RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) til reguleringsplan for: DETALJREGULERING FOR BAADEHOLMEN SLIPP GNR./BNR. 46/23 m. fl. ESPEVÆR, BØMLO PLANID. 201611 Utarbeidet av : Forslagsstiller: Duen as Plankonsulent: Arkitektfirmaet Knut Kolstø as v/ Oddny J. Baustad Dato: 17.01.17 1.) INNLEDNING OG BAKGRUNN Planområdet strekker seg fra hovedøya ved avgang for kabelferje, over Baadeholmen og til Slippen. Slippen ligger innerst i bukta kun forbundet til Baadeholmen via molo. En har utsikt utover sjøen mot sør og innseilingen mot nord, samtidig som den ligger skjermet til i bukta. Adkomsten er via båt eller via kabelferje fra hovedøya. Ved utarbeidelse av planer for utbygging stiller plan- og bygningsloven krav til at det skal utarbeides ROSanalyse for planområdet. ( 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse.) Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for utbyggingsplanene og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Hensikten er at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres i plansaken og ligge til grunn for vedtak av planen. 1.1. Metode Metoden i denne analysen er bygget på veiledningen «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen.» (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2010.) og Akseptkriterium Bømlo Kommune, 2013, datert 06.02.2013. Skjematisk kan arbeidsgangen og metoden i arbeidet framstilles slik: Kartlegging av potensielle farer Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvenser Systematisering og risikovurdering Forslag til tiltak og oppfølging I arbeidet er det benytter flere kilder for innhenting av fakta, se fullstendig kildehenvisning. Der det har vært nødvendig har det også blitt benyttet eksterne konsulenter.
Som akseptkriterium har en lagt til grunn: Uakseptabel risiko Tiltak skal settes i verk for å redusere risikoen. Det er krav om ROS- analyse for alle detaljplaner. Det skal gjennomføres ytterligere undersøkelser/ utredninger for å belyse risikoen (ROS-analyse) Middels risiko Risiko bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Gjennomføring av tiltak skal vurderes i forhold til kost- nytte. Det er krav om ROS- analyse for alle detaljplaner. Kommunen kan, basert på tiltaket sitt innhold, utforming og lokalisering, i byggesak kreve ROS- analyse. Akseptabel risiko Det er krav om ROS-analyse for alle detaljplaner. Det bør i hver enkelt byggesak vurderes om det må gjennomføres forebyggende tiltak. 1.2.) Vurdering av risiko Risiko beskrives som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Risiko = Sannsynlighet X konsekvens. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise: Tabell 1. Risikomatrisen har tre soner; grønn, gul og rød. Matrisen er inndelt i 4 matriser, en for hvert tema (liv og helse, miljø, økonomi og samfunnsviktige funksjoner). Sannsynlighet og konsekvens er inndelt i 5x5 og inndelingen med koding finner en igjen i tabell 2 og 3. SANNSYNLIGHET 1 2 3 4 5 HELSE OG LIV MILJØ ØKONOMI SAMFUNN 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 KONSEKVENS Røde felt indikerer en uakseptabel risiko, og tiltak må iverksettes for hendelser som faller innenfor dette området. Gule felt indikerer at risikoen må vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko. Grønt felt indikerer en akseptabel risiko, og tiltak er ikke nødvendig. 1.3.) Vurdering av sannsynlighet Sannsynligheten for hver type fare vurderes. Sannsynligheten for at en farlig hendelse skal inntreffe klassifiseres ved at det anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelt vurderinger fra ekstern ekspertise. Det er benyttet følgende kategorier i sannsynlighetsvurderingen: Tabell 2. Inndeling av sannsynlighet. 1.) Mye sannsynlig Mer enn en hendelse hvert 20. år 2.) Sannsynlig Mindre enn en hendelse hvert 20. år og mer enn en hendelse hvert 200. år 3.) Noe sannsynlig Mindre enn en hendelse hvert 200. år og mer enn en hendelse hvert 1000. år 4.) Lite sannsynlig Mindre enn en hendelse hvert 1000. år og mer enn en hendelse hvert 5000. år 5.) Usannsynlig Mindre enn en hendelse hvert 5000. år
Sannsynlighetsgraden er beregnet som en gjennomsnittlig frekvens av hendelser over tid. 1.4.) Vurdering av konsekvens ene av en farlig hendelse beskrives og vurderes. er i denne sammenhengen et forventet (sannsynlig) skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes mulige skader på personer og miljø, i tillegg gis det en sårbarhetsvurdering. Sårbarhetsvurderingen omhandler mulige vanskeligheter for kommunikasjonssystemer som følge av hendelsen, og mulige konsekvenser av disse. Tabell 3. Inndeling av konsekvens. Liv og helse (L) 1.) Ufarlig/ ubetydelig Ingen eller små personskader. Få og små personskader som trenger medisinsk behandling. Fravær avgrenset til egenmelding. 2.) En viss fare Inntil 5 alvorlige person- skader eller mange små personskader. Fravær som krever sykemelding. 3.) Alvorlig/ farlig Inntil 10 alvorlige skadde personer eller inntil 3 dødsfall. 4.) Kritisk Inntil 25 alvorlige skadde personer eller inntil 10 dødsfall. 5.) Katastrofalt Flere enn 25 alvorlige skadde personer eller flere enn ti dødsfall. Materielle verdier/ økonomi (Ø) 1.) Ufarlig/ ubetydelig Ingen eller ubetydelig økonomisk kostnad, inntil 1 mill. kr. 2.) En viss fare Kortvarig skade eller tap av samfunnsverdier, mellom 1-10. mill. kr. 3.) Alvorlig/ farlig Skade eller tap av verdier av noe varighet, mellom 10 mill.- 90 mill. kr. 4.) Kritisk Skade eller tap av verdi av lengre varighet, mellom 90 mill.- 300 mill. kr. 5.) Katastrofalt Varig skade eller tap av samfunnsverdi, over 300 mill. kr. Ytre miljø (luft, vann og grunn) (M) 1.) Ufarlig/ ubetydelig Ingen eller ubetydelige miljøskader. Utbedret av naturen selv etter kort tid. 2.) En viss fare Miljøskader, kort restitusjonstid. 3.) Alvorlig/ farlig Miljøskader, < 1 års restitusjon 4.) Kritisk Alvorlige miljøskader, > 1 års restitusjon 5.) Katastrofalt Svært alvorlige miljøskader, irreversibel skade Samfunnsviktige funksjoner (S) 1.) Ufarlig/ ubetydelig Systemet blir midlertidig satt ut av drift. Ikke nødvendig med reservesystem. 2.) En viss fare Systemet blir midlertidig satt ut av drift. Dersom det ikke finnes reservesystem/ alternativ kan det ha konsekvenser for liv og helse, miljø og økonomi. 3.) Alvorlig/ farlig Driftsstans inntil 1 veke. 4.) Kritisk Systemet blir satt ut av drift i flere uker og måneder. 5.) Katastrofalt Hoved- og avhengige systemer blir satt permanent ut av drift. 2.) RISIKOFORHOLD (KARTLEGGING AV POTENSIELLE FARER) Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over hvilke potensielle farer som regnes som relevante (tenkbare) for analyseobjektet.
Under følger en sjekkliste for potensielle farlige hendelser i planområdet. Sjekklisten gir en god oversikt over hvordan sannsynlighet og konsekvens er vurdert. Tabell 4. Sjekkliste for ROS-analyse. Hendelse/situasjon Aktuelt Sannsynlighet Risiko Kommentar, tiltak Natur- og miljøforhold Er området utsatt for, eller kan planen medføre risiko for: 1.) Skredfare Nei 2.) Flom (elv, bekk), ekstrem Nei nedbør 3.) Stormflo, høy vannstand, Ja 1 2 (Ø) store bølger, stigning havnivå, ekstrem vind 4.) Radon Ja 1 2 (L) Ivaretas ihht. TEK i forbindelse med nye tiltak 5.) Overvann Nei Menneskeskapte forhold. Virksomhetsrelatert risiko. Kan planen få konsekvenser for eller kan planområdet bli påvirket av: 6.) støy fra veg, næring/ Nei industri eller annet 7.) Akutt forurensning Nei 8.) annen forurensning Nei (forurensning av grunn, deponi etc.) 9.) Transport av/ ulykke med Nei farlig gods 10.) Stråling (høgspent linje) Nei 11.) Dambrudd Nei 12.) Brann og eksplosjon Nei 13.) Regulerte vannmagasin Nei med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm. 14.) Naturlige Nei terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup mm) 15.) Ulykke i kryss og av- og Nei påkjøring 16.) Ulykke med gående/ Nei syklende 17.) Skipstrafikk Ja 2 3 (L) Sammenstøt med kabelferje 18.) Andre ulykkes punkt Fall i sjø 19.) Farlige stoffer og spesialavfall Andre forhold: 20.) Slukkevanns kapasitet/ vanntrykk Ja 1 3 (L) Stige og redningsutsyr Ja 1 1 (L) Ved rivning Nei 21.) Manglende Nei avløpskapasitet 22.) Viktige friluftsområder Ja 1 2 tilgjengelighet
23.) viktige naturområder(biomangfold) Ja 2 1 (M) 1 (L) Arealbruk ikke endret 24.) Verneområder Nei Ikke registrert 25.) Fornminner Nei Ikke registrert 26.) Kulturminner/ kulturminnemiljø Ja 1 4 (kulturmiljø) Skal ivaretas i plan 3.) OPPSUMMERENDE RISIKOMATRISE SANNSYNLIGHET HELSE OG LIV MILJØ ØKONOMI SAMFUNN 1 19 4 22 26 3 2 23 17/18 23 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 KONSEKVENS 4.) VURDERING AV RISIKOREDUSERENDE TILTAK Sjekklistens angitte farlige hendelser kommenteres nærmere i det følgende. Forslag til tiltak og oppfølging gjøres her, og behovet for dette vurderes. 4.1.) Grønne hendelser 19.) Farlige stoffer og spesialavfall. Ved rivning av eksisterende bygninger og opprydding kan det fremkomme materialer og eller komponenter som kan være miljøskadelige eller helseskadelige. Gjeldene forskrifter skal følges når slikt arbeid skal foregå. Sannsynligheten for at miljø og personer kan bli utsatt for miljøfarlige stoffer eller gasser regnes å være tilstede. en for Helse og Liv regnes som liten. Samlet risiko for Helse og Liv vurderes som kortvarig/ forbigående og liten. 23.) viktige naturområder(biomangfold). Vurdert ut ifra Helse og Liv og Ytre miljø. Det er ikke registrert viktige naturtypelokaliteter i eller ved planområdet. Utbygging etter foreslått plan vil ikke påvirke området utover den bruken som allerede har vært i området. Sannsynligheten for at planen får konsekvenser for biomangfoldet er liten. en regnes som ubetydelig. Sannsynligheten for at planen får konsekvenser for naturområder er også heller liten. en regnes som ubetydelig. Samlet risiko vurderes som akseptabel. Areal bruken er ikke endret fra å være et byggeområde. Tiltak: Det reguleres gangsti og felles friområde for beboere på Baadeholmen slik at strandsonen og utmark på Baadeholmen blir tilgjengelig for allmenheten. 4.2.) Gule hendelser 3.) Stormflo, høy vannstand, store bølger, stigning havnivå, ekstrem vind Vurdert ut ifra Materielle verdier/ Økonomi. Baadeholmen er en del av skjærgården i Bømlo kommune som ligger til åpent hav. Eksisterende bebyggelse ligger på en lavere kotehøyde enn anbefalt i forhold til flo og stormflo. Ny bebyggelse må
plasseres utifra anbefalt laveste kotehøyde. Eksisterende bebyggelse som skal bestå som den er må ha bruk som tillater/ tåler oversvømming/ inntrengning av vann. Man må ved utbygging av området sørge for at ny bebyggelse og tekniske anlegg ligger høyt nok i forhold til denne høyden og maksimal flomnivå. en av oversvømmelse regnes som liten og forbigående. Deler av friområde og eksisterende bygninger til sjø kan for en kortere periode være ubrukelig. Samlet risiko for at planområdet blir utsatt for ødeleggende flom vurderes som sannsynlig. Tiltak: Nedre kotehøyde for ny bebyggelse og anlegg innarbeides i bestemmelsene, eksisterende bebyggelse må tilrettelegges for bruk som tillater/tåler oversvømming/ inntrengning av vann. 4.)Radon Øygruppen Espevær er hos Statens Strålevern, Kart; Radon aktsomhetsgrad angitt med område for høy aktsomhet. Strålevernrapport 2001:6, Kartlegging av radon i 1124 kommuner viser at Bømlo kommune har moderat til lav forekomst av radon. Radon faren skal ivaretas ihht. TEK i forbindelse med nye tiltak. Når det gjelder eksisterende tiltak skal god løsning etterstrebes og TEK krav oppfylles på beste måte. en vurderes som betydelig for Helse og Liv. Samlet risiko for at planområdet blir/ er utsatt for moderate radonverdier er tilstede. Risikoen for Helse og Liv vurderes allikevel for liten så lenge tiltak iverksettes etter TEK 10. 22.) viktige friluftsområder Planområdet ligger i strandsone og er en del av det regionale friluftsområdet Espevær. Friluftsområdet er registrert med svært store frilufts verdier knyttet til sjø og strandsone. Nærhet, tilgjengelighet og utsikt til sjø er et gode og en attraksjon i Bømlo. Det må derfor i planen legges opp til at strandsone blir gjort tilgjengelig for allmennheten og brukerne i planområdet. Tur-gangveier gjør området lett tilgjengelig. En utbygging i området må ikke oppfattes som en barriere mot tilliggende friluftsområder. Tiltak i området må tilrettelegge for fortsatt bruk av tilliggende friluftsområder. Gangsti gjennom området skal forbinde bebyggelsen med tilliggende friområder og strand og skal være allment tilgjengelig. Sannsynligheten for at strandsone vil bli gjort utilgjengelig vil være til stede hvis dette ikke reguleres i planen. en for Helse og Liv er ufarlig, men det vil være en viss fare for at strandsone blir privatisert hvis dette ikke reguleres i bestemmelsene. Noe som igjen vil ha betydning for velvære og trivsel. Samlet risiko for Helse og Liv vurderes som liten, men det vil i planen bli tilrettelagt for allmenn tilgjengelighet til strand i tråd med uttalelse fra Fylkeskommunen, regionalplan. 4.3.) Røde hendelser 17.) Skipstrafikk Overfart med kabelferje vil medføre en viss fare for sammenstøt med båtfartøy i fart på gjennomfart i sundet. Sannsynligheten for sammenstøt må vurderes som sannsynlig selv om slik hendelse enda ikke har funnet sted. en for Helse og Liv kan være alvorlig/farlig og i verste fall medføre død. Tiltak: Et varslingssystem i forbindelse med overfart av kabelferje må være tilstede og operativt. Enten i form av lydsignal eller lyssignal. I tillegg bør det være tilrettelagt for nødbrems på kabelferje. 18.) Fall i sjø. Ferdsel og opphold ved kai/ brygge, strand og sjø vil gi risiko for fall til sjø.
Sannsynligheten for at personer kan falle til/i sjø er tilstede og mye sannsynlig. en for Helse og Liv kan være alvorlig/farlig. Samlet risiko for Helse og Liv vurderes som høyst tilstede og alvorlig. Tiltak: det må etableres stige fra sjø ved alle brygger og kaifronter. I tillegg skal nødvendig rednings utsyr være allment tilgjengelig på stedet. 26.) Kulturminner/ kulturminnemiljø. Vurdert ut ifra materielle verdier (kulturmiljø). Baadeholmen er et viktig kulturmiljø som en ønsker å tilrettelegge for ny bruk. De omsøkte bygningene inngår i et kulturmiljø som er kilde til en fortelling om en kultur som er viktig i lokal og regionalhistorie. Baadehuset og flere av de andre bygningene har ifølge fylkeskommunen, regionalplan, helt klart lokal og regional kulturminneverdi. Fylkeskommunen skriver at; Det er viktig at de bygninger som kan sikres blir sikret som kulturminner. Videre sier de at nye tiltak innenfor området må fokusere på god tilpasning, gjennomtenkt lokalisering, utforming og byggehøyde og at det er viktig å tenke helhetlig rundt bygning og landskap. Kommunen har ingen egen kulturminneplan for Espevær og ingen av bygningene er heller SEFRAK registrert. Sannsynligheten for at planen vil påvirke eksisterende kulturmiljø er stor. en kan være katastrofal for kulturmiljøet og kulturverdien på enkelte bygninger. Samlet risiko vurderes som høy hvis det ikke innarbeides tiltak i planen. Tiltak: Bygninger, miljø og landskap med kulturverdi merkes med bevarings verdi i plankartet. 4.) KONKLUSJON På bakgrunn av det identifiserte risikobildet er det behov for å implementere bestemmelser om; - nedre kotehøyde for ny bebyggelse og anlegg - eksisterende bebyggelse må tilrettelegges for bruk som tillater/tåler oversvømming/ inntrengning av vann - offentlig tilgjengelige friområder - stige fra sjø ved alle brygger og kaifronter samt tilgjengelig redningsutstyr - bevarings verdi - et varslingssystem i forbindelse med overfart av kabelferje 5.) KILDER - Radonutsatte områder: Statens Strålevern, Kart; Radon aktsomhetsgrad - Naturbase.no - NVEs kartdata - kart.ivest.no - Karsten Bjelland as rørentreprenøren på Haugalandet. - Strålevernrapport 2001:6, Kartlegging av radon i 1124 kommuner - Fylkeskommunen, regionalplan