Organ for Studentenes Undervannsklubb Bergen-BSI

2 07

Organ for Studentenes Undervannsklubb Bergen-BSI Redaktør: Ane Mengshoel Mob: 95 90 53 21 E-post: Ask Økland Mob: 48 23 80 98 E-post: Grafiker: Gunnar Hovland Mob: 93 88 33 14 E-post: Opplag: 150 Forsidefoto: Fra Saltstrømmen - Espen Rekdal Innsidefoto: Rognkall - Øyvind Brevik Trykk: Allkopi SUB-BSI P.B. 1139, Sentrum 5809 Bergen sub.uib.no/nfs.shtml 2 Nytt fra SUB nr. 2 2007

Substans Leder 4 Redaktør 4 Styret har ordet 5 Dykkestafetten 6 Batteridykk 8 Hine hårde Dage 9 Å være garasjevakt 10 Glimt frå dykking i nord 12 S.O.S. - Svartskjær Fyr 14 Gourmetkroken 17 Dykk til 272 meter 18 Fem på dykk 20 Informasjon om klubbens utstyr 21 Zoea 22 Temadykk i SUB! 23 Subtur til Radøy 24 Langhelg med kontraster 26 Marinarkeologikurs 28 Dykk i arkivet 30 Tabbebarometeret 32 Sikkerhetsreglene for SUB-BSI 34 Medlemsliste oktober 2007 36 Styrelisten 37 Dykkestatistikken 37 Subklubb på Akvariet 38 Nytt fra SUB nr. 2 2007 3

Leder Redaktør Hei kjære subbere! Da er vi snart ferdig med år 45 i SUB sin historie. Vi ligger an til å være drøye 240 medlemmer ved årsskiftet, noe som er litt mindre enn i fjor. Men ser vi i stedet på aktivitetstallene for året så blir det med en gang mer positivt. På både klubbdykk, turer og fester har vi observert økt aktivitet i løpet av året. Dette er noe som styret har jobbet for i en lengre periode, og det er gøy å se at vi etter hvert begynner å få resultater! Under standen i Grieghallen i forbindelse med semesterstarten opplevde vi som vanlig svært stor pågang, og det påfølgende infomøtet lokket 70-80 interesserte. En forholdsvis stor del av disse ønsket å ta grunnkurs i klubben, og med bare tolv plasser er det selvsagt vanskelig å bestemme hvem som skal få mulighet til å være med på kurset. Akkurat som i fjor valgte instruktørene å foreta individuelle intervjuer med samtlige interesserte, for deretter å velge de som virket mest motiverte til å begynne med dykking, og som i tillegg ønsker å bli med på organiserte aktiviteter i SUB. Denne metoden har vist seg å være svært effektiv når det gjelder å forhindre det store frafallet vi har opplevd etter grunnkurs tidligere år. Grunnkurset er vår beste mulighet til rekruttering av aktive medlemmer, og instruktørene på høstens kurs har gjort en kjempeinnsats for å inkludere elevene på klubbdykk, turer og ikke minst fester. SUB ble 45 år i år, noe som selvsagt ble behørig feiret med en skikkelig bursdagsfest. Omtrent 30 medlemmer klarte å slite seg fra Brann sin nestengullfeiring for å bli med på festen, og vi fikk i tillegg besøk fra to av stiftene av klubben. Disse herrene hadde svært mye spennende å fortelle om klubbens historie, og dette satte helt klart en ekstra piff på begivenhetene. Det er gøy å se at klubben fortsatt engasjerer etter så lang tid! SUB blir 50 Leder Peter Guzikowski Programutvikler hos Aanderaa Data Instruments år om ikke så veldig lenge, og i den forbindelse har styret fått inn et forslag om å lage en jubileumsbok. Dette er en stor oppgave for en studentklubb, men selvsagt noe som vi skal klare å få gjennomført. Sitter du på kunnskap om klubbens historie, eller er du kanskje flink til å lage bøker? Da trenger vi din hjelp! Jeg har nå vært leder i SUB i snart to år, og kommer til å gi meg på årsmøtet i januar. Jeg har vært heldig som har fått lov til å sitte i styret sammen med en utrolig hyggelig, engasjert og resurssterk gjeng med subbere. Vi har vært forskånet fra større problemer med bil og utstyr de siste årene, og bilansvarlig, materialforvalter og andre har gjort en svært god innsats for å ordne de problemer som har oppstått. Dette har medført at vi har hatt ressurser til å foreta store investeringer i nytt utstyr og til å jobbe med å videreutvikle klubben, i stedet for å bare fokusere på vedlikehold. Jeg er overbevist om at neste års styre har alle muligheter til å fortsette denne positive utviklingen. Valgkomiteen melder at de har et overskudd av kvalifiserte personer som ønsker å sitte i styret neste år. Slike luksusproblemer liker vi i SUB. Til slutt vil jeg ønske alle en god avslutning på 2007, og minner om at vi kjører klubbdykk som vanlig hele veien fram til jul. Husk at du bare har godt av å komme deg ut i naturen når eksamensangsten blir som verst! Takk for meg! Dere leser nå i det femte og siste NfS, hvor jeg har vært redaktør. Det er på tide å gi stafettpinnen videre, og engasjere seg i andre deler av SUB. Det har vært utrolig lærerikt og ikke minst hyggelig å få lov til å være redaktør. Takket være stor hjelp fra Kjetil Horneland fikk NfS et nytt look, med omslag i farger og ny layout. Vi i redaksjonen har lagt til flere faste artikler, som Hine hårde Dage og Dykk i arkivet. Vi har også sørget for at hver artikkelforfatter blir presentert med bilde og kort informasjon. Ask Økland har vært veldig nyttig å ha med på laget, både fordi han er en erfaren subber, men også fordi han har kommet med ideer, forslag, konstruktive kommentarer og kvalitetssikring av innhold. Redaksjonen har fått et nytt medlem, Gunnar Hovland, som har stått for det grafiske. Han kan heldigvis mer om InDesign enn meg, og har allerede kommet med forbedringer og spennende layout på noen av artiklene. Det er veldig bra at redaksjonen nå har fått et nytt medlem, da en velfungerende redaksjon er avhengig av at det blir kontinuitet av redaksjonsmedlemmene, slik at ikke hver redaksjon må finne opp hjulet på nytt. Her vil også en redaksjonsperm være til hjelp hvor all informasjon knyttet til det å lage NfS er samlet på et sted. En tanke jeg vil gi til neste redaktør gjelder navnet på denne avisa, Nytt fra SUB. På folkemunne kaller de fleste i klubben avisa for Subnytt. Skulle det vært et navneskifte? Her kreves det litt research i historien før man tar en avgjørelse. Jeg vet at det jobbes med å utvikle en ny hjemmeside for SUB, og det er da passende å nevne SUB som merkevare. Skulle man ha utar- 4 Nytt fra SUB nr. 2 2007

Styret har ordet Hei alle subbere! Ane Mengshoel Redaktør i NfS, SUBklubb Økonomistudent beidet en egen profil for SUB, en profil som på sikt kunne vært å finne igjen på t-skjorter, plakater, hjemmesiden og i NfS? Jeg vet det er en stor jobb å utarbeide en slik profil, men det hadde vært flott dersom vi hadde fått samlet et lite team som kunne jobbet med dette over tid. I dette NfS kan dere lese om hvordan det er å være garasjevakt, dere får studentoppskriften på hvordan man kan lage maki og dessuten innblikk i hvordan det er å være med på filminnspilling med seler. Dere vil også finne SUBs oppdaterte sikkerhetsregler, og jeg vil anbefale alle å sette seg inn i disse. Og ikke minst har vi som vanlig et smekkfullt tabbebarometer! Da ønsker jeg å runde av. Det er fortsatt mye potensiale i NfS, både når det gjelder utseende og innhold. Vi er heldige som har mye stoff å arbeide med, noe som kan tilsi at det er mulighet for mer enn én utgave i semesteret. Dette er selvsagt avhengig av ekstra innsats fra redaksjonen, men også fra skribentene. Man kunne med fordel hatt flere faste skribenter samt bli flinkere til å finne skribenter utenom SUB. Jeg vil med dette ønske neste års redaksjon lykke til med videreutvikling av NfS. Vær så god kos dere med bladet! Høsten er godt i gang, og sesongen for nattdykk med super sikt er på vei. Det gir en ekstra frihetsfølelse og et forsterket synsinntrykk å kun se havets verden i en konsentrert lysstråle. Jeg gleder meg til en vinter full av dykk. Høstens CMAS*-kurs ble ferdig i september, og det er med stor glede vi ser hvor mange av deltakerne som har fortsatt som aktive dykkere i klubben. Halve kurset var med på høstens tur til Kvalheim Fritid, noe som lover veldig bra. For de som har kommet et skritt videre på utdanningsstigen, vil det i høst bli mulighet til å klatre enda ett trinn. Den 5. november starter nemlig høstens kombinerte CMAS*** og nitroxkurs. Det er fortsatt ledige plasser, så det er bare å melde sin interesse til skolesjef Thomas Hegland. Klubben har også behov for flere aktive instruktører, og vi vil forsøke å treffe tiltak for å ha en stabil instruktørgruppe. Tørrdrakts-/introdykket i høst ble gjennomført med mange elever. Dessverre ble organiseringen noe rotete denne gang. Dette har blitt gjennomgått for å forhindre at det samme vil skje igjen. Helgen 9.-11. november vil det bli holdt CMAS emnekurs i marinbiologi. Hvis du av og til er usikker på hva du ser under dykk, er dette kurset perfekt for deg. Økt kunnskap gir økt glede. Som nevnt i forrige NfS har det blitt kjøpt inn og nå tatt i bruk tre nye tørrdrakter fra Typhoon. To av disse er damedrakter, en small og en large. Den siste er en herremodell størrelse large. Damedraktene er av en annen NfS gratulerer......matt og Janne-Beate med datteren Isabella...Tom Christer og Elisabeth med sønnen Sigurd...Ingvar og Frøydis med sønnen Erik...Lars og Linn med sønnen Sondre Magnus Tornes Sekretær Masterstudent marin biodiversitet type enn de andre damedraktene og stemmer nok mer i størrelsesmerkingen enn enkelte av de gamle. Det er viktig at draktene blir tatt godt vare på, så vi kan ha glede av disse i flere år fremover. Se materialforvalters egne instruksjoner om vedlikehold i dette nummer av NfS. Det har vært unormalt høy slitasje på ventilsettene i det siste, og flere høytrykkslanger har røket. Dette er ikke en del som pleier å ha særlig slitasje, så unngå sliting og løfting av flaskesett etter slangene, så holder disse mye lengre. Påhengsmotorene våre har også fått kjenne en del belastning i det siste og har begge vært på reparasjon. Det har særlig vært propell og aksling som har fått kjenne det. Derfor, for å skåne disse så mye som mulig er det viktig at motorene behandles med forsiktighet ved lasting og lossing, og prøv å holde bly og andre ting vekk fra propellen når den ligger på hengeren. Ha en fortsatt super dykkehøst og vinter! Bryllupsgratulasjoner......Peter og Therese...Bård og Ingrid...Hans Kristian og Veronika Nytt fra SUB nr. 2 2007 5

Dykkestafetten Kleppesjøen sør på Sotra Antar at dette ikke er en ukjent dykkeplass for de mer rutinerte subberne. Men for alle dere litt ferske, dette er en av de bedre dykkestedene sør på Sotra. Med enkel tilgang til vannet, godt opplyst av gatelys, asfalt og en rekke store steiner til utstyrspåkledning. Om sikten skulle svikte i Øygarden kan Kleppesjøen være et trumfkort å ha på lur, selv om denne dykkeplassen absolutt er verdt et besøk i seg selv. Kleppesjøen er en dykkeplass som egner seg best i vinterhalvåret da sikten er best. Det er da man får best inntrykk av topografien her, høst og vår bringer med seg fisk som selvfølgelig krydrer opplevelsen ytterligere. Personlig er dette en av mine favorittfotoplasser, motivene man kan finne her er utrolig variert. Kjørerute Kjør ut av Bergen i retning Sotra, ta til venstre (sørover) i rundkjøringen og hold riksvei 555 inn i Sund kommune. Etter ca. 40 minutter og 4 mil etter sentrum, nærmer du deg avkjørselen til dykkeplassen. Den er på høyre side av veien og er skiltet Kleppe båtlag. Følg veien helt til enden på moloen. På parkeringsplassen og hele moloen er det kun parkering for medlemmer av båtforeningen. Men kommer du hit utenom båtsesongen ligger hele havnen øde og forlatt. Sannsynligheten for borttauing anses å synke i takt med temperaturen. Dykkerute Det er viktig å disponere bunntiden riktig på denne dykkeplassen. Beskrivelsen jeg gir er baseres på luft. Men for å høste av dykkeplassens fulle potensial anbefales nitrox 32 % slik at en kan holde en større gjennomsnittsdybde. Ihopp gjøres bak båtklubbens hus, gå raskt ned til sandbunnen som starter på 12-15 meter og skråner svakt nedover. Her finnes en rekke store steiner, med luft anbefales det å holde seg på 15 meter for å spare bunntid til senere i dykket. Med nitrox kan en følge bunnen nedover mot 30 meter, her bruker det som regel å ligge noen breiflabb. Svøm sørvest og hold land på høyre side. Her kan det være noe strøm i sørgående retning. Bunnen vil etter vært gå over til berg Øyvind J. Brevik Varamedlem i styret Fiskehelsebiolog og man kommer til en vegg som går ned >40 meter, her står lyren og seistimene og beiter. Etter veggen kommer man til et parti med kjempestore kampesteiner. Her finnes det et mylder av fisk av alle slag. Det er dette du har spart bunntiden din til! Følg steinene helt ned til sand bunnen på ca 28 meter. Herfra følger du bunnen oppover til 15 meter, svøm i retning sør mot staken. Her veksler det mellom sand En skjeggete breiflabb ligger og fisker etter dagens middag. Et neon rødt rognkall øye speider ut etter farer for eggene han vokter 6 Nytt fra SUB nr. 2 2007

og steinbunn med tare. Nå begynner det å nærme seg slutten av dykket. Du svømmer nordover mot moloen og kommer opp i enden av moloen. Her på sikkerhetsstoppet finner man en rekke anemoner mellom steinene på moloen. Anbefalinger Dykketid 55-60 minutter. Max dybde 30 meter. Dette egnes seg best til nivå 2 for å få med de dype delene. Ting å passe på Strøm i sørgående retning i begynnelsen av dykket. Kan være utsatt for bølger og dønninger ved mye vind, som kan vanskeliggjøre ihopp og ilandstigning. Dyr du kan finne Breiflabb, lyr, sei, lange, fløyfisk, leppefisker, lusuer, sjøroser og dødmannshånd. Stafettpinnen gis herved videre til Magnus Tornes. En nysgjerrig hornkvabbe drister seg ut av sprekken sin for å hilse på dykkere som svømmer forbi Slutt Kampesteiner Vegg Start Skribent, layout, grafisk, foto, sladder, paparazzi, gøy ting? Vi trenger deg i redaksjonen! Nytt fra SUB nr. 2 2007 7

Batteridykk Bergens Tidende, 20. juli, side 4, del 2. Det var på ein dykketur til Kaibrekko på Turøy at me fann eit båtbatteri på ca. 10 meters djup. Me bestemte oss for å kome attende nokre dagar seinare for å heve batteriet. Fredag 6. juli var me på plass, og batteriet gjekk greit å finne att og få opp til overflata. Då me kom opp, stod Asbjørn Fjell frå Fjell kommune klar til å ta i mot spesialavfallet. Me hadde ringt Fjell kommune på førehand og spurt om hjelp til å ta hand om batteriet. Så takk til Fjell kommune for at dei hjalp til med å rydde opp! Fjell og Sund Lensmannskontor vart også kontakta, og dei takka for innsatsen me gjorde for miljøet. Diverre finn dei truleg aldri ut kven syndaren er, så lenge det ikkje er mogeleg å spore kjøpte batteri. Batteri i sjøen er miljøkriminalitet av verste sort. Håpar at folk tenkjer seg litt betre om før dei vil kvitte seg med batteri. Miljøstasjonane tek jo imot desse gratis. Me vil gjerne oppmode andre SUB-dykkarar som finn miljøfarlege gjenstandar om å gjere noko med det. Er det for stort til å ta seg av sjølv, så meld i frå til offentlege etatar. Dei to dykkarane er Gjertrud Øvstetun som til dagleg er tilsett som instruktør på Dykkerutdanninga ved Høgskulen i Bergen og Ole Fuglestad som er styrmann i reiarlaget Eidesvik A/S. Ryktene sier at det skal komme en ny utgave av "Dyreliv i havet". Etter mail til en av forfattarane er det nå bekreftet at det kommer en ny utgave til våren. Denne vil være 160 sider større og inneholde 200 nye arter! 8 Nytt fra SUB nr. 2 2007

Hine hårde Dage Øvelse i å ta apparat av og på under vann - med hjelper. I denne spalta presenterer NfS glimt frå dykking i tidlegare tider. Boka Undervannssvømming, En håndbok om dykking som hobby, Ragnar Wold (red.), 1957 var pensum på kurs for 50 år sidan. Det same gjeld òg øving i å ta apparatet av under vatn, og foreta ei fri oppstigning. Boka har òg med eit kapittel om undervannseksplosjoner. Skadene oppstår bare der hvor det finnes gass i kroppen (lunger og tarmkanaler). De består av lungeblødninger som gir smerter, hoste, blodig oppspytt, pustevanskeligheter, og tarmskadene som oftest rammer tykktarmen og består i tarmblødninger og hull på tarmen som vil føre til bukhinnebetennelse. Begge tilfeller tilsier øyeblikkelig innleggelse på sykehus. Slike skader er vel neppe særleg praktisk i dag. Faktorer som er ugunstige for dykkeren er: Eksplosjonen foregår dypt, hard bunn (granitt), kort avstand Ask Økland NfS-redaksjonen Jurist til eksplosjonen, dykkeren befinner seg dypt. Heldige omstendigheter for dykkeren er: Grunn eksplosjon, eller dykkeren befinner seg høyt i vannet, helst over vannflaten med brystkasse og mave (flyter på ryggen), bløt bunn (mudder), lang avstand til eksplosjonen. Dette og anna nyttig kunnskap kan du få ved å lesa boka. Du finn den i biblioteket til SUB. Transportabelt, sammenfoldbart trykkammer av teleskop-konstruksjon. En "skin-diver" kan få "et drag" hos en kamerat med apparat, men han må da huske på å puste ut under oppstigningen. Som ei kan sjå teikninga, så har pensum endra seg. At ein fridykkar kammeratpustar er definitivt ikkje tilrådd i dag. Åpnet slik at pasienten kan legges inn. Kammeret samlet, topplokket påsatt og slangen fra trykkluftflasken tilkoblet. Kan fisken høyre? Ja, fisken kan høyre, og dette er også ein viktig sans, sjølv om høyrsla varierer mykje frå art til art. Lyd vert overført svært effektivt i vatn, nesten fem gangar raskare enn i luft. Fisken sitt øyre høyrer mest djupe tonar, 2 3 khz. Nokre artar brukar symjeblæra som resonansorgan. Sildefiskane har gassfylte utløparar frå symjeblæra til det indre øyret, medan til dømes karpefiskane har eit knokkelsamband mellom symjeblæra og øyret. Det er grunn til å tru at desse fiskane har ekstra god høyrsle. http://www.imr.no/visste_du/faq Nytt fra SUB nr. 2 2007 9

NfS har en serie der vi presenterer andre verv enn styreverv. Tidligere har bl.a. Bjarte Kileng skrevet om det å være ansvarlig for Subnett og hjemmesiden. Denne gangen er det den viktige rollen som garasjevakt som blir presentert. Å være garasjevakt Det å være garasjevakt i SUB handler om klubbdykk, SUB sin primære aktivitet, og å bidra til at det organiserte dykketilbudet i SUB opprettholdes og fremstår som best mulig for klubbens medlemmer. Som kjent arrangerer man i SUB fire ukentlige klubbdykk gjennom semesteret, tirsdag, torsdag, lørdag og søndag. Dette utenom med opphold ved jul og sommerferie. For å kunne opprettholde høy dykkefrekvens i SUB, og ikke minst sikker dykking, er det avgjørende at klubben til enhver tid har en fast og stabil gruppe garasjevakter som kan stå for den praktiske gjennomføringen av klubbdykket. Sånn omtrentlig kan man i klubben regne minimum 16 garasjevaktpersoner totalt, fordelt på de fire ukentlige dykkedagene. Hver d y k k e d a g har sin faste garasjevaktgruppe på ca. fire personer. Grunnlaget for min vei til torsdagsgruppa i SUB ble lagt ved hyppig deltakelse på klubbdykk over tid, med mye spennende dykking, godt sosialt miljø og god tid til dykkeprat med andre dykkenerder. Jeg begynte å dykke i 1998 og fant raskt ut at et medlemskap i SUB var den rette tingen hvis jeg skulle få dykke så 10 mye som dykkesuget tilsa, og der sikkerhet rundt dykkingen ble ivaretatt. Siden den gang har det blitt mange dykk i loggboka, hvorav relativt mange i klubbdykkregi. Her fikk jeg innblikk i hvordan klubbdykkene i SUB ble gjennomført og opplegget rundt disse. Å dykke med SUB er berikende og lærerikt, kompetansen og kunnskapen om dykking er stor blant SUBs medlemmer. Som nybegynner er det mye god kunnskap å hente hos de mange erfarne dykkerne i SUB. For 3-4 år siden var lysten og muligheten der, til selv å bli med som garasjevakt i torsdagsgruppa. Dette gir et litt annet perspektiv på dykking fordi man blir nødt til å se utover akkurat det som har med selve dykkeopplevelsen under vann å gjøre, man har ansvar for at logistikken, sikkerheten og rammene rundt dykkingen er best mulig. I bunn og grunn handler det Nytt fra SUB nr. 2 2007 Trond Almendingen Garasjevakt torsdagsgruppa, valgkomite Jobber i Fiskeridirektoratet om å legge til rette for gode og trygge dykkeopplevelser, og kunne håndtere eventuelle kritiske situasjoner på en best mulig måte. Arbeidsoppgaver Garasjevakten skal organisere og lede klubbdykket. Dette innebærer organisering på Garasjen før og etter dykk, eventuelt sjåfør til og fra dykkestedet og dykkeledelse under selve dykkingen. Det er viktig at nye og gamle medlemmer føler seg inkludert og velkomne. Ved oppmøte på garasjen skal utstyr leies ut, luftfylling og eventuell innføring i SUBs rutiner gjennomføres. Utstyr skal klargjøres og pakkes på bil med tilhenger. Dykkelederutstyr, O2-koffert, redningsline, førstehjelpsutstyr og dykkeflagg skal være med. Eventuelt skal gummibåt, motor og også helst bensintank være med på hengeren. Kjedelig om man, etter at båt har blitt satt på vannet, oppdager at sistnevnte enten står igjen på garasjen eller tilhører annen motor enn den man har med

Vel av gårde fra Garasjen skal Subus føres på en sikker og behagelig måte fram til dykkested. På veien ut tar man gjerne en elegant sving innom en passende Statoil/Hydro-stasjon for kaffe- og pølsepåfylling for å mette sultne dykkermager. Vel framme skal garasjevakt/ dykkeleder foreta briefing om forholdene på dykkestedet, bunnforhold, strøm, dybde etc., hvordan dykkingen avvikles, inndele dykkerne i par og føre dykkelogg. Ved dykking fra land skal redningssvømmer utnevnes. Bruk av båt krever at man har båtfører(e) til disposisjon. Kommunikasjon og bruk av VHF-radio vil da være viktig. Båt skal komme trygt på vannet og en må sørge for at motor også havner på båt og ikke i vannet, noe som kan være en utfordring når motoren er tung og båten vingler. Dykkingen gjennomføres og nye og gamle SUB-fjes kommer fornøyd opp av vannet, smiler fra øre til øre, og forteller entusiastisk om den aller største breiflabben de noensinne har sett! Utstyr og fornøyde, dykketrette SUBere pakkes i Subus og føres trygt tilbake til Garasjen, der utpakking og skylling av utstyr venter. (Red. merk. Det er ikke meningen at garasjevakten skal bære alt utstyret selv.) Kvalifikasjoner For å bli garasjevakt i SUB bør du være en aktiv dykker, også i SUB-sammenheng. Av formelle kvalifikasjoner må du ha minimum CMAS** kurs eller tilsvarende, og samtidig ha gjennomført SUBs garasjevaktkurs. Dette interne kurset gir kunnskap om klubbens utstyr, rutiner og sikkerhetsregler. CMAS*** - kurs i SUB-regi gir automatisk kvalifisering. Egenskaper Dykking er en sosial aktivitet, og du bør ha evne til å inkludere nye medlemmer og skape gode og trygge dykkeopplevelser for alle. Handlekraftighet, tålmodighet og å kunne utvise ro er viktige egenskaper i eventuelle kritiske situasjoner. Dette vil også være nyttig i lett kaotiske situasjoner som kan oppstå når et antall SUBere møter på Garasjen og skal ha hjelp til å finne seg drakt og utstyr samtidig, eller når Subus på vinterføre sliter med å komme seg opp de siste meterne opp bakken til Garasjen og kjettingene må på I tillegg bør man synes det er greit med enkelte sene kvelder i løpet av semesteret. Har man en ikke-dykkende ektefelle/kjæreste er det en fordel om han eller hun også er innforstått med dette. I tilfelle barn må man kunne takle at natten blir kort og at 3-åringen mener alvor når han våkner kvart over seks og mener dagen er begynt! Som garasjevakt treffer man mange dykkere, og det blir god tid til å prate dykking og dykkeutstyr. Det er derfor bra om du er fortrolig med nerden i deg, og finner det interessant, lærerikt og spennende å delta i diskusjoner om gassblanding, skalldraktens fortreffelighet, siste nytt på lyktefronten, LED, HID eller halogen, havnålens kjønnsliv etc. Går du med en garasjevakt i magen? Går du med en liten garasjevaktspire i magen så er kanskje du den rette personen for SUB i framtiden. I så fall kan SUB tilby en spennende jobb med ansvar og store muligheter for utvikling og mulighet til å se dykkeaktiviteten fra dykkeleders ståsted. Arbeidet vil gi deg god innsikt i klubbens kjerneaktivitet DYK- KING. Du vil få anledning til å treffe mange hyggelige SUBere og få lov til å være oppe seint på kvelden. Ikke minst vil du få bidra til å gi deg selv og andre medlemmer bra dykking og flotte naturopplevelser. Lønn? Den får du i himmelen eller i form av den guddommelige opplevelsen av å være under vann. SUBs DYKKELEDERKURS ADOPTERT AV NDF Og så litt skryt til Christian Bush, Roger Larsen, Geir Johannessen og meg selv, som utarbeidet en nytt dykkelederkurs for SUB i 2006. Dette kurset har nå NDF videreutviklet slik at alle klubbene i NDF kan få avholdt dykkelederkurs og øke sin kompetanse i klubben. Mange av hovedprinsippene i kursheftet NDF nå har gitt ut er hentet fra SUB sitt dykkerlederkurs. Det er inspirerende at det man gjør i klubben også kan være til nytte for andre klubber, og at NDF har valgt å adoptere vårt konsept synes vi er positivt. Vi satte pris på at vi alle fikk et eksemplar av NDF sitt nye kurs sammen med en hyggelig hilsen og takk for bidraget fra forbundet. Hilsen Laila Taraldsen (tidligere utdanningsleder) Nytt fra SUB nr. 2 2007 11

Glimt frå dykking i nord Eg har segla eindel i Nordnorge og budde i Bodø frå august 2006 til juni 2007. Eg segla med seglbåten vår både til og frå Bodø, så det blei mykje dykking på vegen. Ane har spurt etter ein artikkel om dykking i nord, og det får ho her. SUB er ein mykje betre klubb enn Bodø sportsdykkerklubb. Sistnevnte er ikkje mykje å skriva heim om. Dei har visstnok ein båt. Den har vore på land dei siste åra. Dette fordi dei kranglar med selgaren og verkstaden om kvem som skal betala ein motorreparasjon. Klubben har heller ikkje kompressor eller lagerlokale. Dei driv litt med undervassrugby, men for meg som ikkje likar kroppskontakt med andre menn, var ikkje det av interesse. Eit par i klubben er flinke til å senda tekstmeldingar om tidspunkt for dykking. Det er eit bra opplegg, og eg var med på det nokre ganger. Fordi klubben korkje hadde kompressor eller båt var eg ikkje medlem av klubben. For informasjon om klubben sjå http:// www.bsdk.net/ Nordlendingane er svært imøtekommande og inkluderande folk, så det var ikkje vanskeleg å bli kjent med andre dykkarar. Eg var så heldig å treffa to tidlegare medlemmar av SUB i tillegg til å bli kjent med den lokale dykkaren Nils Eldby, som har tatt undervassbileta til denne artikkelen. Dette betydde mykje for dykkinga mi dette året. Dykking i Bodø handlar om Saltstraumen, Saltstraumen og Saltstraumen. I tillegg er det eindel dykking på eit vrak som heiter Rabat. Det er skreve mykje om dykking i Saltstraumen. Å dykka her er spesielt, men ikkje så bra som eg hadde trudd på førehand. Fordi den lokale dykkeklubben ikkje har båt som fungerar, så lyt ein dykka frå land eller nytta seg av kommersielle aktørar. Det seier seg sjølv at når det kostar 350 kroner for ein båttur, så blir det helst dykking frå land. Det er 4-5 stadar som går att. Saltstraumen er verdenskjent. Ikkje så rart. Det er verdens sterkaste malstraum. Årsaken er stor tidevasskilnad som pressar vatn inn og ut av to sund, som leier inn i den store Skjerstadfjorden. Omtrent som ved Straume, som leiar inn til Nordåsvatnet. Berre det at det er mange ganger så stort. Eg hadde høyrt at straumen låt som ei elv, men blei overraska første gangen eg høyrte og såg straumen på det sterkaste. Saltstraumen er spektakulær, også under vatn. For å dykka der lyt ein dykka når straumen er på det svakaste. Det vil si når den skiftar retning. Dette gjeld spesielt om ein dykkar frå land. Det er komfortabelt å driva med straumen, og tilbake til utgangspunktet når straumen snur. Men dersom ein bommar med straumen eller feilnavigerer blir det fort langt tilbake til bilen. Det er såleis ein fordel å dykka med lokalkjente. Eg brydde meg aldri om å memorera formasjonane under vatn. Dette fordi eg berre skulle vera i Bodø i eit år. Men eg trur ikkje det skal så mange dykka til før ein kan dykka der på eiga hand. Saltstraumen har flotte geologiske formasjonar, jettegryter, grotter og overheng. Det er òg mykje fisk og anna liv. Eg synest likevel at undervasslivet i straumane i Øygarden er vel så flott. Dette er truleg pga. høgare sjøtemperatur og såleis meir liv. Eg hadde ca. 20 dykk i Saltstraumen. På slutten blei eg litt lei, og satte etterkvart mest pris på undervassformasjonane der. På slutten av opphaldet freista eg å dykka meir på fiskeværa utanfor Bodø. Ask Økland NfS-redaksjonen Jurist Det er eit såkalla forbod mot å ta steinbit i Saltstraumen. Dette er ikkje eit lovforbod, men ein uskreven regel blant dykkarane. Opphavet til forbodet, slik eg er blitt fortalt, er omtrent slik: Den store steinbitforekomsten minka drastisk og på ein dykkefest så blei det foretatt ei oppsummering over kor mange steinbitar den enkelte hadde tatt det året. Det seier seg sjølv at når mange personar tek mange titals steinbitar kvar, på same staden, så minkar det på dei. Regelen synest fornuftig. Eg korkje såg eller høyrte noko om at forbodet ikkje blei respektert. Konsekvensen av å ta steinbit her ville nok vore at ingen ville dykka med ein. Det er òg mange andre stadar ein kan ta steinbit om ein vil. På eit dykk i Skjerstadfjorden, som er fjorden innanfor Saltstraumen, tok eg tre steinbitar på eit dykk. Til saman vog dei 28 kg. Dykket blei krydra av at eg kom opp mindre enn ein meter frå ein hegre. Det var ein flott naturoppleving på slutten av eit bra dykk. Saltstraumen er ein populær fiskeplass, og botnen der er forureina av 12 Nytt fra SUB nr. 2 2007

slukar. Dei ligg der i tusental. Dykkeklubben har fleire dugnadar kvart år. Då plukkar dei slukar, og får betalt av kommunen. Faktisk så fører det til nokre titusen kroner i inntekt kvart år. Parallelt med Saltstraumen går det ein straum som heiter Sundstraumen. Denne er ikkje så kjent som Saltstraumen. For å dykka her så må ein ha båt, og helst ein som planar med alle dykkarane ombord. Dvs. ein rib eller liknande. Straumen her er ikkje fullt så heftig som i Saltstraumen, men det eine dykket eg fekk her er blant mine ti beste. Dette var i mars. Det var kjempegod sikt, fint lys og fjellsidene ned til sjøen var dekka av is. Eit driftdykk på nærare ein kilometer, gjennom kløfter, langs fjellveggar dekka med anemoner og daudmannshender. (Sist men ikkje minst så glimra dei tusenvis av slukane ein er vant med å sjå i Saltstraumen med sitt fråvær.) Dykkeopplevinga blir ikkje mindre av at eg såg ein flokk med havørnar etter dykket. Den andre store dykkestaden i Bodø er vraket Rabat. Det ligg ikkje langt utanfor moloen i Bodø. Som båtbuar var det berre å hiva utstyret i jolla og putra ut til vraket. Vraket er renska, men det blei mange likevel mange fine dykk her. Rabat er eit fint Donald Duck-vrak. At det ikkje ligg så djupt gjer heller ikkje noko. På våren og forsommaren var det òg mange steinbitar som enda sine dagar her. Du kan lesa meir om vraket på www.vrakdykking.com/rabat3.htm. På sida er det mykje god informasjon og bilete frå vraket. Eg hadde ca. 10 dykk på vraket, men skulle gjerne hatt fleire dykk der. Dykkesenteret Polardykk er møtestaden for dykking i Bodø. Senteret var òg einaste staden ein kunne få fylt flaskene sine. Pga. hardnakka rykter om snarleg konkurs så kjøpte eg aldri årskort for luftfylling, men brukte i staden min eigen kompressor, eller eg fekk luft av Nils Eldby. Eg dykka òg litt på Landegode, som er eit fiskevær nordvest for Bodø. På eit dykk der så fylte eg fangstnettet med kamskjell. Det overraska kamerat Nils, som har dykka i området i eit par tiår. Av andre stader eg har dykka i nord kan eg nemna Myken, som er eit lite fiskevær ytterst på Helgeland. Eg fekk eit dykk her, og det er ein stad eg svært gjerne dykkar igjen. Mykje undervassliv, fine formasjonar og nokre vrakrester eg diverre ikkje fekk utforska nærare. Det same gjeld for Træna og Halten. Sistnevnte er eit fråflytta fiskevær i Sørtrøndelag. Dei fleste har vel høyrt om Trollfjorden. Den ligg i Raftsundet, nokre timar nord for Svolvær. For å koma inn i fjorden må ein gå gjennom eit trangt sund, som har høge og bratte fjellsider på begge sider. Fjorden er spektakulær, og er ein stor turistattraksjon i Nordnorge. Mellom anna så går Hurtigruten inn her i turistsesongen, så ein bør tilpassa dykkinga til rutetida deira. Eg hadde to dykk her. Det var veggdykk Eg tok nokre krabbar, som eg brukte til å bestikka den engelske seglaren som køyrte jolla for meg. Eg såg ikkje nokre restar frå Trollfjordslaget. Det nordlegaste dykket eg har var på 80 grader nord. Dette var i 2005 ved Moffen. Moffen er ei ringforma ei øy på nordsida av Svalbard. Øya er spesielt kjent for dei mange kvalrossane som lever der. Eit svært spesielt dykk mellom drivis. På grunn av drivisen, kaldt vatn og straum blei det eit kort dykk. Men staden og det å dykka under is gjorde det til eit spesielt og minneverdig dykk. Diverre såg eg ingen kvalrossar under dykket, men såg fleire titals på land. Dette var nokre glimt frå dykking i nord. Dykkemoglegheitene der er uendelege, så ein bør absolutt ta seg nokre dykketurar dit. Foto: Nils Eldby Nytt fra SUB nr. 2 2007 13

S.O.S. - Svartskjær Fyr I sommer kom det ein mail på SUBnett. Det blei etterlyst dykkarar til å være med på eit filmprosjekt! Tja tenkte eg, det kunne kanskje være interessant å være med. Difor kontakta eg filmselskapet for å høyre kva det heile dreide seg om. Det som skulle gjerast av dykkarane var i utgangspunktet todelt. Først og fremst skulle me sørge for tryggleiken til skodespelararen når dei var i vannet, og vart filma. Her var det snakk om barneskodespelarar. Dei skulle mellom anna svømme med sel, grisekjøyre med båt, falle overbord, drukne, bli redda (av mellom anna ein sel), være skipbrudne på eit skvalpeskjær i høy sjø og få full gjenoppliving på svaberga ute ved Hellisøy fyr på Fedje. Alt skulle skje utan at det skulle vere farleg. Det skulle vise seg å bli ei utfordring! Nest etter å passe på skodespelarar i vatnet, var det òg en annen skuespiller som me fekk i oppgave å passe på. Selen (Selterz/Selma eller Klodrik som Akvariet sjølv kallar den)! Den jobben var tidvis langt enklare enn å passe på skodespelarar eller staben. Øyvind Hagerup Reinshol Garasjevakt i torsdagsgruppa, forbundsstyremedlem NDF Marinbiolog Vel, passe på, og passe på. Det var jo helst dyrepassarane frå Akvariet, Joachim Ekeli og Irene Beyer som hadde jobben med å trene og passe på selen. Så det me dykkarar skulle gjøre var å passe på at innhengningane til selen, det var to lokaliteter Vika og Lagunen som ble brukt, var i orden. Over og spesielt under vatn måtte me sjekke nota før selen blei frakta ut for trening eller innspeling. Hol måtte tettast og garnet måtte rensas for fisk og krabber som hadde satt seg fast. Sistnevnte kunne være eit fristande måltid for lille Klodrik. Når så alt var klart for å sette ut selen måtte det heile tida være en dykkar i vatnet ved nota, i tilfelle selen skulle finne på å forsøke eit houdinitriks. Det gjorde den heldigvis ikkje noko forsøk på. Det vart mange lange og kalde timar i vatnet for oss dykkere. Heldigvis var det ikkje snakk om å dykke djupt for å sjekke nota. Største registrerte djup på bottomtimeren min var aldri meir enn 4 m. Mesteparten av tida kunne me ligge i overflata og passe på, for nøtene var ikkje djupare enn at me hadde god oversikt når me låg i overflata. Innimellom bød det òg på gode høve til å fange inn ein sprell levande og nysgjerrig sel i kameralinsa. På eit slik langt prosjekt blir det mange opplevingar og erfaringar som er verdt å skrive om, men nokre episodar vil sjølvsagt vera litt mer spesielle enn andre. Eg skal forsøke å dele noen av dei med lesarane. 14 Nytt fra SUB nr. 2 2007

Klodrik Crewjakke, fra SOS Svartskjær Hummarfangst I en av scenane i filmen har pappaen til Noora fanga hummar ulovleg. Noora synes ikkje noko om akkurat dette, så ho vil kaste hummaren på sjøen igjen. Vel vel, dette hørtes jo greit ut. Så filmteamet går til innkjøp av fem stk hummar frå ein antatt lokal leverandør. Så skaffer dei seg ei godkjent krabbeteine til å putte hummaren i Eit par dager seinare er det nesten ingen på settet som kan forstå korleis hummarane har klart å stikke av. For dei som lurer: Ei godkjent krabbeteine har sjølvsagt hol for at hummar som kjem inn i teina skal klare å komme seg ut. Dette fordi krabbeteiner ikkje er godkjente fangstredskaper for hummar. I tillegg er hummarfangst berre lovleg i visse periodar i året. Litt flaue måtte filmfolka innsjå nederlaget. Det blei skaffa tre nye hummarar. Direkte importert fra Skottland, oppdrettshummar med norske gener ifølge importøren, så det er visst ikkje så farlig om dei skulle sleppe ut. Som god marinbiolog seier eg meg sjølvsagt straks uenig i dette. Oppdrettshummar bør uansett ikkje få sleppe ut blant den lokale hummarbestanden. Dette fører da til at eg blir kalt ut for å plukke opp hummaren når den skal kastast på sjøen. Igjen må eg til å forklare litt om hummaren og svømmeeigenskapene den har. Til slutt forhandla eg meg fram til at eg i alle fall får lov til å få med meg ein håv som Noora skal kaste hummaren mot når ho kaster den på sjøen. Det går faktisk ganske bra i byrjinga. Hummaren blir forfjamsa når den treff vatnet dei første gongene, men den skjønner etterkvart kva som foregår. Diverre krever stadig fotografen at eg må flytte meg lengre og lengre unna, for kvar gang. Han mener heile tida at håven synes i biletet. Til slutt er eg så langt unna, at på den sjuande takinga er det berre så vidt eg får vippa hummaren over kanten på håven. Heldigvis blei det den siste, ellers hadde det vore takk og farvel til den hummaren òg. Selfanga lyr Et stykke ut i produksjonen hendte det en svært spesiell episode. I Vika hadde havet og vinden gjort sitt til at nota ein natt vart blåst ned. Det tok mange dagar før nota kom på plass at. I den tida var vika heilt åpen for havet. Da nota endelig kom på plass igjen og hadde stått oppe ei vekes tid, var det tid for å filme med sel på settet. Men først måtte nota kontrollerast. Det gjekk i og for seg greit, men det var flere timers jobb med å forts. neste side.. S.O.S. Svartskjær fyr er en spenningsfilm for barn fra Arne Lindtner Næss, som også har regissert de fire filmene om Olsenbanden jr. Jasmin, som bor i et lite kystsamfunn, finner en selunge som er forlatt av moren. På grunn av jaktglade tyskere må hun gjemme selungen som hun har gitt navnet Zelters. En mystisk pakke kastes over bord fra et skip, og skumle sommergjester starter en intens jakt denne pakken. SOS SVARTSKJÆR har premiere over hele landet 15. februar 2008. Selpassere og fiskejegere Nytt fra SUB nr. 2 2007 15

få den tett før selen kunne fraktast inn. Da selen endelig var på plass og kom seg ut i vatnet gjekk det under 30 sekunder før selen plutselig kom opp til overflaten med ein svær lyr i kjeften. Selen hadde omtrent samme gleda i blikket som ein hund som nettopp har fått sin første biteleke mellom tennene Gjett om det ble liv i oss da me oppdaga fisken! Selen får nemlig ca. 2 kg oppkuttet sild i løpet av ei treningsøkt, og om den da altså skulle finne på å omgjøre biteleken sin til en spiseleke, ville enda ein innspillingsdag være spolert. Nå var råyra gode, og det var om å gjera å komme seg ut til selen og forsøke å få den til slippe taket i den enda sprellende fisken fort som bare f Anders, som var nærmest, klarte da òg på en eller annen forunderlig måte å få selen til å gi slipp på sitt nye leketøy og samtidig jage den uheldige fisken inn i en fold i nota. Der fekk han tak om gjellene på fisken, og fekk buksert den inn til land, der stakkaren raskt og brutalt møtte sitt endelikt. Det hele er jo i ettertid et godt bilde på kor brutalt og urettferdig livet kan være. Den stakkars lyren hadde her altså levd i sus og dus bak nota i sitt eget lille paradis, uten en eneste naturlig fiende. Så SCHMAKK - rett ut av ingenting kommer altså plutselig en SEL og gjør ende på det heile Life`s a beach, and then you die!. Joachim og Irene blei servert ein svært unik og velsmakande selfanget lyr til middag denne kvelden. Det heile vart etterkvart eit langt større prosjekt enn det eg såg for meg i byrjinga. Fordi eg hadde erfaring som sikkerhetsleiar i SUB, er dykkeog HLRinstruktør, endte eg opp som sikkerheitskoordinator for heile filmprosjektet(!). Det vart faktisk eit problem å oppdrive dykkarar fra SUB som kunne jobbe med prosjektet nå i sommar. I alle fall som kunne jobbe meir enn ein dag eller tre. Så til slutt endte me opp med å ha hele ti dykkarar frå SUB med på prosjektet! Sjølv var eg med fra start til slutt. 50 arbeidsdagar frå andre uka i juli til første uka i september. Andre var med alt fra en halv dag til to veker sammenhengande. Alle som stilte opp skal ha stor takk for innsatsen, for det hadde faktisk ikkje vore mogeleg å gjennomføre filminga utan dykkarane! Dykkerane frå SUB som var med på innspillinga var Øyvind Renshol, Ingvild E Slethei, Anders Schouw, Gisle Sverdrup, Øyvind Haugseth, Karen Stensland, Inger Lise Monsen, Magnus Tornes, Bjørn Ove Johnsen og Petra Rodewald At det kunne bli mange og lange timer i vatnet er dette bildet et bevis på, ein albuesnegl fann det for godt å krype opp på purgeknappen min Nærkontakt med selen; etterkvart som innspillinga gjekk sin gang vart selen meir fortrolig med dykkarane. Iblant, når den kjeda seg, eller var sliten etter en lang dag med trening, kunne den komme helt bort til oss og ligge der å duppe. Iblant fann den òg på å ligge over skuldrene på oss som ein annan minkpels Bergen Froskemanncenter Lyder Sagensgt. 12 5008 Bergen Telefon 55326207 dykking@froskemann.no : Salg av dykkerutstyr : Trykkprøving : Ventiloverhaling : Draktreperasjoner : Luftfylling : Nitrox : Utleie : Turer : Komplett utstyr med tørrdrakt : ABC-utstyr : Godt utvalg i kvalitetslykter fra Ikelite og Mares 16 Nytt fra SUB nr. 2 2007

Gourmetkroken MAKI, på enklaste vis Nina Dyregrov Jobber mens hun ventar på å reise til Galapagos Maki er dei rullane med rå laks og noko grønt utanpå du får servert når du bestiller ein sushitallerken eller kjøper eit brett på Deli eller i studentkantina. Det er etter min smak det beste som fins med rå fisk! Enkelt er det òg. Alle ingrediensar får du på Meny eller Lærøy, men eg foretrekk å kjøpe fisk på Torget for der er dei så greie at dei kuttar laksen (eller kva fisk du måtte ynskje) i strimler. Berre sei du skal ha fisken til sushi! Då får du forhåpentlegvis den ferskaste fisken... Det du treng er til fire personar er: Ca. 250 gram sushiris som du lagar ei god tid på førehand, følg instruksar på pakken Ca. 5 Sushinori som er det grønne ( det er opphaveleg sjøgras) Litt avocado Litt raudløk eller vårløk i tynne strimler Wasabi Soyasaus (helst ikkje dei søtaste) Sylta ingefær Så begynner triksinga med å få dette til: 1. Som nemnd tidlegare: Lag risen fire timar på førehand, legg den i ein plastbolle og la den kjøle seg ned der. Det skal i følge boka ikkje kjølast ned i panna.triks: Du kan på dette punktet velge å bruke ei rismatte til underlag, men sidan dette er ei oppskrift på enklaste vis droppar me det og brukar ein passeleg stor plastpose (ca. 4 liter) som me kuttar i endane slik at den vert firkanta og kan ligge flatt på disken mens ein jobbar. (Veldig praktisk å kutte opp 5 posar med ein gong). Dette fordi at når ein legg risen på tangbladet (norien) vert den veldig klebete for fukta går gjennom fort, så for å lette både oppvask og klisseri mens du lagar er det praktisk å bruke ein plastpose til. 2. Finn fram eit glas med litt vatn, ei matskei og legg tangbladet midt på plasten. 3. Fukt skeia med jamne mellomrom mens du legg risen på bladet. Trykk risen ned og lag ei jamn overflate. Risen treng ikkje å dekke absolutt alt, men prøv å legg den jamt og fint på. Fukt skeia ofte, det hindrar tangbladet i å rakne dersom ikkje skeia glir glatt over risen. (Om du får ei flerre gjer det ingenting!) 4. 5. Legg så laksestrimlar langs kanten nederst. Legg løk og avocado langs laksen. Så begynner rullinga! Bruk plastposen for å unngå at tangbladet heng seg fast i hendene og lag ein fast og fin rull. Pass på at plasten ikkje blir rulla inn!! Brett plasten rundt makirullen og legg den i kjøeskapet ein liten halvtime. 6. Før du skal servere må du skjere rullen opp i passeleg store bitar. Då ser du kor mesterleg profesjonell du er på kjøkkenet! 7. Servering: Dander det til slik du syns er fint! Server med soyasaus i ei lita skål (eggeglas er ypperlege!), bland inn passeleg mengde wasabi (japansk pepperrot) for å få soyasusen sterk og god. Mellom kvar makibit, ta deg litt sylta ingefær for å rense munnen. Lure triks: 1. Lag ein og ein rull 2. Bruk ein SKARP kniv når du deler opp, elles blir det berre rot. 3. Eg har høyrt at seier du der du kjøper fisk at den skal brukast til forsking, får du den ferskaste fisken ;) 4. Kjøp sylta ingefær for ca 12 kr på innvandrarbutikkar i staden for 40 kr på Meny! 5. For å få risen ekstra spenstig, kjøp ei flaske med sushieddik og følg instruksane. Lykke til! Nytt fra SUB nr. 2 2007 17

Dykk til 272 meter I juni hadde jeg gleden av å få være med på et tysk forskningstokt. Dette gikk til kysten utenfor Lofoten til Finnmark. Målet med toktet var å kartlegge de norske dypvannskorallene og faunaen assosiert med disse. Forskningsskipet var den tyske isbryteren FV Polarstern, som for anledningen hadde med seg miniubåten Jago. I løpet av toktet gjorde Jago 20 dykk, der iblant sitt dykk nummer tusen totalt. Dykkene ble gjort på Sularevet, Trænadjupet, Røstrevet og Sotbakken. Som den lavest utdannede av forskerne om bord, antok jeg at min sjanse for å få bli med ned var heller lav. Men til alt hell fikk jeg tilbud om å bli med på det 20. og siste dykket på toktet. Dykket skulle foregå på Sotbakken nord for Tromsø, hvor det har blitt lokalisert Lophelia-rev tideligere. Dagslys til 150 meters dyp Litt over klokken åtte 20. juni heises Jago av dekket på Polarstern og ned i sjøen. Om bord sitter Jago s pilot Jürgen Shauer og undertegnede. Vi blir tauet et lite stykke vekk fra bråkete Polarstern med en lettbåt, før vi gikk ned. Under nedsenkningen som tok ca. et kvarter var belysningen avslått både utvendig og innvendig for å spare strøm. Gjennom inngangs-domen i taket kunne jeg registrere dagslys ned til ca 150 meters dyp, deretter ble alt mørkt. Ekkoloddet viste stadig grunnere dybde, og da det viste ca 20 meter ble flomlyset skrudd på, og Jürgen satte Jago forsiktig ned på sandbunnen på 272 meters dyp. HD kameraet i front-domen ble slått på, og dykket var i gang. Kjenning fra Biskopshavn Utenfor var det fullt av liv. Det var svamper i alle mulige farger, fasonger og størrelser. På og gjemt bak svampene kunne vi se leddsnegler og trollhummer. Sandbunnen buktet seg svakt opp og ned, med små steiner besatt av sjøroser og svamp spredt omkring. På bunnen, samt oppå svampene lå det uer og slappet av. Artsrikdommen, og mengden dyr her nede virket som mye høyere enn en gjennomsnittlig sandbunn på 20 meter. Men av naturlige årsaker finner vi ingen alger her nede i mørket. Vi startet med å samle noen svamper, før vi kjørte i retning av revet. Vi passerte flere risengrynskoraller, sjøtrær og sjøfjær på vår flytur ca. en halv meter over bunnen. Storseien dro full nytte av det kunstige lyset, der de fråtset i reker og andre smådyr som svirret rundt flomlysene våre. Enkelte steder lå det biter av døde Lophelia, som tydet på at vi nærmet oss revet. I ett slikt område med døde Lopheliabiter kunne vi også observere dype spor i sanden, som kunne mistenkes for å være spor av en bunntrål. I noen områder var det voldsomme ansamlinger av slangesjøstjerner, som strakk armene sine opp i strømmen for å filtrere partikler ut av vannet. Oppe på 265 meters dyp svømte en gammel kjenning fra Biskopshavn rolig forbi. Men som tidligere erfart liker ikke havmus kraftig lys, så den holdt god avstand. På 263 meters dyp så vi et av flere sjøtrær, og dette var hele tre meter bredt og halvannen meter Magnus Tornes Sekretær Masterstudent marin biodiversitet høyt. Det stod på tvers av strømmen, og midt i viften hadde en uer lagt seg for en hvil, og det av god grunn, for strømmen var økende. En knop motstrøm Strømmen ble etter hvert så sterk at Jago ikke klarte å kjøre imot, noe som tilsvarer ca en knop motstrøm. Siden det ikke lot seg gjøre å nå Lophelia-revet, ble dykket avbrutt etter 100 minutter på bunnen, og oppstigningen startet. Det var egentlig like greit, for både nakken og ryggen min var temmelig stiv etter halvannen time sammenkrøpet i denne trange varmtvannstanken. Det fine med 1-atmosfæres ubåter er at man ikke trenger dekompresjon, så oppstigningen tok 19 minutter, mens det ble spilt klassisk musikk over bilstereoen ombord. Under oppstigningen kunne Jürgen fortelle fra da han var i Bergen i 2005. Den gangen filmet de ubåten Nau- Jago klar for sitt dykk nummer 1000. I bakgrunnen FV Polarstern Jago heises ned fra Polarstern, klar for å taues ut 18 Nytt fra SUB nr. 2 2007

tilus, som ligger senket utenfor Helleneset. Se artikkel av Atle Toskedal i Dykking nr 6 i 2005 og NfS nr. 03 i 2005. Geodia cf. atlantica, Antho dichotoma, og Hymedesmia sp. Jago er en miniubåt på 3,2 meter, bygget i Tyskland i 1989. Den er godkjent for dykk ned til 400 meters dyp, og har en maks hastighet på 1 knop. Den har ingen kabel til overflaten, men kjører fritt rundt med sine fire fremdriftspropeller og fire thrustere. Det er plass til en observatør i tillegg til føreren, som begge sitter på gulvet. Jago får plass i en vanlig 20-fots container, og kan derfor enkelt fraktes til oppdrag over hele verden. En Geodia barretti på over 50 cm, med flere Antho dichotoma ved siden av. Oppe på, og på venstre side av Geodiaen kan vi skimte to trollhummere Utsikt fra Jago på 272 meter. Her kan vi bla. se svampene Craniella zetlandica og Phakellia arctica, samt en sjørose Undertegnede passerer 210 meter på vei opp etter endt dykk. Nytt fra SUB nr. 2 2007 19

Fem på dykk Navn: Hvor lenge har du dykket? Hva blir neste dykkerelaterte investering for deg? Thomas Ca. 10år Canister lykt Jerzy Ca. 1år Kurs for nitrox/dypere dykking Generelt Vær nøye med å skrive utlån i utstyrspermen. Husk å signere utstyret inn igjen. Feil og mangler ved utstyr skal beskrives i utlånspermen ("lekker på armen" o.l. hjelper oss lite). Send gjerne en epost til materialforvalter, så blir det ofte fikset raskere ;-) Ødelagt utstyr skal merkes med en ødelagt-lapp, hvor man bør legge ved en beskrivelse om hva som er galt. Alt dykkerutstyr liker ferskvann, derfor skyll nøye med ferskvann så holder utstyret vårt lenger. Bare garasjevakter og materialforvalter har lov til å skru på utstyret. Brukeren er personlig ansvarlig for skader som ikke skyldes vanlig slitasje og kan bli stilt økonomisk ansvarlig. Skal utstyret sendes med tog, båt eller fly bør det forsikres! Drakt Pass på at draktene blir rullet sammen slik at glidelåsen ligger mest mulig uten bøy. Draktene skal fraktes med glidelåsen lukket (leverandør av glidelåser sier det er da den tåler mest juling) Unngå at det kommer tyngde oppå glidelåsen (bly, ventilsett, båt o.l.). Talkum alltid skal brukes på mansjetter før de brukes (ligger i dykkelederkofferten). Absolutt ingen klipping av mansjetter skal utføres bortsett fra av draktansvarlige/materialforvalter. Drakter som er våte innvendig må skylles for saltvann og henges opp vrengt. Smør glidelåsen når den er treg (den er svært dyr å erstatte). Nye glidelåser bør smøres etter hvert bruk. Skyll drakten med glidelåsen igjen, og så åpne glidelåsen når du henger den til tørk. Vest Vestene skylles både utvendig og innvendig. Pass på å få vasket godt ut av overtrykksventilen og mellom eventuelle folder. Har det kommet saltvann inn i vestbelgen, skal det skylles innvendig med ferskvann. Sørg for å tømme ut igjen alt vannet. Vesten skal ha litt luft i belgen når den henges opp. Ventilsett Det må ikke komme vann inn i førstetrinnet på ventilene, det er derfor viktig å ha støvhetten på/holde over åpningen når disse skylles. Det er en fordel om det stå trykk på ventilen når den skylles. Andre-trinnet vaskes og skyldes grundig både utvendig og innvendig. Rist ut så mye vann som mulig. Ikke trykk inn purgeknappen under skylling. Lykter Klubben har kjøpt inn 6 lykter; 3 hovedlykter og 3 reservelykter. Oppdaterte sikkerhetsregler krever at dykkere skal ha med seg 2 lykter ved nattdykking. Lyktene er innkjøpt for å lette overgangen. Medlemmene må selv kjøpe inn batterier til lyktene (hhv 4xC og 4xAA). Det anbefales på det sterkeste at klubbens medlemmer kjøper inn lykter privat dersom de ønsker å dykke nattdykk. Sørg for at o-ringen som tetter lykten er ren og uten skader. Påfør evt. litt silikon (det er ikke mye som trengs). Silikon ligger i dykkelederkofferten. 20 Informasjon om Nytt fra SUB nr. 2 2007