Sykehuset er registrert som et særskilt brannobjekt iht. Brann og Eksplosjonsloven med tilhørende forskrift (Forebyggendeforskriften). Det påhviler eier og bruker ansvar og forpliktelser med hensyn til drift og vedlikehold av brannteknisk utstyr og installasjoner samt organisatorisk brannvern. Dette ansvaret er beskrevet i Forebyggendeforskriften 2 1. 20150902 Side 11 av 25

Eierens dokumentasjon av objektet må tilpasses dagens funksjon og bruk. Brannsikkerhetsstrategi og oppdaterte branntegninger skal foreligge hos eier av bygget og vil være en del av denne dokumentasjonen. Evakueringsplaner som nevnt i kapittel 3.3 må også kompletteres/utarbeides og tilpasses iht. nye tiltak angitt i denne rapport. Norconsult kan om ønskelig bistå med dette arbeid. 20150902 Side 12 av 25

4 Dokumentasjon av brannsikkerhet I dette kapittel følger en beskrivelse av valgt dokumentasjonsmodell sammen med resultater og konklusjoner av eventuelle alternative løsninger. 4.1 VALGT PROSJEKTERINGSMODELL Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven, 2010 [TEK (1) ] er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger anbefalinger gitt i veiledning til teknisk forskrift [VTEK (2) ]. Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår av forskriftens kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav. Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. 21. Der ytelser ikke er gitt i forskriften skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten 1. ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering), eller 2. ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering) Valgt prosjekteringsmodell er basert på forenklet prosjektering. 4.2 OVERSIKT OVER FRAVIK OG GJENNOMFØRTE VURDERINGER Nedenfor gis det en oversikt over fravik som er gjort og en oppsummering av de resultater og konklusjoner som er fremkommet og relatert til fravik. Det er ingen registrerte fravik ifm. tiltaket nytt nødstrømsanlegg. Nivået er satt strengere enn preaksepterte løsninger for aggregatbygg, med tanke på verdisikring. Det 20150902 Side 13 av 25

5 Brannteknisk hovedutforming av bygning og installasjoner Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven, 2010 [TEK (1) ] er benyttet som kravreferanse. Løsningene følger, i hovedsak, anbefalinger gitt i kapittel 11 i veiledning til teknisk forskrift [VTEK (2) ]. I påfølgende tabell gis det en kort oppsummering av de valgte branntekniske løsningene med tilhørende kommentarer hvor det er behov. []; vil si at forholdet er vurdert, men ikke funnet aktuelt for dette prosjektet/prosjekteringen. Ansvar er fordelt etter RIFs veileder for arkitekter og tekniske rådgivere med tittelen Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" (5) fra 2005. Eventuelt annen ansvarsfordeling må defineres av prosjektledelsen. RIBr = Brannsikkerhetsrådgiver = Arkitekt RIB = Bygningsteknisk rådgiver RIE = Elektroteknisk rådgiver = VVSteknisk rådgiver L = Landskapsarkitekt UTFØR = Ansvarlig utførende * = Ansvar må avklares, da dette ikke er gitt i RIFs veileder (revisjon 2005). 5.1 INNLEDNING / DOKUMENTASJON VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Dokumentasjonsform Forenklet prosjektering (ingen fravik) Se også kapittel 4.1. RIBr 5.2 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar 111 Sikkerhet ved brann 112 Risikoklasse RKL 2 Se også kapittel 3.4. RIBr 113 Brannklasse BKL 1, nybygg BKL 3, sykehus Se også kapittel 3.4. RIBr 20150902 Side 14 av 25

5.3 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJON VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Bæreevne og stabilitet 114 115 Bærende hovedsystem Sekundere, bærende bygningsdeler, etasjeskillere BKL1:R30[B30] BKL3:R90 A2 s1,d0 [A90] BKL1:R30[B30] BKL3:R90 A2 s1,d0 [A90] Etasjeskille må i tillegg tilfredsstille klasse EI (tetthet og isolasjon), gjeldende for eksisterende bygg. Trappeløp Ikke relevant for dette tiltak. Bærende bygningsdel under øverste Ikke relevant for dette tiltak. kjeller Utvendig trapp Ikke relevant for dette tiltak. Sikkerhet ved eksplosjon Vi er ikke gjort kjent med at det foreligger spesiell eksplosjonsrisiko. Dette forhold skal også særskilt vurderes i en ROS analyse for nødstrømanlegg. Det vil være viktig med en slik analyse da dette anlegget har stor betydning for sikker drift av sykehuset. RIB RIB 20150902 Side 15 av 25

5.4 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK VTEK 116 117 118 Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Nytt bygg plasseres med avstand ca. 6,9 m til yttervegg sykehus og 4,1 m til tekniske rom Aggregatbygg blir nedgravd i bakken utenfor tekniske rom til sykehus. Inntakstårn skal ha avstand over 8 m fra eksisterende fasade. Yttervegger vil oppføres med betongkonstruksjoner, slik at det ikke vil være behov for ytterligere brannsikringstiltak. Lave byggverk < 9 meter Høye byggverk > 9 meter Sykehuset er et høyt byggverk. Brannvegg Norconsult kjenner ikke til, eller har fått opplysninger om, at det er Stor risiko for nærliggende byggverk som brannspredning representerer økt fare for brannspredning. Brannseksjoner, størrelse og tiltak Med areal oppgitt til 125 m 2, vil det ikke være krav om oppdeling med brannseksjonering av nybygg. Se kap. 3.4. Utførelse Dører, vinduer og lignende Brannceller klassekrav vegg, tak og gulv EI60 A21,d0 [A60] Det er stilt et skjerpet krav til brannceller i nybygg, da dette er et passivt brannsikringstiltak som gir stor verdiskring, samt bedre tilrettelegging for innsatsmannskaper. Det er også gunstig mht. lagring av brannfarlig vare (dagtanker etc.). Det er av stor betydning at sammenføyninger mellom branncellebegrensende bygningsdeler (vegger, tak og gulv) er tette og holder samme brannmotstand som brannskillet. Dette forhold må verifisereres og dokumenteres. Branncelleinndelingen blir angitt på branntegninger. 20150902 Side 16 av 25

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Brannceller klassekrav dører, vinduer og lignende i brannklassifiserte bygningsdeler, klassekrav Samme krav til brannmotstand som brannskillet de er innsatt i, her EI60CSa A2s1,d0 [A60S]. Dører i eller til rømningsvei kan være med halv brannmotstand, minimum EI30Sa [B30]. Selvukkende funksjon sikrer påliteligheten til branncellen de er innsatt i. Alle dører i brannklassifiserte bygningsdeler og sjakter som ikke er klassifisert for røyktetthet (klasse Sa), må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører i brannskiller kan stå åpne, dersom disse lukkes automatisk ved brannalarm. Unntak her er dører til tekniske rom. Branntegninger anviser plassering av dører med brannmotstand. Sjakter Eventuelle sjakter må utføres som egne brannceller. Detaljprosjekteres normalt av eller egen entreprise med godkjennelse og ansvar for branntetting/isolasjon. Kan være relevant for lokaler i sykehus. / Heis Trapperom, type Ikke relevant for dette tiltak. 119 Røykkontroll, trapperom Utvendig brannspredning Horisontal brannspredning, innvendig hjørne Brannceller over flere plan Overbygd gård/gate Ivaretas med branncellebegrensende konstruksjoner. Aggregatbygg blir nedgravd. Det blir ingen fasadeendring på eksisterende bygg som vil forringe dagens situasjon. Dette vil gjelde for kulvert. Ikke relevant for dette tiltak. Garasjer Brannsluse Rom for lagring Eksisterende forhold som vi forutsetter av brensel er ivaretatt. Se også kapittel 3.7. Husdyrrom Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflate / kledning på vegger og tak i Ds2,d0 [In2] / branncelle som K210 Ds2,d0 [K2] ikke er rømningsvei 20150902 Side 17 av 25

VTEK 1110 Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Overflate / kledning i sjakter og hulrom Overflate / kledning på vegger/tak i rømningsvei Gulvbelegg i rømningsvei Overflate på ytterkledning Isolasjon i konstruksjoner Tak Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanleggets funksjon og styring ved brann Gjennomføringer Vann, avløpsrør og lignende Rør og kanalisolasjon Bs1,d0 [In1] / BKL1:K210 Bs1,d0[K1] BKL3:K210 A2s1,d0 [K1A] Bs1,d0 [In1] / K210 A2s1,d0 [K1A] Dfls1 [G] Ds3, d0 [Ut2] A2s1,d0 [ubrennbar] BROOF (t2) [Ta] [ubrennbar] Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg Retningslinjer i VTEK skal følges. Må utføres slik at man opprettholder samme brannmotstand som den skillende konstruksjonen. Samme krav som for gjennomføringer generelt. Må ikke svekke konstruksjonen. I rømningsvei, minimum: BLs1,d0 [PI] Øvrig, minimum: CLs3,d0 [PII] Dette er et eksisterende forhold i sykehuset. Kravet gjelder nybygget. For sykehuset er kravet Bs3, d0 [Ut1]. Dette er et eksisterende forhold. Isolasjon i konstruksjoner må ikke bidra til uakseptabel utvikling og spredning av brann og røyk i byggverk. Spjeld for innluft, plassert i dekket over aggregatrom, skal være med brannmotstand tilsvarende som for branncellen for å begrense brannsmitte mellom bygningene og brannceller. må dokumentere anleggets funksjon ved brann. Alle gjennomføringer må branntettes med sertifiserte løsninger. Oversikt over hvilke produkter som er godkjent innenfor de respektive grupper finnes i Byggnormserien, perm 2 Godkjennings og kontrollordninger, utgitt av Norsk Byggtjeneste. Plastrør inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 90 A2s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil EI 60 A2s1,d0 [A60] dersom det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Avstand til brennbart materiale fra rør som går igjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250 mm dersom de ikke er isolert. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg eller himlingsflate/takflate må isolasjonen tilfredsstille klasse A2Ls1,d0, eller tilsvarende klasse som de tilgrensende overflatene. RIE / 20150902 Side 18 av 25

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Elektriske installasjoner Kabler Elektriske installasjoner Installasjoner med funksjon under brann Større mengder brennbare kabler må ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Kabler/føringsveier fra aggregater skal være funksjonssikre. Dimensjoneres iht. aktuelle regelverk; Forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg. Dette forhold må ivaretas ved branncellebegrensende konstruksjoner. Strømforsyning til brannalarmanlegg etc. må funksjonssikres ved brann. Tilfredsstillende sikkerhet oppnås ved ved at kablene legges i innstøpt rør med overdekning minst 30 mm eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning i minst 60 min. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. RIE RIE 5.5 TILRETTELEGGING FOR RØMNING VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Generelle krav om rømning og redning 1111 1112 Forflytning, hensyn til personer med funksjonsnedsettelse spesielt utstyr? utforming av brannceller? analyse? Fluktvei oversiktlighet, med hensyn til aktuell virksomhet. Tiltak for å påvirke rømnings og redningstider Rømning i byggverk kan deles i følgende tre faser: 1) forflytning innen branncellen det rømmes fra. Dette er ikke del av rømningsveien. 2) forflytning i korridor (rømningsvei). 3) forflytning i trapperom (rømningsvei) til utgang. Korridorer skal ha fri bredde min. 0,9 m Forflytning skjer enten innen branncellen det rømmes fra med direkte utgang til det fri, eller via rømningsvei som leder direkte til det fri. For gjeldende lokaler i eksisterende sykehus forutsettes det at det er to uavhengige rømningsalternativer fra rømningsvei (her: korridor). Kravet gjelder spesifikt for dette tiltak og ikke for sykehus, hvor det vil være et strengere krav. 20150902 Side 19 av 25

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Det vil ikke være forskriftskrav om sprinkler installert i nybygg, og tilstøtende lokaler i sykehuset er heller ikke sprinklet. Vi vil Automatisk likevel at dette tas opp i en ROSanalyse, slokkeanlegg da dette kan være et viktig tiltak for å sikre full drift av nødstrøms anlegget. Alternative slokkesystemer kan også vurderes, f.eks. Inergen. 1113 Brannalarmanlegg eller røykvarslere Heldekkende brannalarmanlegg med direktevarsel til brannvesenet. Det må gjennomføres full test av anlegget før overlevering, og dette skal også dokumenteres. Orienteringsplan og kundetekst må tilpasset ny bruk og nye lokaler. Det vises til melding HO2/98 Brannalarm. Røykkontroll Det skal også monteres utvendig nødlys på Fulldekkende Ledesystem fasade. Ledesystem bør prosjekteres iht. ledesystem. NS 3926. Evakueringsplaner Merking av branntekniske installasjoner Utgang fra branncelle Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang Evakueringsplaner skal være utarbeidet før bygget tas i bruk. Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings og redningsinnsats skal være merket. Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted eller utgang/utganger til to uavhengige rømningsveier Maks 50 meter iht. VTEK. Da aggregatbygg er en del av sykehuset, er det viktig at disse lokaler blir implementert i evakueringsplanene til sykehuset. Se beskrivelse i kapittel 3.3. Aktuelle installasjoner som har betydning for rømnings og redningsinnsats kan være manuelle brannmeldere, slokkeutstyr, sentral for brannalarm og nødlys. Det er tilgang på direkte utgang til det fri og eller rømningsvei med to alternative utganger. Brannceller for sporadisk opphold kan ha rømning via annen branncelle. Dette forhold blir ivaretatt. Trapper Utganger fra branncelle som består av flere etasjer Vindu som rømningsvei Dimensjonerende personantall Antall utganger Kan være aktuelt for noen vinduer. Lavt Brannceller skal ha en utgang til sikkert sted eller til rømningsvei. Se tidligere kommentarer. Antall er avhengig av antall faste arbeidsplasser, samt drift og servicepersonell. Se også kapittel 3.1.4. Branntegninger angir antall utganger og plassering. RIE RIE * RIE 20150902 Side 20 av 25

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Rom der personer Rom for sporadisk Dette vil gjelde de fleste rom gjeldende for oppholder seg i personopphold dette tiltak. kortere tid. Dør til rømningsvei, Minimum 0,9 m fribredde Dør til rømningsvei, åpning Dør til rømningsvei, låsesystem Dør til rømningsvei, slagretning Maks åpningskraft 30N. Dør må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør skal slå ut i rømningsretning. Dør med selvlukker må ha automatisk døråpner. Rom for mindre enn 10 personer kan ha dør som slår mot rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan være låst dersom den åpnes automatisk ved alarm og det i tillegg er en tydelig merket knapp for manuell åpning. 1114 Rømningsvei Rom som en del av rømningsvei Avstand i rømningsvei Samlet fribredde i rømningsvei Dimensjonering ift. rømning fra to etasjer Svalgang som rømningsvei Oppdeling av korridor Tilrettelegging av hovedadkomst for sikker rømning Automatiske skyvedører Selvlukkende dører Rømningsvei skal være egen branncelle. Rømningsvei skal være tilrettelagt for sikker rømning og på en oversiktlig måte leder til sikkert sted. Eksisterende forhold. Ikke relevant for dette tiltak. Maks. 50 m, RKL 2 Eksisterende forhold forutsettes ivaretatt. Min. 0,9 for RKL 2 Ikke relevant for dette tiltak. Selvlukkende dører, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. 20150902 Side 21 av 25

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Dør i rømningsvei, Maks 30 N åpningskraft og låssystem Rulletrapp, heis, RIE rullebånd 5.6 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING OG REDNING VTEK 1115 1116 1117 Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Tilrettelegging for redning av husdyr Tilrettelegging for manuell slokking Brannslokkeutstyr Antall. plassering Håndslokkeapparat Brannslanger Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. Bygg i RKL 2 må ha enten håndslokker eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Bygg i RKL 6 må ha brannslange. Skal dekke alle arealer. Skum, pulver eller CO2 når/hvis ønskelig Innvendig diameter minst 20 mm og maks lengde 25 m. Slokkeutstyret må plasseres slik at det er lett synlig (evt. merkes godt) og står på et lett tilgjengelig sted. Brannslange bør ikke være lenger enn 25 m ved fullt uttrekk. Ved plassering av brannslanger må det tas hensyn til eventuell innredning som kan begrense slangenes rekkevidde. En viss overlapping anbefales. Håndslukkeapparater har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser. Det må derfor velges egnet apparat (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende). Husbrannslanger Merkes med etterlysende Skal detaljprosjekteres i henhold til NS Merking av plogskilt med 3926 eller tilsvarende regelverk slokkeutstyr piktogram eller (prosjekteres normalt av RIE). tilsvarende. Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Adkomst og innsatsmulighet Adkomst til hoveddør Det skal være kjørbar adkomst til bygget og god tilkomst til alle byggets fasader. Nøkkelboks plasseres ved hovedangrepsvei. Eksisterende forhold skal ikke forringes ifm. bruksendring og nytt aggregatbygg. Det anbefales at brannkorpset blir invitert på kjentmannsrunde før bygget tas i bruk. Se tabell i kapittel 3.9. Dette er et eksisterende forhold. Det må verifiserses at nøkler passer til nye lokaler og nybygg. / L / RIBr L / RIBr 20150902 Side 22 av 25

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Ansvar Høyderedskap Ikke relevant for dette tiltak. Radiokommunikasjon Tilgjengelighet i byggverket Tilgjengelighet til sentrale installasjoner. Loft / oppforede tak, hulrom Plan under øverste kjellergulv Hulrom, loft, sjakter, etc. må være tilgjengelige for inspeksjon. Merkes tydelig i bygget. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas ved inspeksjonsluker eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Det bør ikke være mer enn 10 m mellom inspeksjonsluker i en tett/fast himling. Parkeringskjeller Brannmannsheis Vannforsyning, utendørs Minst 50 l/s fordelt på minst to uttak. Skal kunne brukes uavhengig av årstid. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes. Dette er et eksisterende forhold. Tilgang til slokkevann forutsettes ivaretatt. Se også Vannforsyning, innendørs Sikring mot nedfall Orienteringsplan Vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler festes med ubrennbare festemidler. Det skal være opphengt orienteringsplan ved hovedangrepsvei. kommentarer kap. 3.9.1. Dersom dette er installert i eksisterende bygg, bør det også videreføres til nybygget. Avklares nærmer med brannrådgiver dersom det er aktuelt. Orienteringsplanen må inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker). Eksisterende orienteringsplaner må tilpasses ny bruk og nye lokaler. RIE / / RIB RIE 20150902 Side 23 av 25

6 Forhold relatert til detaljprosjektering, utførelse og bruk I dette kapittel beskrives viktige forhold som må ivaretas i de forskjellige fasene som vanligvis følger etter brannsikkerhetsstrategien, nemlig detaljprosjektering, utførelse og bruk. 6.1 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS VED DETALJPROSJEKTERING Ved detaljprosjektering og kontroll av branntekniske forhold må det legges særlig vekt på bygningsdeler og detaljer som erfaringsmessig er kritiske, dvs. som kan medføre rask og eller omfattende brannspredning, og grenseområder mellom ulike fag. Eksempler på slike deler og detaljer er (kun relevante områder er tatt med): Ledesystem. Brannvarslingsanlegg. Plassering av, og dekning til, manuelt slokkeutstyr. Brannskillende konstruksjoner. Tilrettelegging for brannvesenet. Grenseområdene mellom fagene er beskrevet i vedlagte dokument RIF, Ansvar for prosjektering av brannsikkerhet" fra 2005. 6.2 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BYGGEFASEN I byggefasen er det spesielt viktig at man gjennomfører en tilfredsstillende kontroll av utførelse. Tilfeller som erfaringsmessig anses som viktig å kontrollere er beskrevet i, for eksempel, Byggdetaljer 321.025, Byggdetaljer 321.028 og Brandskyddshandboken. Disse referansene nevner, for eksempel, følgende forhold: Brannmotstand på brannklassifiserte dører og glasskonstruksjoner. Reell fri bredde og åpningsmekanisme på dører. Branntekniske installasjoner (brannalarm, ledesystem). Styring av eventuelle branndører, spjeld etc. Skilting (stemmer denne med branntegninger/rømningsplaner). Gjennomføringer, ventilasjonskanaler, etc. Kontrollen kan gjennomføres som dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll (egenpålagt uavhengig kontroll, eller pålagt av kommunen). Kvalitetssikring skal gjennomføres og dokumenteres av prosjekterende og utførende i samsvar med foretakenes kvalitetssystemer (prosedyrer, rutiner, sjekklister etc.). Hvis det ikke gjøres ansvarsbelagt tverrfaglig kontroll av utførelse ligger ansvaret for at dette ivaretas på den enkelte utførende og på tiltakshaver. 6.3 FORHOLD SOM MAN MÅ IVARETA I BRUKSFASEN Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av at det utføres tilstrekkelig service, kontroll og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres serviceavtaler for de aktive tiltakene (brannalarmanlegget, ledesystemet, røykventilering, sprinkler etc.). Branndokumentasjon for objektet skal sikre at de relevante kravene etterleves og at sikkerheten i driftsfasen av bygget blir tilstrekkelig ivaretatt. Se kapittel 3.10. 20150902 Side 24 av 25

7 Referanser 1. TEK10 Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. s.l. : Statens bygningstekniske etat, 2010. 2. VTEK 10 Veiledning til teknisk forskrift. s.l. : Statens bygningstekniske etat, dynamisk utgave. 3. Byggdetaljer 321.026 Brannsikkerhet. Dokumentasjon av brannsikkerhetsstrategi. s.l. : Sintef byggforsk Kunnskapssystemer, september 2013. 4. Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). s.l. : Kommunal og regionaldepartementet, 20100326. 5. RIF sin veileder og grensesnittsmatrise, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. s.l. : RIF Organisasjonen for rådgivere, 2005. 6. Byggdetaljer 321.051 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. s.l. : Byggforsk kunnskapssystemer, desember 2013. 7. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 20090608. 8. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. s.l. : Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 26062002. 9. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernloven). s.l. : Justis og politidepartementet, 20020701. 10. FOBTOT Veiledning til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. sist endret 30102010. 11. Byggdetaljer 321.025 Brannsikkerhet. Dokumentasjon av prosjektering, utføresle og kontroll oversikt. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, september 2013. 12. Byggdetaljer 321.028 Brannsikkerhet. Dokumentasjon av utførelse. s.l. : Sintef Byggforsk kunnskapssystemer, september 2013. 13. Brandskyddshandboken. s.l. : Brandskyddslaget och LTH Brandteknik, 2005. 14. Brannalarm Temaveiledning, melding HO2/98. s.l. : Meldingen er laget i et samarbeid mellom DBE og BE, 20080224. 15. NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. (Del 1 og 2). s.l. : Standard Norge, 20091001. 16. Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). s.l. : Arbeidsdepartementet, 19970101. 20150902 Side 25 av 25