Alle punktene i listen ovenfor må være oppfylt. Punktene 2 og 3 kan gå inn som deler av cand. mag.-graden

SIDE. 72 +(/6()$*+29(')$* Vedtatt i Kollegiet 23. juni 1995, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15. juni 1999.,11/('1,1* Hovedfag i helsefag ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, NTNU, fører fram til graden cand. polit. Studiet vektlegger samfunnsvitenskapelige emner som bidrar til å beskrive, forstå og forklare folkehelsa og helse- og omsorgstjenesten. Målsettingen med studiet er å sette profesjonsutøvelse og praksis inn i sosiale og samfunnsmessige sammenhenger, gi innføring i forskningsbasert kunnskap om helse og helsevesen, og utvikle analytiske og kritiske ferdigheter, for på den måten å gi nye perspektiver på den umiddelbare og praksisrelaterte kunnskapen. De vitenskapelig stillinger tilknyttet helsefaget er organisert i en helsefaglig kjerneenhet som inntil videre er lokalisert ved Psykologisk institutt. 0nOJUXSSH Hovedfag i helsefag er primært et tilbud til dem som har fullført helsefaglig grunnutdannelse og i tillegg har fortrinnsvis samfunnsvitenskapelige universitetsfag, slik at samlet vekttall er 80 og utgjør cand. mag.-grad. Såfremt det er ledige studieplasser kan søkere uten helsefaglig grunnutdanning opptas. 2337$.6.5$9 A) For søkere med helsefaglig grunnutdannelse kreves: Cand. mag.-grad (Fakultetet kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette kravet) 3-årig helsefagutdanning (Fakultet kan i spesielle tilfeller gi opptak for helsefagutdanning av kortere varighet) 30 vekttall samfunnsfag hvorav minst 8 vekttall skal bestå av metode/statistikk, hvor MNF SIB1 eller tilsvarende fag inngår minst 10 vekttall skal være samfunnsvitenskapelige fag - fageksamener (grunnfag/mellomfag) eller deler av disse fra universitet. Alle punktene i listen ovenfor må være oppfylt. Punktene 2 og 3 kan gå inn som deler av cand. mag.-graden B) For søkere uten helsefaglig grunnutdanning kreves cand. mag.-grad med en fageksamen 30 vekttall i et samfunnsvitenskapelig fag. Videre kreves det minst 8 vekttall metode/statistikk, hvor MNF SIB1 eller tilsvarende fag inngår. Nærmere spesifisering av opptaksregler og rangeringsregler fås ved SVT-fakultetet. På lengre sikt vil opptakskravene kunne bli skjerpet og punkt A3 vil kunne endres til 30

SIDE 73 vekttall samfunnsvitenskapelige emner hvorav minst 8 vekttall statistikk og metode, hvor MNF SIB1 eller tilsvarende fag inngår. 8QGHUYLVQLQJVRJVWXGLHIRUP Studentene vil være tilknyttet kjerneenheten i helsefag. Foruten forelesninger i utvalgte emner, vil undervisningen foregå som prosjekt- og problemorientert gruppearbeid, der en vil bygge videre på studentenes praksis og helsefaglige bakgrunn, samt fremheve og diskutere den heterogene bakgrunnen i forhold til spesifikke emner. Det forutsettes tilstedeværelse i seminar- og prosjektgruppene. Den helsefaglige kjerneenheten samarbeider med flere fagmiljø ved NTNU og i instituttsektoren som driver forskning på helse eller helsetjenester. Deler av undervisningen vil foregå i, eller med utgangspunkt i disse fagmiljøene. (NVDPHQRJIRUNXQQVNDSHU For å kunne avlegge eksamen i hovedfagsemnene kreves det at interesserte studenter tilfredsstiller opptakskravene. For emnene HLS 304 Helse i fattige land I og HLS 312 Helse i fattige land II er det i tillegg mulig for studenter å ta eksamen hvis de har mellomfag i geografi, eller tilsvarende utdanning i andre relevante fag. Særskilt søknad må i tilfelle rettes til Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Hovedfagsoppgaven SV HLS 390 - har en arbeidsbelastning på 15 vekttall. Studentene oppfordres til å velge et oppgavetema som kan tilpasses pågående eller planlagte prosjekter i helsefagmiljøene. 6WXGLHWVRSSE\JJLQJ Hovedfagsstudiet i helsefag består av: En felles del som omfatter de to obligatoriske emnene SV HLS 308 og SV HLS 318. En del som består av selvvalgte emner som totalt skal utgjøre 18 vekttall. Disse emnene velges enten fra serien SV HLS 300 SV HLS 325, SV SOS 354 eller SV PSY 321. c. SV HLS 390 som er hovedfagsoppgaven i Helsefag. I høstsemesteret første studieår velger studentene fritt blant de emner som tilbys. De obligatoriske emnene gjennomføres i vårsemesteret første studieår. I tillegg til disse velger studenten emner slik at man kommer opp i en studiebelastning på 10 vekttall per semester. Hovedfagets oppbygging med vekttall for de ulike komponenter framgår av tabellen nedenfor. Hovedfaget utgjør i alt 40 vekttall som tilsvarer to års normert studietid.

SIDE. 74 Oppbygging av studiet Vekttall Obligatoriske emner: SV HLS 308 Forskningsdesign og metode 5 SV HLS 318 Rapport prosjektorientert gruppeundervisning 2 Selvvalgte emner: Emnene velges enten fra serien SV HLS 300 SV HLS 325, eller SV SOS 354 og SV PSY 321. 18 Hovedfagsoppgave SV HLS 390 15 (01(29(56,.7 Sum 40 Emne Tittel Vekttall Underv. SV HLS 300* Epidemiologi 3 * SV HLS 301* Samfunnsstruktur og helse 3 * SV HLS 304* Helse i fattige land I 3* SV HLS 308 Forskningsdesign og metode 5 V SV HLS 310* Helse, idrett og fysisk aktivitet 5 * SV HLS 312* Helse i fattige land II 5 * SV HLS 316* Organisasjon, ledelse og forandring 5 * SV HLS 317* Medisinsk sosiologi 5 * SV HLS 318 Rapport prosjektorientert gruppeund. 2 V SV HLS 319* Helsepsykologi 5 H SV HLS 320* Mental helse og psykiatrisk helsetjeneste 5 * SV HLS 322* Selvvalgt studium 2 - SV HLS 323* Selvvalgt studium 3 - SV HLS 325* Selvvalgt studium 5 - SV SOS 354* Velferd og integrasjon 5 H SV PSY 321* Interpersonlig kommunikasjon 5 H SV HLS 390* Hovedfagsoppgaven i Helsefag 15 - Emner merket med * undervises bare dersom det er interesse fra studentene og dersom instituttet har undervisningsressurser. Oppstart av slike emner kunngjøres i studiekatalogen. (01(%(6.5,9(/6(5 69+/6 (SLGHPLRORJL Vekttall: 3 2 semester Undervisning: Forelesninger, øvinger, gruppearbeid, prosjektarbeid, rapportskrivning (4 timer pr. uke)

SIDE 75 Eksamenskrav: Eksamen: Godkjente semesterrapporter Skriftlig, 4 timer. Epidemiologi er læren om hvordan sykdommer - eller helse - fordeler seg i befolkningen, og hva som forøvrig karakteriserer befolkningsgrupper med god og dårlig helse. I denne innføringen vil epidemiologien blir presentert både som et metodefag og som et substansielt emne. Hovedprinsipper og metoder i deskriptiv og analytisk epidemiologisk forskning vil bli gjennomgått. Gjennom referanser til klassiske og nyere epidemiologiske studier gis eksempler på samfunnsmessige og sosiale forhold som varierer med befolkningens mentale og fysiske helsetilstand i ulike kulturer. 69+/6 6DPIXQQVVWUXNWXURJKHOVH6RFLDOIDFWRUVLQKHDOWK Vekttall: 3 1 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer og øvinger 4 timer pr. uke. Eksamen: Skriftlig, 4 timer Med Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell som en bred teoretisk ramme, undersøkes hvordan ulike strukturelle aspekt i samfunnet (f.eks. sosial klasse, kjønn, alder, økonomisk produksjon, fritidsindustrien og sosiale forandringer) samfunns- og miljøfaktorer og sosiale institusjoner (f.eks. skole, familie, sosiale organisasjoner) har betydning for helse gjennom livet. Disse faktorene blir undersøkt både fra et psykologisk og et sosiologisk perspektiv. Dette åpner for analyser av helse og helseforebygging både på makro- og mikronivå. Sunn og usunn livsstil, ideologier, folks oppfatninger av helse, livskvalitet og sosial velferd blir vurdert på forskjellige stadier i livsløpet. 69+/6 +HOVHLIDWWLJHODQG, +HDOWKLQGHYHORSLQJFRXQWULHV, Vekttall: 3 1 semester Undervisning: Forelesning, seminar, øvinger (4 timer pr. uke) Eksamen: Skriftlig, 4 timer Eksamenskrav: Godkjent seminarinnlegg For å ta dette emnet må studenter være kvalifisert for opptak til hovedfag i helsefag eller ha mellomfag i geografi eller tilsvarende utdanning i andre relevante fag. Særskilt søknad rettes Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Emnet tar opp typiske situasjoner og problemer ved såvel helsetilstand som helsetjenester i utviklingsland. De mest utbredte sykdommer og mangeltilstander gjennomgås (infeksjonssykdommer, ernæring, hygiene). Bakgrunnen for den aktuelle helsesituasjon behandles ut fra såvel medisinsk som samfunnsvitenskapelig forståelse. Endringer i helsepanoramet i ulike u-land analyseres med utgangspunkt i en modell for epidemiologisk overgang og andre dynamiske tilnærminger. I beskrivelsen av helsetjenestene legges vekt på en forståelse av samfunnsøkonomiske restriksjoner og på betydningen av samspill mellom etnomedisinske systemer og moderne helsetjenester.

SIDE. 76 Med bakgrunn i kunnskap om helsetilstand og helsetjeneste drøftes mulighetene for bedringer i folkehelsen basert på tverrsektorielle helse-for-alle-strategier. 69+/6 )RUVNQLQJVPHWRGLNN5HVHDUFKPHWKRGRORJ\ 1 semester (vår) Undervisning: Forelesninger og øvinger 4 timer pr. uke. Eksamen: Semesteroppgave bestående av tre øvelser som evalueres med karakteren bestått/ikke bestått. SV HLS 308 er obligatorisk for hovedfag i helsefag. Emnet er en innføring i vitenskapelig forskningsmetode hvor det blir lagt vekt på både kvantitative og kvalitative tilnærminger. Emner utdyper og viderefører metodekunnskaper studentene har ervervet seg tidligere, eksempelvis gjennom eksamen i MNF SIB 1. Emnet tar opp grunnleggende rasjonaler for kvantitativ forskningsmetodikk og gjennomgår ulike typer design og analysemetoder. Studentene gis bred innføring i multivariat design og får øvelse i bruk av aktuelle statistiske analyseteknikker, som varians-, regresjons- og faktoranalyse. Det blir særlig lagt vekt på tolkning og framstilling av resultater fra slike design samt analyser gjennom praktiske øvinger med SPSS for Windows. Videre tar emnet opp det vitenskapsteoretiske rasjonale for kvalitativ forskningsmetodikk generelt og gir en grundig gjennomgang av de mest anvendte kvalitative metoder, eksempelvis case-studier, deltakende observasjon, dokumentanalyse og intervju. Det vil også legges vekt på å drøfte de enkelte metoders reliabilitet og validitet. Forskjellige teknikker for innsamling, strukturering og analyse av kvalitative data blir gjennomgått. Studentene gis også trening i presentasjon av kvalitativ forskning. Pensum ca. 800 sider. Studentene gis tre øvelser som gjennomføres under veiledning i løpet av semesteret. Disse tre øvelsene utgjør til sammen semesteroppgaven, som gis karakteren bestått/ikke bestått. Øvinger i forbindelse med undervisningen er reservert for studenter som er tatt opp på hovedfag helsefag. 69+/6 +HOVHLGUHWWRJI\VLVNDNWLYLWHW +HDOWKVSRUWVDQGSK\VLFDODFWLYLW\ 1-2 semester Undervisning: Forelesninger, gruppearbeid, ekskursjoner 6 timer pr. uke Eksamenskrav: Godkjent semesterrapport Eksamen: Skriftlig, 6 timer Emnet gir innføring i forskning omkring ulike bidrag fysisk aktivitet gir til bedret helse i befolkningen generelt og enkeltgrupper spesielt i et helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende perspektiv. Bidragene i kurset kommer både fra det idrettsfysiologiske, idrettspsykologiske, idrettssosiologiske og treningslæredelen av forskningen. Kurset består av to enheter, en med utgangspunkt i store deskriptive undersøkelser på helsesammenhenger og en med utgangspunkt i mindre interveneringsstudier.

SIDE 77 69+/6 +HOVHLIDWWLJHODQG,, +HDOWKLQGHYHORSLQJFRXQWULHV,, 1-2 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer, øvinger (6 timer pr. uke) Forkunnskapskrav: SVHLS 304. Studenter ved geografi hovedfag er også kvalifiserte til emnet. Eksamen Skriftlig, 6 timer For å ta dette emnet må studenter være kvalifisert for opptak til hovedfag i helsefag eller ha mellomfag i geografi eller tilsvarende utdanning i andre relevante fag. Særskilt søknad rettes Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Emnet er en videreføring av SV HLS 304 og tar opp typiske situasjoner og problemer ved såvel helsetilstand som helsetjenester i utviklingsland. De mest utbredte sykdommer og mangeltilstander gjennomgås (infeksjonssykdommer, ernæring, hygiene). Bakgrunnen for den aktuelle helsesituasjon behandles ut fra såvel medisinsk som samfunnsvitenskapelig forståelse. Endringer i helsepanoramet i ulike u-land analyseres med utgangspunkt i en modell for epidemiologisk overgang og andre dynamiske tilnærminger. I beskrivelsen av helsetjenestene legges vekt på en forståelse av samfunnsøkonomiske restriksjoner og på betydningen av samspill mellom etnomedisinske systemer og moderne helsetjenester. Med bakgrunn i kunnskap om helsetilstand og helsetjeneste drøftes mulighetene for bedringer i folkehelsen basert på tverrsektorielle helse-for-alle-strategier. Emnet er beregnet på studenter som ønsker å skrive hovedoppgave med tilknytning til helse og helsetjenester i u-land. Ulike sykdommer og helsetilstander blir analysert ut fra samfunnsmessige, økologiske og medisinske forståelsesrammer. Emnet belyser muligheter for forebygging versus behandling av enkelte sykdommer. Helsetjenesten i fattige land blir betraktet ut fra ulike typer tjenester, deres organisering og tilgjengelighet så vel som bruk av forskjellige tjenester. Emnet er i stor grad basert på egeninnsats med gjennomgang av oppgitt og selvvalgt litteratur, og arbeid med semesteroppgave. 69+/6 2UJDQLVDVMRQOHGHOVHRJIRUDQGULQJ 2UJDQLVDWLRQPDQDJHPHQWDQGFKDQJH Undervisning: Eksamen: 1 semester Forelesninger 2 timer pr. uke Seminar 2 timer pr. uke Ekskursjoner 5 dager a 4 timer Øvelser med individuell veiledning 2 timer Semesteroppgave (tallkarakter) Undervisningen i arbeids- og organisasjonspsykologi har som mål å styrke studentens forståelse av hvordan organisasjoner fungerer. Tema som arbeidstrening, konflikthåndtering, og kjennetegn ved den effektive gruppe er viktige. Psykososiale aspekt ved arbeidsmiljø og psykologiske konsekvenser av arbeidsledighet blir studert. Aspekt ved gruppedynamikk, problemløsing og endring i organisasjoner utforskes i en rekke øvinger. Rollen som organisasjonskonsulent drøftes.

SIDE. 78 Studentene skriver en semesteroppgave (tilsvarende 5 vekttall) basert på ideer og teori fra emnet og som er relevant for aspekter ved helsetjenesten i Norge. Tema for semesteroppgaven velges av studenten i samråd med faglærer. 69+/6 0HGLVLQVNVRVLRORJL0HGLFDOVRFLRORJ\ Vekttall: 6 1 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer og øvinger 4 timer pr. uke Eksamen: Skriftlig, 4 timer Medisinsk sosiologi er et bredt felt, og emnet gir en innføring på to hovedområder. Det formidles et kritisk perspektiv på forståelse av helse og sykdom ved å gi en oversikt over samfunnsvitenskapelige utfordringer til biologiske sykdomsoppfatninger. I et tradisjonelt medisinsk perspektiv fokuseres det på syke organer, diagnostisering (identifisering av disse), og behandling i form av reparasjon. Dette emnet vil gi en oversikt over flere alternative samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter til helse og sykdom, med fokus på individets egen opplevelse av sykdom (fenomenologisk perspektiv), hele mennesket og dets omgivelser (biopsykososialt perspektiv) eller hvordan samfunnet selv skaper forestillinger om helse og sykdom (sosialkonstruktivt perspektiv). For det andre vil det bli gitt en innføring i forskning og relasjoner mellom brukere og profesjonsutøvere i helsesektoren. Dette innebærer en vurdering av den norske helsetjenesten, og stikkord her er pasientperspektiv, pasientroller, helsepersonellets roller og profesjonalisering. Ulik forståelse av sykdom og helse er et viktig utgangspunkt for slike relasjoner. 69+/6 5DSSRUW±SURVMHNWRULHQWHUWJUXSSHXQGHUYLVQLQJ 5HSRUW±SURMHFWEDVHGOHFWXULQJLQJURXSV Vekttall: 2 1 semester (vår) Undervisning: Eksamen: Seminarer, øvinger, prosjektskriving i grupper 2 timer pr. uke. Innlevert prosjektrapport som evalueres med karakteren bestått/ikke bestått. Dette emnet er obligatorisk. Gjennom fellesundervisning, seminar- og gruppearbeid skal en få fram og bygge videre på studentenes helsefaglige kunnskap. Studentenes heterogene bakgrunn og erfaring skal benyttes til å få fram forskjellige perspektiver og tilnærminger til helse og helse-/omsorgstjenesten.undervisningen skal veilede studentene i prosjekt- og problemorientert gruppeundervisning, og styrke forståelsen av helse og helsetjenesten på tvers av fag- og emneområder. Alle studentene skal delta i minst ett gruppeprosjekt som skal leveres som felles prosjektrapport. Tema for rapporten bestemmes av studenter og ansvarlige faglærere i fellesskap. 69+/6 +HOVHSV\NRORJL+HDOWK3V\FKRORJ\ 1 semester (høst) Undervisning: Forelesninger/seminar/prosjektarbeid 3 timer pr. uke i obligatorisk pensum

SIDE 79 Forkunnskapskrav: SV HLS 308 og SV HLS 318 Eksamen: Individuell semesteroppgave Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai Helsepsykologi er psykologiens bidrag til å forstå helse og sykdom. Identifikasjon av psykologiske faktorer som bidrar til helse og sykdom er følgelig sentrale temaer. Både individuell atferd og miljøforhold er i denne sammenheng viktige. Undervisningen skal gi studentene en innføring i helsepsykologi og tar opp psykologiske og sosiale faktorer ved helse og sykdom, introduserer modeller for å forstå sammenhengen mellom atferd og helse, og drøfter faktorer som kan bidra til å fremme og opprettholde helse og forebygge sykdom og skader. Kurset fokuserer på temaer som: livskvalitet; stress og lettere helseplager, på arbeids-, familie- og fritidsarenaene; psykososiale faktorer knyttet til alvorlige sykdommer; mestring av stress; livsstil, rusmidler, fysisk trening og helse; og epidemiologiske aspekter ved, og forebygging av suicidal atferd. Forhold som påvirker relasjonene mellom psykiske og sosiale faktorer og helse som alder, kjønn, personlighet og sosial støtte studeres spesielt. Det vil bli undervist i aktuelle vitenskapelige metoder innenfor feltet. 69+/6 0HQWDOKHOVHRJSV\NLDWULVNKHOVHWMHQHVWH 0HQWDOKHDOWKDQGSV\FKLDWULFKHDOWKFDUH 1-2 semester Undervisning: Forelesninger, seminarer og øvinger 6 timer pr. uke. Eksamen: Skriftlig, 6 timer Emnet gir en oversikt over historiske linjer i helsetjenesten for personer med mentale lidelser. Formålet er å sette dagens helsetilbud i perspektiv ved å vise avhengighet av økonomiske og politiske forhold, samt måten avvik, lidelser og sykdom forstås på i samfunnet vårt. Forholdet mellom mental helse og sykdom diskuteres. Bølger av institusjonalisering, og særlig dagens deinstitusjonalisering gjennomgås, og ulike forsøk på forklaringer blir tatt opp sammen med drøfting av konsekvensene. Spørsmålet om årsaker til psykiske lidelser tas opp med utgangspunkt i epidemiologiske undersøkelser som viser lidelsenes omfang, utvikling og sosiale/geografiske spredning. På denne bakgrunn vurderes hvordan helsetjenesten imøtekommer hjelpebehovet i ulike grupper. Det gis oversikt over det psykiatriske behandlingsapparats innretning og organisering med særlig vekt på de endringer i behandlings- og omsorgstiltak som har foregått de siste 20 år. Stikkordsmessig kan endringen karakteriseres som en overgang fra særomsorg til spesialisthelsetjeneste, eller fra institusjonspsykiatri til kjedepsykiatri. Emnet vil også behandle samfunnsmessige og ideologiske endringer bak reformene, samt problematisere reformenes konsekvenser for ulike pasientgrupper. Verktøy for evaluering av psykiatritjenester (både på mikro- og makro-nivå) introduseres og diskuteres. 69+/6 6HOYYDOJWVWXGLXP,QGLYLGXDOO\VHOHFWHGWH[WV Vekttall: 2 1 semester (høst/vår) Undervisning: Selvstudium Forkunnskapskrav: SV HLS 308 og SV HLS 318. Emnene kan om nødvendig tas parallelt med emne SV HLS 322*.

SIDE. 80 Eksamen: Semesteroppgave Søknad om godkjenning av tema: 20. september og 20. februar. Innlevering av semesteroppgave: 1. desember eller 15. mai. Studenten velger selv tema for semesteroppgaven og legger opp et individuelt pensum på ca 300 sider. Tema og pensumliste skal godkjennes etter anbefaling fra faglærer. Søknad om godkjenning sendes Helsefag hovedfag innen angitte frister. Emnet bør fortrinnsvis tjene til å sette tema og metode for hovedfagsoppgaven inn i et videre faglig og vitenskapsteoretisk perspektiv. Pensum kan ikke omfatte litteratur som inngår som pensum i andre studieemner under planen for Helsefag hovedfag. 69+/6 6HOYYDOJWVWXGLXP,QGLYLGXDOO\VHOHFWHGWH[WV Vekttall: 3 1 semester (høst/vår) Undervisning: Selvstudium Forkunnskapskrav: SV HLS 308 og SV HLS 318. Emnene kan om nødvendig tas parallelt med emne SV HLS 323*. Eksamen: Semesteroppgave Søknad om godkjenning av tema: 20. september og 20. februar. Innlevering av semesteroppgave: 1. desember eller 15. mai. Studenten velger selv tema for semesteroppgaven og legger opp et individuelt pensum på ca 500 sider. Tema og pensumliste skal godkjennes etter anbefaling fra faglærer. Søknad om godkjenning sendes Helsefag hovedfag innen angitte frister. Emnet bør fortrinnsvis tjene til å sette tema og metode for hovedfagsoppgaven inn i et videre faglig og vitenskapsteoretisk perspektiv. Pensum kan ikke omfatte litteratur som inngår som pensum i andre studieemner under planen for Helsefag hovedfag. 69+/6 6HOYYDOJWVWXGLXP,QGLYLGXDOO\VHOHFWHGWH[WV 1 semester (høst/vår) Undervisning: Selvstudium Forkunnskapskrav: SV HLS 308 og SV HLS 318. Emnene kan om nødvendig tas parallelt med emne SV HLS 325*. Eksamen: Semesteroppgave Søknad om godkjenning av tema: 20. september og 20. februar. Innlevering av semesteroppgave: 1. desember eller 15. mai. Studenten velger selv tema for semesteroppgaven og legger opp et individuelt pensum på ca 800 sider. Tema og pensumliste skal godkjennes etter anbefaling fra faglærer. Søknad om godkjenning sendes Helsefag hovedfag innen angitte frister. Emnet bør fortrinnsvis tjene til å sette tema og metode for hovedfagsoppgaven inn i et videre faglig og vitenskapsteoretisk perspektiv. Pensum kan ikke omfatte litteratur som inngår som pensum i andre studieemner under planen for Helsefag hovedfag. 69626 9HOIHUGRJLQWHJUDVMRQ :HOIDUHDQGLQWHJUDWLRQ 1 semester (høst) Undervisning: Forelesninger/gruppearbeid (4 t. pr. uke)

SIDE 81 Forkunnskapskrav: Eksamen: Som for opptak til Helsefag hovedfag. Innleveringsfrist for semesteroppgaven er 1. desember. Individuell semesteroppgave og muntlig eksamen. Den muntlige prøven brukes til å justere karakteren på semesteroppgaven, med normalt maksimum 3 tideler. Emnet tar for seg sentrale teorier, tilnærminger og begreper på området marginalitet og avvik, utestengning og utstøting, sosial kontroll og motstrategier, mestring og integreringstiltak. Både makro- og mikroperspektiver, samt aktuelle utfordringer innen området, blir søkt dekket. Felles pensum er ca 600 sider, selvvalgt pensum ca. 300 sider. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisningen i emnet, og kan ha et omfang på 10 til 15 sider definert på samme måte som for hovedoppgaven. 6936<,QWHUSHUVRQOLJNRPPXQLNDVMRQ,QWHUKXPDQFRPPXQLFDWLRQ Undervisning: 1 semester (høst) Forelesninger/seminar/prosjektarbeid 3 timer pr. uke i obligatorisk pensum. Selvstudium i selvvalgt pensum. Forkunnskapskrav: SV HLS 308 og SV HLS 318 Eksamen: Individuell semesteroppgave Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai. Emnet vil ta opp ulike teoretiske tilnærminger til interpersonlig kommunikasjon. Det vil bli lagt vekt på analyser av så vel prosess som struktur i mellom menneskelig kommunikasjon. Eksempler på tema som kan bli berørt er nonverbal kommunikasjon, retorikk, pragmatikk, kommunikasjon som maktmiddel, kommunikasjon i organisasjoner og i intime relasjoner. Det vil bli undervist i aktuelle vitenskapelige metoder innenfor feltet. 69+/6 +RYHGIDJVRSSJDYHLKHOVHIDJ7KHVLV Vekttall: 15 Undervisning: Individuell veiledning Eksamen: Hovedfagsoppgaven og en muntlig prøve. Den muntlige prøven kan brukes til å justere karakteren på oppgaven (inntil 2 tideler). Hovedfagsoppgaven kan innleveres uten bestemte frister, men Helsefaget vil forbeholde seg rett til å overskride sensureringsfristen ved innlevering 15. november 15. januar og 15. mai 15. august. Frister for søknad om godkjenning av tema for oppgaven og oppnevning av veileder annonseres av instituttet. Hovedfagsoppgaven er en vitenskapelig undersøkelse over et valgt tema. Studenten anbefales å knytte seg til forskningsprosjekter ved grunnenheten eller ved samarbeidende enheter. Oppgaven bør ikke overskride 100 sider. Studenten skal kontakte en faglærer for råd om valg av oppgavetema. Fagstyret skal godkjenne valg av hovedfagsoppgave og oppnevne veileder og samtlige studenter må inngå hovedfagsavtale.

SIDE. 82 SV HLS 390 er normalt siste eksamen i hovedfaget og studenten melder seg til eksamen ved Helsefag hovedfag og på eget skjema som fås ved instituttene, studentekspedisjonene og på eksamenskontoret. Oppmeldingen må leveres senest åtte uker før den avsluttende prøven. Sammen med oppmeldingen leveres fem eksemplarer av hovedfagsoppgaven. Det skal totalt trykkes seks eksemplarer av oppgaven og en går til studenten. Det må påregnes en periode på åtte uker fra oppmeldingen leveres og til den avsluttende prøven kan bli arrangert. Dersom studenten leverer inn hovedoppgaven etter 15. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret, kan det ikke garanteres at sensur og muntlig prøve kan gjennomføres innen utgangen av henholdsvis vår- og høstsemesteret. 9(.77$//65('8.6-21(5 SV HLS X/V99 SV HLS 316 5 vt SV HLS 302 SV HLS 317* 3 vt SV HLS 303 SV HLS 319* 3 vt SV HLS 311 SV HLS 319* 2 vt SV HLS 305 SV HLS 320* 3 vt SV HLS 313 SV HLS 320* 2 vt