NORSK ORTOPEDPOST nr 2 juli 2007 årgang 12 Astor Reigstad blir 70 år! Symposium Ortopedisk kirurgi og Håndkirurgi Rådgivende leges rolle i NPE-saker 20 årsjubileum for nasjonalt Register for Leddproteser Ortopedi i Kabul Utdanning og fagutvikling i ortopedien
Norsk Ortopedisk Forening 2007 Leder: Hebe Désirée Kvernmo Seksjon for Hånd- og Mikrokirurgi Ortopedisk Senter, Ullevål Universitetssykehus Tlf: 22 11 80 80 e-post: hebe.kvernmo@online.no Nestleder: Ketil J. Holen Ortopedisk avdeling, St. Olav sykehus, Trondheim Tlf: 73 86 74 78 e-post: ketil.holen2@stolav.no Sekretær & WEBREDAKTØR: Per Reidar Høiness Ortopedisk Avdeling, Rikshospitalet, Gaustad Tlf: 23 07 60 00 e-post: per.reidar.hoiness@rikshospitalet.no Kasserer: Ole-Edvard Bergsdal Gabrielsen Ortopedisk avdeling, Narvik sykehus Tlf: 76 96 80 00 / Fax: 76 96 84 51 e-post: ole-edvard.gabrielsen@narvik-sykehus.no Redaktør NOP-POSTEN: Knut Fjeldsgaard Haukeland Univeritetssykehus, Bergen Tlf: 55 97 27 65 e-post: kfje@helse-bergen.no Varamedlem: Trine Fresvig Ortopedisk Avdeling, Rikshospitalet, Gaustad Tlf: 23 07 60 00 e-post: trine.fresvig@rikshospitalet.no Leder spesialitetskomiteen: Øyvind Hagen Ortopedisk avdeling, Martina Hansen s Hospital e-post: oyvind.hagen@mhh.no Leder for kvalitetsutvalget: Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling, St. Olav s Hospital, Trondheim e-post: ivar.rossvoll@stolav.no Deadline neste nummer:?. juni? 2007 Retningslinjer for innlegg til NOP-posten NOP-posten skal formidle relevant ortopedisk informasjon til medlemmene. Bladet skal også være bindeleldd mellom industrien og brukeren. Dette skal ikke være noe vitenskapelig tidsskrift. Takhøyden skal være stor, og vi ønsker oss en levende og leseverdig NOP-post. Materiell som leveres For å skape et bedre blad, forenkle arbeidet til redaksjonen (frivillig arbeid), ber vi om at man tar hensyn til følgende: 1. Vi ønsker artikler/innlegg med forenklet språkbruk og hvor følgende er tatt hensyn til: Heading som vekker interesse Ingress Subheadinger 2. Krav til tekstdokumentet: Word-filer Uten linjeskift, tekst skrives løpende inn i manuset Nye avsnitt med 2. linjeskift (Dvs 1. blanklinje mellom) Aldri versaler (store bokstaver) Uthevet tekst markeres i menylinjen med fetere eller større bokstaver Saves as, vanligt word-dokument eller ren tekst 3. Bilder/illustrasjoner Digitalt: Minimum oppløsning 300 dpi Størrelse ca 10x15 cm eller større Format JPG, EPS eller TIFF Nyttom navn: Bilder farge - 300dpi - 4 x 5cm (bilder med dårligere kvalitet blir ikke publisert) 4. Annonser: Format utfallende A5 (bredde 148,5mm x høyde 210mm + 5mm utf.) Høyoppløste PDF-filer, der fonter + høyoppløste bilder er innkludert. Lay-out og grafisk produksjon: DRD DM, Reklame & Design as Pilestredet 75 D, 7 et. Pb. 7011 Majorstua 0306 Oslo www.drd.no
TaperLoc Innhold Study Aigner et al. [2] Aldinger et al. [4, 6] (2 studies) Bourne et al. [16] Burt et al. [17] D Antonio et al. [30] Engh et al. [36] Grant et al. [55] (paper I) Grant et al. [56] (paper II) Grubl et al. [57] Hellman et al. [66] Kim et al. [83] Keisu et al. [79] Keisu et al. [78] Kubo et al. [89] Mallory et al. [97] Malchau et al. [94] McLaughlin and Lee [102] McLaughlin and Lee [101] McNally et al. [103] Meding et al. [104] Parvizi et al. [119] Reikerås et al. [121] Sakalkale et al. [128] Schramm et al. [130] Singh et al. [135] Skinner et al. [136] Soteranos et al. [153] Teloken et al [155] Zenz et al. [173] Table 1 Studies of uncemented stems followed for 10 years or longer. Mean Initial no. of patient hips age (prostheses) (years) 73 92 Zweymüller 47 154 57 354 CLS Spotorno 64 307 Mallory-Head 62 74 Tri-lock 50.9 380 HA-Omnifit 55 223 AML 60 109 Ultralok (Zimmer) 62 116 Lord 61 208 Zweymüller 45.4 86 (19-67) Omnifit Porous CoCr 48 55 AML 60 114 Lord N/A 180 Taperloc 58 161 Lord 59 NR Mallory-Head 47 107 Lord 57 145 Taperloc 37 108 Taperloc 45-94 100 JRI Furlong 56 129 Bi-Metric 60.8 180 Taperloc 48 323 Corail 52 90 Trilock 51 107 CLS, Spotorno 42 38 JRI Furlong 74%<60 100 26%>60 HA-Freeman 53 177 AML 50 67 Tri-lock 56 111 Zweymüller No. of Survival rate Definition of radiographic Thigh Follow-up hips at Loosening loosening pain years followup (Revisions & (range) radiographic) 50 90.6% NR NR 10.2 (9.5-12.5) 126 98% Migration > 5 mm 0% 12 246 95% Or complete radiolucent 0% 12 lines around the stem 76% 99% NR 3% 10-13 66 93% ( 3%) Circumferential 9% 10.0 radiolucency (8.3-11.6) 314 > 99% RF 1.9% 11.1 (10-13) 174 97% ( 2%) Migration > 2 mm or 4% 11 varus or valgus tilting [41] (10-13) 89 96.6% Migration > 5 mm and according to Engh et al. [35] 70 98% Same as in Grant et al. (above) [35] 128 99% 107 hips had radiographic evaluations According to Engh et al. [37] 76 96.1% Migration > 2mm or varus or valgus tilting [41] NR 12.2 (11.6-15.2) NR 17.5 (14-21) 3% 10 3.9% 10 (5-12.5) 52 94% According to Engh et al. 25% 11.3 [35] (11-12) 13 81 94% Migration > 2 mm and NR overt loosening 123 100% Same as in Grant et al. 4% 11 (above) [35] (8-14) 12.5 103 96% Same as in Aldinger et al. NR (above) 120 97.5% Revision due to mechanical 3.4% 12.2 loosening Migration > 5 47 81% ( 10%) mm NR 10 98% not revised 109 96% ( 4%) According to Engh et al. 6% 10 [35] 98 98% ( 2%) According to Engh et al. 2% 10.2 [35] (8-13) 62 99% Revised or awaiting revision 0% 10 (9-12) 105 100% According to Engh et al. 2% 10.4 [35] 129 99% Modification of that 3.8% 11 suggested by Engh et al. (6-15) [35, 40, 41] 291 > 99% Same as in Grant et al. none 10 (above) [35] (8-12) 71 95% Migration > 2 mm or 1.4% 11.5 varus or valgus tilting [41] (10-14) 89 100% (only revision) RL 0% TP 38 100% According to Engh et al. [41] NR = Not reported RL = Only 73 % had radiographs. Of those, 95% had bone ingrowth, 5% had fibrous fixation and none was loose. RF = 278 patients were radiographically evaluated: 100% had bone ingrowth. TP = thigh pain requiring pharmacological or physical treatment 10.3 0% 10 (5-14) 64 100% Revised or impending NR 10 revision NR 121 95% NR 10.2 (revision only) (7-15) 15 49 95.5% According to Engh et al. 2% [41] NR 56 97.9% ( 3%) 4% 10 (only revision) (10-11) Grant P. The Femoral stem In: Thesis, ISBN 82-8080-162-6, p 42: ill. University of Oslo, Oslo, Norway, 2005 100% overlevelse etter 11 år (Keisu et al.) 96% overlevelse etter 10 år (McLaughlin and Lee) 98% overlevelse etter 10,2 år (McLaughlin and Lee) 99% overlevelse etter 11 år (Parvizi et al.) 7 Redaktørens spalte!knut Fjeldsgaard 11 Leder Utdanning og fagutvikling i ortopedien!hebe Desirée Kvernmo Foreningsnytt 15 Astor Reigstad blir 70 år!magne Røkkum 19 Symposium Ortopedisk kirurgi og Håndkirurgi 21 Info Høstmøtet 2007!Per Reidar Høines 23 Ære den som æres bør!hebe Désirée Kvernmo 25 Rådgivende leges rolle i NPE-saker!Knut Fjeldsgaard 27 20 årsjubileum for nasjonalt Register for Leddproteser!Knut Fjeldsgaard 29 20 års jubileum Nasjonalt Register for Leddproteser - Program 35 Brev til redaksjonen 37 Lars Engebretsen i ny jobb!knut Fjeldsgaard RAPPORT 39 Ortopedi i Kabul.!Knut Fjeldsgaard 43 Nordisk styremøte i Amsterdam 18. 21. april!ketl Jarle Holen Kurs og konferanser 44 Kurs i fotkirurgi trinn II Høsten 2007 47 Kurs og konferanser, høst 2007 vår 2008 Biomet Norge AS Tlf: +47 24 12 43 43 Fax: +47 24 12 43 44 Mail: biomet@biomet.no Stipender 49 Reisestipend og beste høstmøteforedrag!knut Fjeldsgaard 49 Faste stipender
Ønsker du å bli medlem av Norsk Ortopedisk Forening (NOF)? Redaktørens spalte! Bli medlem! Kontakt legeforeningen hvis du ønsker å ha Nof som din fagmedisinsk forening. Andre kan søke om å bli assosiert medlem av foreningen ved å benytte påmeldingsskjemaet på våre nettsider www.ortopedi.no eller henvende seg pr. mail til foreningens sekretær Per Reidar Høiness. E-mail: per.reidar.hoiness@rikshospitalet.no Søknaden om medlemskap skal inneholde: Navn, fødselsdata Arbeids- og hjemmeadresse, E-postadresse (hvis man har dette) Utdanning Yrkeskarriere stikkordsmessig Søknaden fremlegges på første styremøte Medlemsfordeler: Medlemmer får fritt tilsendt Norsk ortopedpost som er foreningens medlemsblad med fire årlige utgaver Du blir også automatisk medlem i Nordisk ortopedisk forening Du får automatisk abonnement på Acta Orthopaedica Årskontingenten for alt dette for assosierte medlemmer er kun kr 600,-. For styret i NOF Hebe Desirée Kvernmo En morsom historie fra avdelingen for noen uker siden. En ung hyggelig dame, student, som hadde pådratt seg en leggfractur og blitt operert for dette. Hun ville snakke med en sosionom som vi kunne ordne. Var mulig å få ut noen penger til sommerferien? Hun skulle begynne i jobb om en måneds tid, og ønsket noen penger uten at hun hadde jobbet og hadde krav på sykepenger? Jeg tror det finnes en mulighet for at lånekassen under slik sykdom stanser renten, forsøkte jeg meg forsiktig, men det var visst ikke så interessant. Vel, en sosionom skulle hun få snakke med, og i det jeg gikk ut av rommet måtte jeg bare snu meg og si: Håper det ordner seg, men hver snill å gi meg et tips om hvor dette lar seg gjøre. Jeg hadde et lite smil på lur, spent på hvordan egentlig hun tok det. Hun smilte tilbake og skulle fortelle hvor dette var mulig. Kunne sosionomen hjelpe henne med cash? Penga rår For det er jo cash det dreier seg om. Cash is king, er en gammel regel. Sommermeldingen fra direktøren var svært positiv, noe som ble meddelt hele sykehuset. Årsaken var at budsjettet holdes, og fagligheten opprettholdes. Hverdagen tror jeg svært mange steder er en annen i disse tider hvor blårusssen får dominere. Der er kjent at på svært mange avdelinger rundt om i landet er slitasjen stor på helsepersonellet. Røntgenbilder på overtid I dag var vi på møte med radiografene som skulle fortelle oss hvordan vi kan direkte overføre rtg.bildene fra operasjonsstuene til PACS systemet. Flott, men egentlig er det kun radiografer som skal gjøre dette, ble det sagt. Vi skulle bli lært opp til å gjøre dette, men måtte fortsatt sende rekvisisjon. I helgene ble derfor bildene fortsatt ikke vist på våre skjermer, for der måtte radiografene gjøre et eller annet for å få dem fram. Dette gjøres altså på dagtid, men på kveldstid og nattestid kunne legene gjøre det selv om det egentlig bare er radiografene som skal gjøre det. Vel, det spares penger ved å la legene gjøre slikt arbeide på steder og tidspunkter som det ikke passer andre yrkesgrupper. Og selvfølgelig var legene ivrige etter å lære, gjøre og mestre dette. Da blir det gjort raskt og effektivt. Behandlingsgaranti Det en liten serie i lokalavisen Bergens Tidende om garantiordningen. Denne ordningen settes ikke på dagsorden skikkelig før mediene tar det opp. Ifølge overlege Bjørn Tore Haga skal man være ung, ha en vanlig lidelse og helst være jurist for å skjønne garantiordningen. Svært få pasienter klager på at det er brudd på garantien. Garantien slik jeg har forstått det, skal man sette ut fra et henvisningsskriv fra en allmennpraktiker av ofte svært ymse karakter. Klager du og får medhold, plikter sykehuset å skaffe deg behandling ved annet sykehus umiddelbart eller ved en privat klinikk. Men hvilken privat klinikk kan behandle vanskelige og kompliserte pasienter? Hvilket sykehus i dag kan raskt skaffe en plass til fru Hansen som nå plutselig har krav på behandling innen 14 dager for en lidelse det kanskje finnes en begrenset ekspertise u
LINK LUBINUS SPII 642-Aen2003(2)06.05Link The LINK SPII Unsurpassed in Clinical Outcomes! * The anatomical shape of the stem secures the prosthesis against rotation, which results in excellent long term stability. With multiple offsets and femoral head options, this clinically proven prosthesis allows for proper biomechanical restoration of the hip. LINK NORWAY AS Ole Deviks vei 18 N-0666 Oslo Tel. 22 72 16 80 Fax. 22 72 16 82 e-post: firmapost@linknorway.no Internett: www.linkhh.com Produksjon: WALDEMAR LINK GmbH & Co. KG 98% SURVIVAL AFTER 10 YEARS IN 25,620 CASES! * *ANNUAL REPORT 2002 The Swedish National Hip Arthroplasty Register H I P på i landet vårt? Til utlandet er det vel ikke alle som vil reise og få behandling. De fleste husker den såkalte utenlandsmilliarden hvor man satt igjen i Norge med kontrollene på operasjoner gjort i Tyskland for enorme summer. Der smiler de vel og ler enda mer av godtroende norske myndigheter som ga dem hundrevis av millioner kroner i gavepakke. Direktør Kvinnsland sier i intervjuet at dette er en rettighet pasientene har, en lovbestemt rettighet som faktisk er umulig for fagfolk å følge opp på skikkelig vis. Eneste måten å gjøre det på er å ikke gi garanti. Da er det ikke noe problem for sykehusene, og da er det heller ikke noen tikkende økonomisk bombe å bekymre seg for. Igjen er legene nøkkelpersoner i dette spillet, for det er de som har den medisinske kunnskapen og kan si ja eller nei til rett til nødvendig helsetjeneste. Derfor er presset stort på legene slik at de ikke gir denne retten. Det vil igjen si at man ber legene undersøke pasienter, og kanskje si at man bør operere, men du får ingen garanti for at du blir operert her på sykehuset. Hvorfor skal man da overhodet ha poliklinikk og undersøke pasienter som man ikke kan operere på eget sykehus? Hvem har ikke fått henvist et MR svar på skulder med henvisende leges tilleggsopplysning: Han har ilt i skulderen. Eller 2-3 sider med journalnotater hvor man må lete lenge for å finne henvisningsårsaken. Eller henvisninger ut fra rtg/mr.svar og pasienten forteller at han ble undersøkt med klærne på. Ut fra slike opplysninger skal man ofte gi en garanti eller ei til pasienten. Må si fra! Er dette oppgulp fra en frustrert ortoped? Ja det er litt det, men nå må også sykehuslegene ha lov å si fra. Vi har hørt lenge nok fra allmennpraktikerne om de dårlige epikrisene, om lang tid før epikrisene kommer ut osv. Alle vet at dette har det blitt jobbet beinhardt med for å bedre. Og bedre har det blitt. Men så må man også kunne si tilbake etter hvert at henvisende leger også må skjerpe seg med kvaliteten på henvisninger, og vi må kunne kreve tilbake at pasienten er undersøkt skikkelig samt at der er en god tanke med en slik henvisning til spesialisthelsetjenesten. Grunnen til dette er av hensyn til pasienten selvfølgelig, da det kreves at man skal krysse av på en eller annen form for garanti eller ikke garanti ut fra et henvisningsskriv. Ja, da må man kreve et godt henvisningsskriv. Ingen andre yrkesgrupper ville akseptert at slike ordninger mot all sunn fornuft blir tredd nedover ørene på oss, av mer eller mindre udugelig skrivebordsbyråkrater. Og gjøre det lovbestemt. FÅ NED VENTETIDEN Hold budsjettene kollegaer, få ned ventetidene. Da blir garantert flere pasienter operert, til og med pasienter som med litt lenger ventetid kunne blitt bedre uten kirurgi. Og det gir penger i kassa, cash is always king. Å avvente og la tiden gjøre sitt er uinteressant, det finnes ingen koder for dette. At terskelen for kirurgi er på nedadgående hos pasienter med diagnoser som gir en god DRG og dermed en god inntekt, tror jeg det er stor fare for vil kunne skje når det kun fokuseres på ventetid. Og når det i tillegg betales for pr stykk operert diagnose. NOE MÅ SKE Jeg blir overrasket hvis ikke noe skjer med holdningen til både garantiordningen og fokuseringen fra politikerne på å få ned ventetiden som det eneste viktige. Men jeg tror ikke det kommer fra politikerne, de er opptatt av egen posisjon og ønske om gjenvalg. Det sies at kun ti prosent av pasientene klager på garantibrudd. Kanskje er informasjonen og kunnskapen om garantiordningen for dårlig, men jeg tror heller at det er pasientenes fornuft som er grunnen. Det betyr lite om man må vente noen måneder med enkle lidelser, og det er også mange som drar nytte av denne tiden til å bli bedre. Dette skjønner de fleste pasienter. Derfor tror jeg heller ikke de klager på et slikt garantibrudd. Det betyr nemlig ikke noe for de fleste og de ønsker å bli undersøkt og behandlet ved det nærmeste sykehuset hvor de bor. Trur eg. Ha en god sommer nyt foreløpig den globale oppvarmingen. Følg med fram til årets store begivenhet i høst her skjer mye av interesse for alle norske ortopeder og utdanningskandidater. Vår hjemmeside er www.ortopedi.no!knut Fjeldsgaard
Leder Utdanning og fagutvikling i ortopedien Det er mange faktorer som påvirker den gode fagutvikling i ortopedien. Utdanningen av gode ortopeder er en forutsetning for god kvalitet i behandlingen, på samme måte som det er viktig å ivareta forskningen på en god måte. I tillegg har ny kunnskap og teknologi medført et fokus på sentralisering av deler av tjenesten, hvilket også kan få implikasjoner for utdanningen. Hvordan står det til med utdanningsforholdene her hjemme? Gode ortopeder er gjerne et produkt av en god utdanning. Men hvordan står det til med utdanningen i ortopedisk kirurgi i Norge? Spesialitetskomiteen får ved sine besøk på utdanningsavdelingene i ortopedisk kirurgi innsyn i at det forekommer svikt i utdanningstilbudet flere steder. Komiteen har også ved enkelte besøkte gruppe I- avdelinger opplevd at forskningen og fagutviklingen lider, og har gitt melding til enkelte avdelinger om at gruppe I- statusen ikke er en statisk tilstand, men en status som kontinuerlig må forsvares (Rapport fra spesialitetskomiteen, Årsmeldingen 2006). Det er gjerne flere årsaker til at utdanningen nedprioriteres. Hovedårsaken er sannsynligvis dagens stramme økonomi, som tvinger sykehusene til drifting etter bedriftsøkonomiske prinsipper - på bekostning av utdanningen. Foreningen vil derfor minne om at helseforetakene, i tillegg til lovpålagt krav om pasientbehandling, også har et lovpålagt krav om å drive med utdanning og forskning. Hvis disse kravene neglisjeres, er det umulig å utdanne ortopediske kirurger av den kvaliteten vi ønsker. Uten godt skolerte kirurger og uten forskning for bedret fagutvikling er det umulig å garantere pasienten den beste behandlingen. En eksponentiell økning i antall utenlandske spesialistgodkjenninger Imidlertid er det ikke all utdanningen vi rår over uansett, da mange ortopeder som jobber i Norge enten er utdannet i utlandet eller har sin spesialistgodkjenning konvertert fra EØS-land. Spesialitetskomiteens leder har gjort oss oppmerksomme på at slik det er nå, har vi i praksis mistet kontrollen med utdanningen av norske ortopeder. I 2005 var 45 % av de nye, godkjente spesialistene overført fra utlandet. De fleste av disse er ikke kandidater som utdanner seg i utlandet, de er norske kandidater som utdanner seg ved norske sykehus, men søker spesialiteten via Island eller Sverige og får godkjenningen derfra overført til Norge. De fleste skal arbeide videre som overleger ved norske sykehus.!hebe Desirée Kvernmo I 2006 var denne prosentandelen 70, og de fire første månedene i 2007 er 80 % av ortopedspesialistene overført fra utlandet (Øyvind Hagen, personlig meddelelse mai 2007). Disse landene har ikke krav til tjeneste i generell kirurgi. Noen land har heller ikke spesifiserte kurskrav eller krav til operasjonslister i ortopedi, hvilket verken styret eller spesialitetskomiteen anbefaler. Som lederen av spesialitetskomiteen sier: Vi er inne i en periode hvor søkere som vurderes for svake etter norske regler, kan godkjennes etter utenlandske, og det er derfor viktig å ta grep for å begrense denne tendensen. Kirurgidelen i utdanningen - en flaskehals? Høsten 2005 vedtok generalforsamlingen å søke om at generell kirurgi i utdanningen skulle være valgfri. Bakgrunnen for forslaget var blant annet at fagets voksende omfang gjør det nødvendig med lengre utdanningstid i eget spesiale, på bekostning av den generelle kirurgien. Saken har vært på høring, og mange instanser og foreninger har støttet forslaget u revision_jbjs.indd 1 07-04-11 10.06.50 11
vårt. Imidlertid valgte landsstyremøtet, til tross for undertegnedes innlegg om begrunnelsen og viktigheten av at kirurgidelen ble valgfri allerede nå, å stemme for sentralstyrets forslag om å utsette behandlingen av denne saken til etter at den nye utredningen om spesialistutdanningen er ferdig ved utgangen av året. Dette betyr at saken i beste fall kommer opp til neste landsstyremøte våren 2008. Landsstyrets utsettelse av saken ortopedi med valgfri kirurgi kan imidlertid gi oss en mulighet for ytterligere forbedringer av spesialitetsreglene. Det er mulig at vi må omgjøre forslaget til endringer i spesialistutdanningen vår uansett, når utredningen om spesialistutdanningen er ferdig, da det kan komme sentrale føringer vi blir tvunget å forholde oss til. Uansett er det viktig for foreningen å sørge for at flest mulig av våre utdanningskandidater utdanner seg etter de norske reglene, med de krav til tjeneste, kurs og operasjonslister som forefinnes og som spesialitetskomiteen holder på å forbedre. For å sikre at seg at kandidatene utdanner seg etter de norske reglene, kan det være viktig at kirurgidelen ikke blir flaskehalsen, som gjør at utdanningskandidatene fravelger den norske spesialistutdanningen. Styret ønsker at spesialistutdanningsreglene tas opp til en ny diskusjon under årets generalforsamling, slik at styret og spesialitetskomiteen får mandat til å arbeide videre med utarbeidelsen av nye spesialitetsregler innen gitte rammer hvis disse likevel må omarbeides. På denne måten kan vi spare inn ett år i en ellers langvarig behandlingsprosess. Sentralisering av deler av ortopedien og betydning for ortopedien Den voldsomme utviklingen av den ortopediske kirurgien har på få år medført en heterogenisering av faget, som har vært etterfulgt av en tilsvarende sub-spesialisering med barneortopedi, traumatologi, protesekirurgi, ryggkirurgi, håndkirurgi, fot- og ankelkirurgi, artroskopisk kirurgi og tumorkirurgi som fagområder, med dertilhørende seksjoner ved de største universitetssykehusene. Denne utviklingen vil sannsynligvis følge ved noen av de andre større avdelingene, etter hvert som den ortopediske kirurgien øker i omfang grunnet de kommende demografiske endringer og økte behandlingsbehov. Sannsynligvis vil vi få en del avdelinger som kun utfører de vanlige ortopediske inngrepene, mens mer spesialisert ortopedi blir henvist til de største avdelingene fordi teknologien vil være forbeholdt disse ut fra bedriftsøkonomiske betraktninger. I tillegg vil det være et krav til volum for å opprettholde kvalitet i en høyspesialisert behandling, som man ikke har ved de minste avdelingene. Dette vil også få konsekvenser for utdanningen. Blant annet vil dette kunne bety at det kun er den første basale innføringen i ortopedisk kirurgi og den vanlige volumkirurgien man får på de mindre lokalsykehusene. Siden tjenesten ved de høyspesialiserte avdelingene forutsetter en viss basisutdanning, er spørsmålet også om tiden nå er inne for å innføre en obligatorisk gruppe II-tjeneste, som en første del av utdanningen. Sommerlig hilsen fra! Hebe Desirée Kvernmo Leder 13
Foreningsnytt Astor Reigstad blir 70 år! Forbedret balanse mellom effekt og sikkerhet 1 I ACCP guidelines for 2004 har Arixtra som eneste antitrombosemiddel fått høyeste anbefalinger ved alle typer av større ortopedisk kirurgi 1 Uavhengige helseøkonomiske rapporter konkluderer at Arixtra gir en helseøkonomisk gevinst 2,3 Betydelig LIS-rabatt (2006) gjør Arixtra kostnadsbesparende 4 En av våre nestorer Astor Reigstad fyller 70 år den 24. august. Han kan se tilbake på en lang karriere, der han har gjort mye for vårt fag, spesielt har han vært en drivkraft i det håndkirurgiske miljøet, både når det gjelder forskning og utdanning. Astor Reigstad er fortsatt meget sprek og vital, og vi håper å ha nytte av han I mange år fremover. I anledning hans store dag arrangeres det et eget symposium 31. august (se program) Astor Reigstad ble født 24.8.1937 på Valestrand på Osterøy. Etter Bergen tekniske fagskole utdannet han seg til elektroingeniør ved Stockholms Tekniska Institut. Han tok deretter examen artium, begynte å studere medisin og ble cand. med. i Oslo i 1967. Reigstad ble spesialist i generell kirurgi i 1976 og i ortopedisk kirurgi i 1981. I 1977 disputerte han for den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Skadenes epidemiologi i Oslo med spesiell vekt på alkohol og psykofarmaka som mulige årsaksfaktorer. Bred kirurgisk bakgrunn Reigstad hadde en meget bred kirurgisk bakgrunn fra Ullevål sykehus da han i 1978 begynte ved Kronprinsesse Märthas Institutt. Etter videreutdanning i klassisk ortopedi og håndkirurgi ble han ansatt som avdelingsoverlege ved KMI i 1983. Frem til 1992 delte Reigstad sjefsansvaret med Arne Rugtveit De to personlighetene ufylte hverandre godt. Rugtveit tok storparten av de administrative oppgavene, mens Reigstad hadde hovedansvaret for fagutvikling og vitenskap. Etter at Arne Rugtveit ble pensjonert i 1992, overtok Astor Reigstad eneansvaret som sjef ved KMI. I 1995 ble KMI og Sophies Minde slått sammen til Rikshospitalets senter for ortopedi, og Reigstad ble senterets første klinikksjef. En pioner Astor Reigstad har drevet faglig og vitenskapelig aktivitet over store deler av det ortopediske spektrum. Innenfor håndkirurgien står han helt sentralt når det gjelder innføringen av mikrovaskulær kirurgi og replantasjon i Norge. Han studerte mikrokirurgi og replantasjonskirurgi i Wien og München, og han hadde en rekke kortere opphold ved ulike utenlandske hånd- og mikrokirurgiske sentre, blant annet i USA. Kunnskapen overførte Reigstad til norske forhold hvor han startet opp mikrovaskulær virksomhet på KMI i 1983 sammen med Arne Rugtveit og Karl R. Hetland. Et treningslaboratorium ble bygget opp for å lære opp nye mikrokirurger, og det ble etablert et replantasjonsteam. Replantasjonskirurgi ble etablert som landsfunksjon ved KMI i 1995 med en egen replantasjonsvaktordning. Astor Reigstad Mikrovaskulær rekonstruksjon Ved siden av de rene amputasjonsskadene, fikk avdelingen også henvist pasienter med ekstremitetsskader med uttalte vevsdefekter. Astor Reigstad gjorde en stor innsats i å systematisere behandlingen av denne krevende pasientgruppen. Med sin tekniske bakgrunn, sitt pågangsmot og innovative sinnelag har han ofte funnet individuelle og originale rekonstruksjonsmetoder for vanskelige tilfeller. Mikrovaskulær vevsflytting har vært nødvendig for å berge og rekonstruere mange av de alvorligste skadene av hånd og underarm. Likeledes har seksjonen landets største erfaring innen mikrovaskulær rekonstruksjon av leggog fotskader med vevsdefekt. Ved slike skader vil vi nå nesten alltid klare å unngå amputasjon. Under Reigstads ledelse har vi også hatt et mangeårig samarbeid med Radiumhospitalet u Katalogtekst se side 50 15
om mikrovaskulær rekonstruksjon etter sarkom-reseksjoner i ekstremitetene. Fra siste del av 1980-tallet har avdelingen bidratt ved vaskulariserte ben- og bløtdelsrekonstruksjoner etter kreftoperasjoner i hode/hals-området. Proteser På bakgrunn av sin tekniske innsikt og biomaterialkunnskap ble Astor Reigstad tidlig interessert i leddproteser, i første omgang for hofter og knær. Han var opptatt av at sementfrie proteser skulle ha design, materialvalg og overflatestruktur som kunne stimulere osseointegrasjon og sikre varig fiksasjon direkte mot ben. Spesielt må imidlertid hans innsats innen utviklingen av leddproteser for overekstremiteten fremheves. Hans store erfaringsbakgrunn fra moderne protesekirurgi i hofter og knær ble overført til overekstremitetens ledd, hvor proteseologien hadde blitt hengende på etterskudd, og silikon-implantater fortsatt var dominerende. Et mangeårig utviklingsarbeid ledet av Reigstad har så langt ført til proteser for fingerledd, håndledd og skulder. Den sementfrie håndleddsprotesen er nå tilgjengelig på markedet. Skapte engasjement og samhold Som sjef var Astor Reigstad en stor inspirator og pådriver for all faglig og vitenskapelig aktivitet. Han var glad i å lære fra seg og rask til å gi ansvar etter hvert som man utviklet seg. Reigstads entusiasme og temperament preget avdelingens drift. Han hadde en enestående gjennomføringskraft og vek ikke tilbake for tilsynelatende dristige løsninger så sant planleggingen var grundig og gjennomdiskutert både med kolleger og pasient. Pasientene til Reigstad var garantert en oppfølging der alt som kunne gjøres for å hjelpe dem, ble gjort. Som kollega var han uttalt lojal, støttende og stimulerende. Det gode miljøet på avdelingen bidro til et enestående samhold, som viste seg å bli helt nødvendig for å bevare virksomheten. Mange tillitsverv I alle år har Astor Reigstad vært en drivende kraft i arbeidet med håndkirurgiske utdanningskurs ved KMI/Rikshospitalet, og han har vært en skattet bidragsyter ved utdanningskurs arrangert av andre institusjoner. Astor Reigstad var formann i Norsk håndkirurgisk forening fra 1984 til 1987, og han ble æresmedlem av foreningen i år 2000. I 1998 var han hovedansvarlig for arrangementet av den nordiske håndkirurgiske foreningens kongress i Oslo. Reigstads forskning har dekket et vidt område fra skadeepidemiologi og kliniske studier til biomaterialstudier og eksperimentell ortopedi. Gjennom mange år jobbet Reigstad mye med internasjonalt standardiseringsarbeid. Dessuten har han hele livet vært sterkt engasjert i politikk og samfunnsspørsmål. Astor Reigstad er fortsatt meget sprek og vital. Vi håper å kunne dra nytte av ham på deltidsbasis etter at han blir pensjonist. Noe tid vil han nok også måtte benytte på sitt vinimportfirma (tørre tyske kvalitetshvitviner, spør etter produktene til Record vinimport!), samt til sine landsteder på Tjøme og i Malaga. Astor Reigstad - også en vinkjenner.!magne Røkkum 17
LINK MP TM RECONSTRUCTION HIP STEM 664-Ano2003(2)03.06Link Safety and modularity in a distally fixed Stem? H I P Symposium Ortopedisk kirurgi og Håndkirurgi Fredag 31. august, 2007 I forbindelse med at vår tidligere avdelingsoverlege, vår nestor i ortopedi, hånd- og mikrokirurgi ASTOR REIGSTAD fratrer sin stilling avholdes et faglig symposium ved Rikshospitalet i Grønt auditorium. Program: Møteleder: Mons Lie, Prof emeritus, Internasjonal koordinator, Ullevål sykehus 12.00 Velkomsthilsen ved Mons Lie 12.05-12.45 Utviklingen av hoftekirurgi i Norge, Pål Benum, Prof emeritus, Trondheim 12.45-13.30 Mutter, bricka, skruv-i ett biologisk perspektiv Carina B. Johansson, Prof ved Institut för Klin Med, Örebro Universitet 13.30-14.00 Er det verdt å ofre nattesøvnen for noen små avslitte legemsdeler? Karl R Hetland, overlege, seksj for hånd og mikrokirugi, Rikshospitalet Pause Yes, with the LINK MP TM Reconstruction Stem. Specifically designed to achieve stable fixation in the diaphyseal region, the LINK MP TM features ten years of successful clinical implantations worldwide. Peak Compressive Load (N) 5200 4800 4400 4000 12 mm distal diameter, 47.5 mm neck offset and 9 degrees out of plane Structural Endurance Limit Fracture No Failure 3600 100,000 1,000,000 10,000,000 Number of Cycles Structural fatigue curve for the LINK MP TM Hip Stem with torsion. Orthopaedic Research Laboratories Cleveland, Ohio Paul D. Postak, B.Sc., A. Seth Greenwald, D.Phil.(Oxon) 14.30-15.00 Hva kan gjøres om påsying av fingre ikke er mulig? Og hva gjør vi i dag der man tidligere måtte amputere? Magne Røkkum, Seksjonsoverlege, seksj for hånd og mikrokirurgi, Ortoped avd, Rikshospitalet 15.00-15.30 Radius og Ulna; 2 alen eller samme stykke? Jan-Ragnar Haugstvedt, overlege, seksj for hånd og mikrokirugi, Rikshospitalet 15.30-16.00 Når leggben blir kjeveben. Morten Boysen, professor, ØNH avd, Rikshospitalet og Geir Støre, seksjonsoverlege, kjevekirurgi og munnhule, Rikshospitalet 16.00-16.30 Fra alkoholforsker til vinimportør. Rapsodi over en kollegas liv og levnet Mons Lie 16.30 Forfriskninger 18.30 Middag i Forvalterboligen, Rikshospitalet. Alle er velkommen til å delta. Forhåndspåmelding er nødvendig (selvkostnadspris, ca 400,-). LINK NORWAY AS Ole Deviks vei 18 N-0666 Oslo Tel. 22 72 16 80 Fax. 22 72 16 82 e-post: firmapost@linknorway.no Internett: www.linkhh.com Produksjon: WALDEMAR LINK GmbH & Co. KG Ytterligere opplysninger og påmelding til middag: Jan-Ragne.Haugstvedt@Rikshospitalet.no Tlf. 23076000, 23076019 19
Info Høstmøtet 2007 Programmet til Høstmøtet er definitivt i støpeskjeen, og ambisjonen med å organisere programmet slik at de fleste skal ha noe interessant å følge med på samtidig som det er lite konflikt mellom temaer, ser ut til å fungere. Det vil være fire parallelle sesjoner alle dagene, og på torsdagen er det i tillegg satt av tid til generalforsamlinger i underforeningene i et femte møterom. Foreløpig program (endelig program publiseres på www.ortopedi.no i oktober): Onsdag: Åpning med kulturelle innslag, Nof symposium med prominente gjester, jubileumssymposium for Nasjonalt Register for Leddproteser, barnesymposium og frie foredrag innen eksperimentell forskning. I tillegg skal det avholdes industrisymposier med temaer innen traume og protese. Torsdag: Frie foredrag i traumatologi, artroskopi og over- og underekstremiteter hele dagen. I tillegg avvikler revmakirurgene sitt årlige møte etterfulgt av et fot- og ankelsymposium i regi av Norsk Fot og Ankelkirurgisk Forening (NOFAF). Parallelt med disse sesjonene vil det avholdes såkalt industri-initierte symposier innen leddprotesekirurgi, kontinuerlig hele dagen! Oslo Sports Trauma Research Center vil få en egen avdeling innen artroskopisesjonen. Generalforsamling i flere underforeninger. Fredag: Frie foredrag innen protesekirurgi og rygg. Håndkirurgisk symposium og AO Alumni symposium avholdes frem til lunsj. Etter lunsj er det generalforsamling i Nof,- med kulturelle innslag og en spennende saksliste! Alle medlemmer oppfordres til å møte! Og til slutt litt om innsending av abstrakter. Vi arbeider nå med å få til en god nettløsning for innsending og organisering av abstrakter. Vi samarbeider med Legeforeningen om dette, og dette samarbeidet fungerer godt. Innen 1. august skal alt være klart for innsending av abstraktene via et nettskjema som blir lagt ut på www.ortopedi.no. Når et abstrakt er sendt inn vil innsenderen umiddelbart få en kvittering tilbake. Når abstraktet er mottatt og sortert av undertegnede, vil tittel og førsteforfatter bli lagt ut på en av våre nettsider. Dette er ment å fungere som en ekstra sikring for innsenderne idet man da får en bekreftelse på at alt er i orden. Denne nettsiden vil imidlertid ikke bli oppdatert daglig. Samarbeidet med Dnlf er for tiden så godt at vi i styret har bestemt oss for å flytte nettsidene over på Dnlf s plattform. Nettadressen www.ortopedi.no blir den samme, men vi kan også nås via Dnlf s nettsider. Designet blir nå litt annerledes, men forhåpentligvis ikke dårligere. Denne løsningen blir lettere å administrere for nettredaktøren, i tillegg til å være både raskere og billigere. God sommer!! Per Reidar Høiness, sekretær og nettredaktør 21
5 4 2 1 Ære den som æres bør 3 Den 10. september runder foreningen 60 år. Dette markeres som kjent på vårt første høstmøtearrangement for oss selv, med et jubileumssymposium og en jubileumsmiddag. Et jubileum er en fin anledning å hedre personer som har vært viktige for faget vårt. Det kan være personer i miljøet som har bidratt mer enn andre, og som gjerne oppfyller våre statutter til æredsmedlemskap som sier: Til æresmedlem kan årsmøtet velge enhver som foreningen vil hedre i særlig grad og som har ytt ortopedisk kirurgi store tjenester. Det er derfor viktig at dere som medlemmer av foreningen vurderer deres lokal miljø og eventuelt kommer med forslag på nye æredsmedlemmer. Forslagene stiles til styret senest 4 uker før generalforsamlingen, som i år avholdes på fredagen i høstmøteuken. På vegne av styret,! Hebe Desirée Kvernmo Leder Smith & Nephew s digitale operasjonsstue 1 Avansert endoskopisk utstyr av høyeste kvalitet 2 Hermes sentral styringsenhet med stemme- og touchpanelstyring av alt endoskopiutstyr 3 Audiovisuelt kommunikasjonsutstyr 4 Digital lagring av bilder 5 Takmonterte løsninger Skreddersydde løsninger, mange vil - vi kan! År ut og år inn har du Site bøyd yver bøkene, du har samla deg meir kunnskap enn du treng til ni liv. Når det kjem til stykket, er det so lite som skal til, Og det vesle har hjarta alltid visst. I Egypt hadde guden for lærdom hovud som ei ape. Olav H. Hauge Postboks 224. 1379 Nesbru. Telefon 66 84 20 20 Fax 66 84 20 90 www.smith-nephew.com 23
Charnley hofteprotese Charnley hofteproteser leveres i 25 standard varianter. I Norge er det satt inn mer enn 75 000 Charnleyproteser. C-Stem hofteprotese Høyglans polert trippel tapered stamme. Leveres med hoder i 22 mm og 28 mm, i både keramikk og Orton 90. Ortopediske implantater Corail hofteprotese Den best dokumenterte usementerte protesen i Norge. Leddregisteret viser 95,1 % overlevelse etter 15 år. I brukt ved 29 norske sykehus. Titan hofteprotese Titan er Corailfamiliens sementerte alternativ og kan dokumentere glimrende resultater gjennom 18 år. Rådgivende leges rolle i NPE-saker Hvilke krav til dokumentasjon kreves fra rådgivende leges uttalelse i NPE-saker? Det har kommet et par henvendelser til redaksjonen vedrørende denne rollen som rådgivende lege. En kollega har opplevet at rådgivende lege har uttalt seg svært bestemt angående et implantats posisjon. Kirurgen som har satt inn implantatet er uenig og mener at det står riktig og har også dokumentasjon på dette. Problemet som ønskes diskutert er hvilke krav til dokumentasjon man kan forlange av rådgivende leges uttalelse. Hvilke krav til litteraturhenvisninger bør man forvente? Kan man akseptere kun en subjektiv vurdering av saken? En annen interessant situasjon er at pasienten kan anke en sak som er blitt avslått i NPE. Men en lege kan ikke gjøre dette selv om han mener at rådgivende leges vurdering er feil. ASR 4. generasjon recurfasing hofteprotese fra DePuy. ASR kan opereres med computer assistert kirurgi. LCS kneprotese LCS er fremtidens kneprotese. Den har mobile bæreflater og et prinsipp med bevegelige menisker. Over 25 års dokumentasjon. Duraloc Duraloc er verdens mest benyttede usementerte kopp. Koppen leveres både med keramikk og polyetylen innerkopp. Duraloc har porocoat som er sprayet med hydroxyapatit. Preservation Uni kneprotese Fremtidens kneprotese, basert på 25 års suksess og erfaring med LCS. Mini invasiv operasjonsteknikk. Slike saker er ikke spesielt morsomme. Men vi har altså i redaksjonen fått forespørsel om å ta dette opp som et tema i Norsk otopedpost. Er dette et problem rundt om i landet? Man leser kanskje ikke gjennom alle sakene som NPE behandler. Generelt får det heller ikke noen konsekvenser for den enkelte kollega men dog. Eller skal man se stort på slike ting etter mottoet : kunden har alltid rett? Det er slik at der skjer mye nytt innen ortopedien. Skal man ha en betalt jobb som rådgivende lege for NPE, bør kravene være at man holder seg godt oppdatert innen faget. Det bør ikke være et bierverv som man ikke tar meget alvorlig. Hvis det er noen av våre kollegaer som har erfaring med dette, ønsker vi noen ord. Er det noen som mener at dette er et problem skriv inn. Hvis det ikke generelt er noe problem, så legges det dødt.!knut Fjeldsgaard 25
Nå med navigasjon 20 årsjubileum for nasjonalt Register for Leddproteser Det er i år 20 års siden dette registeret ble offisielt startet med sete i Bergen. I tiden 1987 2005 finnes informasjon om 114 414 hofteproteseoperasjoner. Fra 1994 utvidet man registeret til å inkludere proteser i andre ledd. Fra 1994 2005 er det data på 25 055 kneproteser og 7396 proteser i andre ledd enn hofte og kne. Inkludert i sistnevnte er 177 proteser i rygg. 98,9% overlevelse ved 15 år (Ritter et.al. (2001) Clin. Orthop. (388):51-7.) Jubileet skal markeres med eget symposium på: SAS Radisson Hotell Norge i Bergen, 26. 27. september 2007. Av programmet skal det være state of art - forelesninger innen leddprotesekirurgi, hoftebruddkirurgi og korsbåndskirurgi. De siste nyheter innen tilsvarende emner vil bli lagt fram. Der vil det også bli innlegg og paneldiskusjon om helseforetakenes og myndighetenes satsning på medisinske kvalitetsregistre. Der vil senere utgå innbydelse til alle medlemmer i Norsk Ortopedisk Forening. For de kollegaer som ikke er medlem av Norsk Ortopedisk Forening, og som utøver kirurgi innen disse områdene, og som i tillegg ønsker å delta på denne tilstelningen, så er hermed informasjonen gitt. Vær velkommen til to praktfulle dager i Bergen Det endelige programmet er nå ferdigkomponert og kan sees på neste side. 20!Knut Fjeldsgaard Biomet Norge AS Tlf: +47 24 12 43 43 Fax: +47 24 12 43 44 Mail: biomet@biomet.no 27
10 års RSA-Studie NOF 2006 Cemex Bensementsystem Lukket blandesystem, luktfritt og enkelt Spacere til kne og hofte 15 års dokumentasjon MEDINOR ASA Postboks 94 Bryn 0611 Oslo Nils Hansens vei 4 Tel: 22 07 65 00 Kundeservice ortopedi: 22 07 65 17 Fax: 22 07 65 05 E-mail: inger.lucht@medinor.no www.medinor.no Program 20 års jubileum Nasjonalt Register for Leddproteser Onsdag 26.september 2007 og torsdag 27.september 2007 SAS Radisson Hotell Norge, Bergen 20 Onsdag 26.september 13.00-13.05 Åpning. Styreleder for Nasjonalt register for Leddproteser Lasse Engesæter 13.05-13.35 Verdensarven fra Bergen Lepraregisteret. Professor Lorentz Irgens 13.40-15.30 Medisinske kvalitetsregistre et satsningsområde? Hva skal registrene forske på og hvorledes skal resultatene brukes? 13.40-13.50 Sykehus nivå. Sykehus direktør Haukeland Universitetssykehus Stener Kvinsland 13.55-14.05 Regions nivå. Fagsjef Helse Vest Odd Søreide 14.10-14.20 Nasjonalt nivå. Ass.direktør i Sosial og helsedirektoratet Bjørn Guldvog eller Avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth 14.25-14.35 Norsk Ortopedisk Forening. Leder Hebé Kvernmo. 14.50-15.10 Generell diskusjon 15.10-15.30 Pause 15.30-17.30 Proteser i kne og andre ledd. Ordstyrer: Ove Furnes 15.30-16.00 Kneprotesekirurgi State of the art Overlege Kjell G.Nilsson 16.10-16.20 Unikondylære kneproteser-bør de brukes. Ove Furnes 16.25-16.35 Smerte og funksjon etter kneprotesekirurgi. Stein Håkon Lygre 16.40-16.55 Trender i leddprotesekirurgi i Norge med spesiell vekt på reumakirurgi, ankelproteser og skulderproteser. Bjørg Tilde Fevang 17.00-17.30 Pause 17.30-19.30 Korsbåndskirurgi. Ordstyrer: Knut Fjeldsgaard (lokal leder for registeret) 17.30-18.00 State of the art Lars Engebretsen 18.00-18.15 Background: Registries content and organisation Lars Engebretsen 18.15-18.25 Results from the Swedish registry description of a web solution Magnus Forssblad 18.30-18.45 Results from the Danish registry Bent W Jakobsen 18.45-19.00 Results from the Norwegian registry Lars Petter Granan 19.05-19.30 Future impact of the Scandinavian registries Discussion 20.00 Middag 29
HA- Coatede Glideskruer - Balansen mellom styrke og stabilitet www.smith-nephew.com/no Trademark of Smith & Nephew AMBI CLASSIC Hip screw system Torsdag 27.september 08.30-11.30 Hoftebrudd Ordstyrer: Lasse Engesæter 08.30-09.15 Hoftebrudd - State of the art. Professor Lars Nordsletten, Ullevål Universitetssykehus 09.25-09.55 Kliniske studier fra Ullevål. Overlege Ullevål Universitetssykehus, Frede Frihagen 10.05-10.30 Pause 10.30-11.30 Resultater fra Hoftebruddregisteret: 10.30-10.40 Kvaliteten på rapporteringen til Hoftebruddregisteret (Jan Erik Gjertsen) 10.45-10.55 1-års mortalitet for pasienter med dislokerte lårhalsbrudd (Skruer eller hemiprotese?) Tarjei Vinje 11.00-11.10 Har preoperativ ventetid og operasjonstidspunkt på døgnet betydning for resultatet av brudd behandlingen? Lasse Engesæter 11.15-11.25 Hvorledes går det med pasienter med per- og subtrochantære frakturer? Kjell Matre 11.30-12.15 Lunsj Meld deg på - 20 se neste side u 12.15-15.00 Hofteproteser. Ordstyrer: Leif Havelin 12.15-12.45 State of the art Arild Aamodt 12.45-13.00 Diskusjon 13.00-1310 Sementfrie proteser. Geir Hallan 1310-1320 Operasjonstilgang og resultater. Astvaldur Arthurson 1320-1340 Hofteslitasje Når er vekt verst? Gunnar Flugsrud 1340-1350 Varighet av økt per- og postopr. dødelighet. Stein Atle Lie 1350-1400 Insidens av hofteproteser i Norge 1989-2005. B. Espehaug 1400-1410 Proteser i unge pasienter. Anne Marie Fenstad 1410-1420 Infeksjon. Behandling og profylakse. Lasse Engesæter 1420-1430 Alternative artikulasjoner. Eva Dybvik 1430-1440 Artikulasjoner og resultater. Leif Havelin 1440-1450 Har hofteprotesekirurgien bedret seg? Ove Furnes 1450-1500 Diskusjon 15.00 Avslutning 31
Påmelding 20 års jubileum Nasjonalt Register for Leddproteser Vi har gleden av å invitere deg til vårt 20-års jubileum. Fyll ut og send pr. fax, post eller mail: Etternavn: Fornavn: Sykehus: Postnr./-sted: Tlf: Onsdag 26.september 2007 og torsdag 27.september 2007 SAS Radisson Hotell Norge, Bergen E-mail: Jeg ønsker å delta på: Møtet 540,- (inkl. Kaffe/te og lunsj) Middag om kvelden 26. september (590,-) Overnatting SAS Radisson Hotell Norge, som er møtehotellet (1.044,-) Påmelding innen 20. august 2007 kl. 12.00 til: Inger Skar tlf. 55 97 37 42, fax.55 97 37 49, E-mail: inger.skar@helse-bergen.no 33
Brev ankommet redaksjonen Tilbud fra EPOS for de av våre kollegaer som jobber med barneortopedi. European Pediatric orthopaedic Society (EPOS) Instructional Courses on Paediatric Orthopaedics : Dear Sir/Madam, The European Paediatric Orthopaedic Society (EPOS) launches a unique training programme targeted for young physicians who are interested in specializing in paediatric orthopaedics and trauma. The programme is designed to meet the need for standardized, high-quality training and stimulation of scientific research in paediatric orthopaedics. The full programme consists of four 5-days courses which will take place in Vienna, Helsinki, Tel Aviv, and Marseille, starting December 2007. The courses form a comprehensive coverage of the field of orthopaedics and trauma. The courses will achieve the transfer of knowledge from worldwide renowned specialists to young physicians and researchers, through frontal lectures, group discussions, live demonstrations of state-of-the-art-treatment of musculoskeletal problems, workshops and hands-on-sessions. The participants expenses (travel expenses, accommodation, course materials and registration fees - subject to eligibility and availability, according to the rules given by Marie Curie regulations) will be covered by EPOS, courtesy to generous sponsorship by the European Commission, under the Marie Curie Conferences and Training Courses. Detailed programme information and application forms are available on EPOS webpage: www.epos.efort.org If you have any further questions, please do not hesitate to contact me. Yours sincerely, Michael Mickel EPOS - Instructional Courses on Paediatric Orthopaedics Local Course Manager Vienna Orthopaedic Hospital Vienna - Speising Paediatric Department Speisinger Strasse 109 A-1130 Vienna Austria michael.mickel@oss.at Kan det komme en bedre mulighet for å knytte kontakter tilegne seg kunnskaper og i tillegg oppleve noe utenom det vanlige? Igjen ta kontakt på ovennevnte adresser og til de heldige som kommer med: Jeg ønsker dere lykke til men egentlig er grønn av misunnelse.!knut Fjeldsgaard 35
Lars Engebretsen går over i ny jobb Vi ringer og gratulerer med ny jobb. Det ortopedisk miljøet er ikke så stort og ryktene løper fort når sentrale personer innen norsk ortopedi flytter på seg. Ulempen med rykter er at det blir sjelden helt riktig det man hører så derfor måtte vi høre hva dette var for noe. Lars begynner nå altså som Head of Scientific Activities (50%) i IOC fra høsten 2007. Han slutter som direktør i Bevegelsedvisjonen ved Ullevål Universitetssykehus (UUS), men vil fortsette som kliniker og professor ved Ortopedisk Senter, UUS og ved Senter for Idrettskadeforskning på NIH. Han fortsetter også sin sentrale jobb i Olympiatoppen. Vi spør litt forsiktig om jobben i IOC. At Lars Engebretsen nå skal bli en av ringenes herrer høres spennende ut og han forteller hva jobben innebærer. Jobben består av følgende: -Develop the IOC s scientific activities in the field of sports sciences so as to position the IOC as THE reference in sports medicine and bio-medicine. -By developing research and analysis in the field of sports medicine, increase the positioning of the IOC not only on the fight against doping, but also on the protection of athletes health. -Act as the interface between the scientific community on the one hand (scientific societies etc.) and the sporting community on the other hand (NOCs, IFs, etc.). -Propose to the Medical Commission fields of research that would be the most beneficial to study for the IOC and the sports community. -Establish partnerships with scientists and scientific societies in order to work on the selected fields of research. -As a result of this research, publish position statements for the IOC and communicate them throughout the Olympic Movement and sports community. -Set up knowledge management mechanisms to share scientific research results with the field throughout the Olympic Movement and to convert these results into concrete actions to protect the health of the athletes. To this effect, he/she will have to coordinating the different sport medicines courses sponsored by the Olympic Solidarity under the umbrella of the Medical Commission -Identify how the results of the research conducted might influence the preparation and the running of the Olympic Games or if the information collected at Games time (for instance at the polyclinics) could in turn be used for future research. Jeg spør forsiktig om det stemmer at det var en 50% stilling han hadde fått? Han forstår spørsmålet godt, forteller videre. -Det kan nok bli litt vanskelig å få dette til i en 50% jobb, særlig fordi jeg starter en helt ny avdeling i IOC, sier Lars -Javel, du har altså startet en ny avdeling i IOC. Det var også nytt for de fleste vil jeg anta. -Planen er å være i Lausanne, hvor hovedkontoret til IOC ligger ca en uke per måned og gjøre resten fra Oslo. -Hvorfor ble akkurat du spurt om denne jobben. Det er vel sannsynligvis mange rundt om i verden som kunne tenke seg denne posisjonen? -Bakgrunnen er kanskje mine aktiviteter på Senter for Idrettskadeforskning og forskningsinnsatsen innenfor muskel skjelettfeltet. Når da tilbudet kom på et gunstig tidspunkt med Ortopedisk Senter godt etablert og stabilisert ved Ullevål Universitetssykehus ga svaret seg selv. Vi vet det er svært dyktige folk som står i kø for å lede virksomheten på UUS Det siste året har Lars riktignok ledet Bevegelsesdivisjonen hvori inngår ortopeden og han forteller om en spennende jobb og ikke minst en utfordrende hverdag. Bevegelsesdivisjonen står foran en langvarig omstrukturering og etter nøye vurdering kom han fram til at han hadde lyst til å gjøre noe annet med livet sitt. Pasientarbeid, forskning, undervisning og utvikle faget har alltid stått høyt. Med en slik kombinasjonsjobb som han nå skal ha, er mulighetene store for at dette lar seg gjøre. Og vi tror på Lars, og ønsker han lykke til med ny jobb. Etter dette forholdsvis korte intervjuet tror jeg nok Lars Engebretsen fortsatt vil være svært sentral innen norsk ortopedi, særlig innen norsk idrettsmedisin, forskning, undervisning og utvikling av faget og vi sier da også takk for det. Vi ser fram til å høre mer nytt om arbeidet i IOC og hva det kommer ut av det. Lykke til og god tur til Lausanne!! Knut Fjeldsgaard 36 37
Rapport Ortopedi i Kabul Klagingen generelt over det norske helsevesenet fra brukere, og ikke så rent sjelden også fra de som jobber der, forundrer meg som oftest. Mye er vel stort sett på plass ut fra vårt ståsted i vårt lille steinrøyseparadis med penger i overflod og hvor problemene heller er konsekvensene hvis vi bruker for mange av dem. Sakhi Samim har hatt jobb på vår avdeling og hadde mye å fortelle om et helsevesen som er totalt annerledes enn vårt. Alltid like interessant og spennende med kollegaer på avdelingen fra andre land, og spesielt når de kommer fra land som vel må sies å være noe ukjente for oss hva gjelder det ortopediske behandlingstilbudet, sammenlignet med hva vi har å tilby. Fra land hvor våre referanser stort sett er fra de store avisene og våre nasjonale nyhetskanaler. Land i krig Afghanistan og Kabul forbindes vel helst med krig og invasjon. Russere, Mujahedin, taliban, Bokhandleren i Kabul, Al, Qaida nettverk, terrorisme osv. Men egentlig så vet jeg vel ikke noe som helst om dette landet. Sakhi Samin fra Kabul var her i 6 uker, og forteller litt om sin erfaring fra hjemlandet. Som alltid under krig lider sivilbefolkningen økonomisk og helsemessig. Den kulturelle, økonomiske og sosiale infrastruktur ødelegges sakte men sikkert under krig. Helsevesenet har ikke muligheter for å kunne gi et godt tilbud. Spesielt ortopedi lider under slike tilstander ifølge Samin. 2 sykehus I Kabul finnes to store sykehus som gjør ortopedisk kirurgi. Det ene er Vazir Akbarkhan sykehuset, som er blant de gamle sykehusene i Kabul. Her er også indremedisin og generell kirurgi. Sykehuset har ansvar for sivile som har blitt rammet av særlig krigsskader, men også trafikkulykker. Korridorproblemer kjenner man også til her, men ikke av samme årsak som i Norge. Krisesituasjonene med korridorer fulle av sårete pasienter oppstod ved bombeeksplosjoner og rakettangrep og kapasiteten raskt ble sprengt. Adekvate tilbud om behandling var umulig innenfor en rimelig tid. Kvaliteten ble dermed heller ikke spesielt god. Pasienter med høy status og god økonomi ble prioritert, og de fikk rask behandling og god behandling og ble prioritert som øh. De med dårlig råd, måtte vente, og ikke sjelden pådro de seg infeksjoner, komplikasjoner, sepsis og i verste fall død. Til det verre I Afghanistan er det regler som tilsier at staten skal tilby gratis helsehjelp til alle. Det gjelder behandling og opphold på sykehus. Men dessverre er her ikke nok til alle, heller ikke nok medisiner eller ortopedisk utstyr. Man må prioritere, og da var det pengene som kom i første rekke. Ortopedien har under de forskjellige regimer hatt svært kummerlige kår. Den enkelte pasient eller dens familie har ofte måttet ut og skaffet seg selv alt utstyr og medisin som var nødvendig, fra kniv, nål, sutursett til plate og skruer. I tillegg kom penger til å betale legene, anestesiolog og kirurg først og fremst. Under kommunistregime derimot var ifølge Samim forholdene når det gjaldt helsevesenet mye bedre. Da lærte de unge kvinner og menn i tillegg også å lese og skrive. Noe forskning Det andree sykehuset, Chaharsad Besters sykehuset ligger like ved siden av Vazir Akbarkhan sykehuset. Dette er et militært sykehus og har en god finansiering. Ortopedien har bedre muligheter enn på u 39