Jordtrykk 08/06/2017. Print PDF

Like dokumenter
Setninger 30/01/2018. Print PDF

Ved bruk av Leca Lettklinker for økt stabilitet, skal følgende parametre vurderes:

Seismisk analyse og dimensjonering av støttekonstruksjoner og skråningsstabilitet

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme

RIG 01, Geoteknisk rapport

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 1. Banelegeme

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

Fundamenteringsplan, Skogtun, Ullensaker kommune

Drensplate. Stopper fukt. Kapillærbrytende. Effektiv drenering. Enkel å montere. Isolerende drensplate Energibesparende byggisolasjon

Statens vegvesen. Stabilitetsvurdering av deponi på Stormyra etter grunnbrudd

Geoteknisk Undersøkelse Rapport

Vegfylling på kalk- og sementpeler

: Grunnundersøkelser. Alt.C gjennom Drevja SAMMENDRAG

Rv154 Nordbyveien. Nygård - Ski. Te Ressursavdelingen. Nr Region øst Ressursavdelingen Seksjon Veg- og geoteknikk:

Originalt Dokument TRIM RK DIR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Dette notatet tar for seg geotekniske vurderinger for den planlagte vegens profil 0-600, samt avkjørsel (profil 0-90) plassert sør for KV19.

Geoteknikk. Rv36 Skyggestein - Skjelbredstrand, Geoteknisk vurdering /Profil / Ressursavdelingen 15/

BRUKERMØTE GEOSUITE 2009 BRUKERERFARING MED GEOSUITE SPUNT (EXCAVATION) INGER J. M. SØREIDE BRUKERERFARING GEOSUITE SPUNT/EXCAVATION

Identifisering av grunntype etter Eurokode 8, og seismisk grunnresponsanalyser

Statens vegvesen. Tegning V01 viser et oversiktskart i målestokk 1: for området.

2.1 Topografi Figur 2-1 indikerer aktuell strekning med røde streker, og det er gitt en underdeling med henholdsvis delstrekning 1 og 2.

Bruk av Geosuite i et utfordrende byggeprosjekt - Nydalsveien 16-26

Vad er setninger? Underbygning setninger 1

Geoteknikk KONTAKTPERSON Tore Tveråmo

God og dårlig byggegrunn

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og grunnforhold SAMMENDRAG

Statens vegvesen E16 Skulestadmo - byggeplan - Supplerende geoteknisk notat

Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger

NOTAT FV. 42 BJØRKÅSTUNNELEN, SIRDAL KOMMUNE GEOTEKNISKE VURDERINGER I FORBINDELSE MED NY VEGFYLLING/ MASSEDEPONI. 1. Orientering

Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum. Prosjektert areal m 2 50

Prosjektering av spuntløsning for utgraving i forbindelse med ny pumpestasjon

Grupper: 12 Bygg Dato: Tid: Densitet, tørr densitet, tyngdetetthet, vanninnhold, porøsitet, poretall og metningsgrad.

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

Leggeanvisning for plastrør

Underbygning. Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon

LECA LETT FYLLMASSE. Stabilitetssikring Setningsreduksjon Jordtrykksreduksjon Kompensert fundamentering Frostsikring

PG CAMPUS ÅS Samlokalisering av NVH og Vet. inst. med UMB. Eksternt notat Barnehage, grunn- og fundamenteringsforhold

Drensplate. Stopper fukt. Kapillærbrytende. Effektiv drenering. Enkel å montere. I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e

GeoSuite Stability. Erfaringer fra to prosjekter: - Horten havn utfylling i sjø - Kjevik lufthavn kvikkleirekartlegging

Seismisk dimensjonering av pelefundamenter

Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger

RAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geoteknisk rapport Grunnundersøkelser og vurd deringer r1 11.

TT- Anlegg AS Kaianlegg Strømsvika Stabilitetsberegninger Mars 2016

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Nordlandsbanen Hell - Steinkjer Fagrapport Geoteknikk

Statens vegvesen. Notat. Vidar Jacobsen Andreas Roald. E16 Stanghelle aust - Revurdert notat vingemur Vips 11000

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Nytt sykehus i Drammen. Geotekniske stabilitetsberegninger for mellomlagring av rivningsmasser

Statens vegvesen. Notat. Bjørn Tore Olsen Øyvind Skeie Hellum Sidemannskontroll: Frode Oset

Notat 01. Golvsengane Bustadsfelt Forslag veier, stabilitet skråninger, fundamentering. 0 Innledning og generelt

Permanent spunt som kjellervegger i bygg. Drammensveien 134, Skøyen 4 kjelleretasjer med permanent spunt som bærende vegger

GRILSTADFJÆRA BARNEHAGE KONKURRANSEGRUNNLAG TOTALENTREPRISE

MILE FYLLPLASS VURDERINGER NY GJENNVINNINGSSTA- SJON

Veileder for Grøftearbeid. Forhold vi bør ta hensyn til ved utførelse av en sikker grøftejobb

Finja Betong. Grenseløs

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Teknisk regelverk fra Bane NOR

Vei og anlegg. Lett frostsikring. Vei Jernbane Flyplass Idrettsbane VA Juni 2018

Støttemurselement. Støttemurselementer som L- eller T-element BENDERS MARK

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Brukererfaring med Geosuite Peler nye brukere. Einar John Lande & Ellen K W Lied Avdeling for Landfundamentering, NGI

Dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 29.nov.12 Prosjektnr Arne Instanes

Krav til vegoverbygning og frostteknisk dimensjonering. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen

Geoteknikk Underbygning

NOTAT. Funksjonsbeskrivelse - Midlertidige sikringstiltak Hegra barneskole. 1. Forberedende arbeider og generelle prinsipper for utførelse

ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Nordlandsbanen (Hell) - Steinkjer Fagrapport Geoteknikk

Generelt om Leca Lettklinker

E18 gjennom Vestfold. 40 mil med vertikale dren. Hjalp det?

Statens vegvesen & Geosuite Toolbox

Statens vegvesen. 2. Parametre for bæreevneberegninger Friksjonsvinkel (tan φ), attraksjon (a) og fundamenteringskote fremgår av tabellen under;

Krav til absolutt sikkerhet for oppfyllingen er F 1,25 (i henhold til tabell A.4. i NS-EN ).

Geoteknikk Underbygning

Fordeler: Fundamenter etter forholdene. God drenering. Først sjekker du grunnforholdene FUNDAMENTERING.

GEOTEKNISK VURDERING AV STABILITET VED NYTT GÅRDSTUN KVÅL

Vurdering av stabilitetforholdene etter oppfylling og fundamentering av nye bygninger etc.

Notat RIG-02. Adkomstveg til KILA. Vurdering av behov for geotekniske tiltak for å muliggjøre bygging som beskrevet i foreliggende traséforslag

Levanger kommune. Fortau Nordsivegen. Geoteknisk vurdering Reguleringsplannivå. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG02 Versjon:

Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE RIG RAP 01

Geoteknikk. Fv Storelva bru Geoteknisk vurderingsrapport. Ressursavdelingen GEOT-01. FV 939 hp 1, Øksnes kommune

NOTAT Setningsforhold Storvatnet

1 Innledning. Figur 1: Lokalisering av planlagte omsorgsboliger på Klæbu (

Originalt dokument TRIM ERBK TRIM REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Teknisk notat. Innledende vurdering av grunnforhold, stabilitet og fundamenteringsprinsipper

GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2

Delområdet O. Figur 1-1: Delområder fylling

Geoteknisk notat: Hovli omsorgssenter

Geoteknikk. Rv 36 Skyggestein - Skjelbredstrand, Geoteknisk vurdering. Veglinjene og Hd-1123A19. Ressursavdelingen

DETALJREGULERINGSPLAN RV. 111 RUNDKJØRING RÅDHUSVEIEN

Geoteknikk. Fv 47 Narudvegen Grunnundersøkelser for gs-veg. Ressursavdelingen. Nr Region øst. Veg- og geoteknisk seksjon

Frostsikring -nye krav og bestemmelser. Jostein Aksnes Vegdirektoratet TMT, Vegteknologiseksjonen

Statens Vegvesen. Geotekniske beregningsrapport Fv838 Skauvoll Bru

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Statens vegvesen. E6 Balsfjord grense - Hatteng Geoteknisk vurdering av ny vegtrasé

M U L T I C O N S U L T

Transkript:

08/06/2017 Jordtrykk Print PDF Leca Lettklinker gir store fordeler når man skal løse setningsproblemer. Effektive løsninger med rasjonell og rask produksjon til en lav kostnad. Leca for geotekniske applikasjoner har en volumvekt i tørr tilstand på kun 15-20% av konvensjonelt friksjonsmateriale. Ved å redusere lasten på underlaget, reduseres også setningene. Vis alle Viktige vurderinger Ved bruk av Leca Lettklinker for setningsreduksjon må det tas hensyn til følgende parametere: Hvilken last kan underlaget klare uten fare for setninger? Hvor stor totalsetning kan aksepteres? Hvor stor differansesetning kan aksepteres? For hvor lang tid skal setningene beregnes? Hvordan varierer grunnvannsnivået? Er det fare for oppflyting av Leca Lettklinker?

Prinsippløsninger Figurene nedenfor viser prinsippløsninger der Leca Lettklinker brukes for å redusere horisontalt jordtrykk mot konstruksjoner. Utgraving og skråningsstabilitet Det er viktig å understreke at løsningene krever at eksisterende skråning bak strukturen er stabil. Om den ikke er det, eller om nødvendig utgraving resulterer i en ustabil skråning, er det mulig å oppnå stabilitet ved hjelp av konvensjonelt fyllingsmateriale (grus/ knust stein) i den nedre delen av fyllingen (se Figur 25). Fjell og spunt Iblant består fyllingens bakre del ikke av en skråning, men av fjellprofil eller spunt. I tilfellet med en fjellprofil kan jordtrykket beregnes ut fra lettklinkerens egenskaper for densitet og jordtrykkskoeffisient (0,4 se beregningseksempel). Ved fyllinger mellom spunt og annen konstruksjon kan det være mer komplisert å vurdere de horisontale lastene. Om spunten skal dras opp senere bør den framtidige bakskråningens stabilitet tas med i beregningen. Merk at det samme gjelder om stag eller annen støtte av spunten vil bli forandret. Jordtrykk mot kjellermur Figur 24 nedenfor viser jordtrykket mot kjellermur med og uten Leca Lettklinker som motfylling. Den indikerer en betydelig reduksjon av jordtrykket mot muren. Denne reduksjonen reduserer faren for sprekker eller andre skader i konstruksjonen.

Jordtrykk mot støttemur Om en støttemur er segmentert kan den reagere annerledes på de påførte belastningene. Den segmenterte muren kan gi avvik i de nedre delene på grunn av segmentstrukturen. Bruk av Leca Lettklinker kombinert med jordforsterkning utgjør en bra løsning som lett motfylling. Dette gir høyere strukturer uten å gi avkall på nødvendig sikkerhet. Figur 25 viser jordtrykket mot en støttemur med og uten Leca Lettklinker som tilbakefylling. Den indikerte jordtrykksreduksjonen av er betydelig sammenliknet med konvensjonelt fyllingsmateriale. Dette tillater en slankere og mer kostnadseffektiv konstruksjon.

Jordtrykk mot brufeste og peler. Figur 26 nedenfor viser jordtrykk mot en pelet brukonstruksjon, for tilbakefylling med og uten Leca Lettklinker. Figuren indikerer jordtrykksreduksjonens påvirkning på pelene. Konstruksjonseksempel Eksempel 1: Belastningskompensasjon med Leca Lettklinker Overflate skal forhøyes 1,5 meter over en setningsømfintlig jord, i dette tilfelle en løs leire. Beregninger gjøres for 3 ulike løsninger samt for sikkerhet mot oppdrift for løsning 1.4: 1.1 Ingen belastningskompensasjon 1.2 Partiell belastningskompensasjon 1.3 Full belastningskompensasjon 1.4 Sikkerhet mot oppdrift av lettklinkerfyllingen Setningsberegningene utføres med datasimulering i Plaxis 8.2. Beregningene baseres på en analyse som omfatter beregningen av de primære setningene som forekommer når det høye poretrykket i grunnen minsker (i dette eksempelet tas det ikke hensyn til krymp). Tabell 1: Materialegenskaper Type materiale Beregningsmessig tyngdetetthet over grunnvannsnivå? [kn/m 3 ] Beregningsmessig tyngdetetthet under grunnvannsnivå? [kn/m 3 ] E- modul E [kn/m 2 ] Poissons talk? Friksjons- Permeabilitet vinkel? k [m/døgn]

Grus 20 10 20000 0.2 38 100 Leire 19 9 1200 0.3 22 10-4 Sand 18 8 13000 0.3 35 1 Leca Lettklinker 10 20 mm 4 0 1500 0.3 35 100 1.1 Ingen belastningskompensasjon Figur 1 viser den første løsningen, og i dette tilfellet utføres fyllingen med grus uten noen form for belastningskompensasjon. Figur 2 viser kurven for resulterende setninger beregnet med Plaxis på en tidsakse. Beregningen viser en setning på 151 mm.

1.2 Partiell belastningskompensasjon Figur 3 viser den andre løsningen, partiell belastningskompensasjon, som utføres med et 1 m tykt gruslag, samt et 1 meter tykt lag av Leca Lettklinker. Lettklinkerlaget plasseres med 0,5 meter i den nye fyllingen og 0,5 meter i sanden som erstatningsmateriale. Figur 4 viser kurven for resulterende setninger beregnet med Plaxis på en tidsakse. Beregningen viser en setning på 86mm.

1.3 Fullstendig belastningskompensasjon Figur 5 viser fyllingsprofil for grunnivå ved full belastningskompensasjon. Fullstendig belastningskompensasjon oppnås ved å traue ut deler av sanden og erstatte den med Leca Lettklinker. Fyllingens vekt (1 m grus og 0,5 m Lettklinker): 1,0 20 + 0,5 4 = 22 kpa Utgravingsdybde i sanden for kompensasjon: d (18-4) = 22 kpa d = 1,6 m

Total tykkelse Lettklinker: 0,5 + 1,6 = 2,1 m 1.4 Sikkerhet mot oppdrift Lettklinkermaterialets lave vekt resulterer i en løftekraft når det dekkes med vann. Denne effekten må tas med i beregningen. Sikkerheten mot oppdrift beregnes for en situasjon når grunnvannsnivået stiger til den opprinnelige terrengoverflaten (0 m). Grusen og den øvre delen av Lettklinker fungerer som ballast:? Grus + 0,5 m Lettklinker = 1,0 18 + 0,5 5 = 20,5 kpa Leca Lettklinker har en beregningsmessig tyngdetetthet for oppdrift som er 7,0 kn/m3. Dette resulterer i en effektiv enhetsvekt:? = 7,0 10 = - 3 kn/m3 Dette gir i sin tur gir en løftekraft med trykket:? Lettklinker-oppløft = 1,6 4 = 6,4 kpa Eksempel 2: Fylling med Leca Lettklinker En vei skal bygges på løsmasser med lav trykkfasthet. I en typisk seksjon ligger et 0,2 m tykt matjordslag på leire med en tørrskorpe på 1,3 m.

Figur 6 viser jordprofilen ved fyllingen. Veien kommer til å ha to kjørebaner, hver av dem 3,75 + 0,75 m brede, noe som gir en total fyllingsbredde på 9 m øverst. Fyllingshøyden er 0,8 m over eksisterende terrengoverflate med en skråning på 1:3. Tabell 2 Materialparametere Material Beregningsmessig tyngdetetthet over GV-nivå? [kn/m 3 ] Beregningsmessig tyngdetetthet under GV-nivå?[kN/m 3 ]] Stivhet M O [kn/m 2 ] Stivhet M L [kn/m 2 ] OC Permeabilitet [kn/m 2 k [m/døgn] ] Konvensjonelt 20 10 - - - 100 fyllingsmateriale Tørr skorpe 18 8 10000 5000 100 5 10-9 Leire 16 6 7500 400 0 10-9 Leca 4.7 0 - - - 100 Lettklinker Setninger på cirka 0,1 m på 40 år er akseptabelt. Foreløpige beregninger for estimering av tillatt belastning avhenger av setningskravene. Disse kalkylene bygger på antagelsen om at setningene skjer i leiren under den tørre skorpen og uten hensyn til belastningsfordelingen som kan tillate høyere belastninger Estimeringen gir overslagsmessig at belastninger på 4-5 kpa kan legges til og fortsatt oppnå akseptable setninger. Verifikasjon skjer ved datasimulasjon.

Figur 7 Resultat - setninger konvensjonelt fyllingsmateriale. De første beregningene baseres på tungt fyllingsmateriale (konvensjonelt materiale) i et 1 m tykt lag når matjorden (0,2 m) er fjernet. Lagtykkelse, geometri og resulterende belastning framgår av figur 6. Estimerte setninger vises i figur 7. Kravene til setninger kunne ikke oppfylles og tilleggsbelastningen er 17 kpa. Belastningskompensasjonen skjer ved å grave bort tungt materiale og erstatte det med Leca Lettklinker. Kalkylene gjøres for belastningskompensasjon med lettklinker i en seksjon midt i fyllingen. Behov for belastningskompensasjon: 17-5 = 12 kpa Mengde Leca Lettklinker: x = 12 / (18-4,7) = 0,9 m

Figur 8 Veifylling med Leca Lettklinker Lettklinker plasseres i fyllingen. På grunn av frostsikring er passende høyde på ubunden overbygging estimert til minst 50 cm i hht. kravene i Statens Vegvesen Håndbok N200 Vegbygging. Geometrien på lettklinkerfyllingen og resulterende belastning framgår av figur 8. Lettklinker plasseres ut for å oppnå en setningsfordeling over hele fyllingens bredde. I skråningene brukes høyere belastninger for å få jevne setninger. Beregnede setninger utgjør tilsammen 0,1 m uten å ta hensyn til setningsforskjellene innen segmentet, se figur 9.

Figur 9 Resultat - setning med Leca Lettklinkerfylling. Ved endelig utforming av en lettklinkerfylling bør beregninger med ulik utforming av skråningene beregnes slik at en jevn fordeling av setningene forventes for hele fyllingen. (I eksempelet tas det kun hensyn til primærsetning og ikke krypningsfenomen.)