Forskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse?

Like dokumenter
Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO

Endringer i lov om psykisk helsevern

Vurdering av samtykkekompetanse i psykisk helsevern Psykiatriveka Jacob Jorem

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Presentasjonen. Informert samtykke og autonom handling hva innebærer det? Hva betyr det å ha samtykkekompetanse?

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Forberedende samtaler: vurdering av samtykkekompetanse og betydningen av fremtidsfullmakt

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Hva er egentlig samtykkekompetanse?

Vurdering av samtykkekompetanse

Tvang og samtykke. Fagmøte NSF Henning Mørland

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Samtykkekompetanse innhold i begrepet?

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

Vurdering av samtykkekompetanse

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Når samtykkekompetanse svikter

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Vurdering av samtykkekompetanse og bruk av tvang Nettverkssamling sykehjemsleger

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Refleksjoner rundt erfaringer med vurdering av samtykkekompetanse

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Nettverksmøte velferdsteknologi

Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO 3.sept.2014

Vurdering av samtykkekompetanse

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Samtykke- og beslutningskompetanse

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne

Krav om manglende samtykkekompetanse ved bruk av tvang etter psykisk helsevernloven

Vurdering av samtykke

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Tvang i eldreomsorgen

Samtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT

mot voksne, barn og unge

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

SAMTYKKEKOMPETANSE Blidensol. Ass.fylkeslege Harald Bjarne Hellesen 1

Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Selvbestemmelse, makt og tvang

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Kilde (les: reklame) Hvorfor samtykke? En kasuistikk. Samtykke begrunnet i autonomi

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Aid To Capacity Evaluation (ACE) - Hjelpemiddel til vurdering av beslutningskompetanse

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Nye tider Nye utfordringer Ny Lov

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Bildebredden må være 23,4cm.

Endret lovverk, samtykkekompetanse, farekriteriet, tolkninger og praktisk håndtering

Lov om psykisk helsevern - erfaringar Frå psykiaterens ståstad. Jostein Jektnes Seksjonsoverlege Haugaland DPS

Endringer i psykisk helsevernloven 2017

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Når ein skal opprette vergemål diagnosar og krav til legeattest

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, fagdager oktober Anya Kolsrud,

Endringer i psykisk helsevernloven 2017

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Retten til å gjøre dårlige valg Selvbestemmelse, verdighet og omsorgsansvar

Kapittel 4A eller kapittel 9?

PSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.

Forhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Transkript:

Forskning på og verktøy for vurdering av samtykkekompetanse. Hva vet vi basert på forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO

Informert samtykke og selvbestemmelse i klinisk praksis Hva skal til for å kunne handle selvstendig/ autonomt hva forutsetter et gyldig samtykke? Informasjon Samtykkekompetanse hva er det? Hvem vurderer? Lignende begrep? Frivillighet

Om å vurdere samtykkekompetanse 4-3 Rett til å samtykke til helsehjelp har: a) personer over 18 år, med mindre annet følger av 4-7 eller annen særlig lovbestemmelse, og b) personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art. Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd.

Hvorfor skal vi vurdere samtykkekompetanse? For å ta gode beslutninger For å informere og inkludere pasienten på en riktig måte For å involvere pårørende på en riktig måte For å inkludere kollegaer/annet helsepersonell på en riktig måte For å vite hvem som bør bestemme hva For å kunne ta i bruk kapittel 4A som åpner for tvang også i somatikken + nytt lovverk i psykisk helsevern

Hva er samtykkekompetanse? - Aldersgrense vs. kompetanse/evne Tester for samtykkekompetanse fokuserer som regel på følgende fire områder (farv): evnen til å forstå informasjon som er relevant for beslutningen om helsehjelp evnen til å anerkjenne denne informasjonen i sin egen situasjon evnen til å resonnere med relevant informasjon i en avveining av de ulike behandlingsalternativene evnen til å uttrykke et valg

Generelt om å vurdere status, outcome and functional approach Må vurderes konkret Svinger Vurder pasienten på sitt beste hvis mulig å vente Er det forhold som kan avhjelpes Forutsetter god informasjon på forhånd ikke en muntlig eksamen Konsistens? Sikkerhet og terskler?

Noen misforståelser pasienter som ikke følger legens råd har redusert samtykkekompetanse pasienter som er tvangsinnlagt eller er demente mangler samtykkekompetanse Psykiatri versus somatikk? når samtykkekompetanse mangler så mangler den for alle beslutninger mangel på samtykkekompetanse er permanent

Forstå - Hva tenker du om din situasjon/tilstand? - Hvilke muligheter finnes i din situasjon/for din tilstand? - Hva tenker du om nytten av behandling og sannsynligheten for at behandlingen vil hjelpe deg - Hva er risiko ved behandlingen og hva er sannsynligheten for at du kan få bivirkninger eller et uønsket resultat? - Hva tror du vil skje med deg hvis ingenting blir gjort? Tunzi, 2001

Anerkjenne - Fortell meg hva du egentlig tenker om din medisinske tilstand. - Hvorfor tror du legen har anbefalt [navn på behandling eller undersøkelse] for deg? - Tror du [navn på behandling/undersøkelse] er den beste behandlingen/undersøkelsen for deg? Hvorfor eller hvorfor ikke? - Hva tror du egentlig vil skje med deg hvis du sier ja til denne behandlingen? Hvis du sier nei? Tunzi, 2001

Resonnere - Hvilke faktorer/tema er mest viktig for deg for å kunne ta en beslutning om din behandling? Hva er det du tenker på når du vurderer hva du vil? - Hvordan vurderer du fordelene opp mot ulempene ved behandlingen? - Stoler du på legen din? Hvorfor eller hvorfor ikke? - Hva tror du vil skje med deg nå? Tunzi, 2001

Utrykke et valg - Du har fått mye informasjon om din tilstand. Har du bestemt deg for hvilke behandling som er best for deg akkurat nå? - Vi har diskutert flere ulike alternativ; hva ønsker du å gjøre? Tunzi, 2001

Verktøy Systematiske oversikter Dunn et al 2006, Okai et al 2007, Sessums, 2011 flere titalls verktøy som er utviklet eller testet spesielt for å kunne bruke i møte med pasienter med psykiske lidelser når de skal ta stilling til om de ønsker innleggelse, medisiner eller andre former for helsehjelp (for eksempel elektrosjokkbehandling (ECT)).

Innhold varierer noe, de fleste inkluderer alle dimensjonene og alle verktøyene inkluderer en vurdering av pasientens forståelse (understanding). Mange av verktøyene er laget for å bruke i konkrete beslutningssituasjoner sammen med pasienten og forutsetter at pasienten får informasjon om diagnose, prognose og mulig behandling + forsøke å få rede på hva pasienten tenker om det samme, hva pasienten ønsker eller ikke ønsker av helsehjelp og pasientens begrunnelser for dette. Noen av verktøyene presenterer vignetter e.l. eller andre former for trigger-informasjon Generelle vs. spesifikke

Mer om verktøyene Alle verktøyene gjør bruk av strukturerte eller semistrukturerte intervju. Hvor mye opplæring som kreves varierer fra helt minimalt til mer omfattende. For noen av verktøyene er det laget detaljerte manualer for hvordan de skal brukes, for eksempel om forberedelse og informasjon til pasienten i forkant og hvordan vurdere og fortolke pasientens svar. For minst ett av verktøyene er det utviklet en egen opplæringsvideo (for MacCAT-T) 10-30 minutter +++ Flere: høy grad av inter-rater reliabilitet ( 0,80) Ikke en gullstandard. Forutsettter skjønn

Noen kommentarer skjønnsmessige vurderinger tendens: flere pasienter blir vurdert til å ha beslutningskompetanse - spesielt hvis pasienten samarbeider eller samtykker for sterkt fokus på kognitive evner og for lite fokus på emosjoner? paternalisme i vitenskapelig forkledning/satt i system? Verdifrie vurderinger? («FARV») Eller bedre kommunikasjon og fokus på verdier? Suicidalitet og alvorlig spiseforstyrrelser Fare for andre

ACE oversatt og fritt tilgjengelig (SME) https://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/e tikk-helsetjenesten/praksis/systematisketikkarbeid/ace2012.pdf Ikke validert i psykiske helsetjenester Prøvd ut/tilpasset i minst et HF innenfor psykisk helsevern

MacCAT-T Oversatt til bruk i forskning (SME)

Forskning om pasienter innen psykisk helse sin samtykkekompetanse Ikke diagnosebestemt Må vurderes konkret og individuelt Ikke det samme som innsikt eller kognitiv svikt, men stor korrelasjon Ulike instrumenter, MacCAT-T mest brukt Ulike settinger/lovverk Flere systematiske oversikter (Okai et al, 2007, Hindmarch et al,, 2013, Lepping et al 2015, Spencer et al, 2017, Wang et al. 2017) Flere som sammenligner somatikk og psyk.

Generelt majoriteten av innlagte psykiatriske pasienter blir vurdert til å være samtykkekompetente i vitenskapelige studier, men mangel på beslutningsevne er hyppig forekommende (ca 30 %) Mangel på beslutningsevne synes ikke å være sjeldnere forekommende blant pasienter som er innlagt i medisinsk avdelinger (Raymont et al., 2004; Lepping et al 2015 (34 vs. 45 %) Eldre pasienter mangler oftere samtykkekompetanse psykose, symptomenes alvorlighetsgrad, tvangsinnleggelse og motstand mot behandling er de viktigste risikofaktorene for mangel på beslutningskompetanse

Pasienter innlagt på tvang 15-20 % av disse pasientene er i stand til å ta gode beslutninger om gitte former for helsehjelp selv (Bellhouse, Holand, Clare, Gunn & Watson, 2003; Cairns, Maddock, Buchanan, David, Hayward, Richardson et al. 2005; Owen et al., 2009). Pga noe varierende lovverk mellom ulike land er det også vanskelig å slutte fra studier fra andre land i disse spørsmålene. Italia: 22 % (Mandarelli et al, 2017; akutt behandlingsbehov) 85 % schizofreni og/eller bipolar lidelse pasienter med bipolar lidelse oftere samtykkekompetente (32 vs. 9 %) TUD trolig høyere andel

Frivillig innlagte pasienter 20-40 % vurdert til å mangle beslutningskompetanse opp til 50 % av frivillig innlagte pasienter kan ha redusert beslutningskompetanse Tilsvarende tall er rapportert fra somatikken (Raymont et al., 2004, Lepping et al 2015) Viktig gruppe: Eldre pasienter med kognitiv svikt og «ikke-alvorlig» sinnslidelse

Pasienter med schizofreni/psykose 48 % av innlagte pasienter var samtykkekompetente (Spencer et a, 2017l) store variasjoner (26-67 %) avhenger bl.a. av kontekst (mange ulike studiepopulasjoner) Mest redusert anerkjennelse og forståelse (MacCAT) (Wang, et al 2017) Positive symptomer anerkjennelse og vurdering, negative symptomer forståelse (Mandarelli et al, 2017)

Pasienter med depresjon Store variasjoner avhenger av alvorlighet av sykdom og om samtykkekompetanse vurderes systematisk eller ikke (Hindmarch et al, 2013) Innlagte pasienter: 20-30 % mangler samtykkekompetanse for viktige behandlingsbeslutninger Anerkjennelse - mest og oftest redusert

Situasjonen i Norge Vurderinger av samtykkekompetanse trolig lite innarbeidet ( 4-6 pbrl., pårørende, 4-3 femte ledd, kap 4A, nylige lovendringer) Verktøy i liten grad tatt i bruk i psykisk helsevern (trolig oftere i aldersppsykiatri og ved psykiatrisk tilsyn i somatikken) Lite/ingen forskning knyttet til samtykkekompetansevurderinger i psykisk helsevern

Noen referanser om samtykkekompetanse Grisso T, Appelbaum PS. Assessing competence to consent to treatment. New York: Oxford University Press, 1998 Tunzi M. Can the patient decide? Evaluating capacity in practice. Am Fam Physician 2001; 64: 299-306. British Medical Association and The Law Society. Assessment of mental capacity. London: BMJ Books, 2004. Ganzini L, Volicer L, Nelson WA et al. Ten myths about decision-making capacity. J Am Med Dir Assoc 2004; 5: 263-7.