DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 12/11 Saksbeh. Rino Pettersen Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 23.3.2011 SAK 12/11 KARTLEGGING UNIVERSELL UTFORMING Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF Forslag til vedtak: Status på kartlegging av skolebygg i forhold universell utforming tas til orientering. Paul Røland daglig leder Rino Pettersen prosjektansvarlig 1
Saksutredning Universell utforming av bygningsmassen er et stadig mer fokusert område i samfunnet. Regjeringen har lagt frem handlingsplan på statlig nivå. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 01.01.2009. Drammen Eiendom KF har i 2010 gjennomført en kartlegging av skolebyggene, med faglig bistand fra Helle Grov i Ergoterapitjenesten (helsetjenesten). Helle Grov har i prinsippet arbeidet heltid med kartleggingen fra medio mai 2010 og ut året. Hver skole er grundig kartlagt, med rapport. Rapport fra kartlegging av Åssiden skole vedlegges saken for å vise metodikken som er brukt. Gjennomgang av kartleggingen med anbefaling av tiltak vil bli gjennomført frem mot revidert årsbudsjett 2011. I revidert årsbudsjett 2010 ble det avsatt 5 mill. kr. til tiltak knyttet mot universell utforming. Drammen Eiendom KF har foreløpig iverksatt tiltak for tilrettelegging på Aronsløkka skole og Børresen skole, som følge av at det kommer elever med behov for tilrettelegging neste skoleår. I tillegg er begrensede tiltak gjennomført på Rødskog skole og Åskollen skole. /RP 2
Kartlegging av Åssiden skole mht universell utforming Oppsummering Åssiden er en skole med en eldre del og en nyere del. Den eldre delen er ikke tilgjengelig for alle med smal inngangsdør, trinn og trapper. Den nyere delen og gymsalbygget har meget god tilgjengelighet. Skolen har tilstrekkelige HC toaletter i den nye delen, men alle disse er benyttet til lager. Generelt har skolen god kontrastbruk. Grad tiltakene er nødvendige Parkering Bør: Avsette minst en parkeringsplass til HC parkering på parkeringsplass nærmest skolebygningen, med tilstrekkelige mål, tydelig merking og skilting (TEK07, REN og TEK10 8-9, ledd 3 og 4) Atkomst Kan: Ledelinje fra nærmeste parkering til hovedinngang, drop-off lomme til hovedinngang og mellom bygningene. Inngangsparti Må: Senke trekkraft til maksimum 2 kg på alle dører (REN og TEK10 12-15, ledd 3b) Må: Når den eldre bygningen blir tilgjengelig for alle på innsiden, må også inngangene endres. Bør: Montere dørautomatikk på alle dører Kan: Lage terskelfrie løsninger Innerdør Må: Fjerne eller evt. redusere terskler til maksimum høyde på 2,5cm (REN og TEK10 12-15, ledd 3d) Må: Justere pumpe slik at kravet om trekkraft på maksimum 2 kg blir tilfredsstilt (TEK10 12-15, ledd 3b) Bør: Vurdere automatisk døråpner på korridordører Trapp Må: Markere trappetrinn med synlige taktile trappeneser i luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge, maksimum dybde 40mm i hele trinnets bredde (REN og TEK10 12-16, ledd 2c) Må: Supplere trapp med taktilt farefelt øverst og oppmerksomhetsfelt i bunn av trapp visuelt merket med luminanskontrast 0,8. (TEK10 12-16, ledd 3c) Bør: Endre endelser på håndlister slik at de fungerer som leding for blinde, samt ikke gir fare hekting Bør: Supplere med håndlist i to høyder på begge sider og rundt repos (TEK10 12-16, ledd 2b) Toalett Må: Rydde ut av HC toalettene som blir benyttet til lager Må: Ha ulåste HC toaletter på lik linje med andre toaletter på skolen Må: Etablere HC toalett i den eldre bygningen, beliggende sentralt der hvor andre toaletter befinner seg, også for ansatte (TEK10 12-9, ledd 2) Må: Øke kontrast mellom vegg, gulv og utstyr (TEK10 12-9, ledd 2a) Garderobe med dusj Må: Utjevne kanter inn til dusjene og i dusjene (TEK10 12-9, ledd 2a) Må: Supplere dusjen med høyderegulerbart dusjhode og blandebatteri med ettgrepshendel (TEK10 12-9, ledd 2d, 12-21, ledd 3c) Må: Organisere 10% av garderobene til betjeningshøyde på maksimum 1,1m, også i garderobe for ansatte. (TEK10 12-8, ledd 2) Merking og skilting Må: Utbedre skilting ved innganger, utbedre utforming av dørskilting med blindeskrift, endre plassering av skilt etter blindeforbundets anbefalinger (på vegg ved dørens låsekant 1,4m fra gulv) og sette opp oversiktsskilt/infortavle (TEK07 og TEK10 12-6, ledd 5c) Rom Må: Gjøre alle klasserom/spesialrom/arbeidsrom tilgjengelig for alle (TEK10 12-5, ledd 1-5, arbeidsmiljøloven og opplæringsloven) Bør: Mindre kontrast mellom krittavle og vegg ville også økt kontrast til elektronisk tavle og gjort denne mer tydelig. Dog ikke for stor kontrast ettersom det er det som står på tavlene som skal komme tydeligst frem. Bør: Endre skranke så alle kan bli behandlet på en likeverdig måte (REN) 1
Parkering Åssiden skole har avsatt to parkeringsplasser til HC parkering på skolens parkeringsplass som benyttes av ansatte. Her er det symbolmarkering både på asfalten og på skilt. Størrelsen var vanskelig å måle grunnet snø. Parkeringsplassen nærmest skolen har ikke oppmerkede plasser eller HC parkering. Bør: Avsette minst en parkeringsplass til HC parkering på parkeringsplass nærmest skolebygningen, med tilstrekkelige mål, tydelig merking og skilting (TEK07, REN og TEK10 8-9, ledd 3 og 4) Godt merket HC parkering Atkomst Fra parkering til skolebygningene er det horisontalt. Parkering for ansatte ligger på siden av skolen ca 90m unna. Mellom skole og parkering er en asfaltert sti. Skolen er delt i 3 bygninger som ligger samlet med skoleplass i mellom. Skolen har en port som står åpen. Mange benytter også inngang bak gymsalbygget ettersom det her er drop-off lomme. Her er det fri atkomst mellom barnehagen og gymsalbygget. Gangsti fra ansattparkering til skolen er horisontal og asfaltert Atkomst er ikke avgrenset med kantstein eller ledelinje, men bygningsmassens beliggenhet leder deg mot inngangene. Kontrast mellom gress og asfalt er bra på sti fra ansattparkering til skolen. Kan: Ledelinje fra nærmeste parkering til hovedinngang, drop-off lomme til hovedinngang og mellom bygningene. Inngangsparti/ytterdør Alle inngangene til skolen er godt synlige med tilstrekkelig kontrast til omliggende vegg. Inngangene inn til den eldre bygningen er ikke tilgjengelig. Reposene på utsiden har en kant på 7 cm. Dørene er doble. En dør kan åpnes. Denne er kun 60cm bred. Den andre døra må kobles ut med nøkkelvrider på veggen på innsiden ettersom den er koblet til brannalarmen. Dørene åpnes med 7kg trekkraft, hvilket er over kravet i teknisk forskrift. Tersklene på disse dørene er 4cm på utsiden og 2cm på innsiden. De andre dørene er også doble, men her er dørbredden ca 90cm. Dørene åpnes med trekkraft på 4-5kg. Dette er også over kravet i forskriften. Tersklene tilfredsstiller forskriften er på 1-2cm. Reposet på utsiden av dørene er tilstrekkelig stort for en rullestols snusirkel. Ingen av dørene har automatisk døråpning. Inngang til eldre bygning er utilgjengelig Inngangene til paviljongen er godt synlige 2
Ytterdør til gymsalbygg skal byttes i 2011 og er derfor ikke omtalt her. Må: Senke trekkraft til maksimum 2 kg på alle dører (REN og TEK10 12-15, ledd 3b) Må: Når den eldre bygningen blir tilgjengelig for alle på innsiden, må også inngangene endres. Bør: Montere dørautomatikk på alle dører Kan: Lage terskelfrie løsninger Alle inngangene til paviljongen er tilgjengelige for alle Rampe Skolen har ingen ramper. Innerdør Generelt har dørene har fri bredde på 85-90cm, hvilket er bra. Det er terskler på alle dører, hvilket er uheldig for rullestolbrukere. Noen terskler overskrider kravet på maksimum høyde på 2,5cm, alle i den eldre bygningen. Alle dører med pumpe krever trekkraft på 3-5 kg, hvilket er over kravet. Ingen av innerdørene har automatisk døråpner. Dører med glassfelt har ingen markering på glassfeltet og skaper fare for sammenstøt. De fleste dørene står i kontrast til vegg, men kontrasten er for liten med kontrastverdi på 0,2 på det minste. Kravet er på minimum 0,4 i forskjell i kontrastverdi. Må: Fjerne eller evt. redusere terskler til maksimum høyde på 2,5cm (REN og TEK10 12-15, ledd 3d) Må: Justere pumpe slik at kravet om trekkraft på maksimum 2 kg blir tilfredsstilt (TEK10 12-15, ledd 3b) Bør: Vurdere automatisk døråpner på korridordører Noen dører er bedre synlig enn andre Mange dører mangler markering på glassflaten Her har skolen laget en plakat som fungerer som markering på glassflaten Kommunikasjonsveier Bredde på kommunikasjonsvei er bra. Kontrast mellom gulv og vegg, og orienterbarhet i korridor er god. Kontrastverdien er på 0,7 hvilket er godt over kravet. Korridorarealet i øverste etasje i den eldre bygningen har et lysere gulvbelegg som gir liten kontrast til vegg. Møbler og garderober er ikke plassert i gangsone eller slik at det er fare for sammenstøt. Gulvbelegget i den nye delen er varierende og det er ikke samme gulvbelegg gjennom bygningen. Dette gir et noe mindre orienterbart miljø. Kontrasten er derfor også varierende og noen steder for liten, hvor skillet mellom gulv og vegg blir lite synlig. Forbindelsen mellom bygningene oversiktlig. Gode kontraster i gangarealene Disse gangen har for liten forskjell i fargene på vegg og gulv 3 Paviljongen har flere farger på gulvet, dette gjør miljøet mindre orienterbart
Trapp Det finnes kun trapper i den eldre bygningen. Alle trapper er rette med god bredde. Trappene har ikke markerte trappeneser, farefelt øverst eller oppmerksomhetsfelt nederst. Trappetrinnene blir usynlige og det er risiko for fall. Alle trappene har håndlist på begge sider i en høyde. Ingen av håndlistene har videreført håndlist utover øverste/nederste trinn slik at de fungerer som leding for svaksynte blinde. Endelsene er ikke avrundet eller følger reposet, men står ut og skaper fare for å hekte seg fast med ransel/klær som igjen skaper fallfare. Håndlistene har god dimensjon og er godt synlige i forhold til bakgrunn. Håndlistenes endelser utgjør fare for hekting Må: Markere trappetrinn med synlige taktile trappeneser i luminanskontrast 0,8 i forhold til trinnfarge, maksimum dybde 40mm i hele trinnets bredde (REN og TEK10 12-16, ledd 2c) Må: Supplere trapp med taktilt farefelt øverst og oppmerksomhetsfelt i bunn av trapp visuelt merket med luminanskontrast 0,8. (TEK10 12-16, ledd 3c) Bør: Endre endelser på håndlister slik at de fungerer som leding for blinde, samt ikke gir fare hekting Bør: Supplere med håndlist i to høyder på begge sider og rundt repos (TEK10 12-16, ledd 2b) Trappene mangler markeringer og trinnene blir usynlige går i ett Heis Det finnes ingen heis på skolen. For at den eldste bygningen skal bli tilgjengelig for alle på alle plan må det settes inn heis. Toalett Det finnes fire HC toaletter på skolen, alle tilfresstiller kravene mht størrelse. Tre ligger sentralt plassert i paviljongen/den nyere delen. Alle disse toalettene blir brukt som lagerrom. Ansatte forteller at rommene er avlåst også når de ikke blir brukt til lager da de er redde for at toalettene skal bli misbrukt av elevene. Dette gjør at besøkende ikke har tilgang til toalettene uten å spørre personalet om nøkkel. (Toalettene er låst slik at det ser ut som om de er opptatt, det er ikke informasjon som sier noe om hvor besøkende skal henvende seg eller at toalettene er låst). Det siste HC toalettet ligger i gymsalbygget. Her er også dusj. Dusjarealet er noe lite (ca 0,9x0,9m) mht ny forskrift som krever 1,6x1,3m, men har ingen kanter eller hinder. 4 Alle HC toalettene i paviljongen er benyttet til lagerrom Speilet er trukket helt ned til servant. Dette gjør at også sittende kan benytte speilet. Kontrasten mellom vegg og utstyr er for liten.
Alle toalettene har vanlig 2,5cm høy terskel. Det er bøylehåndtak på dør på alle toalettene og alle toalettene er skiltet. Kontrasten mellom vegg og gulv er for liten med 0,2 i forskjell. Utstyret har god plassering mht høyde, men er i samme fargevalør som vegg og blir lite synlig. Speilet går helt ned til servant på HC toalettene i paviljongen og er brukbart for sittende. Det finnes ikke HC toalett i den eldre bygningen eller for personalet. Må: Rydde ut av HC toalettene som blir benyttet til lager Må: Ha ulåste HC toaletter på lik linje med andre toaletter på skolen Må: Etablere HC toalett i den eldre bygningen, beliggende sentralt der hvor andre toaletter befinner seg, også for ansatte (TEK10 12-9, ledd 2) Må: Øke kontrast mellom vegg, gulv og utstyr (TEK10 12-9, ledd 2a) HC toalettet i gymsalen har tilstrekkelig plass til snusirkel foran toalettskålen (de andre HC toalettene kunne ikke testes med snusirkel grunnet lagerutstyr) Garderobe med dusj Garderobene og gymsal i gymsalbygget er tilgjengelig for alle. Ytterdør til bygget skal bli byttet i 2011 og vil bli mer brukervennlig en eksisterende dør. Garderobene er romslige, men kontrast mellom gulv og vegg er noen begrenset, luminianskontrastverdien er på 0,3 i forskjell. Den anbefalte kontrastverdien er minimum 0,4 i forskjell. Knagger er plassert på 1,4m som er over en rullestolbrukers rekkevidde. Inn til dusjrommene er det kanter på 1-3cm. I den ene dusjen finnes også en kant i dusjen ned til sluket på 7cm. Denne kanten gjør at dusjen ikke er tilgjengelig for bruk av dusjstol eller krakk, og kan skape fallfare. Kanten er ikke merket. Kontrast mellom gulv og vegg i dusj er ikke tilstrekkelig og har en verdi på 0,3. Dusjhodene og betjening er godt synlig. Betjening skjer med en skrukran. Dette er ikke en ideell løsning for betjening ettersom grep og styrke kan varierer hos mennesker. Ettgrepshendel er kravet til betjening i dusj i den nye tekniske forskriften. Lærergarderobe i gymsalbygget har plass til snusirkel for rullestol. Dusjarealet er ikke tilgjengelig med en kant på 7 cm ned til dusjområde og begrenset plass på 0,9x0,85m. Tøygarderobe i den nye delen av skolen har en meget god løsning som han høydereguleres. Andre deler av skolen og for ansatte i er ikke tøygarderobe tilgjengelig for sittende. Kanten i dusjen er ikke markert Kontrast i dusj er begrenset Må: Utjevne kanter inn til dusjene og i dusjene (TEK10 12-9, ledd 2a) 5 Garderobene er romslige
Må: Supplere dusjen med høyderegulerbart dusjhode og blandebatteri med ettgrepshendel (TEK10 12-9, ledd 2d, 12-21, ledd 3c) Må: Organisere 10% av garderobene til betjeningshøyde på maksimum 1,1m, også i garderobe for ansatte. (TEK10 12-8, ledd 2) Merking og skilting Skolen har ingen oversiktsskilt eller infotavle. Skolen er skiltet med skolens navn ved hovedporten. Alle innganger, bortsett fra gymsal er skiltet, men kontrasten til bakgrunn gjør lesbarheten dårlig. Transparent hvit på glass er ikke en god kombinasjon. Skiltingen er plassert på glassdørene og er ikke taktil. Administrasjonen har skilt på glasset på utsiden. Mange dører er skiltet, enten ved folie på glass eller ved skilt på dør. Folie på glass fungerer dårlig mht synlighet, mens skiltene er godt utformet. Der det er naturlig er symboler brukt. I administrasjonen er skiltingen i glass/akryl som gir gjenskinn og dårlig lesbarhet. Ingen skilter er følbare med opphevet skrift eller blindeskrift. Plassering av skiltene er kun etter anbefalingene til blindeforbundet i administrasjonen. Her er skiltingen ved siden av dørene til kontorene, mens andre dører på skolen har skilting på døren. Må: Utbedre skilting ved innganger, utbedre utforming av dørskilting med blindeskrift, endre plassering av skilt etter blindeforbundets anbefalinger (på vegg ved dørens låsekant 1,4m fra gulv) og sette opp oversiktsskilt/infortavle (TEK07 og TEK10 12-6, ledd 5c) Skrukran er ikke en løsning som passer for alle Mange skilter har dårlig lesbarhet Symboler gjør skiltingen lettere å forstå Det er kanter fra garderobe til dusjeom Rom Spesialklasserommene som sløyd, forming, skolekjøkken, bibliotek og musikk ligger i den eldre bygningen og er ikke tilgjengelig for alle. Skolekjøkkenet har ikke tilpasset arbeidsplass til sittende/lave personer. Klasserommene i den eldre bygningen er tilrettelagt 5-7. trinn og er ikke tilgjengelig for alle. Klasserommene har gode kontraster og møbler kommer godt frem. Alle klasserom og grupperom i paviljongen er tilgjengelige og kontrasten er også bra her. Tavlevegg er hvit, krittavle er grønn mens elektronisk tavle er hvit. For at elevene skal få størst fokus på det som står på tavla bør kontrast mellom tavle og vegg være noe mindre. Stor kontrast mellom tavle og vegg stjeler øyefokus og gjør det vanskeligere å se det som er på tavla. Skiltet har god lesbarhet Mellom plakatene står det Helsesøster som ikke er lett å se Denne skiltingen er ikke let tå se eller lett å lese 6
Noen klasserom har tennisballer på stolbena hvilket er en god løsning for å dempe unødvendig støy. Kontrast i gymsal er veldig bra, med lyse vegger og grønt gulv er luminanskontrasten på 0,7. Ribbevegg kommer også godt frem på den lyse veggen. Det er spesielt viktig at kontrasten er bra i rom hvor det foregår fartslek, slik at fare for sammenstøt minskes. Skranke i administrasjonsbygningen har ikke nedsenket parti for betjening av sittende/lave personer. Arbeidsrom for ansatte ligger ved hvert trinn. Flere av disse rommene er ikke tilgjengelige for alle. Skolen har ikke teleslynge tilknyttet forsamlingssal/høytaleranlegg, eller skrankeslynge. Må: Gjøre alle klasserom/spesialrom/arbeidsrom tilgjengelig for alle (TEK10 12-5, ledd 1-5, arbeidsmiljøloven og opplæringsloven) Bør: Mindre kontrast mellom krittavle og vegg ville også økt kontrast til elektronisk tavle og gjort denne mer tydelig. Dog ikke for stor kontrast ettersom det er det som står på tavlene som skal komme tydeligst frem. Bør: Endre skranke så alle kan bli behandlet på en likeverdig måte (REN) Møbler kommer godt frem i klasserommene Gode kontraster på kjøkkenet Utomhus Mellom skolebygningene finnes en åpen plass med asfaltbelegg. Her er et område med lekeapparater og klatresteiner. Lekeapparatene står på støtstøp og gjør at alle kan delta ved å komme helt inntil apparatene. På baksiden av gymsalbygningen finnes en stor åpen plass. Det foreligger tegninger og planer for hele skoleområdet som også har vært vurdert mht universell utforming. Disse må revurderes i forhold til ny teknisk forskrift (TEK10) før tiltakene iverksettes. Uteområdene er ikke tilstrekkelig kartlagt grunnet snø. Personalet er spurt for å få informasjon om uteområdene og utformingen under snøen. Skolegården har horisontale flater Klatrestativet har støtstøp som underlag som gjør at alle kan komme inntil apparatet Annet Det er benyttet NCS Lightness meter for å måle kontraster. Fiskervekt er brukt for å måle trekkraft. Andre verktøy som er brukt er fotoapparat og målebånd. Det er ikke foretatt målinger av lysstyrke (LUX) eller etter/gjenklang og derfor er ikke dette utdypende omtalt i dette dokumentet. Kartleggingen tar utgangspunkt i Drammen kommunes sjekkliste for universell utforming. Skrevet av Helle Grov, Kontaktperson for universell utforming, Helsetjenesten, Drammen kommune, 20.12.10 Fugleredehuska er en god løsing som kan benyttes alene eller sammen med noen 7