VURDERING AV STRAUMFORHOLD UTANFOR NYTT AVLØPSPUNKT

Rapport nr. 1159-2014 VURDERING AV STRAUMFORHOLD UTANFOR NYTT AVLØPSPUNKT NS 9425-2 LOKALITET TROVÅG Vindafjord kommune

Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: 402 31 779 Epost: post@raas.no Internett: http://www.raas.no Presentasjon av Resipientanalyse AS 2014 Resipientanalyse AS er eit miljørådgjevingsfirma oppretta av Frode Berge Haveland i 2002. Resipientanalyse blei omdanna til AS i 2012. Vi påtar oss små og store miljøkonsulentoppdrag for private og offentlege bedrifter. Vi kan rådgje og bistå i søknadsprosessar om forureiningstillatelse og ved utarbeiding av gode I K og H M S system knytta til det ytremiljø. Vi kan kartleg ge risiko for akutt forureining i din bedrift, utarbeid miljørisikoanalyser og miljørisikovurderingar. Vi hadde vårt fyrste oppdrag for havbruksnæringa i 2004. Sidan den tid har vi utført over 1000 miljøkonsulent oppdrag for havbruksnæringa, avløpsanlegg ved settefisk, små og store kommunale avløpsanlegg, skipsverft, byggentreprenørar, byggplan firma og Fylkesmannens miljøvernav deling. Vi har utstyr og kompetanse til å utføre omfattande miljøovervakingsprogram, resipientgransking, straummåling, naturtypekartlegging i marint naturmiljø, marinbiologiske strandsone kartlegging, konsekvensutgreiing av forureining og natur inngrep, miljøtekniske grunnundersøking, risikovurdering og tiltaksplan for forureina grunn og sediment. Naturtypekartlegging i marint naturmiljø: Konsekvensutgreiing for marint naturmiljø etter naturmangfaldlova. Kartlegging av marin t biologisk mangfald frå ROV film. Vi utfører og marinbiologisk strandsone kartlegging utanfor avløp og større matfiskanlegg. Side ii

Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: 402 31 779 Epost: post@raas.no Internett: http://www.raas.no Presentasjon av Resipientanalyse AS 2014 Akkreditert MOM-B og MOM-C gransking: Vi har som målsetjing å bli eit akkreditert firma for prøvetaking av sedimentprøver til M OM B og M OM C gransking i løpet av 2014. Vi er i dag eit kompetent organ med kvalifisert marinbiologisk kompetanse til å utføre MOM B gransking etter gjeldande regelverk. Vi er i dag også eit ko mpetent organ med kompetanse til å utføre M OM C prøvetaking i samarbeid med våre akkrediterte analyse leverandørar. Hav straummåling: Vi brukar doppler profiler og doppler punkt målarar frå Nortek for straummåling ved nye og eksisterande lokalitetar. Noko som gjev meir nøyaktige og realistiske straumverdiar enn eldr e propell straummålarar som i bestefall viser minimumsverdiar både for maks og gjennomsnittleg straum. Akkreditert lokalitetsrapport: Sidan 2013 har vi samarbeida med akkrediterte inspeksjonsorgan om utarbeiding av godkjente akkrediterte lokalitetsrapportar. Side iii

Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: 40231779 Epost: post@raas.no Internett: http://www.raas.no Lokalitetsnamn, lokalitetsnr. og biomasse tillatelse Trovåg Settefisk AS Kommune Vindafjord kommune Oppdragsgjevar Trovåg Settefisk AS Oppdragsart Vurdering av straumforhold utanfor nytt avløpspunkt. Dato, rapport 12 / 05 2014 Dato, felt Utsett: 23 / 01 2014 Opptak: 03 / 03 2014 Rapport nr. 1159 2014 Rapportsider 24 Personell feltundersøking Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse AS Øyvind Hesvik, Bremnes Seashore AS Magnar Ervik, Bremnes Seashore AS Side iv

Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO 998 058 376 mva Adresse: Nordåsbrotet 2 5235 Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: 40231779 Epost: post@raas.no Internett: http://www.raas.no Samandrag Straummålingar ved lokaliteten er utført med doppler profiler s traummålarar. Noko som gjev meir nøyaktige og realistiske st raumverdiar enn eldre propell s traummålarar som i bestefall viser minimumsverdiar både for maks og gjennomsnittleg straum. 3 dopp ler profiler straummålar blei sett ut på botnen ved 3 posisjonar. X1 posisjon for planlagt nytt avløp, og posisjon X2 og X3. Straumen i heile vassøyla varierte frå 4 til 8 cm/s. Straumen ved alle måleposisjonane er dominert av tide vatnet so m i hovudsak går i retning Nord/Sør. I vassutskiftingslaget ved 10 og 15 meter ser det ut som straumretninga er dominert av ein sørover gåande straum ved målepunkt X3 som svingar Nordaust over igjen ved målepunkt X1 og X2. Dette er ideelt med tanke på spreiing av organisk materi ale utifrå eit planlagt avløp ved målestasjon X1. Straum mellom 4 og 8 cm/s kan karakterisert som ein relativt go d straum inne i ein fjordbotn. Straumen i overflatelaget, mellom 0 og 5 meter, er meir påverka av vindretning og kan her bli betydeleg større. Noko som truleg vil føre til enno meir spreii ng av det organiske materiale frå avløpet, om deler av det fortynna avløpsvatnet kjem opp til ove rflate. Tidlegare er det målt kun 1 til 1,5 cm/s med straum i resipient en (Aqua Management AS, 2004). Kva er rett? Det er grunn til å tru at tidlegare målingar har u nderestimert den reelle straumen i resipienten. Funksjonstest at el dre propell målarar har vist at desse målarane underestimerer den reelle straumen med opptil 1 til 2 gonger i straumsvake område t. Daglegleiar i Resipientanalyse AS Marinbiolog i Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Cand. Scient. Marin mikrobiolog Yngve Klungseth Johansen Master i marinbiologi Marin biodiversitet Side v

INNHALD 1.0 Generelt om straum 1 1.1 Innblandingssone frå avl øp i fjorder og kystvann 4 1.2 Spreiing av organisk materiale frå avløpsanlegg 7 1.3 Straumforhold i området ved Trovåg 10 2.0 Kart 11 Figur 2.1 Sjøkart (1: 25 000) over resipientområdet 11 Figur 2.2 Botnkart (1: 10 000) over lokalitetsområdet 12 Figur 2.3 Botnkart (1: 5 000 ) med av merka målepunkt 13 3.0 Metode for str aummåling ved Trovåg 14 4.0 Resultat vurdering 16 5.0 Referanse 20 6.0 Vedlegg 21 Side vi

1.0 Generelt om strau m i Norskefjordar Utveksling av vannmasser mellom fjordvann og kystvann er en sum av flere dynamiske komponenter. I tillegg vil bunnforholdene være svært styrende p å sirkulasjonsmønsteret (ref. imr.no 01.08.2013): Det er fornuftig å karakterise re utvekslingen i dybdesoner som et overflatelag (0-5m tykt), et mellom-lag (mellom overflatelaget og terskelen) og et fjordbass eng (dypere enn terskelen). Overflatelaget transporterer i hovedsak ferskere vann fra fjord en og utover til ytre kyst og Kyststrømmen. Inne i fjordsystemet kan man også finne en kompen serende strøm under overflatelaget. Strømmene i me llomlaget er avhengig av tetthets forskjellene mellom ytre og indre kystvann, og transportene er gjern e betraktelig større enn i ov erflatelaget. Vannmassene i fjordbassengene er ofte stille stående og blir kun byttet ut med ytre kystvann av og til. Figur 1. Skjematisk bilde av vannmasseut vekslingen mellom indre og ytre kystvann. Fjordene og det indre kystvannet mottar i varierende grad fersk vann fra elver og er kjennetegnet med et brakkvannslag (lav saltholdighet). Avrenningen har gjern e et klart sesongmessig signal, gjerne med et maksimum på våren og et minimum om vinteren. Vest landet har også typisk et andre avrennings-maksimum om høsten grunnet økte nedbørsmengder. Mell omårlige variasjoner i avrenning kan også være store ettersom dette i stor grad avheng er av den lokale nedbøren. Effekten av jordrotasjonen er vi ktig i fjorder med en viss stør relse (minst 2-3km brede). I slike fjorder vil strømmen ofte dreie mot høyre og dermed være sterke st nær land. I smalere fjorder, hvor jordrotasjonen ikke spiller særlig rolle, vil sirkulasjone n være relativt konstant på tvers av fjorden, og inn- og utstrømningen vil ta plass i ulike dyp. Side 1

Strømmene i fjordene er sterkest og varierer mest i de øverste 10-20 m av vannsøylen. Ved siden av topografiske forhold er strømmene bestemt av ferskvannstilfø rsel, vind, tidevann og vannutvekslingen med kystvannet. I trange innløp, over terskler og i smale sund er det ofte sterkest tidevannsstrøm, mens periodevis høye strømhastigheter i de åpne delene av fjordene og indre kystområder som oftest er forårsaket av lokal vind. Vinddrevet strøm har størst betydning i de øverste 10-20 m og er sterkest nær overflaten. Vindrevet strø m kan utgjøre mellom 3 og 8 % av vindhastigheten og har størst e ffekt i situasjoner med sterk la gdeling i fjordene (brakkvann). I perioder med sterk vind kan strø mmene i overflatelaget i fjorde ne kunne bli større enn 2 knop (100 cm/s) og 1 knop (50 cm /s) i 10 m dyp. Under normale forhold er strømmene normalt mindre enn ca 30 cm/s. I bukter, bakevjer og sidefjorder kan strømforholde ne være betydelig svakere enn i åpne fjord - og kystområder. Dire kte observasjoner av strøm er begrenset. I de siste årene er det imidlertid utviklet moderne 3-D numeriske strømmodeller valider t med strømmålinger som vil kunne øke kunnskapene om strømforholdene i nære kystområder og fjorder i Norge i årene fremover (fig. 2). Figur 2. Midlere strømfart/retning og stan dardavvik for strømfart i ove rflatelaget mellom Vikingnes og Varaldsøy i Hardangerfjorden beregnet med en 3-D n umerisk fjordmodell med et gridnett på 200 meter. Side 2

Eit eksempel på ein statistisk beskriving av straumen i ein fjo rd er maksimal strømfart for en 2- månedersperiode (mai juni 2007) i Hardangerfjorden (figur 3). V i finner at den maksimale strømfarten for denne perioden varierer mye i rom, og at straum en tilsynelatende følger smale veier i fjorden. (Havforskningsnytt, 9-2011. Strøm i fjorder). Side 3

1.1 Innblandingssone frå avløp i fjorder og kystvann En marin resipients evne til å redusere konsentrasjonen av tilf ørt forurensende stoff gjennom fortynning er vanligvis best emt ved kombinasjoner av: 1. Utslippets størrelse 2. Topografi og størrelse, både som vannareal og som vannvolum 3. Sjiktning av vannmassen 4. Strømforhold og vannutskiftning Disse egenskaper viser at det neppe finnes to resipienter som h ar lik resipientkapasitet, samt at kapasiteten ofte varierer over år et. For eksempel fremmet Moy m fl., (2003) forslag om å inndele norsk kystvann i 23 vanntyper. Terskelfjorder, fjorder uten ter skel, åpen skjærgård og kystvann har forskjellig evne til å motta utslipp av forurensende stoff og raskt redusere konsentrasjonen. Mange av terskelfjordene har byer eller industri liggende i ind re del, og ofte ved utløp av vassdrag (f.eks. Drammensfjorden, Frierfjorden, Førdefjorden, Trondheims fjorden). Dette kan bety at utslippene blir liggende i nærh eten av elvemunninger og at hens ynet til økosystemet i elvemunningen krever ekstra aktsomhet når utslipp vurderes. I d et etterfølgende omtales kort noen forhold som er særlig viktige ved utslipp til fjorder og kystva nn (ref. Veileder for fastsetting av innblandingssoner Miljødirektoratet M-46/2013). 1. Vertikal sjiktning av vannmassene: i en fjord kan ferskvannstilførsel skape to forhold som er av betydning ved bestemmelse av en innblandingssone, og begge i llustreres i Figur 6. For det første dannes et 2-veis strømsystem me d utoverstrømmende brakkvannslag over en mindre omfattende inngående sjøvannsstrøm. Dette er typisk for elvemunninger og t erskelfjorder. Man vil vanligvis unngå å slippe utslippsva nn til brakkvannslaget. Ikke mindre viktig er det at bla ndingen av ferskvann og sjøvann danner en vertikal sjiktning (se nedre del av Figur 6). Ferskvannstilførselen kan gjerne variere med en faktor 10-20 over året, som igjen medfører store variasjoner i både strømsystem og sjiktnin g i en fjord. I skjærgård og kystvann er variasjonene mindre, men likevel viktig og dette påvirker fortynningen av utslippsvann og dermed utstrekningen av en innblan dingssoner både i fjorder og kystvann. Side 4

Det er vanlig å slippe utslippsvann på forholdsvis dypt vann fo r å beskytte strandsonen og overflatelaget ved å innlagre utslippsvannet, og samtidig redus ere konsentrasjonen ved rask og stor fortynning, dvs. liten innblandingssone. For et gitt utslipp vi l den fortynningen som til enhver tid oppnås være bestemt av sjiktningen og strømstyrken i det omkrin gliggende sjøvannet. Ved svak sjiktning kan utslippsvannet tr enge helt opp til overflaten, me n samtidig med maksimal fortynning og liten innblandingssone (jfr. Figur 7). Ved et sterkt og dypt liggende sprangsjikt blir utslippsvannet innlagret dypere, men samtidig med mindre fortyn ning og en større innblandingssone. Dette betyr at ønsket om en liten innblanding ssone kan komme i konflikt med ønsket om å beskytte overflatelaget. 2. Strømforhold: Ovenfor er nevnt hvordan varias joner i den ferskvannsdrevne si rkulasjonen kan påvirke størrelsen av en innbla ndingssone hvis denne befinner s eg i dette systemet. I nærheten av elvemunninger vil det være vikti g å unngå at utslippsvannet inn lagres i den inngående sjøvannsstrømmen som kan føre det tilbake til det sårbare økosy stemet i elvemunningen. Tidevannsstrøm er en annen sentra l faktor i utbredelse og forty nning av utslippsvann. I Norge dominerer det halvdaglige tidevannet som oftest betyr at strømr etning og strømhastighet varierer med en periode på ca. 12,4 timer ideelt sett kan strømmen g å fram og tilbake. Dette betyr at en innblandingssone kan ha en elliptisk form, med utslippspunkt et liggende i midten. Tidevannet er lavt på Sørlandet, men øker raskt fra Vestlandet og nordover. Dette betyr sterkere Side 5

tidevannsstrømmer og bedre vannu tskiftning. Sterk strøm kan båd e medføre rask spredning av utslippsvann og økt turbulent blanding og fortynning. Dette k an være forhold som må vurderes i bestemmelse av en innblandingssone. Side 6

1.2 Spreiing av organisk ma teriale frå avløpsanlegg Avløpsvannet fra ferskvannsbasert oppdrett vil når det slippes ut i havet stige mot overflaten grunnet tetthetsforsk jellene i ferskvann og sjøvann, se Figur 4-11 for skisse av utslipp av ufiltrert avløpsvann. Større partikler i avløpsvannet vil synke før mindr e partikler, dermed får en opphopning av felte partikler nær avløpspunktet (ref. konsesjonsutredning FK Trovåg 1882. Punkt 4.4.2.1 Utslipp generell del). Avløpsvann som er filtrert vil mangle de største partiklene, de n lokale forurensingen med opphopning av partikler vil derfor bli sterkt redusert, se Figu r 4-12. Det er denne biten som skaper slamhauger ved utslippspunktet og anaerobe forhold da slam som skal brytes ned forbruker oksygenet i sedimentene. Side 7

Utslippet av partikler og næringssalter fra et resirkuleringsan legg vil være mindre per kg fisk produsert sammenliknet med et gjennomstrømningsanlegg. Mye av d ette har sammenheng med renseprosessen i selve resirkul eringsanlegget. Fôret er hovedki lden til utslippet. I et resirkuleringsanlegg vil vannet og fôret passere både et mekani sk partikkelfilter og et biologisk filter før det slippes ut, se Figur 4-13. (ref. Konsesjonsutredning FK Trovåg1882. Punkt 4.4.2.2 Utslipp fra resirkuleringsanlegg). Fôret tilsettes hos fisken som spiser mesteparten av det. I et resirkuleringsanlegg vil en være mer påpasselig med fôringen da overf oring vil påvirke vannkvalitete n i negativ retning. Hovedsakelig blir fôret som spises av fisken brukt til vekst og energi, rest en av fôret blir skilt ut som feces. I tillegg vil omsetningen av næringsstoffer i fisken skille ut no e nærings- og avfallsstoffer over gjellene, disse næringssto ffene vil være vannløste. Det mekaniske filteret vil fjerne hoveddelen av det suspenderte stoffet, SS, som for det meste består av fôrrester og feces. Det er i dag vanlig med filtrerin g ned mot 60 µm på alt vannet, og i tillegg ned mot 15 µm på en delstrøm. Erfaringstall viser at he r hentes 65-85 % av SS ut ved første passering. Det partikulære materialet som hentes ut blir lagret som slam som tilsettes kalk for å øke ph. Slam blir deretter levert til gjødsel, biobrensel eller biogassproduksjon. Det er forventet en utvikling i fôr tilpasset produksjon i resirkuleringsanlegg. Dette vil forhåpentligvis føre til et fôr der enda større del av det partikulære stoffet kan filtrere s ut, og dermed vil også rensegraden øke. Biofilteret vil omdanne ammonium fra fiskens metabolisme o g fra fôret til nitritt, og så til nitrat. Etter biofilteret luftes vannet, da CO fra fisken og biofilteret må luftes ut. Vannet som Side 8

slippes ut fra anlegget tas of te i et overløp i denne delen, og vannet er dermed både filtrert og luftet før utslipp. Undersøkelser som er gjort på avfallsmengder fra r esirkulering sammenliknet med gjennomstrømning viser en betyde lig reduksjon av utslipp fra re sirkulering2. Det er vist at utslipp av tørrstoff reduseres med 77 % og BOF5 reduseres med 76%. Dett e har en svært stor betydning for mengden av avfallsmateriale som slippes ut. Reduksjonen i BOF5 viser også at risikoen for anaerobe forhold ved utslippspunktet er redusert. Det totale fo sforinnholdet (TP) ble redusert med 63 % og nitrogeninnholdet 28 %. Nitrogeninnhold (TN), blir ofte målt som TOT-N. TN inneholder alle nitrogenforbindelser, dvs. både ammonium, ammoniakk, nitritt, nitrat, i fri eller bunden form, og i protein. Etter mekanisk filtrering og omdannelsen i biofil teret vil mesteparten av TN fra resirkuleringsanlegg foreligge som nitrat og ikke som ammonium som er formen fisken slipper ut etter fordøyelse av proteiner. All TN utenom nitrat som slippes ut må oksideres før den er tilgjengelig som næring til plantealger. Dvs. at det brukes oks ygen i prosessen. Soner/perioder med lavt oksygeninnhold er en av de alvorligste konsekvensene av ut slipp til vann. Ved tilføring av nitrat istedenfor andre TN forbi ndelser reduseres faren for per ioder med lavt oksygen grunnet nedbrytning. Nitrat er også vannløselig og foreligger i større grad på løst form, og vil derfor fordele seg i vannmassene og ikke hoper seg opp på ett sted slik partik kelbundet partisjon av TN vil. Rådgivende Biologer AS har utført ei rekke resipientgranskingar utanfor avløp på vestlandet. Dei har desse erfaringane (presentert av Geir Helge Johnsen på milj øseminar i Florø 2013). Erfaring fra 23 anlegg: - Sørge for best mulig spredning av avløpet - Ikke utslipp til overflate n, gjerne ut på 15-20 meters dyp - Gjennomslag til overflaten ingen ulempe - Store vannmengder k ommer uansett opp Resipientens beskaffenhet: - Unngå utslipp innerst i beskyt tede bukter med liten vannutski fting - Ikke utslipp til basseng med grunne terskler - I hvert fall ikke utslipp til små slike resipienter Side 9

1.3 Straumforhold i området ved Trovåg Tidligere registrerte straumforhold ved Trovåg. Det er gjennomf ørt strømmålinger for nærliggende området til settefiskanlegget i 2004 (Aqua Management AS). Regi streringene ble gjennomført i periodene 6. april til 7. mai 2004 og 24. mai til 18. juni 2004. Generelt viste registreringene svak strøm på alle stasjonene og på alle målte dyp. Gjennomsnittsfar ten til strømmen var mellom 1-1,5 cm/s. Alle målerne viste gjentatte langvarige perioder med lite strøm, der de lengste varte i flere døgn. Utenfor vestløpet til Haraldseidvågen, 2 m dybde: Registr ert strøm i alle retninger, men med overvekt av strøm mot sør-sørvest og noe mot nord. Sterkest str øm ble registrert mot sør-sørøst. Vanntransporten fordelte seg i s tor grad etter samme mønster so m for strømretningen. Utenfor østløpet til Haraldsei dvågen, 2 m dybde: Registrert str øm i alle retninger, men med overvekt av strøm mot øst og noe mot nord-nordvest. Sterkest st røm ble registrert mot øst. Vanntransporten fordelte seg i s tor grad etter samme mønster so m for strømretningen. På nordsiden av utløpet fra anlegget, 13 m dybde, sjøbunnen: Re gistrert strøm i alle retninger, men med klar overvekt av strøm mot vest og mot sør-sørøst. Lite str øm ble registrert i retningene mellom nordvest til nordøst til sørøst. Sterkest strøm ble regi strert mot sør-sørvest. Vanntransporten fordelte seg i s tor grad etter samme mønster so m for strømretningen. Ved vågens utløp til fjorden, 25 m dybde, sjøbunnen: Registrert strøm i alle retninger, men med meget klar overvekt av strøm i østlig retninger. Lite strøm ble registrert i retningene mellom sørøst, sørvest og nordvest. Sterkest str øm ble registrert mot sør. Van ntransporten fordelte seg i stor grad etter samme mønster som for strømretningen ( ref. Konsesjonsutredning FK Trovåg 1882. Punkt 4.4.2.1 Utslipp generell del.) Side 10

Side 11 Kastevika

Side 12 Stolane

Posisjon avløp og 3 stasjoner med staummåling: X N59 32.285 E5 32.606 (gult punkt, er no værande avløpspunkt) X1 N59 32.426 E5 32.367 (grønt punkt, er plan for nytt avløp) X2 N59 32.681 E5 32.349 X3 N59 32.400 E5 31.753 Posisjon Straummålar: N59 53 745 / E5 06 326 X2 X3 X S X1 X Side 12

3.0 Metode for str aummåling ved Trovåg Det blei sett ut 3 doppler profiler straummålarar ved Trovåg 23 januar 2014. Måler 1 i ny oppdriftsbøye blei sett ut ved d et planlagt nye avløpspunktet, posisjon X1. Måler 2 og 3 blei sett ut med 3 trålkuler ca. 10 meter over måleinstrumentet. Måle hovud på måler 1 stod ca. 1,5 meter over botnen. Måle hovud på måler 2 og 3 stod ca. 1 meter over botnen i posisjon X2 og X3. Måleperiode 23 januar til 3 mars 2014. Det blei brukt beton g lodd for å unngå forstyrring av kompasset under måleperioden av botnstraum. Måler X1 og X2 blei innstilt på å måle 25 celler a 2 meter over måleinstrumenta. Måler X3 blei innstilt på å måle 30 celler a 2 meter over måleinstrumenta. 10 % av avstanden opp til overflate blir ikkje registrert pga. refl eksjon forstyrring frå overflata. Straum frå kvar meter djupne i området 1 meter over måleinstrum ent og opptil 10% av avstanden opp til overflate ved ca. 5 meters djup, er det mulig å hente ut rådata frå. Skisse for utsetting av 1 doppler profiler Festa til land eller markeringsbøye Markerer måleområdet Doppler profiler straummålar Lodd 50 til 60 kg 3.1 Illustrasjon og bilde av straumr iggane som blei brukt ved Trovåg. Måler X1 har stått på mellom 53 og 54 meters djup (Tidevassfors kjell på ca. 1 meter). Djup ved målepunktet ca. 55 meter. Måler X2 har stått på mellom 52,5 og 53,5 meters djup. Djup ved målepunktet ca. 54 meter. Måler X3 har stått på mellom 54 og 55 meters djup. Djup ved målepunktet ca. 55,5 meter. Sjå graf 3.2 for nøyaktig djupne ti l måleinstrumenta under måleperiodane. Side 14

X1 X2 X3 3.2 Graf over vassdjup under måleperioden. Variasjon skuldast i ho vudsak tidevassforskjell under måleperiodane. Data frå måleinstrument blir p rosessert og kval itetskontrollert i programpakken SeaReport frå Nortek. Feilregistreringar i data settet blir fjerna i dette pr ogrammet. Unormalt høge straumverdiar og registrert straum med unormal straumretning so m likevel ikkje blir fjerna i SeaReport, kontrollerer vi vidare i programpakken Storm frå Nor tek. Resipientanalyse AS utfører i dag denne kvalitetskontrollen i s amarbeid med Nortek, når det er grunn til misstanke om denne typen feilregistrering. Feilregistrering kan være unormalt høge verdiar eller registrert unormal straumretning. Dette er feil som kan blir registrert om der f. eks. legg seg tau eller andre gjenstandar i måleområdet til målarane under måleperioden. Det er mulig å prosessere denne typen data i Storm, og å hente ut «rett» straumverdi. Dette er noko vi kun utfører etter spesialbestilling frå kunde. Ved slik e tilfeller forkastar vi normalt data settet. I resultat vur deringa vår bruker vi kun data sett som e r prosessert i SeaReport, der vi ikkje har misstanke om feilregistrering. Måle nøyaktighet på måleinstrum entet er oppgitt til 1% av målt verdi ±0,5 cm/s. For fleire teknisk spesifikasjonar av målei nstrumentet. Sjå bruker guide f or Aquadopp current profiler frå Nortek. Side 15

4.0 Resultat vurdering Tidevasstraumen er normalt den dominerande straumstyrken i fjordane. Normalt er ikkje denne større enn 10 til 20 cm/s (Flo og Fjære, 2009). Vi fann unormalt høge straumverdar og skiftande straumretning i celle 1 og 2 ved alle 3 målestasjonane. Vi forkastar derfor desse måledata. I dei øvers te cellene mellom 5 og 10 meters djup var der varierande målestyrke. Vi forkastar derfor også de i øverste målecellene ved alle prøvestasjonane. Vi har likevel valt å presentere den gjennomsnittlege straum i tabell og figur form i vedlegg 6 for heile vassøyla ved alle dei tr e målestasjonane, sjå vedlegg 6. I denne resultat vurderinga har vi valt å kun presentere data f rå måledjup 15, 30 og 45 meters djup ved alle målestasjonane. Då vi ved alle desse djupa fekk g ode måleresultat. Det er også viktig å ha straum i same vasslag ved samanlikning av dei ulike målestasjonane. Eit unntak: Ved målestasjon X3 har vi valt å presentere data frå måledjup 10, 30 og 45 meters djup. Dette fordi vi fekk gode måledata frå 10 meters djup ved dette målepu nktet. Side 16

Vassutskifting, 15 meters djup: X1 X2 X3 15 m 10 m Statistikk data X1 X2 X3 Mean current [m/s] 0.07 0.08 0.05 Max current [m/s] 0.30 0.34 0.27 Min current [m/s] 0.00 0.00 0.00 Measurements used/total [#] 5532 / 5597 5337 / 5580 5461 / 5580 Std.dev [m/s] 0.05 0.06 0.03 Significant max velocity [m/s] 0.13 0.16 0.09 Significant min velocity [m/s] 0.02 0.03 0.02 10 year return current [m/s] 0.497 0.567 0.442 50 year return current [m/s] 0.558 0.635 0.496 Neumann parameter 0.64 0.73 0.28 Residue current 0.04 m/s at 91 0.06 m/s at 42 0.01 m/s at 212 Zero current [%] - [HH:mm] 2. 69% - 00:20 3.00% - 00:30 3.86% - 00:40 I vassutskiftingslaget ved 10 og 15 meter ser det ut som straum retninga er dominert av ein sørover gåande straum ved målepunkt X3 som svingar Nordaust ove r igjen ved målepunkt X1 og X2. Dette er ideelt med tanke på spreiing av organisk materiale utifrå eit planlagt avløp ved målestasjon X1. Straumen i vassutskiftingslaget er i snitt mell om 5 og 8 cm/s. Dette kan karakteriserast som ein relativ t god straumstyrke for vassutski fting av avløpsvatnet i resipienten. Side 17

Spreiing, 30 meters djup: 30 m X1 X2 X3 Statistikk data X1 X2 X3 Mean current [m/s] 0.04 0.04 0.04 Max current [m/s] 0.18 0.15 0.17 Min current [m/s] 0.00 0.00 0.00 Measurements used/total [#] 5597 / 5597 5555 / 5580 5580 / 5580 Std.dev [m/s] 0.02 0.02 0.02 Significant max velocity [m/s] 0.06 0.07 0.07 Significant min velocity [m/s] 0.02 0.02 0.02 10 year return current [m/s] 0.290 0.251 0.286 50 year return current [m/s] 0.325 0.282 0.321 Neumann parameter 0.29 0.13 0.15 Residue current 0.01 m/s at 183 0.01 m/s at 273 0.01 m/s at 136 Zero current [%] - [HH:mm] 5. 74% - 00:30 4.36% - 00:20 5.34% - 00:30 I spreiingslaget ved 30 meter ser det ut som straumretninga er dominert av ein sør over gåande straum ved målepunkt X1 og X3. Ved målepunkt X2 går straumen om trent like mykje mot nord som mot sør. Straumen i spreiingslaget er i snitt 4 cm/s. Dette kan karakteriserast som ein relativt god straumstyrke for spr eiing av avløpsvatnet i resipi enten. Side 18

Botnstraum, 45 meters djup: 45 m X1 X2 X3 Statistikk data X1 X2 X3 Mean current [m/s] 0.04 0.06 0.05 Max current [m/s] 0.19 0.31 0.29 Min current [m/s] 0.00 0.00 0.00 Measurements used/total [#] 5597 / 5597 5580 / 5580 5580 / 5580 Std.dev [m/s] 0.02 0.04 0.03 Significant max velocity [m/s] 0.07 0.10 0.08 Significant min velocity [m/s] 0.02 0.03 0.02 10 year return current [m/s] 0.310 0.517 0.473 50 year return current [m/s] 0.348 0.580 0.530 Neumann parameter 0.22 0.08 0.20 Residue current 0.01 m/s at 205 0.01 m/s at 355 0.01 m/s at 121 Zero current [%] - [HH:mm] 5. 15% - 00:30 2.17% - 00:20 4.73% - 00:30 I botnlaget ved 45 meter ser det ut som straumretninga er domin ert av ein aust over gåande straum ved målepunkt X3. Ein nord/sørgåande straum ved målepunkt X1 og X2. Straumen i botnlaget er i snitt 4 til 6 cm/s. Dette kan karakteriserast so m ein relativt god straumstyrke for botnstraumen i resipienten. Side 19

5.0 Referansar 1. Flo og Fjære, 2009. Flo og Fjære langs kysten av Norge og Svalb ard. Bjørn Gjevik. Farleia forlag 2009. 2. Utveksling av vannmasser mellom fjordvann og kystvann er en sum av flere dynamiske komponenter. I tillegg vil bunnfor holdene være svært styrende p å sirkulasjonsmønsteret. imr.no 01.08.2013: Publisert: 07.06.2013 - Oppdatert: 18.07.2013 3. Havforskningsnytt, 9-2011. Strøm i fjorder 4. Veileder for fastsetting av innbl andingssoner Miljødirektoratet M-46/2013 5. Konsesjonsutredning FK Trovåg 1882. Punkt 4.4.2.1 Utslipp gen erell del 6. Konsesjonsutredning FK Trovåg1882. Punkt 4.4.2.2 Utslipp fra re sirkuleringsanlegg 7. Rådgivende Biologer AS presentasjon av Geir Helge Johnsen på mi ljøseminar i Florø 2013. 8. Sjøkart (1:50 000). Henta frå www.fiskeridir.no 9. Botnkart (1:20 000). Henta frå www.fiskeridir.no 10. Botnkart (1:5 000). Henta frå www.fiskeridir.no 11. Resipientanalyse AS, 1118-2014. St raummåling Trovåg Vindafjord kommune 23 januar til 3 mars 2014. 12. Resipientanalyse AS, 1119-2014. Modellberegning av primærfotynn ing, hydrografi og straummåling ved Trovåg Vindafjord kommune Mars 2014. 13. Vedlegg utskrift av resultat ra pport frå straum generator av po sisjon X1, X2 og X3 ved Trovåg Vindafjord kommune 23 januar til 3 mars 2014. Side 20

Vedlegg 6 Oversikt gjennomsnittl eg straum (Flow) ved alle måles tasjonane Tabell vedlegg 6 Gjennomsnitts straum X1 6 meter 6 cm/s 7 meter 6 cm/s 8 meter 7 cm/s 10 meter 7 cm/s 15 meter 7 cm/s 20 meter 5 cm/s 25 meter 4 cm/s 30 meter 4 cm/s 35 meter 4 cm/s 40 meter 4 cm/s 45 meter 4 cm/s 50 meter 7 cm/s Botn djup ca. 55,0 meter Gjennomsnitts straum X2 6 meter 7 cm/s 7 meter 6 cm/s 8 meter 6 cm/s 10 meter 6 cm/s 15 meter 8 cm/s 20 meter 7 cm/s 25 meter 4 cm/s 30 meter 4 cm/s 35 meter 4 cm/s 40 meter 5 cm/s 45 meter 6 cm/s 50 meter 14 cm/s Botn djup ca. 54 meter Gjennomsnitts straum X3 6 meter 5 cm/s 7 meter 5 cm/s 8 meter 5 cm/s 10 meter 5 cm/s 15 meter 5 cm/s 20 meter 6 cm/s 25 meter 4 cm/s 30 meter 4 cm/s 35 meter 4 cm/s 40 meter 4 cm/s 45 meter 5 cm/s 50 meter 10 cm/s Botn djup ca. 55,5 Side 21

Figur vedlegg 6 6 m X1 X2 X3 7 m 8 m 10 m Side 22

15 m 20 m 25 m 30 m Side 23

35 m 40 m 45 m 50 m Side 24