Å r s r a p p o r t. H v i t v a s k i n g s- t e a m e t Ø K O K R I M

Å r s r a p p o r t 2004 H v i t v a s k i n g s- t e a m e t Ø K O K R I M

HVITVASKING av utbytte av straffbare handlinger gjør det vanskelig å oppdage alle former for profittmotivert kriminalitet. HVITVASKING gjør det mulig for de kriminelle å sitte igjen med fortjeneste av sin kriminelle virksomhet. Dette er støtende for folks rettsfølelse, og HVITVASKING er derfor viktig å bekjempe. 0

1 FORORD 2 HVA ER HVITVASKING? 3 REGLENE OM TILTAK MOT HVITVASKING 3 MT-MELDINGER OG HV-MELDINGER TO BETEGNELSER PÅ SAMME SAK MELDINGER OM MISTENKELIGE TRANSAKSJONER (MT-MELDINGER) HVITVASKINGSTEAMETS SAMMENSETNING 3 4 4 HVITVASKINGSTEAMETS OPPGAVER 4 SAMARBEID MED TOLL- OG AVGIFTSDIREKTORATET (TAD) MELDINGER FRA BANKER OG ANDRE RAPPORTERINGSPLIKTIGE 5 5 ANDRE MELDINGER OG HENVENDELSER 5 IMPLISERTE PERSONER OG SELSKAPER 6 STATUS FOR FERDIGBEHANDLEDE MELDINGER 9 STATUS I ÅPNEDE SAKER 9 SAMARBEID MED FINANSINSTITUSJONER OG KONTROLLORGANER 10 KONTROLLUTVALGET 10 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 11 INTERNASJONALT SAMARBEID 11 NOEN SAKER UNDER ARBEID 12 NOEN AVGJØRELSER 14

2 Forord Den nye hvitvaskingsloven som trådte i kraft 1. januar 2004 har medført mange endringer i Hvitvaskingsteamets arbeid og prioriteringer det siste året. For det første har Hvitvaskingsteamet brukt mye tid og ressurser på å informere og lære opp de nye rapporteringspliktige gruppene. Spesielt har spørsmål knyttet til advokater og revisors meldeplikt stått sentralt. Som det går frem av tabell 1 på side 7 er flere av de nye rapporteringspliktige gruppene kommet godt i gang, og vi ser frem til å motta meldinger og samarbeide med flere av de nye gruppene i 2005. For det annet er den spesielle taushetsplikten knyttet til behandlingen av meldingene om mistenkelige transaksjoner opphevet. Dette har gjort Hvitvaskingsteamets arbeid mer effektivt. Opplysninger fra meldingene kan nå videreformidles til politidistriktene som etterretningsinformasjon og brukes som sporsted i etterforskningen av ulike straffesaker. Det betyr at opplysninger fra meldingene blir brukt i større omfang enn tidligere. I 2005 vil Hvitvaskingsteamet arbeide for å finne bedre metoder for å vise hvordan opplysninger fra meldinger blir brukt i politiets arbeid. Den tredje og kanskje viktigste konsekvensen av den nye hvitvaskingsloven er at vi venter en økningen i antall meldinger om mistenkelige transaksjoner, blant annet fordi antallet rapporteringspliktige er utvidet og fordi finansinstitusjonene har tatt i bruk elektroniske overvåkningssystemer for transaksjoner. For å kunne motta og behandle et økende antall meldinger på en tilfredsstillende måte har ØKOKRIM inngått en avtale med Brønnøysundregistrene. Avtalen innebærer at meldingene vil kunne sendes elektronisk over Internett til ØKOKRIM gjennom Altinn-systemet. Videre har Hvitvaskingsteamet satt i gang et prosjekt for å utvikle en ny database for saksbehandlingen av meldingene. Mars 2005 Else-Cathrine Lund Leder Hvitvaskingsteamet

3 Hva er hvitvasking? Hvitvasking er noe mer enn heleri, jf. straffeloven 317. Hvitvasking vil si å gjøre utbytte fra straffbare handlinger om til lovlige inntekter/formuesøkning. Hvitvasking kan dermed gjøres både av dem som har begått primærlovbruddet for eksempel ved at de skjuler dette utbyttet mellom andre inntekter og av andre som bevisst eller ubevisst hjelper til med for eksempel å skjule, transportere, overføre eller investere utbyttet. Også en finansinstitusjon som uaktsomt bistår, for eksempel ved å overføre utbytte fra en straffbar handling til utlandet, kan straffes for hvitvasking. Reglene om tiltak mot hvitvasking Ny hvitvaskingslov med fastsatte forskrifter trådte i kraft fra 1. januar 2004. Den er en videreføring av finansieringsvirksomhetsloven 2-17, som pålegger finansinstitusjonene (blant annet banker, meglerforetak og forsikringsselskaper) å rapportere inn mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM. Formålet med rapportplikten er å gjøre det enklere å avdekke hvitvaskingshandlinger og hindre at finansinstitusjoner, revisorer, eiendomsmeglere advokater og andre rapporteringspliktige brukes som kanaler for hvitvasking av penger. Dersom det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, har institusjonene plikt til å gjøre nærmere undersøkelser for å få avkreftet eller bekreftet mistanken. Mistanken behøver ikke å være knyttet til en bestemt straffbar handling. Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken, skal alle opplysninger om transaksjonen rapporteres til ØKOKRIM. Hvitvaskingsloven utvider antall rapporteringspliktige grupper vesentlig, idet advokater, eiendomsmeglere, revisorer, regnskapsførere og forhandlere av dyre gjenstander som mottar kontant betaling på 40 000 kroner eller mer, blir rapporteringspliktige. Videre opphever hvitvaskingsloven Hvitvaskingsteamets taushetsplikt, slik at informasjonen i hvitvaskingsmeldingene kan utnyttes på en bedre måte. Den nye hvitvaskingsloven viderefører finansieringsvirksomhetsloven 2-17 tredje ledd når det gjelder de rapporteringspliktiges utvidede meldeplikt til ØKOKRIM ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til finansiering av terrorisme. MT-meldinger og HV-meldinger - to betegnelser på samme sak Ved gjennomlesning av årsrapporten for 2004 er det kanskje noen oppmerksomme lesere som ser at den kjente betegnelsen "HV-meldinger" er byttet ut med betegnelsen "MT-meldinger". Det har ikke har skjedd noen realitetsendring. MT-melding står for "Melding om mistenkelige transaksjoner". Slike meldinger ble tidligere kalt HV-meldinger eller hvitvaskingsmeldinger. Hvorfor endre en innarbeidet betegnelse? Ordet hvitvaskingsmelding finnes hverken i hvitvaskingsloven eller i den tilhørende forskriften. Dette ordet kan være misvisende, idet rapporteringspliktige fort kan komme i tvil om rapporteringsplikten. Dersom noe tyder på at en mistenkelig transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, men den rapporteringspliktige ikke klarer å se om eller hvordan

4 impliserte personer er i gang med å hvitvaske utbyttet, kan det oppstå tvil om hvorvidt opplysningene skal oversendes til ØKOKRIM eller ikke. Når vi har erstattet betegnelsen HV-melding med betegnelsen MT-melding, er dette i tråd med en internasjonal tilpasning av regelverk. Internasjonalt støter man på såkalte Suspicious Transaction Reports (STRs), det vil si rapporter om mistenkelige transaksjoner. Betegnelsen MT-melding er i samsvar med den internasjonale betegnelsen. I fremtiden vil vi også endre vår database, slik at kvitteringsbrev ikke viser til en tildelt HV-sak, men en MT-sak. Det samme gjelder betegnelsen på vår database. Betegnelsen "HV-base" byttes ut med "MT-base". Meldinger om mistenkelige transaksjoner (MT-meldinger) En MT-melding er en melding fra for eksempel en finansinstitusjon om en mistenkelig transaksjon som kan være tilknyttet utbyttet av en straffbar handling. En MT-melding som kommer inn til ØKOKRIM, er i mange tilfeller knyttet til gjerningspersonen bak primærhandlingen. Dette kan være en handling som ikke direkte rammer noen (for eksempel ulovlig spritsalg, smugling, salg av narkotika, skatteunndragelse osv.), eller en handling som rammer en fornærmet part (ran, underslag, bedrageri og tyveri osv.). Der hvor det er en fornærmet part, vil vedkommende i noen tilfeller ikke forstå at han er krenket (for eksempel ved underslag eller bedrageri). Dette betyr at en MT-melding ofte kan være den eneste inngang til en sak, og at en melding kan bli sendt inn før den fornærmede selv oppdager hva han er blitt utsatt for. Dette innebærer en rekke utfordringer: for finansinstitusjonene når de vurderer rapportering etter hvitvaskingsloven, for ØKOKRIM når teamet vurderer åpning av straffesak, og ikke minst for politidistriktene når de skal avdekke hva slags utbytterelaterte handlinger som er begått. Hvitvaskingsteamets sammensetning Pr. 31.12.2004 bestod ØKOKRIMs hvitvaskingsteam av 1 politiadvokat (leder) 1 juridisk rådgiver 4 etterforskere med politibakgrunn 2 etterforskere med økonomisk bakgrunn 1 etterforsker med bakgrunn fra Tollvesenet 1 rådgivere 1 førstekonsulent 1/2 teamkonsulent Hvitvaskingsteamets oppgaver Hvitvaskingsteamet mottar, behandler og videreformidler meldinger om mistenkelige transaksjoner i henhold til hvitvaskingsloven. Når Hvitvaskingsteamet åpner etterforskning eller utveksler etterretningsinformasjon, er teamet ansvarlig for koordinering og oppfølging av saken. Teamet skal også samarbeide med institusjoner som har rapporteringsplikt og med utenlandsk politi og utenlandske hvitvaskingsenheter være sentralt organ når det gjelder Europarådets hvitvaskingskonvensjon av 1990

5 delta i møter i internasjonale organer, særlig Financial Action Task Force (FATF), Egmont Group utvikle spisskompetanse innenfor sitt ansvarsområde og gjennomføre kompetansehevende tiltak for politidistriktene Samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) Frem til 1. oktober 2004 hadde TAD en tjenestemann som hospitant knyttet til Hvitvaskingsteamet. Denne ordningen opphørte fra 1. oktober 2004. Etter at denne ordningen opphørte, har ØKOKRIM og TAD arbeidet for å finne andre måter å utveksle informasjon på. Meldinger fra banker og andre rapporteringspliktige I 2004 mottok Hvitvaskingsteamet 6 082 meldinger om mistenkelige transaksjoner i medhold av hvitvaskingsloven. Dette tilsvarer en økning på 76 prosent i forhold til året før. Tabell 1 på side 8 viser hvordan de mottatte meldingene de siste 5 årene fordeler seg på banker og andre rapporteringspliktige institusjoner. Tabell 1 på side 7 viser at størstedelen av meldingene i 2004 er Money Transfermeldinger. Den store økningen i antallet innrapporterte meldinger skyldes hovedsakelig at flere mistenkelige Money Transfer-transaksjoner rapporteres. Money Transfer-systemet er en tjeneste som tilbys i forbindelse med overføring av kontantbeløp til og fra utlandet. Hvitvaskingsteamet mottok de første Money Transfer-meldingene i 2001. Disse meldingene sendes av Forex og American Express. I 2004 begynte Hvitvaskingsteamet systematisk å registrere og motta valutameldinger. Valutameldinger er meldinger om mistenkelige transaksjoner som gjelder veksling mellom ulike valutaer. Rapporteringsmåten er den samme som for Money Transfer-meldingene, og teamet mottok totalt 998 slike meldinger i 2004. I 2004 har det vært en svak økning i antallet mottatte meldinger om mistenkelige transaksjoner fra forretningsbanker, forsikringsselskaper og andre rapporteringspliktige. Hvitvaskingsteamet har imidlertid mottatt færre meldinger fra sparebanker enn i 2003. En mulig årsak til dette kan være at noen sparebanker har fusjonert det siste året, og at administrative endringer i den forbindelse har ført til at sparebankene i en overgangsperiode ikke har oppdatert sine rutiner for rapportering av mistenkelige transaksjoner internt. I 2004 mottok Hvitvaskingsteamet til sammen 54 meldinger om mistenkelige transaksjoner fra de nye rapporteringspliktige gruppene. Antallet meldinger fra de nye rapporteringspliktige vil trolig øke i 2005. Totalt har det vært en stor økning i antallet innrapporterte meldinger om mistenkelige transaksjoner til Hvitvaskingsteamet det siste året. Vi venter en fortsatt økning i 2005, dels fordi vi antar at de nye rapporteringspliktige vil sende flere meldinger, og dels fordi bankene har fått et nytt elektronisk overvåkningssystem, som gjør det mulig for dem å fange opp sakene mer effektivt og å plukke ut de riktige sakene. I tillegg regner vi med at vi i løpet av 2005 vil kunne motta meldinger fra bankene elektronisk. Elektronisk meldingsmottak vil bidra sterkt til å effektivisere sending og mottak av meldinger om mistenkelige transaksjoner. Andre meldinger og henvendelser I tillegg til å motta meldinger om mistenkelige transaksjoner fra de rapporteringspliktige skal Hvitvaskingsteamet samarbeide med lokalt politi, utenlandsk politi og andre etater og

6 organisasjoner. Tabell 2 på side 7 gir en oversikt over antall henvendelser de siste 5 årene fra samarbeidspartnere. Henvendelsene fra utlandet er ofte anmodninger om bistand i etterretningssaker eller straffesaker. I mange av disse tilfellene er norske statsborgere involvert. Mange av henvendelsene fra lokalt politi gjelder bistand til å undersøke i Norges Banks BRAVO-system (valutaoverføringer). Av de 92 henvendelsene som Hvitvaskingsteamet mottok fra lokale politidistrikter i 2004, gjaldt 83 blant annet anmodninger om søk i nevnte BRAVO-system. Norges Banks BRAVO-system er i ferd med å avvikles og skal erstattes av et nytt system, Valutaregisteret. Valutaregisteret skal administreres av TAD. I 2004 har det vært en svak økning i antallet meldinger og henvendelser fra lokale politidistrikter, mens det har vært en liten nedgang i henvendelser fra Tollvesenet og andre. Statistikken viser imidlertid at antallet henvendelser fra utenlandske samarbeidsenheter er blitt mer enn halvert, fra 55 i 2003 til 26 i 2004. Hovedårsaken til dette er at Hvitvaskingsteamet i 2004 la om rutinene for registrering av forespørsler fra Egmont-samarbeidet. Forespørslene fra Egmont-samarbeidet utgjør normalt en stor andel av de meldingene vi får fra utenlandske samarbeidsenheter. Disse forespørslene blir nå registrert som MT-meldinger og ikke som andre henvendelser, og faller dermed utenfor denne statistikken. Impliserte personer og selskaper Tabell 3 på side 7 gir en oversikt over antall innrapporterte selskaper med tilknytning til mistenkelige transaksjoner de siste 5 årene. Statistikken domineres av små bedrifter og enkeltpersonsforetak. Tabell 4 på side 7 gir en oversikt over innrapporterte personer med tilknytning til mistenkelige transaksjoner de siste 6 årene. En stor andel av de innrapporterte personene kommer fra Money Transfer-meldingene. Tabell 5 på side 8 viser innrapporterte personer i 2004 (fordelt på kjønn og statsborgerskap). En stor andel av de innrapporterte norske statsborgerne har annen (dvs. ikke norsk) etnisk bakgrunn. De ikke-norske statsborgerne kommer fra 73 ulike land. Statistikken viser at andelen av ikke-norske statsborgere har gått betydelig ned. I 2003 utgjorde de 49 prosent av de innrapporterte personene. I 2004 utgjorde de 30 prosent. En mulig årsak til dette kan være at bankene kanskje har lagt vekt på andre faktorer i sitt arbeid. Nedgangen i antall asylsøkere i Norge i samme periode kan også ha spilt en rolle her. Valutameldingene og Money Transfer-meldingene er ikke tatt med i grunnlaget for beregningen av tabell 5, fordi det ikke er mulig å få full oversikt over statsborgerskapet til de impliserte i disse meldingene. Tilnærmet alle impliserte personer i Money Transfer-meldingene er ikke-norske statsborgere.

7 1. Meldinger fra banker og andre rapporteringspliktige Melder 2000 2001 2002 2003 2004 Forretningsbank 739 711 931 608 628 Sparebank 139 274 323 304 239 Valutameldinger - - - - 998 Money Transfer - - - 2 513 4 115 Forsikringsselskap 12 5 22 16 21 Verdipapirforetak - 1 1 3 2 Eiendomsmegler - - - - 4 Revisor - - - - 25 Regnskapsfører - - - - 8 Advokat - - - - 17 Andre - 1 14 15 25 Antall meldinger pr. år 890 992 1 291 3 459 6 082 2. Andre meldinger og henvendelser Avsender 2000 2001 2002 2003 2004 Utenlandske samarbeidsenheter 42 56 49 55 26 Lokale politidistrikter 109 122 94 78 92 Andre offentlige etater 2 1 3 2 4 Tollvesenet 21 28 41 35 26 Andre 19 48 25 16 11 Antall meldinger pr. år 193 256 212 186 159 3. Innrapporterte selskaper År 2000 2001 2002 2003 2004 Antall selskaper 253 235 264 267 361 4. Innrapporterte personer År 2000 2001 2002 2003 2004 Antall personer 925 1 041 1 288 3 496 4 141

8 5. Innrapporterte personer i 2004 Antall Prosent Prosent i 2003 Totalt 1 234 100 100 Menn 942 76 72 Kvinner 292 24 28 Ikke-norske statsborgere 372 30 49 Norske statsborgere 804 65 46 Statsløs/statsborgerskap ikke registrert 58 5 5 6. Status for ferdigbehandlede meldinger 2000 2001 2002 2003 2004 Arkivert til aktiv etterretning 875 716 1 075 3 297 5 982 Mistanken avkreftet 14 7 17 2 21 Vedlagt verserende straffesak 101 45 60 57 95 - vedlagt verserende straffesak i utlandet - - 1 - - - vedlagt verserende norsk straffesak 101 45 59 57 95 Åpnet ny straffesak 87 143 130 125 104 - åpnet straffesak i utlandet 1 1-1 - - åpnet straffesak i Norge 86 142 130 124 104 Totalt 1 077 911 1 282 3 481 6 202 7. Status i åpnede saker 2000 2001 2002 2003 2004 Sum saker avgjort med positive påtaleavgjørelser 39 55 51 39 27 - Utferdiget forelegg 6 3 4 7 2 - Tiltalebeslutning 27 44 38 29 25 - Begjæring om forhørsrettspådømmelse 6 8 9 3 - Sum saker avgjort med dom eller forelegg 18 30 56 32 32 - Frifinnelse 1 6 1 6 4 - Vedtatt forelegg 6 3 8 4 2 - Fellende dom 11 21 47 22 26 Sum saker avgjort med henleggelse 87 96 68 63 51 Sum saker avgjort med påtaleunnlatelse 3 - - 3 1

9 Status for ferdigbehandlede meldinger Siden 1994 har Hvitvaskingsteamet mottatt 18 257 meldinger om mistenkelige transaksjoner. Hvitvaskingsteamet undersøker mottatte meldinger for å avklare om det foreligger straffbare forhold. Mottatte meldinger kan etterforskes som straffesaker, brukes som etterretningsinformasjon, arkiveres til aktiv etterretning eller slettes. En melding etterforskes som en straffesak hvis omstendighetene rundt meldingen styrker mistanken om at transaksjonen har tilknytning til én eller flere straffbare handlinger. Det at en melding fører til etterforskning, betyr enten at etterforskning åpnes som følge av meldingen, eller at meldingen har betydning for en pågående etterforskning. Dersom mistanken hverken kan bekreftes eller avkreftes, blir saken arkivert til aktiv etterretning. Dersom mistanken avkreftes, blir saken slettet. Hvitvaskingsteamet sletter fortløpende saker som nærmere seg femårsfristen. Ingen saker skal ligge i mer enn 5 år i teamets arkiver eller database, jf. hvitvaskingsloven 10 første ledd. I 2004 ble 713 meldinger slettet etter femårsregelen. Hvitvaskingsteamet ferdigbehandlet 6 202 meldinger i 2004. Av disse ble 5 877 mottatt i 2004. De resterende meldingene er hovedsakelig fra 2003. Av de 6 082 meldingene som ble mottatt i 2004, var 205 ikke ferdigbehandlet ved årsskiftet 2004/2005. Tabell 6 på side 8 viser status for ferdigbehandlede meldinger de siste 5 årene. De fleste av de ferdigbehandlede meldingene i 2004 ble arkivert til aktiv etterretning. Antallet meldinger som har resultert i ny straffesak, har gått ned det siste året, mens antallet meldinger som er blitt vedlagt verserende straffesaker, har økt med 67 prosent fra 2003 til 2004. I 2004 mottok Hvitvaskingsteamet flere meldinger om mistenkelige transaksjoner enn noen gang tidligere. Til tross for utskiftninger av saksbehandlere og økt arbeidsbyrde har teamet avgjort flere saker i 2004 enn i 2003, også om vi ser bort fra de meldingene som er arkivert til etterretning. En årsak til at så mange meldinger blir arkivert kan være at det er vanskelig å få lokale politidistrikter til å sette i gang etterforskning av nye saker på grunnlag av MT-meldinger. Teamet holder på å ta i bruk nye analyseverktøy som skal effektivisere saksbehandlingen og gjøre presentasjonen av hver enkelt sak mer oversiktlig og salgbar overfor politidistriktene. Status i åpnede saker Hvitvaskingsteamet skal følge opp både saker som blir vedlagt verserende straffesaker og nye saker som blir åpnet på grunnlag av MT-meldinger. Tabell 7 på side 8 viser status for saker som er åpnet på grunnlag av MT-meldinger de siste 5 årene. Fra 2003 til 2004 har det vært en viss nedgang i antallet saker som har blitt avgjort med positive påtalevedtak. Noen av MT-meldingene blir videresendt til lokale politidistrikter for oppfølging. Sakene er nokså jevnt fordelt på de fleste politidistriktene i Norge. Likevel er Oslo politidistrikt det distriktet som mottar flest saker fra Hvitvaskingsteamet. Etter Oslo følger Rogaland, Romerike og Follo politidistrikter på statistikken over mottakere. En forholdsvis stor andel av de sakene som er oversendt lokale politidistrikter, blir henlagt. Dette er ofte tilfelle hvor utbyttet ikke er knyttet direkte til hvitvasking (saken henlegges etter straffeloven 317), men stammer fra et primærlovbrudd (for eksempel fra tyveri eller skatteunndragelse). Til tross for at en del av sakene blir henlagt, er altså opplysningene i de fleste tilfeller benyttet i etterforskningen for å avdekke primærlovbruddet.

10 MT-meldinger har hatt betydning for domfellelse i 26 saker i 2004. Fordi det som regel er primærlovbruddet som fører til at en sak havner i retten, er det vanskelig å si noe om hvor stor betydning MT-meldingene har i de straffesakene som ender med domfellelse. Det kan nevnes at tabell 7 på side 8 (status i åpnede saker) gjelder for avgjørelser som er fattet i hvert enkelt år. Det kan derfor være mindre avvik for tall for tidligere år, for eksempel 2003, sammenlignet med de tallene som står under tilsvarende år i tidligere årsrapporter. Grunnen er at avgjørelsene kan ha blitt registrert senere, og derfor ikke har kommet med i statistikken da den ble utarbeidet. Samarbeid med finansinstitusjoner og kontrollorganer Kontaktforum Kontaktforum for tiltak mot hvitvasking av penger ble besluttet opprettet under et møte mellom ØKOKRIM og bankforeningene i januar 1997. I 2004 ble deltakerne enige om at ordningen skulle avvikles i løpet året, ettersom det ble lite hensiktsmessig å avholde møte med alle de rapporteringspliktige gruppene samtidig. ØKOKRIM vil fremdeles informere bankene og andre rapporteringspliktige fortløpende gjennom nyhetsbladet Hvitvaskingsnytt, som Hvitvaskingsteamet gir ut hvert kvartal. Hvitvaskingsteamet vil også avholde separate møter med enkelte rapporteringspliktige ved behov. Samarbeidsgruppen Samarbeidsgruppen for tiltak mot hvitvasking av penger ble besluttet opprettet under et strategimøte mellom ØKOKRIM og kontrollorganene i 1996. Foruten medarbeidere ved Hvitvaskingsteamet deltar representanter fra kontrollorganene (dvs. Finansdepartementet, TAD, SKD, Norges Bank, Kredittilsynet og Rikstrygdeverket). I 2004 ble møtet i Samarbeidsgruppen avholdt i desember. På møtet orienterte Hvitvaskingsteamet om at teamet har mottatt stadig flere meldinger fra de nye rapporteringspliktige, men at det er flere grupper som sender få meldinger og noen grupper som ikke har sendt noe. Hvitvaskingsteamet orienterte også om dagens registreringssystemer. Teamet arbeider for å få opprettet et system for elektronisk mottak av meldinger om mistenkelige transaksjoner og har nedsatt en arbeidsgruppe med dette formålet. Målet er at systemet skal være operativt fra 1. september 2005. Kontrollutvalget I medhold av forskrift om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger av 7. februar 1994 oppnevnte Finansdepartementet i 1995 et særskilt kontrollutvalg for tiltak mot hvitvasking av penger. Utvalget ledes av en lagdommer. Kontrollutvalgets oppgaver er beskrevet i hvitvaskingsloven 14. Utvalget skal blant annet føre kontroll med ØKOKRIMs behandling av meldingene fra rapporteringspliktige og kontrollere at ØKOKRIM overholder saksbehandlingsreglene. Utvalget skal særlig legge vekt på rettssikkerhets- og personvernhensyn. I forbindelse med utforming av ØKOKRIMs nye retningslinjer for intern saksbehandling av meldinger om mistenkelige transaksjoner, jf. hvitvaskingsforskriften 17, har ØKOKRIM hatt et nært samarbeid med Kontrollutvalget i 2004. I 2004 ble det avholdt tre møter med Kontrollutvalget, og utvalget har gjennomført to kontroller i ØKOKRIMS lokaler.

11 Kompetansehevende tiltak I 2004 har Hvitvaskingsteamet holdt innlegg og deltatt i ulike fora innenfor bank- og finanssektoren. I tillegg har teamet undervist og holdt foredrag for flere av de nye rapporteringspliktige gruppene. Videre har teamet bidratt på interne kurs og seminarer i ØKOKRIM og ved økoteamene i politidistriktene. Internasjonalt samarbeid Mange former for profittmotivert kriminalitet innebærer at penger flyttes over grensene som betaling for ulovlige varer og tjenester, eller som ledd i hvitvasking av utbyttet. Vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å kunne finne ut hvor utbyttet kommer fra, hvem som eier det og hvor det havner. Det er derfor en viktig oppgave for Hvitvaskingsteamet å delta i relevante internasjonale fora på dette området, blant annet for å holde seg oppdatert om muligheter og begrensninger ved etterforskning av pengespor, og for å utveksle erfaringer om aktuelle trender, fremgangsmåter og problemområder. FATF (Financial Action Task Force on Money Laundering) FATF ble etablert av de såkalte G7-landene i 1989 for å styrke og samordne det internasjonale samarbeidet for bekjempelse av hvitvasking av penger. Etter hendelsene i USA 11. september 2001 har FATF også fokusert på terrorfinansiering. FATF utarbeider anbefalinger for å bekjempe hvitvasking. De enkelte land bør tilstrebe og implementere disse anbefalingene i sitt nasjonale lovverk. I 2003 ble FATF ferdig med å revidere sine anbefalinger, som sist ble revidert i 1996. Etter revideringen i 2003 har FATF 40 anbefalinger for bekjempelse av hvitvasking av penger og 8 spesialanbefalinger for bekjempelse av terrorfinansiering. Etter et FATF-møte i Paris 20.-22. oktober 2004 ble enda en spesialanbefaling formulert. Denne 9. spesialanbefalingen dreier seg om transport av penger knyttet til finansiering av terrorisme gjennom bruk av kurérvirksomhet. FATF utgir også en liste over land som ikke samarbeider. Pr. 18. februar 2005 står 3 land på FATFs liste over ikke-samarbeidende land: Myanmar, Nauru og Nigeria. Siden 1993 har ØKOKRIM på Justisdepartementets vegne hatt hovedansvaret for den norske FATF-delegasjonen. Representanter fra Justisdepartementet, ØKOKRIM, Finansdepartementet og Kredittilsynet er med i delegasjonen. Mer informasjon om FATF finnes på nettstedet www.oecd.org/fatf. Egmont Group Egmont Group, som ble etablert i 1995 etter initiativ fra Belgia og USA, er et uformelt forum for enheter/myndigheter som har til oppgave å motta, analysere og videreformidle opplysninger om finansielle transaksjoner i henhold til nasjonalt regelverk for bekjempelse av hvitvasking. Den internasjonale fellesbetegnelsen for slike enheter er Financial Intelligence Units (FIU). Formålet med gruppen er å utvikle forsvarlige og effektive samarbeidsrutiner mellom de nasjonale FIU, og å utveksle erfaringer med henblikk på en hensiktsmessig behandling av slik informasjon både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Gruppen har i dag 94 aktive medlemsland, og den utvides stadig. Medlemslandene skal kommunisere innenfor Egmont Secure Web System, hvor de sender forespørsler og informasjon via krypterte meldinger. Egmont Group har også egen hjemmeside på Internett, hvor man kan finne mer informasjon: www.egmontgroup.org.

12 Egmont Group har tre aktive arbeidsgrupper, som arbeider utenom det årlige plenumsmøtet: Legal Working Group, Training Working Group og Outreach Working Group. Norge deltar i Training Working Group. Hvitvaskingsteamet har i 2004 representert ØKOKRIM i årsmøtet i Egmont Group på Guernsey. Teamet var også representert på Egmont Groups tredje treningsseminar mot hvitvasking i Bangkok. Baltic Sea Task Force on Organized Crime Baltic Sea Task Force on Organized Crime er en ekspertgruppe som består av representanter for rettshåndhevende myndigheter i land i Østersjøregionen. Formålet er å styrke landenes evne til å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet. Money Laundering Expert Group er en undergruppe i dette samarbeidet. I denne gruppen deltar de nordiske land, de baltiske stater, Russland, Polen og Tyskland. I tillegg har EU-kommisjonen en representant i gruppen. Det siste året har det vært lite aktivitet i gruppen. I 2004 ble det arrangert ett møte i Money Laundering Expert Group, men ØKOKRIM var ikke til stede på dette møtet. Den uformelle kontakten mellom landene i gruppen er god. Noen saker under arbeid Store overføringer til utlandet gjennom Hawala-systemet I 2002 mottok ØKOKRIM en hvitvaskingsmelding om at et enkeltmannsforetak i servicebransjen mottok en rekke innbetalinger til sine driftskonti. Deretter ble pengene overført til utlandet, hovedsaklig til mottakere i Tyrkia. I perioden 2002-2004 kom det stadig tilleggsmeldinger med opplysninger om at virksomheten fortsatte og at den stadig økte i omfang. Innskuddene til konto varierte i størrelse, det kom mange innskudd pr. dag, og innskytere var stort sett asylsøkere som oppholdt seg i Norge. Overføringene til utlandet var større summer i USD, opp til 10 000 USD pr. overføring. Totalt ble det satt inn, og deretter overført til utlandet, ca. 150 millioner NOK i løpet av en periode på 5 år. ØKOKRIM åpnet undersøkelsessak i slutten av 2004, og saken er nå overført til et annet politidistrikt, som er i gang med etterforskning. Skatte- og avgiftsunndragelser i renholdsbransjen I slutten av 2002 mottok Hvitvaskingsteamet en melding om at en person hadde mottatt flere millioner kroner på sin konto. Pengene ble raskt tatt ut i kontanter. Pengene kom fra flere store, kjente selskaper innenfor rengjøringsbransjen i Oslo-området. Nærmere undersøkelser viste at mistenkte hadde drevet næringsvirksomhet som underleverandør til de nevnte rengjøringsselskapene. Det ble åpnet undersøkelsessak, og saken ble oversendt til et lokalt politidistrikt. Det lokale politidistriktet kontaktet skattemyndighetene, og det ble innledet et samarbeid i saken. I perioden 2003-2004 foretok skattemyndighetene bokettersyn hos mistenkte. Da ble det avdekket at mistenkte kun hadde innrapportert en liten andel av inntektene fra sin virksomhet. Totalt var ca.7 millioner kroner unndratt skatte- og avgiftsberegning i perioden 1999-2002. Det lokale politidistriktet tok ut tiltale i saken i januar 2005. Internasjonalt momsbedrageri og grovt heleri I november 2002 mottok Hvitvaskingsteamet meldinger om mistenkelige transaksjoner fra to forskjellige banker. Begge bankene rapporterte om store innskudd på konti. Kontiene var i løpet av det siste halve året blitt kreditert med over 21 millioner kroner. ØKOKRIM satte i gang etterforskning. Etterforskningen viste at disponenten av kontiene var innehaver av tre

13 firmaer. Provisjon på salg av mobiltelefoner var oppgitt som grunnlag for de store inntektene. Inntektene var betraktelig høyere enn hva som er rimelig å forvente fra en slik virksomhet. Under etterforskningen kom det frem at mistenkte disponerte to konti i London, som det hadde vært som det hadde vært overført enorme summer til og fra. I 2002 kom det til sammen over 200 millioner GBP inn på den ene kontoen. Pengene ble senere overført fra denne kontoen. Den andre kontoen i en annen bank i London hadde det samme året hatt en omsetning på ca. 380 millioner GBP. Mye av pengene var blitt videresendt til Pakistan. Det er mistanke om at det her dreier seg om medvirkning til internasjonale momsbedragerier i EU, en såkalt moms-karusell. I forbindelse med etterforskningen samarbeider ØKOKRIM med myndighetene i andre land. I desember 2004 ble det tatt ut tiltale mot mistenkte. Han er tiltalt for grovt heleri, grov uriktig bokførsel og grovt skattesvik. Prosjekter Hvitvaskingsteamet bidrar med opplysninger til bruk i politiprosjekter som er knyttet til organisert kriminalitet. Meldingene har vist seg å være viktige for etterforskning og oppklaring av saker som har med alvorlig organisert kriminalitet å gjøre. Sakene har vært knyttet til grove ran, narkotika, trafficking in women og større bedragerier.

14 Noen avgjørelser I 2000 mottok ØKOKRIM en hvitvaskingsmelding om mange, til dels påfallende store og hyppige kontantinnskudd på en konto tilhørende en norsk avdeling av et utenlandsk selskap. Pengene ble overført til utlandet kort tid etter innskudd. Mottakerne var selskaper i 52 ulike land over hele verden. Innskuddene og de påfølgende overføringene til utlandet tilsvarte totalt 48 millioner NOK. Innskyterne var hovedsakelig asylsøkere, som opplyste at de ønsket å overføre penger til familien i opprinnelseslandene i Europa/Asia. Virksomheten i Norge hadde ikke dispensasjon fra Norges Bank til å drive med betalingsformidling til utlandet (jf. valutareguleringsloven). Daglig leder for hovedselskapet i utlandet og daglig leder for avdelingen i Norge fikk hvert sitt forelegg på 30 000 kroner av ØKOKRIM. Foreleggene er vedtatt og betalt. Siden høsten 2001 har ØKOKRIM etterforsket to somaliske organisasjoner i Oslo. De to organisasjonene har drevet såkalt hawalla-virksomhet. Etterforskningen ble satt i gang på grunnlag av en rekke meldinger om mistenkelige transaksjoner som Hvitvaskingsteamet mottok over tid fra flere finansinstitusjoner. Ordet hawalla er arabisk og betyr overføring av penger via tredjeperson. Disse pengeoverføringssystemene blir benyttet i land hvor det ikke finnes ordinære bankstrukturer, slik som Somalia og Nord-Irak. De to somaliske organisasjonene samlet penger fra somaliere i hele Norge. Deretter ble pengene sendt i større beløp til konti i Dubai og Djibouti, mot et gebyr på mellom 3 og 5 prosent av det overførte beløp. Etterforskningen avdekket at penger ble samlet inn fra somaliere i hele verden. Disse pengene ble også sendt til Dubai og Djibouti. Bare i den ene organisasjonen utgjorde omsetningen på verdensbasis 220 millioner USD i år 2000. Organisasjonene driver også med telekommunikasjon, import/eksport- operasjoner og en rekke andre virksomheter. I 2002 tok ØKOKRIM ut tiltale mot de to personene som var hovedansvarlige for de to organisasjonene i Norge og utferdiget forelegg mot fem andre personer som var medhjelpere og hadde disposisjonsrett over de bankkontiene som ble brukt til pengeoverføringene. Tiltalen gjaldt overtredelse av regnskapsloven, ligningsloven, finansieringsvirksomhetsloven og valutaforskriftene, mens foreleggene mot medhjelperne gjaldt overtredelse av valutaforskriftene. Begge sakene ble behandlet i Oslo tingrett sommeren 2003, og begge endte med domfellelse. Hovedmennene ble dømt til henholdsvis 1 år og 6 måneders fengsel, og 1 år og 2 måneders fengsel. Dessuten ble de fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet i 3-5 år. Dommene ble anket av de domfelte og ble behandlet i Borgarting lagmannsrett henholdsvis i desember 2004 og januar 2005, med det resultat at straffene ble redusert. Hovedmennene ble idømt henholdsvis 10 måneders fengsel, hvorav 6 måneder betinget, og 1 års fengsel. Tap av retten til å drive næringsvirksomhet ble i all hovedsak opprettholdt. De medtiltalte ble alle idømt forelegg på 10 000 kroner. ØKOKRIM har anket dommene til Høyesterett, for så vidt gjelder straffeutmålingen. Ankene er sluppet inn, og vil ventelig bli behandlet i Høyesterett i løpet av våren 2005. Siden 1998 har Hvitvaskingsteamet mottatt en rekke meldinger om mistenkelige transaksjoner fra to tyske borgeres konti. Meldingene gjaldt flere store kontantuttak.

Pengene stammet fra aksjehandel. I desember 2000 begynte politiet å spane på den ene personen. Han hevet ca. 500 000 DEM i en bank og møtte en annen person like etterpå. En plastpose ble overlevert. Mottakeren viste seg å være en aksjemegler i et profilert meglerhus. To uker senere ble det tatt beslag i ca. 400 000 DEM og 200 000 NOK i aksjemeglerens bankboks, og han ble pågrepet. Det viste seg at megleren hadde foretatt 109 aksjehandler for de to tyske kundene, som var porteføljeforvaltere i tyske finansforetak. Blant annet ved hjelp av fiktive handler hos meglere i Stockholm og Helsinki hadde megleren fått gevinst ut av alle disse 109 handlene, mens tapene eller redusert gevinst ble ført mot fond som de to tyske kundene forvaltet for sine arbeidsgivere. Handlene ble gjennomført på bakgrunn av en vurdering av hvor stort tap eller redusert gevinst de respektive fondene som de to tyskerne forvaltet kunne tåle på handledagen uten at det ble lagt merke til. Til sammen har dette gitt de involverte et privat utbytte på mellom 25 og 30 millioner kroner. Midlene ble i hovedsak hevet i kontanter, deretter oppbevart i meglerens bankboks, for så å bli smuglet til utlandet. Det er beslaglagt til sammen ca 13 millioner kroner i saken. I mai 2004 vedtok megleren et forelegg fra ØKOKRIM på inndragning av over 8,2 millioner kroner. 15

16

ØKOKRIMs hvitvaskingsteam Besøksadresse: C.J. Hambros plass 2B, 0164 Oslo Postadresse: Postboks 8193 Dep, 0034 Oslo Telefon sentralbord: 23 29 10 00 Telefon rådgiver på teamet: 23 29 11 91 Tipstelefon 23 29 11 00 Telefaks: 23 29 11 01 E-post: desken@okokrim.no Informasjon til rapporteringspliktige: www.okokrim.no (Aktuelt - hvitvasking) 17