Brekke Søndre, Skien i Telemark

Norsk institutt for kulturminneforskning Brekke Søndre, Skien i Telemark Farge- og bygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen 1999 Jon Brænne Merete Winness Foto: Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, 1999

Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning, NINA NIKU. Instituttet har som oppgave å utføre anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenfor kulturminnevernet og målsettingen er å være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning. NIKU har kompetanse bl.a. innen arkeologi (forhistorie og middelalder), arkitektur, etnologi, fotografi, fysisk antropologi, geografiske informasjonssystemer, informatikk, konservering og kunsthistorie. Instituttet utfører forskning og oppdrag innenfor følgende områder: Arkeologi i middelalderbyene Arkeologiske registreringer og overvåkinger Bygningsundersøkelser Fargeundersøkelser (bygninger) Fotodokumentasjon Humanosteologi Konservering og restaurering Landskap og kulturminner Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband med naturinngrep og arealendringer Miljøovervåking Oppmålinger Registrering av kulturminner De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet og Norges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg, Forsvaret ol.). Brænne, J. & M. Winness. 2001. Brekke Søndre, Skien i Telemark. Farge- og bygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen 1999. NIKU publikasjoner 101: 1-52. Oslo, januar 2001 ISSN 1502-4903 ISBN 82-426-1187-4 Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NIKU har sitt hovedkontor er i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo (Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Fellesadministrasjonen med det andre instituttet i Stiftelsen, NINA, ligger i Trondheim. NIKU Publikasjoner Fra 2001 går instituttet bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og Temahefte, og utgir én serie, NIKU Publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre viktige resultater av den faglige virksomheten tilgjengelig for et større publikum. Fakta-arkene er gratis; de er også tilgjengelige på hjemmesiden til NINA NIKU, www.ninaniku.no. Prosjekt nr.: 21220, 21222 Oppdragsgiver: Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, Riksantikvaren Tilgjengelighet: Åpen Ansvarlig signatur: Redaksjon: Grete Gundhus Design og layout: Elisabeth Mølbach Tegnekontoret NINA NIKU Opplag: 150 Sats: NINA NIKU Trykk: Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NIKU Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum N-0105 Oslo Tlf.: 23 35 50 00 Faks: 23 35 50 01 Internett: www.ninaniku.no

Referat Forord Brænne, J. & M. Winness. 2001. Brekke Søndre, Skien i Telemark. Farge- og bygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen 1999. NIKU publikasjoner 101. Oppdragsmeldingen omhandler fargeog bygningshistoriske undersøkelser av hovedbygningen og sidefløyenes eksteriør samt av utvalgte rom i 1. etg. i hovedbygningen på Brekke i Skien. Hovedbygningen er antagelig oppført 1777 og er den eldste delen i et større anlegg med flere side- og bifløyer. Resten av anlegget er tilføyet i årene 1811-13. Undersøkelsene er utført for å gi kulturminnevernet og eieren, Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, best mulige bygnings-, farge- og dekorhistoriske kunnskaper om bygningen. På grunnlag av undersøkelsene er det utarbeidet forslag til konservering og restaurering av de enkelte rommene. Med basis i forslagene til tiltak bør det være mulig for museet å utføre restaureringsarbeidene på et høyt museumsfaglig nivå. Som de fleste større bygninger fra 1600- og 1700-årene har også hovedbygningen på Brekke blitt bygget om og modernisert en rekke ganger. Dette resulterer i at kartleggingen av bygnings-, farge- og dekorhistorien til denne typen bygninger er meget vanskelig. Brekke er i denne sammenhengen intet unntak, det er fremdeles enkelte spørsmål omkring den historiske utviklingen i bygningen som er ubesvart. Nøkkelord Fargeundersøkelse, trehus, dekorativ maling,1600-tallet, 1700-tallet, Brekke Søndre, Skien, Telemark Prosjektnavn 1. Brekke i Skien. Fargeundersøkelse av eksteriøret 2. Brekke i Skien. Fargeundersøkelse av interiøret i 1. etg. Topografisk nr. og navn Bf 161. Brekke Søndre, G.nr.61/ Br.nr.2. Øvregate 32, 3715 Skien. Oppdragsgiver 1. Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, 2. Riksantikvaren Prosjektnummer 21220 og 21222 Prosjektleder Jon Brænne Prosjektmedarbeidere Eksteriør: Merete Winness Interiør: Anne Bjørke, Tone Marie Olstad, Kristin Solberg, Merete Winness. Fotograf Birger R. Lindstad Periode: Eksteriør: Feltarbeid utført 24.-25. juni og 3. september 1999. Interiør: Feltarbeid utført 1.-4., 8.-12. og 15.-16. februar 1999. Foreløpig rapport avsluttet januar 2000. De rommene som i dette prosjektet er undersøkt av NIKU, ble i 1998 undersøkt av to lokale malere. Deres undersøkelser var også basert på stratigrafiske (lagvise) fargeavdekkinger. Undersøkelsene hadde frembragt både historiske fargelag og malt dekor som verken var dokumentert eller satt i system. NIKU har derfor vært nødt til å gjøre undersøkelsene på nytt fra grunnen av, og vi har kun benyttet de tidligere undersøkelsene som referanser i vårt arbeide. Da vi begynte våre undersøkelser, var det derfor en mengde avdekkingsprøver på de forskjellige elementene i rommene. I denne rapporten er det i beskrivelsen av de enkelte rommene ikke redegjort for hvor alle disse prøvene har blitt utført. Uttakssted for prøver av malinglag som er foretatt av NIKU er beskrevet på undersøkelseskjema som tidligere er sendt oppdragsgiver. vist på grunnplanene i Figur 1 og 2 (neste side). Figur 1 refererer til dagens romnummerering, mens Figur 2 er merket med de numrene som er brukt i tidligere beskrivelser. Dokumentasjon Dokumentasjonen fra undersøkelsene er ført på NIKUs skjemaer for fargeundersøkelser. Originalene oppbevares i Riksantikvarens arkiv. Utskrifter finnes i Riksantikvarens arkiv, NIKUs arkiv og i arkivet til Fylkesmuseet for Telemark og Grenland. Øvrig dokumentasjon oppbevares: Tapetprøver i NIKUs Tapetarkiv, Snitt av maling, utvendig, i NIKUs Materialarkiv, Dias av snitt og fargetrapper i Riksantikvarens arkiv, Avtegninger av dekor i Riksantikvarens arkiv. Se for øvrig vedlegg 2 og 3. Romnummereringen og rombetegnelsene som er brukt i rapporten er Oslo, november 2000 Jon Brænne Prosjektleder 3

Figur 1. Brekke Søndre. Grunnplan. Eldre umerket planskisse. Romnummer henviser til rapporten. Vest er opp på planen, øst er ned. Figur 2. Brekke Søndre. Grunnplan. Planskisse fra Aarsskrift 1911. Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland og A/S Brekke. Romnummer henviser til rapport og beskrivelser fra arkitekt Heinrich Jürgensen i 1910. Vest er opp på planen, øst er ned. 4

Innhold Referat.................................................................................................. 3 Forord.................................................................................................. 3 1 Innledning............................................................................................ 6 1.1 Kort historikk..................................................................................... 6 2 Metodikk............................................................................................. 7 2.1 Forholdet mellom fargekoder og opprinnelige farger..................................................... 7 2.2 Faser............................................................................................. 7 3 Eksteriøret............................................................................................ 8 3.1 Problemstillinger................................................................................... 8 3.2 Gjennomføring..................................................................................... 8 3.3 Valg av fargesetting................................................................................ 8 3.4 Resultat av fargeundersøkelsene...................................................................... 9 3.4.1 Opprinnelige farger på hovedbygningen i 1777..................................................... 9 3.4.2 Farger på hovedbygning og begge sidefløyer mot øst 1811-13......................................... 9 3.5. Konklusjon....................................................................................... 10 4 Interiøret i 1. etg...................................................................................... 10 4.1 Utseende og tilstand før fargeundersøkelsen........................................................... 10 4.1.1 Rom 101. Gang/hall.......................................................................... 10 4.1.2 Rom 102. Antekammeret/soverom.............................................................. 11 4.1.3 Rom 103. Prinseværelset...................................................................... 12 4.1.4 Rom 104. Den Grønne Stue.................................................................... 12 4.1.5 Rom 105. Havestuen.......................................................................... 12 4.1.6 Rom 106. Spisestuen.......................................................................... 13 4.1.7 Rom 107. Hjørnerommet...................................................................... 13 4.1.8 Rom 108. Kjøkkenet.......................................................................... 14 4.1.9 Rom 109. Forstuen........................................................................... 15 4.1.10 Rom 110-113. Gang og lager................................................................... 16 4.2 Resultat av undersøkelsene og forslag til behandling.................................................... 16 4.2.1 Problemstillinger............................................................................. 16 4.2.2 Generelle råd................................................................................ 16 4.2.3 Rom 101. Gang/hall.......................................................................... 16 4.2.4 Rom 102. Antekammeret/soverom.............................................................. 18 4.2.5 Rom 105. Havestuen.......................................................................... 19 4.2.6 Rom 106. Spisestuen.......................................................................... 21 4.2.7 Rom 107. Hjørnerommet...................................................................... 24 4.2.8 Rom 108. Kjøkkenet.......................................................................... 26 4.2.9 Rom 109. Forstuen........................................................................... 28 5 Referanser og noter................................................................................... 31 Vedlegg 1 Historisk oversikt over eierforhold og endringer på Brekke Søndre................................... 33 1.1 Fra Snipetorp og Søndre Brekke. Borgerhus og herregård i Skien............................... 33 1.2 Fra Aksjeselskapet Brekke 1909-1949. 40 års beretning....................................... 34 1.3 Fra Aksjeselskapet Brekkes 10 års beretning................................................ 35 1.4 Fra Til Søndre Brekkes historie............................................................ 36 Vedlegg 2 Eksteriør.................................................................................... 38 2.1 Oversikt over fargelagene på enkelte undersøkte deler.......................................... 38 2.2 Oversikt over uttakssteder for fargesnitt...................................................... 38 2.3 Fotodokumentasjon av fargesnitt............................................................ 39 Vedlegg 3 Interiør..................................................................................... 40 3.1 Fra Aarsskrift 1911, Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland................................ 40 3.2 Skisser av bygningsdetaljer................................................................. 41 3.3 Fotografier av tapetrester funnet i huset...................................................... 46 3.4 Impregnering og behandling av gulv med grønnsåpe............................................ 47 3.5 Fotodokumentasjon interiør................................................................ 48 5

1 Innledning niku 101 Gården Brekke ligger i dag inne i Skien byområde på åsryggen nordøst for sentrum. 1 Gårdsanlegget består av en hovedbygning som ligger tilnærmet nord/ syd, to parallelle sidefløyer øst for hovedbygningen og to parallelle uthussidefløyer mot syd fra den søndre sidefløyen. Anlegget er en kombinasjon av byhus og gårdsanlegg som det i dag ikke er mange igjen av i Norge. Hovedbygningen er i utgangspunktet utformet og innredet som et byhus, samtidig som det har fungert som hovedbygningen i en større gårdsdrift. Hovedbygningen er antagelig bygget 1777 2. Sidefløyene og driftsbygningene er tilføyet i årene 1811-1813 (1816). Vinduene Nesten alle vinduene i huset er opprinnelige. Utførelsen er rikt profilert av senbarokk/rokokkotype. Typen var vanlig i bruk i Norge i store hus i perioden ca. 1755-1795. Forbildene til disse vinduene kommer fra Danmark og kalles ofte Københavnervinduer. Vinduene har sentral krysspost med fire like store grinder. Grindene har 2x3 glass og er hengslet på midtposten. Både de tilhørende vindussmygene og vindusgeriktene er rikt profilerte og er opprinnelige i likhet med vinduene. Vinduene har både tidligere og nylig blitt reparert og rengjort for maling. De fleste vinduene var nå nymalte med hvit linoljemaling. Av den grunn har det bare i begrenset grad blitt tatt stikkprøver på vinduene, vindussmygene og vindusgeriktene. De fargespor som ble funnet, var alle hvite. Det er stor sannsynlighet for at vinduene både opprinnelig og har vært hvitmalte ved de fleste senere oppmalinger. 1.1 Kort historikk Ved gjennomgang av relevant litteratur, fant vi at mange av de opplysningene som var nedtegnet om bygningens historie også var relevante for forståelsen av de endringene som var foretatt i bygningen. Vi har derfor valgt å systematisere disse opplysningene kronologisk i vedleggene 1 og 3.1. I denne innledningen er det kun tatt med de viktigste hendelsene og endringene i bygningens historie. De årstallene som er relevante for endringer vi har kunnet påvise ved undersøkelser er tatt med og brukt som faste årstall. De må imidlertid ikke tolkes som absolutte dateringer for ombygginger/endringer/moderniseringer av tidligere faser i bygningens eller det enkelte roms historie. Vi vet at arbeidene med ombygginger og moderniseringer ofte strekker seg over mange år. Når vi likevel har valgt å presentere endringer og faser i husets historie med faste årstall, skyldes det at endringene på den måten lettere kan knyttes til eierskifter, ombygginger eller moderniseringer, og på denne måten er det lettere å presentere endringene i relasjon til de enkelte rommene. For en utfyllende historisk oversikt henvises det til Historisk oversikt over eierforhold i vedlegg 1.1. Denne er i det vesentlige bygget på Snipetorp og Søndre Brekke (Jensen 1964). Sidehenvisningene i historikken er til denne artikkelen. I forbindelse med de gjennomførte prosjekter er det ikke naturlig å gå lenger tilbake enn til tiden like før hovedbygningen på Brekke oppføres i nåværende utstrekning og form. 1775 Tvangsauksjon Tvangsauksjon over Brekke Søndre etter eieren Simon Schweder, 14. oktober 1775. I Bamble Sorenskriveries Auctions Protocol heter det bl. a.: paastaaende forfaldne Huuser s. 41. 1775 Eierskifte Simon Schweders svoger, Jochum Adtzlew overtok gården. 1777 Bybrann i Skien Simon Schweder mistet sin bygård i Skien i Brannen. Etter brannen bodde han på Brekke året rundt. 1777 Ny hovedbygning Iflg. T. Aslaksby 3 bygger Jochum Adtzlew den nye hovedbygningen på Brekke. Denne står ferdig ca.1777. 1791 Eierskifte Jochum Adtzlew dør i 1791. Sønnen Petter overtar. 1806 Eierskifte Susanna Hedevig Ording kjøper Brekke av Jochum Adtzlew s sønn Petter sitt bo. 1810 Eierskifte Niels Aall kjøper Brekke av Susanna Hedevig Ordings bo. 1811-13 Ombygging Ombygging begynner. Niels Aall begynner ombyggingen av Brekke til et empireanlegg. 1811-16 Bygging Byggearbeider. Store om- og tilbygginger av anlegget til dagens eksteriørutseende. 4 Eksteriøret trolig ferdig i 1813. Interiøret i 1816. 5 1815-20 Parken Parken anlegges. 1830 Eierskifte Hans Aall, sønn av Niels Aall, kjøper Brekke. 1832-5 Forpakter Chr. Myhre forpakter gården. 1855-64 Forpakter Gården er i den første del av perioden forpaktet bort til Kjøpmann Christian Myhre, deretter til bankkasserer Hans Hoell. 1864 Eierskifte Hans Hoell kjøper gården av Hans Aall. 1890 Eierskifte Skipsreder Nils P. Høyer kjøper gården av Hans Hoells arvinger. 1909 Eierskifte Et interessentskap kjøper Søndre Brekke til museumsformål. 1910-11 Store oppussinger. Arkitekt Heinrich Jürgensen, Kristiania, foretar fargeundersøkelser i hovedbygningen. En rekke rom tilbakeføres til opprinnelig utseende etter Jürgensens anvisninger. 6 1912 Museet åpnes offisielt 19. august 1912. 6

2 Metodikk I alle beskrivelser av hovedbygningen vil det for enkelthets skyld henvises til at bygningen ligger med hovedretningen nord/syd. Dette betyr at hovedfasaden med inngangen omtales som østvegg og havefasaden som vestvegg. De samme betegnelsene vil bli brukt på alle innvendige vegger. Rombeskrivelsene er i henhold til de romnumrene som er gitt i figur 1. Navn på rommene er tatt fra tidligere betegnelser og beskrivelser. I alle beskrivelser av dørene er de omtalt med en betegnelse som viser hvilken side av døren som omtales. Døren mellom rom 101 Gang og rom 102 Antekammeret vil ha betegnelsen Dør 101/102 når siden som vender inn mot rom 101 beskrives. Den samme døren vil hete Dør 102/101 når siden som vender inn mot rom 102 beskrives. Fargeundersøkelsene er gjort ved stratigrafiske avdekkinger i form av fargetrapper, samt ved stikkprøver med skalpell. Der det har blitt ansett som nødvendig er det tatt ut fargesnitt av malinglagene for videre undersøkelser og fotografering i forskningsmikroskop. Det er gjort få eller ingen inngrep i bygningen i forbindelse med undersøkelsene, f.eks. ved å fjerne listverk eller sekundære taktrekk. Det betyr at ved fremtidig reparasjon eller eventuelt ombyggingsarbeid som krever at bygningselementer må løsnes eller fjernes, kan viktig informasjon om bygningen som ikke er registrert i denne undersøkelsen avdekkes. 2.1 Forholdet mellom fargekoder og opprinnelige farger Fargeregistrering og beskrivelse gjøres ved bruk av NCS systemet (Natural Color System Index edition 2 (NCS)). NCS er et system for fargebeskrivelse. Kodene i de fleste tilfellene oppfattes som veiledende, ettersom det sjelden er mulig å finne en NCS-kode som fullstendig samsvarer med den avdekkede fargen. De avdekkede fargen vil dessuten endre seg over tid. Oljen i malingen gulner når den ikke utsettes for lys. Det betyr at de fargene som avdekkes vanligvis er for varme eller gule i forhold til hva de opprinnelig har vært. Oljen vil blekes når fargen står fremme i lyset. I de fleste tilfellene kodes fargen av en person alene. De forskjellige personers fargesyn er ulikt, og fargetolkningen avhenger av erfaring med historiske farger og overflater. Dette betyr at en i enkelte tilfeller kan få forskjellig fargekode for samme farge. Dette er det korrigert for i fasetabeller og restaureringsforslag i rapporten. Ved en eventuell oppmaling bør farger justeres på stedet mot blekede avdekkingsprøver på elementene. Når malte overflater beskrives i rapporten, nevnes malingtype bare når malingen er annet enn oljebasert. 2.2 Faser En fase i fargearkeologisk sammenheng betegner et gitt tidspunkt i bygningens eller rommets historie hvor det er foretatt et helt eller delvis tiltak i rommet. Det betyr at ethvert tiltak som kan betegnes som avsluttet og som har stått synlig over en periode, betegnes som en fase. Dette er for eksempel utskifting av bygningsdetaljer med eller uten etterfølgende overflatebehandling, fjerning eller tilføyelser av bygningsdetaljer, hel eller delvis oppmaling, påføring av malt dekor og lignende. Bruk av tabeller Når det gjelder undersøkelsene av interiøret i 1. etg., er fasene også gjengitt i tabellform (kap. 4.2). De ulike rommene kan ha ulikt antall faser, og derfor er hvert enkelt rom er fasebeskrevet for seg. For å se sammenhengen mellom de enkelte rommene, må de angitte årstallene for hver fase benyttes og ikke nummeret for fasen. Overganger mellom elementer innenfor hver fase er sjekket i den grad det er mulig for å kunne si hvilke farger som har stått sammen. Blanke felt markerer at elementet ikke eksisterte i rommet i den angitte fasen. Usikkerhet med hensyn til utseende, overflatebehandling eller farger i en fase, er markert med spørsmålstegn. Den fasen som anbefales ved restaureringsarbeidene og tilbakeføring av overflatene er markert med fet skrift. 7

3 Eksteriøret niku 101 3.1 Problemstillinger I forbindelse med de store reparasjonsog restaureringsarbeidene som er igangsatt på Brekke, er ett av delprosjektene oppmaling av bygningene. Museets ledelse var i den forbindelse usikre på om dagens hvite fargesetting var riktig i forhold til den opprinnelige eller tradisjonelle. I forbindelse med de undersøkelsesarbeidene NIKU utførte i hovedbygningen (kapitel 4 Interiøret) ble temaet brakt på bane. NIKU mente i den sammenheng at dagens fargesetting trolig var svært ulik både den opprinnelige og den fargesettingen bygningene fikk etter om- og utbyggingen i 1811-13. Trolig var dagens farger et utslag av en tilfeldig fargesetting ved en av de siste oppmalingene fordi den ikke har noen rot i tradisjonell fargesetting på den typen bygninger. 7 Fra museets side ble det derfor besluttet å engasjere NIKU til å foreta utvendige fargeundersøkelser av hovedbygningen fra 1777 og sidefløyene mot øst fra 1811-13. 3.2 Gjennomføring Fargeundersøkelsen er foretatt som beskrevet i foregående kapitel. I tillegg er det fortatt en rekke stikkprøver på relevante områder. Dette er eksempelvis utført i overgangene mellom de ulike bygningselementene for på den måten å kunne avgjøre hvilke fargelag som tilhører samme fase i bygningenes historie. I tillegg er det tatt ut 27 fargesnitt av malinglagene. Av disse er 19 prøver støpt inn og slipt for betraktning og fotografering i mikroskop. Se vedlegg 2. Ved fargeundersøkelser av eksteriør på bygninger med så høy alder, er det mange feilkilder; nedskraping, skitt, bleking eller gulning av maling, samt eventuelt skifte av bygningselementer. Det er derfor viktig at alle funn kryssjekkes en rekke ganger for å sikre et så korrekt resultat som mulig. 3.3 Valg av fargesetting Hovedbygningen på Brekke er som tidligere nevnt oppført ca 1777, mens sidefløyene ble oppført i perioden 1811-8 13. Samtidig med at sidefløyene ble bygget, ble hovedbygningen modernisert, noe som innebar en del forandringer i eksteriøret. På Brekke er svært mange av de opprinnelige materialene og bygningsdetaljene bevart både fra oppføringen og fra ombyggingen i 1811-13. Dette er to viktige tidspunkter i bygningskompleksets historie som hver for seg har satt sitt preg på bygningenes arkitektoniske formgiving og fargesetting. Disse tidspunktene er også viktige når det gjelder valg av historisk fase med tilhørende fargesetting ved ny oppmaling. 8 1. Ca. 1777 ble hovedbygningen bygget. Hovedbygningen har stilelementer fra flere perioder. Selve bygningskroppen har med sin store tyngde, kraftige tak og volum et klart preg av barokk. Dette understrekes av geriktene rundt vinduer og dører som er utformet med forkrøpping, noe som er svært vanlig i barokken. I Skiensfjorddistriktet ble forkrøpping av listverk brukt lenge i forhold til mange andre steder i landet. Pilastrer, slik som de er utformet på Brekke, var vanlige på denne typen bygninger under rokokkoen i Norge. Vinduene er en type som har forbildene fra Danmark og som var vanlige på store hus i siste del av barokken og gjennom rokokkoen, dvs. frem til ca. 1790. Branntaksten fra 1807 beskriver hovedbygningen som hvitmalt. 9 Dette ble bekreftet ved fargeundersøkelsene. Hvit fargesetting var brukt i senbarokken og rokokkoen, fortrinnsvis hos folk med meget god råd. I tillegg hadde anlegget noen uthus. Disse ble senere revet for å gi plass til dagens side- og uthusfløyer. 2. 1811-13. Anlegget ble modernisert i empirestil. Hovedbygningen ble bygget om med frontispise, søyler, pilastre, nytt inngangsparti og balkong. Deler av dette ble reparert og muligens delvis fornyet både i 1840 10 og i 1911 11 i forbindelse med reparasjonsarbeider. Fløyer og uthusbygninger ble bygget til i 1811-13, og anlegget ble da fargesatt som en enhet. Fargeundersøkelsene viser at fargeholdningen var sterkt preget av klassisismens tankegang, og er typisk for de store bygningene innen trearkitekturen i Norge i denne perioden. Steinarkitekturen i Sentral- og Sør-Europa dannet forbildene. Etter 1813 er det foretatt svært få arkitektoniske endringer av eksteriøret på hovedbygningen eller sidefløyene. Enkelte dører og vinduer er skiftet, men dette har ikke endret bygningens arkitektoniske uttrykk. I en periode var det påbygget en veranda med utgangsdør fra spisestuen mot vest. Denne ble fjernet da Brekke ble museum i 1910-11. 12 Hvis hovedbygningen ved den forstående oppmalingen ble malt i den opprinnelige fargeholdningen og fargesettingen fra ca. 1777, ville det oppstå et problem i forhold til den store moderniseringen av anlegget drøye 30 år senere. Resultatet ville bli at hovedbygningen ville få farger slik den sto da den var ny, mens sidefløyene ville måtte få en fargesetting som var fra en valgt fase på et senere tidspunkt, mest sannsynlig fra oppføringen i 1811-13. Undersøkelsene har bekreftet at panelet på hovedbygningen kun har vært hvit en periode gjennom historien, i to faser (kap. 3.4.1). Dette var før fløyene ble oppført. 13 Hovedbygningen har senere aldri vært hvit. På denne måten ville valget av hvit hovedbygning heller ikke kunne forsvares ut fra en senere historisk fase. Ettersom hovedbygningen ble ombygget og modernisert, og fløyene ble bygget til i 1811-13, mener NIKU at det er riktig å velge fargesettingen fra denne perioden. Vi har godt belegg for hvordan bygningskomplekset så ut i 1813. Ved å velge denne fasen kan den historiske konteksten i det moderniserte anlegget synliggjøres, samtidig som bygningskomplekset får gjenskapt den fargesettingen det hadde etter moderniseringen i 1813.

3.4 Resultat av fargeundersøkelsene 3.4.1 Opprinnelige farger på hovedbygningen i 1777 Panel: Hvit. Oljebasert maling. Det ser ut til at det er bevart et tynt grunningsstrøk enkelte steder. Grunningen har med stor sannsynlighet blitt påført hele bygningen før første strøk. Videre ser det ut til at hvitfargen har vært malt i to lag. Det betyr at bygningen har vært hvit i to faser. Fargen er meget nedbrutt og avslitt alle steder, og den er derfor svært vanskelig å finne og tolke. Vindusgerikter: Hvit. Oljebasert maling. Geriktene er grunnet med grått. Dette er svært vanlig i perioden. Vinduer og dører ble som regel levert grunnet fra snekkeren. Der ser også her ut til at det er to lag med hvit maling. Som på panelet er malingen meget nedslitt. Vinduer: Hvit. Oljebasert maling. Vinduene ser også ut til å være grunnet med grått. Det ser også her ut til at det er to lag med hvit maling. Malingen meget nedslitt som på panelet. I tillegg er alle vinduene i flere omganger skrapt helt ned, slik at det bare er meget små rester av malinglagene som er bevart. Pilastre og sokkelist: Hvit. Oljebasert maling. Det er funnet spor av en hvit grunning som fremstår som en tynn vask. Deretter to hvite lag. I likhet med de øvrige undersøkte elementene var malinglagene meget nedbrutt. Dør: Ny 1813. (se kap. 3.3) Søyler og halvsøyler: Ny 1813. (se kap. 3.3) Veranda: Ny 1813. (se kap. 3.3) Frontispis: Ny 1813. (se kap. 3.3) Gesims: Ikke undersøkt. 3.4.2 Farger på hovedbygning og begge sidefløyer mot øst 1811-13 Panel: Gulrosa Sandsteinsfarge. Oljebasert maling. Fargen ligger mellom NCS S 2010 Y40R og 1010 Y40R. Fargen kan blandes av like deler av disse to kodene. Hovedbygningen har i tillegg hatt kvadermaling på hjørnene på dette laget. Det er ikke funnet kvadermaling på fløyene. Kvadermaling De første undersøkelsene viste at bygningen hadde hatt kvadermaling på hjørnene i den fasen som foreslås rekonstruert, dvs. 1811-13. Sporene var imidlertid svært få og meget vanskelige å tolke, slik at vi ikke klarte å fastslå hvordan kvadermalingen var utformet ved den første undersøkelsen i juni 1999. Det ble funnet spor av kvadermaling på østveggen, nordveggen og sydveggen. På østveggen var sporene kun svake skygger. Nordveggen ga noe mer informasjon om utstrekning og komposisjon. På sydveggen inne i huket mellom tilbygget og sydfløyen var det så mye bevart av kvadermalingen at det ved de utfyllende undersøkelsene den 3.9.1999, var mulig å få klarhet både i opprinnelige farger og den totale komposisjonen i kvadermalingen. Kvadermaling ble brukt på store trehus i Sør-Norge i perioden ca. 1770 til ca. 1845. Hovedforbildet til denne måten å utforme arkitekturen på var trolig Skrivergården i Mandal. Denne ble oppført av Konsul Fridrich Fridrichsen i 1767 av importert skotsk sandstein. En nær parallell til dekoren på Brekke er kvadringen som er utført i panel på nabogården, Frogner Hovedgård, Gjerpen. På Frogner er kvadringen utført i perioden ca. 1825-1840. Kvadermalingen er på Brekke utført etter det samme mønsteret som på Frogner (se skisse i vedlegg 3.2). Bunnen er malt først, deretter er skyggefugene trukket. Legg merke til at det ikke er malt vertikale skyggefuger. Dette gir en effekt som kan sammenlignes med den som er oppnådd på Frogner ved å bruke profilerte panelbord. Den varianten av kvadermaling som er funnet på Brekke er ikke tidligere registrert i Norge. Siden Brekke har pilastrer som sto igjen fra den opprinnelige utformingen av bygningen i 1777, er bredden (den vertikale utstrekningen) på kvadermalingen vesentlig mindre på Brekke enn på Frogner. Det er ikke funnet sikre spor etter kvadermaling, kun antydninger av rester etter det vi kan tolke som kvadermaling på vestveggen. Analoge eksempler fra Norge og utlandet tilsier imidlertid at alle hjørnene opprinnelig har vært kvadermalt. Det anbefales derfor at kvadermalingen rekonstrueres på alle fire hjørner på hovedbygningen. Bakgrunnen/bunnen i kvadermalingen på hjørnene: Sandstein. Oljebasert maling. Tilsvarer NCS S 3010 Y70R. Utstrekning og mål, se skisse i vedlegg 3.2. Strekene i kvadermalingen: Gråsort. Oljebasert maling. Tilsvarer NCS S 8000 - N. Bredden på strekene er ca. 2 cm. Inndelingen og mål, se skisse i vedlegg 3.2. Gesimser og pilastrer på hovedbygningen: Lys sandstein. Oljebasert maling. Mellom hvit og NCS S 1010 Y40R. Denne fargen kan ha vært hvit. Tolkningen av avdekkingene og snittene er imidlertid vanskelige og ikke entydige. Det er mest sannsynlig at fargen har vært en lys, nærmest hvit sandsteinsfarge. Overlysvinduet i hoveddøren: Hvit. Oljebasert maling. Både karm og den utskårete pynten har alltid vært hvit. Dører: Mørk olivengrønn. Oljebasert maling. Fargen er noe mørkere enn NCS S 8010 G90Y. Hovedøren og begge dørene i sydfløyen inn mot gårdsrommet mot øst er fra 1811-13. Den vestlige døren i nordfløyen er trolig fra samme periode. Den østligste døren i nordfløyen er av nyere dato. Kjellerdøren mot nord på hovedbygningen har klare barokke stilpreg og detaljer. Døren er trolig fra oppføringen i 1777, men den kan også være gjenbruk fra et tidligere hus. Døren var meget malingslitt, men alle de eldste fargelagene var helt mørke som den opprinnelige dørfargen på de øvrige dørene fra 1811-13. Det var derfor ikke mulig å bringe på det rene om døren var en gjenbruksdør som hadde vært sort/ mørk grønn i en tidligere bruksperiode, om den var fra 1777, eller om den var 9

satt inn ved ombyggingen i 1811-13 samtidig som de øvrige dørene. Vinduer: Hvit. Oljebasert maling. I sidefløyene har vinduene har vært hvite i alle faser fra de var nye i 1811-13 med unntak av en kort periode, sannsynligvis ved opprettelsen av museet i 1910-11, da de var kraftig røde. Vindus- og dørgerikter. Sandstein. Oljebasert maling. Som NCS S 3010 Y70R. Fargen er meget nedbrutt slik at den fremstår som mørk grå med fiolett innslag. Ved betraktning i mikroskop viser det seg at fargen i utgangspunktet ser ut til å ha vært lysere, og at fargeendringen skyldes nedbryting. Denne fargen var meget vanskelig å klassifisere, og resultatet var ikke entydig etter de første undersøkelsene. Analoge eksempler tydet på at den kombinasjonen som ble funnet mellom fargene på gerikter, panel og vinduer var riktig. Ved de siste undersøkelsene samt gjennomgangen og kontroll den 3.9.1999, ble det funnet rester av maling som ikke var nedbrutt og som bekreftet de tidligere observasjonene om en sandsteinfarge. Søylene og halvsøylene som bærer balkongen og pilastrer i 2. etg. i frontispisen. Hvit. Oljebasert maling. Bortsett fra noen grå fragmenter i grunningslaget, har søylene hele tiden vært hvite. Det er så mange malinglag på deler av søylene at det er lite sannsynlig at de er fullstendig fornyet ved reparasjonene i 1840 og 1911. Vi har ikke undersøkt gavlen over søylene, men det vanlige er at bakgrunnsfeltet følger veggfargen, og at de profilerte listene følger søylefargen. Ballustre på balkongen. Hvit. Oljebasert maling. Mange elementer i rekkverk og ballustre er skiftet ved tidligere reparasjoner. Rester av grå innslag i malingrestene var ikke mulig å tolke. Det kan se ut til at ballustre og rekkverk hele tiden vært hvite. Sokkel/grunnmur. Sort/gråsort. Kalk. Grunnmuren har mange lag pigmentert kalk i de underste lagene. Fargene er gjennomgående meget mørke, nærmest sorte. Det ser ut til at kalken har blitt pigmentert med trekullsort, bensort eller kjønnrøk. De øvre (yngre) lagene er grå og mørk grå. Det var vanlig i perioden ca. 1750- ca. 1850 å male grunnmurene helt mørke, - nærmest sorte. Vi vil anbefale at den mørk gråsorte fargen benyttes ved oppmalingen. 3.5 Konklusjon På bakgrunn av de argumenter som er fremført i det foregående (kap. 3.3), vil NIKU anbefale at den fargeholdningen som anlegget fikk ved ombyggingen i 1811-13 legges til grunn for oppmalingen av hovedbygningen og fløyene mot øst. Det benyttes ren linoljemaling til arbeidene. Alt malerarbeid skal utføres med pensel. Siden bygningene er fredet, må vårt forslag godkjennes av antikvariske myndigheter. 4 Interiøret i 1. etg. 4.1 Utseende og tilstand før fargeundersøkelsen I 1955 ble de fleste gulvene i 1. etg. slipt (Landsverk 1959) slik at tidligere overflatebehandlinger ble fjernet. Det var derfor begrenset hvor meget informasjon vi kunne hente her ved undersøkelsene. 4.1.1 Rom 101. Gang/hall Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i 1777. Hovedinngangsdøren er fra øst. Det er ett vindusfag mot øst i rommet, på nordsiden av inngangsdøren. Rommet har dører til rommene 102, 105, 109, 201og til kjelleren. I tillegg har rommet to skapdører, en under nordtrappa og en mot kottet i nordtrappa. Trapp til 2. etg. rom 201 på sydveggen. Blindtrapp til kott på nordveggen. Himling: Pløyd, høvlet bordtak. Malt gråhvit med mager oljefarge. Frihånds-, sjablon- og strekdekor av høy kvalitet antagelig utført ca 1864? Paralleller til dekorasjonsmalingen 10 finnes bla. på Stortinget i Oslo (1863) og på Milberg, Borøya (1864). Under gardinbrettet foran vinduet ses et delvis avdekket og ødelagt felt med dekor i limfarge(?). Dekoren er trolig fra 1811-13. Overflaten er skitten med mekaniske skader, slitasje etter overkant av dører. Noen avskallinger og stygge avdekkinger. Dette gjelder særlig fem prøver i buefeltet over dørene 101/105. Avdekkingene viser rester av underliggende dekor. Taklist: Profilert hulkil-list, 1777. Malt fersken og hvit med mager oljefarge. Opprinnelig dekor fra 1811-13 er synlig over vinduet. Denne er malt med limfarge som en illusjon av gjennombrutt stukk i mellomoker, fersken og hvit. Dekoren er bevart på denne delen av taklista og på veggfeltet innenfor vinduet, fordi det har stått buete gardinbrett festet til overkant av vinduene på dette stedet. Denne typen gardinbrett var vanlige under rokokkoen og var i bruk fram til senempiren. 14 Gardinbrett av denne typen er bevart og i bruk blant annet på Lysgaard, Lillehammer ca. 1765 og Petershagan, Glomdalsmuseet ca. 1760. Vegger: Pløyd glattkant panel. Malt blekfiolett m/ mager oljefarge. Frihånds-, sjablon- og strekdekor av høy kvalitet utført i feltinndeling, antagelig ca 1864(?). Paralleller til dekorasjonsmalingen finnes bla. på Stortinget i Oslo (1863) og på Milberg, Borøya (1864). En klar parallell til løvene over dørene til rom 105 finnes over døren til Romerikssalen i nordre trappetårn på Akershus festning i Oslo. På Akershus holder løvene Oscar 1 s (1844-1859) monogram. Med sin arkitektoniske utforming og malte dekor er rommet et av de få eksemplene på en komplett trompel oeil 15 interiørbehandling i Norge. Arkitektur og dekor er behandlet som en enhet for at rommet skal virke som et komplett symmetrisk oppbygget hele. Ettersom hovedinngangsdøren ikke står symmetrisk plassert i rom-

met, er det bare nord, vest og sydveggene som inngår i den komplette komposisjonen av rommet. Det er usikkert om rommet i sin opprinnelige utforming og malte dekor var utformet med samme hensikt, men undersøkelsene kan tyde på at rommets faste innredning enten er fra byggeåret eller fra ombyggingen i 1811-13. Det er da overveiende sannsynlig at den opprinnelige eller tidligere malte dekoren også var utformet slik at den inngikk i en komposisjonell helhet, muligens også da som en trompe-l oeil. Dagens malte dekor er trolig utført i 1860-årene, sannsynligvis like etter eierskiftet i 1864. Denne typen dekor ble etter hvert meget populær i Norge. Forbildene kommer bl.a. fra Tyskland, hvor typen allerede var i bruk i 1840- årene. 16 Midtfeltene i dekoren er overmalt. Dekoren er forhugget over dørene 101/102 og 101/109, men er senere reparert ved innbøtinger. Utseendet skjemmes av stygge avskallinger, særlig i sydøstre hjørne; utfall; oppskallinger; mekaniske skader; kittinger; skitt, særlig i sydøstre hjørne og over dørene. Vindu: 101/Ø. Opprinnelig, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindu over dør: Utsveifete motiv med illusjonsmalte overflødighetshorn på hvit bunn. Fuktskader, mekaniske skader og gjennomslag av rust fra beslag. Vindussmyg: 101/Ø. Opprinnelig, 1777. Nymalt hvit med linoljemaling. Vindusgerikt: 101/Ø. Opprinnelig, 1777. Nymalt hvit med linoljemaling. Dører: Dør 101/Ut. To-fløyet dør 1811-13. Ådret i pyramidemahogni, 1864. All ådringen fra 1864 har høy kvalitet. Sprekker og mekaniske skader. Søl av utvendig maling. Dør 101/201. To-fløyet dør med glass i øvre felt. 1811-13. Ådret i pyramidemahogni, 1864. Mekaniske skader og slitasjeskader. Dør 101/Kott 2.etg. To-fløyet dør. 1811 13. Ådret i pyramidemahogni, 1864. Mekaniske skader og slitasjeskader. Dør 101/102. Barokk/ rokokko to-fyllingsdør med utsveifete, profilerte fyllinger. 1777. Det er mulig at døren har stått her opprinnelig. Var fjernet ved en modernisering, trolig ved eierskiftet i 1890. Døren ble remontert i 1910. Ådret som dør 101/Ut. Pyramidemahogni, 1910. Mange mekaniske skader og stor slitasje. Dør 101/109. Barokk/ rokokko to-fyllingsdør med utsveifete, profilerte fyllinger. 1777. Det er mulig at døren har stått her opprinnelig. Var fjernet ved en modernisering, trolig ved eierskiftet i 1890. Døren ble remontert i 1910. Ådret som dør 101/Ut. Pyramidemahogni, 1910. Mange mekaniske skader og stor slitasje. Dør 101/105. To fløyet dør, 1811 13. Ådret i pyramidemahogni, 1864. Noen slitasjeskader. Dør 101/105. Blinddør. To fløyet dør, Illusjonsmalt i 1864. Ådret i pyramidemahogni, Noen få mekaniske skader. Dør 101/Kjeller. To fløyet dør. Malt i farger som veggfeltene. Dørene henger og kan ikke lukkes helt. Mekaniske skader og slitasjeskader. Dør 101/Kott under nordtrapp. Blinddør. Malt som dør 101/Kjeller. Noen få mekaniske skader. Dørgerikter: Dør 101/Ut. Symmetrisk profilert senempiregerikt. 1864. Ådret/lasert i mahogniillusjon som dører. Noen mekaniske skader og avskallinger. Malt 1864. Dør 101/102. Kannelert Louis-XVI list. 1777. Ådret/lasert i mahogniillusjon som dører. Malt 1910. Noen mekaniske skader og avskallinger. Dør 101/109. Symmetrisk profilert senempiregerikt. 1864. Ådret/lasert i mahogniillusjon som dører. Malt 1910. Noen mekaniske skader og avskallinger. Dør 101/105. Symmetrisk profilert senempiregerikt. 1864. Ådret/lasert i mahogniillusjon som dører. Noen mekaniske skader og avskallinger. Dør 101/201. Ingen gerikt. Dør 101/Kott 2.etg. Ingen gerikt. Dør 101/Kjeller. Ingen gerikt. Fotlist: Enkel, profilert i to avtrappinger. Ant. 1811-13. Malt lys grå med alkydmaling ca. 1991-1992. Gulv: Tavlegulv. Malt illusjon av hollandsk flisegulv. Diagonalt lagt. Malt opp i 1991-1992 av vaktmester Jarle Ravik på grunnlag av tidligere spor. To variasjoner av lys grå alkydmaling. Noen mekaniske skader og litt slitasje. Terskler er malt i lys grå alkydmaling og har slitasje som gulv. Trapper: Malt i lys grå alkydmaling, 1991 92. Slitasje som gulv. Innside av trappevanger malt i lys grå alkydmaling, 1991 92. Slitasje som gulv. Toppen av trappevangene, megler og håndlist. Ådret i mahogniillusjon. Dekor både fra 1864 og 1910. Mekaniske skader, avskallinger og slitasje. Ballustre. Malt sort, matt, 1864. Slitasje og noen mekaniske skader. Annet: Negativt fargespor etter knaggrekke fra dør 101/Ut til dør 101/109, i s/ø hjørne. Skjemmende elektrisk opplegg og sprinkleranlegg i rommet. 4.1.2 Rom 102. Antekammeret/soverom Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i 1777. Det er i dag dør mot syd til rom 101. Hall/Gang. Tidligere, antagelig opprinnelig, har det også vært dør mot rom 103, Prinseværelset. Denne døren er i dag blindet. Det er et fag vindu i rommet mot øst, 102/Ø. Vinduet er opprinnelig, fra 1777. Pipa som betjener norddelen av bygningen er plassert i dette rommet. Denne pipeplasseringen er ikke som forventet i bygninger fra denne perioden, idet blant annet røkføringen fra rom 105 da må gå gjennom 1. etasjes største rom, Den Grønne Sal, rom 104. Det er en mulighet for at pipeløpet tidligere var plassert i rom 104, men at denne måtte flyttes i forbindelse med ombygging og innredningen av salen i 2. etasje. Denne teorien er ikke etterprøvet, men det vil muligens kunne finnes svar på dette hvis 2. etasje en gang blir undersøkt. Det er en liten brannmur på nordveggen tilknyttet pipa. Rommet har opprinnelig fungert som et forrom til rom 103, Prinseværelset. Det ser ikke ut til at dette rommet opprinnelig har hatt noen form for utsmykning eller statushevende utsmykningsdetaljer. Himling: Trukket lerretstak. Pålimt papir. Nytt. Malt hvit med pensel. Alkyd? God stand. 11

Taklist: Øverste del. Ny, hvitmalt som tak. Nedre del, profilert, trolig 1790. Malt et tynt strøk maling som tak. Vegg: Stående pløyd panel. Malt blått med alkydmaling. Rester av papir fra vinyltapet/ naturfarget strie, sparkel og tetningsmasse. Mange sprekker og skader. Mot rom 103/Prinseværelset er opprinnelig dør panelt igjen med ny, pløyd, umalt panel (i 1998?). Brannmur: Pipe i nordvestre hjørne. Brannmur mot nordvegg. Malt blå som vegg malingen er delvis dekket av rester av vinyltapet. Brannmurslist: Nyere hulkilslist, malt blå som vegg, delvis dekket av rester av vinyltapet og avispapir. Vindu: Opprinnelig, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelig, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindusgerikt: Rokokko, kopi? Som de øvrige vinduene i huset. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dør: Barokk/ rokokko to-fyllingsdør med utsveifete, profilerte fyllinger. 1777. Malt mørk blå med alkydmaling. Opp- og avskallinger; slitasjeskader. Dørgerikter: Nyere rokokko/ barokk kopi. Se skisse i vedlegg 3.2. Malt som dør. Opp- og avskallinger; slitasjeskader. Fotlist: Profilert. 1890. Se skisse i vedlegg 3.2. Malt som dør. Opp- og avskallinger; slitasjeskader. Gulv: Ligger nord/syd. Fallende bredder. Trolig eldre enn 1864. Oljet. Slitt. 4.1.3 Rom 103. Prinseværelset Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i 1777. Det er i dag dør mot vest til rom 104, Den Grønne Stue. Tidligere, antagelig opprinnelig, har det også vært dør mot rom 102. Antekammeret. Denne døren er i dag blindet. Det er to fag vinduer i rommet mot nord, 103/Ø og 103/V. Vinduene er opprinnelige, fra oppføringen i 1777. Rommet har brannmur i sydvestre hjørne. Innredningsdetaljer i tre er fra ombygningen i 1811 13. 12 Det ble ikke utført fargeundersøkelser i dette rommet, da det allerede var ferdigstilt. Fargesettingen og oppmalingen ble utført i 1998 av Fylkesmuseets maler Morten Andersen under ledelse av malermester Kay Tjønneng. Himling: Trukket med papirkledd lerret, malt. Sekundær takrosett, trolig satt inn da bygningen ble museum ca. 1910. Hvitmalt med linoljemaling. Vegger: Trukket med lerret, påklebet papir og malt blått. Dette ser ut til å være sekundært, fra museet tok over bygningen ca 1910. Flere lag oljemaling. Opprinnelig døråpning 103/102 tettet. Nymalt blå med linoljemaling. Brystning: Fyllinger med ramtrær og profilerte lister. Nymalt benhvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindu: To vinduer mot nord. 103/Ø og 103/V. Opprinnelige, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelige, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindusgerikter: Opprinnelige, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dør: Tofløyet dør 103/104 mot V/ Den grønne stuen. Nymalt benhvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Gulv: Oljet. 4.1.4 Rom 104. Den Grønne Stue Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i 1777. Det er dører mot rom 103, Prinseværelset, og mot rom 105, Havestuen. Det er to fag vinduer mot vest i rommet, 104/N og 104/S. Vinduene er opprinnelige (1777). Det er en flat brannmur asymmetrisk plassert på østveggen (se rom 102). Innredningsdetaljer i tre er fra ombygningen i 1811 13. Det ble ikke utført fargeundersøkelser i dette rommet, da det allerede var ferdigstilt. Fargesettingen og oppmalingen ble utført i 1998 av lokale malere 17. 4.1.5 Rom 105. Havestuen Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i 1777. Det er dører mot rom 101 Hall/Gang, 104 Den Grønne Stue og mot rom 106 Spisestuen. Det er to fag vinduer mot vest i rommet; 105/N og 105/S. Vinduene er opprinnelige (1777). Det er brannmur i nordøstre hjørne. Brannmuren er ikke tilknyttet pipe (se rom 102). Innredningsdetaljer i tre er fra ombygningen i 1811 13. Himling: Trukket himling. Papir på lerret? Ant. 1890. Blank, hvit alkydmaling. Rulletekstur. Diverse avdekkingsprøver med fargelag og dekor i taket er ikke merket. Enkel rund takrosett av tre med kannelert ytterkant. Ny ved opprettelsen av museet i 1910? Malt som himling. Taklist: Enkel hulkil i tre, 11 cm høy. Ant. 1890. Malt hvit matt med alkydmaling. Vegg: Trukket lerret fra 1777. På alle vegger er det delvis avdekket frihåndssdekor utført i tørrende olje. Dekoren ble nylig oppdaget da museet fjernet overliggende lag med nyere blåmalt veggtrekk. Dette veggtrekket er nå kastet. Det øverste nå synlige malinglaget på originallerretet er malt med lysgrå oljemaling i stople/rulletekstur. På nordveggen er det et større stykke som mangler i originallerretet. Videre er det flenger, rifter, hull, krakeleringer, sprekker, buler, avskallinger og avskrapinger i lerretet. Flere av flengene er tydelig laget med hensikt. Der hvor veggtrekket har hatt mange markerte buler i bølgeform i samme retning, har det blitt skåret snitt i ulik lengde parallelt med bulkene slik at det kunne bli mulig å stramme lerretet og stifte det ned mot underlaget. Dette har utvilsomt blitt gjort da siste lerretstrekk ble påsatt. Det ser ut til at det siste lerretstrekket ble satt opp i forbindelse med eierskiftet i 1890. Brystning: Fyllingspaneler opp til vindushøyde, 92 cm inkl. brystningslist. 1811 13. Fyllinger av varierende størrelser med fint profilerte runde og ellipseformete felter i fyllingene. Flere av fyllingene er forhugget, noe som kan tyde på at de er sekundært benyttet i dette rommet. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling.

Brystningslist: Enkel list, 3 cm høy, 1811 13. Se skisse i vedlegg 3.2. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling. Brannmur: Nordøstre hjørne. 1811 13? Malt lilla med oljebasert maling. Under reparasjon. Nysparklet. Brannmurslist: Hulkil av tre. Ny. Malt lys grå med alkydmaling? Vinduer: To vinduer, ikke symmetrisk plassert i rommet; 105/N og 105/S. Opprinnelige, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelige, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindusgerikter: Smal, symmetrisk gerikt, 4,5 cm. 1811 13. Se skisse i vedlegg 3.2. Identisk med dørgerikt. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dører: 105/101. To-fløyet dør som slår inn i rommet. Tre fyllinger på hver fløy. 1811 13. Opprinnelige beslag. Nederste fyllinger er formet som stående ellipser som på brystningene. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling. 105/106. To-fløyet dør som slår inn i rommet. Tre fyllinger på hver fløy. 1811 13. Opprinnelige beslag. Nederste fyllinger er formet som stående ellipser som på brystningene. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling. 101/104. To-fløyet dør som slår inn i rommet. Tre fyllinger på hver fløy. 1811 13. Opprinnelige beslag. Nederste fyllinger er formet som stående ellipser tilsvarende på brystningene. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling. Dørgerikter: Smal, symmetrisk gerikt, 4,5 cm. 1811 3. Som vindusgeriktene. Se skisse i vedlegg 3.2. Nylig malt lys grågrønn med linoljemaling. Fotlist: 9 cm høy. 1890. Som rom 102. Se skisse i vedlegg 3.2. Malt gråsort. Gulv: Tregulv lagt N-S. Nyslipt. 4.1.6 Rom 106. Spisestuen Rommet har utforming og utstrekning slik det sto etter oppførelsen i 1777. Det er dører mot rommene 105 Havestuen, rom 107 Hjørnerommet og 109 Forstuen. Det er to fag vinduer mot vest i rommet; 106/N og 106/S. Vinduene er opprinnelige (1777). Vindu 106/N var i en periode erstattet av en dør som ledet ut til en terrasse. Døren ble blindet og vinduet gjeninnsatt i 1911. 18 Det er brannmur i sydøstre hjørne som er tilknyttet pipa i rom 108. Himling: Trukket med lerret, 1777. Malt lys gråhvit. Symmetrisk profilert list i takflaten, 1875 90. Malt som himling. Enkel rund takrosett av tre med kannelert ytterkant. Ny ved opprettelsen av museet i 1910? Malt som himling. Taklist: Forholdsvis kraftig hulkil, 1777. Malt lys gråhvit. Vegg: Lerretstrekk, 1777. Malt gult med alkydmaling. Sist malt tidlig på 1990-tallet i samme gulfarge som den forrige museumsfargen. Store sprekker og mekaniske skader på grunn av strekk og setninger i lerretet samt tyngden og spenningen forårsaket av vekten av mange malinglag. Brystning: Liggende pløyd panel i fallende bredder, 1777. Sort bunn med gul oker marmorering. Tydelige spor etter tidligere grov nedskraping. Fargeundersøkelsen viste at det er skrapt nesten ned til treverket fordi det kun var punktvise rester av tidligere farger å finne. Flere større avdekkingsområder. Brystningslist: Enkel profilert list, 1777. Malt sort som brystningen. Brannmur: Sydøstre hjørne, 1777. Malt gul som veggtrekket. Brannmurslist: Enkel hulkil-list, 1777. Malt gul som veggtrekket. Slitasje. Vinduer: To vinduer. 106/N og 106/S. Opprinnelige, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelige, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindusgerikter: Smal, symmetrisk gerikt, 4,5 cm. 1811 13. Se skisse i vedlegg 3.2. Identisk med dørgerikt. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dører Dør 106/105. To-fløyet fyllingsdør med tre fyllinger i hvert dørblad. 1811 13. Enklere utførelse enn dørene 105/106, idet det ikke er ellipser i nederste fyllinger på denne siden av dørbladene. Mahogniådret i pyramidemahogni. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Noen mekaniske skader og slitasjeskader. Dør 106/107. To-fløyet fyllingsdør med tre fyllinger i hvert dørblad. 1811 13. Enklere utførelse enn dørene 105/106, idet det ikke er ellipser i nederste fyllinger på denne siden av dørbladene. Mahogniådret i pyramidemahogni. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Noen mekaniske skader og slitasjeskader. Dør 106/109. Barokk/ rokokko tofyllingsdør med utsveifete, profilerte fyllinger, 1777. Spor i veggtrekket viser at døren var tatt ut og erstattet med en større dør. Dette har trolig blitt gjort i forbindelse med eierskiftet i 1890. Døren er satt tilbake på denne plassen i 1910. Det er usikkert om det er denne døren som har stått på dette stedet tidligere, eller om det har skjedd en rokering mellom de gjeninnsatte dørene i huset; 101/109, 101/102, 106/109, 108/109 og 108/110. Mahogniådret i pyramidemahogni. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Noen mekaniske skader og slitasjeskader. Dørgerikter: Smal, symmetrisk gerikt, 4,5 cm. 1811 13. Se skisse i vedlegg 3.2. Identisk med vindusgerikt. Mahognilasert. Noen mekaniske skader og slitasje. Fotlist: Enkel eikelist, oljet, trolig 1910. Gulv: Eikeparkett lagt i mønster over tidligere gulv. Lakke/ oljet, trolig 1910. Annet: 1700 talls kassejernovn i sørøstre hjørne. Trenger ettersyn. 4.1.7 Rom 107. Hjørnerommet Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i 1777. Det er dører mot rom 106 Spisestuen og rom 108 Kjøkkenet. Det er tre fag vinduer i rommet, to mot vest og ett mot syd; 13

107/V/N, 107/V/S og 107/S. Vinduene er opprinnelige, 1777. I sydøst hjørnet er det plassert et meget stort skatollformet skap. Skapet er opprinnelig og fungerer som en overbygging av kjellernedgangen. Denne typen kjellerskap var ikke uvanlig i deler av det sydlige Norge fra ca. 1750 til ca. 1835. Størst utbredelse finner vi i Telemark, Vestfold og i den sydlige delen av Hedmark. Kjellerskapene ble nesten uten unntak bygget hos huseiere som hadde vesentlig bedre råd enn gjennomsnittet. I byene og de bynære strøkene i Telemark var kjellerskapene vanligst fram til ca. 1800. Nordøst hjørne og nesten halve østveggen utgjør en brannmur. På østveggen er brannmuren ryggen til grua i rom 108. Rommet har til nylig hatt monterinnredning som har bestått av faste underskap med glassmontre over. Disse montrene har skapt et eget mikroklima som har skilt seg fra rommets øvrige klimatiske forhold. Dette har resultert i at det er vesentlig større skader i overflatebehandlingen på vegger og øvrig innredning områdene hvor det har stått monterinnredning. Himling: Nyere strie trukket med papir. 1910 11. Malt hvit med alkydmaling. Rulletekstur. Negative fargespor etter montre som nylig er fjernet. Sprekker, revner og avskallinger i papiret ned til stria og diverse revner i strien. Taklist: Smal profilert list av tre. 1910 11. Malt hvit som taket. Vegger: Pløyd rupanel i fallende bredder 11-14,5 cm. Malt blå med en emulsjonsmaling? Negative fargespor etter montrene. Store fuktskader pga. mikroklimaet i montrene. (Se over). Store opp- og avskallinger i malinglagene. 14 Brannmur: Kalkpusset tegl,1777? Blåmalt som vegger. Mye bom i pussen. Sår etter skruer og lignende. Negative fargespor etter hyller og montrene. Trolig også fuktskader i pussen. Store opp og avskallinger i malinglagene. Rester av blå tapet med prikker i mønsteret. Enkel, malt strekdekor synlig nederst. Dekoren er lys gråblå med mørk innramming og tynn brunsvart strek. Brannmurslist: Enkel trelist med kvartstaff. Malt som vegger. På nordveggen, nyere hulkillist mellom brannmurslist og panel, 1910 11? Vinduer: Opprinnelig, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelig, 1777 Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Barokk profil. Vindusgerikter: Kraftig sen-sveitsergerikt. Tilsvarer dørgerikt i rom 102. 1890? Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dører Dør 107/106. To-fløyet fyllingsdør med tre fyllinger i hvert dørblad, 1811 13. Enklere utførelse enn dørene 105/106, idet det ikke er ellipser i nederste fyllinger på dørbladene. Ådret i pyramidemahogni, 1910 11. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Mekaniske skader og slitasjeskader. Rund dørvrider, 1811-13. Dør 107/108. Barokk/ rokokko tofyllingsdør med utsveifete, profilerte fyllinger, 1777. Låsbeslag m/ skjellmotiv oppe og nede. Mahogniådret i pyramidemahogni. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Mekaniske skader og slitasjeskader. Dørgerikter: Kraftig sen-sveitsergerikt. Tilsvarer dørgerikt i rom 102. 1890? Som vindusgeriktene. Mahogniådret i pyramidemahogni. God kvalitet på dekorasjonsmalerarbeidet. Mekaniske skader og slitasjeskader. Fotlist: Enkel profilert list. ca 7 cm. høy. 1890. Som rom 102. Se skisse i vedlegg 3.2. Brunmalt, bortsett fra største delen av sydveggen hvor lista er malt hvit. Oljebasert maling. Mekaniske skader og slitasjeskader. Gulv: Smale, jevnt brede bord. Gulvet er nyslipt uten videre overflatebehandling. Annet: Stort skap i sydøst hjørnet. Nesten til takhøyde. Skapet skjuler kjellerluken. Malt blått som vegg. Store opp- og avskallinger i malinglagene. Inne i skapet er veggpanelet tapetsert med en tapet som tilsvarer det som ble funnet under dørgerikt 107/108. Tidligere avdekkinger på bekroningen og noen små prøver nede på skapet viser at det opprinnelig har hatt rik, malt dekor i blått og hvit. 4.1.8 Rom 108. Kjøkkenet Rommet har utstrekning slik det sto etter oppførelsen i 1777. Det er hovedbygningens eneste rom med synlige tømmervegger. Rommet har dører mot rom 107 Hjørnerommet, rom 109 Forstuen, rom 110 Gang, rom 112 Gang og rom 208 Kabinett. Dør til 208 Kabinett blir beskrevet under dette rommet. Det er i tillegg en enkel skapdør under trappa. Det er to fag vinduer i rommet mot øst; 108/Ø og 108/V. Vinduene er opprinnelige, 1777. Under vinduene, fra nordveggen, og nesten i rommets fulle bredde, er det montert en kjøkkenbenk. Benken er opprinnelig, 1777. Avslutningen mot syd er utsveifet. Det er to faste skap mot nord i benken og en hylle i midtseksjonen. Mellom vinduene er det montert en meget fint utformet tavle. Listverk og bekroning har barokke detaljer. Midtfeltet er malt sort. Feltet har opprinnelig vært marmorert med mørke tegninger 19 på sort bakgrunn. Det er usikkert hva denne typen tavler ble benyttet til; mest sannsynlig ble de benyttet til beskjeder angående mat og husstellet. I nordvestre hjørne er det en meget stor grue. Grua har opprinnelig utforming fra 1777 med en kraftig, knekket gesims. Langs deler av sydveggen og med repos i sydvestre hjørne løper trapp til 2. etasje. Trappa har et rett løp på sydveggen, deretter går den i 90 vinkel mot høyre i et nytt rett løp opp til rom 208 i 2.etg. Trappa er sekundær i rommet. Lett synlige negative fargespor viser at det også tidligere har vært trapp på dette stedet, men at den tidligere trappa hadde et annet løp. I sydveggen er det diverse innspunsinger i tømmeret. Disse viser at rommet før ombyggingene i 1811 13, og muligens 1890, hadde et vindu også på denne veggen, og at det kan se ut til at det var ytterligere en dør på denne veggen. Det er usikkert hvor denne døren ledet. Himling: Pløyd kraftig rupanel i fallende bredder. Takbordene ligger nord/syd. Diverse skjøter. Nymalt med hvit linoljemaling. Taklist på nord- og sydvegg: Enkel profilert list. Ca. halv bredde av takbjelke. 1777. Nymalt som tak. Øst- og vestvegg. Liten listebit ved grue, ellers

malte taklister ned på tømmeret i samme bredde som takbjelkene. Takbjelker: Bjelker med profiler på bjelkenes undersides sidekanter. Bjelkene ligger øst/vest. Se skisse i vedlegg 3.2. Diverse utvekslinger. Nymalt som tak. Vegger: Synlige tømmervegger malt grønne med oljemaling. Diverse negative fargespor etter bla. hyller og tallerkenhyller. Diverse innkabbinger etter tidligere åpninger på sydveggen. Malingen på veggene er delvis avskrapet. Brannmur: Stor åpen grue i nordvestre hjørne. Marmorert i grått/ blått/ blågrønt med alkyd- eller oljemaling. Noen skader i pussen særlig på sydveggen. Vinduer: Opprinnelig, 1777. Se beskrivelse under kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Som øvrige vinduer i huset, nylig malt hvite. Ikke undersøkt. Vindusgerikt: Opprinnelig, 1777. Se beskrivelse under kap. 1 og skisse i vedlegg 3.2. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dører: Rommet har dører mot rom 107 Hjørnerom, rom 109 Forstuen, 110 Gang, og 112 Gang. Alle dørene er barokk/ rokokko to-fyllingsdører med utsveifete, profilerte fyllinger. 1777. Alle er malt med alkydoljemaling. Blå ramtrær og lys blå fyllinger. Opprinnelige beslag. Dørene er delvis avskrapt og har i tillegg skader i overflaten. Dør 108/110 har ikke smyg. Dørgerikter: 108/109 har empiregerikt,ca. 1811-13; Se skisse i vedlegg 3.2. 108/110 har sveitser-empire-rokokkogerikt ; Se skisse i vedlegg 3.2. 108/112 har barokkgerikt 108/107 har rokokkogerikt. Se skisse i vedlegg 3.2. Alle geriktene er delvis avskrapt og har i tillegg skader i overflaten. Gulv: Opprinnelig? Pløyd bordgulv ligger nord/syd. Diverse skjøter. Malt grått med alkydoljemaling. Diverse avskallinger og slitasje. Annet: Kraftig rettløpet trapp m/ repos til 2 etg. Louis-XVI / empire. Trappeløp malt grått som gulv, vange, megler og håndlist malt mørk blått som ramtrærne på dørene. Ballustre malt halvmatt sorte. Trappa er avskrapt og slitt i overflaten. Kjøkkenbenk med skap, hyller og tavle (se beskrivelse foran). Malingen er delvis avskrapt og i tillegg slitt i overflaten. 4.1.9 Rom 109. Forstuen Rommet har utforming og utstrekning slik det sto etter oppførelsen i 1777. Det har dører mot rommene 101 Hall/ Gang, rom 106 Spisestuen og 108 Kjøkkenet. Det er to fag vinduer i rommet mot øst; 109/N og 109/S. Vinduene er opprinnelige, 1777. Rommet har synlig bjelketak med profilerte undersider. Brannmuren står i sydvestre hjørne og er knyttet opp mot pipa i rom 108 Kjøkken. Foran brannmuren står en meget sjelden jernovn fra 1600 tallet. Himling: Pløyd kraftig rupanel i fallende bredder, 1777. Takbordene ligger nord/syd. Diverse skjøter. En lengde takbord går frå syd veggen til femte bjelke fra syd, mens andre takbordlengde går fra femte bjelke fra syd til nordveggen. Nymalt med hvit linoljemaling. Takbjelker: Syv bjelker som ligger øst/vest, 1777. Påsatt løst profilert bord på undersiden. Profilen er 1700 talls, men er en kopi påsatt i forbindelse med innredningen av rommet til utstillingsrom da museet tok over i 1910 11. Nymalt med hvit linoljemaling. Taklist/Stussbrett: To bredder helt enkle trebord, 1777. Rørene til sprinkelanlegg er montert i det nederste bordet av stussbrettet. Nymalt med hvit linoljemaling. Vegg: Veggtrekk i strie, 1777. Malt mørk grønn med linolje eller linoljeemulsjonsmaling. Krakeleringer, setninger og buler i lerretet. Dette skyldes blant annet spenninger og tyngden av de mange malinglagene på lerretet. Rundt alle dørene er det skjøtet inn finvevd lerret for å dekke til åpningen etter en høyere og bredere dør som har vært montert i en periode. Andre dører har sannsynligvis stått i rommet i perioden 1890 1910/11. På veggtrekket er det flere relativt store avdekkingsprøver. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Spesielt store skader rundt dørene i skjøtene mellom originallerretet og innbøtingene. Brystning: Enkel brystning som består av flate, høvlete bord, ca. 87 cm høy inkl. brystningslist. Diverse skjøter i brystningen, men ingen spor etter skjøting av brystningen der veggtrekket er skjøtt. Malt bondeblå med linolje eller linolje-emulsjonsmaling. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Brystningslist: Slank list, ca. 3,5-3,7 cm. høy og ca. 4,5 cm. bred. Se skisse i vedlegg 3.2. Malt bondeblå med linolje eller linolje-emulsjonsmaling. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Brannmur: Brannmur i sydvestre hjørne, 1777. Malt som veggtrekk og brystning med skille i samme høyde som brystningslist. Spor etter gjenmurt pipeløp høyere opp på sydvegg enn det nåværende i hjørnet. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Brannmurslist: Enkel list med flat hulkil, bredde ca. 3,5 cm. Malt som veggtrekk og brystning med skille i samme høyde som brystningslist. Vinduer: Opprinnelig, 1777. Se beskrivelse kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindussmyg: Opprinnelig, 1777. Se beskrivelse kap. 1. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Vindusgerikter: Smal, kannelert gerikt, ant 1790 1811/13. ca. 4,2 cm bred. Nymalt hvit med linoljemaling. Ikke undersøkt. Dører: Rommet har dører mot rom 101 Hall/Gang, 106 Spisestuen og rom108 Kjøkken. Alle dørene er barokk/ rokokko to-fyllingsdører, 1777. Dør 109/108 har utsveifete, profilerte fyllinger. Dørene 109/106 og 109/101 har glatte fyllinger, med utsveifingen i fyllingene på utsiden. Malt bondeblå med linolje eller linolje-emulsjonsmaling. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Dørgerikter: Barokk/rokokko kopier, 1910 11. Malt bondeblå med linolje 15

eller linolje-emulsjonsmaling. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Fotlist: Enkel. profilert list, 1890. Ca. 6,5 cm høg, Malt mørk brun. Diverse mekaniske skader og avskallinger i malinglagene. Gulv: Pløyde granbord i fallende bredder. Alder ukjent. Slipt og lakket/oljet. All maling fjernet. Annet: Meget sjelden sylinderformet støpejernsovn i sydvestre hjørne fra 1691. 4.1.10 Rom 110-113. Gang og lager Rommene 110 Gang, 111 Lager, 112 Gang og 113 Lager er ikke undersøkt, men har fått romnummer og er med i rapporten pga. henvisninger fra rom 108. 4.2 Resultat av undersøkelsene og forslag til behandling 4.2.1 Problemstillinger I våre forslag til tiltak i interiørene på Brekke har vi tatt hensyn til det enkelte roms utvikling og historie. Vi har ikke vurdert en helhetlig tilbakeføring av interiørene til en gitt, ofte eldste fase i husets historie, slik det var vanlig tidligere. Den metoden ble benyttet ved innredning av Brekke til museum i 1910 11. Vi har som hovedtanke benyttet prinsippet om at nyeste innredningselement i rommet har satt grensen for tilbakeføring. Prinsippet er beskrevet i en rekke fagartikler og konvensjoner, og i Norge er det et ofte benyttet prinsipp. 20 Dette innebærer at et rom som for eksempel har fått en dør innsatt i 1864, ikke kan rekonstrueres eller restaureres til en eldre periode uten at denne døren erstattes med en eldre dør fra den perioden som skal rekonstrueres. Dette prinsippet har etter hvert blitt mer og mer benyttet ved bygningsrestaurering og har vært hovedprinsippet ved valg av fase. På Brekke er det imidlertid blitt utført så store ombygginger i forbindelse med innredning til museum i 1910 11 at vi i de fleste rommene har vært nødt å fravike prinsippene på ett eller flere 16 punkter. Vi har valgt den fasen i rommets historie som lettest kan integreres i en helhet i bygningen, samtidig som vi har sett på de økonomiske konsekvensene av tiltakene som blir foreslått. 4.2.2 Generelle råd Vinduer: Ettersom alle vinduene i huset nylig er satt i stand og malt, er det ikke nødvendig å foreta noen tiltak på noen av vinduene i 1. etasje. Vinduene blir derfor ikke nevnt i den følgende delen av rapporten, hvis det ikke er funn eller kommentarer som har relevans til de øvrige undersøkelsene. Etterspikring skal begrenses i størst mulig grad. Som regel er et nok at de løse bordene festes med eksisterende spiker ved hjelp av forsiktig doring. Hvis det er nødvendig med ytterligere fester, kan det benyttes dykkert med flatslått hode. Stiften dores slik at den ikke blir synlig. Det må ikke under noen omstendighet benyttes vanlig klipt spiker eller skruer. Malte eller dekorerte overflater som har behov for konservering må konserveres før etterspikring foretas. Kitting må begrenses til et minimum. Til kitting benyttes det kitt som er tilpasset den typen retusjer som skal ligge over. Det må også tas hensyn til i hvilken grad den ferdige overflaten skal utsettes for slitasje og rengjøring. Retusjering: Til retusjering benyttes det tubeoljefarger for kunstnere med en kunstharts som bindemiddel. Disse materialene har stor bestandighet; pigmentene i kunstnerfargene er meget motstandsdyktige overfor ultrafiolette (UV) stråler, og det er forholdsvis enkelt å tilpasse glansgraden etter den opprinnelige glansen til omkringliggende overflater. I enkelte tilfelle vil det være nødvendig å fernissere deler av malt dekor eller monokrome overflater for å oppnå riktig glans i forhold til de opprinnelige overflatene som det er et ønske om å restaurere. Fargetrapper og avdekket dekor: Det er opp til museet om de ønsker å eksponere enkelte fargetrapper og avdekket malt dekor. Det er viktig at de prøvene som eventuelt velges fyller en del krav. 21 Prøven renses og finavdekkes slik at den fremstår som ren Prøven bør være lett forståelig eller lesbar for betrakteren. Prøven må merkes slik at den kan settes inn i en sammenheng. Dette innebærer at lagene både nummereres og dateres i den grad det er mulig. Hvis prøven inneholder det fargeeller dekorlaget som blir rekonstruert i rommet, må dette laget merkes spesielt, slik at betrakteren umiddelbart kan identifisere det riktige laget. 4.2.3 Rom 101 Gang/Hall Resultat av undersøkelsene Rommet har malt dekor av meget høy kvalitet. Dekoren er trolig utført i 1864. Det var enighet mellom museet og NIKU at de eksisterende overflatene med dekor i rommet skulle beholdes. Det ble derfor besluttet å begrense undersøkelsene til et minimum. Grunnen til dette var at undersøkelsene nødvendigvis ville medføre nye sår i overflater som i utgangspunktet hadde begrensete skader, og som skulle beholdes mest mulig intakt. Ved hovedombyggingen i 1811 13 ble hoveddøren mot øst og deler av østveggen både ute og inne skiftet. Detaljer i rommet tyder på at dette rommet ble vesentlig ombygget i forbindelse med disse moderniseringene. Få fargelag og spor etter innredning og farger fra 1777 understreker dette. Ettersom rommet ikke er blitt fullstendig undersøkt, kan vi ikke presentere en fullstendig plan for hvilke elementer som er opprinnelige fra 1777, og hvordan de eventuelt var behandlet som nye. Det er en mulighet for at deler av takpanelet, veggpanelet, og trappene er fra 1777. Det samme gjelder dørene i rom 101 Gang/ Hall 101/102 og 101/ 109, men det er usikkert om dørene har stått i dette rommet opprinnelig. Dørene kan utmerket komme fra et annet rom i huset, ettersom blant annet alle dørene i 2. etasje er skiftet ved den samme ombyggingen. Vinduet med vindusgerikter er opprinnelig. Skader og tidligere avdekkinger i den nåværende dekoren i taket viser at det ligger eldre dekor under. Dekoren er

utført i limfarge, og er derfor meget vanskelig, eller umulig, å avdekke. Dekoren er også svært ødelagt av oljemalingen som er malt over. Dekoren som ligger under dagens dekorlag er utvilsomt malt ved moderniseringen i 1811 13. Forbildene er de klassiske kassett-takene i antikken. Forbildet til dekoren på Brekke kommer blant annet fra Amalienborg i København. På Fossum Hovedgård i Gjerpen ble taket i dansesalen dekorert med malt dekor som har samme forbilder som dekoren i taket i rom 101. Dekoren på Fossum er utført noen år senere enn på Brekke. Til det dekorerte taket har veggene vært malt i en gulbrun, halvblank linoljemaling. Fargen ligger mellom S 5030 - Y20R og S 5030 Y30R. Det er ikke funnet spor av dekor på veggene i denne perioden. I høyde med vinduets nedre kant var det i 1811 13 en brystningslist. Denne var ca. 2,7 cm. bred. Lista er nå fjernet, og det er kun de negative fargesporene som fremkom ved undersøkelsene som bekrefter dette. Brystningen var ca. 84,5 cm. høy fra overkant gulv. Brystningslista og brystningsfeltet under var malt med halvblank linoljemaling i en noe dypere gråbrun farge enn veggen. Tilsvarer S 6020 Y10R. Det er usikkert om de eldre delene av ådringsdekoren på dører, dørgerikter og trappelementene er fra 1811 13, eller om den er utført samtidig med den sekundære dekoren i 1864. Dette er ikke undersøkt da det i denne sammenhengen er uaktuelt å endre noe på dekoren. Uansett om dekoren er utført i 1811 13 eller i 1864, har den stått synlig fra den ble utført og frem til i dag. Det innebærer at hvis dekoren ble utført i 1811 13, ble den stående urørt da resten av rommet ble nydekorert i 1864. På dørene og dørgeriktene 101/102 og 101/109 er som nevnt tidligere ådringen utført som kopier i 1910 11. Det ser ikke ut til at alt ble nyådret slik det nevnes i Aarsberetningen fra 1911. 22 Det imiterte tavlegulvet har sine forbilder blant annet fra Holland og Danmark, hvor denne typen gulv ble lagt med ekte fliser. Moten kom til Norge i slutten av 1600 tallet 23, men fikk stor utbredelse under senbarokken og rokokkoen fra ca. 1760. 24 Moten holdt seg frem til ca. 1870, og enkelte av de flotteste dekorerte interiørene hvor tavlegulvsimitasjon inngår er utført i 1860 årene. Som eksempel kan nevnes hallen på Sorknes i Rena. Dekoren der er utført i 1863. 25 Det er derfor mulig at tavlegulvsimitasjonen på Brekke i utgangspunktet var en overlevning fra en opprinnelig dekor fra 1777 som ble frisket opp eller nymalt og integrert i den nye dekoren i 1864. Hvis fargeholdningen i dagens tavlegulv er en god kopi av de opprinnelige gråtonene i tavlegulvsimitasjonen, er det stor sannsynlighet for at dekoren er fra 1864 og derved er en del av den helhetlige dekorkomposisjonen. Forslag til behandling Tak: Dekoren konserveres og renses. Løse takbord festes ved etterspikring. Oppflising og sprekker i treverket repareres av snekker, uten at dekoren får ytterligere skader. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier i dekoren retusjeres. Tidligere stygge avdekkinger i taket dokumenteres og retusjeres over. De stedene hvor opprinnelig dekor står synlig, og hvor dekoren aldri har vært overmalt, røres ikke. Disse feltene kan fungere som titteskap inn til fortiden. Originaldekoren fra 1811 13 renses forsiktig og konserveres om nødvendig. Taklister: Overflaten konserveres og renses. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier retusjeres. Vegger: Dekoren konserveres og renses. Løse bord over dørene festes ved etterspikring. Oppflising og sprekker i treverket repareres av snekker, uten at dekoren får ytterligere skader. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier i dekoren retusjeres. Det gjøres forsøk på å vaske av eller avdekke overmalingen i dekorens midtfelter. Hvis dette ikke fungerer, bør det vurderes om det eventuelt skal gjøres forsøk med å male opp midtfeltene. Dette må gjøres i farge og materialer som er mer korrekte i forhold til opprinnelige farger og materialer enn dagens overmalinger. Dører: Dekoren konserveres og renses. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier i dekoren retusjeres. Det vurderes om dekoren skal beskyttes med et tynt fernisslag. Dørgerikter: Dekoren konserveres og renses. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier i dekoren retusjeres. Det vurderes om dekoren skal beskyttes med et tynt fernisslag. Trapp: Dekor og monokrome overflater: Dekoren konserveres og renses. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier i dekoren retusjeres. Det vurderes om dekoren skal beskyttes med et tynt fernisslag. De delene av de monokrome overflatene hvor det ikke er naturlig å retusjere skadene, males opp i materialer, farger og tekstur som tilsvarer dagens overflater. Dette gjelder i første hånd trappevanger, inn- og opptrinn i trappa. Fotlister: Overflaten konserveres og renses. Utfall kittes der dette er nødvendig og manglende partier retusjeres. Det vurderes om overflaten skal beskyttes med et tynt fernisslag. De delene av overflatene hvor det ikke er naturlig å retusjere skadene, males opp i materialer, farger og tekstur som tilsvarer dagens overflater. Gulv: Rengjøres. De delene hvor det er begrensete mekaniske skader retusjeres. Skadene kittes ikke. I øvrig males de enkeltfeltene som er mest skadet opp. Malingen skal være tilsvarende dagens materialer, farger og tekstur. Overlysvinduet i hoveddøren: Dekoren renses og konserveres. Det gjøres forsøk med å fjerne rustutslagene i dekoren. Hvis det er mulig, bør de spikrene som forårsaker rustutslagene rustbehandles før skadene retusjeres. 17

4.2.4 Rom 102. Antekammeret/soverom Resultat av undersøkelsene Se Tabell 1 Rommet har i utgangspunktet vært et sekundærrom uten noen form for malt dekor. Rommet har stått svært lenge med synlige tømmervegger. Det ble først panelt i forbindelse med eierskiftet i 1890. Frem til da var rommet malt direkte på tømmerveggene. Ved eierskiftet i 1890 fikk rommet øket status, muligens som gjennomgangsrom eller som et lite kammers. Rommet ble panelt; det ble tapetsert og fikk enkel strekdekor på brannmur og pipa. Ved innredning til museum i 1910 11 var dette et av rommene som ble fargeundersøkt av arkitekt Jürgensen. Tapetet fra 1890 ble igjen fjernet, og rommet fikk en blåfarge som ligner på den opprinnelige blå som var malt på tømmeret. 26 Forskjellen var at i 1910 11 ble denne blåfargen malt på det sekundære panelet som var satt opp i 1890. Det ble også satt inn montre i rommet i 1910 11. Disse ble erstattet med andre, trolig i 1960 årene. De nye montrene var fjernet før våre undersøkelser. Forslag til behandling Det er etter vår mening to reelle muligheter for valg av fase for tilbakeføring: 1890 og 1910. Tilbakeføring til en av de eldre fasene vil medføre at panelet må fjernes. For disse fasene mangler også diverse innredningsdetaljer. Ved å velge fase 4, 1910, kan en restaurering utføres uten større kostnader, idet det kun er behov for maling til rekonstruksjonen av fasen. Hvis fase 3 velges, må tapetet trykkes opp. Enkel strekdekor skal da rekonstrueres på brannmuren og pipa. NIKU vil derfor foreslå at fase 4, 1910, i første omgang legges til grunn for restaureringen av dette rommet. Det er når som helst mulig å velge alternativene, fase 3 og 5 senere. Valg av fase 4 innebærer følgende behandling: Tak: Males kjølig hvit med halvblank linoljemaling. Glans 30 35. Taklist: Males kjølig hvit med halvblank linoljemaling. I samme bredde som taklista, skal det males taklist også på brannmuren. Glans 30 35. Vegger: Males lys blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende, mellom S 20030 B og S 2040 B. Glans 30. Brannmur: Males lys blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende, mellom S 20030 B og S 2040 B. Glans 30. Dør: Males blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende, mellom S 4020 B10G OG S 5020 B10G. Glans 35. Tabell 1. Rom 102 Antekammeret/soverom. Resultat av fargeundersøkelsene. Anbefalt valg av fase er fremhevet. Fase 1 2 3 4 5 1777? 1890 1910 1965-1975? Tak Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Oljebasert maling, Oljebasert kjølig hvit maling, hvit Taklist/Gesims Hvit limfarge Hvit limfarge Hvit limfarge Oljebasert maling, Oljebasert kjølig hvit. På brann- maling, hvit muren, malt i samme bredde som taklist. Vegg Oljebasert maling, Oljebasert maling, Papirtapet, Oljebasert maling, Strietapet, lys blå (tømmer) lys blå (tømmer) Frølich?(panel) lys blå naturfarget Se Vedlegg 3.3 Brannmur* Oljebasert maling, Oljebasert maling, Oljebasert maling, Oljebasert maling, Strietapet, lys blå lys blå grå oliven m/ dekor lys blå naturfarget Brannmurlist* Oljebasert maling, Oljebasert maling, Strietapet, grå oliven lys blå naturfarget Dør Oljebasert maling, Oljebasert maling, Oljebasert maling, Oljebasert maling, Alkydmaling, grågrønn grågrønn grå blå blå Dørgerikt Oljebasert maling, Oljebasert maling, Alkydmaling, lys grå oliven blå blå Fotlist Oljebasert maling, Oljebasert maling, Alkydmaling, lys grå oliven blek dodenkopf blå *Brannmuren og brannmurslista har et ekstra malinglag; lys blå. Dette laget ligger mellom lagene fra 1910 11 og 1965 75. 18

Dørgerikt: Males blå med halvblank linoljemaling. Tilsvarende, mellom S 4020 B10G OG S 5020 Glans 35. Fotlist: Males blek dodenkopf med halvblank linoljemaling. Tilsvarende, litt rødere enn S 7502 R. Glans 30. Gulv: Rengjøres og oljes. Glans 75. 4.2.5 Rom 105. Havestuen Resultat av undersøkelsene Se Tabell 2, neste side Rommet har i lange perioder i bygningens historie vært et viktig rom med høy status. Dette vises blant annet på dekor og innredningsdetaljer. Under diverse lag overmaling er det bevart opprinnelig malt frihåndsdekor av meget høy kvalitet. Dekoren er nylig partielt avdekket. Dører, dørgerikter og brystninger ble satt inn ved ombyggingen i 1811 13. Det opprinnelige taktrekket er fjernet og nytt ble satt opp ca. 1900. Dekoren som er synlig i avdekkingsfeltene er fra denne fasen. Taklista er opprinnelig og har bevart alle fargelag. Dekor på veggtrekket Veggtrekket av lerret er det opprinnelige fra 1777. Den opprinnelige malte dekoren som har blitt fremkalt i tilfeldige felter på alle veggene fremstiller sammenhengende landskaper med figurer. Over dørene er det en annen variasjon av malt dekor. Her er dekoren utformet som supraporter. Både supraportene og dekoren på veggfeltene er rammet inn av en malt feltinndeling. Feltinndelingen er utformet som illusjonsmalt listverk som er utført ved at det er trukket streker med lys- og skyggeeffekt. Dekoren har sine hovedforbilder fra Nord- og Mellom-Europa. Det er bevart flere paralleller til denne dekoren også i Norge. En del av disse er fremdeles overmalt og er bare funnet i forbindelse med fargeundersøkelser. Det nærmeste eksemplet er den overmalte dekoren som er funnet ved undersøkelsene i rom 109 Forstuen. Dette ser ut til å være en dekortype vi vanligvis omtaler som Fajansedekor på grunn av forbildene fra hollandsk malt fajanse. (Se rom 109). I Tollboden i Brevik er det fremkalt rokokkodekor i siennatoner i et tidligere kabinett. Denne dekoren er trolig malt rundt 1770. I et av stue/salsrommene i samme hus er det overmalte landskapsdekorasjoner fra samme periode. Her er hovedfargene i blåtoner. Det er mulig at det er samme type dekor i ytterligere et rom i Tollboden. Parallellene til dekoren på Brekke er så påfallende, både med hensyn til tid og utførelse, at det ikke kan utelukkes at det er samme maler som har utført disse arbeidene. Nærmere maleteknisk undersøkelse vil trolig kunne bekrefte dette. Innenfor samme tidsperiode og sjanger finner vi denne typen dekor flere andre steder i landet. For at museet selv kan gjøre en stilkritisk sammenligning, nevnes noen eksempler her: Fossesholm. Øvre Eiker. Salen, 1763. Fossesholm. Øvre Eiker. Midtstuen, 1763. Nå på Drammens museum. Fossesholm. Øvre Eiker. Soverom 2. etg. sekundært benyttet. Ant. 1763. Tollboden, Brevik. Kabinet, ca. 1770. Tollboden, Brevik. Sal. 2. etg. ca. 1770. Store Milde, Fana. Stue. Ca. 1755. Marienlyst, Drammen. Stue. Ca. 1760. Hesselberg, Norderhov. Sal. 1774 75. Futegården, Førde. 1765. Flahammar, Dale i Luster. Ca. 1765. Froen, Frogn. Sal 2. etg. Ca. 1700. Froen, Frogn. Sal 1. etg. Ca. 1760. Thomle, Lands Museum. Ca. 1775. Dekoren har fått diverse skader ved den siste avdekkingen. Skadene er av flere typer hvorav slitasjeskader er den hyppigste. Disse fremkommer ved at det ikke er benyttet riktig fremgangsmåte, materialer og verktøy, og at maling og dekor ikke er sikret/konservert før avdekking. Videre er det på grunn av avdekkingsformen oppstått trykkskader i lerret og maling. Det har resultert i både opp- og avskallinger i dekorasjonsmalinglaget. Det som er verdt å legge merke til, er at frihåndsdekoren på veggene allerede etter ca. 35 år var så umoderne at den ble overmalt med en monokrom veggfarge i 1811 13. Det er ingen tvil om at den typen dekor som rommet opprinnelig hadde, ikke var forenlig med de nye stilidealene som overklassen ønsket å bruke i sine hjem i første del av 1800 årene. Dører og brystninger er satt inn ved moderniseringen i 1811 13. Som nevnt tidligere er deler av brystningene noe forhugget. Dette tyder vanligvis på at innredningsdetaljene er gjenbruk fra andre rom i huset eller at de kommer fra andre bygninger. Det er på Brekke svært lite sannsynlig at nye innredningsdetaljer som ble benyttet ved ombyggingen i 1811-13, skulle være gjenbruk fra andre bygninger. Når det ble brukt så store ressurser på å modernisere bygningen, ville trolig ikke byggherren gå med på å benytte sekundære materialer til innredning av høystatusrommene. Det mest sannsynlige i denne sammenhengen er at brystningene er bestilt etter mål, uten at måltakingen har tatt hensyn til rommets skjevheter og uregelmessigheter. Ved monteringen ble det da nødvendig å tilpasse brystningsdelene til rommet. Dørene i dette rommet er blant de fineste i huset fra denne perioden, noe som ytterligere understreker rommets status. Brannmuren er nypusset i siste del av 1800 årene slik at det ikke er mulig å finne rester av opprinnelig eller tidligere behandling av denne. Ved innredning til museum i 1910 11 var dette et av rommene som ble fargeundersøkt av arkitekt Jürgensen. Jürgensen kan ikke ha funnet den opprinnelige dekoren, men har nok mistolket fargelaget fra 1864 som det eldste. Rommet ble derfor malt opp i en fargeholdning som kan minne om fargesettingen fra 1864. Forslag til behandling Ettersom de delene av den faste innredningen som er laget av tre, dvs. dører, dørgerikter, vindusgerikter, brystning og brystningslist, ble satt inn i rommet i 1811 13, er en tilbakeføring av dette rommet til en periode eldre enn denne moderniseringen ikke mulig. Selv om vi mangler informasjon om de delene av innredningen som er satt inn i senere faser, som for eksempel brannmuren og taktrekket, kan dette rekonstrueres ut fra analoge 19

Tabell 2. Rom 105. Havestuen. Resultat av fargeundersøkelsene. Anbefalt valg av fase er fremhevet. FASER 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1777 1811-13 1864 Etter 1884 1890? Ca. 1900 1910 Lett oppussing 1998 Tak Nytt taktrekk Hvit? Hvit m/ dekor oljemaling oljemaling Taklist/ Hvit limfarge Lys gråhvit Hvit Hvit Mørk rødbrun Hvit Hvit Hvit Hvit Gesims limfarge limfarge limfarge oljemaling m/gul- oljemaling oljemaling oljemaling brun staffering Vegg Flatteljet Malt Malt Oker? Malt Ny strie m/ Lilla oljemaling? Blålig lilla tømmer trukket ensfarget ensfarget ensfarget maskinpapir Snurpete overm/ lerret. Dekorert gråfiolett gråfiolett grå Gråfiolett flate. Stopling m/ frihåndsdekor Brystning Lys Hvit Grå m/ brun Gulbrun m/ Lys gråfiolett Hvit Hvit Grå Lys grågrønn staffering staffering grågrønn Brystnings- Lys Hvit Brun Rødbrun Gråfiolett Hvit Hvit Grå Lys list grågrønn oljemaling grågrønn Brannmur Ny puss Gråfiolett Lilla Blålig lilla Malt dekor Oljemaling oljemaling Sjablon/strek Brannmurlist Hvit Hvit Dør Lys Kald Varm Oker Lys lilla Hvit Hvit Lys grålig Lys grågrønn gråhvit mellomgrå olivengrønn grågrønn Dørgerikt Lys Kald Varm Oker Lys lilla Hvit Hvit Lys grålig Lys grågrønn gråhvit mellomgrå olivengrønn grågrønn Fotlist Mellomoker Diverse lag. Diverse lag Diverse lag. Diverse lag. Diverse lag med mellom- med mellom- med mellom- med mellom- med mellomoker/brun oker/ brun oker/ brun oker/ brun oker/ brun maling maling maling maling maling 20