EKSPORTEN I AUGUST 2016

Like dokumenter
EKSPORTEN I JULI 2016

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2016

EKSPORTEN I APRIL 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2016

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2016

EKSPORTEN I JANUAR 2017

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I OKTOBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I MARS 2017

EKSPORTEN I JANUAR 2018

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2018

April Eksport- og konjunkturutviklingen. John L Rogne

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

EKSPORTEN I DESEMBER - og ÅRET 2015

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2017

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Økende antall, avtakende vekst

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. FØRSTE HALVÅR 2017 OG JUNI MÅNED

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Om tabellene. Mars 2014

Om tabellene. Mars 2018

MARKEDSRAPPORT FRA NHR. MAI OG ÅRETS SÅ LANGT PR

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

Om tabellene. Desember 2013

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Drepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Om statistikken

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

OVERSIKT. Økt igangsetting av yrkesbygg. Stabile byggekostnader. Liten prisvekst på trevarer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

september Vegtrafikkindeksen

Transkript:

EKSPORTEN I AUGUST 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall August 2016 Verdiendring fra aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 006-13,1 - Råolje 16 264-0,3 - Naturgass 10 238-33,9 - Kondensater 144-42,2 - Skip og plattformer 790-79,1 - Fastlandseksport (trad. varer) 31 571 7,2 Januar-aug. 2016 Verdiendring fra jan.-aug. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 475 702-15,0 - Råolje 112 369-18,9 - Naturgass 100 820-30,5 - Kondensater 2 597-32,8 - Skip og plattformer 4 416-41,3 - Fastlandseksport (trad. varer) 255 500-3,5 Fisk og to ekstra virkedager ga eksportvekst i august Sammenlignet med august 2015, falt samlet vareeksport med 13,1 prosent i august, og så langt i år er nedgangen 15,0 prosent. Ikke bare råoljeprisen, men i økende grad også prisen på naturgass trekker samlet eksportverdi NOK 40 38 36 34 32 30 28 26 24 Fastlandseksport - varer ned. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en økning på 7,2 prosent sammenlignet med august i fjor. Antall virkedager i en måned påvirker både eksporten og importen. To virkedager mer enn i august i fjor forklarer at fortegnet snudde fra minus 10,4 prosent i juli, da det var to færre virkedager i år. Trendveksten for fastlandseksporten antas derfor fortsatt å ligge under null. 2014 2015 2016 Så langt i år er det en nedgang på 3,5 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Figuren viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Statistisk sentralbyrå har nå også publisert pris- og volumindekse for utenrikshandelen i 2. kvartal i år. Disse viser at volumet av fastlandsekporten var 1,0 prosent lavere enn i 2. kvartal i fjor, mens prisene var 0,5 prosent lavere.

2 Råoljeprisen har økt de siste månedene, men falt litt tilbake fra 369 kroner fatet i juli til 363 i august, som er 19 kroner lavere enn i august i fjor. Derfor falt verdien av råoljeeksporten med 0,3 prosent fra august i fjor, til tross for at volumet økte med 4,8 prosent. Eksporten av naturgass falt med hele 42,2 prosent, fra 17,7 milliarder kroner i august i fjor til 10,2 milliarder i august i år. Eksportert mengde var 7,5 standard kubikkmeter i august, som er 16,9 prosent lavere enn året før. RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder Oljepris og antall eksporterte fat 50 40 30 20 2014 2015 2016 Kilde: SSB - 15. september 2016 Varegruppene i eksporten Ser vi på de enkelte varegrupper er det fortsatt bare matvarer, der fisk dominerer som har nevneverdig økning i eksportverdien, sammenlignet med august i fjor. Fra 2014 til 2015 økte verdien av fiskeeksporten med 7,3 prosent, og i de åtte første månedene av 2016, er det en økning på 24,9 prosent. Høye priser for laks drar fortsatt eksportverdien opp. I årets åtte første måneder økte verdien av lakseeksporten med 29,0 prosent, til tross for at volumet i tonn falt med 6,1 prosent. Volumet av samlet fiskeeksport har også falt så langt i 2016. Nedgangen er 7,2 prosent, mens gjennomsnittlig kilopris har økt med 35 prosent. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) falt med 9,5 milliarder kroner eller 26,5 prosent i de åtte første månedene av 2016, etter et fall på 14,4 milliarder kroner eller 21,7 prosent i hele 2015. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, var det i de åtte første månedene av 2016 en nedgang i den øvrige fastlandseksporten på 0,9 milliarder kroner eller 0,4 prosent, sammenlignet med samme periode i 2015. Kjemiske produkter har så langt i år 0,3 prosent nedgang i eksportverdien, etter nedgang på 3,5 prosent nedgang i august. Den større gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer, en eksportnedgang på 4,1 milliarder eller 7,8 prosent i de åtte første månedene av 2016. I den store undergruppen metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har eksportverdien falt med 11,1 prosent eller 3,3 milliarder kroner så langt i 2016. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet at det blir eksportert større konstruksjon til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord-Trøndelag i den fylkesfordelte oversikten. For denne undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 14,7 prosent eller 1,1 milliarder kroner.

3 For gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a tekniske instrumenter, møbler og klær, er det en nedgang i eksportverdien så langt i år på 905 millioner kroner eller 5,0 prosent. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), hadde nedgang på 16,5 prosent, mens det for klær var 3,4 prosent økning og for møbler 7,1 prosent økning. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 9,6 milliarder kroner eller 14,3 prosent så langt i 2016, sammenlignet med samme periode året før. Skip og plattformer er med i disse tallene. I august i fjor var det eksport av plattformer for 3,3 milliarder kroner, mens det var null i august i år. Regnet utenom skip og plattformer var det derfor i august en økning i eksporten på 1,3 milliarder kroner eller 24 prosent for denne gruppen. Det er så langt i år eksportert nye skip for 1,8 milliarder kroner, mens det ble eksportert nye skip for 2,3 milliarder kroner samme periode i fjor. Utenom skip og plattformer er nedgangen hittil i år 6,5 milliarder kroner eller 11,0 prosent. Det er de store undergruppene spesielle- og andre industrimaskiner og kraftmaskiner som har falt mest. Større enkeltleveranser kan gi store svingninger i eksporten fra måned til måned for disse gruppene. Figuren viser utviklingen innen undergruppene så langt i år. Mrd. Kr. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar-august 2015-2016 2015 2016 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med de åtte første månedene av 2015, er det nedgang i norsk fastlandseksport til alle kontinenter unntatt Europa, der det er det 1,3 prosent økning, og Afrika med 15,4 prosent økning. Til Asia er det 16 prosent nedgang, til Nord- og Mellom- Amerika 13 prosent ned, til Sør-Amerika 8 prosent ned og til Oceania 33 prosent ned. Kina er så langt i 2016 det viktigste norske markedet i Asia foran Sør-Korea og fulgt av Japan og Singapore. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 21 prosent for Kina, ned 43 prosent for Sør-Korea, ned 1,3 for Japan og ned 20 prosent for Singapore. Eksporten til USA falt med 18 prosent og eksporten til Canada økte med 32 prosent. For Brasil har det så langt i 2016 vært 15 prosent nedgang. Import og handelsbalanse Vareimporten økte i august med 10,9 prosent sammenlignet med august 2015. I årets åtte første måneder er det en nedgang i samlet vareimport på 2,1 prosent. Nedgangen fra 2015 skyldes import av en stor plattform fra Sør Korea i april 2015, som dro opp importen. Importen fra europeiske land har så langt i år økt med 2,6 prosent. Fra Asia falt den med 16 prosent (2,2 prosent økning utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var nedgang

4 på 19 prosent. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 2,4 prosent og importen fra Sør-Amerika falt med 2,3 prosent og fra Oceania falt den med 20 prosent. Importen fra Kina økte med 2,6 prosent (0,5prosent ned utenom skip). Importen av kjøretøy har så langt i 2016 økt med 3,5 milliarder kroner eller 11,4 prosent til 44,2 milliarder kroner. Samlet hadde Norge i de åtte første månedene av 2016 et overskudd i varehandelen med utlandet på 80,7 milliarder kroner. Dette er 48 prosent lavere enn i samme periode i 2015. Figuren under viser at importen den siste tiden har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene har handelsoverskuddet blitt mer enn halvert. Handelsbalansen - overskuddet krymper raskt De kvartalsvise prisindeksene for utenrikshandel viser at den samlede prisstigning i perioden fra 2000 (basisåret med indeks 100) til 2. kvartal i år har vært en prisstigning på ca. 30 prosent for både samlet vareimport, fastlandseksport og litt høyere for råolje- og naturgasseksport. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig prisstigning på 1,65 prosent. Utviklingen de siste år er vist i figuren. Figuren viser at prisindeksen for råolje- og naturgasseksport passerte et bunnpunkt i 1. kvartal i år, etter sammenhengende nedgang siden 4. kvartal 2013. Prisindekser for utenrikshandelen

5 Store prisendringer mellom gruppene siste år Figuren under viser prisindekser for store norske industribransjer. Spesielt raffineriene og metallindustrien har hatt store svingninger og stek prisnedgang, men økning i første del av 2016. Næringsmiddelindustrien har derimot hatt jevn prisøkning. Produsentprisindekser 2000 =100 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 12 fylker hadde eksportøkning i august 2016, sammenlignet med samme måned i 2015. Størst prosentvis økning hadde Nord-Trøndelag (116%) og Nordland 67%). Deretter fulgte Buskerud(32%), Sør-Trøndelag (25%), Møre og Romsdal (24%), Troms (24%), Sogn og Fjordane (15%), Akershus (12%), Oppland (12%), Hordaland(7%), Østfold (4%) og Hedmark (0,9%). Det var 7 fylker som hadde lavere eksportverdi i august. Disse var, Rogaland (-0,7%), Finnmark (-10%), Vest-Agder (-12%), Oslo (-13%), Vestfold (-24%), Aust-Agder (-24%), og Telemark (-31%). I årets 8 første måneder er det 11 fylker som har eksportøkning. Disse er Nord-Trøndelag (28%), Troms (24%), Nordland (11%), Sogn og Fjordane (11%), Østfold (6%), Buskerud(4%), Oppland (4%), Møre og Romsdal (3%), Sør-Trøndelag (3%), Finnmark (2%) og Akershus (0,1%). Det er 8 fylker som har lavere eksportverdi så langt i 2016. Disse er Oslo (-3%), Hedmark (- 4%), Telemark (-4%), Hordaland(-4%), Rogaland (-10%), Vest-Agder (-21%), Vestfold (- 28%) og Aust-Agder (-28%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Den sterke nedgangen i Rogaland så langt i 2016 skyldes at eksportverdien av raffinerte petroleumsprodukter falt med 19 prosent fra samme periode i 2015 (falt med 1,9 milliarder kroner). For bearbeidede varer begrenser nedgangen seg til 4,6 prosent. For Hordaland er det så langt i år 22 prosent eller 4,3 milliarder kroner nedgang i eksportverdien av raffinerte produkter (Mongstad), mens gruppen bearbeidede produkter har nedgang på 13 prosent (ned 1,7 milliarder kroner) fra samme periode i 2015. Økning i eksporten av fisk på hele 63 prosent (opp 4,2 milliarder kroner) trekker samlet vareeksport fra Hordaland opp.(knf. tabellen bak).

6 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-august 2016 Prosent endring fra januar-august året før Nord-Trøndelag Troms Nordland Sogn og Fjordane Østfold Buskerud Oppland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Finnmark 11,0 10,8 5,8 4,4 4,3 3,1 2,9 2,4 28,4 23,5 Akershus Oslo Hedmark Telemark Hordaland Rogaland Vest-Agder Vestfold Aust-Agder -3,4-3,7-4,1-4,1-10,4-21,0-27,5-28,4 0,1-50 0 50

7 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer Januar-august 2015-2016 NOK Millioner Hordaland 38578 Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Telemark Sør-Trøndelag Vestfold Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Oslo Troms Akershus Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Hedmark Aust-Agder 24829 21331 17979 16576 13190 11307 10473 10321 8880 7195 5798 4793 4640 4638 4067 3702 2605 2306 2015 2016 0 20000 40000 60000

8 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-august 2016 Prosent endring fra januar-august året før Nord-Trøndelag Troms Nordland Sogn og Fjordane Østfold Buskerud Oppland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Finnmark 11,0 10,8 5,8 4,4 4,3 3,1 2,9 2,4 28,4 23,5 Akershus Oslo Hedmark Telemark Hordaland Rogaland Vest-Agder Vestfold Aust-Agder -3,4-3,7-4,1-4,1-10,4-21,0-27,5-28,4 0,1-50 0 50

9 Fylkesfordelt eksport for varegrupper hittil i 2016 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra januar-august 2015 til januar-august 2016, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en nedgang på 7,1 prosent for gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner og andre beararbeidede varer). 2015M08 2016M08 Endring 0 Hele landet Varer i alt 264695 255500-3,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 47543 59412 25,0 % Fisk 43414 54692 26,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 12092 11275-6,8 % Brenselsstoffer 40433 31949-21,0 % tobakk 164627 152864-7,1 % 01 Østfold Varer i alt 9758 10321 5,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 646 741 14,7 % Fisk 35 41 17,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1468 1522 3,7 % Brenselsstoffer 6 4 tobakk 7638 8054 5,4 % 02 Akershus Varer i alt 4637 4640 0,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 200 393 96,5 % Fisk 1 24 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 93 94 1,1 % Brenselsstoffer 6 4 tobakk 4338 4148-4,4 % 03 Oslo Varer i alt 6001 5798-3,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 288 468 62,5 % Fisk 16 20 25,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 349 372 6,6 % Brenselsstoffer 8 7 tobakk 5356 4950-7,6 %

10 04 Hedmark Varer i alt 2705 2605-3,7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 106 94-11,3 % Fisk 1 2 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1096 1124 2,6 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk 1502 1386-7,7 % 05 Oppland Varer i alt 3899 4067 4,3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 21 36 71,4 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 82 90 9,8 % Brenselsstoffer 10 8 tobakk 3786 3933 3,9 % 06 Buskerud Varer i alt 8509 8880 4,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 20 38 90,0 % Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 358 294-17,9 % Brenselsstoffer 1 1 tobakk 8130 8548 5,1 % 07 Vestfold Varer i alt 14452 10473-27,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 298 237-20,5 % Fisk 1 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 576 487-15,5 % Brenselsstoffer 6746 3723-44,8 % tobakk 6832 6027-11,8 % 08 Telemark Varer i alt 13748 13190-4,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 57 87 52,6 % Fisk 10 14 40,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 535 451-15,7 % Brenselsstoffer 201 160-20,4 % tobakk 12955 12492-3,6 % 09 Aust-Agder Varer i alt 3222 2306-28,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 205 268 30,7 % Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 136 144 5,9 % Brenselsstoffer 0 0

11 tobakk 2881 1894-34,3 % 10 Vest-Agder Varer i alt 22760 17979-21,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 108 116 7,4 % Fisk 80 114 42,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 120 197 64,2 % Brenselsstoffer 7 0 tobakk 22526 17666-21,6 % 11 Rogaland Varer i alt 23805 21331-10,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2176 2248 3,3 % Fisk 1606 1674 4,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1289 1136-11,9 % Brenselsstoffer 10494 8556-18,5 % tobakk 9846 9391-4,6 % 12 Hordaland Varer i alt 40236 38578-4,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 6787 10992 62,0 % Fisk 6666 10833 62,5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 736 844 14,7 % Brenselsstoffer 19885 15608-21,5 % tobakk 12828 11134-13,2 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 6493 7195 10,8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1476 2552 72,9 % Fisk 1427 2529 77,2 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 291 223-23,4 % Brenselsstoffer 11 11 tobakk 4716 4409-6,5 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt 24081 24829 3,1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 10250 10982 7,1 % Fisk 9742 10525 8,0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 962 987 2,6 % Brenselsstoffer 4 18 350,0 % tobakk 12864 12842-0,2 % 16 Sør-Trøndelag Varer i alt 10989 11307 2,9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 6608 7581 14,7 % Fisk 6490 7445 14,7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 152 188 23,7 % Brenselsstoffer 0 0

12 tobakk 4230 3537-16,4 % 17 Nord-Trøndelag Varer i alt 3613 4638 28,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 1429 1982 38,7 % Fisk 1416 1969 39,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 377 388 2,9 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 1807 2267 25,5 % 18 Nordland Varer i alt 14929 16576 11,0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 6622 8007 20,9 % Fisk 6523 7902 21,1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 542 482-11,1 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 7765 8088 4,2 % 19 Troms Romsa Varer i alt 3882 4793 23,5 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3279 4263 30,0 % Fisk 3255 4193 28,8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 51 63 23,5 % Brenselsstoffer 0 0 tobakk 552 466-15,6 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt 3617 3702 2,4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2500 3175 27,0 % Fisk 2496 3167 26,9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 920 267-71,0 % Brenselsstoffer 156 213 tobakk 41 47 14,6 %