99 U 7 6 37 TorJBjørklund Landsomfattende folkeavstemninger i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 1999
INNHOLD FORORD V FIGURER, TABELLER OG KART IX INTRODUKSJON 1 KILDER, LITTERATUR OG METODER 9 Kilder 9 Litteratur 17 Metoder 21 KAP.l IDÉGRUNNLAG OG ULIKE FORMER FOR FOLKEAVSTEMNINGER... 29 Økt bruk av folkeavstemning 29 Folkeavstemningens ideologiske røtter 30 Type folkeavstemning: innflytelse ovenfra eller nedenfra? 32 Sverdet og skjoldet 33 Referendum: obligatorisk, fakultativt eller frivillig 34 Plebisitt: et tvetydig begrep 36 Territoriell folkeavstemning: unilateral, bilateral, multilateral 36 Rådgivende versus bindende folkeavstemning 37 EU-avstemningene: formelt rådgivende og reelt bindende? 38 Vikarierende argumenter for folkeavstemning 41 Folket: splittet eller forent? 43 Det sunne folket og populisme 44 Folkeavstemning: en kilde til legitimitet 45 Argumenter mot folkeavstemning 46 KAP.2 SKIFTENDE KONJUNKTURER FOR FOLKEAVSTEMNING 49 Hvorfor økt bruk? 49 Opptining av fastfrosne partialternativer 49 Høyre mot venstre? 51 Opposisjon/posisjon-tesen 55 Fastfrysningstesen og saker på tvers 62 Standplass bestemmer standpunkt 64 Folket: Radikalt eller konservativt? 65 Sammenfatning 69
II KAP.3 BAKGRUNNEN FOR FRIVILLIG REFERENDUM GENERELT OG EF- AVSTEMNINGEN SPESIELT.. 75 Hvorfor frivillig referendum? 75 Vedtaket 12. april 1962: grønt lys 80 Dansk diskusjon 1961-62 84 Den norske debatten: splittede/enhetlige partier og posisjons-/opposisjonsstandpunkt.. 88 Valgkampen 1961: Medlemskap aktualiseres 91 Sortering av partiene 94 «Nei»-partier 94 * Senterpartiet 94 * Sosialistisk Folkeparti 96 * Norges Kommunistiske Parti 97 «Ja>>-partiet Høyre 98 Splittede partier 100 * Kristelig Folkeparti 100 * Venstre 101 * Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen 104 Den organiserte EF-motstand 111 Trekk ved debatten for/mot folkeavstemning i 1961/62 113 Oppsummering: fra spredte krav til gjennombrudd 116 Løfte om folkeavstemning i 1962: bindende for fremtiden? 117 Frivillig referendum generelt 123 KAP.4 FOLKEAVSTEMNINGER I NORGE 127 Tre ganger to 127 Forbudssaken og EF/EU-saken: Likheter og forskjeller 131 Åpning for folkeavstemning i forbudssaken og to ulike utfall 135 1919: Seier via periferiens folkebevegelser 137 Forbudsmotstanderne i 1919: tilløp til organisering 140 Forbudsstridens sentrum-periferi karakter 141 1926: Forbudstilhengernes nederlag 143 EF/EU-avstemningene 144 EF/EU-sakens ulike temaer 148 Økonomisk og sikkerhetspolitisk ramme 152 Hvem var EF/EU-motstandere og EF/EU-tilhengere? 156 1. Interesseforklaringer på EF/EU-striden 157 2. Kulturforklaringer på EF/EU-striden 161 3. Grasrot mot elite i EF/EU-striden 166 4. Generasjonsperspektiv på EF/EU-striden 170 5. Rokkan og Valens skillelinjemodell 171 Et forsøk på et samlet perspektiv på EF/EU-striden 173 Alternative fortolkninger av EF/EU-striden 179 Konsekvenser av EF/EU-striden 181
III KAP.5 VALGDELTAKELSE OG MOBILISERING 187 Folkeavstemning og valg 187 Valgdeltakelse og hjemmesitting 188 Valgdeltakelsens omfang: Folkeavstemninger versus ordinære valg 190 Norske folkeavstemninger og valgdeltakelse 191 Valgdeltakelse og avstemningsresultat 195 Forbudsfolkets mobilisering 1919 og 1926 201 1919-avstemningens effekt på valgdeltakelse: Forsering av mobilisering 206 EF/EU-motstandernes mobilisering i 1972 og 1994 211 EF/EU-stridens effekt på valgdeltakelse: Reversering av demobilisering? 215 Krysspress og valgdeltakelse i 1972 og 1994 221 Oppsummering 230 KAP.6 DE AKTIVE I KAMPANJEN 237 Tre tilnærminger 237 Måling av aktivitet 241 Aktivitetens omfang 1972 og 1994 243 I. De aktives sosiale og organisasjonsmessige profil 248 Kvinnene og ungdommen: Særlig aktive? 250 Aktivitet og sosial status 252 Partibindinger og aktivitet 254 Arbeidslivets organisasjoner og aktivitet 257 Motkulturene og aktivitet 259 Antall organisasjonsmedlemskap og aktivitet 261 Oppsummering: Sosial og organisasjonsmessig profil 262 II. Aktivitet i forhold til opinionen i lokalsamfunnet 266 Oppsummering: Aktivitet i lokalsamfunn 274 III. Aktivitetens konsekvenser på folkeavstemningsresultatet 275 Oppsummering: Aktivitetens konsekvenser 280 Sammenfatning med én illustrasjon 280 KAP.7 FOLKEAVSTEMNING OG REGIONALE SKILLER 287 Én valgkrets og regionale kontraster 287 «Sentrum-perferi» - et mangetydig begrepspar 288 Etterkrigstid, avregionalisering og EF/EU-strid 291 Inndeling i politiske regioner 295 Hypoteser om regioners særpreg 301 Norske folkeavstemninger og politiske regioner 304 Kommunene og folkeavstemningsresultater 1905-1994 310 Sentrum-periferi-indeks 320
IV KAP.8 AVSLUTTENDE KOMMENTARER 325 : Like ord og ulike realiteter 325 Stein Rokkan og sentrum-periferi : 329 Johan Galtung og sentrum-periferi 332 Det direkte demokrati: Til periferiens gunst? 333 1919, 1972, 1994: Periferiens seier? 336 LITTERATUR OG KILDER 349