HF2018 Programskisser frå arbeidsgruppe for nordisk og lingvistikk Arbeidsgruppa har hatt desse medlemmane: Torodd Kinn, nordisk språk, leiar Ragnhild Lie Anderson, nordisk fagdidaktikk Koenraad de Smedt, lingvistiske fag Ann-Kristin Helland Gujord, norsk som andrespråk Christine Hamm, nordisk litteratur Jens Eike Schnall, norrøn filologi Signe Nilssen, sekretær Hilde Corneliussen og Pär Ola Sandin (prosjektgruppemedlemmar og av- og påtroppande undervisningsleiar) har vore orienterte om arbeidet undervegs. Gruppeleiaren hadde ei rekke møte med andre gruppemedlemmar og nokre samla fagmiljø i juni og august 2016, og gruppa hadde samla møte med Sandin til stades 15. august. Arbeidsgruppa stiller seg samla bak programskissene her. Reduksjonen i undervisningsomfang er på ca. 170 studiepoeng per år, altså tilsvarande nesten tre årsstudium. Hovudpunkta i framlegget kan oppsummerast slik: PROGRAMPORTEFØLJE 1. Bachelor- og masterprogram i språkvitskap/lingvistikk blir framleis verande eigne program, og ikkje ei studieretning saman med med dei nordiske. 2. Bachelorprogram i nordisk blir gjenoppretta med dei tre studieretningane nordisk språk og litteratur, norrøn filologi og norsk som andrespråk. 3. Masterprogram i norrøn filologi blir omgjort til ei studieretning innanfor masterprogram i nordisk, ved sida av studieretning i nordisk språk og litteratur. Som før inngår norsk som andrespråk her i same studieretning som nordisk språk og litteratur. FELLESEMNE OG REDUKSJON I UNDERVISNINGSOMFANG 4. Bachelorprogram i språkvitskap får eit fellesemne (15 stp) med studieretning i nordisk språk og litteratur. Masterprogram i lingvistikk får eit fellesemne (15 stp) med studieretning i nordisk språk og litteratur. Desse er obligatoriske på språkvitskap/lingvistikk og obligatoriske valemne på nordisk språk og litteratur. Det er starta samtalar mellom lingvistikk og gruppa for europeisk språk og litteratur om samarbeid om eit emne på 200-nivå, men her må detaljane klarleggast etter innsendingsfristen her. Reduksjonen i undervisning tilsvarar om lag 15 stp. 5. På bachelornivå får studieretning i norrøn filologi fellesemne (45 stp) med studieretning i nordisk språk og litteratur. Emna blir obligatoriske på norrøn filologi, og emne på 15 stp blir obligatoriske
valemne på nordisk språk og litteratur. På masternivå får studieretning i norrøn filologi eitt fellesemne (15 stp) felles med studieretning i nordisk språk og litteratur. Emnet er obligatorisk på begge studieretningane. Reduksjonen i undervisning tilsvarar om lag 10 stp i norrøn filologi pluss 30 stp i islandsk. 6. Norsk som andrespråk kuttar vesentleg i undervisningstilbodet sitt. Studieretning i norsk som andrespråk (berre bachelornivå) har allereie fellesemne med studieretning i nordisk språk og litteratur. Denne integreringa blir styrkt slik at fellesemna kjem til å utgjere 55 stp. 30 av desse er obligatoriske for begge studieretningane. Resten er obligatoriske på norsk som andrespråk og obligatoriske valemne på nordisk språk og litteratur. Alt dette er òg emne som inngår i lektorutdanninga. Reduksjonen i undervisning tilsvarar om lag 35 stp. 7. Nordisk språk og litteratur kuttar vesentleg i undervisningstilbodet sitt og gjennomfører dessutan ei drastisk forenkling av emnestrukturen og avvikling av semesterdublering. Som det går fram av punkta ovanfor, blir studieretning i nordisk språk og litteratur sterkt integrert med dei andre studiretningane: a. På 100-nivået er 30 stp felles med norsk som andrespråk. b. På 200-nivået blir det to sett av obligatoriske valemne. Det eine settet har to val som er berre for nordisk språk og litteratur. Det andre settet har fem val, der alle er fellesemne med andre studieretningar: språkvitskap (1), norrøn filologi (3), norsk som andrespråk (1) og retorikk (1). c. På 300-nivået blir eit emne på 15 stp obligatorisk for både nordisk språk og litteratur og norrøn filologi. Valemne frå norrøn filologi, lingvistikk, allmenn litteratur og bachelornivået i norsk som andrespråk utgjer til saman 75 stp. Reduksjonen i undervisning tilsvarar om lag 80 stp. 8. Nordisk har ansvar for tre emne à 15 stp i Scandinavian Area Studies (SAS), med ei halv førsteamanuensisstilling. Dette er emne for utvekslingsstudentar, og vi er bedt om å vurdere å «legge ned emner som ikke er obligatorisk del av noe studietilbud». Vi har valt å halde desse utanfor her. Men vi oppmodar fakultetet om å vurdere om den halve undervisningsstillinga framleis skal brukast til utvekslingsemne, eller om det vil vere betre å omdisponere desse undervisningskreftene (til nordisk litteratur).
PROGRAMPORTEFØLJE Arbeidsgruppa legg fram programskisser der språkvitskap/lingvistikk har 15 stp fellesemne med nordisk språk og litteratur på bachelornivået og 15 stp på masternivået, pluss intensjonar om samarbeid med europeisk språk og kultur på bachelornivået. Såleis tilfredsstiller vi krava om fellesemne i HF2018-bestillinga. Vi håpar at Humanistisk fakultet anerkjenner dette som eit uttrykk for vilje til å bidra til innstrammingane. Samtidig ber vi om at språkvitskap/lingvistikk får bestå som program; ei tvangssamanslåing inneber knapt nokon vidare innsparingar. Arbeidsgruppa vil sterkt rå ifrå at dei nordiske faga og dei lingvistiske faga blir samla i felles bachelorog masterprogram. Det er full semje om dette i arbeidsgruppa, og det er særleg nordisk litteratur og lingvistiske fag som vil vere dårleg tente med felles program. Språkvitskap/lingvistikk har nettopp no frå 2016 fusjonert studieretningane allmenn språkvitskap og datalingvistikk og språkteknologi. Undervisningstilbodet deira er allereie redusert til eit minimum. Språkvitskap har tidlegare hatt låge studenttal, men fekk eit svært tydeleg oppsving då det vart oppretta eit eige bachelorprogram og faget blei synleg for søkarane. Det er rimeleg å tru at ei ny (delvis) usynleggjering i eit program dominert av nordisk vil gi fallande søkartal. Dersom språkvitskap skal ha sjansen til å bestå som fag ved HF i Bergen i åra framover, meiner arbeidsgruppa derfor det er svært lite tilrådeleg å la språkvitskap framstå som eit sidebruk av nordisk. Språkvitskap er fagleg like nært knytt til framandspråka som til nordisk. Òg av den grunnen er det lite ønskeleg at faget blir del av eit program dominert av nordiske fag. Nordisk har som kjent tre studieretningar: (a) nordisk språk og litteratur, (b) norrøn filologi og (c) norsk som andrespråk. (Norsk som andrespråk inngår i nordisk språk og litteratur på masternivået.) Studieretninga nordisk språk og litteratur er fullstendig samanvoven med lektorutdanninga. Lektorutdanninga er logistisk svært krevjande, med samarbeid mellom mange fag ved HF og dessutan pedagogikk. Dei nordiske faga har dessutan ein stor portefølje av vidareutdanningstilbod (masterprogram i utdanning i norsk («erfaringsmaster»), årsstudium i nordisk språk og litteratur (Fjernord), halvårsstudium i norsk som andrespråk (Prisme) og «Kompetanse for kvalitet»). Vi har òg ansvaret for fagdidaktikk i både nordisk og norsk som andrespråk på Praktisk-pedagogisk utdanning. Kort sagt: Nordisk er komplekst nok som det er. Programstyret for nordisk har utan tvil ein større og meir innfløkt program- og emneportefølje enn noko anna programstyre ved HF. No foreslår vi drastiske forenklingar og kutt for nordisk språk og litteratur og vesentlege kutt for norsk som andrespråk, men dette utgjer forholdsvis lite i det store bildet. Vi oppmodar derfor fakultetet om å ta kompleksiteten i nordisk på alvor ved å la vere å føre språkvitskap inn under same program og programstyre med tvang. Av dei nordiske studieretningane er det framfor alt nordisk litteratur som fagleg ikkje vil vere tent med at språkvitskap går inn i same program. Når det eventuelt skal utformast felles læringsmål for eit slikt fellesprogram, vil det vere vanskeleg å gi litteraturen ei sentral rolle, sidan skjønnlitteratur ikkje inngår i språkvitskap i det heile. Vi ser det som svært uheldig om nasjonalspråkslitteraturen blir delvis usynleggjord som følge av sparingsmotiverte strukturendringar. Konklusjon: Bachelorprogram i språkvitskap og masterprogram i lingvistikk bør halde fram som eigne program. Verken dei lingvistiske faga eller dei nordiske faga er fagleg tente med ei samanslåing. Programporteføljen for nordisk er allereie så kompleks at det vil vere uheldig å tilføre endå større kompleksitet. Vi tilfredsstiller under alle omstende krava til fellesemne.
Oversyn over fellesemne Sjå programskissene nedanfor for detaljar. Emnekode og -namn Stp Studieretningar LING123 Språk og data 15 1. språkvitskap LING251 Språkvariasjon i 15 1. språkvitskap tid, rom og samfunn 2. 5. stud.retn. på eur.språk og eller variant litt. LINGMET 15 1. språkvitskap andre språkfag? MAPRO Masterprosjektutvikling NOSP104 Moderne norsk språk NOLI102 Litteratur etter 1900 NORAN2xx Andrespråkslæring og - undervisning NOLI2xx Litterær analyse og teori (redusert NOLI250) 15 1. nordisk s/l 2. norrønt 15 1. nordisk s/l 2. norsk andr. + lektor 15 1. nordisk s/l 2. norsk andr. + lektor 15 1. norsk andr. + lektor (red.) 10 1. nordisk s/l 2. norsk andr. + lektor + erfaringsmaster NOFI101 Norrønt språk 15 1. norrønt NOFI112 Norrøn litteratur 10 1. norrønt i omsetting NOFI106 Norrøn mytologi 5 1. norrønt ISL2xx Islandsk språk (og 15 1. norrønt samfunn?) RET205 Nordisk retorikk 15 1. retorikk NOFI3xx, fleire emne 15 1. norrønt ALLV303 15 1. allm. litt. NOLI322 Litterært 15 1. nordisk s/l masteremne B 2. allm. litt. Nytt/Gml? Koord. Underv. Modell gml språkvitskap språkvitskap A? språkvitskap språkvitskap +? gml språkvitskap 1. språkvitskap 2. nordisk div. gml (omstrukt.) nordisk alle deltakande miljø nytt nordisk 1. nordisk språk 2. norsk andr. gml nordisk nordisk litt. A gml (omstrukt.) gml. (omstrukt.) nordisk norsk andr. A nordisk nordisk litt. A gml nordisk norrønt A gml nordisk norrønt A gml nordisk norrønt A nytt nordisk nordisk språk A gml nordisk nordisk litt. A gml nordisk norrønt A gml allm. litt. allm. litt. A gml. nordisk nordisk litt. A? B B B
Programskisser Bachelorprogram i språkvitskap Sem. Stp. Emnekode og -namn Fellesemne med: H 10 Ex.phil. H 10 Ex.fac. Språk og kommunikasjon H 10 Ex.fac. Akademisk skriving V 10 LING121 Fonologi V 10 LING125 Morfologi V 5 DASPSTAT Statistikk for kognisjonsforsking V 5 LOG110 Introduksjon til formallogikk H 10 LING111 Syntaks H 10 LING116 Semantikk H 10 LING122 Språk og kognisjon V 15 LING123 Språk og data NOLISP V 15 LING251 Språkvariasjon i tid, rom og samfunn * *Det er sett i gang samtalar mellom lingvistikk og arbeidsgruppa for «Europeisk språk og kultur» (fransk, italiensk, russisk, tysk) om éi eller anna form for samarbeid knytt til dette emnet. fransk, italiensk, russisk og tysk Masterprogram i lingvistikk Sem. Stp. Emnekode og -namn Fellesemne med: H 15 LING310 Datalingvistiske modellar og bruksområde H Eitt av desse:* H 15 LING305 Moderne grammatisk og semantisk teori H 15 LING306 Eksperimentell psykolingvistikk V 15 LINGMET Vitskapsteori og metode for NOLISP språklege mastergradar** V 10 DASP309 Avansert statistisk metode V 5 DASP307 Språkvitskapleg skriving *Det blir undervist i berre eitt emne kvar haust. **Nordisk bidrar med inntil halvdelen av undervisninga.
Bachelorprogram i nordisk, Studieretning i norrøn filologi og undervisningstilbod i islandsk Sem. Stp. Emnekode og -namn Fellesemne med: H 10 Ex.phil. H 10 Ex.fac. Språk og kommunikasjon H 10 Ex.fac. Tekst og kultur V 15 NOFI101 Norrønt språk NOLISP V 10 NOFI112 Norrøn litteratur i omsetting NOLISP V 5 NOFI106 Norrøn mytologi NOLISP H 15 NOFI107 Norrøn litteratur og kultur H 5 NOFI108 Unormaliserte norrøne tekstar H 5 NOFI109 Norrøn dikting H 5 NOFI110 Norrøn skriftkultur V (H) 15 NOFI250 Norrøn filologi med bacheloroppgåve V 15 ISL2xx Islandsk språk (og samfunn?) NOLISP 1. Vi legg ned innføringsemnet NOFI100. Vi ønsker at studentane skal ta både Språk og kommunikasjon og Tekst og kultur i første semester, og ber om at fakultetet sørger for at førstesemesterorganiseringa gjer dette mogleg. 2. Islandsk (sorterer lærarmessig under nordisk språk og litteratur) har hatt tre 100-nivåemne. Dei legg vi ned og opprettar eitt 200-nivåemne. Dette blir obligatorisk på norrøn filologi og vil gjere det mogleg å ta 200-nivået på eitt semester, jf. pkt. 3. Emnet inngår som obligatorisk valemne på 200- nivå i nordisk språk og litteratur. 3. Norrøn filologi har allereie berre eitt undervisningsemne på 200-/300-nivå kvart semester. Eitt slikt skal framleis brukast på NOFI250. Det blir framleis mogleg å ta det om hausten, men ISL2xx må takast om våren. 4. NOFI101 og kombinasjonen av NOFI106 og NOFI112 inngår som obligatoriske valemne på 200-nivå i nordisk språk og litteratur. Reduksjon i undervisning: nedlegging av NOFI100: 10 stp nedlegging av ISL102, ISL103 og ISL104 og oppretting av ISL2xx: 30 stp
Bachelorprogram i nordisk, Studieretning i norsk som andrespråk Sem. Stp. Emnekode og -namn Fellesemne med: Òg brukt på: H 10 Ex.phil. H 10 Ex.fac. Språk og kommunikasjon H 10 Ex.fac. Tekst og kultur V 15 NOSP104 Moderne norsk språk NOLISP lektorutdanning V 15 NOLI102 Litteratur etter 1900 NOLISP lektorutdanning H 10 NORAN107 Fleirspråklegheit i sosiolingvistisk perspektiv H 5 NORAN109 Testing og vurdering av språkferdigheiter H 15 NORAN2xx Andrespråkslæring NOLISP lektorutdanning og -undervisning V 15 NORAN250 Andrespråkslingvistikk med bacheloroppgåve V 5 NORAN1xx Tekst i andrespråksperspektiv (førebels namn) V 10 NOLI2xx Litterær analyse og teori (variant) NOLISP lektorutdanning 1. Vi legg ned innføringsemnet NORAN120. Vi ønsker at studentane skal ta både Språk og kommunikasjon og Tekst og kultur i første semester, og ber om at fakultetet sørger for at førstesemesterorganiseringa gjer dette mogleg. 2. Vi legg ned NORAN101 og NOSP102 og opprettar fellesemnet NOSP104. Lærarkreftene på NOSP104 vil komme mest frå nordisk språk, men òg frå norsk som andrespråk. 3. Vi legg ned NORAN115 om litteratur og tekst i andrespråksperspektiv (15 stp). Det blir erstatta av NOLI2xx (10 stp, delar av eksisterande NOLI250 Litterær analyse og teori) og eit nyoppretta NORAN1xx om tekst i andrespråksperspektiv (5 stp). 4. Semesterrekkefølga blir endra slik at NORAN2xx Andrespråkslæring og -undervisning kan innpassast i lektorutdanninga. Emnet blir dessutan brukt til å gjere det mogleg å ta 200-nivået i nordisk språk og litteratur om hausten, og det kan veljast på masternivået av dei som ikkje har tatt det før. Reduksjon i undervisning: nedlegging av NORAN120: 10 stp nedlegging av NORAN101: ca. 15 stp nedlegging av NORAN115 og oppretting av NORAN 1xx: 10 stp
Bachelorprogram i nordisk, Studieretning i nordisk språk og litteratur Sem. Stp. Emnekode og -namn Fellesemne med: Òg brukt på: H 10 Ex.phil. H 10 Ex.fac. Språk og kommunikasjon H 10 Ex.fac. Tekst og kultur V 15 NOSP104 Moderne norsk språk NORAN lektorutdanning V 15 NOLI102 Litteratur etter 1900 NORAN lektorutdanning H 15 NOSP103 Språkhistorie og talemål lektorutdanning H 15 NOLI103 Den eldre litteraturen lektorutdanning Eitt av desse: V 15 NOSP251 Språkleg variasjon og endring lektorutdanning V (H) 15 NOLI250 Litterær analyse og teori lektorutdanning (erfaringsmaster) Eitt av desse: V 15 LING123 Språk og data LING V 15 NOFI101 Norrønt språk NOFI V 10 5 NOFI112 Norrøn litteratur i omsetting + NOFI106 Norrøn mytologi V 15 ISL2xx Islandsk språk (og samfunn?) NOFI V 15 RET205 Nordisk retorikk RET H 15 NORAN2xx Andrespråkslæring og -undervisning NORAN lektorutdanning NOFI 1. Vi legg ned innføringsemnet NOLISP100. Vi ønsker at studentane skal ta både Språk og kommunikasjon og Tekst og kultur i første semester, og ber om at fakultetet sørger for at førstesemesterorganiseringa gjer dette mogleg. 2. Sjå pkt. 2 under norsk som andrespråk om nedlegging av NORAN102 og NOSP102 og oppretting av NOSP104. Innsparinga blir ført under norsk som andrespråk. 3. Semesterdublering på NOLI102 og NOLI103 blir avvikla. 4. Eksisterande organisering av 200- (og 300-) nivå blir heilt endra. Det er svært vanskeleg å gi ei punkt-for-punkt-samanlikning av gammal og ny struktur. Vi har stort sett hatt felles undervisning for nivåa, men no blir dei skilde frå kvarandre. Strukturen på 200-nivået blir radikalt forenkla, sjølv om han framleis kan framstå som kompleks. a. I gjeldande ordning har vi to sett av emne. Talet på emne med bacheloroppgåve blir redusert frå åtte til to; studentane kan velje mellom det litterære NOLI250 og det språklege NOSP251. Desse blir òg brukte på lektorutdanninga. Som emne nr. 2 har vi i gjeldande ordning 15 val. Dette reduserer vi no til fire val i vårsemesteret (men jf. pkt. b om eit femte alternativ om hausten) alle fellesemne. b. NORMAU642 på erfaringsmaster har undervisning om hausten. Det har same innhald som NOLI250, som vi derfor òg tilbyr om hausten. NORAN2xx Andrespråkslæring og -undervisning kan takast som andre 200-nivåemne. Slik gjer vi det mogleg å ta 200-nivået om hausten sjølv om det normalt ligg til våren. Denne ordninga gjer det òg enklare med deltidsstudium. Det er nesten ingen ekstra kostnadar med dette. Reduksjon i undervisning: nedlegging av NOLISP100: 10 stp avvikling av semesterdublering på NOLI102 og NOLI103: 30 stp Sjå vidare under masterprogrammet og under norrøn filologi.
Masterprogram i nordisk, Studieretning i norrøn filologi Sem. Stp. Emnekode og -namn Fellesemne med: Òg brukt på: V/H 15 MAPRO Masterprosjektutvikling NOLISP ALLV? lektorutdanning V/H 15 NOFI3xx NOLISP lektorutdanning (H) V/H 15 NOFI3xx NOLISP lektorutdanning (H) V/H 15 NOFI3xx NOLISP lektorutdanning (H) Programmet har oppstart både haust og vår. Norrøn filologi har berre eitt undervisningsemne på 200- og 300-nivå kvart semester, jf. under bachelorprogrammet pkt. 3. Det er derfor knapt mogleg å redusere meir. Studentane arbeider med NOFI350 Masteroppgåve gjennom alle fire semestera. Dei tar MAPRO i det første semesteret og eitt norrønfilologisk emne (jf. ovanfor) i dei tre neste.
Masterprogram i nordisk, Studieretning i nordisk språk og litteratur Sem. Stp. Emnekode og -namn Fellesemne med: Òg brukt på: To av desse: H 15 NOLI311 Litterært masteremne C lektorutdanning H 15 NOLI322 Litterært masteremne B ALLV lektorutdanning H 15 NOSP3xx Språkleg masteremne B lektorutdanning H 15 NOSP3xx Språkleg masteremne C lektorutdanning H 15 NORAN2xx Andrespråkslæring NORAN (bachelor) lektorutdanning og -undervisning H 15 3xx NOFI NOFI lektorutdanning V 15 MAPRO Masterprosjektutvikling NOFI ALLV? lektorutdanning Eitt av desse: V 15 NOLI321 Litterært masteremne A V 15 NSOP312 Språkleg masteremne V 15 3xx NOFI NOFI V 15 LINGMET LING V 15 ALLV303 ALLV (Det blir mogleg å starte i vårsemesteret med litt andre kombinasjonskrav.) 1. Eksisterande NOLISP302 Prosjektutvikling (5 stp) og NOLISP303 Individuelt særemne (10 stp) blir lagde ned og erstatta med MAPRO Masterprosjektutvikling, som blir obligatorisk emne her og på norrøn filologi (og allmenn litteratur?). 2. Som før blir det mogleg å velje fellesemna LINGMET og NOFI3xx. 3. NORAN2xx Andrespråkslæring- og undervisning og ALLV303 blir nye fellesemne. 4. Kort sagt reduserer vi undervisninga med eitt litterært og to språklege emne. a. Vi legg ned NOLI312 Litterært masteremne D. b. Dei tre andre litterære masteremna, som no har hatt felles undervisning med 200-nivået, blir reine masteremne. Vi legg inn moglegheit for å innstille emne dersom lærarkapasiteten er for svak. c. Språkleg variasjon og endring blir ikkje lenger valbart på 300-nivå, berre som NOSP251. d. Fire andre tematisk spesifiserte språklege masteremne blir lagde ned og utgår òg som tilbod på 200-nivå. Det er tale om eitt undervisningsemne om våren (Språkbruksanalyse) og tre om hausten (Grammatikk og semantikk, Namnegransking, Språk i Norden). I staden blir det oppretta tre ikkjespesifiserte emne, parallelt med litteratur. Det inneber eitt undervisningsemne mindre (og minst ti emnekodar mindre). Vi legg dessutan inn moglegheit for å innstille emne dersom lærarkapasiteten er for svak. 5. Nordisk språk (og ev. norrøn filologi) bidrar med inntil halvdelen av undervisninga på LINGMET, som lingvistikk har ansvar for. Reduksjon i undervisning: nedlegging av NOLI312: 15 stp omstrukturering av NOSP200- og 300-nivå: ca. 25 stp
Lektorutdanning Det er ikkje til å unngå at endringane av studieretninga i nordisk språk og litteratur på bachelor- og masternivå får konsekvensar for lektorutdanninga i nordisk. Desse endringane er likevel etter vårt syn i all hovudsak til det gode, særleg ved at det andrespråklege perspektivet kjem styrkt ut. Nordisk som fag 1 Nordisk som fag 2 Sem. Stp. Emnekode og -namn Sem. Stp. Emnekode og -namn V2 15 NOSP104 Moderne norsk språk V4 15 NOSP104 Moderne norsk språk V2 15 NOLI102 Litteratur etter 1900 V4 15 NOLI102 Litteratur etter 1900 H3 10 NOSP103-L Språkhistorie og H5 10 NOSP103-L Språkhistorie og talemål talemål H3 10 NOLI103-L Den eldre H5 10 NOLI103-L Den eldre litteraturen litteraturen H3 10 anna H5 10 anna Eitt av desse: Eitt av desse: V6 15 NOSP221 Språkleg variasjon og endring V6 10 NOSP251-L Språkleg variasjon og endring V6 15 NOLI210 Litterær analyse og V6 10 NOLI250-L Litterær analyse og teori teori V6 15 anna V6 20 anna H7 10 NORAN2xx Andrespråkslæring og -undervisning Eitt av desse: H7 15 NOLI311 Litterært masteremne C H7 15 NOLI322 Litterært masteremne B H7 15 NOSP3xx Språkleg masteremne B H7 15 NOSP3xx Språkleg masteremne C H7 15 NOFI3xx H7 5 anna V8 10 MAPRO-L Masterprosjektutvikling V8 15 anna Følgande endringar blir nødvendige som konsekvens av tidlegare omtalte endringar for bachelor- og masterprogram, studieretning nordisk språk og litteratur: 1. NOSP102 blir erstatta med NOSP104, som har bidrag frå norsk som andrespråk. 2. På 200-nivået blir det språklege alternativet med bacheloroppgåve endra frå Språkbruksanalyse til Språkleg variasjon og endring. 3. På 300-nivået kjem det inn 10 stp obligatorisk andrespråkslæring og -undervisning til erstatning for eit emne i nordisk språk og litteratur. 4. Emnetilbodet i språk på 300-nivå blir despesifisert og redusert med eitt emne. Tilbodet i litteratur og norrøn filologi blir uendra.
Til punkt 5 8 i skissemalen 5 og 6. Det vil vere vanskeleg å lage noko meiningsfylt overordna læringsutbyte for eit program som skal omfatte nordisk litteratur og lingvistikk. Som vi har gjort greie for ovanfor, frårår vi dette sterkt. Læringsutbyta for dei foreslåtte programma kan baserast på eksisterande programplanar, og vi ser ingen grunn til å detaljere dei her. 7. Det er ingen grunn til å endre opptakskrava. 8. Ulempene med å opprette program der språkvitskap/lingvistikk inngår saman med nordisk språk og litteratur, norrøn filologi og norsk som andrespråk har vi gjort greie for ovanfor. Vi meiner faga og fakultetet er best tente med å halde dei frå kvarandre. Fakultetet sine krav om fellesemne har vi tilfredsstilt. Vi vil peike på at både norsk som andrespråk, nordisk språk (med islandsk) og nordisk litteratur foreslår nokså drastiske reduksjonar i undervisningstilbodet. Dette inneber naturlegvis ei fagleg svekking på mange punkt, men eksisterande tilbod lar seg ikkje vidareføre så lenge bemanningssituasjonen stadig blir verre. Endringar som rører ved nordisk språk og litteratur, rører òg ved lektorutdanninga. Lektorutdanninga er logistisk svært krevjande, og ein bør vere svært varsam med å utvide kompleksiteten ved å gjere lektorutdanningsemne til fellesemne med studieretningar utanfor nordisk.