Vel Bevart! B.f.104. Kongsvinger. Vollgaten 8. «Aamodtgården» Fargeundersøkelse av eksteriøret Rapport nr: 6/

Transkript

1 Vel Bevart! B.f.104. Kongsvinger Vollgaten 8. «Aamodtgården» Fargeundersøkelse av eksteriøret Rapport nr: 6/ Jon Brænne Malerikonservator NKF-N, Professor emeritus 1

2 Rapport Nr. Vel Bevart! Rapport nr. 6/2014 Tittel: B.f.104. Kongsvinger Vollgaten 8. «Aamodtgården» Fargeundersøkelse av eksteriøret Oppdragsperiode: April-september 2014 Feltarbeid: Publiseringsdato Rapportering: Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune Forsidebilde Aamodtgården. Hovedfasaden mot syd. Foto: J. Brænne. April 2014 Forfatter(e) Jon Brænne Prosjektleder: Jon Brænne Prosjektmedarbeider: Sider 33 Kontrakt: Tilgjengelighet Begrenset 2

3 Innhold 1 Kort historikk Bakgrunn for prosjektet Fargeundersøkelsen Metode Koding av de avdekkete fargene Dokumentasjon Fotografier Merking av avdekkingsprøvene Resultat av fargeundersøkelsen Generelt Tak Gesimskassen på undersiden av takskjegget Panel. Øst,- og sydveggene Panelet på nord- og vestveggene Etasjeskillere Laftekasser Dører og dørgerikter Vinduer Vindusgerikter Tempelgavlen mot syd Sokkellist Grunnmur Periodetabell for malinglagene på eksteriøret Periodetabellen, forklaring Konklusjon og forslag til tiltak Tiltak Praktisk malerarbeid Rengjøring Fjerning av løs- og skadet maling Skraping Luting (kaustisk soda) Kjemiske malingfjernere Malingfjernere basert på organiske løsemidler

4 4.2.5 Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme Varmluftblåser Sliping med drill og roterende eller oscillerende slipeskive Sandblåsing Høytrykksspyling med vann Infrarød varme Valg av maling Påføring Viktig ved bruk av linolje og alkydoljemalinger Maling på eldre maling Maling på nytt trevirke Litteratur, maling Kilder Litteratur

5 1 Kort historikk Hovedbygningen er oppført av Inger Andrine Engelbrechtsen og Ole Roald Rynning i årene Ny eier i 1846 var Conrad Irgens Rynning. Hans enke hadde gården frem til Deretter ble den solgt til Jacobine Jacobsen, som videresolgte til Otto Aamodt i Aamodts sønn Harald Aamodt overtok gården i 1936, og hadde den til sin død i Aamodt testamenterte hele gården til Kongsvinger kommune, og hans leilighet i 2. etasje er i dag museum. Hovedbygningen ble fredet i Fig. 1. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Sett fra sydøst. Fotografi tatt 23. august Vi ser hovedbygningen før den ble modernisert. Huset har helvalmet tak. Det ser ut til at panelet på sydveggen Alle vinduene er torams rokokkovinduer med 2x4 glass i hver ramme. Det ser ut til at begge rammene er hengslet, og at alle er hengslet på sidekarmene. Dette var ikke vanlig i begynnelsen av tallet. Panelet på østveggen er av to typer, slik det er bevart på vestveggen. Det er også etasjeskiller mellom 2. etasje og mørkeloftet. Midt på sydveggen er det en to- fløyet dør, uten overbygg. Bygningen er trolig ensfarget, med hvite vinduer. Foto: Kongsvinger og Vinger Historielag. Fig. 2. Detalj av fig 1. som viser at huset opprinnelig hadde tømermannspanel i gavlen på østveggen, og lektepanel/locklistpanel på resten av syd- og østfasadene. 5

6 Fig. 3. Vollgaten 8. «Aamodtgården». «Aamodtgården etter fredning, før restaurering.» Dette er billedteksten på Kongsvinger og Vinger Historielags hjemmeside. I forhold til datering av fotografiet er det uklart hva som menes med restaurering i denne sammenheng. Når bildet er tatt, er allerede alle vinduene skiftet. Det ble trolig gjort i forbindelse med, eller like etter eierskiftet i 1901, da Otto Aamodt overtok gården. Panelet er kuttet for å sette opp den nye søylebårete tempelgavlen som sto ferdig i Det er stor kontrast mellom fargene på panelet og på vinduer, gerikter og fasadeutstyret. Men det er ikke mulig å klassifisere farger ved hjelp av sorthvit fotografier som er tatt med ortokromatisk film. Foto: Kongsvinger og Vinger Historielag. Fig. 4. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Foto tatt før 1929, da dette bildet ble publisert. 2 Den søylebårne tempelgavlen er på plass, søylene er trolig hvite. På østveggen er to vinduer blendet i 1. etasje og et vindu i 2. etasje. Sydøstvinduet i 2. etasje er flyttet nordover, og inntil laftekassen. Etasjeskilleren mellom 2. og 3. etasje er fjernet. Det er stor kontrast mellom fargene på panelet og på vinduer, gerikter og fasadeutstyret. Men det er ikke mulig å klassifisere farger ved hjelp av sorthvit fotografier som er tatt med ortokromatisk film. Foto i: Brynn, Olaf. Kongsvinger- en historisk oversikt s Opplysning fra Kari Sommerseth Jacobsen Brynn, Olaf. Kongsvinger- en historisk oversikt s. 21 6

7 Fig. 5. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Opplysningsskilt på gjerdet mot syd. Foto: J. Brænne. April Fig. 6. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Sett fra syd. Alt panelet og alle vinduene er skiftet. Dette ble trolig gjort i forbindelse med eierskiftet i 1901, eller umiddelbart etter. Foto: J. Brænne. April

8 Fig. 7. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Sett fra sydvest. Undertegnede har ingen kunnskaper om det opprinnelig var flere vinduer på vestveggen som senere er blitt blendet, slik som det er gjort på østveggen. Foto: J. Brænne. April

9 Fig. 8. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Opprinnelig, tømmermannspanel med profilerte overliggere er bevart i loftsetasjen. I 1. og 2. etasje er det opprinnelige lektepanelet bevart. Alle vinduene er sekundære. Vinduene i loftsetasjen er trolig byttet i årene, mens de øvrige er byttet like etter Foto: J. Brænne. April

10 Fig. 9. Vollgaten 8. «Aamodtgården» sett fra nordvest. Foto: J. Brænne. April Fig. 10 Vollgaten 8. «Aamodtgården». Sett fra nord. Opprinnelig lektepanel er bevart på nordveggen. Alle vinduer og dører er skiftet i forbindelse med eierskiftet i 1901 eller umiddelbart etter. Foto: J. Brænne. April

11 Fig. 11. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Sett fra nordøst. Alt panelet på denne veggen er skiftet. Trolig er det gjort i forbindelse med vindusutskiftingen og blendingen av vinduene i 1. og 2. etasje. Dette ble gjennomført i forbindelse med eiendomsoverdragelsen i 1901 eller umiddelbart etter. Foto: J. Brænne. April Fig. 12. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Sett fra sydøst. Foto: J. Brænne. April

12 1 Bakgrunn for prosjektet Kongsvinger kommune ønsker å utarbeide en fargeplan for de fredete og verneverdige trehusene i Øvrebyen. For å få bedre kunnskaper om de historiske fargene, fargesettingen og materialene som er benyttet i Øvrebyen, har kommunen engasjert Vel Bevart! til å undersøke seks utvalgte bygninger i Øvrebyen. Disse undersøkelsene kan gi begynnende kunnskaper om farger og fargetradisjoner i Øvrebyen, men de undersøkelsene som er gjennomført i 2014 bør suppleres med seks nye hus i 2015 for å gi et sikrere og mer utfyllende resultat når det skal lages en fargeplan. 2 Fargeundersøkelsen 2.1 Metode Fargeundersøkelsen ble gjort ved lagvise avdekkinger og registrering av malinglag (fargetrapper), samt en mengde kontrollavdekkingsprøver med bruk av skalpell og feltmikroskop på alle bygningselementer på bygningen. Det ble videre foretatt vurdering av overflater og avdekkinger ved hjelp av digitalt mikroskop på stedet. Videre er materialprøver tolket i mikroskop ved høyere forstørrelse hos Vel Bevart! i Oslo. Det ble ikke gjort inngrep i sekundære bygningselementer i form av fjerning av listverk og panel. Fargeundersøkelsen ble utført i dagslys. Resultatet av undersøkelsene er i basert på funn på stedet og kontroll av materialprøver hos Vel Bevart i Oslo. 2.2 Koding av de avdekkete fargene Fargene er kodet etter NCS-S systemet, som er et system for fargebeskrivelse. 3 De aller fleste fargehandlere kan blande nesten alle malingstyper, glansgrader og farger basert på dette systemet. En del av de malte flatene i Vollgaten 8 er til dels mye endret på grunn av overmaling og at opprinnelige flater er nedbrutt. Det har likevel vært mulig å bestemme med en stor grad av nøyaktighet hvordan alle fargene har sett ut opprinnelig. Noen farger er det ikke mulig å kode, disse må ved en eventuell oppmaling blandes for hånd. Vurderingene av de opprinnelige fargene er gjort på grunnlag av de funnene som ble gjort ved undersøkelsene, og på grunnlag av erfaring fra undersøkelser av analoge eksempler. De anbefalingene som er gitt i denne rapporten kan benyttes uten justeringer. De avdekkete malingene er gjerne skitne, avblekete og nedslitte, og fargene kan derfor nå se annerledes ut enn da malingene ble påført. Oljen i oljebaserte malinger gulner dessuten når den ikke utsettes for lys. Det betyr at de fargene som avdekkes vanligvis er for varme eller gule i forhold til hvordan de opprinnelig har vært. Dette er særlig kritisk for blå og grå farger. Oljen i malinglagene vil blekes når fargen står fremme i lyset. Det er kun de opprinnelige fargene som er kodet i rapporten. Malerikonservatorer tar hensyn til pigmentenes og bindemidlenes endringer når fargene kodes. De avdekkete malinglagene er kodet slik undertegnede mener at de har sett ut da de var nye. Hvis det ikke var mulig å tolke malinglagene opprinnelige utseende, er dagens utseende kodet. Dette er da angitt i tabellene. Hvis fargene som kodes ligger mellom to fargekoder i tabellene, angis dette med en /. For eksempel: (2010-N/3010-N) 3 Natural Color System Index

13 2.3 Dokumentasjon Fotografier Bygningen er fotodokumentert av undertegnede med digitale fotografier. Det er tatt oversiktsbilder før undersøkelsene. Det er videre tatt fotografier under undersøkelsene for å dokumentere funn. Det er fotografert detaljer av konstruktive elementer og avdekkingsprøver. Fotomaterialet er systematisert. Alle relevante fotografier vil bli oversendt Kongsvinger kommune på separate CD-er samtidig med oversendelse av den siste rapporten Merking av avdekkingsprøvene Mange av avdekkingsprøvene er merket. Følgende koder er benyttet på merkingene: T: Treverk L: Ferdig avsluttet lag G: Grunningsstrøk *: Avsluttende malinglag Det er i de avdekkete fargetrappene få grunningslag mellom de avsluttende malinglagene. Grunnen til dette er at undertegnede som oftest fjerner grunningslagene ved avdekkingene. Dette gjøres for at det skal være lettere og tolke og forstå fargelagsavdekkingene. For å forenkle beskrivelsene, har undertegnede valgt å definere møneretningen på hovedbygningen som liggende øst-vest. 13

14 2.4 Resultat av fargeundersøkelsen Generelt Fargeundersøkelsen av Aamodtgården var svært komplisert, men det var mulig å trekke entydige konklusjoner etter undersøkelsen. (Se avsnitt: 3. Konklusjon og forslag til tiltak.) Tak Eldre rød enkeltkrum tegl Gesimskassen på undersiden av takskjegget. Det ser ut til at gesimsen følger laftekasser og etasjeskillere Panel. Øst,- og sydveggene Fig. 13. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Perlestaffspanel i fallende bredder. Fargelagsavdekking på panelet fra moderniseringen i Foto: J. Brænne. April

15 Fargelagsavdekking på panelet, øst,- syd,- og nordveggene Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 6* L5 Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? Nåværende malinglag Lag 5 * L4 Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Lag 4 G Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Lag 3 * L3 Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R Lag 2 * L2 Gul oker 2030-Y30R Lag 1* L1 Hvit Tre Mørkt Stått en stund før første malinglag Panelet på nord- og vestveggene Fargelagsavdekking på panelet på nordveggen. Fig. 14. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Fargelagsavdekking på panelet på nordveggen. Panelet er meget sterkt nedskrapet ved flere anledninger, slik at flere malinglag ikke er synlige på avdekkingen, og kun ble funnet som fragmenter ved punktundersøkelser med feltmikroskop. Prøven er feilmerket. Foto: J. Brænne. April

16 Fargelagsavdekking på panelet, nordveggen Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 5 * L4 Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? Nåværende malinglag Lag 4 * L3 Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Lag 3 G Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Grunning Lag 2 * L2 Hvit Lag 1* L1 Hvit Tre Mørkt Stått en stund før første malinglag Etasjeskillere Etasjeskillerne følger laftekassenes malinglag Laftekasser Fig. 15. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Til venstre fargelagsavdekking av nordsiden av laftekassen mot nordvest. Til høyre fargelagsavdekking av vestsiden av laftekassen mot nordvest. Denne laftekassen ble valgt til avdekkinger, idet punktavdekkinger under feltmikroskop viste at de øvrige laftekassene enten var delvis fornyet eller så var malingen kraftig avskrapet på de øvrige laftekassene. Foto: J. Brænne. April Det er noen små variasjoner i malinglagene på de to sidene av laftekassen som er undersøkt. Dette skyldes at enkelte malinglag er fjernet ved skraping i forbindelse med oppmalinger. 16

17 Fargelagsavdekking på laftekasse nordvest, nordsiden. Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 8* L6 Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? Nåværende malinglag Lag 7* L5 Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Lag 6 G Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Lag 5 * L4 Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R Lag 4 * L G30Y/5030-G10Y Lag 3 * L G30Y Lag 2 * L1 Grå 2002-R Opprinnelig maling Lag 1 G Hvit Panelfargen grunnet over laftekassene Tre Mørkt Stått en stund før første malinglag Fargelagsavdekking på laftekasse nordvest, vestsiden. Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 9 * L8 Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? Nåværende malinglag Lag 8 * L7 Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Lag 7 * L6 Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R Lag 6 * L5 Gul oker 2030-Y30R Gul oker Lag 5 * L G30Y/5030-G10Y Lag 4 * L G30Y Lag 3 * L G30Y Lag 2 * L1 Grå 2002-R Opprinnelig maling Lag 1 G Hvit Panelfargen grunnet over laftekassene Tre Mørkt Stått en stund før første malinglag 17

18 2.4.3 Dører og dørgerikter Fig. 16. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Hoveddøra mot syd. Foto: J. Brænne. April Fargelagsavdekking på døren og dørgeriktene på sydveggen Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 6 * L Y/1502-Y Nåværende maling Lag 5 * L Y/1000-N Lag 4 * L Y/1000-N Lag 3 * L G30Y/5030-G10Y Lag 2 * L G30Y Lag 1 * L G30Y Opprinnelig maling Tre Mørkt Stått en stund før første malinglag 18

19 Fig. 17. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Østdøra i nordveggen. Dørene mot nord er trolig skiftet litt senere enn døra mot syd og vinduene. Dette Foto: J. Brænne. April Fargelagsavdekking på dørene og dørgeriktene på nordveggen Dørene mot nord er trolig skiftet litt senere enn døra mot syd og vinduene. Dette kan sees ved at norddørene har vesentlig færre malinglag enn vinduene og syddøra, og at malinglagene ikke sammenfaller med syddøra og vinduene. Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 4 L3 Lys gråhvit 1002-Y? Nåværende maling Lag 3 G Hvit Lag 2 * L2 Lys gråhvit 1002-Y Lag 1 * L1 Lys beigehvit 1002-Y50R Opprinnelig maling Tre Mørkt Stått en stund før første malinglag 19

20 2.4.1 Vinduer Alle vinduene i huset er skiftet. Av i alt 36 vinduer, er det bevart 34 vinduer fra moderniseringen i 1901 eller umiddelbart etter. De to vinduene i mørkeloftet i vestgavlen er trolig satt inn i årene. Fig. 18. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Krysspostvindu med konsoller og overstykke i nordveggen, 1. etasje. Alt følger samme malinglag. Vinduet er fra 1901 eller umiddelbart etter. Foto: J. Brænne. April

21 Fargelagsavdekking på vindu, østvegg, nord. Fig. 19. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Fargelagsavdekking på vindu, østvegg, nord. Dette vinduet er skiftet senere enn de øvrige, idet de to eldste grønne malinglagene på vindu og vindusgeriktene mangler. Foto: J. Brænne. April 2014 Fargelagsavdekking på vindu, østvegg, nord Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 5 * L Y/1502-Y? Nåværende maling Lag 4 * L Y/1000-N Lag 3 * L Y/1000-N Lag 2 * L Y/1000-N Lag 1 * L G30Y/5030-G10Y Opprinnelig maling Tre Mørkt Stått en stund før første malinglag 21

22 2.4.1 Vindusgerikter Alle vindusgeriktene i huset er skiftet ved moderniseringen i 1901 eller umiddelbart senere. Fargelagsavdekking på vindusgerikt, nordvegg Fig. 20. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Fargelagsavdekking på vindusgerikt, nordvegg. Foto: J. Brænne. April Fargelagsavdekking på vindusgeriktene Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 6 * L Y/1502-Y Nåværende maling Lag 5 * L Y/1000-N Lag 4 * L Y/1000-N Lag 3 * L G30Y/5030-G10Y Lag 2 * L G30Y Lag 1 * 5020-G30Y Opprinnelig maling Tre Mørkt Stått en stund før første malinglag 22

23 2.4.2 Tempelgavlen mot syd. Søylene Søylene er satt opp sammen med tempelgavlen i Gavlfeltet følger panelfargen. Fargelagsavdekking på søylene. Fig. 21. Vollgaten 8. «Aamodtgården». Fargelagsavdekking på søyle, tempelgavlen. Foto: J. Brænne. April Fargelagsavdekking på søyle, tempelgavlen Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 7* L6 Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Nåværende malinglag Lag 6* L5 Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Lag 5 * L4 Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R Lag 4 * L3 Gul Oker 2030-Y30R Lag 3 * L2 Hvit Lag 2 * L1 Hvit Opprinnelig maling Lag 1G Hvit Grunning Tre Lyst Malt rett etter oppsetting 23

24 Meglere, balustrene, sokkelen og håndlistene. Alle disse delene er nye, og har kun to lag maling. Fargelagsavdekking på meglere, balustrene, sokkelen og håndlistene Avdekket Avsluttet Farge: NCS S Kode: Materialer: Merknader: Lag Nr: Lag Nr: Lag 3 * L2 Hvit? Nåværende malinglag Lag 2 * L1 Hvit Opprinnelig maling Lag 1 G Hvit Tynn grunning Tre Lyst Malt like etter oppsetting Sokkellist På sokkellista er malinglagene helt avslitt. Det er tatt ut materialprøver som er kontrollert i mikroskop hos Vel Bevart, og det ser ut til at sokkellista har fulgt malinglagene på laftekassene og etasjeskillerne Grunnmur Kalkspekket gråsteinsmur. 2.5 Periodetabell for malinglagene på eksteriøret Periodetabellen, forklaring Resultatet av undersøkelsen summeres opp i en periodetabell. Hver periode representerer en oppussing og/eller en endring av eksteriøret Tabellen kan leses på to måter. Lest vertikalt vil hver kolonne illustrere hvordan alle de undersøkte elementene så ut i den gitte perioden. Lest horisontalt illustreres hvordan det enkelte bygningselement har sett ut fra det var nytt og frem til dagens utseende. Tre innføringer i tabellene skal forstås på følgende måte: 1. Ingen kunnskaper. Dette innebærer at gjennom arkivalia, eller de farge- og bygningsarkeologiske undersøkelsene ikke har frembrakt opplysninger som kan beskrive det aktuelle bygningselementet for den aktuelle perioden. 2. Når et felt er markert med en pil, betyr det at det aktuelle bygningselementet ikke er endret siden forrige periode. Vanligvis innebærer det at overflatebehandlingen blir stående gjennom en eller flere perioder. Det kan også markere at informasjonen, Ingen kunnskaper, gjentas i en eller flere perioder for det aktuelle bygningselementet. 3. Når et felt er blankt, betyr det at det spesifikke bygningselementet ikke er kommet på huset enda. I periodetabellen er den perioden Vel Bevart foreslår som tiltak merket med blått og kursiv. 24

25 Periodetabell, malinglagene på Aamodtgården. Perioder Gesimsen og Trolig Grå Trolig Trolig løpelist under 2002-R 6020-G30Y gesimsen 5020-G30Y Panel Nord- og vestveggene Panel øst- og sydveggene Hvit Ingen kunnskaper Trolig som nord og vestvegger Laftekasser Grå 2002-R Etasjeskillere Grå 2002-R Vinduer. Nord, vest og syd Vindusgerikter. Nord-, vest- og sydvegger Vinduer, østvegg Vindusgerikter østvegg. Dør syd Ingen kunnskaper Ingen kunnskaper Ingen kunnskaper Ingen kunnskaper Ingen kunnskaper Dørgerikter syd Ingen kunnskaper Dører nord Dørgerikter nord Veranda mot syd Meglere, sokkel og balustrer Veranda mot syd. Søyler. Ingen kunnskaper Ingen kunnskaper Sokkellist Grå 2002-R Grunnmur Kalkpusset, hvit? Hvit Hvit 5020-G30Y 5020-G30Y 5020-G30Y 5020-G30Y Gul oker 2030-Y30R Gul oker 2030-Y30R 6020-G30Y 6020-G30Y 6020-G30Y 6020-G30Y 4 Før 1929 Trolig 5030-G30Y/5030-G10Y 5030-G30Y/5030-G10Y 5030-G30Y/5030-G10Y 5030-G30Y/5030-G10Y 5030-G30Y/5030-G10Y 5030-G30Y/5030-G10Y 5030-G30Y/5030-G10Y 5020-G30Y 5020-G30Y 6020-G30Y 6020-G30Y 5030-G30Y/5030-G10Y 5030-G30Y/5030-G10Y Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R 1002-Y/1000-N 1002-Y/1000-N 1002-Y/1000-N 1002-Y/1000-N 1002-Y/1000-N 1002-Y/1000-N Lys beigehvit 1002-Y50R Lys beigehvit 1002-Y50R Ingen Ingen kunnskaper kunnskaper 5020-G30Y Hvit 6020-G30Y Hvit 5030-G30Y/5030-G10Y Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R Lys sandstein 2010-Y40R/2010-Y20R Kalkpusset, Hvit? Kalkpusset, Hvit? Kalkpusset, Hvit? Rester av hvit kalkpuss? 25

26 Perioder Gesimsen og Gul oker løpelist under Gulere enn gesimsen 3040-Y20R Panel Nord- og vestveggene Panel øst- og sydveggene Laftekasser Etasjeskillere Vinduer. Nord, vest og syd Vindusgerikter. Nord-, vest- og sydvegger Vinduer, østvegg Vindusgerikter østvegg. Dør syd Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Gul oker Gulere enn 3040-Y20R 1002-Y/1000-N 1002-Y/1000-N 1002-Y/1000-N 1002-Y/1000-N 1002-Y/1000-N Dørgerikter syd 1002-Y/1000-N Dører nord 1002-Y/1000-N Dørgerikter nord Veranda mot syd Meglere, sokkel og balustrer Veranda mot syd. Søyler. Sokkellist Grunnmur 1002-Y/1000-N Hvit Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Gul oker Gulere enn 3040-Y20R Rester av hvit kalkpuss? Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? 1002-Y/1502-Y? 1002-Y/1502-Y? 1002-Y/1502-Y? 1002-Y/1502-Y? 1002-Y/1502-Y? 1002-Y/1502-Y? 1002-Y/1502-Y? 1002-Y/1502-Y? Hvit? Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? Gul oker Gulere enn 3040-Y20R? Rester av hvit kalkpuss? 26

27 3 Konklusjon og forslag til tiltak Vollgata 8, «Rynninggården» sto ferdig i 1801, og var da hvitmalt. Trolig sto gården uten ombygninger eller moderniseringer til 1901 da Otto Aamodt kjøpte gården. Aamodt moderniserte og reparerte gården, blant annet ved å bytte panelet på syd- og østveggene og alle vinduene og dørene i huset. Fargeundersøkelsen har vist at Vollgata 8 etter ombyggingen og moderniseringen i 1901 igjen fikk hvit som hovedfarge. Dette var i tråd med tidens smak, og typisk for både for eldre bygninger som ble modernisert i sveitserperioden og for nyere trebygninger som ble oppført rett etter århundreskiftet. Det som er påfallende, er at det ikke er funnet noen malinglag mellom det opprinnelige hvite, og det hvite malinglaget fra Det opprinnelige malinglaget var svært nedbrutt, og det er også sannsynlig at mellomliggende malinglag har blitt fjernet ved skraping før oppmaling, og derfor ikke er registrert ved fargelagsavdekkingene eller alle punktundersøkelsene i feltmikroskop. Aamodtgården har i dag bevart deler av gesimsen, panel, laftekasser, etasjeskillere og deler av sokkellistene på nord- og vestveggene fra byggeåret Mange av fasadeelementene på huset er bevart fra moderniseringen i Dette er panelet på øst- og sydveggene, dør mot syd med gerikter og de aller fleste vinduene med gerikter. I 1918 bygges den søylebårne tempelgavlen på huset mot syd. Da males huset gul oker, med grønn kontrastfarge på alle bygningselementene. 4 Denne fargesettingen var mote fra rett etter århundreskiftet og frem til begynnelsen av årene. Forbildene hadde sitt utspring i kunstnerkolonien på Lysaker utenfor Oslo, med Gerhard Munthe og Erik Werenskiold som førende kunstnere. Huset ble malt tre ganger med grønn som kontrastfarge til gul oker og sandstein panelfarge, før bygningen fikk den fargesettingen den har i dag, med gul oker hovedfarge på hele huset, og kun lys grå kontrastfarge på vinduer, dører og gerikter. Noen fasadeelementer er kommet til etter at tempelgavlen ble påbygget. Det er et eller flere av vinduene på østveggen, vinduene i 3. etasje mot vest, trolig dørene mot nord 5 med gerikter og rekkverk og balustrer på tempelgavlen mot syd. Huset fremstår i dag i stor grad slik det var etter påbyggingen av tempelgavlen i Dette bygningselementet dominerer det arkitektoniske uttrykket på bygningen. Ved fremtidig oppmaling av Aamodtgården er det etter undertegnedes mening to alternativ som kan velges med hensyn til valg av farger og fargesetting. 1. Tilbakeføring til farger og fargesetting fra 1918, da tempelgavlen ble påbygget. 2. Beholde dagens farger og fargesetting, som har tre generasjoners tradisjon. 4 Se: Drange, Aanensen, Brænne «Gamle Trehus». S. 59 og Norddørene kan være samtidige med tempelgavlen 27

28 3.1.1 Tiltak Perioder Alternativ 1 Lag Gesimsen og Males: G30Y.. løpelist under gesimsen Panel Nord- og Males: Gul oker Y30R.. vestveggene Panel øst- og Males: Gul oker Y30R.. sydveggene Laftekasser Males: G30Y.. Etasjeskillere Males: G30Y.. Vinduer. Nord, vest og syd Males: G30Y.. Alternativ 2. Lag Males: Gul oker. Gulere enn 3040-Y20R.. Males: Gul oker. Gulere enn 3040-Y20R.. Males: Gul oker. Gulere enn 3040-Y20R.. Males: Gul oker. Gulere enn 3040-Y20R.. Males: Gul oker. Gulere enn 3040-Y20R.. Males: Y/1502-Y.. Vindusgerikter. Nord-, vest- og sydvegger Vinduer, østvegg Vindusgerikter østvegg. Dør syd Males: G30Y.. Males: G30Y.. Males: G30Y.. Males: Y/1502-Y.. Males: Y/1502-Y.. Males: Y/1502-Y.. Males: G30Y.. Males: Y/1502-Y.. Dørgerikter syd Males: G30Y.. Males: Y/1502-Y.. Dører nord Males: G30Y.. Males: Y/1502-Y.. Dørgerikter nord Males: G30Y.. Males: Y/1502-Y.. Veranda mot syd Meglere, sokkel og balustrer Males: Hvit.. Males: Hvit.. Veranda mot syd. Søyler. Sokkellist Males: Hvit.. Males: G30Y.. Grunnmur Kalkpusses, Hvit Kalkpusses, Hvit Males: Gul oker. Gulere enn 3040-Y20R.. Males: Gul oker. Gulere enn 3040-Y20R.. 28

29 4 Praktisk malerarbeid 4.1 Rengjøring Ved all ut- og innvendig maling, uansett om det er skader i malingfilmen eller ikke, er forarbeidet det viktigste for et holdbart resultat. Ved vanlig nedbryting av malingfilmen, uten tegn til skader, børstes all løs maling av med stålbørste. Om nødvendig brukes også malerskrape. Huset vaskes grundig med spesialvaskemidler for dette formålet eller sterkt salmiakkvann. Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye. Bruk beskyttelsesbriller og hansker. Skyll godt med rent vann etterpå, men uten å spyle. Sett på en spreder og dusj veggflatene ovenfra og ned med meget svak dusj samtidig som løs skitt vaskes av med en svamp. Pass på at det ikke dusjes unødig inn bak panelet. Høytrykksspyler må ikke brukes. Partier av maling eller treverk som er angrepet av sverte sopp (soppen framtrer som små sorte prikker), vaskes med «Sopp og algevask». Følg bruksanvisningen på emballasjen nøye. Etter forarbeid og rengjøring er det viktig at treverket får tørke skikkelig før ny maling påføres. 4.2 Fjerning av løs- og skadet maling Vær oppmerksom på at flere av de eldre malinglagene inneholder blyhvit. Støvet fra blyhvit er svært giftig. Det betyr at de som utfører arbeidene med malingfjerning, må ha godkjente støvmasker med filtre, og i tillegg god beskyttelse på hender og foran øynene. Etter skrapearbeider er det er også viktig med skikkelig vask av hender og ansikt før det spises og drikkes Skraping. Den beste og vanligste metoden for å fjerne gammel skadet maling. I de fleste tilfellene er en grundig skraping godt nok for videre malerarbeid. Bruk gode to-hånds malerskraper til arbeider på panel og mindre skraper til arbeider på gerikter, profiler, dører osv. Hold alltid skrapen flatt og skrap med vedretningen. Dersom en bruker spissen på skrapen, er det vanskelig å unngå skader og riper i treet som aldri kan fjernes. Vær meget forsiktig når en skraper profilerte detaljer som gerikter, panel, dører og vinduer. Ved å bruke for grov redskap og for mye krefter, ødelegges fort vakkert snekkerarbeid. Det er kun løs maling som skal fjernes ved skrapingen. Husk at gammel maling som sitter igjen på treverket, gir god beskyttelse og er med på å forlenge treets levetid Luting (kaustisk soda). Frarådes på det sterkeste i forbindelse med vanlig forarbeid. Kan benyttes hvis all maling må fjernes, og er da et billig alternativ til dyre kjemiske malingfjernere. Lut/vann-blandingen blandes med utrørt tapetklister. Dette gir lutblandingen en grøtaktig konsistens. Blandingen kan også påføres vertikale flater og gir gode muligheter til å kontrollere virkningen. Bruk beskyttelsesutstyr! Vær forsiktig ved bruk av lut. Lut vil alltid bryte ned og skade den ytterste overflaten i treet. Treverket må aldri skrubbes fordi de fører til oppflising. Her gjøres det feil både når maling fjernes med lut og med kjemiske malingfjernere. Etter lutbehandling er det svært viktig at overflaten nøytraliseres fullstendig med hjelp av eddiksyre. 29

30 4.2.3 Kjemiske malingfjernere. Frarådes på det sterkeste i forbindelse med vanlig oppmaling. Hvis all maling må fjernes, kan det benyttes. Der det er brukt akryl- eller lateksmaling, kan det være eneste alternativ. Må all maling fjernes, bør det utføres av et firma som har erfaring og gir garanti på arbeidet. Be om referanser. Vær ekstra oppmerksom på to viktige aspekter: For det første skal overflatene etter behandling se ut som de gjorde før. Høvlet panel skal fremdeles se høvlet ut. For det annet må alle rester av malingfjernere eller lut vaskes godt av. Kjemikaliene må være nøytralisert før ny maling påføres. Ellers kan de bli aktivisert av fukt, og den nye malingen løsner Malingfjernere basert på organiske løsemidler. Velegnet til mindre arbeider, f.eks. dører og listverk, Avbrenning med blåselampe eller åpen flamme. Må ikke forekomme! Det er dessuten forbudt i henhold til brannforskriftene Varmluftblåser. Meget brannfarlig. Utvikler sterk varme, 150 C 350 C. Ikke tillatt å bruke innendørs. Egner seg godt til løse bygningsdeler, som dører og listverk. Bør brukes med stor forsiktighet på vinduer, idet glasset lett sprekker pga. varmen. Vær spesielt forsiktig i overgangen mellom listverk og vegger. Den tørre dyttestryen som er brukt her er ofte tilsatt tretjære. Både dyttestry og tretjære er ytterst brannfarlige Sliping med drill og roterende eller oscillerende slipeskive. Må ikke forekomme! Det ødelegger overflaten, og gir treverket et uakseptabelt utseende Sandblåsing. Må ikke forekomme! Selv særdeles forsiktig sandblåsing ødelegger fullstendig overflaten i treet. Treet får en kunstig aldring og et uakseptabelt utseende Høytrykksspyling med vann. Frarådes! Vannet treffer treet med så stor kraft at trestrukturen kan bli revet opp. Vann trenger lett inn, f.eks. bak panelet, gjennom vindusforinger og inn i huset. Isolasjon, treverk, innvendige dekorasjoner, tapeter og maling kan lett få fuktskader Infrarød varme. De seneste årene er det utviklet et system som bløtgjør malingen ved hjelp av infrarød varme fra varmerør. (Speedheater) Malingen blir da lett å fjerne ved skraping. Metoden er under stadig utvikling, og er et godt alternativ til fjerning med løsemidler og luting. NB! Vær oppmerksom på brannfaren ved bruk av Speedheater eller varmluft. Bruk aldri disse metodene der det er åpninger eller sprekker ned til underliggende treverk eller i sprekker rundt vindus- eller dørgerikter hvor det kan være dyttestry. For å ha best mulig kontroll i forhold til evt. ulmebrann, skal alt arbeid med bruk av varme til malingfjerning skal være avsluttet minst en time før arbeidene på huset avsluttes for dagen. Godkjent brannvernutstyr skal alltid være i nærheten. 30

31 Gamle hus skal ikke se nye ut! Det er ikke noe mål å fjerne malingen for å få glatte og «pene» overflater. 4.3 Valg av maling Vi anbefaler at det benyttes ren linoljemaling, alkydforsterket linoljemaling eller ren alkydmaling på eldre hus. På fredede eller verneverdige hus brukes ren linoljemaling. En grunnregel er at vi velger samme malingtype som huset har fra før. Har huset utelukkende vært malt med linoljemaling, benyttes linoljemaling igjen. Er huset først malt med linoljemaling, og siden alkydmaling, kan man bruke både ren linoljemaling og alkydmaling. Hvis huset har ett eller flere lag med alkydmaling, kan det brukes ren linoljemaling eller alkydmaling. Hvis huset har flere typer maling, f.eks. akrylmaling eller dekkbeis over linolje- eller alkydmaling, er det problematisk å velge malingtype. Trolig oppnås best resultat ved å bruke ren linoljemaling i tynne strøk. Den har evnen til å trenge gjennom plastmalingene og bite seg fast i underlaget. Fabrikanter og forhandlere er meget forsiktige med å gi garantier på overflatebehandling som gjøres over «plastmalingsprodukter». Det er viktig at vi velger en malingtype som vi lett kan kontrollere. Velg en arbeidsmetode som ikke krever en blanding av flere malingtyper. Vent med å male til sjiktet av «plast» eller akrylmaling er så nedbrutt at behovet for fornying er åpenbar. Hvis vi er usikre på valg av metode og maling, bør vi male deler av en vegg og la den stå et år for å vurdere resultatet. Ikke velg nye «superprodukter» som ikke kan vise til gode referanser etter mange års bruk. Be alltid om datablad for den malingen du velger. Kontroller bindemidlet, at tørrstoffinnholdet er så høyt som mulig og at løsemiddelkonsentrasjonen er så lav som mulig. 4.4 Påføring. Alt malerarbeid på treverk og jern skal utføres med pensel. Med pensel vil malingen bli arbeidet godt inn i underliggende maling og treverk. Påføring med rull eller sprøyte gir dårlig vedheft, malingen blir påført alt for tykt og metodene gir en overflatetekstur som er fremmed på eldre hus. Alle kvister og kvistutfall påføres to tynne strøk med spritbasert kvistlakk/politur. Dette må utføres spesielt nøye de stedene hvor det er benyttet infrarød varme eller varmluft for å fjerne maling. Bare flekker grunnes. Grunningsstrøket påføres enten meget tynt med ren maling eller følg produsentens anvisninger nøye. Hvis det ikke er oppgitt noen anvisninger fra produsenten, kan om nødvendig grunningsstrøket tynnes, enten med White spirit eller ren terpentin ca. 10 %. Deretter påføres to tynne strøk med ufortynnet maling. Det skal være god tørk mellom malinglagene. en skal arbeides godt inn i underlaget med penselen. De delene av huset som males, dekkes med presenninger som festes i stillasene, takrenner eller gesimser, slik at det ikke kommer direkte sollys eller regn på malingfilmen under påføring eller i tørkeprosessen. La presenningen henge på plass 4-5 dager etter at malingen er tørr. 31

32 4.4.1 Viktig ved bruk av linolje og alkydoljemalinger Malingen skal være mager (inneholde lite olje) i bunnstrøket og bli fetere (større oljeinnhold) for hvert lag som påføres. Det er svært viktig at alt utvendig malerarbeid som utføres med linolje eller alkyd som bindemiddel bygges opp med magre lag i bunnen, og med mer olje i hvert lag som videre påføres. Det må aldri påføres et grunningsstrøk med olje for å mette opp treverket før første malinglag. Fra slutten av 1800-åra og fram til ca var det dessverre vanlig å grunne treverket før maling med rå eller kokt linolje, tilsatt litt oker farge - «okre huset». Dette har resultert i en mengde skader i form av krakelering, avskalling og «koking» i påfølgende malinglag Maling på eldre maling Det er viktig at det ikke males for ofte. Det må ikke males på overflater som ikke er nedbrutt. Vent med å male til overflaten viser tegn på at det er behov for rebehandling. Det må alltid grunnes på steder med bart treverk. Grunningsstrøket kan påføres ufortynnet eller tynnes med ca. 7-10% white-spirit. Det første strøket skal da påføres så tynt, og arbeides så godt inn i trevirket at malingen fremstår som en farget vask på overflaten. Etter tørk i 2 3 døgn kan det males ett eller to tynne strøk med linoljemaling. Dette er mye bedre enn ett tykt strøk. La malingen tørke skikkelig mellom hvert strøk, minimum 36 timer. Men vent ikke for lenge med påfølgende strøk, maksimum dager. Mal ikke: I fuktig vær Etter en lang fuktighetsperiode Før mai måned I direkte sollys Når temperaturen er lavere enn 8 10 C Fuktinnholdet i treverket må ikke overstige 15 % når malingen påføres. De fleste større malerfirmaer har fuktighetsmålere for tre. (Protimeter) Fuktighetsmålere kan også kjøpes hos større byggevarehus og verktøyforhandlere. (Biltema, Clas Ohlson) Mal når: Nytt virke har tørket i 3 5 uker. Tidligere malte flater har hatt 3 4 dagers tørketid etter vask. Fuktigheten i treet er lavere enn 15 %. Overflaten ligger i skygge, eller det er overskyet. Solen har passert, slik at veggen ikke oppvarmes etter at malingen er påført. Temperaturen er over 5 6 C, også om natten Maling på nytt trevirke Det er viktig at nytt panel ikke males før trevirket har fått tørke skikkelig ut. Males trevirket før det er tørt, er en nesten garantert at malingen løsner og flasser av. Malingfilmen stenger fuktigheten inne i treet, og når fuktigheten fordamper, sprenges malingen. Det oppstår avskalling, avflassing og sprekkdannelser. Nytt trevirke bør derfor utsettes for vær og vind så lenge at det minimum har hatt en tørkeperiode på 5 6 uker. 32

33 Dersom det benyttes linoljemaling, bør tørt trevirke som er meget sugende, grunnes med ett eller to meget tynne strøk. Grunningsstrøket kan påføres ufortynnet eller tynnes med ca. 7-10% white-spirit. Det første strøket skal da påføres så tynt, og arbeides så godt inn i trevirket at malingen fremstår som en farget vask på overflaten. Den linoljemalingen som skal brukes til lag to påføres ufortynnet eller tynnes 3-4%. Tynningsgraden avhenger av hvor mye malingen tåler å tynnes før den renner av penselen, og ikke kan påføres uten å søle maling. Etter tørk i 2 3 døgn kan det males ett eller to tynne strøk med linoljemaling. Ved bruk av alkydoljemaling, må en følge produsentens anvisning nøye. 4.5 Litteratur, maling Brænne, Jon. Farger og Stil. Fortidsminneforeningen/ Riksantikvaren. Oslo, 2007 Brænne, Jon. Dekorasjonsmaling. Oslo, 1998 Drange, T., Aanensen, H. O. og Brænne J. Gamle trehus; reparasjon og vedlikehold. Oslo, 3. utg Gundersen, Asbjørn og Kjernsmo, Dag. Malerarbeid. Oslo, 1972 Johansson, Kjell. Tekno's Måleri, material teknik farglära. Teknografiska Instituttet, Stockholm, 1975 Kjellberg, Henrik. Byggnadsmåleri med traditionella färgtyper, Riksantikvarieämbetet, Stockholm, 1986 Paulsson, Gregor. Måleri. Stockholm, Kilder 5.1 Litteratur Brynn, Olaf Kongsvinger, en historisk oversikt Lishaugen, Roar Øvrebyvandringene. Sørmoen, Oddbjørn Endringer i et vernet bymiljø Vigeland, Nils P. Uå. Kongsvinger Oslo Jon Brænne Malerikonservator Vel Bevart! 33