Rapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET SKÅLVIK. Fjell kommune. Side 1

Transkript

1 Rapport nr STRAUMMÅLING NS LOKALITET SKÅLVIK Fjell kommune Side 1

2 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Lokalitetsnamn, lokalitetsnr. og biomasse tillatelse Skålvik stk Kommune Fjell kommune Oppdragsgjevar Blom Fiskeoppdrett AS Oppdragsart NS Strømmålinger ved hjelp av ADCP Dato, rapport Dato, felt Utsett: Opptak: Rapport nr Rapportsider 65 Personell feltundersøking Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse AS Jakob Blom, Blom Fiskeoppdrett AS Den gjennomsnittlege Vassutskiftingstraumen i måleperioden: 5 cm/s 2 meters djup. Den gjennomsnittlege Spreiingsstraumen i måleperioden: 3 cm/s 5 meters djup. Den gjennomsnittlege Botnstraumen i måleperioden: 3 cm/s 12 meters djup. 3 cm/s 1 meter over botnen målt med 0 celle. Side 2

3 Resipientanalyse AS Foretaksnr.: NO mva Adresse: Nordåsbrotet Rådal Kontaktperson: Frode Berge-Haveland Telefon: Epost: post@raas.no Internett: Resultat vurdering Straummodell frå havforskinga (vedlegg 1) er for grov til at den kan seie noko om straumforholda utanfor settefiskanlegget ved Skålvik. Det er Resipientanalyse AS sin oppfatning at straummåling som er utført ved lokaliteten til vurdering av vassutskifting, spreiing og botnstraum gjev eit realistisk bilete av straumforholda ved lokaliteten. Sjå vedlegg 3 og 4 for utskrift av rapport generator for straummåling i dei ulike vasslaga. Ved avløp utanfor settefisk er normalt straumen langt mindre enn der ein i dag plasserer større matfiskanlegg. Straummåling må derfor vurderast saman med inspeksjon og prøvetaking for vurdering av om lokaliteten og resipienten har bæreevne for utsleppet frå avløpet. Resipientanalyse AS kjenner ikkje til om det er utarbeid ein standard eller norm for kor mykje straum det bær være utanfor eit avløp. Det avgjerande vil ofte være at ein legg avløpet under brakkvasslaget, slik at ein sikrar ei best mogleg innblanding i vassmassane for raskast mogleg fortynning og nedbryting av det organiske materiale, før det eventuelt når overflatevatnet og det kan bli ført til sårbare biotopar eller rekreasjonsområder i viker i nærleiken. Har ein eit sjøinntak som går til produksjonen ved settefiskanlegget. Bør ein også kartlegge straumforholda her. Ein bør så langt det er råd, legge avløpsvatnet og inntaket av sjøvatn slik at ein unngår innblanding av avløpsvatn i sjøvassinntaket. Ved ei slik vurdering kan det være mest formålstenleg å ha utslepp av avløpsvatnet nær overflata og sjøvassinntaket djupast mogleg og oppstraums frå avløpsvatnet. Dagleg leiar i Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Cand. Scient. Marin mikrobiolog Side 3

4 INNHALD 1.0 Bakgrunn Innblandingssone ved avløp i fjordar og kystvatn 6 Figur 2.1. Eksempel på straumsystem 7 Figur 2.2. Illustrasjon av djupvassutslepp 8 Figur 2.3. Teoretisk skisse av ufiltrert avløpsvatn 9 Figur 2.4. Teoretisk skisse av filtrert avløpsvatn Resipientbeskriving 10 Figur 3.1 Botnkart (1: ) over resipientområdet 11 Figur 3.2 Botnkart (1: 2 500) over lokalitetsområdet 12 Figur 3.3 Olex botnkart med av merka målepunkt Metode for straummåling Kvalitetssikring av måledata Referansar Vedlegg utskrift frå rapport generator 17 Vedlegg 1 Utskrift frå Vann-Nett 17 Vedlegg 2 Generelt om straum i Norske fjordar 19 Vedlegg 3 Vassutskifting, spreiing og botnstraum 22 Vedlegg 4 Botnstraum målt med 0 celle måling 49 Side 4

5 1.0 Bakgrunn Vi anbefaler at ein brukar nye doppler straummålarar utanfor alle nye avløp for kartlegging av straum og innblandingssone. Alle eldre straummålingar, eldre enn 2 år, til bruk i nye prosjekt, anbefaler vi at ein oppdaterer med nye rapport med siste programvare versjon frå leverandør. Dette fordi leverandør industrien av straummålarar er i stadig utvikling og programvare versjonane blir stadig oppdatert med betre og meir nøyaktig filtrering av rådata. På denne måte kan ein og luke ut eldre målingar som ikkje held den kvaliteten målingane bør ha i dag. Generelt så viser eldre propell straummålarar mindre straum enn den reelle straumen. Dette skuldast at propell målarane har ein mekanisk del som er avhengig av ei kraft for å gå rundt. Generelt så viser propell straummålarar i bestefall minimumsverdiar både for maks og gjennomsnittleg straum. Spesielt ved mykje groe og partiklar i vassmassane kan dette feste seg i rotorhuset og hindre at propellen går rundt som den skal. I ein instrument test mellom doppler målar frå Nortek og propell målarar utført av NIVA i Blei det påvist at doppler målaren frå Nortek målte mellom 2 og 2,5 gonger så høg gjennomsnittsstraum som dei 2 propell målarane, RCM 7 frå Aanderaa og SD6000 frå Sensordata AS. Aanderaa slutta å produsere kommersielle propell straummålarar på slutten av nittitalet. Sensordata AS avvikla drifta si i Vi rådar derfor våre kundar frå, å bruk av eldre straumdata frå eldre propell straummålarar utan trykksensor til bruk for berekning av miljølaster og berekning av bæreevne ved oppdrettsanlegg. For meir informasjon om våre anbefalte straumriggar til bruk ved nye og eksisterande prosjekt, sjå våre oppdaterte heimesider på Side 5

6 2.0 Innblandingssone ved avløp i fjordar og kystvatn Ein marin resipients evne til å redusere konsentrasjonen av tilført ureina stoff gjennom fortynning, er vanligvis bestemt ved kombinasjoner av: 1. Utsleppets storleik 2. Topografi og storleik, både som vassareal og som vassvolum 3. Sjiktning av vassmassen 4. Straumforhold og vassutskiftning Det finnes neppe to resipienter som har lik resipientkapasitet, samt at kapasiteten ofte varierer over året. I veileder for fastsetting av innblandingssoner Miljødirektoratet M-46/2013 er det fremma forslag om å inndele norsk kystvatn i 23 vasstypar. Terskelfjorder, fjorder utan terskel, open skjærgard og kystvatn har ulik evne til å motta avløp av ureina stoff og raskt redusere konsentrasjonen. Vertikal sjiktning av vassmassene: I ein fjord kan ferskvatns tilførsel skape to forhold som er av betydning ved bestemming av ein innblandingssone, og begge illustrert i Figur 2.1. For det fyrste blir det danna eit 2-vegs straumsystem med utover strøymanda brakkvatn over ein mindre omfattande inngåande sjøvasstraum. Dette er typisk ved elvemunningar og terskelfjorder. Ein vil vanligvis unngå å sleppe avløpsvatn i brakkvannslaget. Ikkje mindre viktig er det at blandingen av ferskvatn og sjøvatn danner ein vertikal sjiktning (sjå nedre del av Figur 2.1). Ferskvasstilførselen kan gjerne variere med en faktor over året, som igjen medfører store variasjoner i både straumsystem og sjiktning i en fjord. I skjærgard og kystvatn er variasjonane mindre, men likevel viktig og dette påverkar fortynninga av avløpsvatnet og dermed utstrekningen av innblandingssoner både i fjordar og kystvatn. Side 6

7 Figur 2.1. Eksempel på straumsystem og saltholdigheit utanfor elvemunning. Det er vanleg å sleppe avløpsvatn på forholdsvis djupt vatn for å beskytte strandsonen og overflatelaget ved å inn lagre avløpsvatnet, og samtidig redusere konsentrasjonen ved rask og stor fortynning, dvs. liten innblandingssone. For eit avløpsvatn vil fortynninga som til ei kvar tid oppnås være bestemt av sjiktninga og straumstyrken i det omkringliggende sjøvatnet. Ved svak sjiktning kan utslippsvatnet trenge helt opp til overflaten, men samtidig med maksimal fortynning og liten innblandingssone (sjå figur 2.2). Ved eit sterkt og djuptliggende sprangsjikt blir utslippsvatnet innlagra djupare, men samtidig med mindre fortynning og ei større innblandingssone. Dette betyr at ynskje om ei lita innblandingssone kan komme i konflikt med ønsket om å beskytte overflatelaget. Straumforhold: Det er nevnt i avsnitt over korleis variasjonar i den ferskvassdrevne sirkulasjonen kan påvirke størrelsen av ei innblandingssone hvis denne befinner seg i dette systemet. I nærheiten av elvemunninger vil det være viktig å unngå at avløpsvatnet blir inn lagra i den inngåande sjøvasstraumen, som kan føre det tilbake til det sårbare økosystemet i elvemunningen. Tidevasstraum er ein annan sentral faktor i utbreiinga og fortynning av avløpsvatn. I Norge dominerer det halvdaglege tidevatnet som oftest betyr at straumretning og straumhastigheit varierer med ein periode på ca. 12,4 timer ideelt sett kan straumen gå fram og tilbake. Dette betyr at en innblandingssone kan ha ein elliptisk form, med utslippspunktet liggande i midten. Tidevatnet er lavt på Sørlandet, men aukar raskt fra Vestlandet og nordover. Dette betyr sterkere tidevasstraum og betre vassutskiftning. Sterk straum kan både medføre rask spreiing av avløpsvatn og auka turbulent blanding og fortynning. Dette kan være forhold som må vurderast i bestemmelse av en innblandingssone. Side 7

8 Figur 2.2. Illustrasjon av djupvassutslepp til sjøvatn. Øvre figur viser ein situasjon utan vertikal sjiktning i vassmassane (konstant egenvekt) og utsleppsvatnet blir ikkje innlagra og går heilt til overflata. Nedre figur viser ein situasjon med vertikal sjikting (egenvekt aukar med djupet) og utsleppsvatnet blir innlagra. Side 8

9 Avløpsvatnet fra ferskvassbasert oppdrett vil når det slippes ut i havet stige mot overflaten grunna tettheitsforskjellene i ferskvatn og sjøvatn, sjå Figur 2.3 for skisse av utslepp av ufiltrert avløpsvatn. Større partikler i avløpsvatnet vil synke før mindre partikler, dermed får ein opphopning av felte partikler nær avløpspunktet. Figur 2.3. Teoretisk skisse som viser prinsippet med utslepp av ufiltrert avløpsvatn. Avløpsvann som er filtrert vil mangle dei største partiklene, og den lokale forurensingen med opphopning av partikler vil derfor bli sterkt redusert, sjå figur 2.4. Det er denne biten som skaper slamhauger ved avløpspunktet og anaerobe forhold då slam som skal brytast ned forbruker oksygenet i sedimenta. Figur 2.4. Teoretisk skisse som viser prinsippet med utslepp av filtrert avløpsvatn. Side 9

10 3.0 Resipientbeskriving Lokaliteten Skålavik ligg i Vassforekomst: C Lokøyosen. Sjå utskift frå Vann-nett.no : Vedlegg 1 Frå Fylkesmannen har vi fått opplyst at det er utført resipientgransking i Syltosen som ligg eit godt stykke sør for lokaliteten Skålavik. Elles kjenner vi ikkje til at det er utført straum eller resipientgranskingar i lokaliteten tidlegare. Resipientanalyse AS kjenner heller ikkje til at det i umiddelbar nærhet er sårbare biotopar eller rekreasjonsområder i vassforekomsten, som kan bli negativ påvirka av den organiske belastninga frå avløpet ved settefiskanlegget. Side 10

11 Figur 2.1 Botnkart (1: ) over resipientområdet Side 11

12 O O posisjon straummåling N / E Figur 2.2 Botnkart (1: 2 500) med markert straummålepunkt Side 12

13 O X posisjon grabbprøver O posisjon straummåling Figur 2.3 Olex botnkart med markert målepunkt Side 13

14 4.0 Metode for straummåling Det blei sett ut 1 doppler profiler 600 KHz med 0 celle frå Nortek AS i ei botnramme i ein straumrigg. Sikringsline til straumriggen blei festa i land. Sjå 3.1 for illustrasjon og bilete av straumriggen Illustrasjon og bilete av straumriggen i botnramme med 600 KHz med 0 celle. Straummålar blei innstilt for måling av 10 celler a 2 meter. Trykksensoren viser at målaren har stått på ca. 12,5 meters djup. Djupet ved målepunkter var ca. 13,5 meter. Tilt under målinga var mellom 3,5 og 3,7 grader. Dvs. Målaren har stått i tilnærma loddrett posisjon under heile måleperioden. Side 14

15 5.0 Kvalitetssikring og validering av måledata Rådata frå Aquadopp Profiler straummålarane blei prosessert i SeaReport programmet versjon frå Nortek AS. I SeaReport blir feilmålingar og usikre verdiar fjerna, enkelt pik kan ein manuelt fjern. Dette kjem fram på ei eiga side i rapport generatoren kva data som er fjerna. Det blei ikkje fjerna nokon av måledata manuelt frå nokon av måleseriane i SeaReport i denne straumrapporten. Det blei fjerna måledata i starten og slutten av måleserien som var målt før målarane kom i sjøen. Resipientanalyse AS har brukt doppler profiler og doppler punkt målarar frå Nortek sidan Vi har gjennomført kurs hjå Nortek i bruk av desse målarane. Er der resultat som er usikre fjernar vi desse, eller vi får dei validert etter beste evne av ekspertar hjå Nortek. Vi brukar både SeaReport og Storm programvaren frå Nortek til validering og kontroll av data. Alle eldre doppler straummålingar til bruk i nye prosjekt, anbefaler vi at ein oppdaterer med siste programvare versjon frå leverandør. Alle eldre Nortek doppler straummålingar anbefaler vi derfor at ein oppdaterer med siste versjon av programpakken SeaReport. Side 15

16 6.0 Referansar 1. Den norske kyststrømmen. Publisert: Oppdatert: på imr.no sine internett sider. 2. Strømkatalog for kyst og fjord ved Bjørn Ådlandsvik og Lars Asplin ved Havforskingsinstituttet Havforskningsinstituttet, Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014, kap 7- Utslipp av partikulære og løste stoffer fra matfiskanlegg. Fisken og havet, særnummer Botnkart (1: og 1:2 500) henta frå 5. Utarbeid olex botnkart frå Resipientanalyse AS Miljødirektoratet, M-46/2013. Vegleiar for fastsetting av innblandingssoner Side 16

17 Vannforekomst: C Dato: Lokøyosen ľ < ľ Ρ Risikovurdering Risiko for miljømålet ikke nås innen 2021 Ingen risiko Tilstand Pålitelighetsgrad Klassifisering Økologisk tilstand Lav Antatt god Kjemisk tilstand Ingen informasjon Udefinert Miljømål Økologisk Kjemisk God Udefinert Forventet økologisk og kjemisk tilstand(naturlig) Kartverket, Geovekst og Kommune Økologisk tilstand Udefinert Udefinert Kjemisk tilstand Udefinert Udefinert Hydrologisk og administrativ informasjon Vannforekomstnavn Lokøyosen Vannregionmyndighet Hordaland VannforekomstID C Vannregion Hordaland Vannkategori Kyst Vannområde Vest Vanntype Beskyttet kyst/fjord Fylker Hordaland, Areal (km²) 0,00 Kommuner Sund, Fjell Nedbørsfelt 5105 Vassdragsområde 057 Breddegrad 60,28 Lengdegrad 4,99 Kvalitetselementer Økologisk tilstand Kjemisk tilstand Tilstand Gyldig parameter Kommentar Side 17

18 Påvirkninger Påvirkningsgrad Miljøeffekt av påvirkninger Kommentar Andre påvirkninger Biologisk påvirkning Forurensning Avrenning fra diffuse kilder Ikke tilknyttet avløpsnett Avløp fra spredt bebyggelse Liten grad Økning i mengde næringsstoffer Økning i mengde organiske stoffer Økt utslipp de siste 5 år. Det... Fysiske inngrep Tiltak Tiltak på vannforekomsten Tiltak ID Tiltaksnavn Utføres Tiltakstype Påvirkning Unntak Vanntype Vanntypeinndeling Verdi Vanntype kystvann Beskyttet kyst/fjord VanntypeID CM Nasjonal vanntype Vannkategori Kyst Økoregion Midtnorge Kysttype Beskyttet kyst/fjord Salinitet (PSU) Euhalin (> 30) Tidevann Bølgeeksponering Beskyttet Miksing i vannsøylen Delvis lagdelt Oppholdstid for bunnvann Moderat (uker) Strømhastighet Svak (< 1 knop) Side 18

19 Vedlegg 2 Generelt om straum i Norske fjordar Utveksling av vassmassar mellom fjordvatn og kystvatn er en sum av fleire dynamiske komponentar. I tillegg vil botnforhold være svært styrande på sirkulasjonsmønsteret (Info henta frå imr.no - Oppdatert: ). Det er fornuftig å karakterisere utveksling i ulike djupnesoner. Overflatelag (0-5m tjukt), eit mellom-lag (mellom overflatelaget og terskelen) og eit fjordbasseng (djupare enn terskelen). Overflatelaget transporterer i hovudsak ferskere vatn frå fjorden og utover til ytre kyst og kyststraumen. Inne i fjordsystemet kan ein også finne ein kompenserande straum under overflatelaget. Straummane i mellomlaget er avhengig av tettheits forskjellane mellom ytre og indre kystvatn, og transportere er gjerne betraktelig større enn i overflatelaget. Vannmassene i fjordbassengene er ofte stillestående og blir kun byttet ut med ytre kystvatn av og til. Figur V1.1. Skjematisk bilde av vassmasseutveksling mellom indre og ytre kystvatn. Fjordane og det indre kystvatnet mottar i varierande grad ferskvatn fra elver og er kjenneteikna med eit brakkvasslag (lav saltholdighet). Avrenningen har gjerne et klart sesongmessig signal, gjerne med et maksimum på våren og et minimum om vinteren. Vestlandet har også typisk eit andre avrennings-maksimum om hausten grunna auka nedbørsmengder. Mellomårlege variasjonar i avrenning kan også være store ettersom dette i stor grad avhenger av den lokale nedbøren (figur 1.1). Effekten av jordrotasjonen er viktig i fjorder med en viss størrelse (minst 2-3km brede). I slike fjorder vil straumen ofte dreie mot høyre og dermed være sterkest nær land. I smalere fjorder, hvor jordrotasjonen ikke spiller særlig rolle, vil sirkulasjonen være relativt konstant på tvers av fjorden, og inn- og utstrømningen vil ta plass i ulike djup. Side 19

20 Straumen i fjordane er sterkast og varierer mest i dei øvre m av vassøyla. Ved sidan av topografiske forhold er straumen bestemt av ferskvasstilførsel, vind, tidevatn og vassutveksling med kystvatnet. I tronge innløp, over terskler og i smale sund er det ofte sterkast tidevasstraum, mens periodevis høge straumhastigheiter i de opne delane av fjorden og indre kystområder som oftast er forårsaka av lokal vind. Vinddrive straum har størst betydning i de øverste m og er sterkest nær overflaten. Vinddrive straum kan utgjere mellom 3 og 8 % av vindhastigheta og har størst effekt i situasjoner med sterk lagdeling i fjordane (brakkvatn). I perioder med sterk vind kan straumane i overflatelaget i fjordene kunne bli større enn 2 knop (100 cm/s) og 1 knop (50 cm/s) i 10 m dyp. Under normale forhold er straumen normalt mindre enn ca. 30 cm/s. I bukter, bakevjer og sidefjordar kan straumforholda være betydelig svakare enn i åpne fjordar - og kystområder. Direkte observasjoner av straum er begrensa. I dei siste åra er det imidlertid utvikla moderne 3-D numeriske straummodeller validert med straummålingar som vil kunne auke kunnskapene om straumforholda i nære kystområder og fjorder i Norge i åra fremover (fig. 1.2). Figur V1.2. Til venstre: Middel straumen i 10 m djup for 2009 og piler med straumretning simulert med kystmodellen NorKyst-800. Til høgre: Augeblikksbilete av straumstyrke i straumarkiv for Hardangerfjorden (Info henta frå imr.no Strømkatalog for kyst og fjord ved Bjørn Ådlandsvik og Lars Asplin ved Havforskingsinstituttet ). Side 20

21 Eit eksempel på ein statistisk beskriving av straumen i ein fjord er maksimal strømfart for en 2- månedersperiode (mai juni 2007) i Hardangerfjorden (figur 1.3). Vi finn at den maksimale straumfarten for denne perioden varierer mykje i rom, og at straumen tilsynelatande følgjer smale veier i fjorden. (Havforskningsnytt, Strøm i fjorder). Figur V1.3. Eksempel på ein modellert maksimal straumhastigheit (m/s) i 1 meters djup i perioden mellom 1. mai til 1. juli 2007 (Info henta frå imr.no - Oppdatert: ). Havforskinga har utvikla ein web-basert straumkatalog frå modellen Norkyst-800. NorKyst-800 er ein berekningsmodell som simulerer straum, salthaldigheit, temperatur og vasstand. Ein prototype for sørvestlandet er under utvikling (Info henta frå imr.no - Oppdatert: ). Så snart straumkatalogen er anvendeleg og har tilstrekkelig nøyaktig oppløysing, vil Resipientanalyse AS ta den i bruk. Resipientanalyse AS vil i framtida tilby våre kundar straummodelleringstenester, basert på denne straumkatalogen, saman med våre straummålingstenester. Side 21

22 Straummåling Skålavik 2, 5 og 12 meter Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Side 22

23 Content Summary... 3 Details... 4 Instrument... 4 Configuration... 4 Quality... 4 Post processing... 4 Manually removed data... 5 Statistics... 6 Top [2,0m]... 6 Middle [5,0m]... 6 Bottom [12,0m]... 6 Direction with return period... 8 Top [2,0m]... 8 Middle [5,0m]... 8 Bottom [12,0m]... 8 Time series... 9 Top [2,0m]... 9 Middle [5,0m]... 9 Bottom [12,0m] Mean speed - roseplot Top [2,0m] Middle [5,0m] Bottom [12,0m] Max speed - roseplot Top [2,0m] Middle [5,0m] Bottom [12,0m] Speed histogram Top [2,0m] Middle [5,0m] Bottom [12,0m] Direction histogram Top [2,0m] Middle [5,0m] Bottom [12,0m] Direction/Speed histogram Top [2,0m] Middle [5,0m] Bottom [12,0m] Flow Top [2,0m] Middle [5,0m] Bottom [12,0m] Progressive vector Top [2,0m] Middle [5,0m] Bottom [12,0m] Sensors Side 23

24 Pressure Tilt Temperature Side 24

25 Summary Side 25

26 Details Instrument Head Id A6Z 7497 Board Id AQD12523 Frequency Configuration File SKALAV02.PRF Start :50 End :20 Data Records 5884 Longitude 4 59,53'E Latitude 60 20,35'N Orientation DOWN Cells 10 Cell Size [m] 2 Blanking Distance [m] 0, Average Interval [sec] 00:01:00 Measurement Interval [sec] 00:10:00 Quality Low Pressure Treshold 0 HighTilt Threshold 30 Expected Orientation UP Velocity Spike Treshold 5 SNR Treshold 3 Post processing Selected Start :59 Selected End :58 Compass Offset 0 Pressure Offset 0 Selected Records 5850 Reference Water Surface Top Depth [m] 2 Top Invalid Data 42 Middle Depth [m] 5 Middle Invalid Data 0 Bottom Depth [m] 12 Bottom Invalid Data 972 Side 26

27 Manually removed data Start Time End Time Comment Side 27

28 Statistics Top [2,0m] Mean current [m/s] 0.05 Max current [m/s] 0.21 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5808 / 5850 Std.dev [m/s] 0.03 Significant max velocity [m/s] 0.09 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 285, 315, 300, 330 Most significant speeds [m/s] 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 Most flow m³ / day at Least flow 58.54m³ / day at Neumann parameter 0.38 Residue current 0.02 m/s at 309 Zero current [%] - [HH:mm] 2.63% - 00:30 Middle [5,0m] Mean current [m/s] 0.03 Max current [m/s] 0.30 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5850 / 5850 Std.dev [m/s] 0.02 Significant max velocity [m/s] 0.05 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 15, 360, 30, 345 Most significant speeds [m/s] 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 Most flow m³ / day at Least flow 41.75m³ / day at Neumann parameter 0.39 Residue current 0.01 m/s at 3 Zero current [%] - [HH:mm] 7.71% - 00:30 Bottom [12,0m] Mean current [m/s] 0.03 Max current [m/s] 0.15 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 4878 / 5850 Std.dev [m/s] 0.02 Significant max velocity [m/s] 0.05 Significant min velocity [m/s] 0.02 Side 28

29 10 year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 60, 75, 90, 45 Most significant speeds [m/s] 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 Most flow m³ / day at Least flow 18.40m³ / day at Neumann parameter 0.53 Residue current 0.02 m/s at 63 Zero current [%] - [HH:mm] 5.64% - 00:30 Side 29

30 Direction with return period Top [2,0m] Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y 0 0,064 0,213 0,105 0,352 0,118 0, ,055 0,200 0,091 0,330 0,102 0, ,043 0,180 0,071 0,297 0,079 0, ,042 0,132 0,070 0,217 0,078 0, ,045 0,137 0,074 0,226 0,083 0, ,049 0,130 0,081 0,215 0,091 0, ,054 0,183 0,089 0,301 0,100 0, ,056 0,166 0,092 0,273 0,103 0,306 Middle [5,0m] Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y 0 0,038 0,134 0,062 0,220 0,070 0, ,036 0,158 0,060 0,261 0,067 0, ,030 0,299 0,050 0,493 0,056 0, ,027 0,087 0,044 0,143 0,049 0, ,025 0,079 0,041 0,130 0,046 0, ,027 0,117 0,044 0,192 0,049 0, ,032 0,195 0,052 0,323 0,058 0, ,033 0,131 0,054 0,217 0,061 0,243 Bottom [12,0m] Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y 0 0,034 0,105 0,056 0,174 0,063 0, ,035 0,105 0,058 0,173 0,065 0, ,037 0,151 0,062 0,249 0,069 0, ,036 0,132 0,059 0,218 0,066 0, ,029 0,100 0,048 0,164 0,054 0, ,027 0,073 0,045 0,121 0,051 0, ,024 0,083 0,040 0,136 0,044 0, ,031 0,122 0,051 0,201 0,057 0,225 Side 30

31 Time series Top [2,0m] Middle [5,0m] Side 31

32 Bottom [12,0m] Side 32

33 Mean speed roseplot Top [2,0m] Middle [5,0m] Side 33

34 Bottom [12,0m] Side 34

35 Max speed roseplot Top [2,0m] Middle [5,0m] Side 35

36 Bottom [12,0m] Side 36

37 Speed histogram Top [2,0m] Middle [5,0m] Side 37

38 Bottom [12,0m] Side 38

39 Direction histogram Top [2,0m] Middle [5,0m] Side 39

40 Bottom [12,0m] Side 40

41 Direction/Speed histogram Top [2,0m] Middle [5,0m] Side 41

42 Bottom [12,0m] Side 42

43 Flow Top [2,0m] Middle [5,0m] Side 43

44 Bottom [12,0m] Side 44

45 Progressive vector Top [2,0m] Middle [5,0m] Side 45

46 Bottom [12,0m] Side 46

47 Sensors Pressure Tilt Side 47

48 Temperature Side 48

49 Straummåling Skålavik Botnstraum Resipientanalyse AS Frode Berge-Haveland Side 49

50 Content Summary... 2 Details... 3 Instrument... 3 Configuration... 3 Quality... 3 Post processing... 3 Manually removed data... 4 Statistics... 5 Bottom [0,0m]... 5 Direction with return period... 6 Bottom [0,0m]... 6 Time series... 7 Bottom [0,0m]... 7 Mean speed - roseplot... 8 Bottom [0,0m]... 8 Max speed - roseplot... 9 Bottom [0,0m]... 9 Speed histogram Bottom [0,0m] Direction histogram Bottom [0,0m] Direction/Speed histogram Bottom [0,0m] Flow Bottom [0,0m] Progressive vector Bottom [0,0m] Sensors Pressure Tilt Temperature Side 50

51 Summary Side 51

52 Details Instrument Head Id A6Z 7497 Board Id AQD12523 Frequency Configuration File SKALAV02.PRF Start :50 End :20 Data Records 5884 Longitude 4 59,53'E Latitude 60 20,35'N Orientation DOWN Cells 10 Cell Size [m] 2 Blanking Distance [m] 0, Average Interval [sec] 00:01:00 Measurement Interval [sec] 00:10:00 Quality Low Pressure Treshold 0 HighTilt Threshold 30 Expected Orientation UP Velocity Spike Treshold 5 SNR Treshold 3 Post processing Selected Start :58 Selected End :59 Compass Offset 0 Pressure Offset 0 Selected Records 5850 Reference Instrument Top Depth [m] 2 Top Invalid Data 0 Middle Depth [m] 1 Middle Invalid Data 0 Bottom Depth [m] 0 Bottom Invalid Data 0 Side 52

53 Manually removed data Start Time End Time Comment Side 53

54 Statistics Bottom [0,0m] Mean current [m/s] 0.03 Max current [m/s] 0.12 Min current [m/s] 0.00 Measurements used/total [#] 5850 / 5850 Std.dev [m/s] 0.02 Significant max velocity [m/s] 0.05 Significant min velocity [m/s] year return current [m/s] year return current [m/s] Most significant directions [ ] 60, 75, 90, 45 Most significant speeds [m/s] 0.10, 0.20, 0.30, 0.40 Most flow m³ / day at Least flow 13.46m³ / day at Neumann parameter 0.62 Residue current 0.02 m/s at 71 Zero current [%] - [HH:mm] 6.82% - 00:30 Side 54

55 Direction with return period Bottom [0,0m] Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y 0 0,025 0,085 0,042 0,140 0,047 0, ,037 0,112 0,062 0,185 0,069 0, ,036 0,116 0,059 0,191 0,066 0, ,029 0,075 0,048 0,123 0,054 0, ,029 0,105 0,049 0,173 0,054 0, ,029 0,091 0,048 0,150 0,054 0, ,019 0,062 0,032 0,102 0,036 0, ,020 0,062 0,034 0,102 0,038 0,114 Side 55

56 Time series Bottom [0,0m] Side 56

57 Mean speed roseplot Bottom [0,0m] Side 57

58 Max speed roseplot Bottom [0,0m] Side 58

59 Speed histogram Bottom [0,0m] Side 59

60 Direction histogram Bottom [0,0m] Side 60

61 Direction/Speed histogram Bottom [0,0m] Side 61

62 Flow Bottom [0,0m] Side 62

63 Progressive vector Bottom [0,0m] Side 63

64 Sensors Pressure Tilt Side 64

65 Temperature Side 65