Retningslinjer for behandling av statsborgersaker

Se nederst for vedlegg RS 2008-040 OPA Saksnummer: 06/6772 Oslo, 3. september 2008 Til: Politimestrene Utenriksstasjonene Retningslinjer for behandling av statsborgersaker 1. Innledning 2. Vandelskravet, jf loven 7 første ledd bokstav g og 9 2.1. Politiattest 2.2. Innsending av politiattest mens søknaden er under behandling 2.3. Vurdering av vandelskravet 2.3.1. Bøter under kr 5.000 3. Kravet om gjennomført norskopplæring, jf loven 7 første ledd bokstav h og 8 3.1. Hovedregel 3.1.1. Vilkåret om 300 timer norskopplæring 3.1.2. Vilkåret om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk 3.2. Unntak på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker 3.2.1. Unntak på grunn av særlige helsemessige årsaker 3.2.2. Unntak på grunn av andre tungtveiende årsaker 4. Kravet om løsning fra annet statsborgerskap, loven 7 første ledd bokstav h og 10 4.1. Søker som ikke er villig til å løse seg 4.1.1. Søker mener løsningsgebyr er urimelig tyngende 4.1.2. Dokumentasjon 4.1.3. Forts. Kravet om ligningsattest som vedlegg til søknad

4.2. Innehavere av reisebevis og utlendingspass 4.3. Forutgående løsning og tilsagn om statsborgerskap 4.3.1. Behandling av innlevert løsningserklæring 4.3.2. Forts. Løsningserklæring innlevert etter fristens utløp 4.4. Etterfølgende løsning 4.5. Innlevering av pass i forbindelse med søknad om løsning 4.5.1. Etterfølgende løsning 5. Inndragning av pass eller annet reisedokument 5.1. Nasjonalitetspass 5.1.1. Kansellering av tillatelser 5.2. Reisebevis eller utlendingspass 6. Berostillelse, jf loven 30 6.1. Underretning til søkeren 6.2. Saksdokumentene er i Utlendingsdirektoratet 6.3. Elektronisk registrering 7. Utlevering av statsborgerbrev, attest eller vedtak om statsborgerskap 8. Underretning om erverv av norsk statsborgerskap til andre lands myndigheter 9. Når statsborgerbrev ikke blir hentet 9.1. Frister 9.1.1. Tre måneder 9.1.2. Seks måneder 9.2. Søkeren ønsker å få statsborgerbrevet utlevert 9.2.1 Informasjon til søkeren 10. Navn og fødselsdato i vedtak, statsborgerbrev og attest om statsborgerskap

10.1. Informasjon til søkeren 10.2. Registrering i DUF 10.3. Endring av navn og fødselsdato i vedtak, statsborgerbrev og attest om statsborgerskap 11. Straffbart forhold oppstår i klageomgangen 11.1. Forskjellige situasjoner 11.1.1. Oversendelse av klagen 11.1.2. Klagen er under behandling av klageinstansen, eller omgjøring er begjært 12. Søknad om å beholde norsk statsborgerskap, jf loven 24 og forskriften kap. 9 13. Søknad om løsning fra norsk statsborgerskap, jf loven 25 13.1. Løsning i forbindelse med erverv av statsborgerskap i et annet land 14. Tilbakekall av statsborgerskap, loven 26 underretning til offentlige instanser 15. Meldinger i henhold til statsborgerloven 37 annet ledd (fedremeldinger) og farskap 15.1. Innledning 15.2. Erkjennelse eller dom 15.3. Farskap som følger av utenlandsk lov, barneloven 85 1. Innledning 15.3.1. Farskapet følger direkte av utenlandsk lov, barneloven 85 første ledd 15.3.2. Farskap er fastsatt på annen måte, barneloven 85 annet ledd Rundskrivet opphever rundskriv 2006 020, som skal makuleres. 2. Vandelskravet, jf loven 7 første ledd bokstav g og 9 Den som er ilagt straff eller annen strafferettslig særreaksjon, har ikke rett til statsborgerskap før det er gått en viss tid (karenstid). Karenstiden regnes fra straffens eller reaksjonens opphør hvis det dreier seg om frihetsstraff eller annen strafferettslig særreaksjon, fra prøvetidens utløp hvis det dreier seg om betinget fengselsstraff, og ellers fra tidspunktet for den straffbare handlingen. Se ellers under pkt. 10 om straffbart forhold som oppstår i klageomgangen og under pkt. 5 om

berostillelse i tilfelle søkeren er under etterforskning. 2.1. Politiattest Politiattest er omhandlet i loven 7 tredje ledd og 29 samt forskriften 14 1. Politiet skal i forbindelse med innsending av attesten opplyse om tidspunkt for straffens eller reaksjonens opphør, prøvetidens utløp eller når den/de straffbar/e handlingen/e ble begått. 2.2. Innsending av politiattest mens søknaden er under behandling Det er situasjonen på vedtakstidspunktet som skal legges til grunn ved vurderingen av om søkeren oppfyller vilkårene for statsborgerskap. Blir søkeren ilagt straff eller annen strafferettslig særreaksjon mens søknaden er under behandling i direktoratet, skal politiet sende inn ny politiattest og registrere innsendingen i DUF. 2.3. Vurdering av vandelskravet Ved vurderingen av vandelskravet skal bare straffbare forhold som fremgår av politiattesten, legges til grunn. Opplysninger om straffbare forhold som direktoratet får kjennskap til på annen måte, f. eks. opplysninger som fremgår av politiattest som er innhentet i forbindelse med en annen sak, skal ikke legges til grunn ved vurderingen av vandelskravet. 2.3.1. Bøter under kr 5.000 Det beregnes ikke karenstid for bøter under kr 5.000, se statsborgerforskriften 5 3 første ledd. 3. Kravet om gjennomført norskopplæring, jf loven 7 første ledd bokstav h og 8 3.1. Hovedregel Den som er mellom 18 og 55 år og søker statsborgerskap etter 1. september 2008, må ha gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring; eller kunne dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Det gjelder også et krav om gjennomført norskopplæring for å få bosettingstillatelse for personer som fikk innvilget oppholds eller arbeidstillatelse etter 1. september 2005, er mellom 16 og 55 år, og ikke er fritatt etter introduksjonsloven. Søker som har bosettingstillatelse og har gjennomført norskopplæring for å få den tillatelsen, trenger ikke gjennomføre norskopplæring for å få innvilget søknad om statsborgerskap. 3.1.1. Vilkåret om 300 timer norskopplæring Opplæringen må være gitt av kommunen, av en tilbyder kommunen har godkjent eller av en opplæringsinstitusjon som er godkjent med hjemmel i lov av 25. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring. Kravet om norskopplæring er oppfylt dersom søkeren har deltatt i norskopplæring på det læringssporet hun/han er plassert i.

Søker som har gjennomført norskopplæring, må dokumentere det med deltakerbevis. 3.1.2. Vilkåret om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk Søker som mener å ha tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, må dokumentere at hun/han har bestått språkprøve (Norskprøve 2 eller Norskprøve 3, som tilbys i kommunene og administreres av Norsk språktest i samarbeid med Folkeuniversitetet); har gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og det er satt karakter i faget; har gjennomført studier på norsk eller samisk på universitets eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng; eller har oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for universitet eller høgskole i Norge 3.2. Unntak på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker Unntak gjøres dersom søkeren overhodet ikke kan delta i norskopplæring, og ikke vil kunne gjennomføre 300 timer norskopplæring. Søker som tidligere er unntatt, må fremlegge kopi av vedtak fra vedkommende kommune. Ellers vil direktoratet vurdere om det er grunnlag for å gjøre unntak. 3.2.1. Unntak på grunn av særlige helsemessige årsaker Personer som det kan være aktuelt å unnta av helsemessige årsaker, er i hovedsak personer som er alvorlig eller kronisk syke. Momenter ved vurderingen vil blant annet være sykdommens/skadens art, varighet og omfang. Søkeren må fremlegge legeerklæring. 3.2.2. Unntak på grunn av andre tungtveiende årsaker Alternativet andre tungtveiende årsaker er ment å fungere som en sikkerhetsventil og tar sikte på at situasjonen for den enkelte person tilsier at det ville være åpenbart urimelig å ikke frita fra plikten til å delta i opplæringen. Det vil bli foretatt en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om fritak skal innvilges. Det skal svært mye til før vilkåret anses oppfylt. Om søkeren vil at det skal gjøres unntak av andre tungtveiende årsaker, må hun/han gi direktoratet opplysninger om forhold som hun/han mener er av en slik karakter at det er åpenbart urimelig å ikke gjøre unntak. 4. Kravet om løsning fra annet statsborgerskap, loven 7 første ledd bokstav h og 10 Det er som hovedregel et krav at søkeren løser seg fra annet statsborgerskap dersom det ikke automatisk går tapt ved innvilgelse av norsk statsborgerskap. Det skilles mellom forutgående og etterfølgende løsning. Forutgående løsning betyr at et lands borgere kan løse seg i forkant av erverv av statsborgerskap i et annet land, etterfølgende løsning at landets borgere kan løse seg i etterkant av erverv av statsborgerskap i et annet land. Løsning dokumenteres

ved løsningserklæring. Se pkt. 3.3 og pkt. 3.4. Til sin behandling av søknader om statsborgerskap har direktoratet innhentet en rekke opplysninger om lovgivning og praksis i andre land fra forskjellige kilder. Direktoratet kan ikke innestå for at informasjonen er fullstendig og oppdatert. Informasjonen er av den grunn ikke offentlig tilgjengelig. Det hender direktoratet ut fra sin informasjon har krevd løsning, men at søkeren gjør gjeldende at statsborgerskapet etter lovgivningen i det aktuelle landet går automatisk tapt ved erverv av annet statsborgerskap. Det er da ikke nødvendig med løsningserklæring, men søkeren må dokumentere at tidligere statsborgerskap går tapt automatisk. Ikke sjelden er søkere ukjent med hvilke regler som gjelder for tap av statsborgerskap etter lovgivningen i deres tidligere hjemland. Om statsborgerskapet faller automatisk bort når søkeren får innvilget norsk statsborgerskap, kommer det derfor som en overraskelse når direktoratet i sitt vedtak informerer om at hun/han har mistet sitt opprinnelige statsborgerskap. Det er viktig at politiet informerer om dette og henviser den som ønsker informasjon, om å henvende seg til de aktuelle myndigheter i sitt tidligere hjemland eller landets representasjon i Norge eller utlandet. 4.1. Søker som ikke er villig til å løse seg Hvis søkeren ikke er villig til å løse seg fra sitt statsborgerskap, og det etter loven og forskriften ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra kravet, jf om løsningsgebyr nedenfor, skal søknad om norsk statsborgerskap avslås. 4.1.1. Søker mener løsningsgebyr er urimelig tyngende Det kan gjøres unntak fra kravet om løsning hvis det gebyret myndighetene i søkerens opprinnelige hjemland krever for å løse henne/ham, er urimelig tyngende, se statborgerforskriften 6 1 nr. 5. For foreldreløse barn anses ethvert løsningsgebyr urimelig tyngende. Løsningsgebyr til og med kr 2.500 anses ikke urimelig tyngende. Det blir ellers vurdert ut fra søkerens alminnelige inntekt hvorvidt løsningsgebyret er urimelig tyngende. Løsningsgebyr som overstiger 4 % av søkerens inntekt, anses som urimelig tyngende. Har søkeren omsorg for barn under 18 år, og løsningsgebyret og eventuelt løsningsgebyr for barn overstiger 2 % av inntekten, anses gebyret som urimelig tyngende. Alminnelig inntekt betyr den nettoinntekten som fremkommer på grunnlag av skattelovgivningens regler om skattepliktige inntekter og fradragsberettigede kostnader. Alminnelig inntekt fremkommer på ligningsattest og skatteoppgjørsskjema. 4.1.2. Dokumentasjon Mener søkeren ut fra sin inntekt at løsningsgebyret må anses urimelig tyngende, må hun/han fremlegge

dokumentasjon fra hjemlandets myndigheter på hvor stort gebyr som kreves; og ligningsattest. 4.1.3. Forts. Kravet om ligningsattest som vedlegg til søknad I søknadsskjemaet, GP 7053 B og 7053 N, er ligningsattest nevnt blant vedlegg som skal følge søknaden. Ligningsattest er bare nødvendig hvis 1) søkeren må løse seg fra sitt opprinnelige statsborgerskap for å få norsk statsborgerskap; og 2) søkeren mener det må gjøres unntak fra løsningskravet på grunn av løsningsgebyrets størrelse, jf ovenfor under 3.1.1. 4.2. Innehavere av reisebevis og utlendingspass Det skal ikke stilles krav om løsning dersom søkerens forhold til sitt tidligere hjemlands myndigheter tilsier dette. For søkere med flyktningstatus eller for søkere som har fått innvilget tillatelse av flyktninglignende grunner, vil det særskilt bli vurdert om det er tilrådelig å kreve løsning, jf statsborgerforskriften 6 1 nr. 3. Dette innebærer at det ikke gjøres unntak dersom det ikke er noen sikkerhetsrisiko forbundet med at søkeren kontakter tidligere hjemlands myndigheter. Det gjøres heller ikke unntak dersom søkeren har et utlendingspass som er utstedt på annet grunnlag enn nevnt ovenfor, jf utlendingsforskriften 69 annet ledd. 4.3. Forutgående løsning og tilsagn om statsborgerskap Søker som oppfyller vilkårene for statsborgerskap får et tilsagn om statsborgerskap. Tilsagnet er gitt ut fra en vurdering av søknaden på grunnlag av de opplysningene direktoratet har når tilsagnet blir gitt. Søkeren må innen ett år innlevere løsningserklæring til politiet eller dokumentere at det opprinnelige statsborgerskapet går tapt automatisk ved erverv av norsk statsborgerskap. Fristen løper fra tilsagnet blir gitt. Hvis søkeren innen fristens utløp fremlegger nødvendig dokumentasjon, er det ikke adgang til å stille ytterligere vilkår for innvilgelse av statsborgerskap. Tilsagnet faller automatisk bort etter ett år. Foreligger ikke dokumentasjonen innen ett år, skal politiet oversende saken til direktoratet. 4.3.1. Behandling av innlevert løsningserklæring Direktoratets saksbehandler vil vurdere om dokumentet som er fremlagt, er en korrekt løsningserklæring, og om dokumentet er ekte. Utgangspunktet er at søknaden avslås hvis søkeren har holdt tilbake informasjon av vesentlig betydning for søknaden. Saksbehandleren må videre vurdere om statsborgerskap likevel kan innvilges dersom søkeren ellers ville bli statsløs. Det beror på lovgivningen i søkerens tidligere hjemland. Etter noen lands lovgivning bortfaller virkningen av en løsningserklæring etter en viss tid. Etter andre lands lovgivning kan den

som har tapt sitt statsborgerskap, på en enkel måte gjenerverve det. 4.3.2. Forts. Løsningserklæring innlevert etter fristens utløp Dersom søkeren senere enn ett år fra Utlendingsdirektoratets tilsagn dokumenterer at hun/han er blitt løst fra sitt tidligere statsborgerskap, skal saksbehandleren ta stilling til om søknaden skal avslås eller om statsborgerskap kan innvilges. Direktoratet er ikke bundet av tilsagnet. Søknaden skal avslås dersom det siden tilsagnet ble gitt, har vært endringer i søkerens situasjon slik at vilkårene for statsborgerskap ikke lenger er oppfylt. 4.4. Etterfølgende løsning Søker som ikke kan løses fra annet lands statsborgerskap før norsk statsborgerskap er innvilget, får innvilget norsk statsborgerskap, men med plikt til å løse seg innen ett år etter innvilgelsen eventuelt etter å ha oppnådd den alder som gjør det mulig å søke seg løst. Søkeren må innen ett år fra statsborgerskap er innvilget eller nødvendig alder er oppnådd, sende løsningserklæring eller dokumentere at statsborgerskapet gikk tapt ved erverv av norsk statsborgerskap til Utlendingsdirektoratet. Søkeren må oppgi sitt DUF nr. i oversendelsen. Oversitter søkeren fristen, er det aktuelt å vurdere tilbakekall etter loven 26 første ledd. 4.5. Innlevering av pass i forbindelse med søknad om løsning Myndighetene i enkelte land krever at den som søker å bli løst fra sitt statsborgerskap, innleverer sitt pass før løsningserklæring kan bli utstedt. Det er da ikke aktuelt å kreve at passet blir innlevert til politiet for at søkeren skal få utlevert statsborgerbrev og utstedt norsk pass. Er det stilt vilkår om innlevering av pass til politiet, og det viser seg at søkeren har måttet innlevere det i forbindelse med at hun/han har søkt om løsning, er det aktuelt å frafalle vilkåret. Søkeren må fremlegge dokumentasjon fra sitt tidligere hjemlands myndigheter på at passet i original er innlevert. 4.5.1. Etterfølgende løsning Hvis ikke passet er levert inn som ledd i løsningsprosessen, skal søkeren innlevere det til direktoratet sammen med løsningserklæringen. Passet blir sendt vedkommende lands myndigheter. 5. Inndragning av pass eller annet reisedokument Søker som får innvilget søknad om statsborgerskap, vil bli underrettet om eventuelt krav om innlevering av reisedokument, og om det vil bli oversendt tidligere hjemlands myndigheter eller arkivert i direktoratet. Det fremgår av statsborgervedtaket hva politiet skal gjøre med søkerens reisedokument. 5.1. Nasjonalitetspass Søker som har tapt tidligere statsborgerskap, enten det opphørte automatisk ved erverv av norsk statsborgerskap, eller søkeren er løst fra det, må innlevere passet til politiet for å få statsborgerbrev og norsk pass. Politiet skal oversende passet til søkerens tidligere hjemlands myndigheter dersom myndighetene skal underrettes om ervervet. Om underretning ikke er aktuelt, skal politiet oversende passet til direktoratet for arkivering.

Hevder søkeren å ha mistet passet, skal hun/han undertegne en erklæring om dette og fremlegge bekreftelse fra tidligere hjemlands myndigheter på at tapet er meldt. Erklæringen og bekreftelsen skal politiet oversende til direktoratet for arkivering. 5.1.1. Kansellering av tillatelser Beholder søkeren sitt tidligere statsborgerskap, skal søkeren innlevere passet til politiet som kansellerer norske tillatelser som er innstemplet i passet, før søkeren får statsborgerbrevet eller attesten om statsborgerskap utlevert. Passet får søkeren tilbake. 5.2. Reisebevis eller utlendingspass Søker som har norsk eller utenlandsk reisebevis eller utlendingspass, må innlevere det til politiet for å få statsborgerbrev eller attest om statsborgerskap og norsk pass. Politiet skal sende reisedokumentet til direktoratet for arkivering. Hevder søkeren å ha mistet reisedokumentet, gjelder det som er sagt i rundskriv 2002 049 under II A, og politiet skal oversende saken til direktoratet til vurdering. Hvis det ikke foreligger klare holdepunkter for å anta at reisedokumentet er kommet uvedkommende i hende eller misbrukt på annen måte, kan det gjøres unntak fra kravet om innlevering. 6. Berostillelse, jf loven 30 Politiet skal stille behandlingen av søknaden i bero dersom det oppstår spørsmål om å treffe vedtak etter utlendingsloven, og vedtaket vil ha betydning for søknaden, jf loven 30 første ledd. Det kan være sak om utvisning eller tilbakekall av arbeidstillatelse/bosettingstillatelse. Berostillelse innebærer at søknaden ikke blir realitetsbehandlet før endelig avgjørelse foreligger i utlendingssaken. Loven 7 første ledd bokstav g, jf loven 9, setter bl.a. som vilkår for å innvilge søknaden at søkeren ikke er ilagt straff eller annen strafferettslig særreaksjon. Politiet skal stille behandlingen av søknaden i bero dersom søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som kan få betydning for søknaden, jf loven 30 annet ledd. Det er ikke nødvendig at søkeren er siktet, eller at det foreligger en anmeldelse. 6.1. Underretning til søkeren Politiet skal underrette søkeren om at saken er stilt i bero. Politiet skal forsikre seg om at søkeren har forstått innholdet. Er søkeren under etterforskning, kan underretning unnlates dersom politiet mener det er nødvendig av hensyn til etterforskningen. 6.2. Saksdokumentene er i Utlendingsdirektoratet Politiet skal straks underrette direktoratet skriftlig om forhold som kan gi grunnlag for å stille saken i bero. Er søkeren under etterforskning, skal politiet opplyse om grunnlaget for etterforskningen og aktuelle straffebestemmelser. Utlendingsdirektoratet vil da sende statsborgersaken til politiet.

6.3. Elektronisk registrering Politiet, UDI eller UNE skal berostille søknaden dersom det er aktuelt å treffe vedtak etter utlendingsloven. Politiet skal berostille søknaden dersom søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold. Søkeren har innsynsrett i DUF, og berostillelsen skal ikke registreres dersom politiet mener at søkeren av hensyn til etterforskningen ikke bør få kjennskap til mistanken. Om registrering i DUF, se vedlegg 3. Etter utlevering av statsborgerbrevet, og ev. originale attester, skal politiet registrere følgende i DUF: Effektuering på statsborgersaken Arkivering av saken med UDI som instans. Arkiveringsdatoen skal være den samme som effektueringsdatoen. Dersom søkerens innleverte nasjonalitets pass, utenlandske reisedokument, norske UP og/eller RB sendes til UDI for arkivering skal forsendelsen skrives inn i arkiveringens merknadsfelt. Eks: UP sendt UDI for arkivering. Utgående korrespondanse (KORU) til UDI skal følgelig ikke registreres. Politiet skal heller ikke returnere kopien de har fått av UDIs vedtak å opplyse på kopien at statsborgerbrevet, og ev. originale attester, er utlevert søkeren. Registrering av effektuering betyr at slik utlevering til søkeren har skjedd. 7. Utlevering av statsborgerbrev, attest eller vedtak om statsborgerskap Det er bare søkeren som kan få utlevert statsborgerbrev eller attest om statsborgerskap, og hun/han må møte personlig for politiet. Mindreårig søker skal møte sammen med forelder eller verge. På grunn av faren for misbruk skal politiet ikke utlevere statsborgerbrevet eller attest om statsborgerskap til andre, heller ikke til søkerens advokat eller en utenriksstasjon; eller kopi av disse dokumentene eller av vedtaket om statsborgerskap til andre enn søkeren, søkerens advokat eller en utenriksstasjon. Kopi av et dokument skal dateres, stemples og underskrives av vedkommende tjenestekvinne/mann, og det skal ved eget kopistempel eller på annen måte tydelig fremgå at det er en kopi. Det er etter passloven 3 et vilkår for å få pass at søkeren godtgjør sin identitet og sitt norske statsborgerskap. Etter passforskriften 7 må søker som har vært utenlandsk borger, fremlegge statsborgerbrevet. 8. Underretning om erverv av norsk statsborgerskap til andre lands myndigheter Utgangspunktet er at direktoratet underretter søkerens tidligere hjemlands myndigheter om ervervet. Unntak gjøres dersom søkerens forhold til myndighetene og hensynet til hennes/hans sikkerhet tilsier at de ikke blir underrettet. De samme hensyn som tilsier at det blir gjort unntak fra krav om løsning etter statsborgerforskriften 6 1 nr. 3, er relevante.

9. Når statsborgerbrev ikke blir hentet Når søknad om statsborgerskap blir innvilget, blir vedtaket sendt søkeren med beskjed om at statsborgerbrevet kan hentes hos politiet. Samtidig blir statsborgerbrevet med kopi av vedtaket sendt politiet. Det hender at statsborgerbrev ikke blir hentet. Det kan skyldes at søkeren har skiftet adresse uten å melde fra til politiet eller til folkeregisteret eller andre forhold. Iblant tror søkeren feilaktig at man blir norsk statsborger først når man henter statsborgerbrevet og ber om å få utstedt norsk pass. Man er norsk statsborger fra det tidspunktet vedtaket er registrert i DUF. 9.1. Frister 9.1.1. Tre måneder Er ikke statsborgerbrevet hentet innen tre måneder fra direktoratet har sendt vedtaket til søkeren, skal politiet undersøke med folkeregisteret om søkeren har skiftet adresse og i tilfelle registrere den nye adressen i DUF. 9.1.2. Seks måneder Om ikke statsborgerbrevet er hentet innen seks måneder regnet fra vedtaket er sendt fra direktoratet, skal politiet returnere statsborgerbrevet samt originale attester til direktoratet for arkivering. Har søkeren skiftet adresse, regnes fristen fra vedtaket ble sendt til ny adresse. Om registrering i DUF, se vedlegg 1 og 2. 9.2. Søkeren ønsker å få statsborgerbrevet utlevert Om søkeren senere henvender seg til politiet for å få statsborgerbrevet utlevert, skal politiet bringe på det rene hvorfor statsborgerbrevet ikke tidligere er hentet. Det er viktig å få klarlagt om søkeren er bosatt i utlandet, og i tilfelle tidspunktet for flytting til utlandet. Oppholder søkeren seg i utlandet uten å ha meldt flytting, må det bringes klarhet i varigheten av dette og eventuelle andre utenlandsopphold samt oppholdssteder på søknadstidspunktet og i tiden etter innlevering av søknaden. På grunnlag av intervju av søkeren og eventuelle andre undersøkelser skal politiet utarbeide rapport til direktoratet. Intervju kan unnlates dersom søkeren har gitt en skriftlig forklaring. Kopi av alle sider i søkerens reisedokument som viser eventuell reisevirksomhet og utenlandsopphold på søknadstidspunktet og senere skal følge med rapporten. 9.2.1 Informasjon til søkeren Politiet skal gjøre søkeren kjent med at vedkommende formelt ble norsk statsborger ved vedtaket om statsborgerskap, og at hun/han fortsatt er norsk statsborger; statsborgerbrevet samt originale attester er oversendt direktoratet og grunnen til dette; og direktoratet vil ta stilling til om statsborgerbrevet kan utleveres, eller om årsaken til at det tidligere ikke er hentet, tilsier tilbakekall. Hvis det siste er aktuelt, vil søkeren bli varslet på forhånd og få anledning til å uttale seg.

10. Navn og fødselsdato i vedtak, statsborgerbrev og attest om statsborgerskap Navn og fødselsdato skal skrives i samsvar med det som er registrert i folkeregisteret. For navn gjelder det skrivemåte, antall navn og navnenes rekkefølge. 10.1. Informasjon til søkeren Politiet må gjøre søkeren kjent med følgende: I vedtak om statsborgerskap, statsborgerbrev og attest om statsborgerskap vil navn og fødselsdato bli skrevet i samsvar med det som er registrert i folkeregisteret. Søker som ønsker at ett eller flere navn skrives på en annen måte, eller at navn eller navnenes rekkefølge eventuelt fødselsdato blir endret, må gjøre uttrykkelig oppmerksom på dette. Søknaden blir i tilfelle stilt i bero ved politiet, og søkeren må henvende seg til folkeregisteret, eventuelt fylkesmannen ved mer omfattende endringer, for avklaring av navnespørsmålet og fødselsdato. Politiet sender søknaden til behandling først når søkeren fremlegger dokumentasjon fra folkeregister eller fylkesmann på navneendringen eller endring av fødselsdato, eventuelt skriftlig aksepterer at navn og fødselsdato i vedtaket, statsborgerbrevet eller attesten blir skrevet i samsvar med det som allerede er registrert. 10.2. Registrering i DUF Navn og fødselsdato registrert i DUF skal være i samsvar med det som er registrert i folkeregisteret. Politiet skal kontrollere at registreringen av navn, fødselsnummer, fødeland, statsborgerskap og norsk adresse i DUF er i samsvar med registreringen i folkeregisteret og om nødvendig endre registreringen i DUF. 10.3. Endring av navn og fødselsdato i vedtak, statsborgerbrev og attest om statsborgerskap Ønsker søkeren at navn eller fødselsdato i vedtaket, statsborgerbrevet eller attesten blir endret, skal saken bare sendes direktoratet hvis det er åpenbar feilskrift. Forøvrig skal søkeren henvises til folkeregisteret for endring. Ny/tt vedtak, statsborgerbrev eller attest vil ikke bli skrevet hvis ikke endringene var kjent for direktoratet da det/n opprinnelige vedtaket, statsborgerbrevet eller attesten ble skrevet. 11. Straffbart forhold oppstår i klageomgangen Utgangspunktet er at Utlendingsdirektoratet har avslått søknad om statsborgerskap, og at det senere oppstår et straffbart forhold. 11.1. Forskjellige situasjoner Straffbart forhold oppstår før klagen er oversendt klageinstansen; etter at klagen er oversendt klageinstansen, men før klagen er behandlet; og etter klageinstansens avslag, men før eventuell omgjøringsbegjæring er behandlet. 11.1.1. Oversendelse av klagen

Direktoratet skal i oversendelsesbrevet opplyse om det straffbare forholdet. Klageren eller hennes/hans advokat eller annen representant skal ha kopi av brevet. Det sikrer at klageren eller representanten blir informert om at også det nye straffbare forholdet har betydning i klagesaken. 11.1.2. Klagen er under behandling av klageinstansen, eller omgjøring er begjært Politiet skal skriftlig informere klageinstansen om det straffbare forholdet. Klageinstansen vil ta stilling til om klageren eller hennes/hans advokat eller representant skal varsles om at det nye straffbare forholdet vil bli tatt med i vurderingen av klagen eller omgjøringsbegjæringen. 12. Søknad om å beholde norsk statsborgerskap, jf loven 24 og forskriften kap. 9 Den som er født norsk og i tillegg har annet lands statsborgerskap, kan miste det norske statsborgerskapet ved fravær fra Norge. Tap kan unngås ved å søke om å beholde statsborgerskapet (bibehold). Søknad om bibehold kan innleveres til politiet eller norsk utenriksstasjon. Det må fremgå av søknaden at søkeren ble norsk ved fødselen gjennom en eller begge foreldrene. Eget søknadsskjema er utarbeidet. 13. Søknad om løsning fra norsk statsborgerskap, jf loven 25 Søker må dokumentere at hun/han har statsborgerskap i eller vil bli statsborger i et annet land Søker bosatt i utlandet må ha meldt utflytting fra Norge og være flyttet til et annet land. Det må dreie seg om en reell utflytting fra Norge. Søkeren må dokumentere 1) bosetting i utlandet ved attest fra folkeregisteret om utflytting; og 2) oppholdsgrunnlag i landet. 13.1. Løsning i forbindelse med erverv av statsborgerskap i et annet land Blir det søkt om løsning fordi det aktuelle landet krever at søkeren er løst før statsborgerskap kan innvilges, skal direktoratet i vedtaket om løsning sette en frist for når det nye statsborgerskapet må være ervervet. Søkeren skal underrettes om at hun/han ikke anses som løst fra det norske statsborgerskapet om fristen ikke overholdes. 14. Tilbakekall av statsborgerskap, loven 26 underretning til offentlige instanser Underretning er aktuelt når et vedtak om å kalle statsborgerskap tilbake er endelig. Vedtaket er endelig når klagefristen er utløpt uten at vedtaket er påklaget, eller Utlendingsnemnda har stadfestet vedtaket. Er det reist rettssak om vedtakets gyldighet, er underretning aktuelt først når det foreligger endelig dom. De samme norske offentlige instanser som ble underrettet da statsborgerskap ble innvilget, skal underrettes om at statsborgerskapet er kalt tilbake. 15. Meldinger i henhold til statsborgerloven 37 annet ledd (fedremeldinger) og

farskap 15.1. Innledning Statsborgerloven 37 annet ledd gjelder barn som er født før loven trådte ikraft, som har norsk far, men som ikke ble norsk ved fødsel eller foreldres ekteskap i henhold til 1 og 2 i statsborgerloven av 1950. Med far forstås den som anses som far etter lov av 8. april 1981 om barn og foreldre (barneloven). Er ikke farskap fastsatt i henhold til barneloven, blir meldingen avslått. Farskap kan være fastsatt ved erkjennelse eller dom, eller farskapet kan følge av utenlandsk lov. 15.2. Erkjennelse eller dom Farskap kan erkjennes i henhold til barneloven 4. Farskap kan erkjennes ved personlig fremmøte overfor bl.a. folkeregisteret, en dommer, NAV fylkeskontor, eller norsk diplomatisk eller konsulær tjenestekvinne/mann dersom faren er i utlandet, eller skipsføreren dersom faren er ombord på norsk skip i utenriksfart. Farskap kan være fastsatt ved dom. Med dom menes dom avsagt av norsk domstol. 15.3. Farskap som følger av utenlandsk lov, barneloven 85 Etter barneloven 85 første ledd skal farskap som følger direkte av utenlandsk lov, uten noen formell godkjennelse anerkjennes og legges til grunn som gyldig i Norge. Annet ledd gjelder i tilfelle farskap er fastsatt individuelt etter utenlandsk lov. Det kan bli anerkjent i Norge 1) ved forskrift (som er inngått mellom de nordiske land); 2) ved avtale med fremmed stat (ikke inngått); eller 3) etter en konkret vurdering. Barne og familiedepartementet (fra 01.01.2006: Barne og likestillingsdepartementet) har uttalt seg om denne bestemmelsen i brev av 09.11.2005 til Utlendingsdirektoratet. 15.3.1. Farskapet følger direkte av utenlandsk lov, barneloven 85 første ledd Om dette skriver departementet Farskap som følger direkte etter utenlandsk lov, vil altså legges til grunn som gyldige i Norge, uten noen formell godkjennelse. Dette vil normalt være pater est farskap, dvs. der morens ektemann automatisk regnes som barnets juridiske far. En slik regel finnes i barneloven 3. (..) Departementet kjenner ikke til tilfeller hvor farskap følger direkte etter utenlandsk rett, uten at foreldrene er gift. Dette utelukker selvfølgelig ikke at slike regler kan eksistere i enkelte land, men en slik lovgivning bør dokumenteres av det enkelte lands myndigheter. Den som mener at han er far, må fremlegge dokumentasjon fra det aktuelle landets myndigheter på at farskap følger direkte av loven. 15.3.2. Farskap er fastsatt på annen måte, barneloven 85 annet ledd Dette tar sikte på at farskapet er fastsatt ved erkjennelse, administrativt eller ved dom.

Nordiske farskapsavgjørelser: Om dette skriver departementet Etter forskrift 20. november 1981 nr. 8950 om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser 2, vil farskapet til et barn som er fastsatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige på annen måte enn ved dom, også gjelde i Norge. Dommer og rettsforlik legges automatisk til grunn i Norge med hjemmel i forskriften 1. Farskapsavgjørelser som vurderes konkret: Om dette skriver departementet Andre utenlandske farskap som ønskes lagt til grunn i Norge, må anerkjennes i hvert enkelt tilfelle, jf. barneloven 85 andre ledd. Inge Lorange Backer drøfter i kommentarutgaven til barneloven om et utenlandsk farskap som ikke er anerkjent, kan legges til grunn prejudisielt (side 412). Backer konkluderer med at det er trolig at anerkjennelse av utenlandske farskapsfastsettinger må skje etter bl. 67 (nåværende 85), og at det ikke er adgang til noen form for begrenset prejudisiell anerkjennelse. Dersom barnets foreldre ikke er gift med hverandre, og de ønsker at barnet skal få statsborgerskap etter statsborgerlovens 2a, legger Barne og familiedepartementet til grunn at farskap i nevnte tilfeller skal godkjennes av Rikstrygdeverket etter barneloven 85 andre ledd. Myndigheten etter barneloven 85 annet ledd utøves i dag av NAV Klage og anke Oslo og Akershus (tidligere Arbeids og velferdsdirektoratet, inntil 1. juli 2006 Rikstrygdeverket). Dette innebærer at dommer eller andre avgjørelser truffet av en domstol, rettsforlik, administrative vedtak eller avgjørelser, og erkjennelser må forelegges Arbeids og velferdsdirektoratet til godkjennelse. Karl Erik Sjøholt avdelingsdirektør Kontakt: Oppholdsavdelingen, Statsborgerenhetene Vedlegg: RS 2008-040V1 : Retur av statsborgerbrev og registrering i DUF RS 2008-040V2 : Registrering i DUF når statsborgerbrev ikke blir hentet RS 2008-040V3: Berostillelse og registrering i DUF RS 2008-040V4: Skjemaer