Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Like dokumenter
Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

BIOS 2 Biologi

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

Grenseløs bioteknologi?

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

Naturfag for ungdomstrinnet

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

BIOTEKNOLOGI ~ Eksempler på undervisningsaktiviteter. Fagdag ~ Gyldendal Undervisning, Mandag , Ragnhild Lyngved Staberg

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

Genredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Undersøkelse av biologiske spor

Naturfag for ungdomstrinnet

Storresolusjon Bioteknologi

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene?

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12)

Stamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Hvordan ser fremtiden ut?

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer

Ungdommens bioteknologiråd. Skoleprosjekt i bioteknologi for videregående skole våren 2015

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999

DISKUSJONSNOTAT Mars BIOTEKNOLOGINEMNDA. Regulering av DNA-vaksiner og genterapi på dyr

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Regulering av RNA- og DNA-vaksinerte dyr

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Naturfag for ungdomstrinnet

Midlertidig genuttrykk i immun-/genterapi

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Hva kan vi lære av andre land?

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI

Genteknologi: Oversikt over presentasjon. Noen milepæler. Genetisk modifiserte organismer (GMO)

Hvordan standardisere en metode for isolering av plasmid til syntese av diabetes antigener?

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Modeller av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne

August Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven

FYS3710 Molekylærbiologi

Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato:

LÆREPLAN I BIOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Utvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte

Grunnleggende cellebiologi

Risiko og GMO. Føre-var-prinsippet et miljøhistorisk perspektiv. Genoverføring mellom arter. Ny lov om bioteknologi. Ultralyd og fostermedisin

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Molekylærbiologi: Nøkkelen til alle levende organismer

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL

Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt

FLERVALGSOPPGAVER ARV

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002

DNA - kroppens byggestener

Transkript:

Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl Kloning Inseminasjon Biologiske våpen Våpenindustri BIOTEKNOLOGI Genetiske befolkningsundersøkelser Avløpsrensing Miljøteknologi Gentesting Medisin Genmodifiserte organismer som produserer medisiner Kompostering Biogass Slektskap Politietterforskning Sykdomsrisiko Prøverørsbefruktning Genterapi Kloning av stamceller

Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 215 Ord og uttrykk / metode Kloning Genmodifiserte organismer (GMO) Genkartlegging Gentest/ DNA-test DNA-fingeravtrykk Genoverføring Genmodifisering Genkirurgi PCR Gelelektroforese Prøverørsbefruktning Forklaring Produksjon av arvemessig identiske kopier av DNA-molekyler, av celler eller av hele individer. Mikroorganismer, planter og dyr der den genetiske sammensetningen er endret ved bruk av genteknologi eller celleteknologi. Arvestoffet blir satt inn eller fjernet. Identifisering og lokalisering av gener på kromosomene til en art. Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har, for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. Særeget båndmønster for en persons DNA, kan brukes til identifisering. Teknikker som innebærer at arvestoff isoleres og settes inn i levende celler eller virus. Med denne teknologien kan man overføre gener fra én art til en annen. Metode som brukes til å lage et stort antall kopier av DNA-biter der vi kjenner baserekkefølgen. Metode for å skille ulike DNA-biter etter størrelse. Brukes for å skille genet man ønsker å arbeide med, fra annet DNA. Metode der ubefruktede egg tas ut av moren, befruktes i laboratoriet og så settes inn igjen.

Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 216 Opp Opp Opp Ved kunstig utvalg kan vi velge ut varianter med foretrukne egenskaper. I hver generasjon med tulipaner ble de mørkeste variantene valgt ut og krysset med hverandre.

Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 217 Bakterie Givercelle Giver-DNA Plasmid-DNA Gen for ønsket stoff Bærer Nytt DNA Mottakerbakterie som produserer ønsket stoff Et fremmed gen (markert med rødt) settes inn i plasmidet hos bakterien. Den genmodifiserte bakterien kan nå produsere det proteinet som det fremmede genet er oppskriften på.

Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 218 Ønsket gen Til bakterier Til virus Ønsket gen (DNA) fra en organisme kan settes inn i virus eller i plasmider i en bakterie, og så overføres til en annen celle. Vi sier at viruset/bakterien fungerer som en vektor (dvs. en bærer).

Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 222 Eggcelle der cellekjernen er fjernet Befruktet celle Cellekjerne fra kroppscelle Genetisk kopi en klon Ved kloning blir kjernen fra en celle fra det individet man vil klone, satt inn i en tom eggcelle. Deretter blir den befruktede cellen satt inn i en livmor og utvikler seg til et nytt individ som er genetisk identisk med individet cellekjernen kom fra.

Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 226 Uspesialisert stamcelle Cellene blir spesialisert Nervecelle Muskelcelle Hudcelle Rød blodcelle Stamceller kan dele seg og utvikle seg til spesialiserte celler. I fostervannet er det celler fra fosteret. Ved å ta en prøve av fostervannet kan vi finne ut om barnet kan få arvelige sykdommer.

Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 227 Offer DNA-spor A B Genetisk fingeravtrykk fra et tenkt åsted med et offer, et DNA-spor og to mistenkte, person A og B. DNA-sporet fra åstedet viser DNA fra offeret og person B. Omtrent like store DNA-biter har samme farge.

Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 228 Celle fra bukspyttkjertelen tas ut Gen for insulin settes inn Eventuelt stamceller Bukspyttkjertelen produserer insulin Innsetting i kroppen Oppformering Person som lider av diabetes (sukkersyke) Figuren viser hvordan gen-terapi kan brukes som behandling på en person med diabetes. Noen av pasientens egne celler kan tas ut og det sykdomsframkallende genet skiftes, eller stamceller fra en annen person kan settes inn. Særlig stamceller fra fostre er velegnet. Metoden er fortsatt på forsøksstadiet.

Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 235 Mor Barn Mann 1 Mann 2