Forsøkslæreplan i norsk for språklige minoriteter for forberedende voksenopplæring (FVO)

Like dokumenter
Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Norsk for språklige minoriteter

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Forsøkslæreplan i norsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Læreplan i fordypning i norsk

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

Helårsplan for Norsk

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Muntlig kommunikasjon (LK06) Skriftlig kommunikasjon (LK06) Språk, litteratur og kultur (LK06) Tema/ innhold Grammatikk Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Læreplan i norsk - kompetansemål

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING MED KORT BOTID I NORGE Høringsutkast

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

Læreplan i fremmedspråk

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Norsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38

Halva rsplan norsk 9 klasse va r 2018

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra

Årsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord

Læreplan i norsk. Læreplankode: NOR1-05. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet Gjelder fra

Års- og vurderingsplan Norsk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10. årstrinn

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Forsøkslæreplan for språklige minoriteter grunnmodul for forberedende voksenopplæring (FVO)

Læreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

LÆREPLAN I NORSK FOR ELEVER MED SAMISK SOM FØRSTESPRÅK Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Læreplan i finsk som 2. språk

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN 2015 / 2016

Nordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world

ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN

Lokal læreplan i norsk 10

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Første skisse kjerneelementer i grunnleggende norsk for språklige minoriteter

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Norsk for 5. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter:

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

ÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 9.trinn FAG: Norsk

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

LÆREPLAN I ENGELSK Høringsutkast

Læreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-02. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 24. juni Gjelder fra

Årsplan Norsk

Årsplan Norsk Årstrinn: 7. årstrinn

Læreplan i finsk som 2. språk

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan i norsk 10.trinn

Årsplan Norsk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Du har bedt om en oversettelse av læreplanen som ikke finnes. Viser fastsatt tekst. Følgende versjoner er tilgjengelige:

Årsplan engelsk fordypning 2018/2019

Transkript:

FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i norsk for språklige minoriteter for forberedende voksenopplæring (FVO)

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORTETER FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING (FVO) ISBN 978-82-7724-258-3 KOMPETANSE NORGE 2017 GRAFISK PRODUKSJON: KOMPETANSE NORGE

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 3 1 Formål Språk er menneskets viktigste redskap for refleksjon, kommunikasjon og kunnskapsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket får voksne deltakere mulighet til å delta i utdanning, arbeidsliv, kultur- og samfunnsliv og demokratiske prosesser. Faget norsk for språklige minoriteter skal bidra til å utvikle deltakernes norskferdigheter ut fra den enkeltes behov og forutsetninger. Faget skal motivere til å lese og skrive og bidra til å utvikle gode læringsstrategier og kunnskap om egen språklæring. Muntlige og skriftlige norskferdigheter er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag og for å kunne delta i videre utdanning og arbeidsliv. I norskfaget møter deltakeren et bredt spekter av norske og oversatte tekster. Tekstbegrepet inkluderer her både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder kombineres. Gjennom opplæringen skal deltakeren lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse, læring og refleksjon. I løpet av opplæringen skal deltakeren lese skjønnlitteratur og sakprosa, inkludert tekster knyttet til arbeidslivet, og utvikle evnen til kritisk tenkning. Deltakerne skal kunne sette ord på egne tanker skriftlig og muntlig og stå fram med meninger og vurderinger på norsk. Gjennom opplæringen skal deltakeren lære å produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy og tilpasse språk og form til formål, mottaker og medium. Norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Opplæringen i faget skal fremme språklig selvtillit, kunnskap om egen språklæring, kulturforståelse og kritisk tenkning. Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv og i lys av egen erfaringsbakgrunn kan gi deltakerne større forståelse for det samfunnet de er en del av. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt når mennesker og kulturer møtes. Norskfaget skal oppmuntre deltakerne til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen.

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 4 2 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk for språklige minoriteter forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å ha muntlige ferdigheter i faget norsk for språklige minoriteter innebærer å finne og skape mening gjennom å lytte, samtale og snakke og å kunne tilpasse språket til formål og mottaker. Faget har et særlig ansvar for å utvikle deltakernes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonsformer. Utviklingen av muntlige ferdigheter i faget forutsetter systematisk arbeid med muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å lytte aktivt og å forstå og samtale om ulike emner og problemstillinger. Videre innebærer det å bruke muntlig norsk stadig mer presist og nyansert i samtaler og i andre typer muntlige tekster. Systematisk arbeid med muntlige ferdigheter vil også være viktig for å utvikle gode lese- og skriveferdigheter. Å kunne skrive i faget norsk for språklige minoriteter innebærer å ytre seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte, det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget. Å skrive i faget er også en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på og en metode for å lære. Faget har et særlig ansvar for å utvikle deltakernes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i faget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Å kunne skrive innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig presisjon. Gode skriveferdigheter gjør det mulig å mestre ulike skriftlige sjangere i arbeidsliv og utdanning. Å kunne lese i faget norsk for språklige minoriteter vil si å finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster. Det innebærer også å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til tekster, både norske og oversatte, i et bredt utvalg sjangere fra nåtid og fortid og fra ulike arenaer i samfunnet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse, og gjennom lesing kan kulturforståelsen utvikles. Utvikling av leseferdigheter i faget forutsetter at deltakerne både i utdanning og i arbeidsliv arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen. Å kunne regne i faget norsk for språklige minoriteter er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det innebærer å forstå sammensatte tekster som inneholder grafiske

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 5 framstillinger, tabeller og statistikk. Å kunne regne er nødvendig for å forstå sammenhenger og vurdere fakta, og å kunne ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert og kritisk måte. Å ha digitale ferdigheter i faget norsk for språklige minoriteter innebærer å behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre digitalt. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i faget. Det innebærer å finne, bruke, vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Digitale ferdigheter innebærer også å ha kunnskap om opphavsrett, kildekritikk og personvern.

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 6 3 Hovedområder Faget er strukturert i hovedområder, og for hvert hovedområde er det formulert kompetansemål. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Det er knyttet læringsutbyttebeskrivelse og kompetansemål til hver enkelt modul. 3.1 Oversikt over hovedområder Modul Hovedområder Modul 4 Språklæring Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Kultur og samfunn Modul 3 Språklæring Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Kultur og samfunn Modul 2 Språklæring Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Kultur og samfunn Modul 1 Språklæring Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Kultur og samfunn 3.1.1 SPRÅKLÆRING Hovedområdet språklæring handler om hva det innebærer å lære norsk som et andrespråk. Det omfatter språk som system og språk i bruk. Kommunikasjons- og språklæringsstrategier og utvikling av språkkompetanse er sentrale komponenter. I dette hovedområdet vil det være naturlig å ha et sammenlignende perspektiv på eget morsmål, eventuelt andre språk og norsk. 3.1.2 MUNTLIG KOMMUNIKASJON Muntlig kommunikasjon handler om å finne og skape mening gjennom å lytte, snakke og samtale i et språklig fellesskap. Det innebærer å lytte, gjenkjenne og forstå språklige størrelser som lyder, ord, uttrykk og begreper og å kunne bruke disse muntlig. God muntlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, kjennskap til språklige konvensjoner og evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 7 3.1.3 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å utvikle lese- og skrivekompetanse på norsk, både på papir og digitalt. Det omfatter videre lesing av egnede tekster i ulike sjangere og bruk av varierte lesestrategier. Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. 3.1.4 KULTUR OG SAMFUNN Hovedområdet kultur og samfunn handler om språkets kulturelle betydning, ulike måter å bruke språket på og språklig variasjon. Området omfatter litteratur i et historisk, flerkulturelt og internasjonalt perspektiv. Emner knyttet til videre utdanning, arbeids- og samfunnsliv står også sentralt. 3.2 Sammenlikning med språknivå i «Det felles europeiske rammeverket for språk» Det felles europeiske rammeverket for språk beskriver språkferdigheter på seks nivåer: A1, A2, B1, B2, C1 og C2. A1 er det laveste nivået og C2 det høyeste. A1 reflekterer begynnerferdigheter på et andrespråk, mens C1 og C2 viser til svært høye og på mange måter akademiske språkferdigheter. De ulike modulene har ulike krav til og mål for deltakernes språkferdigheter. Kompetansemålene angir hva deltakerne skal kunne etter endt opplæring i modulen. Høy måloppnåelse på modul 1 krever språkferdigheter i overkant av A1-nivå. Tilsvarende vil høy måloppnåelse på modul 4 kreve språklige ferdigheter på B2 nivå. At kompetansemålene ligger på B2-nivå, betyr ikke at alle deltakere vil ha språklige ferdigheter på et B2 nivå når de avslutter modul 4. Modul Kompetansemålenes språklige nivå etter endt opplæring i modulen Modul 4 B2 Modul 3 B1+ Modul 2 A2/B1 Modul 1 A1/A2

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 8 4.3 Læringsutbytte etter modul 2 4Etter opplæring i engelsk modul 2 kan deltakeren kommunisere enkelt om hverdagsliv og samfunnsliv samt lese og forstå hovedinnholdet i enkle engelske tekster. Deltakeren kan også skrive enkle tekster på engelsk. Læringsutbytte og kompetansemål 4.1 Læringsutbytte etter modul 1 Etter opplæring i norsk for språklige minoriteter modul 1 kan deltakeren kommunisere om kjente, dagligdagse emner hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig. Deltakeren kan forstå og gi enkle og tydelige beskjeder og lese og skrive enkle meldinger. 4.2 Kompetansemål etter modul 1 4.2.1 SPRÅKLÆRING finne noen språklige likheter og forskjeller mellom morsmålet, norsk og eventuelt andre språk samtale om og gjenkjenne trekk ved muntlig og skriftlig kommunikasjon bruke og beskrive noen strategier for å lære et nytt språk samtale om og bruke bilder og overskrifter som støtte for å forstå tekst bruke egnede digitale verktøy og andre pedagogiske hjelpemidler 4.2.2 MUNTLIG KOMMUNIKASJON forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk om seg selv og nære forhold stille enkle spørsmål og forstå og gi korte, enkle beskjeder bruke innøvde fraser og enkle dialoger som passer i ulike situasjoner fortelle enkelt om opplevelser og erfaringer og gi uttrykk for egne meninger forstå tall og enkle uttrykk for mengde, priser og tidsangivelser delta i enkle samtaler og be om hjelp ved behov fortelle om dagligdagse gjøremål ved hjelp av innøvde fraser 4.2.3 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON lese og forstå enkle tekster om dagligdagse emner skrive noen ord og enkle fraser skrive etter mønster av enkle modelltekster fylle ut enkle skjemaer, både på papir og digitalt følge korte, enkle instruksjoner, både på papir og digitalt lese og forstå noen navn, tall, logoer, skilt og ikoner skrive tall og datoer

4.2.4 KULTUR OG SAMFUNN bli bevisst og beskrive sammenhengen mellom ord og bilder i sammensatte tekster finne og velge skjønnlitteratur og sakprosa ut fra formål beskrive personer og gjengi handlingen i enkle tekster fra ulike sjangere samtale om yrkes- og utdanningserfaringer og egne planer FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 9

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 10 4.3 Læringsutbytte etter modul 2 Etter opplæring i norsk for språklige minoriteter modul 2 kan deltakeren kommunisere om kjente emner knyttet til dagligliv, skole, arbeid og samfunn. Deltakeren kan lese og forstå enkle, korte tekster, som for eksempel instruksjoner og tabeller, både digitalt og på papir. Deltakeren kan kommunisere skriftlig på en enkel måte. 4.4 Kompetansemål etter modul 2 4.4.1 SPRÅKLÆRING kjenne til og beskrive noen likheter og forskjeller mellom morsmålet, norsk og eventuelt andre språk identifisere de viktigste ordklassene identifisere og bruke tegn, setningsbindere og avsnitt bruke ulike strategier for å lære nye ord og begreper bruke egnede læringsstrategier og beskrive egen framgang i å lære norsk bruke egnede digitale verktøy og andre hjelpemidler 4.4.2 MUNTLIG KOMMUNIKASJON variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster forstå innholdet i tilrettelagte muntlige tekster gjenfortelle hovedinnholdet i kjent lærestoff presentere et kjent emne, både med og uten digitale hjelpemidler delta i samtaler og begrunne egne meninger gjengi noen hovedpunkter fra nyheter samtale om interesser, utdanning og arbeid 4.4.4 KULTUR OG SAMFUNN samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og kroppsspråk kan uttrykke forskjellige holdninger forstå og identifisere noen vanlige ord og uttrykk fra den lokale talemålsvarianten forklare den viktigste forskjellen mellom skjønnlitteratur og sakprosa gi uttrykk for egne tanker om personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer finne likheter og ulikheter mellom skole og arbeidsliv i Norge og andre land fortelle om et selvvalgt emne knyttet til skole eller arbeidsliv 4.4.3 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON lese og forstå et utvalg enkle tilrettelagte og autentiske tekster søke etter og velge ut informasjon i ulike typer tekster bruke noen innøvde grammatiske strukturer til å skrive korte, enkle tekster bruke notater og modelltekster som grunnlag for å skrive egne tekster bruke datateknologi til å arkivere tekster skrive og sende digitale meldinger søke etter og gjenfinne informasjon ved hjelp av digitale verktøy søke etter og finne relevante opplysninger i for eksempel enkle tabeller, diagrammer, instruksjoner og annonser skrive en enkel cv

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 11 4.5 Læringsutbytte etter modul 3 Etter opplæring i norsk for språklige minoriteter modul 3 er deltakeren til en viss grad en selvstendig språkbruker. Deltakeren kan kommunisere om dagligdagse emner og tilpasse språket til ulike situasjoner. Deltakeren kan lese enkle tekster og trekke ut relevant informasjon og skrive enkle tekster som kommuniserer, digitalt og på papir. 4.6 Kompetansemål etter modul 3 4.6.1 SPRÅKLÆRING identifisere og beskrive viktige grammatiske strukturer samtale om og anvende kunnskap om hvordan man skaper sammenheng i tekst samtale om hvordan stemmebruk og kroppsspråk påvirker kommunikasjon samtale om språklig mangfold og om hvordan kulturmøter, globalisering og teknologi påvirker språkbruk beskrive og vurdere egen framgang i å lære norsk bruke digitale verktøy og ressurser i egen læring 4.6.2 MUNTLIG KOMMUNIKASJON uttrykke seg med forståelig uttale og rimelig god flyt vise mottakerbevissthet i ulike kommunikasjonssituasjoner delta i samtaler om faglige temaer og stille oppklarende og utdypende spørsmål begrunne egne meninger på en saklig måte og vise respekt for ulike synspunkter samtale om og presentere norskfaglige og/eller tverrfaglige emner, med og uten digitale hjelpemidler gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster vurdere andres presentasjoner ut fra kjente faglige kriterier samtale om egne muligheter for utdanning og arbeid 4.6.3 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON lese og forstå et utvalg tilrettelagte norske og oversatte tekster i ulike sjangere bruke varierte og hensiktsmessige lesestrategier for å finne hovedmomenter i ulike teksttyper gjenkjenne noen språklige og litterære virkemidler bruke notater og modelltekster for å s krive fortellende, beskrivende og enkle argumenterende tekster planlegge og strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning forstå og bruke informasjon i enkle grafiske framstillinger bruke egnede kilder til egen skriving skrive jobbsøknad og cv etter modelltekst 4.6.4 KULTUR OG SAMFUNN samtale om innhold og form i tekster av ulike sjangere fortelle om hvordan holdninger og verdier kommer til uttrykk i ulike tekster gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk diskutere nettvett og regler for personvern kjenne til at språk brukes ulikt i formelle og uformelle situasjoner fortelle om egne kortsiktige og langsiktige karrieremål basert på interesser og muligheter undersøke hvilken norskfaglig kompetanse som er relevant i framtidig utdanning og yrke med utgangspunkt i egne karriereplaner

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 12 4.7 Læringsutbytte etter modul 4 Etter opplæring i norsk for språklige minoriteter modul 4 er deltakeren en selvstendig språkbruker, muntlig og skriftlig. Deltakeren kan sette seg inn i og diskutere aktuelle temaer og ta del i videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Deltakeren kan bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig måte. 4.8 Kompetansemål etter modul 4 4.8.1 SPRÅKLÆRING kjenne til sentrale regler innenfor ortografi, formverk og setningsbygning reflektere over egen flerspråklighet og dens betydning for å lære vurdere egen framgang i å lære norsk og sette egne læringsmål bruke relevante digitale verktøy og ressurser i egen læring 4.8.2 MUNTLIG KOMMUNIKASJON uttrykke seg med et variert og hensiktsmessig ordforråd delta aktivt i faglige diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon oppsummere hovedinnholdet og trekke ut relevant informasjon fra muntlige tekster presentere norskfaglige og/eller tverrfaglige emner med relevant fagspråk og hensiktsmessig bruk av digitale verktøy og medier formidle fagstoff ved hjelp av ulike presentasjonsformer vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier fortelle om egne erfaringer, planer og forventninger knyttet til utdanning og/eller arbeid presentere seg selv og egen kompetanse og svare på spørsmål som vil være relevante i et jobbintervju 4.8.3 SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON lese et utvalg tekster på begge målformer for å finne, tolke og vurdere relevant informasjon i arbeidet med faget lese et utvalg egnede norske og oversatte tekster i ulike sjangere og medier og uttrykke ulike tolkninger skrive informative og fortellende tekster tilpasset formål og mottaker skrive en argumenterende tekst gjenkjenne og bruke noen språklige og litterære virkemidler planlegge, utforme og bearbeide egne tekster på papir og digitalt velge ut, bruke og oppgi kilder i egen skriving bruke digitale verktøy til å arkivere og systematisere tekster skrive cv og søknader 4.8.4 KULTUR OG SAMFUNN diskutere hvordan form, innhold og formål i tekster henger sammen kjenne til ulike teksttyper og sjangerkjennetegn samtale om samfunnsforhold og verdier i et egnet utvalg eldre og nyere litteratur kjenne begrepene dialekt, sosiolekt og etnolekt og kunne gi noen eksempler på slang samtale om hvordan det norske språket har endret seg over tid gjøre rede for grunnleggende prinsipper for nettvett, personvern, opphavsrett og kildekritikk formulere egne kortsiktige og langsiktige karrieremål basert på interesser og muligheter planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter knyttet til valgte utdanningsprogrammer eller arbeidsliv diskutere rettigheter og plikter i arbeids- og samfunnsliv

FORSØKSLÆREPLAN I NORSK FORSPRÅKLIGE MINORITETER 13 5 Vurdering 5.1 Bestemmelser for sluttvurdering 5.1.1 SLUTTVURDERING Modul Modul 1 Modul 2 Modul 3 Modul 4 Ordning Godkjent/ikke godkjent Godkjent/ikke godkjent Deltakerne skal ha én skriftlig og én muntlig karakter. Deltakerne skal ha én skriftlig og én muntlig standpunktkarakter 5.1.2 EKSAMEN FOR DELTAKERE Modul Modul 4 Ordning Deltakerne kan trekkes ut til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Deltakerne kan også trekkes ut til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Karl Johans gate 7. Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: 23 38 13 00 kompetansenorge.no postmottak@kompetansenorge.no