NEK Tous posters 60_80 sans logo.indd 9 2014-03-05 15:10:13 NEK Tous posters 60_80 sans logob.indd 4 2014-03-05 15:27:27 2014-03-05 15:09:50 NEK Tous posters 60_80 sans logob.indd 8 2014-03-05 15:28:09 NEK Tous posters 60_80 sans logob.indd 7 2014-03-05 15:27:53 NEK Tous posters 60_80 sans logo.indd 5 2014-03-05 15:09:32 NEK Tous posters 60_80 sans logob.indd 2 2014-03-05 15:27:03 NEK Tous posters 60_80 sans logo.indd 3 NEK Tous posters 60_80 sans logo.indd 10 2014-03-05 15:10:23 NEK Tous posters 60_80 sans logo.indd 1 NEK Tous posters 60_80 sans logo.indd 6 2014-03-05 15:09:41 NEK Tous posters 60_80 sans logob.indd 6 Årsberetning 2014 Making electrotechnology work for you. Ekom Ex områder Eldrevet transport Maritime elinstallasjoner Making ele Making electrotechnology work for you. Elektrisk utstyr Energiproduksjon Making electrotechnology work for you. EMC Making electrotechnology work for you. Velferdsteknologi Ma Overføring og distribusjon Industriautomasjon Making electrotechnology work for you. Making electrotechnology work for you. Lavspenningsinstallasjoner Making electrotechnology Alarmsystemer work for you.
DETTE ER Selvstendig og nøytral organisasjon, opprettet i 1912 Består av representantskap, styre, sekretariat og normkomiteer Norsk fagorgan for elektroteknisk standardiseringsvirksomhet Norsk medlemsorgan i International Electrotechnical Commission, IEC Norsk medlemsorgan i Comité Européen de Normalisation Électrotechnique, CENELEC Norsk medlem i flere internasjonale sertifiseringssystemer Medeier i Standard Online AS Ansvarlig for Norske elektrotekniske normer Formidler salg av internasjonale og nasjonale elektrotekniske standarder, forskrifter, publikasjoner mv. Gir informasjon og veiledning om elektroteknisk standardiseringsarbeid Finansieres av medlemskontingenter, oppdragsmidler, offentlig tilskudd og salg av publikasjoner 105 normkomiteer - 710 ekspertengasjementer 52 normkomiteer uten medlemmer 11 ansatte Mai 2015-1 -
STYRETS REDEGJØRELSE FOR VIRKSOMHETEN I 2014 Hovedtrekk NEK var også i 2014 preget av vekst i aktivitetsnivået. Det er fortsatt positiv tilstrømning til normkomitearbeid og dette gjenspeiles i så vel det frivillige arbeidet, nasjonalt og internasjonalt, som i NEKs administrasjon. 2014 har vært et aktivt år hva gjelder utgivelse av norskbaserte normer og normsamlinger, herunder revisjoner av eksisterende samt nye utgaver. Den største utgivelsen er fortsatt NEK 400 Lavspenningsinstallasjoner men denne får etter hvert mindre dominerende betydning gjennom fremvekst av nye publikasjoner. Ny vekst henger nært sammen med at NEK de senere år har hatt vekst i staben. Det skjedde også i januar 2014 gjennom ansettelse av fagsjef i nyopprettet stilling som leder for faggruppe 6; EKOM (elektronisk kommunikasjon). Det henvises til styrets årsberetning hvor nye normer og normsamlinger er nærmere omtalt. Styret har i løpet av året avholdt fem ordinære styremøter og ett ekstraordinært møte. Styret har hatt 63 saker til behandling. Det har vært avholdt to representantskapsmøter og ett årsmøte. De viktigste sakene i tillegg til økonomi og løpende oppgaver har vært videreføring av felles databaseprosjekt, Sarepta, i samarbeid med Standard Norge og Standard Online AS. Prosjektet skulle etter plan ha vært fullført i 2014, men utfordringer underveis har medført at prosjektet fortsetter i 2015. Etter plan skal prosjektet være fullført ved månedsskiftet oktober/november 2015. Styret har også fulgt opp henvendelse fra Standard Norges daværende styreleder om forslag til felles utredning om evt. sammenslåing av de to organisasjoner. Styret gjennomførte en grundig prosess, dels i samråd med NEKs eierparter i representantskapet og konkluderte samstemmig med at man ikke ønsket å gå videre med invitasjonen, hvilket var i tråd med nylig vedtatt strategiplan for perioden 2014-18. Imidlertid, for å kvalitetssikre denne beslutningen, bestilte styret i egen regi en ekstern konsulentvurdering og som ikke endret styrets konklusjon. NEK flyttet inn i nye lokaler i Mustads vei 1, Lilleaker ultimo juni 2014. Økonomi NEKs økonomi har tradisjonelt fulgt en 4-års syklus med topper i 2002, 2006, 2010 og med forventet ny topp i 2014. Resultatet for 2014 ble meget tilfredsstillende. Det henvises til styrets årsberetning og årsregnskap for nærmere redegjørelse. Regnskapet for NEKs Fond for 2014 viser et resultat på -0,069 MNOK. Dette er langt svakere enn tidligere år. Netto avkastning på DNB Garantikonto har vært 0,223 MNOK hvorav trekkes fra 0,100 MNOK i engangs tegningsgebyr. Realisert gevinst på Storebrand Garantikonto har vært 0,388 MNOK. Verdien på Storebrand Eiendomsfond falt med 0,707 MNOK i 2014. Vi mottok 0,147 MNOK i aksjeutbytte fra dette fondet. Netto tap for eiendomsfondet ble dermed 0,560 MNOK. Verdien av aksjeposten er ved årsslutt 2,027 MNOK som er ca. 40,5% av inngangsverdien på 5 MNOK. Kursen er satt til 5,5 som er siste omsatte kurs. Eiendommene i Storebrand Eiendomsfond er i en nedsalgsprosess, og fondet forventes helt eller delvis avviklet i løpet av 2015. Årets resultat på -0,069 MNOK belastes egenkapitalen, som etter dette blir på 11,903 MNOK. NEK har et solid økonomisk fundament gjennom sin frie egenkapital og NEKs Fond. Fondet har vært bygget opp som et sikringsfond for NEKs drift og internasjonale forpliktelser, og representerte en økonomisk garanti for gjennomføringen av IECs General Meeting 2012 i Oslo, samtidig med NEKs - 2 -
100-års jubileum. NEK har videre forpliktet seg til å dekke kostnadene ved det kommende presidentvervet i CENELEC for NEKs tidligere administrerende direktør, Tore B. Trondvold. Kostnadene ved dette prosjektet løper over en fireårsperiode hvorav 2012 var et såkalt president elect -år og 2013-15 er den ordinære presidentperioden. Kostnadene er, etter fornyet behandling i 2014, anslått tilsammen å kunne bli inntil 1,6 MNOK over hele perioden. Oppgavene knyttet opp mot dette vervet er økt som følge av generell økt aktivitet innen europeisk standardisering. EU-kommisjonens aktiviteter, krav og forventninger påvirker de europeiske standardiseringsorganisasjonene. Kostnadene skal primært dekkes av NEKs Fond. NEKs solide økonomi gir rom for vekst. NEK har ikke økonomisk erverv som formål. I 2014 har administrasjon og styre fulgt opp strategisk plan for perioden 2014-18. Planen viser til flere vekst- og satsingsområder. NEK vil bruke sin økonomi og kunnskap til ytterligere vekst på områder relevant for norsk industri, næringsliv og myndigheter. Strategiplan understreker NEKs internasjonale profil og tilknytning mot IEC og CENELEC. Forholdet til myndighetene NEK fikk i 2014 et offentlig tilskudd på 3,697 MNOK fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som er underlagt Justis- og politidepartementet (JD). Til sammenligning kan nevnes at verdien av det frivillige arbeidet normkomite-medlemmene nedlegger, antas å utgjøre minst tre ganger så stort beløp. Styret forventer at størrelsen på det offentlige tilskuddet skal følge konsumprisutviklingen fremover. Også i 2014 har NEK hatt løpende kontakt med NVE, Post- og teletilsynet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Det gjennomføres også kontaktmøter med NEKs medlemsparter. Standardisering innen det elektrotekniske området dreier seg i høy grad om virkemidler for næringslivet og ikke bare om helse, miljø og sikkerhet. Uavhengig av de næringspolitiske erfaringer som er meddelt ovenfor hadde NEK i 2014 jevnlig kontakt også med NHD. NEK blir brukt som høringsinstans, særlig i saker vedrørende tekniske handelshindringer (TBT) innenfor standardiseringsog sertifiseringsområdet. Gjennom NEKs deltakelse i CENELEC Technical Board (BT) har vi også direkte kontakt med EFTA-sekretariatet og EU-kommisjonen. Normer og standarder har blitt et stadig viktigere henvisningsgrunnlag etter hvert som de offentlige forskriftene i elektroteknisk sektor i EØSlandene er gjort mer overordnede og generelle. Forholdet til de øvrige norske standardiseringsorganisasjonene NEK har hatt et nært samarbeid med så vel Standard Norge (SN) som Post- og teletilsynet (PT). (Sistnevnte har ved årsskiftet endret navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom.) Foruten praktisk samarbeid med SN, har vi gjensidig representasjon i respektive styre og representantskap. Også PT (Nkom) har i mange år vært med i NEKs representantskap og styre. Nkom er for tiden kun representert i representantskapet. NEK eier sammen med SN salgsselskapet Standard Online AS. Forholdet til Standard Online AS Omsetningen til Standard Online AS økte fra 85,8 MNOK i 2013 til 104,3 MNOK i 2014. Årsresultatet før skatt ble 4,482 MNOK mot -0,833 MNOK i 2013. Egenkapitalandelen i selskapet er 43,8 % av totalkapitalen mot 29,2 % i 2013. Standard Online har i 2014 betalt 9,343 MNOK i royalty til NEK. I 2013 var beløpet 6,366 MNOK. Styret har i 2014 bestått av Trine Tveter (SN), styreleder frem til 2014-08-31 og styremedlem resten av året, Birger Hestnes (NEK) nestleder, Jacob Mehus (SN), styremedlem frem til 2014-08-31 og styreleder resten av året. NEKs eierandel i Standard Online AS er 20%. - 3 -
Nordisk samarbeid Det har også i 2014 vært et godt samarbeid mellom de nordiske medlemsorganisasjonene i IEC og CENELEC. SEK, den svenske standardiseringsorganisasjonen innen elektroteknikk, inviterte til NOREK 2014 i Stockholm. NOREK-medlemmene søker også å møtes regelmessig i forbindelse med CENELECs BT-møter. Tema er da aktuelle saker av felles interesse på det forestående BT-møtet, samt saker som påvirker de enkelte standardiseringsorganisasjoner og CENELECs fremtid. Europeisk og internasjonalt samarbeid EU-parlamentet vedtok ny europeisk standardiseringsforordning 11. september 2012. Det legges stor vekt på standardiseringens betydning hva gjelder å skape konkurransekraft for bedriftene gjennom for å sikre fri flyt for produkter og tjenester. Forordningen anerkjenner de europeiske standardiseringsorganisasjonenes viktighet og betydning for at politiske mål skal oppnås. Forordningen ønsker også å styrke relasjonen mellom teknologisk innovasjon og utvikling mellom akademia og industrien. Samtidig stilles det krav om oppfyllelse av grunnleggende prinsipper som åpenhet, transparens, uavhengighet og interessentstyrt. Verd å merke seg er at den også gjelder tjenester. Forordningen trådte formelt i kraft også i Norge med virkning fra 2014. NEK har forberedt seg på lik linje med sine europeiske søsterorganisasjoner og rapporterer til CENELEC i henhold til felles regelverk. CENELECs 54. generalforsamling (Assemblé General = AG) ble avholdt i Istanbul i juni. I tillegg til de lovbestemte sakene som valg av styre samt godkjenning av regnskap for 2013 og budsjett for 2015, ble også samarbeidet mellom CEN og CENELEC diskutert. Begge organisasjoner har bearbeidet strategiplaner og disse ble vedtatt i ekstraordinære generalforsamlinger i november 2013. Arbeidet er fulgt opp i 2014. For CENELEC er det viktig at linken mot IEC ytterligere blir styrket og kommende implementeringsplan legger vekt på dette. Spesielt for CENELEC, herunder også NEK, er at ca 80% av europiske normer har sitt opphav i IECs tekniske komitéer. CENELEC har også i 2014 vært ledet av norsk president, Tore B. Trondvold, tidligere styreleder og administrerende direktør i NEK. IECs 78. årlige hovedmøte, General Assembly (GM) ble arrangert i Tokyo, 10.-14. november. Organisasjonen har nå 83 medlemsland hvorav 60 med fulle rettigheter samt 23 assosierte medlemmer. Sammen med 83 «affilierte» medlemmer omfatter IEC-familien 166 land. Europeiske og internasjonale møter i Norge NEK arrangerte ingen større internasjonale møter i Norge i 2013. Flere komitéer har hatt arbeidsmøter i Norge. Spesielt fremheves TC 4 Vannturbiner som hadde sitt hovedmøte i Trondheim i juni med over 50 deltagere. NEK har i sin strategiske plan fremhevet betydningen av aktiv deltagelse på europeisk (CENELEC) og særlig internasjonalt (IEC) nivå. Som ledd i dette er det tatt initiativ for at NEK skal kunne være vertskap for fremtidige tekniske møter, herunder også viktige administrative møter. Det kan bli aktuelt å være vertskap for CENELECs Technical Board (BT-møte) samt IECs CMC-møte (Certification Management Committee) som er en viktig del av IECEE. Alternative tidspunkter er mai og juni 2016, eventuelt senere. NEK har økonomi til, innen gitte forutsetninger, å kunne påta seg slike forpliktelser. - 4 -
Implementerte Norske Elektrotekniske Normer pr. 2014-12-31: Publikasjoner fra IEC implementert totalt (inkl. am) 7418 Amendments fra IEC implementert totalt 1025 Publikasjoner fra IEC implementert i 2014 (inkl. am) 528 Amendments fra IEC implementert i 2014 55 Publikasjoner fra CENELEC implementert totalt (inkl. am) 7273 Amendments fra CENELEC implementert totalt 1132 Publikasjoner fra CENELEC implementert i 2014 (inkl. am) 530 Amendments fra CENELEC implementert i 2014 60 Publikasjoner fra NEK implementert totalt (inkl. am) 151 Amendments fra NEK implementert totalt 0 Publikasjoner fra NEK implementert i 2014 (inkl. am) 16 Amendments fra NEK implementert i 2014 0 Antall gyldige NEK-publikasjoner 14836 Antall gyldige NEK-amendments 2159 (Corrigendum er ikke med i tallene) Implementeringen blir kunngjort elektronisk på NEKs hjemmeside www.nek.no under fanen Standarder på høring og deretter Forslag og nye standarder fra NEK, i venstre kolonne. Dette er en rasjonell og lite kostnadskrevende måte å informere på, samtidig som utgivelsesfrekvensen den senere tid er øket fra kvartalsvis til månedlig. Administrasjon NEKs personale bestod av følgende fast ansatte personer ved utgangen av desember 2014: Birger Hestnes Leif T. Aanensen Arild Røed Hans Habbestad Per Magne Tveiten Stein Klevan Marianne Dahl Kristin Grevle Haug Sidsel Holand Marianne Krosby Kari Pedersen Daglig ledelse, administrasjon, eksterne relasjoner Elektriske forsynings- og lavspenningsanlegg Maritime installasjoner og utstyr i eksplosjonsfarlige områder Fornybar energi og høyspenningsanlegg EMC Ekom Sekretærarbeid, voteringer og møtearrangementer Salg, markedsføring og informasjon Økonomi og regnskap IT-ledelse IT-drift, kataloger og databaser I tillegg har NEK leiet inn ekstra kapasitet til drift av spesielle komitéer og prosjekter i 2014. 2015-05-05/Birger Hestnes - 5 -
STYRETS ARSBERETNING 2014 Virksomhetens art og hvor den drives Norsk Elektroteknisk Komite, NEK, er det norske fagorganet for elektroteknisk standardiseringsvirksomhet og er en n(llytral og selvstendig organisasjon. NEK utgj(llr samtidig Den norske nasjonalkomite for International Electrotechnical Commission, IEC, samt for European Committee for Electrotechnical Standardization, CENELEC. Virksomheten har sitt kontor i Mustadsvei 1 pa Lilleaker i Oslo kommune. Styrets sammensetning Styret har i 2014 bestatt av: Trond Sollie Styreleder Torbj(llrn Hoffstad Nestleder Ivar Granheim Styremedlem Mona Askmann Styremedlem Helge Topp Styremedlem Marit Laumann Styremedlem Leif T. Aanensen Styremedlem (valgt av og blant de ansatte) Birger Hestnes Adm. dir. med m(llteplikt og talerett uten stemmerett. Snorre Frydenlund har vcert 1. varamedlem, Gunnar Aalde har v<ert 2. varamedlem og Sigrun Kavli Mindeberg har v<ert 3. varamedlem hele aret. Alie har hatt m(llte- og talerett. Trine Tveter har v<ert observat(llr med m(llte- og talerett fra Standard Norge frem til og med august maned. Jacob Mehus har deretter tradt inn i hennes sted. Hovedtrekk fra virksomheten NEK har hatt ansvaret for sekretariatene for IEC TC 18 og IEC TC 73. Tidligere administrerende direkt(llr Tore B. Trondvold har i 2014 vcert president i CENELEC. NEK har i hht avtale med Tore B. Trondvold innen gitt ramme patatt seg (llkonomiske forpliktelser som vervet medf(llrer i perioden 2012-15. I 2014 ga NEK ut fllllgende publikasjoner: NEK 399-1:2014 - Tilknytningspunkt for el- og ekomnett - Del 1: Boliger NEK 400:2014 - Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK 405-1:2012/AC:2014 - Corrigendum - Kompetanse for kontrollforetak og personell -- Del 1: Elektrotermografi - Krav til personell og sertifiseringsordning NEK 405-2-1:2014 - Kompetanse for kontrollforetak og personell -- Del 2-1: Brannforebyggende elkontroll - bolig - krav til personell, eksamensbevis og organisering av sertifiseringsordning NEK 405-2-2:2014 - Kompetanse for kontrollforetak og personell -- Del 2-2: Brannforebyggende elkontroll - bolig - krav til utf(llrelse og krav til kontrollforetak - 6 -
NEK 405-3:2014 - Kompetanse for kontrollforetak og personell -- Del 3: Kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr - n<ering - krav til personell, sertifiseringsordning og metode NEK 405-4:2014 - Kompetanse for kontrollforetak og personell -- Del 4: Kontroll av elektriske installasjoner og elektrisk utstyr - krav til sertifiserte kontrollforetak NEK 900:2014 - Elektriske jernbaneinstallasjoner NEK CLC/TR 50173-99-3:2012 - lnformasjonsteknologi - Felles kablingssystemer - Del 99-3: Kabling i bolig opp til SO m utstrekning for a gi simultan og ikke-simultan tjenesteyting NEK EN 50173-5:2007 / A2:2012 - lnformasjonsteknologi - Fell es kablingssystemer - Del 5: Datasentre NEK EN 50173-6:2013 - lnformasjonsteknologi - Felles kablingssystemer - Del 6: Distribuerte bygningstjenester NEK EN 50174-3:2013 - lnformasjonsteknologi - lnstallasjon av kabling - Del 3: Planlegging og utf0relse av installasjoner utomhus NEK EN 50600-1:2012 - lnformasjonsteknologi - Anlegg og infrastruktur i datasentre - Del 1: Generelle konsepter NEK EN 50600-2-1:2014 - lnformasjonsteknologi -Anlegg og infrastruktur i datasentre - Del 2-1: Bygningskonstruksjon NEK EN 50600-2-2:2014 - lnformasjonsteknologi -Anlegg og infrastruktur i datasentre - Del 2-2: Energiforsyning NEK FSE Guide H0y - Brukerguide for FSE og NEK EN 50110-1:2013 - H0yspenning NEK FSE Guide Lav - Brukerguide for FSE og NEK EN 50110-1 - Lavspenning Ved utgangen av 2014 hadde NEK 155 normkomiteer (NK). Disse var totalt bemannet med 464 eksperter med til sammen 724 NK-engasjementer. NEK implementerte 528 publikasjoner inkludert 55 amendments fra IEC og 530 publikasjoner inkludert 60 amendments fra CENELEC i 2014. I tillegg utga NEK 16 egne publikasjoner i 2014. Totalt antall implementerte publikasjoner (inklusive amendments) ved arsskiftet 2014/2015 var fra IEC 7418 og fra CENELEC 7273 og fra NEK 151 (totalt 14.836 publikasjoner). NEK fortsatte arbeidet med a utgi norskspraklige termer i IECs termdatabase Electropedia. Oversettelsene er basert pa engelske!ec-termer. Termene oversettes bade til bokmal og nynorsk. Forsknings- og utviklingsaktiviteter NEK har for tiden ingen pagaende forsknings- eller utviklingsaktiviteter. Q)konomi Sum driftsinntekter er regnskapsf0rt med 31,900 MNOK mot budsjett 30,675 MNOK. Tilsvarende er de totale driftskostnadene 26,008 MNOK mot budsjett 23, 723 MNOK. Dette gir et driftsresultat pa 5,893 MNOK mot budsjett 6,952 MNOK, dvs. et awik pa -1,060 MNOK. Finansresultatet ble 0,789 MNOK og resultat etter finans ble 6,681 MNOK, nae som er 0,271 MNOK lavere enn budsjett. I driftskostnadene er 0,500 MNOK inkludert for CENELEC presidentvervet mot budsjett 0,300 MNOK. - 7 -
Videre drift NEK fikk i 2014 et offentlig tilskudd pa 3,697 MNOK fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det er bekreftet at det ikke foreligger planer om a endre st0rrelsen pa tilskuddet vesentlig i de n<ermeste ar. Med en egenkapital ved arsskiftet 2014/2015 pa 18,682 MNOK mener styret at forutsetningen for fortsatt drift er til stede. Arsregnskapet for 2014 er satt opp under forutsetning av videre drift i 2015. ArbeidsmiljflJ I 2014 var det totale sykefravceret pa 1,3 %. Det totale sykefravceret i 2013 var 1,9 %. Tota It egenmeldingsfravcer i 2014 var 0, 7 % mot 1,1 % i 2013. NEK har bedriftslegeordning og arbeider kontinuerlig med a forbedre arbeidsmilj0et. Likestilling NEK hadde pr. 2014-12-31 11 fast ansatte medarbeidere, fem kvinner og seks menn. Totalt har det i 2014 blitt utf0rt 9,3 arsverk. NE Ks styre hadde pr. 2014-12-31 syv faste medlemmer, fem menn og to kvinner. Varamedlemmer m0ter normalt i styrem0tene. Selskapets ledelse foretar en l0pende vurdering av behovet for likestillingstiltak. Ledelsen har ikke funnet det n0dvendig a gjennomf0re scerskilte tiltak. Ytre milj{ij NEK driver ingen virksomhet som negativt pavirker det ytre milj0, og har ingen and re utslipp enn det som f0lger av vanlig kontorvirksomhet. NEK bidrar derimot til milj0vern gjennom deltagelse i utvikling av relevante internasjonale standarder. Lysaker 2015-02 - 27 I styret for Norsk Elektroteknisk Komite, Trond Sollie Styreleder Marit Laumann Styremedlem Nestleder { F Snorre Frydenlund Styremedlem @ena fklvm(._..- Mona Askmann Styremedlem dttlt:c Greta Bj0rnbeth Styremedlem fjaj&.l Birger Hestnes Adm. direkt0r - 8 -
Forsikringer Ord.avskrivn. 9 000 000 8 000 000 7 000 000 Kostnader NEK 2014 Budsjett Resultat 6 000 000 5 000 000 4 000 000-9 - 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 Kontorutgifter Prosjektkostn. Kurs-/seminar Telekom., porto Møter Maskiner, inv. Reiser, støtte Kontingenter Publikasjoner Lokalkostnader Innleide tjenester Sos. kostnader Lønn, honorar
Royalty,forsikr. Ord.avskrivn. Kontorutg. NEK Reelle utgifter 2011-2014 6 000 000 5 000 000 4 000 000 2011 2012 2013 2014-10 - 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 Telekom.,porto Kurs/prosjekt Møter Maskin, inv. Reiser, støtte Kontingenter Publikasjoner Lokaler Innleide tjenester Sos. utgifter Lønn, hon.
Økt interesse for å delta i standardiseringsarbeid NEK noterte seg en økt interesse for deltakelse i standardiseringsarbeid i 2014 med en netto tilvekst i engasjementer på i underkant av 8 %. Den økte interessen er et signal om at større deler av elektrobransjen ser hvordan deltakelse i standardiseringsarbeid er nyttig for den enkelte medarbeider og for virksomheten. Standarder er et viktig fundament for norsk verdiskapning, gir gode rammer for avtaler og skaper et helhetlig perspektiv på helse-, miljø og sikkerhet. NEK har drevet aktiv rekrutteringsarbeid de siste årene og det er grunn til å tro at at dette har påvirket til den positive utvikling. Publikasjoner i prosess forsynings- og lavspenningsanlegg Enkelte publikasjoner har vært i prosess i 2014, med sikte på fastsettelser i 2015 eller 2016. Blant disse er: NEK 399-2: Tilknytningspunkt for el- og ekomnett i næringsbygg. Denne normen skal bidra til å definere en nasjonal standard for innføring av el- og ekomnett, samt plassering av energimåler i næringsbygg (estimert til august 2016). NEK 400 bolig. Dokumentet er et utdrag fra NEK 400 hva gjelder elektriske anlegg i boliger og tar sikte på fortsatt å definere praksis for å oppnå tilfredsstillende elsikkerhet ved utførelse av elektriske lavspenningsanlegg i slike anlegg (estimert til august 2015). NEK 439 Elektriske lavspenningstavler og kanalskinnesystem del C. Denne inneholder en håndbok for bestilling av elektriske lavspenningstavler etter 61439-serien. (Ble publisert januar 2015). NEKs forum NEK hadde i rapporteringsåret to aktive fora: Elbilforum Smart Grid forum Formålet med forumene er å koordinere NEKs berørte komiteer i forhold til problemstillinger som går på tvers av komitegrensene. Temaene «Elbil» og «Smart Grid» er eksempel på slike. NEK har gjennomført analyser som konkluderer med behov for at komitelederne fra berørte komiteer møtes for å utveksle informasjon og for å kunne dra veksler på hverandres kompetanse. Stikkordet er koordinering. I tillegg til komitelederne er også forumet åpnet for andre toneangivende aktører innen feltet. Dette er gjort for å styre komiteenes muligheter for å knytte kontakter og for å påvirke sentrale aktører på området til å øke forståelsen om bruk av standarder som en foretrukket løsning for de omtalte områdene. I tillegg ser NEK forumene som en arena for rekruttering av nye medlemmer til komiteene. - 11 -
Arbeidet med NEK 399-2 Tilknytningspunkt for el og ekom (Næring) er i gang Arbeidet med NEK 399-2 Næringsbygg kom så vidt i gang i 2014. Det har foregått aktiviteter i en arbeidsgruppe som skal legge frem skisse til norm, samt et beslutningsgrunnlag for komiteen. Det har vært en positiv stemning i komiteen om å gå i gang med en slik oppfølger, men ingenting er avgjort før beslutningen foreligger. I den grad komiteen slutter seg til at arbeidet skal gå videre antas det at det foreligger en ny delnorm ultimo 2016. NK 301 som arbeider med NEK 399 har for tiden 17 medlemmer med representasjon fra myndighetene, nettselskapene, ekom-netteiere, bransjeforeninger, REN og utstyrsleverandørene. Om din virksomhet vil bidra til å sette standarden for fremtiden løsning rundt inntak, er det fortsatt rom for flere medlemmer. OED anerkjente NEK 399-1 Tilknytningspunkt for el og ekom (bolig) i forbindelse med klagesak NVE fattet på forsommeren 2014 et vedtak mot Agder Energi Nett AS i forbindelse med en tilsyn-sak. Vedtaket ble påklaget og var til behandling i Olje og Energidepartementet (OED). Den foreliggende saken skapte en del bekymring hos NEK og fagkomiteen fordi vedtaket også inneholdt elementer som kunne grepet direkte inn i forhold til ansvarsforholdene og grensesnittet slik de var definert i NEK 399-1. Ultimo februar 2015 falt departementet ned på en avgjørelse som i all hovedsak opprettholder NVEs vedtak, men som samtidig anerkjenner prinsippene rundt eierskap for tilknytningspunkt som NEK 399-1 beskriver. - Etter vårt syn forteller departementet bokstavelig talt hvor skapet skal stå når det gjelder grensesnitt mellom allment elnett og installasjon. Avgjørelsen anerkjenner også NEK 399-1, som naturligvis er viktig for NEK og fagkomiteen som står bak normen. Vi er (glad for) tilfreds med at usikkerheten er ryddet av veien, sier fagsjef Leif T. Aanensen hos NEK. NEK 405-serien Eier er ansvarlig for at det elektriske anlegget er i forskriftsmessig stand til enhver tid. Blant pliktene som påhviler er å sørge for tilfredsstillende ettersyn og vedlikehold. Eier er sjeldent kompetent til å gjennomføre disse pliktene fullt ut selv og vil være avhengig av profesjonelle aktører. Den nye NEK 405 samler alle normer som omhandler elkontroll i bolig og næringsbygg, herunder elektrotermografering. Nærmere om NEK 405 samlet utgave I løpet av 2014 arbeidet fagkomiteen med å samle NEK 405-serien mellom to permer. Målet var å få serien til å fremstå som mer enhetlig og avhjelpe de som bestiller arbeider etter NEK 405 å ha et entydig dokument å vise til. NEK 405-serien spesifiserer kompetanse for kontrollforetak, metode for utførelse av elkontroll, eksamen og sertifiseringsordning. Normsamlingen er relativ spesifikk på metode - 12 -
når det gjelder elektrotermografering og elkontroll i boligbygg, mens den i større grad legger opp til at omfang og metode avtales nærmere mellom partene for elkontroll i næringsbygg. Økt valgfrihet Det er nå åpnet for en valgfrihet blant tilbyderne av elkontroll om de vil sertifisere seg eller om de kun vil operere med eksamensbevis. Eksamensbevis anses nemlig som tilfredsstillende for å gjennomføre leveranser etter NEK 405. Eksamensbeviset kan imidlertid benyttes som grunnlag for sertifisering for virksomheter som ønsker det. Målet med NEK 405 Elektriske anlegg og elektrisk utstyr skal være trygge i bruk. Forutsetningen er at alle sikkerhetstiltakene regelverket krever er på plass. Gjennom bruk utsettes imidlertid utstyret for ytre påvirkninger, fysiske skader og aldring. Hvor sterkt disse faktorene slår inn varierer. Det påvirker behovet for vedlikehold, utskiftinger og oppgraderinger. En elkontroll vil avdekke tilstanden til det elektriske anlegget og gi eier et beslutningsgrunnlag for å vurdere behovene. Stort marked NEK anslår at det ligger et marked for elkontroll i størrelsesorden 1-1,5 milliarder kroner årlig. Forutsetning for utvikling av dette markedet er at eierne av elektriske anlegg i større grad blir bevisst sitt ansvar og at de også har betalingsvilje for profesjonelle tjenester innen segmentet. NEK 405-serien tar sikte på å skape forutsigbarhet mellom tilbyder og kjøper av tjenester innen elkontroll. Kunden kan føle en økt trygghet om at virksomheter som utfører kontroll etter NEK 405-serien har kvalifisert personell og gjennomfører kontrollen etter en anerkjent norm. De ulike delene retter seg mot ulike markedssegmenter, men som likevel er komplementerende tjenester. Virksomheter som ønsker å være tilbyder av flere typer tjenester, vil kunne ha nytte av konsolidert utgave av NEK 405. Smart City Innen 2050 er det anslått at 67% av verdens befolkning bo i byer. Smart Cities er et viktig bidrag for å redusere utslipp og for å håndtere denne raske urbane veksten. Men byer, slik vi kjenner dem, står overfor en kompleks utfordring - de tradisjonelle prosesser for planlegging, anskaffelse og finansiering er ikke tilstrekkelig for behovene som kreves for å realisere Smart Cities. En slik utvikling krever en helhetlig tilnærming, det rette fagmiljøet for smarte løsninger, en politisk ambisjon og vilje. Elektrisitet er kjernen Elektrisitet er kjernen i enhver urban infrastruktursystem og den viktigste tilretteleggeren av byers utvikling. IEC og dens norske medlemsorganisasjon NEK - har en spesiell rolle å spille i utviklingen. En av hovedoppgavene er å levere den fulle verdien av standarder som kan bidra til å akselerere utviklingen av Smart Cities og senke kostnader. Standardiserte løsninger er viktig for å sikre samhandling på tvers av systemer og for å gi god samfunnsøkonomi i prosjektene. - 13 -
Helhetlige planprosesser Det krever et bredt samarbeid mellom mange aktører, inkludert andre internasjonale standardiseringsorganer. Målet er å få til en integrert, kostnadseffektivt og bærekraftig løsning. Rapporten kan lastes ned IEC har laget en utredning om Smart Cities. NEK anbefaler utredningen til gjennomlesning for alle som er opptatt av bærekraftig utvikling. Utredningen er gratis og kan lastes ned på IECs hjemmeside: - http://www.iec.ch/whitepaper/smartcities/?ref=extfooter Tingenes Internett Veksten på internett vil komme ved at stadig mer utstyr vil kobles til nettet. Dette er mulig fordi mer utstyr ha innebygget prosessorkraft og kommunikasjonsenhet. Utstyr vil dermed kunne kommunisere med hverandre og med sentrale datasystemer uten direkte innvirkning fra mennesker. IEC publiserte i 2014 en rapport en såkalt «White Paper» om temaet «Internet of Thing: Wireless Sensor Networks». Publikasjonen inngår i en rekke av rapporter som beskriver trender i samtiden. Rapporten fra IEC (har et spesielt fokus på) er særlig konsentrert om trådløse sensorsystemer og hvordan disse inngår som innsamlere av data som benyttes i kontroll- og styringssystemer. NEK mener konseptet Internet of Things (IoT) kan gi spennende muligheter for norsk kompetanseindustri. Sensorsystemer tilpasset ulike bruksområder kan gi viktige bidrag til effektivisering av datainnsamling og kan dermed rasjonalisere drift for mange virksomheter. Sensorsystemer kan bygges opp om alle målbare parametere: For eksempel temperatur, trykk, bevegelse, fukt, lydnivå eller kombinasjon av disse. Rapporten fra IEC gir en fin oversikt over tematikken og er dermed nyttig lesning. - Vi har bare sett starten på denne spennende utviklingen. Utstyr som agerer og kommuniserer uavhengig av oss mennesker vil både prege hjemmene våre og vil være viktige elementer i den videre industrielle utviklingen, hevder fagsjef Leif T. Aanensen hos NEK Rapporten kan lastes ned kostnadsfritt hos IEC. Nye brukerguider for FSE og NEK 50110-1-Høyspenning og lavspenning I løpet av 2013 og 2014 har bransjen arbeidet med nye brukerguider innenfor FSE-området grunnet flere ulike forhold. Forskrift om sikkerhet i - og drift av elektriske anlegg (FSE) har ikke vært revidert siden 2006. Forskriften viser til NEK EN 50110-1 som metode og ny revidert utgave av denne normen kom i 2013. På bakgrunn at denne endringen ble det også naturlig å revidere de tilhørende guidene. - 14 -
Bransjen, med NEK på laget, valgte å gå sammen om revisjonsarbeidet og NEK har hatt deltagere både på høy- og lavspenningslaget: NELFO hadde sekretariatet for Lavspenningsguiden og Energi Norge har hatt sekretariatet for Høyspenningsguiden. Brukerguidene er laget for å legge til rette på en praktisk måte hvordan man kan sikre seg selv og sine medarbeidere. Elsikkerheten har i tiden siden forrige brukerguide ble utgitt utviklet seg i riktig retning og antall ulykker er redusert. Målgrupper for brukerguidene er: faglige ledere, mellomledere, leder for kobling, leder for sikkerhet, montører og lærlinger. - Utviklingen av guidene viser hvor fruktbart et tett samarbeid mellom standardiseringsorganisasjon og bransje er. NEK er godt tilfreds med resultatet, sier fagsjef Leif T. Aanensen hos NEK. Storsatsning på jernbane Effektiv transport av folk og gods er en viktig forutsetning for at det indre marked skal fungere. Jernbane anses som et viktig element i å effektivisere transporten, uten å øke belastningen på veinettet og miljøet. Det er derfor et stort politisk initiativ for å binde sammen det europeiske jernbanenettet. Som et uttrykk for dette fastsatte EU i 2008 direktivet 2008/57/EC. Kommisjonen fulgte opp dette ovenfor de europeiske standardiseringsorganisasjonene gjennom et mandat kalt «M 483». Man så fra kommisjonens side at i den grad det europeiske jernbanenettet skulle bindes sammen, så måtte man standardisere måten slik infrastruktur bygges. Mandatet omfattet både CEN, CENELEC og ETSI det vil si alle de tre europeiske standardiseringsorganisasjonene. Disse utvikler standarder innen sine respektive felt. I Norge er det også politisk initiativ for utvikling og effektivisering av det norske jernbanenettet. Regjeringen peker i nasjonal transportplan 2010-2019 på generell økning i person og godstransport, videre på behovet for å flytte mer av godstransport over på jernbane. Transportplanen skisserer behov for investeringer i størrelsesorden 55 milliarder (2007 kroner) i planperioden. Som et ledd i regjeringens satsning nedsatte samferdselsminister Kleppa en arbeidsgruppe januar 2011 som nylig leverte sin innstilling: «Hovedutfordringer for norsk jernbane». Gruppen anerkjenner og understreker de internasjonale trendene. Videre pekes det på behov for storstilt satsning for å få til en bærekraftig utvikling, slik det politiske miljøet ønsker. Hvorfor er standarder viktige? Utvikling, bygging og drift av jernbanenett er komplisert. Ser man inn i glasskulen, vil kravene til europeisk interoperabilitet gjøre det enda mer komplisert. Utstyr og systemer skal passe sammen. Systemer skal kommunisere på tvers av landegrensene og må fungere tilfredsstillende i det klimaet de er tiltenkt. Til sist må tilfredsstillende sikkerhet være på plass. Standardene utgjør kjernen i den kontraktsrettslige regulering mellom leverandør og innkjøper. Uten standardene vil innkjøper stille meget svakt og risikere å få et produkt som ikke er kompatibelt med skinneganger, ledningsnett, styringssystemer, strømforsyning og etablerte sikkerhetsanordninger. Egne spesifikasjoner, uten internasjonal forankring, vil føre - 15 -
til økte kostnader. Årsaken til det er at de internasjonale leverandørene må tilpasse produktene eller systemene til særnorske krav. Både innkjøper og leverandør er dermed tjent med et omforent konsensusdokument som gjør at innkjøper vet hva man får og leverandør har forutsigbarhet i forhold til hva som forventes levert. EU har for lengst forstått betydningen av solide standardverk. Derfor gir de årlig en rekke oppdrag til standardiseringsorganisasjonene for å få realisert sin politikk. Ovennevnte mandat er dermed et uttrykk for satsning innen jernbanesektoren. Mandat «M 483» som ble gitt så sent som i 2011, vil gi økt trykk innen europeisk standardisering. Dette kan observeres ved å se på planlagt produksjonen av nye og revisjon av gamle standarder. Standardene må utvikles i tråd med den teknologiske utviklingen, slik at de hele tiden representerer beste omforente praksis. Land som ønsker å ligge i front på utbygging og utvikling, må også være villig til å bidra til slik at de beste metodene og den beste teknologien fremmes i standardene. Hvorfor bør elektrobransjen være med i arbeidet? Siden standardene utgjør et så viktig fundament i forhold til kontrakt, er det viktig at interessenter kjenner sin besøkelsestid. Når standardene utformes, vil resultatet bli dårligere om det er ubalanse i representasjonen. I dag er leverandørsiden tungt inne, mens innkjøpere, driftere og myndigheter er svakere representert. Ikke at leverandørene vil utnytte en slik situasjon, men hvis viktig kompetanse fra innkjøp, drift og myndighetssiden bidrar med sitt fravær, blir resultatet sannsynligvis svakere. Det skal som nevnt på plass store investeringer i norsk jernbanesektor i de kommende årene, både på infrastruktur og på rullende materiell. Derfor må innkjøperne på banen, gjøre seg kjent med hva som er naturlig grunnlag for kontrakter og bidra til at dette grunnlaget blir best mulig. Hvor er Norge i dette arbeidet? Det skjer viktig standardiseringsarbeid i Norge. Både i Standard Norge og Norsk Elektroteknisk komite er det komiteer som arbeider aktivt opp mot de internasjonale komiteene. Innen elektroteknisk område heter komiteen NK 9. Fagsjef Leif T. Aanensen etterlyser enda mer norsk engasjement. «Vi trenger flere eksperter som kan være med å løfte det norske engasjementet. Vi har mye god kompetanse i det norske miljøet. Flere av disse bør engasjere seg for å sikre norske interesser i det videre arbeidet», sier Aanensen. Han peker på at Norge er fullverdig medlem i dette arbeidet, selv om vi ikke er medlem av det europeiske felleskapet. «Dersom du representerer en viktig interessent, bør organisasjonen din drøfte om deltakelse er viktig strategisk satsning. På kort sikt vil medlemmet få god innsikt i standardverket, etablere nettverk mot andre eksperter og vite hva som er på gang. På lang sikt vil dere være med på å gjøre kontraktgrunnlaget tilfredsstillende også sett fra deres ståsted», fortsetter Aanensen. Myndighetenes regulering I økende grad tar myndighetene i bruk standarder som grunnlag for sin rettslige regulering. Innen elektroteknisk område har dette vært spesielt tydelig. Modellen bygger på prinsippet om generelle rammeforskrifter og henvisning til standarder. Myndighetskravene oppfylles med - 16 -
det ved å bygge anlegg i henhold til spesifiserte normer. Dette understreker betydningen av at myndighetene også er sterkt inne som premissgivere i arbeidet. - NEK legger stor vekt på myndighetenes behov i forbindelse med deres regelverksutvikling. Sluttproduktene som NEK leverer må være så gode at henvisning til publikasjonene er et naturlig valg for myndighetene. Våre fagkomiteer er vårt viktigste aktiva for å sikre en god kvalitet, sier fagsjef Leif T. Aanensen NEK som gjesteskribent NEK har også i 2014 bidratt som gjesteskribent i publikasjonen «Elsikkerhet», som utgis av DSB. I artiklene tar NEK opp tema som man mener er relevant i forhold til regelverket og grensesnittet forskrift/norm. Artiklene understreker samtidig det tette samarbeidet som er mellom direktoratet og NEK. DSB har i sin rolle som regelverksutvikler støttet seg på en rekke av NEKs publikasjoner. Dette har i vesentlig grad bidratt til å forenkle regelverket. NEK 400 Landbruk Arbeidet med NEK 400 Landbruk ble videreført i 2014. Initiativet til prosjektet kom fra Landbrukets Brannvernkomite (LBK) og ble senere anbefalt som prosjekt fra NK 64s side. NEK 400 Landbruk er ment å bli en teknisk spesifikasjon for planlegging, installasjon, verifikasjon og dokumentasjon av elektriske installasjoner i landbruksbygninger. Spesifikasjonene er ment for alle som er involvert i en byggeprosess av landbruksbygninger, dvs. planleggere, elektroentreprenører, rådgivende ingeniører, montører, entreprenører, byggherrer, eiere/oppdragsgivere og brukere. Utviklingsarbeidet skjer i tett samarbeid med LBK og andre sentrale parter i landbruket. Produktet forventes sluttført ultimo 2014. NEK leverte utredning om grensesnittet mellom AMS og HAN NEK har gjennomført en utredning for NVE om grensesnittet mellom Automatiske Målesystemer (AMS-målere) og Home Automation Network (HAN). Grensesnittet er for eksempel aktuelt ved terminering mot kundedisplay eller effektoptimal styring av laster lokalt. Formålet har vært å klargjøre om de relevante globale standardene fra IEC gir tilstrekkelig klarhet ift. grensesnittet mellom måler og HAN. Sentralt i NEKs utredning har vært IEC 62052-, 62053-, 62054- og 62056-seriene. Disse seriene bør for øvrig utgjøre grunnmuren i enhver bestilling av AMS-målere. I motsatt fall kan man støte på store utfordringer i forhold til interoperabilitet mot overliggende og tilstøtende systemer. Målet med utredningen har vært å fremlegge forslag til fysisk grensesnitt som var så tett opp til internasjonalt anerkjente standarder som mulig. Delegatene var også opptatt av det økonomiske tilskuddet fra kommisjonen som er redusert for 2014 sammenlignet med 2013. Umiddelbart forut for møtet var det inngått ny avtale med kommisjonen; Framework Partnership Agreement (FPA) som viste et kutt på drøye 20%. Kuttene rammer CENELEC mindre enn CEN som har høyere andel støtte. CENELEC har dessuten satt et tak på max. 20% i støtte fra kommisjonen. Gjennom dette har CENELEC en robust økonomi og er mindre sårbar overfor eventuelle fremtidig reduserte bevilgninger. - 17 -
CENELEC EUROPEAN COMMITTEE FOR ELECTROTECHNICAL STANDARIZATION Den 54. CENELEC General Assembly fant sted i Istanbul 12. juni 2014. For tiende gang arrangerte CEN og CENELEC sine respektive generalforsamlinger i samme by i samme uke med en felles åpen dag, CEN-CENELEC Annual Meeting. Vert var den tyrkiske standardiseringsorganisasjonen TSE. NEKs var representert ved styreleder Trond Sollie og administrerende direktør Birger Hestnes. I tillegg var Tore B. Trondvold fra Norge (og tidligere NEK) tilstede i egenskap av sittende president i CENELEC. Møtene samlet representanter fra CEN og CENELEC med totalt ca. 200 delegater fra 32 (av 33) medlemsland; 28 EU-, EFTA-nasjonene Norge, Island og Sveits, samt Tyrkia og Makedonia. I tillegg var det en rekke inviterte gjester fra samarbeidende organisasjoner samt internasjonale gjester. CENELECs president, Tore B. Trondvold (2013-15) Første del var felles med CEN. Det var andre gang dette ble gjort. Grunnlaget for dette er at CEN og CENELEC har felles administrasjon og har saker av felles karakter til behandling. Noen medlemsnasjoner deltar også med samme personell til begge generalforsamlinger og for disse er det praktisk og rasjonelt når møtene er lagt til samme tid og sted. Denne del behandlet utvalgte policysaker samt hadde hilsningstaler fra EU-kommisjonen, EFTA, ETSI og fra standardiseringsorganisasjonen i Kazakstan. Spesielt ble drøftet den innførte EU-forordningen 1025/2012 og hvilke problemstillinger dette reiser hva gjelder samarbeidet mellom standardiseringsorganisasjonene og kommisjonen. Videre drøftet man CEN-CENELECs ambisjonsplan 2020. Fra statistikkpresentasjonen kan nevnes at produksjonen i 2013 samlet endte på 1523 publikasjoner hvorav 1069 kom fra CEN og 454 fra CENELEC. Av disse var 373 harmoniserte standarder relatert til mandater gitt av EU-kommisjonen. Delegatene var også opptatt av det økonomiske tilskuddet fra kommisjonen som er redusert for 2014 sammenlignet med 2013. Umiddelbart forut for møtet var det inngått ny avtale med kommisjonen; Framework Partnership Agreement (FPA) som viste et kutt på drøye 20%. Kuttene rammer CENELEC mindre enn CEN som har høyere andel støtte. CENELEC har dessuten satt et tak på max. 20% i støtte fra kommisjonen. Gjennom dette har CENELEC en robust økonomi og er mindre sårbar overfor eventuelle fremtidig reduserte bevilgninger. - 18 -
CENELECs egen generalforsamlingen ble åpnet av sittende president, Tore B. Trondvold. Første del behandlet ordinære foreningssaker som valg, årsberetning, regnskap for 2013 samt budsjett for 2015. Dr. Bernhard Thiess (Tyskland) ble valgt som President Elect fra 2015. Det betyr at han automatisk tar over som president for perioden 2016-18. Som nye styremedlemmer ble valgt Eva Zielinska (Polen) fra gruppe B. Som styremedlemmer for perioden 2015-16 ble valgt Michael Graham (UK) gruppe A; Wim de Kesel (Belgia) gruppe B; Werner Fischer (Østerrike) og René Nielsen (Danmark) fra gruppe C. Wim de Kesel ble deretter valgt som Vice President Policy for samme periode. Etter valget ser styrets (CA) sammensetning slik ut for 2015 (gruppetilhørighet i parentes): - President Tore B. Trondvold, Norge (C) 2013-15 - President Elect Berhard Thiess, Tyskland (A) 2015 - Vice President Policy Wim de Kesel, (Belgia) (B) 2015-16 - Vice President Technical Uwe Kampet, Tyskland (A) 2014-15 - Vice President Finance Bogdan Topic, Slovenia (D) 2014-15 - Board Member Michael H. Graham, England (A) 2015-16 - Board Member Thierry Lefebre, Frankrike (A) 2014-15 - Board Member Roberto Bacci, Italia (A) 2014-15 - Board Member Werner Fischer, Østerrike (B) 2015-16 - Board Member Eva Zielinska, (Polen) (B) 2014-15 - Board Member Maria Sandqvist, Sverige (B) 2014-15 - Board Member René Nielsen, Danmark (C) 2015-16 - Board Member Asen Georgiev, Bulgaria (C) 2014-15 - Board Member Priit Kikas, Estland (D) 2014-15 Regnskapet for 2013 ble godkjent. Resultatet viser et overskudd på ca. 40.000 og en egenkapital på ca 4,1 mill. hvilket var i henhold til budsjett. Budsjettet for 2015 ble ikke endelig behandlet og ble utsatt til høsten grunnet manglende kunnskap om hva som ville bli endelige midler fra kommisjonen. Forutsetningen var dog at medlemskontingenten ikke skulle øke og at minsket offentlig støtte skulle møtes gjennom økt effektivitet og nødvendige kutt i administrasjonen. Endelig budsjett ble senere, uten endring i medlemskontingenten, vedtatt med et resultat på 0,-. Støtten fra EU-kommisjonen utgjør 17,5% av inntektene. NEKs andel av medlemskontingenten er som før og for 2015 fastsatt til 48.369. Generalforsamlingen satte videre ned en arbeidsgruppe for å studere CENELECs formål og fremtid. Herunder skulle man også studere servise og tjenester som medlemmene nyter godt av gjennom felleskapet. Tittelen på prosjekt ble «CENELEC Purpose». Det ble gjennomført to arbeidsgruppemøter høsten 2014 ledet av CENELEC president. Gruppen kom overens om at man skal oppdatere vedtektene for å «internasjonalisere» det europeiske arbeidet. I praksis betyr det at toneangivende medlemmer primært ønsker at elektroteknisk standardiseringsarbeid skal skje i IEC-regi. Det forenkler den globale samhandlingen og man unngår regionale løsninger som senere må behandles på IEC-nivå. Dette er helt i tråd med NEKs strategi og endringsforslaget støttes fullt ut fra NEKs side. Forslaget er til behandling under CENELECs generalforsamling 2015. - 19 -
CENELECs strategiarbeid ble initiert under AG og første samling fant sted høsten 2012. Det har vært et tett samarbeid med CEN for å utvikle felles plan. Arbeidet ble fullført i 2013. Strategien har seks hovedområder; global påvirkning, europeisk relevans, stor gjenkjennelsesverdi, forsterket ekspernettverk, innovasjoner og vekst samt bærekraftige systemer. For CENELEC har det vært viktig å få utviklet en sektorspesifikk plan for det elektrotekniske området. Arbeidet har vært delegert til en arbeidsgruppe underlagt VP Policy, Doede Bakker. Basert på de seks områdene i strategiplanen utviklet CENELEC en implementeringsplan som ble fullført høsten 2013. Planen gjelder i perioden 2014-20. Arbeidet har fortsatt inn i 2014. I 2014 har det fortsatt pågått arbeid for å implementere rapporteringssystem i henhold til ny regulering 1025/2012. Neste generalforsamling innen CENELEC holdes samtidig med CEN i Riga 4.-5. juni 2015. Deretter står Makedonia og England for tur i 2016 og 2017. Mer detaljerte informasjoner om CENELEC finnes under www.cenelec.eu. Tall og fakta for 2014 for CENELEC: Årsproduksjon 2011 2012 2013 2014 Publikasjoner totalt 428 460 446 541 Standarder (EN og HD samt ammendments) 412 446 432 509 Tekniske rapporter (CLC/TR) 6 4 4 15 Tekniske spesifikasjoner (CLC/TS) 6 4 4 9 CENELEC (inkl. CEN/CENELEC) Guides 4 6 6 8 CEN/CENELEC Workshop Agreements (CWA) 0 0 0 2 Status ved utgangen av året 2011 2012 2013 2014 Publikasjoner totalt (inkl. CECC Spec.) 6529 6763 6910 6755 Standarder (EN og HD samt ammendments) 6004 6236 6372 6519 Tekniske rapporter (CLC/TR) 95 99 102 109 Tekniske spesifikasjoner (CLC/TS) 68 69 74 75 CENELEC (inkl. CEN/CENELEC) Guides 53 52 54 43 CEN/CENELEC Workshop Agreements (CWA) 4 4 6 6 Tekniske komitéer ved utgangen av året 2011 2012 2013 2014 CENELEC TCs/SCs 75 77 81 80 Arbeidsgrupper (TCs/SCs-WGs) 268 277 277 290 BT Task Forces og arbeidsgrupper (BTTF/WG) 16 15 17 19-20 -
Samarbeid med IEC Av de 533 Europanormene som CENELEC utga i 2014 var 346 (65%) identiske med tilsvarende IEC publikasjoner, 18 (3%) basert på IEC og bare 169 (32%) rene europeiske normer. Av de 6712 Europanormene som CENELEC hadde ved utgangen av 2014* var 4823 (72%) identiske med tilsvarende IEC-publikasjoner, 402 (6%) basert på IEC og bare 1487 (22%) rene europeiske normer. * Tallet inkluderer alle dokumenter (unntatt Corrigenda og Guider) - 21 -
IEC - INTERNATIONAL ELECTROTECHNICAL COMMISSION IEC holdt sitt 78. General Meeting (GM) i Tokyo fra 10. 14. november 2014. Vertskap var den japanske nasjonalkomiteen JISC. Åpningsseremonien som fant sted mandag kveld 10.11 ble ledet av IECs president, dr. Junij Nomura. General Meeting er, som navnet tilsier, en serie av møter, administrative og tekniske. Nytt av året var at det på første dag ble det arrangert parallelle årsmøter i Standard Management Board (SMB) og Conformity Management Board (CAB). SMB styrer standardiseringsarbeidet innen IEC og CAB har ansvaret for arbeidet innenfor sertifiseringssystemene («schemes») IECEE, IECEx, IECQ og IECRE. (Norge og NEK er aktive i de to første.) NEK møtte kun med observatørstatus i SMB- og CAB-møtet siden vi ikke hadde noen innvalgt representasjon. Videre ble det avholdt øvrige møter i Presidents Forum og TC Secretaries Forum hvor hhv. Trond Sollie og Birger Hestnes deltok på vegne av NEK. Fredag 25.10 var den offisielle generalforsamling, Council Meeting. Nytt av året var at det ble avholdt to påfølgende sesjoner; en nyskapning ved at man avholdt fem parallelle sesjoner som belyste fremtidige satsningsområder for IEC og deretter en åpen sesjon hvor øvrige GM-deltagere ble gitt anledning til å møte. Tittel på den siste var: «Integration toward a smarter world». Parallelt med og i tillegg til de administrative møtene ble det arrangert flere plenums- og arbeidsgruppemøter for tekniske komitéer. Norge gjennom NEK var påmeldt med i alt 15 deltakere. Tore Trondvold fra Norge deltok i egenskap av invitert president for CENELEC som er en nær samarbeidspartner og alliert med IEC. Vi hadde norske representanter i faglige komitemøter innen TC 3 Dokumentasjon, symboler og klemmemerking; TC 8 Elektriske overførings- og distribusjonssystemer; TC 14 Transformatorer; TC 17 og 17A Høyspenningsbrytere og fordelingsanlegg; TC 42 Høyspennings prøveteknikk; TC 57 Telekontroll for kraftsystemer; TC 61 Elektriske bruksapparaters sikkerhet; TC 66 Elektronisk måleutstyr; TC 108 Elektriske bruksapparaters sikkerhet; TC 111 Miljø;TC 113 Nanoteknologi samt TC 120 Elektriske energilagringssystemer. Samlet var NEK godt representert. - 22 -