Maria budskapsdag LUK 1. 46-55 46 Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, 47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. 48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49 for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn. 50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham 51 Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet. 52 Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave. 53 Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg. 54 Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn 55 slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.»
Da sa Maria «Min sjel opphøyer Herren»...? å ja..? Hallo!? 15 år og gravid, men snakker som en gammeltestamentlig profet eller som salmist! På høyde med David! Sjekk selv; Det er 13 henvisninger til Det gamle testamentet i fotnotene til denne teksten og åtte av dem viser til Salmenes bok. Ikke for å være festbrems, altså - men jeg anser det for nokså usannsynlig at 12-15årige Maria, gravid utenfor ekteskap og sikkert engstelig og forvirret, uttrykte seg akkurat slik. Kanskje hadde Lukas en finger med i spillet når historien skulle gjenfortelles og bevares for ettertiden? Det var uansett ingen referent til stede på dette intime kvinnemøtet bare Maria og Elisabeth, ganske så privat. Men dette er iallefall lovsangen fra Marias munn, som vi kaller Magnificat. (Latin: Magnificat (gjøre stor) anima mea (min sjel) Dominum! (Herren)). Maria snakket ikke latin, morsmålet var sannsynligvis arameisk men denne teksten har gått inn i historien, og ikke minst i kirkemusikkens historie, som MAGNIFICAT og det blir skikkelig jubelmusikk av en slik tekst! Uansett hva skriftgranskerne tenker om hvordan denne lovsangen er blitt til så er det ikke tvil om at Maria selv hører sentralt hjemme i teksten både i jubelen og alvoret. Hun er selv eksemplet på at Gud er tilstede og trer inn blant de som lever i fattigdom. Gud ser storheten i det lille og lave. Snur om på vanlige forestillinger om makt og avmakt, om stort og smått. Ser potensiale, kraft og verdighet i ei fattigjente fra Nasaret. Mest overveldende tydelig blir dette perspektivet ved at Han trer inn i denne verden som et foster i den unge fattigjentas livmor. Snakk om å snu opp-ned på oppfatninger om hellighet og guddommelighet! I Marias lovsang er det mange temaer å velge mellom. Jeg kunne skrevet om kvinneperspektivet tjenestekvinnen i hennes fattigdom (v 48). Eller om hovmodige herskere som settes på plass (v 51-52). Eller sultne som mettes mens rike sendes tomhendte bort (v 53). Jeg velger å stoppe ved fem små ord i vers 52: -«og løftet opp de lave». OG LØFTET OPP DE LAVE! Ære være Gud i det høye, synger vi. Jada, det også. Men ikke minst i det lave! Det var dit Gud sendte sin sønn. Jesus vokste frem i magen på ei helt vanlig jente fra nokså enkle kår, ei som stod i fare for å bli utstøtt av samfunnet rundt seg fordi hun var blitt gravid utenfor ekteskap. Ære være Gud i det laveste!
Maria bærer det spirende liv som skal bli Jesus Kristus. Og hans agenda og visjon var godt nytt for de fattige de laveste: Frihet for fanger og undertryktes frigjøring (Luk 4, 18 ff). Han løfter opp de lave. På bistandsspråket snakker vi om "Empowerment" eller myndiggjøring på norsk. Det handler om mennesker i ytterkanten som blir sett og bekreftet mennesker som ligger nede, men som får krefter til å reise seg opp og forandre livene sine og verden rundt seg. Det barnet Maria bar på, skulle bli de lavestes forkjemper. Han så dem, bekreftet dem, løftet dem opp for på den måten å frigjøre de ressursene de hadde i seg til å forandre. Han gjenopprettet verdigheten til mennesker som lå nede eller var skjøvet ut av det gode selskap. Bibelen er full av historier om det: Sakkeus, kvinnen ved brønnen, Maria Magdalena for å nevne noen eksempler. Da den lille fattigjenta Maria kom til sin kusine Elisabeth bar hun på en spire som ennå ingen kunne se, men den var der like fullt. Maria bar på Guds viktigste kjærlighetsgave til menneskene. Hvem hadde trodd det... «...for han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom» (v 48). Dette er en viktig utfordring til oss som kirker i dag. SER vi de som ligger nede, de som skyves ut? Bekrefter vi de ressurser de har i seg, lar vi dem komme til med det de har å bidra med? Ser vi til de? Asylsøkerne, romfolket, de narkomane, uteliggerne...? Vi kan gjerne leke litt med tanken på hvor Jesus ville ha kommet til verden om han ble født i dag. Og hvem ville vært hans mor? Kanskje en 15-årig romjente? Eller ei lita syrisk jente som nå bor i telt i Zaatari-leiren i Jordan? Hvor ærer vi Gud? Jeg tror Gud krever mer av oss enn å ære ham med ord og sang i kirka på søndag. Vi må også ut og se. Både med øynene og hjertet. Og la oss bevege til handling. Ære være Gud i det laveste! Av Anne-Marie Helland Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp
Marias bodskapsdag LUK 1. 46-55 46 Då sa Maria: «Mi sjel høglovar Herren, 47 og mi ånd frydar seg i Gud, min frelsar. 48 For han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom. Og sjå, frå no av skal alle slekter prisa meg sæl, 49 for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; heilagt er hans namn. 50 Frå slekt til slekt varer hans miskunn over dei som ottast han 51 Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spreidde dei som bar hovmodstankar i hjartet. 52 Han støytte stormenn ned frå trona og lyfte opp dei låge. 53 Han metta dei svoltne med gode gåver, men sende dei rike tomhendte frå seg. 54 Han tok seg av Israel, sin tenar, og kom i hug si miskunn 55 slik han lova våre fedrar, Abraham og hans ætt, til evig tid.»
Då sa Maria «Mi sjel høglovar Herren»...? å ja..? Hallo!? 15 år og gravid, men snakkar som ein gamaltestamentleg profet eller som salmist! På høgde med David! Sjekk sjølv; det er 13 tilvisingar til Det gamle testamentet i fotnotane til denne teksten og åtte av dei viser til Salmenes bok. Ikkje for å vere festbrems, altså men eg reknar det for nokså usannsynleg at 12-15årige Maria, gravid utanfor ekteskap og sikkert engsteleg og forvirra, uttrykte seg akkurat slik. Kanskje hadde Lukas ein finger med i spelet når ein skulle fortelje historia på nytt og ta vare på henne for ettertida? Det var uansett ingen referent til stades på dette intime kvinnemøtet berre Maria og Elisabeth, ganske så privat. Men dette er i alle fall lovsongen frå munnen til Maria, som vi kallar Magnificat. (Latin: Magnificat (gjere stor) animae mea (mi sjel) Dominum! (Herren)). Maria snakka ikkje latin, morsmålet var truleg arameisk men denne teksten har gått inn i historia, og ikkje minst i kyrkjemusikken si historie, som MAGNIFICAT og det blir skikkeleg jubelmusikk av ein slik tekst! Same kva skriftgranskarane tenkjer om korleis denne lovsongen har blitt til så er det ikkje tvil om at Maria sjølv høyrer sentralt heime i teksten både i jubelen og alvoret. Ho er sjølv dømet på at Gud er til stades og trer inn mellom dei som lever i fattigdom. Gud ser storleiken i det vesle og låge. Snur om på vanlege førestellingar om makt og avmakt, om stort og smått. Ser potensiale, kraft og sjølvrespekten til ei fattigjente frå Nasaret. Mest overveldande tydeleg blir dette perspektivet ved at Han trer inn i denne verda som eit foster i den unge fattigjentas livmor. Snakk om å snu opp-ned på oppfatningar om heilagdom og guddommeleg levesett! I Marias lovsong er det mange tema å velje mellom. Eg kunne skrive om kvinneperspektivet tenestekvinna i hennar fattigdom (v. 48). Eller om hovmodige herskarar som blir sette på plass (v. 51-52). Eller svoltne som blir metta medan rike blir sende tomhendte bort (v. 52). Eg vel å stoppe ved fem små ord i vers 52: -«og lyfte opp dei låge». OG LYFTE OPP DEI LÅGE! Ære være Gud i det høge, syng vi. Ja då, det også. Men ikkje minst i det låge! Det var dit Gud sendte sonen sin. Jesus vaks fram i magen på ei heilt vanleg jente frå nokså enkle kår, ei som stod i fare for å bli utstøytt av samfunnet rundt seg fordi ho var blitt gravid utanfor ekteskapet. Ære være Gud i det lågaste!
Maria ber det spirande livet som skal bli Jesus Kristus. Og agendaen og visjonen hans var godt nytt for dei fattige dei lågaste: Fridom for fangar og frigjering for undertrykte (Luk 4, 18 ff). Han lyfter opp dei låge. På bistandsspråket snakkar vi om «Empowerment», eller myndiggjering på norsk. Det handlar om menneske i ytterkanten som blir sett og stadfesta menneske som ligg nede, men som får krefter til å reise seg opp og forandre liva sine og verda rundt seg. Det barnet Maria bar på, skulle bli forkjemparen for dei lågaste. Han så dei, stadfesta dei, lyfte dei opp for på den måten å frigjere dei ressursane dei hadde i seg til å forandre. Han utbetra sjølvrespekten til menneske som låg nede eller var skove ut av det gode selskapet. Bibelen er full av historier om det: Sakkeus, kvinna ved brønnen, Maria Magdalena for å nemne nokre døme. Då den vesle fattigjenta Maria kom til kusina si Elisabeth bar ho på ei spire som enno ingen kunne sjå, men spira var der like fullt. Maria bar på Guds viktigaste kjærleiksgåve til menneska. Kven hadde trudd det. «for han har sett til si tenestekvinne i hennar fattigdom» (v. 49). Dette er ei viktig utfordring til oss som kyrkjer i dag. SER vi dei som ligg nede, dei som blir skuve ut? Stadfestar vi dei ressursar dei har i seg, let vi dei kome med det dei har å bidra med? Ser vi til dei? Asylsøkarane, romfolket, dei narkomane, uteliggjarane.? Vi kan gjerne leike litt med tanken på kvar Jesus ville ha kome til verda om han vart fødd i dag. Og kven ville ha vore mor hans? Kanskje ei 15-årig romjente? Eller ei lita syrisk jente som no bur i telt i Zaatari-leiren i Jordan? Korleis ærar vi Gud? Eg trur Gud krev meir av oss enn å ære han med ord og song i kyrkja på søndag. Vi må også ut og sjå. Både med augo og hjartet. Og la oss bevege til handling. Ære være Gud i det lågaste! Av Anne-Marie Helland Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp