LOKALITET LINDARHOLMEN

Transkript

1 Rapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET LINDARHOLMEN Tysnes kommune Side 1

2 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Lokalitetsnamn, lokalitetsnr. og biomasse tillatelse Lindarholmen TN Kommune Tysnes kommune Oppdragsgjevar Tysnes Fjordbruk AS Oppdragsart NS Strømmålinger i faste punkter NS Strømmålinger ved hjelp av ADCP Dato, rapport Dato, felt Utsett: Opptak: Rapport nr Rapportsider 14 + vedlegg Personell feltundersøking Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse AS, utsett og opptak John Tye, Tysnes Fjordbruk AS, utsett Eivind Skorpen, Tysnes Fjordbruk AS, utsett Yngve Øvretveit, Tysnes Fjordbruk AS, opptak Vassutskifting 400 KHz 5 til 13 cm/s 3 til 10 meters djup. Spreiingsstraum 400 KHz 5 cm/s 70 til 90 meters djup. Botnstraum 400 KHz 4 cm/s 100 til 120 meters djup. Side 2

3 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Resultat vurdering: Lokaliteten Lindarholmen ligg i følgje straummodell frå havforskinga (vedlegg 6) ikkje i det mest straumeksponerte området av fjorden, verken for maks straum eller gjennomsnittleg straum. Det er vår oppfatning at straummålingane som er utført med doppler profiler og doppler punkt straummålarar til vurdering av vassutskifting, spreiing og botnstraum i denne rapporten, gjev eit realistisk bilete av straumvariasjonen, som kan oppstå, gjennom ein månefase ved lokaliteten. Vassutskifting: Utrekna bæreevne som tettheit (kg/m3) av fisk ved ulike lengder av merd og vasstraum (henta frå avsnitt Merdmiljø side 28 til 30 i Havforskingsrapporten 2011). Viser at ei merd med ein diameter på 160 meter, kan ha over 40 kg/m3 fisk i merdane ved ein gjennomsnittleg straum over 6 cm/s i vassutskiftingslaget. Den gjennomsnittlege straumen ved 3 til 10 blei målt til mellom 5 og 13 cm/s. Straumen i vassutskiftingslaget må dermed kunne karakteriserast som god. Spreiing og botnstraum: På grunn av den relativt høge søkje hastigheitane til spillfõr og intakte fekalier vil lokalitetar med lave straumhastigheiter (< 5 cm/s) få deponert det meste av det organiske materialet under og i den umiddelbare nærleiken til anlegget. Ved lokalitetar med høge straumhastigheiter (> 10 cm/s) vil derimot partiklane bli spreidd over et større område, med relativt lite botnfelling rett under merdane. Ved Lindarholmen blei det målt ein gjennomsnittleg spreiingsstraum på 5 cm/s. Dette må kunne karakteriserast som ein moderat til liten spreiingsstraum. Ein må derfor kunne rekne med noko lokal sedimentering av organisk materiale under oppdrettsanlegget. Det er relativt djup i lokaliteten. Sedimenteringsområdet for organisk materiale under anlegget, vil derfor være større enn om det var grunnare under oppdrettsanlegget. Dagleg leiar i Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Cand. Scient. Marin mikrobiolog Side 3

4 INNHALD 1.0 Bakgrunn Resipientbeskriving 6 Figur 2.1 Sjøkart (1: ) over resipientområdet 7 Figur 2.2 Botnkart (1: ) over lokalitetsområdet 8 Figur 2.3 Olexbotnkart (1: 5 000) med målepunkt Metode for straummåling 10 Figur 3.1. Illustrasjon og bilete av straumrigg Kvalitetssikring av måledata Resultat Referansar 14 Vedlegg 1. Generelt om straum i Norske fjordar 15 Vedlegg 2. Utskrift frå rapport generator SeaReport 18 Vassutskifting 3, 5 og 10 meter 18 Spreiingsstraum 70, 80 og 90 meter 45 Botnstraum 100, 110 og 120 meter 72 Side 4

5 1.0 Bakgrunn Vi anbefaler at ein brukar nye doppler profiler straummålarar ved alle nye oppdrettsanlegg og doppler punkt straummålarar ved nye straummålingar ved eksisterande oppdrettsanlegg. Vi anbefaler dette både for berekning av gjennomsnittleg straum og maks straum / straumtopp registrering gjennom ein månefase. Alle eldre straummålingar, eldre enn 2 år, til bruk i nye prosjekt, anbefaler vi at ein oppdaterer med nye rapport med siste programvare versjon frå leverandør. Dette fordi leverandør industrien av straummålarar er i stadig utvikling og programvare versjonane blir stadig oppdatert med betre og meir nøyaktig filtrering av rådata. På denne måte kan ein og luke ut eldre målingar som ikkje held den kvaliteten målingane bør ha i dag. Generelt så viser eldre propell straummålarar mindre straum enn den reelle straumen. Dette skuldast at propell målarane har ein mekanisk del som er avhengig av ei kraft for å gå rundt. Generelt så viser propell straummålarar i bestefall minimumsverdiar både for maks og gjennomsnittleg straum. Spesielt ved mykje groe og partiklar i vassmassane kan dette feste seg i rotorhuset og hindre at propellen går rundt som den skal. I ein instrument test mellom doppler målar frå Nortek og propell målarar utført av NIVA i Blei det påvist at doppler målaren frå Nortek målte mellom 2 og 2,5 gonger så høg gjennomsnittsstraum som dei 2 propell målarane, RCM 7 frå Aanderaa og SD6000 frå Sensordata AS. Aanderaa slutta å produsere kommersielle propell straummålarar på slutten av nittitalet. Sensordata AS avvikla drifta si i Vi rådar derfor våre kundar frå, å bruk av eldre straumdata frå eldre propell straummålarar utan trykksensor til bruk for berekning av miljølaster og berekning av bæreevne ved oppdrettsanlegg. For meir informasjon om våre anbefalte straumriggar til bruk ved nye og eksisterande oppdrettsanlegg, sjå våre oppdaterte heimesider på Side 5

6 2.0 Resipientbeskriving Lokaliteten Lindarholmen vil ligge nordaust for Lindarholmen i Tysnes kommune. På nordsida av Tysnes i Bjørnafjorden mellom Godøya og Malkenes. Lokaliteten ligger åpent til ut mot Bjørnafjorden. Bjørnafjorden er eit stort åpent fjordbasseng med stor resipientkapasitet. Bjørnafjorden utgjer det store fjordbassenget som brer seg mot aust mellom Bergenshalvøya Strandviklandet og Reksteren Tysnes som ligg sør for. Ingen av dei små eller større, dels skogkledde øyane rundt fjordmunningen viser særmerkte formasjoner mot sjøen, men på nordsida merkar ein seg likevel lett Hjortåsen, Husfjellet og Bjørnatrynet på søre neset, som flankerer innseglinga til Fusafjorden. Mot fjordbotnen og på Tysnes stiger det skogkledde landet til større høgder, Tysnessåta, 753 meter, og Hovlandsnuten, 728 meter, er synlige vidt utover kysten (Den Norske Los 3, 2006). Under oppdrettsanlegget som er planlagt, er det grunnast på vest og sørsida frå anlegget med eit minste djup på ca. 235 meter. I retning nordaust under oppdrettsanlegget skrånar botnen bratt til 323 meters djup midt i anlegget, til over 335 meters djup på nordaust sida. Ut forbi anlegget skrånar botnen vidare til ca. 400 meters djup, 400 til 500 meter frå anlegget. Vidare i retning nordaust er største bassengdjupet 444. I retning vest ut Bjørnafjorden 3 til 4 km frå oppdrettsanlegget aukar djupet til over 500 meter. Vidar i retning nordvest mot Korsfjorden og i retning sørvest ut Langenuen og Selbjørnfjorden er det ingen fjordterskler før ein kjem ut til kysten. Lokaliteten ligg dermed i tilknytting til ein svært stor resipient, men tanke på nedbryting og omsetjing av organisk materiale frå oppdrettsanlegget. Side 6

7 Figur 2.1 Sjøkart (1: ) over resipientområdet Side 7

8 Figur 2.2 Botnkart (1: ) over lokalitetsområdet Side 8

9 Figur 2.3 Olexbotnkart med markert målepunkt N / E Side 9

10 3.0 Metode for straummåling Det blei sett ut 2 stk. doppler profiler straummålarar av typen Aquadopp Current Profiler 400 KHz frå Nortek AS i ein straumrigg. Straummålarane var montert i ny stabil oppdriftsbøye med forankring i botn og med ekstra trålkuler til oppdrift, for å sikre ein mest mogleg stabil rigg under måleperioden. Som lodd blei det bruk 3 x 45 kg kjetting lodd. Over spreiing og botnstraummålaren/ målarane var det montert 3 stk. trålkule med oppdrift a 9 kg. Måler for overflate og vassutskifting blei montert i Subsurfesbøye. Subsurfesbøya har ein oppdrift frå 5 stk. trålkuler a 9 kg. 12mm dan tau blei brukt i straumriggen. Sikringsline til straumriggen gjekk til eit nytt lodd, ca. 330 meter sørvest for straumriggen. Sikringslina var festa til eit lodd beståande av 2 kjettingar a 45 kg. Frå dette loddet, gjekk det tau til markeringsblåse i overflata. Figur 3.1. Illustrasjon og bilete av straumrigg. Side 10

11 Straummålar i subsurfesbøya blei innstilt på måling av 15 celler a 2,5 meter. Straummålar 2 blei innstilt på måling av 30 celler a 2,5 meter. Begge målarane blei montert i «UP looking» posisjon, for mest mogleg stabil måling. Side 11

12 4.0 Kvalitetssikring og validering av måledata Rådata frå Aquadopp Profiler 400 KHz straummålarar blei prosessert i siste versjon av programmet SeaReport frå Nortek AS. Data frå måleinstrument blir prosessert og kvalitetskontrollert i programpakken SeaReport frå Nortek. Feilregistreringar i data settet blir fjerna i dette programmet. Unormalt høge straumverdiar og registrert straum med unormal straumretning som likevel ikkje blir fjerna i SeaReport, fjernar vi manuelt. Ved kvar manuell fjerning av data i Seareport, blir det registrert ein fotnote med grunngjeving for fjerning av desse data. Fjerning av data i Seareport, blir kun utført om det er rimeleg grunn til misstanke feilregistrering. Feilregistrering kan være unormalt høge straumverdiar eller registrert unormal straumretning. Dette er feil som kan blir registrert om der f. eks. legg seg tau eller andre gjenstandar i måleområdet til målarane under måleperioden. Måle nøyaktighet på måleinstrumentet er oppgitt til 1% av målt verdi ±0,5 cm/s. For fleire teknisk spesifikasjonar av måleinstrumentet. Sjå bruker guide frå Nortek. For bruk av rådata til utarbeiding av lokalitetsrapport, vil vi anbefale at rådata blir vidare filtrert. Dette bør utførast av eit firma som har ein akkreditert og godkjent metode for vidare filtrering av såkalla uønska «spikes» frå doppler straummåling. Side 12

13 5.0 Resultat Vassflux m3/m2/d ved doppler måling 1 Vassutskifting 5 meter: cm/s Vassutskifting 10 meter: cm/s Spreiingsstraum 80 meter: cm/s Botnstraum 120 meter: cm/s Side 13

14 6.0 Referansar 1. Den norske kyststrømmen. Publisert: Oppdatert: på imr.no sine internett sider. 2. Havforskningsnytt, Strøm i fjorder. 3. Strømkatalog for kyst og fjord ved Bjørn Ådlandsvik og Lars Asplin ved Havforskingsinstituttet Havforskningsinstituttet, Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013, kap 7 Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg. Fisken og havet, særnummer Havforskningsinstituttet, Havforskningsrapporten 2011, avsnitt Merdmiljø side 28 til 30. Fisken og havet, særnummer Sjøkart (1:50 000) og botnkart (1:10 000) henta frå 7. Olex botnkart utarbeid av Resipientanalyse AS Resipientanalyse AS, MOM-B Lindarholmen Tysnes Fjordbruk AS Side 14

15 Vedlegg 1 Generelt om straum i Norske fjordar Utveksling av vassmassar mellom fjordvatn og kystvatn er en sum av fleire dynamiske komponentar. I tillegg vil botnforhold være svært styrande på sirkulasjonsmønsteret (Info henta frå imr.no - Oppdatert: ). Det er fornuftig å karakterisere utveksling i ulike djupnesoner. Overflatelag (0-5m tjukt), eit mellom-lag (mellom overflatelaget og terskelen) og eit fjordbasseng (djupare enn terskelen). Overflatelaget transporterer i hovudsak ferskere vatn frå fjorden og utover til ytre kyst og kyststraumen. Inne i fjordsystemet kan ein også finne ein kompenserande straum under overflatelaget. Straummane i mellomlaget er avhengig av tettheits forskjellane mellom ytre og indre kystvatn, og transportere er gjerne betraktelig større enn i overflatelaget. Vannmassene i fjordbassengene er ofte stillestående og blir kun byttet ut med ytre kystvatn av og til. Figur V1.1. Skjematisk bilde av vassmasseutveksling mellom indre og ytre kystvatn. Fjordane og det indre kystvatnet mottar i varierande grad ferskvatn fra elver og er kjenneteikna med eit brakkvasslag (lav saltholdighet). Avrenningen har gjerne et klart sesongmessig signal, gjerne med et maksimum på våren og et minimum om vinteren. Vestlandet har også typisk eit andre avrennings-maksimum om hausten grunna auka nedbørsmengder. Mellomårlege variasjonar i avrenning kan også være store ettersom dette i stor grad avhenger av den lokale nedbøren (figur 1.1). Effekten av jordrotasjonen er viktig i fjorder med en viss størrelse (minst 2-3km brede). I slike fjorder vil straumen ofte dreie mot høyre og dermed være sterkest nær land. I smalere fjorder, hvor jordrotasjonen ikke spiller særlig rolle, vil sirkulasjonen være relativt konstant på tvers av fjorden, og inn- og utstrømningen vil ta plass i ulike djup. Side 15

16 Straumen i fjordane er sterkast og varierer mest i dei øvre m av vassøyla. Ved sidan av topografiske forhold er straumen bestemt av ferskvasstilførsel, vind, tidevatn og vassutveksling med kystvatnet. I tronge innløp, over terskler og i smale sund er det ofte sterkast tidevasstraum, mens periodevis høge straumhastigheiter i de opne delane av fjorden og indre kystområder som oftast er forårsaka av lokal vind. Vinddrive straum har størst betydning i de øverste m og er sterkest nær overflaten. Vinddrive straum kan utgjere mellom 3 og 8 % av vindhastigheta og har størst effekt i situasjoner med sterk lagdeling i fjordane (brakkvatn). I perioder med sterk vind kan straumane i overflatelaget i fjordene kunne bli større enn 2 knop (100 cm/s) og 1 knop (50 cm/s) i 10 m dyp. Under normale forhold er straumen normalt mindre enn ca. 30 cm/s. I bukter, bakevjer og sidefjordar kan straumforholda være betydelig svakare enn i åpne fjordar - og kystområder. Direkte observasjoner av straum er begrensa. I dei siste åra er det imidlertid utvikla moderne 3-D numeriske straummodeller validert med straummålingar som vil kunne auke kunnskapene om straumforholda i nære kystområder og fjorder i Norge i åra fremover (fig. 1.2). Figur V1.2. Til venstre: Middel straumen i 10 m djup for 2009 og piler med straumretning simulert med kystmodellen NorKyst-800. Til høgre: Augeblikksbilete av straumstyrke i straumarkiv for Hardangerfjorden (Info henta frå imr.no Strømkatalog for kyst og fjord ved Bjørn Ådlandsvik og Lars Asplin ved Havforskingsinstituttet ). Side 16

17 Eit eksempel på ein statistisk beskriving av straumen i ein fjord er maksimal strømfart for en 2- månedersperiode (mai juni 2007) i Hardangerfjorden (figur 1.3). Vi finn at den maksimale straumfarten for denne perioden varierer mykje i rom, og at straumen tilsynelatande følgjer smale veier i fjorden. (Havforskningsnytt, Strøm i fjorder). Figur V1.3. Eksempel på ein modellert maksimal straumhastigheit (m/s) i 1 meters djup i perioden mellom 1. mai til 1. juli 2007 (Info henta frå imr.no - Oppdatert: ). Havforskinga har utvikla ein web-basert straumkatalog frå modellen Norkyst-800. NorKyst-800 er ein berekningsmodell som simulerer straum, salthaldigheit, temperatur og vasstand. Ein prototype for sørvestlandet er under utvikling (Info henta frå imr.no - Oppdatert: ). Så snart straumkatalogen er anvendeleg og har tilstrekkelig nøyaktig oppløysing, vil Resipientanalyse AS ta den i bruk. Resipientanalyse AS vil i framtida tilby våre kundar straummodelleringstenester, basert på denne straumkatalogen, saman med våre straummålingstenester. Side 17

18 Straummåling Lindarholmen Vassutskifting Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Side 18

19 Content Summary... 3 Details... 4 Instrument... 4 Configuration... 4 Quality... 4 Post processing... 4 Manually removed data... 5 Statistics... 6 Top [3,0m]... 6 Middle [5,0m]... 6 Bottom [10,0m]... 6 Direction with return period... 8 Top [3,0m]... 8 Middle [5,0m]... 8 Bottom [10,0m]... 8 Time series... 9 Top [3,0m]... 9 Middle [5,0m]... 9 Bottom [10,0m] Mean speed - roseplot Top [3,0m] Middle [5,0m] Bottom [10,0m] Max speed - roseplot Top [3,0m] Middle [5,0m] Bottom [10,0m] Speed histogram Top [3,0m] Middle [5,0m] Bottom [10,0m] Direction histogram Top [3,0m] Middle [5,0m] Bottom [10,0m] Direction/Speed histogram Top [3,0m] Middle [5,0m] Bottom [10,0m] Flow Top [3,0m] Middle [5,0m] Bottom [10,0m] Progressive vector Top [3,0m] Middle [5,0m] Bottom [10,0m] Sensors Side 19

20 Pressure Tilt Temperature Side 20

21 Summary Side 21

22 Details Instrument Head Id AQP 5338 Board Id AQD 9568 Frequency Configuration File LIND403.PRF Start :40 End :30 Data Records 5616 Longitude 5 38,35'E Latitude 60 5,08'N Orientation DOWN Cells 15 Cell Size [m] 2,5 Blanking Distance [m] 1 Average Interval [sec] 00:01:00 Measurement Interval [sec] 00:10:00 Quality Low Pressure Treshold 0 HighTilt Threshold 30 Expected Orientation UP Amplitude Spike Treshold 70 Velocity Spike Treshold 5 SNR Treshold 3 Post processing Selected Start :59 Selected End :59 Compass Offset 0 Pressure Offset 0 Selected Records 5544 Reference Water Surface Top Depth [m] 3 Top Invalid Data 0 Middle Depth [m] 5 Middle Invalid Data 0 Bottom Depth [m] 10 Bottom Invalid Data 0 Side 22

23 Manually removed data Start Time End Time Comment Side 23

24 Statistics Top [3,0m] Mean current [m/s] 0.13 Max current [m/s] 0.40 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5544 / 5544 Std.dev [m/s] 0.09 Significant max velocity [m/s] 0.23 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 105, 75, 90, 120 Most significant speeds [m/s] 0.10, 0.05, 0.15, 0.25 Most flow m³ / day at Least flow 85.80m³ / day at Neumann parameter 0.29 Residue current 0.04 m/s at 22 Zero current [%] - [HH:mm] 1.55% - 00:30 Middle [5,0m] Mean current [m/s] 0.06 Max current [m/s] 0.24 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5544 / 5544 Std.dev [m/s] 0.04 Significant max velocity [m/s] 0.11 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 90, 105, 75, 60 Most significant speeds [m/s] 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 Most flow m³ / day at Least flow 86.93m³ / day at Neumann parameter 0.40 Residue current 0.02 m/s at 75 Zero current [%] - [HH:mm] 3.25% - 00:20 Bottom [10,0m] Mean current [m/s] 0.05 Max current [m/s] 0.23 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5544 / 5544 Std.dev [m/s] 0.03 Significant max velocity [m/s] 0.09 Significant min velocity [m/s] 0.02 Side 24

25 10 year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 90, 105, 75, 120 Most significant speeds [m/s] 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 Most flow m³ / day at Least flow 77.81m³ / day at Neumann parameter 0.33 Residue current 0.02 m/s at 97 Zero current [%] - [HH:mm] 3.07% - 00:20 Side 25

26 Direction with return period Top [3,0m] Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y 0 0,146 0,402 0,241 0,664 0,270 0, ,111 0,357 0,183 0,589 0,205 0, ,145 0,393 0,239 0,648 0,268 0, ,131 0,367 0,217 0,606 0,243 0, ,080 0,304 0,132 0,502 0,148 0, ,076 0,330 0,125 0,545 0,140 0, ,129 0,365 0,214 0,602 0,240 0, ,143 0,354 0,237 0,585 0,265 0,656 Middle [5,0m] Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y 0 0,056 0,209 0,092 0,345 0,104 0, ,064 0,222 0,106 0,366 0,119 0, ,082 0,238 0,135 0,392 0,152 0, ,055 0,172 0,091 0,283 0,102 0, ,049 0,136 0,080 0,225 0,090 0, ,049 0,185 0,080 0,304 0,090 0, ,051 0,165 0,084 0,272 0,094 0, ,053 0,155 0,087 0,256 0,098 0,287 Bottom [10,0m] Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y 0 0,043 0,147 0,070 0,243 0,079 0, ,055 0,181 0,091 0,299 0,102 0, ,070 0,229 0,115 0,377 0,129 0, ,054 0,170 0,088 0,281 0,099 0, ,043 0,187 0,072 0,308 0,080 0, ,047 0,129 0,078 0,213 0,087 0, ,049 0,144 0,080 0,238 0,090 0, ,045 0,134 0,074 0,221 0,083 0,248 Side 26

27 Time series Top [3,0m] Middle [5,0m] Side 27

28 Bottom [10,0m] Side 28

29 Mean speed roseplot Top [3,0m] Middle [5,0m] Side 29

31 Max speed roseplot Top [3,0m] Middle [5,0m] Side 31

33 Speed histogram Top [3,0m] Middle [5,0m] Side 33

35 Direction histogram Top [3,0m] Middle [5,0m] Side 35

37 Direction/Speed histogram Top [3,0m] Middle [5,0m] Side 37

39 Flow Top [3,0m] Middle [5,0m] Side 39

41 Progressive vector Top [3,0m] Middle [5,0m] Side 41

43 Sensors Pressure Tilt Side 43

44 Temperature Side 44

45 Straummåling Lindarholmen Spreiingsstraum Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Side 45

48 Summary Side 48

51 Statistics Top [70,0m] Mean current [m/s] 0.05 Max current [m/s] 0.17 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5248 / 5544 Std.dev [m/s] 0.03 Significant max velocity [m/s] 0.08 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 255, 270, 285, 300 Most significant speeds [m/s] 0.04, 0.06, 0.08, 0.02 Most flow m³ / day at Least flow 51.34m³ / day at 0-15 Neumann parameter 0.33 Residue current 0.02 m/s at 257 Zero current [%] - [HH:mm] 3.45% - 00:20 Middle [80,0m] Mean current [m/s] 0.05 Max current [m/s] 0.19 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5331 / 5544 Std.dev [m/s] 0.03 Significant max velocity [m/s] 0.08 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 270, 285, 255, 105 Most significant speeds [m/s] 0.04, 0.06, 0.02, 0.08 Most flow m³ / day at Least flow 92.71m³ / day at 0-15 Neumann parameter 0.16 Residue current 0.01 m/s at 255 Zero current [%] - [HH:mm] 4.20% - 00:20 Bottom [90,0m] Mean current [m/s] 0.05 Max current [m/s] 0.18 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5469 / 5544 Std.dev [m/s] 0.03 Significant max velocity [m/s] 0.08 Significant min velocity [m/s] 0.02 Side 51

52 10 year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 270, 285, 120, 135 Most significant speeds [m/s] 0.04, 0.06, 0.02, 0.08 Most flow m³ / day at Least flow 54.27m³ / day at 0-15 Neumann parameter 0.13 Residue current 0.01 m/s at 205 Zero current [%] - [HH:mm] 4.75% - 00:30 Side 52

72 Straummåling Lindarholmen Botnstraum Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Side 72

75 Summary Side 75

78 Statistics Top [100,0m] Mean current [m/s] 0.04 Max current [m/s] 0.18 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5544 / 5544 Std.dev [m/s] 0.03 Significant max velocity [m/s] 0.07 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 270, 285, 120, 135 Most significant speeds [m/s] 0.04, 0.06, 0.02, 0.08 Most flow m³ / day at Least flow 70.15m³ / day at 0-15 Neumann parameter 0.11 Residue current 0.00 m/s at 209 Zero current [%] - [HH:mm] 5.01% - 00:40 Middle [110,0m] Mean current [m/s] 0.04 Max current [m/s] 0.17 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5544 / 5544 Std.dev [m/s] 0.02 Significant max velocity [m/s] 0.06 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 135, 105, 120, 150 Most significant speeds [m/s] 0.04, 0.06, 0.02, 0.08 Most flow m³ / day at Least flow 66.73m³ / day at Neumann parameter 0.18 Residue current 0.01 m/s at 138 Zero current [%] - [HH:mm] 5.48% - 00:40 Bottom [120,0m] Mean current [m/s] 0.04 Max current [m/s] 0.17 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5544 / 5544 Std.dev [m/s] 0.02 Significant max velocity [m/s] 0.07 Significant min velocity [m/s] 0.02 Side 78

79 10 year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 120, 105, 135, 285 Most significant speeds [m/s] 0.04, 0.06, 0.02, 0.08 Most flow m³ / day at Least flow m³ / day at Neumann parameter 0.10 Residue current 0.00 m/s at 128 Zero current [%] - [HH:mm] 4.83% - 00:30 Side 79