1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider FAMILIEMØNSTRE OG SAMLIVSFORMER, 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk 5 Barns rettigheter og foreldrerollen 6 Vold i nære relasjoner 7 Seksuell trakassering og voldtekt 8 Demokrati og verdier 9 Trusler mot demokratiet
Formålet med opplæringen er å informere om vanlige familiemønstre og samlivsformer. Det skal informeres om livsfaseseremonier. Kristne høytider, offentlige høytidsdager og andre merkedager skal også tas opp.
1 Mange måter å bo og leve på
2 = 2 350 000 husholdninger 2,19 personer i hver husholdning 17 % av befolkningen bor alene i en husholdning Kilde: ssb.no/befolkning/statistikker/familie, oppdatert 17. februar 2017
Samlivsformer 3 3 av 4 par i samliv er gift. Gjennomsnittlig alder for ekteskap er litt over 30 år. 61% Par under 30 år i samliv som er samboere 75% 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: ssb.no/befolkning/statistikker/samboere, oppdatert 3. mars 2017
Ekteskap Ekteskap er en juridisk bindende avtale mellom to personer. Forutsetninger for å inngå ekteskap i Norge er blant annet at: ekteskapet inngås av egen fri vilje. de som gifter seg, er over 18 år. den som gifter seg, ikke er gift med en annen fra før av. Personer av samme kjønn kan også gifte seg med hverandre. Både kvinner og menn har samme rett til å kreve skilsmisse. 4
Samboerskap Samboerskap er ugift samliv mellom to voksne personer i et økonomisk fellesskap. Samboerskap er ikke regulert av noen lov, men samboere med felles barn har en del av de samme rettighetene som ektepar. Mange samboere har en samboeravtale som regulerer økonomiske forhold og arv. 5
Når foreldre flytter fra hverandre Mange ektepar skiller seg og mange samboere flytter fra hverandre. Barneloven inneholder bestemmelser om omsorg for felles barn etter et samlivsbrudd. 6
Delt omsorg etter samlivsbrudd Case Patrick og Maria har vært gift i 10 år og har to barn på 6 og 9 år. De siste årene har Patrick og Maria kranglet mer og mer. De har nå blitt enige om at det det er best om de skilles. De har søkt om separasjon, og Patrick har flyttet til en leilighet ikke så langt fra Maria. Etter å ha vært til mekling og snakket med barna har de bestemt seg for at de skal ha delt omsorg for barna. Barna skal bo to uker hos Maria og to uker hos Patrick. 7 Diskusjon: Hva må Maria og Patrick tenke på for at barna skal få det så bra som mulig etter skilsmissen? Hva tenker du om delt omsorg for barn etter et samlivsbrudd?
Markeringer gjennom livet Det norske samfunnet bygger på kristne og humanistiske verdier. Dette står i den norske Grunnloven. Religions- og trosfrihet er viktige verdier. Det finnes både religiøse og ikke-religiøse alternativer til seremonier ved dåp, konfirmasjon, vielse og gravferd. 8
Barnedåp eller navnefest Barnedåp og humanistisk navnefest er høytidelige seremonier som markerer at et barn har blitt født og har fått navn. Begge seremoniene følges ofte av en fest med familie og venner. 9 Diskusjon: Hvilke ritualer er vanlige når et barn blir født der du kommer fra?
Kirkelig eller borgerlig konfirmasjon Konfirmasjon var tidligere bare knyttet til kirken. Humanistisk konfirmasjon er et borgerlig alternativ til kirkelig konfirmasjon. 10 Diskusjon: Hvilke seremonier for å markere overgang mellom barn/ungdom/voksen kjenner du til?
Kirkelig eller borgerlig vielse Man kan gifte seg enten ved en kirkelig seremoni eller ved en borgerlig seremoni. Etter vielsen er det vanlig med en bryllupsfest. 11 Diskusjon: Hvordan feires bryllup i din kultur?
Kirkelig eller livssynsnøytral gravferd Dødsfall kan markeres med en høytidelig religiøs eller ikkereligiøs gravferd. Gravferd med et religiøst innhold holdes i det trossamfunnet som den avdøde tilhørte. Noen velger en ikke-religiøs seremoni. Dette kalles en livssynsnøytral gravferd. 12 Diskusjon: Hvilke ritualer er vanlige når et menneske dør der du kommer fra?
Helligdager Helligdager i Norge følger kristne høytider. Trosfrihet er en sentral verdi i det norske samfunnet. Arbeidstakere med tilhørighet i et annet trossamfunn har rett til å få inntil to dager fri i forbindelse med egne religiøse høytider. 13
Jul og nyttår De aller fleste i Norge feirer jul. Julaften er 24. desember og feires med god mat og gaver. Det er vanlig å feire julen sammen med familien. Nyttår feires 31. desember. 14 Diskusjon: Kjenner du til julefeiring og nyttårsfeiring fra før av?
Påske Påske er en kristen høytid som er knyttet til fortellingen om Jesu korsfestelse, død og oppstandelse. I dagens sekulære samfunn har påsken mistet mye av sin betydning som religiøs høytid. 15
Kristi Himmelfartsdag og pinse Kristi Himmelfartsdag og pinse er kristne høytider. Kristi Himmelfartsdag er den 40. dagen etter 1. påskedag og faller alltid på en torsdag. 1. pinsedag er den 50. dagen etter 1. påskedag og faller alltid på en søndag. 16 Diskusjon: Jul, påske og pinse er høytider i Norge. Hvilke høytider er sentrale i din kultur?
17. mai er Norges nasjonaldag 17. mai er Norges nasjonaldag og en stor festdag. Dagen feires for å markere at Norges grunnlov ble undertegnet 17. mai 1814. 17. mai feires med barnetog over hele landet, både i bygd og by. 17
Andre merkedager 1. mai er en merkedag for arbeidere over hele verden. Dagen markeres med demonstrasjonstog og taler. 1. mai er en offentlig høytidsdag. 8. mars er den internasjonale kvinnedagen. Kvinnedagen markeres med demonstrasjonstog og taler. 8. mars er ikke en fridag. Diskusjon: Betyr 1. mai noe for deg? Markeres 8. mars i ditt hjemland? 18
Sankthansaften Sankthansaften er 23. juni. Dagen markerer at det er midtsommer. Sankthansaften er ikke en fridag. 19 Foto: Åsmund Heimark