Arkiv: K1-144, K2-F31, K1- Vår ref: 06/1652-3 Journalpostid 12/18511 Saksbeh.: Janne Berit Nese MOTTAK OG INTEGRERING AV FLYKTNINGAR 2013-2015 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet 041/12 12.11.2012 Levekår 046/12 14.11.2012 Time kommunestyre 087/12 11.12.2012 Framlegg til vedtak: 1. Time kommune mottek 20 flyktningar eksklusiv familieinnvandring kvart år i perioden 2013 2015. 2. Det vert inngått 3-årig busettingsavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Ves). Avtalen vert lagt fram som eiga sak over nyttår. Mot slutten av kvart år skal partane evaluera samarbeidet og eventuelt vurdera innhaldet i avtalen. Målet med dette er å betra og vidareutvikla samarbeidet slik at partane opplever det som nyttig. 3. Det er eit viktig mål å sikra stabil busetting, kvalifisering og integrering av flyktningar i treårsperioden. Senior- og Brukarrådet Tillegsforslag frå Hilmar Røthing, KUF: Tillegg pkt 3: Senior- og brukarrådet påpeikar viktigheita av god norskopplæring for flyktningar. Tilleggsforslag frå Hilmar Røthing vart samrøystes vedtatt. Framlegget vart samrøystes vedtatt. SBR-041/12 Framlegg: 1. Time kommune mottek 20 flyktningar eksklusiv familieinnvandring kvart år i perioden 2013 2015.
2. Det vert inngått 3-årig busettingsavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Ves). Avtalen vert lagt fram som eiga sak over nyttår. Mot slutten av kvart år skal partane evaluera samarbeidet og eventuelt vurdera innhaldet i avtalen. Målet med dette er å betra og vidareutvikla 3. Det er eit viktig mål å sikra stabil busetting, kvalifisering og integrering av flyktningar i treårsperioden. Senior- og brukarrådet påpeikar viktigheita av god norskopplæring for flyktningar. Levekår Framlegget vart samrøystes vedtatt. LEV-046/12 Framlegg: 1. Time kommune mottek 20 flyktningar eksklusiv familieinnvandring kvart år i perioden 2013 2015. 2. Det vert inngått 3-årig busettingsavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Vest). Avtalen vert lagt fram som eiga sak over nyttår. Mot slutten av kvart år skal partane evaluera samarbeidet og eventuelt vurdera innhaldet i avtalen. Målet med dette er å betra og vidareutvikla 3. Det er eit viktig mål å sikra stabil busetting, kvalifisering og integrering av flyktningar i treårsperioden. Time kommunestyre Framlegget frå LEV vart samrøystes vedtatt. KS-087/12 Vedtak: 1. Time kommune mottek 20 flyktningar eksklusiv familieinnvandring kvart år i perioden 2013 2015. 2. Det vert inngått 3-årig busettingsavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Vest). Avtalen vert lagt fram som eiga sak over nyttår. Mot slutten av kvart år skal partane evaluera samarbeidet og eventuelt vurdera innhaldet i avtalen. Målet med dette er å betra og vidareutvikla 3. Det er eit viktig mål å sikra stabil busetting, kvalifisering og integrering av flyktningar i treårsperioden.
MOTTAK OG INTEGRERING AV FLYKTNINGAR 2013-2015 SAKA GJELD Mottak og integrering av flyktingar i Time kommune i perioden 2013-2015. BAKGRUNN FOR SAKA Time kommunestyre behandla sak om mottak og integrering av flyktningar i Time kommune 2010-2012 i møte 08.09.2009, k.sak 052/09. Vedtaket går ut ved årsskiftet. Med bakgrunn i dette legg rådmannen fram ny sak til politisk behandling. SAKSOPPLYSNINGAR I åra 2010-2012 har me så langt busett 70 flyktningar inkludert familieinnvandra. Målet er 75 personar i løpet av treårsperioden. Me håpar å få busett dei fem siste personane i løpet av desember d.å. Av dei me har busett til nå er 39 vaksne og 31 barn (24 familieinnvandra, 30 frå asylmottak og 16 overføringsflyktningar via FN). Busetting av flyktningar er ei frivillig oppgåve for kommunane, og det er kommunane sjølv som bestemmer kor mange flyktningar dei vil busetta. Time har tradisjonar for å ta imot flyktningar ut frå eit humanitært perspektiv. Me har busett flyktningar sidan 1987, og har lang erfaring i dette arbeidet. Grunntanken i arbeidet med flyktningar i Time er hjelp til sjølvhjelp når det gjeld bruk av offentlege tenester og økonomi. Flyktningane får tenester ut frå individuelle behov, og frå same staden som andre innbyggarar frå den dagen dei kjem til kommunen. Me har ikkje eige flyktningkontor, men tilretteleggarar i kvart tenesteområde. Arbeidet vert koordinert av rådgjevar i Samfunn etter råd frå ei samordningsgruppe. Dei siste seks åra har Time kommune busett 82 flyktningar over 18 år. Av desse er 33 personar i arbeid, tiltak via NAV, under utdanning eller har fått innvilga trygd. 34 personar er i etablerings- eller introduksjonsfasen. Seks bur ikkje lenger i kommunen, tre er heimeverande utan offentleg støtte, medan seks har sosialhjelp som einaste inntekstkjelde. I Time sin kommuneplan går det fram at me ønskjer ein open og inkluderande kommune. Dei fleste flyktningane som kjem til kommunen, vert buande her. Dette tyder på at Time er ein trygg og god plass å vera. Flyktningane representerer eit mangfald, og bidrar til eit meir internasjonalt miljø, t.d. i skule og arbeidsliv. Time kommune får utbetalt integreringstilskot for å busetta flyktningar. Me har fått om lag 15 mill. kr i 2010, 16,5 mill. kr i 2011 og 16 mill. kr til nå i 2012. Ved busetting av dei fem siste flyktningane i år får me nær 17 mill. kr i 2012. Busettinga skjer i samarbeid med IMDI Vest, som har ansvar for å finna busettingskommune til flyktningar med lovleg opphald i Norge. IMDI Vest ønskjer å inngå ny busettingsavtale med Time kommune når den nåverande avtalen går ut ved nyttår. Forslaget deira er at avtalen skal gå over seks år, og at kvotetalet er eksklusiv familieinnvandring. Avtalen vil vera ein del av Includio 15, eit samarbeid mellom IMDI Vest og 15 kommunar i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Avtalen vert lagt fram som eiga sak over nyttår. I samband med denne avtalen må følgjande avklarast: - Kor mange flyktningar skal Time kommune busetta i komande periode?
- Skal kvotetalet vera inklusiv eller eksklusiv familieinnvandring? - Kor mange år skal avtalen med IMDI Vest gjelda for? I vår gjennomførte samordningsgruppa ei evaluering av arbeidet med flyktingar med k.sak 052/09 som bakteppe. Her gjekk det fram at mykje fungerer bra i dei ulike tenesteeiningane, men at enkelte område byr på utfordringar. Desse utfordringane er: Bustader Det er utfordrande å skapa sirkulasjon av leigetakarar i dei kommunale bustadene. Dette fører til vanskar med å skaffa nok bustader til nye flyktningar som kjem til kommunen. Time kommune eig i dag 185 utleigebustader. Det bur flyktningar i 49 av desse husværa. Ressursane til kjøp av nye bustader har ikkje strekt til. Introduksjonsordning og norskopplæring Flyktningar over 18 år startar i eit individuelt tilpassa introduksjonsprogram innan tre månader etter busetting. Målet er å betra sjansane for deltaking i yrkes- og samfunnslivet, og styrka økonomisk sjølvstende. Programmet kan vara i inntil to år. Når særlege grunnar talar for det, kan programmet forlengast i inntil tre år. Ei utfordring me har møtt dei siste åra, er at fleire av flyktningane me har busett har lite eller ingen skulegang. Dei treng difor lengre tid enn to til tre år i introduksjonsprogrammet, og mange har problem med å koma opp på eit språkleg norsknivå som kvalifiserer dei til arbeid. Det går for tida 27 flyktningar på Time språkstasjon, og presset på tenesta aukar. Språkstasjon for barn Språkstasjon for barn held til i «1900-huset» ved Bryne skule. I august 2012 var sju av elevane her flyktningar, medan 10 barn av arbeidsinnvandrarar. Barna på språkstasjonen har i følgje opplæringslova rett på tilbod i inntil to år. Elevane er i aldersgruppa 1. 10. trinn. Utfordringa for elevane den første tida er liten grad av språkforståing, og stor grad av forvirring. Det er mykje nytt på ein gong. Det er difor krevande å laga gode grupper som gjev eit godt læringsmiljø på tvers av alder, skuleferdigheiter og bakgrunn. Barnehagetilbod Me tek imot flyktningar gjennom heile året. Dette har til tider bydd på problem når me buset familiar med behov for barnehageplass. Det er ikkje alltid ledige plassar, og barnet må stå på venteliste. Enkelte flyktningar opplever å få barnehageplass langt frå heimen. Dette skapar vanskar for familien då dei færraste har bil. I verste fall kan dette føra til at familien må takka nei til tilbodet om plass i barnehage, og såleis ikkje kjem i gang med å læra norsk. Helse Kommunen har ansvar for å gje lovbestemte og nødvendige helsetenester, og legg særleg vekt på å kartlegga fysisk og psykisk helse. Helsestasjonen og fastlegen samarbeider om første helseundersøking av flyktningar som kjem til kommunen, og følgjer opp etter behov. Ei utfordring er å følgja opp i høve til psykisk helse, som mange av flyktningane slit med. Det kan m.a. vera vanskeleg å få flyktningar med psykiske vanskar til å ta imot hjelp. Me ser òg at mange flyktningar treng meir kunnskap om kost og ernæring. Heim og fritid Aukande mottak av flyktningar med analfabetisme og dårlegare psykisk helse, krev tettare oppfølging på alle arenaer, også i heim og fritid. I tillegg manglar ein del flyktningar grunnleggande kunnskap og ferdigheiter i det å bu i norske hus. Desse treng rettleiing og oppfølging for å betra buevna. Det er òg ei utfordring å gje flyktningar god nok rettleiing om nabotilhøve, nærmiljø og deltaking i lag og orgnisasjonar.
VURDERING For å fremma inkludering og hindra stigmatisering i det norske samfunnet, er det viktig at område som bustad, opplæring, barnehage, helse, heim og fritid fungerer for flyktningane. I Time må me framover sjå på om det er mogleg å setja av fleire midlar til kjøp av bustader, bygga fleire utleigebustader eller bustader for sal til førstegongsetablerarar. På denne måten kan flyktningar få høve til å kjøpa eigen bustad i ein særs vanskeleg bustadmarknad. For å auka sirkulasjonen i dei kommunale husværa, må innsatsen for å hjelpa flyktningane til å skaffa eigen bustad, styrkast. Tilsette i kommunen må kjenna til Husbanken sine personretta og kommunale ordningar, og bruka desse aktivt. Viss det er mogleg, bør kommunen leiga inn private bustader som supplement til den kommunale bustadmassen. Det er likevel positivt å sjå at åtte flyktningfamiliar kjøpte eigen bustad i perioden. Alle fekk utbetalt startlån via kommunen. Det er bustadutvalet i kommunen som tildeler kommunale bustader etter søknad. Dei rettar seg etter den bustadsosiale handlingsplanen, der flyktningar er ei av fleire prioriterte grupper. I dette arbeidet er det viktig å sjå på flyktningane som likestilte med andre som treng kommunal bustad. Flyktningar med liten eller ingen skulegang treng særleg tilrettelagt opplæring for å verta kvalifiserte til arbeid. Dette krev ressursar som me ikkje har i dag. Faren er at mange går ut av introduksjonsprogrammet utan å læra norsk godt nok, og ikkje får jobb. Dei fleste ønskjer å arbeida, men har liten sjanse til å nå opp i konkurransen blant andre arbeidstakarar. Her er det viktig med tidleg og tett oppfølging i overgangen frå introduksjonsordninga til NAV Time, som skal vurdera flyktningen si arbeidsevne. Ein må òg vurdera om det er mogleg å søka midlar til prosjekt som kan setja fokus på tiltak der målet er å få denne gruppa i jobb. Det er positivt at det er etablert ein eigen språkstasjon for barn. Det er annleis og krevande å undervisa flyktningar med eit anna språk enn norsk. På språkstasjonen for barn har elevane ulik skule- og bakgrunnshistorie, nokon med traumer. Det er utfordrande å driva pedagogisk undervisning med relativt få ressursar. I tillegg er kapasiteten i høve undervisningsrom for liten. Det tek tid å læra norsk, og perioden etter språkstasjonen er gjerne den mest krevande for barna. Det er få ressursar att på skulane til å driva særskild språkopplæring, noko som er lovpålagt. Rådmannen ser faren for at flyktningbarna ikkje greier å koma seg gjennom vidaregåande skule, og kvalifisera seg til høgare utdanning og jobb. Det er ei utfordring å få barnehageplass til barn som vert busette etter hovudopptaket i mars kvart år. Dette har vore løyst ved at barnet, saman med mor, får plass i mor/barn-gruppa i Brynelunden opne barnehage medan familien ventar på ledig plass. Det er imidlertid ikkje ei optimal løysing. Flyktningar er i tillegg sårbare viss dei vert tildelte barnehageplass langt frå bustaden, og det manglar offentleg transport. Her må me sjå nærare på reglementet for barnehagar, og vurdera om tilhøva kan leggast betre til rette for målgruppa. Enkelte flyktningar slit psykisk etter traumatiske opplevingar i heimlandet eller på flukt. Det er svært viktig at me fangar opp dette, og gir individuelt tilpassa hjelp. Helsestasjon og lege må framleis ha eit tett samarbeid, og flyktningen må henvisast vidare til andre hjelpeinstansar viss dette er nødvendig. Dersom flyktningen ikkje ønsker å ta imot hjelp, bør ein driva aktivt motivasjonsarbeid for å hjelpa pasienten på best mogleg måte. Når det gjeld kost og ernæring, ser me at mange flyktningar har lite kunnskap om kva som er rekna som sunn mat i Norge. I samband med dette har Helsestasjonen gjennomført kurs i «Bra mat», og vil halda fram med
dette også i komande periode. Flyktningar vil òg vera ei aktuell gruppe for den nye Frisklivssentralen, og bør koplast opp mot denne. Manglande buevne hjå flyktningar, t.d. dårleg reinhald, sviktande søppelhandtering, mangel på ventilering og lufting m.m, kan i enkelte tilfelle føra til økonomiske konsekvensar for kommunen på grunn av reparasjonar og vedlikehald av utleigebustader. Andre konsekvensar kan vera nabokonfliktar og stigmatisering, men òg manglande meistringskjensle hjå flyktningen. Her er det viktig å bruka nok tid til å rettleia flyktningen i det å bu i eit norsk hus, men òg om andre tilhøve i og utanfor heimen. Viss det er barn inne i bildet, er det viktig at barna kan ta med seg venner heim utan å vera redde for at heimen ikkje er presentabel nok til besøk. Me ser at mange har manglande buevne når dei kjem til landet, og treng auka ressursar for å kunne følgja opp dette. Flyktningar treng òg tettare oppfølging og retteliing når det gjeld kontakt med nærmiljø, lag og organisasjonar. Dette er viktige arenaer for trivsel, inkludering og språklæring. Her har me starta eit samarbeid med Time frivilligsentral IOGT. Samarbeidet bør halda fram og utviklast vidare. Me bør òg sjå på om det er mogleg å etablera ordningar med fadrar eller nabohjelparar dersom flyktningen sjølv ønskjer dette. Eventuelle tiltak må løysast innafor ramma av den vedtatte økonomiplanen. Viss nokon av tiltaka treng finansiering ut over denne ramma, må ein følgja den ordinære budsjettprosessen i kommunen. Mottak av flyktningar I inneverande periode har vedtaket vore å busetta 25 flyktningar inklusiv familieinnvandra årleg. Som tidlegare nemnt ønskjer IMDI Vest at me set ein kvote eksklusiv familieinnvandra for komande periode. Dei siste to åra har me mottatt fleire einslege flyktningar enn før. Mange av desse har ektefelle og barn i utlandet som ventar på familieinnvandring. Dei einslege som kjem til kommunen hamnar stort sett i kollektiv. Viss familien kjem i ettertid, har ikkje kommunen plikt til å hjelpa flyktningen med å skaffa ny bustad. Me ser likevel at mange flyktningar ikkje greier å skaffa bustad på eiga hand, og difor søker kommunen om hjelp til dette. Det er ikkje alltid kommunen kan gje denne hjelpa. Viss kommunen skal setja eit kvotetal eksklusiv familieinnvandring, kan dette føra til at kommunen må skaffa fleire bustader utan at familieinnvandra tel som ein del av kvoten vår, sjølv om me får integreringstilskot for desse. Til gjengjeld får IMDI Vest meir statistisk ryddige tal å forhalda seg til. Det er per i dag vanskeleg å seia kor mange familieinnvandra me vil få i åra framover, men det er grunn til å tru at talet vil auka noko. Viss me skal gå for eit kvotetal eksklusiv familieinnvandra, bør me difor gå litt ned i talet på busettingar frå asylmottak og via FN. I inneverande treårsperiode har me i gjennomsnitt hatt åtte familieinnvandra kvart år. På grunn av utfordringane m.a. i bustadmarknaden, bør kvotetalet vurderast kvart 3. år også i tida framover. Avtalen med IMDI Vest bør òg gjelda for tre år. KONKLUSJON Rådmannen meiner at Time kommune skal ta sin del av ansvaret med å busetta flyktningar som har fått lovleg opphald i landet på humanitært eller politisk grunnlag. Rådmannen ser det som eit viktig mål å sikra stabil busetting, kvalifisering og integrering av flyktningar i treårsperioden.
Rådmannen tilrår at kommunen mottek 20 flyktningar eksklusiv familieinnvandring kvart år i perioden 2013 2015. Det vert inngått 3-årig busettingsavtale med IMDI Vest. Avtalen vert lagt fram som eiga sak over nyttår. Mot slutten av kvart år skal partane evaluera samarbeidet og eventuelt vurdera innhaldet i avtalen. Målet med dette er å betra og vidareutvikla Rådmannen i Time, den 31.10.2012 Brit Nilsson Edland Bjørn Meling Kommunalsjef samfunn Dette dokumentet er elektronisk godkjent i systemet og krev derfor ikkje signatur