Granskningsrapport etter brannen i lageret i Økern Torgvei 9 i Oslo, 23. mai 2001 1 Bakgrunn for granskning Kommunal- og regionaldepartementet ved Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern er etter lov om brannvern m.v. av 5. juni 1987 nr. 26 øverste brannfaglige myndighet i Norge. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet instruks for direktoratet. I henhold til instruksen av 3. desember 1996, 2 oppgaver, pkt. j, skal direktoratet granske hendelser som har ført til tap av liv eller betydelig skade på person eller materiell som skyldes forhold som går inn under lovgivningen, med sikte på å fremme tiltak for å hindre gjentagelse. Rapporten baserer seg på gjennomgang av skriftlig dokumentasjon fra Oslo brann- og redningsetat, evalueringsrapport fra eier utført av Skansen Consult AS (tidligere Skansen Byggsikring AS), samt møte med representant for eieren Eiendomsspar AS og Skansen Consult AS. Det ble foretatt befaring på brannstedet den 31. mai 2001. Granskningen er avgrenset til de forhold som hadde betydning for utfallet av brannen. Rapporten beskriver ikke hvorvidt det foreligger overtredelser av lovgivningen som eventuelt kan straffeforfølges. 2 Sammendrag Onsdag 23. mai 2001 oppstod det brann i lagerbygget i Økern Torgvei 9. Brannen ble meldt til brannvesenet kl. 0122. Ved Oslo brann- og redningsetats ankomst til stedet var brannen allerede så omfattende at brannvesenet ikke lykkes med innvendig slokkeinnsats. Brannen ble svært omfattende og det var stor røykutvikling i mange timer. Den omfattende røykutviklingen skapte stor usikkerhet i lagerets nærmiljø som blant annet rommer et stort boligområde. Bygget var i hovedsak sikret i tråd med minimumskravene til brannsikkerhet i denne type bygg. Deler av bygget hadde installert brannalarm- og sprinkleranlegg. Brannen startet i en seksjon av bygget som verken var sikret med brannalarmanlegg eller sprinkleranlegg. Dersom bygget hadde vært fullt ut dekket med brannalarmanlegg kunne det ha ført til raskere alarmering og utrykning fra brannvesen, men det er lite trolig at omfanget av brannen ville ha blitt særlig mindre. Hadde samme areal vært dekket med sprinkler ville bygget med stor sannsynlighet ha fått mindre skader, og brannvesenet ville ha vært i stand til å håndtere brannen med sine slokkeressurser. Brannutviklingen førte til at dekket over arnestedsområdet brøt sammen, slik at etasjen over ble eksponert for brann- og røykutvikling. Brannveggen som skilte seksjonen der brannen startet fra resten av etasjen og messanin holdt mot brannen slik at brannen i hovedsak spredte seg vertikalt i bygget.
Brannen i lageret i Økern Torgvei 9 viste at brannsikkerhet må bygge på en helhetsvurdering av objektet og bruken av dette. Det må stilles krav til dokumentasjon av brannbelastningen, og eiere og brukere må sørge for at brannbelastningen i og bruken av bygget må tilpasses de tekniske brannsikringstiltakene. Brannen viste at branner i store arealer i eldre næringsbygg med høy brannbelastning utelukkende kan slokkes eller kontrolleres med et riktig dimensjonert sprinkleranlegg. Ekstern brannberedskap har liten eller ingen innvirkning på skadeomfanget dersom de tekniske brannsikringstiltakene ikke dekker hele bygget. 3 Brannen Brannen ble meldt til 110-sentralen i Oslo kl. 0122, og brannvesenet rykket ut kl. 0123. Innsats ble iverksatt kl. 0130. I alt deltok 51 mannskaper fra Oslo brann- og redningsetat (OBRE) hvorav 17 var befal. OBRE fikk bistand med Panter brannbiler med vannkanoner fra brannvesenet ved Oslo lufthavn Gardermoen. OBRE har registrert 147 røykdykkerinnsatser, og det ble benyttet vann i 12 slangeutlegg. Vannforsyning ble etablert fra vannettet/hydrant, egen tankbil og tanker på mannskapsbilene. I tillegg ble det benyttet skumvæske under innsatsen. Brannvesenet hadde vansker med å lokalisere arnestedet på grunn av stor røyk- og varmeutvikling. Brannvesenet ble stoppet av varmepåkjenningen uavhengig av hvilken angrepsveg de valgte. Innsats ble hele tiden vurdert opp i mot faren for at bygningen skulle rase sammen. Rasfaren ble vurdert til å være så stor at det var umulig å ta seg inn til arnestedsområdet for å slokke. Også slokkeressursene fra Oslo lufthavn Gardermoen hadde store problemer med å komme til med effektiv slokking. Evalueringsrapport fra firmaet Skansen Consult AS oppgir at ca del av bygget ble skadet i brannen. De mest omfattende skadene var i og rett over seksjonen der brannen startet. Bygget ble i tillegg påført omfattende røyk- og vannskader som følge av røykspredning, slokkevann fra brannvesenets innsats og utløst sprinkleranlegg. 4 Bygget Lageret i Økern Torgvei 9 ble byggemeldt den 8.11.1960, og det ble gitt ferdigattest i april 1968. Bygget ble oppført etter reglene i Byggeforskrift 1949. Bygget ble oppført med bærende konstruksjoner i betong, det vil si søyler av betong med betongdragere og såkalte DT elementer som dekke. Alle betongkonstruksjoner var armert. Taket var platebelagt stålkonstruksjon, tekket med isolasjon av steinull eller lignende og takpapp. 4.1 Byggeforskrift og brannforebyggende forskrift For gjeldende bygg var kravet i Byggeforskrift 1949 at det skulle oppføres som en branntrygg bygning, det vil si en bygning oppført i det alt vesentligste i betong.
Byggeforskrift 1949 satte krav til branntrygg bygningsdel og bygningsdelers brannmotstand for øvrig. Byggeforskrift 1949 hadde ikke bestemmelser om stasjonære slokkeanlegg. Ved fastsetting av tekniske krav til eksisterende bygg gjennom Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) ble det satt krav til minste areal for oppdeling med brannvegg eller sprinkling. FOBTOB ble fastsatt 5. juli 1990 kravene til sprinkling måtte være gjennomført senest 1. januar 1994, men kommunestyret kunne unntaksvis gi dispensasjon fra forskriften, dog ikke utover 1. januar 1998. 4.2 Aktive branntekniske tiltak Det var installert automatisk brannalarmanlegg basert på røykdetektorer i store deler av bygget. Den delen av bygget hvor brannen startet omfattet ikke det detekterte området. Det ble installert sprinkleranlegg i bygget i 1995. Hele første etasje og deler av underetasjen var dekket av sprinkleranlegg. I tillegg var det noe sprinklet areal i messaninetasjen, utført som punkt-/avskjæringssprinkling. Den delen av bygget der brannen startet var ikke dekket av sprinkleranlegget. 4.3 Passive branntekniske tiltak Bygget var på totalt 5780 m 2 fordelt på to hele etasjer(videre i rapporten benevnt som underetasje og første etasje) og en messaninetasje. Totalt areal var på like i overkant av 14000 m 2. Bygget var seksjonert i flere deler. Største seksjon var i første etasje. Seksjonen der brannen startet, i underetasjen, var delt med en brannvegg, angivelig med klasse A120 og A60 branndør. 4.4 Forebyggende brannvern Eier av bygget er Eiendomsspar AS Ansvaret for brannsikring ligger i siste instans alltid hos eieren av det aktuelle brannobjektet. I henhold til brannvernloven av 5. juni 1987 nr. 26 med tilhørende forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 5. juli 1990 er det eiers ansvar å sørge for at objektet er sikret mot brann i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven og annen lovgivning, jfr. brannvernlovens 14 og FOBTOB 1-3. Eier må etablere de tilsyns- og samarbeidsordninger med eventuelle brukere/leietakere som er nødvendig for å sikre etterlevelse av denne bestemmelse. Eiers forpliktelse etter FOBTOBs 1-3 kan ikke fraskrives gjennom avtale. Bruker har plikt til å innrette sin virksomhet slik at brann ikke lett kan oppstå og for øvrig på en slik måte at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker etter sine forutsetninger. Bruker skal videre føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Bruker - som ikke selv er eier - har plikt til å rapportere til eier alle forhold av betydning slik at denne kan oppfylle sine forpliktelser etter første ledd.
Eiere av særskilte brannobjekter har i henhold til FOBTOB 2-1, og Internkontrollforskriften, plikt til å dokumentere alle sider ved brannsikkerheten. Ved behov skal dokumentasjonen legges frem for brannsjefen. Kommunestyret har ansvar for at kommunen har en akseptert brannordning. Brannordningen skal sikre at brannvesenet er bemannet, organisert og utstyrt slik at de oppgaver som følger av loven til enhver tid kan gjennomføres i kommunen på en tilfredsstillende måte. Oppgavene skal gjennomføres i samsvar med forskrifter fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet. 5 Deteksjon og stasjonært slokkeanlegg 5.1 Aktuelt regelverk Byggeforskrift 1987 og FOBTOB inneholdt forskriftsbestemmelser for sprinkling. Melding nr. HO- 1/90; Retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg utgitt den 24.08.90 utdypet forskriftsbestemmelsene, og meldingen ble utarbeidet av Statens bygningstekniske etat og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern i fellesskap. Sprinkleranlegget ble prosjektert og utført etter Regler for automatiske sprinkleranlegg utgitt av skadeforsikringsselskapene i Norge. Sprinkleranlegget ble prosjektert i 1994 og eier av bygget hadde på forhånd søkt Oslo kommune, og av Oslo brannstyre fått innvilget dispensasjon fra kravene i FOBTOB - vedtak av 26.4.94. Grunnlagen for søknaden avr at arbeidenes omfang var så store at det ikke lot seg gjøre å utføre disse innen FOBTOBs tidsfrist som var 1.1.94. Under prosjekteringen og utførelsen av sprinkleranlegget ble melding HO 1/90 og Byggeforskrift 1987 lagt til grunn. Sprinkleranlegget var ferdig installert i 1995. Bygget ble sprinklet i henhold til kravene, det vil si at arealer på over 1800 m 2 ble sprinklet. Som en følge av dette ble arealer under 1800 m 2 ikke sprinklet, i tråd med dagjeldende Byggeforskrift 1987. Seksjonen der brannen startet var på ca. 1200-1300 m 2, og denne delen var som følge av ovenstående ikke sprinklet. I den første veiledningen til Byggeforskrift 1987 - veiledningen er datert juni 1987 står det blant annet i kapittel 34:23 om arealoppdeling og sprinkler; "Tillatte bruttoarealer pr. etasje uten oppdeling med brannvegg er avhengig av brannbelastningen og om det installeres sprinkleranlegg eller brannventilasjon. For prosjektering av sprinkleranlegg vises til "Regler for automatiske sprinkleranlegg [144]". Klamme [144] i avsnittet henviste til litteraturliste i veiledningen til Byggeforskrift 1987, med videre henvisning til Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnds Regler for automatiske sprinkleranlegg. Reglene ga minstekrav til fast installerte vannsprinkleranlegg på land. De omfattet inndeling/gruppering av bedrifter og vareslag i fareklasser, beregning og dimensjonering av sprinkleranlegget med nærmere krav til vanntilførsel, installasjon og opphenging/montering av anlegget, drift, tilsyn og kontroll.
Bygninger og virksomheter ble inndelt i fareklasser avhengig av brannfare og -belastning. Det angjeldende lagerbygg ble plassert i fareklasse H III, og utløsningsarealet for lageret var 100 m 2 både for høyt og lavt lager, med henholdsvis 25 mm/min og 12,5 mm/min som krav til utløst vannmengde. Sprinkleranlegget hadde begrenset innvirkning på spredningsforløp, og det er av den grunn ikke beskrevet og vurdert nærmere. Det ble installert brannalarmanlegg i deler av bygget, en installasjon som gikk ut over regelverkets minimumskrav. Imidlertid ble ikke seksjonen der brannen startet dekket av brannalarmanlegget. Brannalarmanlegget var ikke koblet direkte til brannvesenets alarmsentral. 6 Vurdering 6.1 Bygget Under brannen i lageret i Økern Torgvei 9 hadde sprinkleranlegget og brannalarmanlegget liten innvirkning på utfallet av brannen. Brannen oppstod i en seksjon som verken var dekket av brannalarmanlegg eller sprinkleranlegg. Bygget var sannsynligvis i hovedsak sikret brannteknisk etter gjeldende regelverk, BF 1949 og BF 1987, samt Brannvernloven med tilhørende Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn. Det kan ha vært avvik fra regelverket, men det er ikke avdekket avvik som hadde direkte og avgjørende innvirkning på utfallet av brannen. 6.1.1 Eiers forebyggende brannvern Eier har stort sett ivaretatt sikkerheten ved bygget slik forskriftene stiller krav om. Bygget var delvis sprinklet og brannalarmanlegg var også montert i deler av bygget. Eier søkte 6.12.93 om dispensasjon fra FOBTOB kap 4 og fikk dette innvilget. Brannsikkerheten ble oppgradert og bygget fremstod i 1995 med forskriftsmessig akseptabelt nivå for brannsikring. En del organisatoriske forhold var ikke på plass ved brannvesenets tilsyn i 1998, og dette ble påpekt. Eier utarbeidet branndokumentasjon som ble ferdigstilt høsten 1998. Dokumentasjonen ble utført av konsulentselskapet Skansen Byggsikring A/S. Eier har ikke respondert på OBREs tilsynsrapport i 1998, og dette er etter direktoratets syn kritikkverdig. I tillegg gjennomførte samme konsulentselskap en brannteknisk gjennomgang av bygget både i 1998 og 1999. Der ble det konkludert med, og anbefalt brannsikringstiltak som gikk ut over minimumskravene i FOBTOB. Anbefalingene ble ikke fulgt, i det bygget teknisk sett tilfredsstilte forskriftenes minimumskrav til brannsikkerhet. Bygget har hatt mange leietakere/brukere gjennom årene, og det forelå ingen helhetsvurdering av brannbelastningen i bygget. Eier hadde avtale om kontroll (egenkontroll) med et vaktmesterselskap. Det ble utført service på brannalarmanlegget i 2000, og i følge evalueringsrapport fra firmaet Skansen Consult A/S etter brannen den 23. mai 2001, ble det ikke avdekket vesentlige feil eller mangler ved anlegget.
Brannalarmanlegget var utkoblet branndagen, angivelig på grunn av feil fra firmaet som utførte kontroll på anlegget, men selv om anlegget hadde vært i drift ville dette sannsynligvis ikke ha begrenset brannen i særlig utstrekning, i det seksjonen der brannen startet ikke var omfattet av brannalarmanlegget. 6.1.2 Brannvesenets forebyggende arbeid Økern Torgvei 9 er et lagerbygg registrert som særskilt brannobjekt type c. Brannvesenet skal gjennomføre tilsyn med denne type objekter en gang hvert år, men det kan hvert annet år erstattes av eiers egen kontroll etter hans eget kontrollsystem. Gjennom 1990 tallet har OBREs oppfølging av tilsynet vært mangelfull. I dette ligger det at brannvesenet gikk tilsyn i 1992 og i 1998. Det er således et avvik ved at to lovpålagte tilsyn mangler. Imidlertid er det i perioden, særlig rundt midten av 1990 tallet slik at brannvesenet var engasjert i brannsikringstiltak i virksomheten. Eieren søkte dispensasjon fra FOBTOB og denne ble innvilget med frist for gjennomføring i 1995. Eier utførte de planlagte sikringstiltak, og tilsynet i 1998 ble gjennomført på en forvaltningsmessig tilfredsstillende måte. Brannvesenet påpekte i 1998 feil og mangler ved dokumentasjon av sikkerheten, manglende utpeking av ansvarlig leder for brannvernet, manglende brannøvelser, svakheter ved røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, behov for rydding av rømningsveger, mangler ved manuelt slokkeutstyr og at sprinklerventil måtte merkes bedre. Eier fikk frist for tilbakemelding til den 20.11.1998. OBREs dokumentasjon inneholder ikke korrespondanse som viser at eier responderte på tilsynsrapporten innen den gitte tidsfrist. Det er kritikkverdig at OBRE ikke fulgte opp manglende respons fra eier etter utløpt tidsfrist. Imidlertid vil direktoratet påpeke at eier har selvstendig plikt til å følge opp påpekte feil og mangler, og eier må selv sørge for at brannvesenet får den nødvendige tilbakemelding. Ved normal frekvens for tilsyn skulle OBRE ha gjennomført tilsyn igjen i 2000. Dette ble ikke utført. Direktoratet mener imidlertid at utført tilsyn i 2000 sannsynligvis ikke ville ha endret på forholdet rundt brannsikringen, så lenge bygget rent teknisk i det store og det hele var i tråd med minimumskrav til branntekniske sikringstiltak. 6.2 Arealgrenser for tekniske sikringstiltak Kravene i FOBTOB som angår sprinkling av bygning for industri, håndverk og lager setter maksimal grense for bruttoareal uten oppdeling med brannvegg. Kravene til bruttoareal er 1800 m 2 i en etasje eller bruttoareal som samlet overstiger 800 m 2 i flere etasjer. Bygget var vesentlig større arealmessig enn de i regelverket angitte maksimalgrenser, og bygget ble sprinklet i tråd med de angitte krav. Teknisk sett var bygget sikret i tråd med kravene til branntekniske tiltak, men oppdelingen av bygget hvor en stor seksjon ble usikret, viste at det ved brannsikring av denne type bygg er grunnlag for å kreve hele arealet sprinklet.
Når en seksjon på mellom 1200 og 1300 m 2 blir uten sikring, mens store deler av det resterende arealet sikres med sprinkleranlegg, gir dette stor sannsynlighet for omfattende brannskader på et bygg dersom det oppstår brann i usikret areal. Behovet for ytterligere sikringstiltak må til en hver tid sees i sammenheng med rådende brannbelastning. Brannens omfang viste at det var stor tilgang på brennbart materiale i eller like i nærheten av arnestedet, samt at det var tilstrekkelig med forbrenningsluft til at brannen fikk utvikle seg på en slik måte at betongdekke etter hvert sviktet og raste sammen. Sannsynligvis holdt betongdekke/etasjeskille den foreskrevne brannmotstand. Seksjonen der brannen startet var skilt fra detektert område med brannvegg - i følge firmaet Skansen Consult AS som har utarbeidet evalueringsrapport, holdt brannveggen trolig mer enn A120 motstand. Dør i denne brannveggen var A60. Brannveggen har holdt mot spredning horisontalt. Dekket som bestod av DT betongelementer på betongdragere holdt brannmotstand A90. Spredningen av brannen skjedde hovedsakelig ved at deler av dette dekket sviktet og falt ned, noe som igjen førte til brann- og røykspredning til messanin og første etasje. Sprinkleranlegget løste ut og fungerte under brannen. Imidlertid har dette hatt liten effekt på spredningsforløpet, i det brannen var svært omfattende på det tidspunkt sprinkleranlegget løste ut. Brannspredningen og svikten i betongdekket indikerer lokalt stor brannbelastning - dvs. betydelig brennbart materiale - i arnestedsområdet. Det har ikke lykkes å komme fram til hva denne brannbelastningen i realiteten var, men dette er etter direktoratets oppfatning hovedårsaken til at brannen ble svært omfattende. Fordi arnestedsområdet ikke var en del av detektert område, og fordi det ikke var sprinklet fikk brannen utvikle seg lenge før den ble oppdaget. Brannen viser at et byggs passive og aktive tekniske tiltak må sees i sammenheng for at nødvendig brannsikkerhet skal oppnås. Den synliggjør at bruken av bygget og byggets brannsikring henger nøye sammen. Sprinkleranlegg er fornuftig og korrekt sikringstiltak for å forebygge store branner. Brannalarmanlegg som dekker kun deler av et bygg har begrenset effekt så lenge store seksjoner med betydelig brannbelastning ikke er detektert. 6.3 Sprinkleranlegget Sprinkleranlegg kan ha forskjellig utførelse. Valg av sprinklerhoder og vanntrykk vil bestemme dråpestørrelse og vanntetthet ("nedbør") i sprinkleranlegget. Valg av komponenter og utførelse gjøres på grunnlag av brannbelastning, takhøyde, bruk m.v. i objektet. Et sprinkleranlegg demper og slokker en brann. Det gir lengre disponibel tid for redning av liv og helse, og det gjør at en brann enten slokkes tidlig eller kontrolleres lenge nok til at brannvesenets slokkeberedskap klarer å slokke og hindre omfattende skader. Brannen i lageret i Økern Torgvei 9 gjør at det nok en gang reises spørsmål om sprinkleranleggs evne til å slokke brann og begrense skader. Det er imidlertid viktig å understreke at et verdien av et sprinkleranlegg knyttes til at alt areal dekkes og at det er dokumentert i forhold til bruken av bygget. Under brannen ved Økern Torgvei 9 hadde sprinkleranlegget liten verdi i det sprinkler først ble aktivert på et stadium da brannen var stor og helt umulig å kontrollere. Hadde seksjonen der
brannen startet også vært sprinklet ville brannen ha blitt slokket eller kontrollert slik at brannvesenet hadde lykkes med innvendig slokkeinnsats. 6.4 Brannen Brannen startet i en seksjon som verken var dekket med alarmanlegg eller sprinkler. Følgene av dette var at de tre viktigste forutsetningene for at brannvesenets slokkeberedskap skulle lykkes ikke var til stede. Det sentrale arnestedsområdet og startbrannseksjonen kunne av sikkerhetmessige årsaker ikke undersøkes nærmere. Det er som følge av sistnevnte ikke avklart hvor stor brannbelastningen i arnestedsområdet faktisk var. Brannutviklingen og intensiteten i brannen indikerer imidlertid stor brannbelastning. Brannen i lagerbygget i Økern Torgvei 9 avvek ikke fra andre lignende lagerbranner. Branner i store arealer, særlig med høy brannbelastning, er en tilnærmet umulig oppgave for brannvesenet når det gjelder å slokke og hindre totalskade. Selv Oslo brann- og redningsetat som samlet rår over store slokkeressurser, vil ikke klare å slokke en brann i et lagerbygg av denne type om startbrannarealet ikke er sprinklet. Brannstart i andre deler av bygget ville ha medført rask deteksjon, og for sprinklet områdes del, utløsning av sprinkleranlegg med påfølgende muligheter for enten slokking av brannen eller kontroll med utviklingen inntil brannvesenet kom til stedet. 6.5 Brannvesenets innsats Oslo brann- og redningsetats mulighet til å lykkes med å slokke en brann i lageret i Økern Torgvei 9 avhang av tidlig deteksjon, rask alarmering og at brannen startet i sprinklet seksjon. Direktoratet finner ingen grunn til å kritisere brannvesenets innsats under brannen ved lagerbygget i Økern Torgvei 9. Forutsetningene for rask slokking fra brannvesen og derved redusert skadeomfang var ikke tilstede. Dette skyldes først og fremst lang tid fra brannen ble detektert til innsats ble iverksatt, kombinert med manglende sprinkling av lokalene. 7 Konklusjon og forslag til tiltak Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern mener at brannen i Økern Torgvei 9 fikk langt større konsekvenser enn hva det er grunn til å regne med i en sprinklerbeskyttet bygning. Brannen i lageret i Økern Torgvei 9 spredte seg på grunn av stor tilgang på brennbart materiale, og fordi seksjonen der brannen startet ikke var dekket av sprinkleranlegg. Dette førte igjen til at dekket/etasjeskillet over arnestedsområdet ble svekket og raste sammen. Eier av lagerbygget kan ikke lastes for at bygget fikk omfattende skader. Eier av bygget skulle ha gitt OBRE skriftlig meddelelse på hvordan de påpekte feil og mangler som var anført i tilsynsrapporten fra 1998 skulle rettes/følges opp, og OBRE skulle ha fulgt opp eiers manglende respons. Ansvaret for brannsikkerheten har i siste instans eier, jfr. brannvernloven med tilhørende forskrifter. I et bygg hvor det er flere leietakere må eier pålegge brukerne å dokumentere
brannbelastningen slik at bruken av bygget til en hver tid står i forhold til byggets brannsikringstiltak. Dette skal inngå som en del av dokumentasjonen av brannsikkerheten. Dersom det avdekkes avvik eller avstand mellom faktisk brannbelastning og branntekniske sikringstiltaks yteevne, må det iverksettes tiltak for å kompensere risikoen. Tiltak kan være å bringe brannbelastningen til et akseptabelt nivå, eller kompensere gjennom å øke omfanget av sprinklet areal. Eldre bygninger som i prinsippet er sikret i tråd med kravene til tekniske brannsikkerhetstiltak, men som på grunn av arealgrenser får store usikrede flater, må sprinkles i sin helhet dersom slike skader skal unngås i framtiden. Brannvesenet må sette fokus på installerte sprinkleranlegg, selv om disse er utført i henhold til regelverket. Usikrede store arealer som faller utenfor kravet til sprinkling må sees i sammenheng med bruken av bygget og de brannbelastninger som bygget inneholder. 8 Vedlegg - Utdrag av bestemmelser i Byggeforskrift 1949 bind I og II Kap. 6. Branntekniske definisjoner og klasseinndeling. 1. Generelle bestemmelser. 1. I den utstrekning det har betydning for disse forskrifter tilligger det departementet a. å fastsette brannteknisk klasseinndeling av bygningsdeler m.v. b. å fastsette de krav som bygningsdeler m.v. skal tilfredsstille for kunne henregnes til en bestemt brannteknisk klasse. c. å fastsette de regler som med henblikk på brannteknisk klassifisering og godkjenning skal gjelde for utførelse av brannteknisk prøvning av bygningsdeler og materialer m.v. d. etter innstilling fra Norges branntekniske laboratorium og på grunnlag av prøvning utført av dette, eller unntaksvis av utenlandsk laboratoriun hvor dette anses forsvarlig, å godkjenne bygningsdeler og materialer m.v. 2. Meddelelser om godkjente bygningsdeler, materialer m.v. i henhold til pkt. 1 blir gitt ut av Norges branntekniske laboratorium med departementets godkjenning. 2. Definisjoner. Om betydningen av visse branntekniske uttrykk i disse forskrifter gjelder: 1. Bygningsdeler. a. Med branntrygg bygningsdel forstås en bygningsdel av ikke brennbare materialer som under brann og samtidig påsprøyting med vann har betryggende fasthet og gir betryggende beskyttelse, og som fra grunnen av hviler på en underbygning som i brannteknisk henseende er like god. En branntrygg bygningsdel må minst ha samme motstandsevne som en vegg av brent teglstein med den tykkelse som bruken betinger, dog minst ½ stein (11 cm) tykk - utsatt for den største spenning som er tillatt i vedkommende branntekniske klasse. b. Med brannherdig bygningsdel forstås en bygningsdel som ikke er branntrygg, men som under brann og samtidig påsprøyting med vann yter en betydelig motstand.brannherdig puss eller annen kledning med likeverdig motstandsevne mot brann, som er anbrakt bare på den ene side av bygningsdelen, betegnes som brannherdig kledning.
c. Med flammeherdig bygningsdel forstås en bygningsdel av brennbart materiale som ved brann i minst 5 minutter er beskyttet mot antennelse og spredning av ild langsetter ytterflaten.flammeherdige plater eller annen kledning med likeverdig motstandsevne mot brann, som er anbrakt bare på den ene siden av bygningsdelen, betegnes som flammeherdig kledning. d. Med tungtantennelig bygningsdel forstås en bygningsdel av tre som ved impregnering av virket eller ved bestrykning av de utsatte flater med godkjent preparat er gjort motstandsdyktig mot gløding, antennelse, etterbrenning og ettergløding på den måte som ligger til grunn for godkjenning av vedkommende preparat i klasse Tua D.Videre betegnes som tungtantennelig en bygningsdel som på de utsatte flater er kledd med bygningsplate e.1. som enten i seg selv har ovennevnte motstandsdyktighet eller ved behandling har oppnådd dette. Kap. 19. Brannvegger. Bygningslovens 83, 84 og 115. 1. 2. 1. Brannvegg skal oppføres av brannfast materiale, godkjent av departementet til dette bruk. 2. Brannvegg skal oppføres uten åpning, gå helt opp under taktekningen og for øvrig være i samsvar med bestemmelsene i 2 flg. 3. Blir brannvegg noen tid stående udekket, skal den rappes eller fuges. 4. Hvis brannvegg frilegges, skal den straks rappes, når det ikke ved veggens oppførelse er truffet tilstrekkelige foranstaltninger til beskyttelse mot fuktighet. 5. For brannvegg som kan påregnes å bli synlig i lengre tid, gjelder for dens utforming samme bestemmelse som for fasader, jfr. bygningslovens 124. 6. Kommer noen del av takflaten nabogrensen nærmere enn 2,5 m, skal enten denne del, utføres med brannherdig isolasjon under tekningen (betong, rabitz o.l. godkjent av bygningsrådet) eller brannveggen føres minst 30 cm opp over taket. Brannvegg skal ha en tykkelse av minst 23 cm. I bygninger av mur eller betong kan dog brannvegg av betong utføres med en tykkelse av minst 15 cm. 3. Brannvegg av betonghulstein eller hulmurdannende betongstein kan bare brukes når bygningens yttervegger er oppført av samme materiale. Dette gjelder også felles brannvegg. 4. 9. 1. Bygningsrådet kan hvor det finner det nødvendig av stabilitets hensyn kreve at brannvegg oppføres med større tykkelse enn nevnt foran. 2. Bygningsrådet kan ytterligere skjerpe kravene til brannvegg hvor de branntekniske forhold gjør det nødvendig. I bygning til varig opphold for mennesker, må brannvegg isoleres i samsvar med bestemmelsene i kap. 5. Kap. 25. Etasjeskillere.
Bygningslovens 104, 105, 106 og 117. 2. Etasjeskillere av armert betong. For etasjeskillere av armert betong gjelder Norsk Standard 427: Regler for utførelse av arbeider i armert betong. Skal etasjeskiller være branntrygg, se Meddelelser fra Norges branntekniske laboratorium om overdekning av armeringen. 3. Andre etasjeskillere. Andre etasjeskillere skal utføres i samsvar med de bestemmelser som er gitt om bæreevne og sikkerhet mot brann.