STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 21.03.2017 SAKSHANDSAMAR: Hilde Rudlang og Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ARKIVSAK: 2016/2590 STYRESAK: 041/17 STYREMØTE: 04.04. 2017 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Odda sjukehus skal tilby spesialisthelsetenester som er framtidsretta, trygge og med god kvalitet, og som innbyggarane treng ofte, mykje og nært. 2. Styret i Helse Vest ber Helse Fonna om å realisere tilrådingane i punkt 1-7 i rapporten frå prosjektet Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019). Det inneber mellom anna at sjukehusa i føretaket skal fungere saman i eit forpliktande nettverk/teamarbeid, at det blir lagt til rette for felles venteliste i heile føretaket og at det polikliniske tilbodet blir utvida. 3. Styret i Helse Vest legg til grunn at Odda sjukehus blir vidareført som akuttsjukehus med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tenester, laboratorietenester, planlagd kirurgi, anestesilege i døgnvakt og skadepoliklinikk. 4. Styret i Helse Vest slutter seg til at akuttkirurgisk verksemd ved Odda sjukehus blir avvikla. Avviklinga blir gjennomført etter at Helse Fonna har planlagd implementering av endringane. 5. Styret i Helse Vest ber Helse Fonna om å legge vedtakspunkt 1-4 over til grunn som føresetnader i arbeidet med utviklingsplan for helseføretaket. 6. Styret i Helse Vest ber om statusrapport for oppfølginga etter eit år.
Oppsummering I lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan leverte prosjektet for Odda sjukehus rapport ved årsskiftet, og rapporten har vore på brei høyring fram til 21. februar 2017. Styret i Helse Fonna behandla saka 7. mars. Mandatet til prosjektet var å bygge på omtale av lokalsjukehusa og deira rolle i Nasjonal helse- og sjukehusplan, og medverke til å utvikle eit framtidsretta og trygt tenestetilbod ved Odda sjukehus. Prosjektet har kome med tilrådingar om overordna prinsipp for utviklinga av Odda sjukehus, mens utforming og implementering av endringane skal gjerast i regi av Helse Fonna. Det blei gjennomført ei ekstern kvalitetssikring av prosjektet, som blei publisert 7. februar. Kvalitetssikringa konkluderer med at det har vore ein grundig prosess og at analysar og vurderingar har ein kvalitet og grundigheit som gir grunnlag for å gå vidare. Det blir peikt på at prosjektet ikkje har samanstilt risikovurderingane som er gjort i prosjektet til ein strukturert risiko- og sårbarheitsanalyse. Ei slik samanstilling er gjort i etterkant av at prosjektet leverte rapport (vedlegg 6). Denne samanstillinga er ikkje lagt på nivået som omtalt i rettleiar for utviklingsplanar, men tilpassa formålet med dette prosjektet. Det er gjort ei ekstern vurdering av samanstillinga av risikovurderingane. Notatet (vedlegg 7) slår fast at det no ligg føre ein strukturert risikoanalyse for avvikling av akuttkirurgien. Vidare arbeid med detaljerte risiko- og sårbarheitsanalysar vil vere del av oppfølgingsarbeidet i Helse Fonna. Prosjektgruppa for Odda sjukehus var samstemte om sju tilrådingar for utvikling av Odda sjukehus. Tilrådingane dreier seg om utvikling av sjukehus i nettverk, forbetring av samarbeidet med kommunar, styrking av polikliniske og dagkirurgiske tenester, bemanning, rekruttering, kompetanse, stadleg leiing og teknologiske løysingar. Prosjektgruppa var delt i tilrådinga om vidareføring eller avvikling av det akuttkirurgiske tilbodet ved Odda sjukehus. Administrerande direktør tilrår at Odda sjukehus framleis skal vere eit akuttsjukehus for dei som treng det mest, med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tenester, laboratorietenester, planlagd kirurgi, anestesilege i døgnvakt og skadepoliklinikk. Vanlege skadar og sjukdommar, som gjeld dei fleste pasientane, skal framleis behandlast ved Odda sjukehus gjennom skadepoliklinikk og akuttfunksjon i indremedisin. Skadde pasientar skal ein kunne stabilisere ved til dømes å understøtte/overta pustefunksjon, overføre blodprodukt, stabilisere brot og utføre enklare kirurgiske prosedyrar. Det polikliniske og dagkirurgiske tilbodet skal utviklast for å dekke behova til fleire pasientar med behov for nære tenester. Dette vil gi befolkninga i Odda-området eit breiare spesialisthelsetenestetilbod enn i dag. I tillegg til utvikling av sjukehusa i Helse Fonna i nettverk og forbetring av samarbeidet med kommunane, vil dette gi gode moglegheiter for utvikling av Odda sjukehus i åra som kjem. 2
Akuttkirurgisk verksemd blir tilrådd avvikla når Helse Fonna har planlagd gjennomføringa, i tråd med styrevedtaket gjort av Helse Fonna i styremøte den 7. mars 2017. Allereie i dag blir dei alvorleg skadde og sjuke pasientane i all hovudsak transportert til eit større sjukehus med meir spesialisert kompetanse. Analysar i prosjektet viste at det i løpet av ein treårs periode ikkje hadde vore pasientar som fekk livreddande naudkirurgi ved Odda sjukehus. Sjukehusa i Helse Vest utgjer til saman eit trygt akuttilbod for innbyggarane i Oddaområdet og vil ta vare på dei akutt skadde og sjuke pasientane gjennom det etablerte traumesystemet. Befolkninga i Odda-området er godt dekt med dagens ambulanse- og luftambulansetenester. Det vil derfor vere fullt ut forsvarleg å vidareføre Odda sjukehus utan eit akutt tilbod innan kirurgi. Sjølv om den enkelte medarbeidaren i Odda blir vurdert som fagleg god og med god kompetanse, er det ikkje realistisk at eit akuttkirurgisk tilbod ved Odda sjukehus vil kunne innfri krava til kvalitet som blir stilt i Nasjonal helse- og sjukehusplan og traumeplan. Det gjeld krav til etablerte, trente team og til at det skal vere fleire kirurgispesialistar, både gastrokirurgar og ortopedar, på vakt. Ekstern kvalitetssikrar understrekar også dette. Spesialiseringa i medisinfaget vil fortsette å auke framover. Endringane vil ruste Odda sjukehus for framtida og befolkninga vil framleis få trygge spesialisthelsetenester med god kvalitet. Dei føreslåtte endringane ved Odda sjukehus kan samanfattast som i figuren nedanfor. Kvite felt indikerer at tenestene vil bli vidareført som i dag, grøne felt at ei utviding av tilbodet er aktuelt og det oransje/gule feltet indikerer avvikling av akuttkirurgi. 3
I forslag til vedtak pkt. 4, er det lagt ein føresetnad om at avvikling av akuttkirurgi blir gjennomført etter at Helse Fonna har planlagt implementering av endringane. Helse Vest ber difor om at følgjande blir klarlagt og lagt fram for styret i Helse Vest før avviklinga blir gjennomført. Organisering av det prehospitale tilbodet i ein situasjon utan akuttkirurgisk tilbod i Odda. Konkretisering av nye og utvida tilbod innafor poliklinikk og planlagd dagbehandling. Ein føresetnad for etablering av nye - og utviding av eksisterande polikliniske tilbod ved Odda sjukehus, er at fastlegane og befolkninga i sjukehuset sitt opptaksområde faktisk nyttar tilboda. Fakta Prosjektorganisering og -gjennomføring Prosjektet for Odda sjukehus er ei vidareføring og utviding av prosjektet Odda og Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Arbeidet starta i mars 2016 med ei prosjektgruppe for Stord sjukehus og ei prosjektgruppe for Odda sjukehus. Prosjektet for Stord sjukehus leverte sluttrapport i juni 2016, rapporten blei sendt på høyring og blei deretter behandla i styret i Helse Fonna i oktober 2016 og styret i Helse Vest i desember 2016. 4
Begge prosjektgruppene hadde i mandat å bygge på omtalen av lokalsjukehusa og deira rolle i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Stortingets vedtak og føringar i føretaksmøtet blei lagt til grunn for prosjektet. Prosjektet for Odda sjukehus blei utvida og forlenga ut hausten 2016. Prosjektgruppa blei utvida med fleire deltakarar med arbeidsstad ved Odda sjukehus og lokal brukarrepresentant, i tillegg til brei lokal representasjon i den opphavlege gruppa. Dette blei gjort for imøtekomme eit sterkt lokalt engasjement og for å sikre at ulike synspunkt blei gjort kjend. Mandatet blei utvida. Prosjektet har vore eigd av administrerande direktør i Helse Vest RHF og administrerande direktør i Helse Fonna HF. Intensjonen til prosjektet har vore å medverke til å utvikle eit framtidsretta og trygt tenestetilbod ved Odda sjukehus der nærleik, tilgjengelegheit, og at ein blir møtt med omsorg og respekt står sentralt. Tenestene skal vere trygge og av høg kvalitet. Prosjektet skal også fokusere på korleis dei ressursane som er lokalisert til sjukehuset blir effektivt utnytta. Rapport blei levert til prosjekteigarane 2. januar 2017. Rapporten frå prosjektet er ikkje ein utviklingsplan, men tilrådingane frå prosjektet gir prioriteringar og føringar for Helse Fonna sitt arbeid med utviklingsplan for helseføretaket. Nasjonal helse- og sjukehusplan Nasjonal helse- og sjukehusplan (2016-2019) har sju hovudområde og mål: 1. Styrke pasienten 2. Prioritere tilbodet i psykisk helse og rusbehandling 3. Fornye, forenkle og forbetre helsetenesta 4. Nok helsepersonell med rett kompetanse 5. Betre kvalitet og pasientsikkerheit 6. Betre oppgåvedeling og samarbeid mellom sjukehusa 7. Styrke akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Planen legg opp til at det skal vere ein desentralisert og differensiert sjukehusstruktur i Noreg, med ulike typar sjukehus: Regionsjukehus: Hovudsjukehuset i kvar helseregion, og har det største tilbodet av regionsfunksjonar og nasjonale behandlingstenester. Stort akuttsjukehus: Har eit breitt tilbod innan akutt kirurgi og andre medisinske spesialiteter. Befolkningsgrunnlag på minst 60-80 000 innbyggarar. Akuttsjukehus: Skal minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Kan ha akuttkirurgi dersom geografi og busettingsmønster, avstand mellom sjukehus, tilgjenge til bil-, båt- og luftambulansetenester og vêrforhold gjer det nødvendig Sjukehus utan akuttfunksjonar: Elektive sjukehus, med berre planlagd behandling. I Nasjonal helse- og sjukehusplan er sjukehusa i Helse Førde løfta fram som eksempel på sjukehus i team; rett pasient til rett sjukehus. Prosjektet for Odda sjukehus har bygd på 5
modellane som blei utvikla i Helse Førde i samband med utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus. Utviklingsprosjektet hadde i oppdrag å utvikle ein nasjonal modell for lokalsjukehus, og erfaringane har overføringsverdi til andre lokalsjukehus i landet. Om Odda sjukehus Odda sjukehus har eit pasientgrunnlag på vel 11 000 innbyggarar og dekker kommunane Odda, Ullensvang og Jondal. Det er forventa liten befolkningsvekst, men ein auke i den eldre delen av befolkninga. Det har dei siste åra vore ein aukande turiststraum til området. Reisetida frå Odda til næraste større sjukehus er om lag 2 timar. Det er kortare til Voss sjukehus frå den nordlegaste delen av kommunane. Vegane ut og inn til Odda er ras- og flaumutsette, og det er venta hyppigare ekstremvêr framover. Alle utfartsvegane var aldri stengte på same tid i den to-årsperioden som blei kartlagt i prosjektet. Ved Odda sjukehus er det i dag ein medisinsk sengepost og ein kirurgisk sengepost, og ved poliklinikken er det spesialisthelsetenester både innanfor indremedisin og kirurgi. Folgefonn DPS held til m.a. på Odda sjukehus og har tilbod til vaksne med ulike psykiske lidingar, inkludert rusproblem. Pasientstraumane ut av sjukehusområdet er større enn forventa ut frå funksjonsfordeling. Øyeblikkeleg hjelp ved Odda sjukehus er i hovudsak medisinsk, kirurgisk ø-hjelp er i hovudsak poliklinisk, og dei aller fleste ø-hjelpspasientane kjem på dagtid. Ein treårs journalgjennomgang viste at det i snitt var 4 alvorleg skadde pasientar per år, og ingen med behov for livreddande kirurgi ved Odda sjukehus. Det blir vist til kapittel 3.3 i rapporten. Kommentarar Tilrådingar frå prosjektet På grunnlag av gjennomgangen av Nasjonal helse- og sjukehusplan og resultata frå analysar og utgreiingar i prosjektet kom ei samstemt prosjektgruppe fram til sju tilrådingar for vidare utvikling av Odda sjukehus. Tilrådingane gjeld overordna prinsipp for utviklinga, mens utforming og implementering av endringane skal gjerast i regi av Helse Fonna. Tilrådingane vil vere føresetnader for Helse Fonna sitt i arbeid med utviklingsplan for helseføretaket. Tilrådingane hadde følgjande tema: 1. Sjukehus i nettverk 2. Samarbeid mellom kommune og sjukehus innan somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling 3. Spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært 4. Dagkirurgiske tenester 5. Bemanning, rekruttering, kompetanse 6. Stadleg leiar 7. Teknologiske løysingar og digital kommunikasjon 6
Når det gjeld tilråding om akuttkirurgisk verksemd ved Odda sjukehus, var prosjektgruppa delt. Prosjektleiar og tre medlemmer tilrådde å avvikle akuttkirurgisk verksemd (tilråding 8). Elleve medlemmer av den utvida prosjektgruppa med brei lokal representasjon, tilrådde å vidareføre akuttkirurgisk verksemd (tilråding 9). Innhaldet i tilrådingane går fram av prosjektrapporten (vedlegg 1), og det blir vist til samandraget i rapporten. Analysar og utgreiingar som rapporten bygger på, følgjer som vedlegg 2. Skriv med tilleggskommentarar frå prosjektdeltakarar følgjer som vedlegg 3 og 4. Ekstern kvalitetssikring av prosjektrapporten I protokoll frå føretaksmøte 10. januar 2017 for Helse Vest RHF heiter det: «Ved endring i akuttfunksjonar og andre vesentlege endringar i tenestetilbodet skal det gjennomførast ekstern kvalitetssikring for å sikre at prosessen er gjennomført i høve til rettleiaren». Dette kravet er lagt inn i rettleiaren for utviklingsplanar. PricewaterhouseCoopers AS (PwC) har på oppdrag frå Helse Vest RHF gjort ei ekstern kvalitetssikring av prosjektrapporten. Kvalitetssikringsrapporten blei levert 7. februar 2017, og blei samtidig publisert på nettsidene til Helse Fonna og Helse Vest. Kvalitetssikringa følgjer som vedlegg 5. Den eksterne kvalitetssikringa konkluderer med at det har vore ein grundig prosess med brei involvering, særleg etter utvidinga av mandat og representasjon i juni 2016. Prosjektgruppa er, med unntak av enkelte formuleringar, omforeinte i hovudtilrådingane, men er delt i tilrådinga kring det framtidige akuttkirurgiske tilbodet. Det har tidvis vore sterke motsetnader og ueinigheiter rundt formuleringar og tilrådingar i prosjektet. Dette gjeld primært vurderingar av det akuttkirurgiske tilbodet, men PwC har òg identifisert at det er ueinigheiter kring innhald i det framtidige dagkirurgiske tilbodet. Som ein konsekvens av dette, har det ikkje vore mogleg å einast om alle formuleringar i prosjektrapporten knytt til desse punkta. Kvalitetssikrar er av den oppfatning at rapporten sine analysar og vurderingar har ein kvalitet og grundigheit som gir grunnlag for å gå vidare med prosessen, men har tilrådingar om nokre suppleringar. Mellom anna er det behov for ytterligare utgreiing knytt til framtidig innhald i, og dimensjonering av det indremedisinske tilbodet. Når prosjektet ikkje gjorde dette, skuldast det at ein del av prosjektgruppa ikkje ønska å utgreie det indremedisinske tilbodet utan akuttkirurgi, fordi dei meinte dette ikkje var forsvarleg. Helse Fonna vil følgje opp tilrådingar frå kvalitetssikringa, i det vidare arbeidet knytt til Odda sjukehus. Dette blir det gjort greie for i Helse Fonna si styresak 15/17. Vurdering av risikoelement Den eksterne kvalitetssikringa peikar på at prosjektrapporten har ei rekke vurderingar rundt risiko, men at desse ikkje er samanstilt og at det ikkje ligg føre ein strukturert risiko- og sårbarheitsanalyse knytt til dei ulike alternativa. I prosjektet er det gjort grundige analysar av pasientgrunnlaget, omfang og typar av traumepasientar og kva spesialisthelsetenester befolkninga i sjukehusområdet har mest bruk 7
for. Vidare er det gjort ei vurdering av faktorar som geografi og busetnadsmønster, tilgjenge til bil-, båt- og luftambulansetenester og vêrforhold slik det er bedt om i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Prosjektet har såleis gjort ei totalvurdering for vidare utvikling av tenestetilbodet ved Odda sjukehus, både når det gjeld risiko og moglegheiter. Analysane i prosjektet er også grunnlag for vurdering av risikoelement spesielt knytt til akuttkirurgi og traumebehandling. Arbeidsgrupperapporten «Akuttilbod for innbyggjarane i området til Odda sjukehus tilrådingar frå arbeidsgruppa til prosjektgruppa» (vedlegg 2) gjer omfattande greie for dei faglege utfordringane som kan oppstå ved akutte traumatologiske hendingar i opptaksområdet. Prosjektrapporten (vedlegg 1) har ei rekke vurderingar og drøftingar av dei faglege sidene ved akuttfunksjonen i kirurgi ved Odda sjukehus og utfordringane ved ei vidareføring av tilbodet. Vi viser her til kapittel 4.5 «Den akuttmedisinske kjeda» i rapporten. Her går det fram at det er ulike oppfatningar i prosjektgruppa knytt til vurderingar av risiko. Ein del av prosjektgruppa ønska ikkje å vere med å utgreie korleis sjukehuset kunne organiserast utan akuttkirurgi, fordi dei meinte dette ikkje var forsvarleg. Dette gjorde det vanskeleg å få samanstilt ein heilheitleg risiko- og sårbarheitsanalyse som del av prosjektarbeidet. Vurderingar av risikoelement har likevel hatt fokus i heile prosjektet. I vurderinga er det sett til rettleiar for utviklingsplanar, men framgangsmåten er tilpassa det overordna formålet med dette prosjektet. Vidare arbeid med detaljerte ROS-analysar vil vere ein del av Helse Fonna sitt oppfølgingsarbeid. På bakgrunn av den eksterne kvalitetssikringa bad prosjekteigarane om at det blei gjort ei samanstilling av risiko basert på vurderingane i prosjektrapporten. Sekretariatet i prosjektet samla dei forskjellige risikovurderingane som er omtalt i rapporten, samt i vedlegget frå dei som gjekk inn for å oppretthalde det akuttkirurgiske tilbodet. Dette blei gjort etter at prosjektet hadde levert. Samanstillinga av risikoelement er lagt ved saka (vedlegg 6). På same måte som det er grunnleggjande ueinigheitar i prosjektet om akuttkirurgi, vil det vere ulike oppfatningar om sannsynlegheit og konsekvens for dei ulike risikoelementa. Det er forsøkt å ta omsyn til argumentasjonen frå dei i prosjektgruppa som ville behalda det akuttkirurgiske tilbodet. Då prosjektet avleverte sin rapport til prosjekteigarane, vart og prosjektarbeidet avslutta. Prosjekteigarane fann det ikkje hensiktsmessig å reetablere prosjektgruppa for å gjennomgå ein risiko- og sårbarheitsanalyse i etterkant. Ein valte difor å gjere ein samanstilling av dei risikoelement som allereie var innarbeidd i rapporten. Samanstillinga av risiko er ikkje forankra i prosjektgruppa. Administrerande direktør stiller seg bak samanstillinga av risikoelement, jf. vedlegg 6. For å sikre at samanstillinga er dekkande, blei den eksterne kvalitetssikraren bedt om gjere ei vurdering (vedlegg 7). Notatet slår fast at «risikovurderingen sammenstiller de omtalte risikoelementene i rapporten med en høy grad av fullstendighet.» Den eksterne kvalitetsikraren «finner at en strukturert analyse nå foreligger for alternativet som innebærer endring i dagens akutt-tilbud. Det er 8
dermed valgt en tilnærming der man risikovurderer det alternativet som det er størst uenighet om.» Det blei også peikt på nokre formuleringar i risikovurderinga som burde gjerast tydlegare. Desse er endra i vedlegg 6. Styrebehandling i Helse Fonna HF Styret i Helse Fonna HF blei orientert om prosjektrapporten 13. januar 2017 (sak 7/17) og vedtok at: 1. Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør sende rapporten på høyring før endeleg handsaming. Høyringsfrist 21.02.2017 7. mars 2017 (sak 15/17) behandla styret i Helse Fonna HF tilrådingane i rapporten og høyringsuttalane. Følgjande vedtak blei vedtatt med fem mot fem stemmer, der styreleiaren si dobbelstemme avgjorde utfallet: 1. Styret legg til grunn at Odda sjukehus skal tilby spesialisthelsetenester som er framtidsretta, trygge og med god kvalitet for det innbyggarane treng ofte, mykje og nært. 2. Odda sjukehus blir vidareført som akuttsjukehus med akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tenester, laboratorietenester, planlagd kirurgi og anestesilege i døgnvakt. 3. Akuttkirurgisk verksemd ved Odda sjukehus blir avvikla. Før det akuttkirurgiske tilbodet blir lagt ned, skal det utarbeidast ein beredskapsplan som ivaretar stabiliseringsfunksjonen av akuttpasientar. Den planlagde ambulerande spesialisttenesta kan vere ein del av denne beredskapsplanen. 4. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør legge fram eiga sak i styret om tiltak og planlagde endringar som følgje av avgjerd i saka 5. Styret i Helse Fonna HF føreset at administrerande direktør tek omsyn til pasienttryggleik, kvalitet, medisinsk prioritering og arbeidsmiljø i det vidare arbeidet med tiltak og planlagde endringar 6. Styret i Helse Fonna HF føreset at administrerande direktør involverer medarbeidarar og deira organisasjonar samt vernetenesta i det vidare arbeidet med tiltak og planlagde endringar 7. Styret i Helse Fonna HF føreset at administrerande direktør involverer kommunane i indre Hardanger i det vidare arbeidet med tiltak og planlagde endringar 8. Styret i Helse Fonna HF føreset at administrerande direktør involverer medarbeidarar og deira organisasjonar samt vernetenesta i det vidare arbeidet med risikovurderingar med fokus på pasienttryggleik og arbeidsmiljø 9. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør sende vedtaket til Helse Vest. Høyringssvar Prosjektrapporten med vedlegg blei sendt på høyring til kommunane i Helse Fonna sitt opptaksområde, Helse Bergen, Helse Stavanger og Helse Førde, Hordaland og Rogaland fylkeskommune, Regionalt brukarutval i Helse Vest og Brukarutvalet i Helse Fonna. 9
Det har kome inn svar frå følgjande inviterte høyringsinstansar: Frå Kvinnherad kommune Brukarutvalet i Helse Fonna Regionalt brukarutval, Helse Vest Rådmannen i Hordaland fylkeskommune Fylkesutvalet i Hordaland fylkeskommune Odda og Jondal kommune og Ullensvang herad Etne kommune Sauda kommune Helse Bergen Helse Førde Oppsummert innhald Kvinnherad kommune støttar tilrådingane i rapporten. Når det gjeld akuttkirurgi ønskjer Kvinnherad kommune at denne ikkje skal leggast ned, men styrkast. Brukarutvalet i Helse Fonna støttar tilrådingane i rapporten. Brukarutvalet ønskjer å oppretthalde kirurgisk akuttfunksjon. Regionalt brukarutval (RBU) argumenterer både for og i mot vidareføring av eit akuttkirurgisk tilbod, men støttar tilrådinga om å oppretthalde tilbodet og samtidig ha gode hospiterings- og rotasjonsordningar for tilstrekkeleg mengdetrening. Fylkesrådmannen gjev si tilslutning til tilrådingane frå prosjektgruppa slik desse er presentert i rapporten. Fylkesrådmannen har ikkje fagleg grunnlag til å uttale seg om akuttkirurgi. Fylkesrådmannen sitt forslag punkt 1-4 vart samrøystes vedteke. SV, V, MDG, KrF, Sp, A støtta eit tilleggsforslag frå representanten Oen: Fylkesutvalet ser det som særs avgjerande at den naudsynte kirurgiske akuttberedskapen ved lokalsjukehuset i Odda vert styrkt og vidareført som i dag. Fylkesutvalet ser det som særs avgjerande at den naudsynte kirurgiske akuttberedskapen ved lokalsjukehuset i Odda vert styrkt og vidareført som i dag. Fylkesutvalet syner til at det einaste lokalsjukehuset i Hardanger har svært utfordrande geografi, topografi, og vanskelege veg- og vêrtilhøve. Fylkesutvalet vil sterkt understreka at Odda sjukehus må ha akuttkirurgisk tilbod, akuttfunksjon i indremedisin, anestesilækjar i døgnvakt, planlagt kirurgi, og beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, samt handtering av akutte hendingar. Kommunane støttar tilrådinga om å oppretthalde den kirurgiske akuttberedskapen, og meiner andre tilbod ved sjukehuset vil forvitre om tilbodet blir avvikla. Etne kommune støttar akuttkirurgisk beredskap ved Odda sjukehus, med bakgrunn i ver- og vegtilhøve, næringsliv, turisme og industri, Sauda kommune meiner pasientane må bli høyrde, og Sauda kommune støtter derfor tilrådinga om å oppretthalde kirurgisk akuttfunksjon. Helse Bergen (HBE) meiner ein føresetnad for vidareutvikling av Odda sjukehus er fleire pasientar, fleire kirurgar og meir infrastruktur. HBE stiller spørsmål ved om dette er mogleg å innfri. HBE peiker på at det er rom for å utnytte ledig kapasitet ved Voss sjukehus som akuttsjukehus for pasientar i området. Legebemanninga i Odda er i stor grad dekt av vikarar og HBE stiller spørsmål ved om føretaket vil klare å rekruttere 5 gastrokirurgar og 5 ortopedar, som er eit minimum for å oppretthalde ei forsvarleg vaktordning for akuttkirurgisk funksjon. HBE støttar nedlegging av akuttkirurgi ved Odda sjukehus. Helse Førde (HFD) viser til erfaring med 12 år utan akuttkirurgisk tilbod på lokalsjukehusa, og meiner dette er eit forsvarleg tilbod. HFD peiker på at utviklinga det kirurgiske fagfeltet går mot meir spesialisering og større behov for sentralisering av tilbod, medan det innan det indremedisinske fagfeltet og ikkje minst fagfeltet psykisk helse og rus trengs desentrale tilbod. I tillegg har følgjande gitt høyringssvar: Frå Ullensvang eldreråd FFO Odda/Ullensvang Oppsummert innhald Ullensvang eldreråd ønskjer å oppretthalda det akutt-kirurgiske tilbodet ved Odda sjukehus som i dag. FFO Odda/Ullensvang ønskjer å behalde eller vidareutvikle det akutt- 10
Frå Odda eldreråd Odda-Tyssedal pensjonistforening Fastlegar i kommunane Jondal og Odda og Ullensvang herad. Marion Dagestad (privatperson) Marine Harvest TiZir Titanium & Iron Fagforbundet Odda, avd. 184 Elektrokjemisk arbeiderforening avd 44, av IndustriEnergi Kommunenes interesseforening for lokalsykehus Odda kjemiske arbeiderforening Odda Høyre LO i indre Hardanger Oppsummert innhald kirurgiske tilbodet. Odda eldreråd vil oppretthalde det akuttkirurgiske tilbodet. Odda-Tyssedal pensjonistforening vil oppretthalde det akuttkirurgiske tilbodet. Fastlegane meiner fjerning av det akuttkirurgiske tilbodet vil gjere det vanskelegare å rekruttere legar til kommunane i Odda sjukehus sitt dekningsområde og at det vil føre til auka helsetap for innbyggjarar og turistar. Betre drift og utnytting av ressursane, felles ventelister samt reduksjon av pasientlekkasje kan bidra til å senke driftskostnadar. Dagestad meiner sjukehustilbodet vil bli dårlegare dersom akuttkirurgien blir fjerna. Ho meiner rekruttering til sjukehuset blir vanskelegare, og at fastlegane får færre spesialistar å diskutere pasientbehandling med. Vidare legg ho vekt på infrastruktur, verforhold og aukande turisme. Marine Harvest har interesse av at det akuttkirurgiske tilbodet blir oppretthalde. Odda sjukehus må bestå med akuttfunksjonar, særleg med omsyn til industri i Hardanger. Skal Odda sjukehus oppretthaldast som eit fullverdig sjukehus, trengs minimum døgnberedskap innan akuttkirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorietenester. Samtidig må Odda sjukehus styrkast gjennom et betre samarbeid og samspel mellom Odda og større sjukehus. Støtter tilråding om å behalde akuttfunksjonar. Støtter tilråding om å behalde akuttfunksjonar og støttar rapportens tilrådingar om å styrke og utvide tilbodet ved sjukehuset. Krev at akuttberedskapen ved Odda Sjukehus blir oppretthaldt på dagens nivå. Odda Høyre meiner lokalsjukehuset må ha døgnberedskap innan anestesi, kirurgi og indremedisin og støttar tilrådinga om å vidareføre akuttkirurgien. LO i Indre Hardanger viser til avstand til større sjukehus, næringsliv, rasutsette vegar og vêrutfordringar og støttar tilrådinga om å oppretthalde den akuttkirurgiske beredskapen. Forslag om endringar i tilbodet ved lokalsjukehuset utløyser eit sterkt engasjement i befolkninga i området. Engasjementet går tydeleg fram av høyringsuttalane og medieomtale av saka. Vurdering Det er ofte eit spenningsfelt mellom faglege og politiske argument for endringar i tenestetilbodet, og det gjer seg gjeldande også i denne saka. Endringar i sjukehusfunksjonar skaper ofte utryggleik i befolkninga og mistillit til helsetenestene. Det er likevel slik at den faktiske risikoen kan vere vel så stor dersom det ikkje blir gjort endringar. Skal innbyggarane vere sikre på å få dei tenestene dei treng framover, må tenestene bygge på eit solid faktagrunnlag og på beste kunnskap. Administrerande direktør har merka seg at svært mange av høyringsuttalane ønskjer å vidareføre det akuttkirurgiske tilbodet i Odda. 11
Sjukehus i nettverk Det blir vesentleg framover å sørgje for at sjukehusa i Helse Fonna fungerer saman i eit forpliktande nettverk både fagleg og organisatorisk. Det må vere ei avklart oppgåvedeling der det store sjukehuset i praksis er ei støtte for dei små sjukehusa. Helse Fonna må leggje til rette for at sjukehusa i føretaket deler på kompetanse, ventelister, fagfolk og i enda større grad har felles prosedyrar og retningslinjer. Dette krev godt samspel og medverknad frå medarbeidarar og leiing på alle nivå, og er eit særleg ansvar for leiinga i Helse Fonna. Den sterke vektlegginga av felles kulturbygging og gjensidig samarbeid i eit samla Helse Fonna, reflekterer Nasjonal helse- og sjukehusplan sitt fokus på at sjukehusa i eit helseføretak skal fungere i eit forpliktande nettverk. Samarbeid mellom kommunar og sjukehus Utfordringsbildet for norsk helseteneste er m.a. knytt til at det blir fleire pasientar med kroniske sjukdommar og eldre som ofte har fleire diagnosar. Auken i delen eldre i befolkninga er særleg tydeleg i distrikta. Utfordringane krev endringar i oppgåvedelinga mellom kommune- og spesialisthelseteneste. Spesialisthelsetenesta utvidar det desentrale tilbodet innanfor dagbehandling og poliklinikk, mens auka innsats og utvida tilbod på kommunalt nivå, skal redusere behovet for innleggingar i sjukehus. Det blir lagt til grunn at tilrådinga i prosjektrapporten blir følgt opp: Kommunane og Helse Fonna må inngå eit forpliktande samarbeid for å sikre tilbodet til pasientar som har behov for tenester frå begge nivåa, innanfor både somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Kommunale øyeblikkeleg hjelp-senger og interkommunal legevakt må vidareutviklast. Desse tenestene bør vere lokaliserte til Odda sjukehus. Samarbeid med fastlegane vil vere viktig i denne samanhengen. Vidareutviklinga må sjåast i samanheng med at dei kommunale ØHsengene i 2017 også skal takast i bruk innan psykisk helse og rus. Det er viktig at det òg fysisk i bygningsmassen på sjukehuset i Odda blir lagt til rette for ei god samlokalisering på sjukehuset. Spesialisthelsetenester ofte, mykje, nært Det blir lagt til grunn at tilbodet ved Odda sjukehus framover skal utviklast slik at dei som treng det mest får behandling nærast der dei bur. Dei store pasientgruppene med vanlege tilstandar som treng spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært, skal få eit utvida tilbod. Dette vil vere særleg viktig for å ivareta dei aukande behova til eldre pasientar, dei med mange samtidige sjukdommar og dei med kroniske sjukdommar. Helse Fonna må utarbeide ein konkret plan for utviding av dei polikliniske tenestene, basert på analysane i prosjektrapporten. Det er ein føresetnad at polikliniske tenester innan øyrenase-hals, inkludert høyresentral, inngår i planen. På denne måten vil fleire få kortare veg til eit breiare spesialisthelsetenestetilbod som dekker behova til fleire pasientar. Dette vil opne moglegheiter for at pasientane i opptaksområdet 12
kan velje behandling ved Odda sjukehus i større grad enn i dag. I dag reiser ein stor del av pasientane til sjukehus i Helse Bergen, særleg for planlagt døgnbehandling (54 %). Vi viser til kapittel 3.3.3 i prosjektrapporten. Ein føresetnad for utviding av det polikliniske tilbodet er at pasientane og fastlegane er innstilte på å bruke tilbodet. Nye moglegheiter Desse endringane, det vil seie å få på plass betre samarbeid mellom sjukehusa i team, betre samarbeid med kommunane og utvida polikliniske tenester, vil samla gi gode moglegheiter for utvikling av Odda sjukehus i åra som kjem. Det vil bli større fagleg breidde på tilbodet, men det er ein føresetnad at talet på pasientar frå Hardanger som vel behandling ved Odda sjukehus må aukast. Dersom det ikkje blir ein auka bruk av dei polikliniske tenestene, vil det ikkje vere grunnlag for å bygge ut tilbodet. Det vil vere aktuelt å etablere ein eigen buss (helsebuss) på strekninga mellom Haugesund og Odda, som eit transporttilbod både for pasientar, ambulerande helsepersonell og for å frakte prøvar og utstyr. Det er ønskjeleg at Helse Fonna gjer ein vurdering av dette spørsmålet. Akuttkirurgisk verksemd Det er ingen sikker dokumentasjon som viser at det å oppretthalde akuttkirurgi ved mindre sjukehus reddar liv, ei heller at det blir redda fleire liv ved å sentralisere akuttkirurgi til større sjukehus. Akuttkirurgi ved dei mindre sjukehusa vil i nokre sjeldne tilfelle vere livreddande, men sjukehusa vil også i nokre tilfelle forseinke livreddande behandling i meir spesialiserte sjukehus. Analysar i prosjektet viste at det gjennom ein treårsperiode ikkje hadde vore pasientar ved Odda sjukehus som fekk livreddande eller hemostatisk naudkirurgi for å stoppe blødingar i buken. Regional plan for kirurgi tilrår at berre eit av sjukehusa i Helse Fonna skal ha traumemottak. Krava som blir stilt til sjukehus som skal ha traumemottak, er utfordrande å oppfylle ved små sjukehus. Krava er forsterka i revidert nasjonal traumeplan, som blei behandla i styret i Helse Vest i februar 2017. Helsetilbodet til traumepasientar i Odda sjukehus sitt opptaksområde må kunne samanliknast med det pasientar ved større sjukehus får. Ved sjukehus som i framtida skal ta imot traumepasientar vil tverrfagleg samarbeid med til dømes anestesilegar, røntgenlegar, fleire typar kirurgar og andre spesialitetar vere avgjerande for å redde liv. Spesialiseringa vil auke i åra framover. Tilrådingar i nasjonal traumeplan, som krava til robuste team og fleire kirurgispesialistar (både gastrokirurgar og ortopedar) på vakt, vil vere vanskeleg å oppfylle over tid ved Odda sjukehus. Ekstern kvalitetssikrar understrekar også dette. Krav til regelmessig trening blir større jo færre traumepasientar ein tar imot. Om kirurgkompetansen i framtida skal løysast med vikarstafettar vil det gi utfordringar i å trene teama saman. Kostnadar for vaktordningar tilrådd i Nasjonal helse- og sjukehusplan og nasjonal traumeplan ved Odda sjukehus, vil bli opp imot 15 millionar kroner pr. år (jamfør høyringssvar frå Helse 13
Bergen/Voss sjukehus), berre for legeårsverka. Om vaktordningane skal dekkast av vikarstafettar vil kostnadane bli monaleg høgare. Blir akuttkirurgien avvikla, vil likevel avklaring av mindre skadar som til dømes brot, kunne skje ved Odda sjukehus. Det blir tatt røntgenbilete døgnet rundt på alle sjukehusa i føretaket, og dei blir beskrivne av vakthavande røntgenlege ved Haugesund sjukehus. Det blir lagt til grunn at det skal vere skadepoliklinikk ved Odda sjukehus. Større skadar som treng ortopedisk kirurgisk behandling blir ikkje ferdig behandla på Odda sjukehus i dag. Alvorleg skadde og sjuke pasientar får tilbod ved Haukeland universitetssjukehus/haugesund sjukehus gjennom det etablerte traumesystemet i Helse Vest. Det blir lagt til grunn at Helse Fonna vil utarbeide ein plan for korleis stabilisering av akuttpasientar ved Odda sjukehus blir ivaretatt. Eit stabiliseringsteam kan bestå av anestesilege, medisinsk bakvakt, turnuslege, spesialsjukepleiar, laboratorium, røntgen og eventuelt lege ved skadepoliklinikken. Teamet vil kunne stabilisere skadde pasientar ved til dømes å understøtte/overta pustefunksjon, overføre blodprodukt, stabilisere brot og utføre enklare kirurgiske prosedyrar. Stabilisering i form av hemostatisk naudkirurgi ved blødingar i buken, kan ikkje bli gjennomført utan kirurg. Basert på ein samla vurdering av akutt tilbodet på Vestlandet, vurderer administrerande direktør det som forsvarleg å vidareføre Odda sjukehus utan akutt kirurgi. Dette blir òg støtta av høyringssvaret frå Helse Førde. Det blir vist til 12 års erfaring med lokalsjukehus utan akuttkirurgisk tilbod, og det har ikkje vore situasjonar som har vore uforsvarlege. Dette utelukkar likevel ikkje at det kan kome pasientar som ein vil kunne redde med hemostatisk naudkirurgi ved små sjukehus. Det akuttkirurgiske tilbodet skal ikkje avviklast før Helse Fonna har planlagt korleis endringa skal gjennomførast. Medarbeidarar, tillitsvalde og vernetenesta skal delta i planlegginga. Prehospitale tenester Helse Fonna er i dag godt dekt av ambulanse og luftambulanse/redningshelikopter frå fleire basar. Dei nye redningshelikoptra (frå 2018) vil ha større gjennomføringsevne og redusere risiko ved utfordrande vêr og føreforhold. Tilgjengelegheita vinterstid, under isingstilhøve, blir betra. Betre navigasjonssystem, autopilot og sensorar vil auke hastigheit, kvalitet og tilgjengelegheit. Helikoptra vil i tillegg ha større kapasitet til å frakte personell og utstyr. Dei siste åra er det utvikla prehospitale behandlingstiltak for akutte sjukdoms- og skadetilstandar som tidlegare berre blei gitt i sjukehus. Helse Fonna må kontinuerleg utvikle den prehospitale tenesta i samsvar med nasjonale retningslinjer slik at ein alvorleg skadd pasient kjem raskt fram til traumesenter. Helse Fonna må vurdere kapasitet og tilgjengelegheit for ambulansar og andre prehospitale ressursar i området, og vurdere oppretting av intensivambulanse. Intensivambulanse er ein større og meir utstyrt ambulanse som etter behov kan vere bemanna med intensivsjukepleiar, paramedic eller lege i tillegg til ambulansearbeidar. 14
Helseføretak og kommunar har saman eit ansvar for å sikre eit godt akuttmedisinsk tilbod til befolkninga gjennom den etablerte akuttmedisinske kjeda i Helse Vest. Kjeda består av fastlege, legevakt, kommunal legevaktsentral, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMKsentral), bil-, båt- og luftambulanse, samt akuttmottak i sjukehus. Konklusjon Tar ein utgangspunkt i størrelsen på befolkningsgrunnlaget til Odda sjukehus åleine, er det ikkje grunnlag for å oppretthalde ei døgnkontinuerleg vaktordning med sjukehusspesialistar. Denne vurderinga bygger på dei medisinskfaglege utgreiingane som ligg til grunn for Nasjonal helse- og sjukehusplan. Det blir likevel tilrådd at Odda sjukehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, radiologiske tenester, laboratorietenester, planlagd kirurgi, anestesilege i døgnvakt og skadepoliklinikk. Dette blir grunngitt med lang avstand til næraste større sjukehus, og at dei aller fleste som treng akutt helsehjelp ved Odda sjukehus, har behov for eit akutt indremedisinske tilbod. Nasjonal helse- og sjukehusplan peiker på dette som alternativet, dersom akuttkirurgien blir avvikla. Vanlege skadar og sjukdommar, som gjeld dei fleste pasientane, skal framleis behandlast ved Odda sjukehus gjennom skadepoliklinikk og akuttfunksjon i indremedisin. Skadde pasientar skal ein kunne stabilisere ved til dømes å understøtte/overta pustefunksjon, overføre blodprodukt, stabilisere brot og utføre enklare kirurgiske prosedyrar. Føresetnaden for å oppretthalde akuttfunksjon i indremedisin, til tross for lite befolkningsgrunnlag, er at sjukehusa i Helse Fonna fungerer saman i eit forpliktande nettverk både fagleg og organisatorisk. Akuttkirurgisk verksemd blir tilrådd avvikla når Helse Fonna har planlagd gjennomføringa, i tråd med styrevedtaket sitt. Analysane i prosjektet viser at Odda sjukehus sjeldan behandlar alvorleg skadde pasientar. Gjennom ein treårsperiode hadde det ikkje vore pasientar som fekk livreddande eller hemostatisk naudkirurgi ved Odda sjukehus. Øyeblikkeleg hjelp blir tatt vare på gjennom den etablerte akuttmedisinske kjeda i Helse Vest. Alvorleg skadde pasientar får tilbod ved Haukeland universitetssjukehus/haugesund sjukehus. Befolkninga i Odda-området er godt dekt med dagens ambulanse- og luftambulansetenester. Helse Fonna må kontinuerleg utvikle den prehospitale tenesta i samsvar med nasjonale retningslinjer slik at ein alvorleg skadd pasient kjem raskt fram til traumesenter. Helse Fonna må vurdere oppretting av intensivambulanse. Det blir på dette grunnlaget vurdert at avvikling av akuttkirurgi ved Odda sjukehus vil vere forsvarleg for befolkninga i Odda-området. Sjølv om den enkelte medarbeidaren ved Odda sjukehus blir vurdert som fagleg god og med god kompetanse, er det ikkje realistisk at eit akuttkirurgisk tilbod ved Odda sjukehus vil kunne innfri krava til kvalitet som blir stilt i Nasjonal helse- og sjukehusplan og traumeplan. Det gjeld krav til etablerte, trente team og fleire kirurgispesialistar, både gastrokirurgar og 15
ortopedar, på vakt. Ekstern kvalitetssikrar understrekar også dette. Spesialiseringa i medisinfaget vil fortsette å auke framover. Ressursar som i dag blir brukte for å oppretthalde akuttkirurgien, skal brukast til å utvide det polikliniske tilbodet og dagkirurgiske tilbodet ved Odda sjukehus. Dette vil gi eit breiare spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga i Odda-området, og vil vere særleg viktig for eldre pasientar, dei med mange samtidige sjukdommar og dei med kroniske sjukdommar. Helse Fonna må inngå forpliktande samarbeid med kommunane for å sikre tilbodet til pasientar med behov for tenester frå begge nivåa, innanfor både somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling. Stadleg leiing ved Odda sjukehus må vidareførast, og det bør vurderast korleis samhandlinga mellom ulike leiarnivå kan bidra til å styrke samarbeidet/teamarbeidet mellom sjukehusa. Organiseringa av gjennomgåande klinikkstruktur skal vidareførast. Telemedisin og teknologiske løysningar må utviklast vidare. I forslag til vedtak pkt. 4, er det lagt ein føresetnad om at avvikling av akuttkirurgi blir gjennomført etter at Helse Fonna har planlagt implementering av endringane. Helse Vest ber difor om at følgjande blir klarlagt og lagt fram for styret i Helse Vest før avviklinga blir gjennomført. Organisering av det prehospitale tilbodet i ein situasjon utan akuttkirurgisk tilbod i Odda. Konkretisering av nye og utvida tilbod innafor poliklinikk og planlagd dagbehandling. Ein føresetnad for etablering av nye - og utviding av eksisterande polikliniske tilbod ved Odda sjukehus, er at fastlegane og befolkninga i sjukehuset sitt opptaksområde faktisk nyttar tilboda. 16
Vedlegg: 1. Prosjektrapport Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan 2. Rapportvedlegg 3. Kommentar frå prosjektdeltakarar 4. Kommentar frå prosjektdeltakar 5. Ekstern kvalitetssikring 6. Samanstilling av risiko 7. Notat om risikovurderinga 8. Høyringssvar 17