Anleggsplan 2016
1. Forord Norges Motorsportforbund, NMF, er et fleridrettsforbund som utøver idretten på anlagte baner på land, på midlertidige baner på land og på sjøen. Mangfoldet er stort og spenner fra et naturlig område i skog eller mark til svært kostnadskrevende asfaltanlegg. Dette gir store utfordringer for anleggsutvalget som skal favne alle forbundets ulike særidretter og idrettsgrener. Norges Motorsportsforbunds anleggsplan ble fremlagt for Forbundstinget i 2013, og ble gjort gjeldende for tingperioden 2013-2017. Anleggsplanen er først og fremst et strategisk dokument, men inneholder også konkrete målsetninger og handlinger. Den vil bli brukt som et dynamisk dokument, som oppdateres når situasjonen tilsier det, fortrinnsvis årlig. Anleggsplanen ble oppdatert i 2014 og vedtatt av forbundsstyret 30.01.2015. Planen er primært førende for NMFs anleggssatsing, men inneholder også forventninger til andre aktører innenfor motorsporten, samt til samfunnet for øvrig. Denne reviderte planen innebærer små endringer og oppdateringer av planen fra 2014. Norges Motorsportsforbunds anleggsutvalg består av Knut Iver Skøien (leder), Per Velde (nestleder) og Stine Quinnies Haakenstad. Drammen, 24.01.2016
Innhold Forord... 2 Innledning... 5 Bakgrunn... 5 Organisasjon... 5 Seksjoner - avdelingsforbund... 5 Regioner... 6 Lokale klubber... 7 Anlegg... 7 Typer... 7 Idrettsmeldingen... 7 Statsbudsjettet... Feil! Bokmerke ikke definert. Økonomi... 7 Grener og anlegg... 11 Båt... 11 Offshore... 11 Rundbane båt... 11 Vannjet... 11 Motorsykkel... 12 ATV/Quad... 12 Drag... 12 Enduro... 12 FMX... 13 Hillclimb... 13 Motocross... 14 Roadracing... 14 Rundbane MC... 15 Supermotard... 17 Trial... 17 Radiostyrt bil... 18 Snøscooter... 18 Rammebetingelser... 19 Grunnleggende lover og regler... 19 Godkjenning av anlegg... 19
Godkjenning av personell... 20 Målsetninger... 21 Gjeldende mål og prioriterte tiltak... 21 Øvrige strategier, mål og tiltak... 26 Båt... 26 Enduro... 27 Motocross... 27 Roadracing... 27 Trial... 28 Øvrige grener... 28 Oppsummering handlingsplan... 29
3. Innledning 1.1 Bakgrunn NMFs forbundsting har gjennom Idrettspolitisk Dokument besluttet at anleggsutvalget skal utarbeide en anleggsplan. Planen klargjør hvilke overordnede føringer som er gitt for motorsportsanlegg i NMFs egne planer og regelverk, samt i dokumenter som gjelder for idretten generelt. På grunnlag av dette, samt innspill, data og opplysninger som utvalget har fått, peker anleggsplanen ut noen hovedutfordringer og tiltaksbehov som vil være av strategisk betydning for motorsporten de kommende årene. Anleggsplanen inneholder også en handlingsplan med tiltak og ansvarsfordeling. Motorsportanlegg er viktige for barneidretten. Foto: Anders Hørtvedt 1.2 Organisasjon NMF er dannet som en sammenslutning for all motorsport innenfor Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. Forbundet består av fire seksjoner/avdelingsforbund som igjen har 20 hovedgrener. Seksjoner - avdelingsforbund NMF er et fleridrettsforbund, og omfatter seksjonene/avdelingsforbundene: Båt NMF avdeling Norges Båtsportforbund Motorsykkel NMF avdeling Norges Motorsykkelforbund Radiostyrt NMF avdeling Norges Radiostyrt Motorsportforbund Snøscooter NMF avdeling Norges Snøscooterforbund
Grener Innenfor seksjonene finnes grenene Båt: Offshore Rundbane Vannjet Motorsykkel: ATV/Quad Dragracing Enduro FMX Hillclimb MC touring Motocross Roadracing Rundbane Supermotard Trial Radiostyrt motorsport: Elektro Fuel Onroad Fuel Offroad Snøscooter: Snowcross/Hillclimb Snow dragrace Snow touring Regioner Motorsport Norge er oppdelt i følgende 6 regioner: NMF Region Innlandet NMF Region Midt Norge NMF Region Nord NMF Region Sør NMF Region Vest NMF Region Øst Regionene har valgte styrer som velges på årlige regionårsmøter. Forbundet har regionale kompetansesentre med deltidsansatte i hver region. Kompetanseutvikling og aktivitet er hovedarbeidsområder for regionene.
1.3 Lokale klubber NMF har rundt 300 lokale medlemsklubber spredt over hele landet. Klubbene er selvstyrte enheter tatt opp gjennom NIF v/idrettskretsene og NMF. Deres høyeste organ er årsmøtet som utgjøres at klubbens medlemmer. På årsmøtet vedtas planer, budsjetter, velges styre osv. Utvikling og drift av anlegg er en viktig oppgave for mange klubber. 1.4 Anlegg Samtlige grener unntatt MC touring og snow touring krever anlegg for at idretten skal kunne utøves. Det er imidlertid svært ulikt hvor store, spesialiserte og kostnadskrevende anleggene for de ulike grenene er, samt hvor god anleggsdekning det er for de ulike grenene. Det er også stor forskjell mellom grenene med hensyn til hvor mange utøvere som finnes og hvilket potensial grenene har for å rekruttere nye utøvere. Samtidig er det helt klart at det er en sammenheng mellom anleggssituasjonen innenfor en gren og aktiviteten. Typer Hovedskiller innen anleggstyper går mellom midlertidige og permanente anlegg innendørs og utendørs underlag: grus, asfalt, vann, snø og is naturlig terreng og anlegg der terrenget er bearbeidet høy- og lavfart. Idrettsmeldingen Meld.St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen: Regjeringen foreslo å endre tippenøkkelen slik at andelen av spilleoverskuddet til idrettsformål økes fra 45,5 % til 64 %. De foreslo videre at tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger styrkes ved en økning fra 10 til 12,5 % av spillemidlene. I Statsbudsjettet for 2015 ble forslagene i Idrettsmeldingen gjennomført. Meld.St. 26 legger opp til å prioritere - - - - Anlegg med høyt brukspotensial Anlegg med lav dekningsgrad (anlegg det finnes få av) Anlegg med flerbruksmuligheter Anlegg som bidrar til mangfold i aktivitetstilbudet. Motorsport er svært lite synlig i stortingsmeldingen. Økonomi De fleste motorsportanlegg eies av klubber og bygges, drives og vedlikeholdes i hovedsak gjennom klubbenes egne midler. Svært mye arbeid foregår som frivillig innsats og dugnadsarbeid. Det finnes noen kommunale og lokale midler klubber kan søke om for å få tilskudd, særlig til bygging av anleggene. Lokale midler fra kommunen Dette er kommunale midler som i hovedsak kan brukes til drift av anlegg.
Spillemidler lokalt Klubbene kan søke om spillemidler. Vilkår for å kunne søke finner man i bestemmelsene for tilskuddsordningen. Bestemmelsene, søknadsskjemaer osv. finnes på nettsiden www.idrettsanlegg.no. Søknaden sendes inn elektronisk og blir automatisk oversendt til kommunen. Kommunene setter frist for innsending av søknader, og prioriterer søknadene før disse sendes til fylkeskommunen for behandling. Et vilkår for tilskudd er at anlegget er innarbeidet i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet. Et annet vilkår for tilskudd er at det foreligger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av planene. Dette gjøres normalt av kommunen. Ta tidlig kontakt med kommunen om planer for anlegg!! Vanlig fordeling er at anleggsinvesteringer dekkes med 1/3 fra kommunen, 1/3 spillemidler og 1/3 som egenfinansiering fra klubben. Interkommunale anlegg får høyere andel spillemidler. Idrettslag og forbund, som for eksempel NMF, kan også søke. Spillemidler sentralt Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) søker årlig Kulturdepartementet om spillemidler fordelt på fire poster: Post 1 er til NIF sentralt Post 2 er til særforbundene Post 3 er til barne-, ungdoms- og breddeidrett o Her er det mulig å søke på en særskilt ordning med post 3- midler til utstyr knyttet til anlegget etter bestemte regler Post 4 er til toppidrett Tildelingene gjennom de fire hovedpostene er i utgangspunktet ikke ment å skulle brukes på anlegg. Det har i perioder vært gitt tilskudd til programsatsing på ekstra kostnadskrevende anlegg gjennom idrettens sentrale organer. Arctic Circle Raceway i Mo i Rana ble i sin tid bygget med ekstraordinære omstillingsmidler. Rudskogen i Rakkestad har fått tildelt ekstraordinære programsatsingsmidler. Momskompensasjon Anlegg som har fått spillemidler kan søke om momskompensasjon basert på regnskap. Søknaden sendes til www.idrettsanlegg.no, og fristen er vanligvis rundt 1. mai. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2016 foreslått en bevilgning på 143 millioner kroner til formålet. Hvis det er flere søkere enn midlene rekker til, avkortes kompensasjonen, slik at alle får samme andel. I 2014 var avkortingen hele 42,9 %. Usikkerheten rundt avkorting gir en betydelig risiko for store idrettsanlegg. Alternativet kan være å registrere anlegget som et AS og få momsrefusjon på denne måten. Kommunale anlegg får momskompensasjon gjennom egen lovgivning. Grasrotandelen Alle klubber tilsluttet NMF kan motta midler gjennom ordningen med grasrotandeler. I 2012 og 3013 ble det hvert år tildelt ca. 340 millioner kroner til idretten gjennom ordningen. Nærmere informasjon finnes på www.norsk- tipping.no. Investeringer og tilskudd Oversiktene nedenfor er hentet fra Norges Idrettsforbunds rapport "Anlegg og spillemidler 2013". De viser at motorsportanlegg får en forholdsvis lav del av spillemidlene, og at også den kommunale
andelen av investeringene er lav. I NIFs rapport er dette begrunnet med at anleggene i stor grad brukes av voksne, mens kommunene ønsker å bidra til anlegg for barn og unge. Tildelte spillemidler per kategori 2008-2012. Illustrasjon: NIF Det offentliges andel av investeringer i ulike typer idrettsanlegg i 2012. Illustrasjon: NIF
Antall søknader om spillemidler i 2013. Tabell: NIF NIFs rapport viser at gjennomsnittsinvesteringene som det søkes om tilskudd til er på ca. 2 mill. kr for motorsportanlegg. Anleggene har oppnådd en forholdsvis god tilskuddsandel med ca. 31 %.
4. Grener og anlegg En oversikt over godkjente anlegg i noen grener er gitt i vedlegg. Det har ikke vært mulig å få oversikt over anlegg innenfor andre grener. Der antall anlegg er oppgitt i teksten er dette med forbehold for feil, fordi anleggsutvalget mangler et register som gir oversikt. Nedenfor følger en kort beskrivelse av hvilke anlegg de ulike grenene bruker. Antall norske lisenser er basert på NMFs register pr. 13.03.2013, 30.09.2014, samt oktober 2015. 1.5 Båt I båtsporten har det vært vanlig å bruke områder som er åpne for alminnelig ferdsel til trening og konkurranser. Der det er nødvendig kan havnemyndighetene gi dispensasjon fra hastighetsbestemmelser. Det er få faste avsatte områder til båtsport, banene legges ofte på samme sted fra gang til gang. Systemet i båtsport er meget sårbart og faste anlegg og mer forutsigbare sentrale rammebetingelser er nødvendig for å få mer stabile forhold. Offshore Banene er fra ca 40 nautiske mil (ca. 75 km) og oppover og går både innaskjærs og i åpnere sjøområder. Banene er ikke permanente, og må godkjennes av det aktuelle havnevesenet. De traséer som benyttes er underlagt en internasjonal godkjenningsordning hvor det internasjonale forbundet (UIM) gir godkjenningene. Antall lisenser: 52 (2014:51, 2013:64). Rundbane båt Rundbane har baner på 1200 til 1800 meter, som gjerne legges ved havner, vann eller andre avgrensede områder. Det området som brukes mest er Songe mellom Tvedestrand og Risør. I Tvedestrand er det også åpent for trening. De traséer som benyttes er underlagt en internasjonal godkjenningsordning hvor UIM gir godkjenningene. Antall lisenser: 63 (2014:57, 2013:48). Vannjet Vannjet utøves på innsjøer, i elver eller i sjøen. Forskrift om vannscooter, som trådte i kraft 01.07.2013, tillater organisert trening og konkurranser underlagt NMFs bestemmelser. Aktiviteten skal foregå på godkjente baner regulert etter plan- og bygningsloven Forskriften gir strenge begrensninger mot bruk av vannjet til andre formål enn motorsport. Området det kjøres på markeres med et varierende antall bøyer i forskjellige farger. Starten foregår fra brygge eller fra strand. I dag er det to- tre vannjetbaner med ordinær aktivitet. I tillegg kommer rene konkurransebaner. Samlet er det anslått at det kan bli aktuelt med 10-20 permanente baner langs kysten. Mange anlegg er midlertidige anlegg som lokaliseres i sentrum av byene. Disse godkjennes for de ulike arrangementene. Vannjetsportens viktigste konkurranseanlegg er lokalisert i Bergen sentrum ved ADO Arena (Aleksander Dale Oen Arena). Det er ytret ønske om å gi dette anlegget en nasjonal status.
Vannjet har et eget baneutvalg som godkjenner baner, både permanente og midlertidige. Utvalget har tett dialog med Miljøverndepartementet. Antall lisenser: 50 (2014:34 2013:36) 1.6 Motorsykkel ATV/Quad ATV kan kjøres på de aller fleste motocrossbaner. Godkjenningskravene er også mye de samme som for cross, selv om blant annet minimum banebredde er noe større innenfor baneklassene. Det er ingen egne banegodkjennere for ATV, og banegodkjennergruppen for motocross mener at de ikke har som oppgave å gi godkjenning etter reglene for ATV/Quad. Det er få baner som har godkjenning i klasse A og B, noe som medfører behov for dispensasjoner for løp i NM og NC. Løpsstart foregår ved de samme grindene som for motocross, der hver fører bruker to plasser. Plassering og utforming av startgrindene bør likevel ta hensyn til ATV slik at man unngår vanskeligheter og skader på kjøretøyene. Det er i noen tilfeller en viss skepsis til grenen i klubber som driver motocrossanlegg fordi ATV gir en annen type slitasje på banen og annerledes spor enn motocross. I de fleste tilfeller kan imidlertid grenene finne ordninger med treningstid som alle er fornøyd med. Ettersom ATV kjøres på andre greners baner finnes ingen egen oversikt over hvilke baner som er godkjente for ATV. Antall lisenser: ATV cross 280 (2014: 656, 2013:601), ATV enduro 53 (2014:132, 2013:81), ATV supermoto 11 (2014:17, 2013:13). Drag Dragracing kjøres på 1/8 eller 1/4 mile (201 eller 402 meter) asfaltert bane. I tillegg til selve konkurransestrekningen kreves det blant annet en lang bremsestrekning, som gjør at en 1/4 mile bane for de raskeste klassene blir minst 1200 m lang. Hvis bruken begrenses til lavere klasser eller 1/8 mile kan banelengden være mindre. Klassen Street Legal kan kjøres på forholdsvis enkle baner under et eget regelverk. Nedlagte eller lite brukte flystriper har vist seg egnet som dragstriper. Det finnes også eksempler på at asfaltbaner kan ha rettstrekninger som inngår i en dragstripe. Dragracing for bil og motorsykkel har vanligvis felles stevner og bruker de samme baneanleggene. Gardermoen er et sentralt knutepunkt for Drag hvor det også arrangeres internasjonale stevner. Det er gitt tilskudd til en fullstendig rehabilitering av dette anlegget i 2016. Vi hadde i 2013 registrert 1 godkjent dragstripe hvor det kjøres både motorsykkel og bil. Antall lisenser: 87 (2014:89, 2013:72). Enduro Enduro kjøres i godkjente løyper med ulik lengde og bearbeidingsgrad. I utgangspunktet kjøres det i naturlig terreng og på stier, skogsbilveier m.m. Rundløyper skal i statusløp ha en lengde på minst 4 km. I tillegg til rundløyper kjøres det i etappeløp transportetapper mellom spesialetapper med
registrerte motorsykler på åpne veier. Løypenes bredde og retning merkes med bånd og skilt med piler. Spesialreglene, som bygger på internasjonalt regelverk, gir god anvisning på hvordan løypene skal anlegges. Enduro kan kjøres både sommer og vinter. ATV bruker i stor grad de samme enduroløypene som motorsykkel. For at det skal kunne anlegges en enduroløype i et område er det tilstrekkelig at området er regulert for motorsport etter plan- og bygningsloven. Det er derfor vanlig å legge enduroløyper i samme område som crossbaner eller andre motorsportanlegg. For trening er det aktivitetsleder som har ansvaret og som eventuelt kan endre løypene hvis det er ønskelig av sikkerhetsmessige eller andre årsaker. I åpne konkurranser er det stevneleder og jury som godkjenner løypene, mens det i tillegg er egne banegodkjennere som bidrar som konsulenter ved statusløp. Det er 6-7 banegodkjennere, som har tilegnet seg nødvendig kompetanse blant annet gjennom egne banegodkjenningsseminarer avholdt i perioden 2009-2010. De midlertidige løypene krever grunneiertillatelse, orientering til politi og skriftlig tillatelse fra kommunen i henhold til motorferdselloven. Dette gjelder også når det skal kjøres løp. Klubben må sørge for at området blir registrert som endurobane hos NMF. Det finnes også enduroløyper og områder på privat grunn, men som drives gjennom en klubb. Slike anlegg må meldes inn til NMF. Det er rene enduroområder på Haslemoen og Rakkestad. Ellers finnes det permanente løyper i Lunner, Jevnaker, Bjørkelangen, Karmøy, Bøverlund og Flittig. Disse ligger sammen med crossbaner. Det jobbes med flere løyper, blant annet i Region Midt og på Sørlandet. Det er tilstrekkelig banekapasitet for de klubbene som driver med enduro, men interessen er klart større sør i landet enn i Midt- Norge og nordover. Det er derfor ønskelig å tilrettelegge for enduro også i disse områdene. Vi hadde i 2013 registrert 8 godkjente enduroløyper. Antall lisenser: 1169 (2014:1391, 2013:904). FMX Slike anlegg er for det meste midlertidige anlegg som bygges for de ulike arrangementene. Enkelte utøvere har egne ramper til treningsformål. Treningsanlegg bør primært bygges i forbindelse med MX- anlegg. Vi har ikke noen permanente anlegg for FMX. Antall lisenser: 7 (2014:6, 2013:5). Hillclimb Hillclimb kjøres i bratte motbakker, der det kan være hopp eller andre hindre. Hoppbakker og bratte heng i slalåmbakker kan utgjøre konkurransearenaer. Slike baner blir midlertidig godkjent for hvert evenement.
Vi har ikke noen permanente anlegg for hillclimb. Antall lisenser: 34 (2014:65 2013:46). Motocross Motocross er NMFs klart største gren. Motocross kjøres på baner med lengder opp til ca 1500 m. Bredden varierer fra 3-4 meter og oppover. Banene har jord- eller grusdekke og naturlige eller kunstig oppbygde hopp, samt krappe svinger. Ved bruk blir det groper og dumper i overflaten, noe som krever regelmessig vedlikehold. Oppbygningen av banen med hensyn til drenering og bortleding av vann har mye å si for hvor holdbar og vedlikeholdskrevende banene blir. Hoppene utgjør spesielt krevende momenter, også sikkerhetsmessig, så det er viktig at hopp og landingsområder bygges opp og vedlikeholdes på riktig måte. Motocross kan kjøres året rundt, men det kreves selvsagt spesielt vedlikehold og helst et godt lysanlegg hvis banen skal brukes om vinteren. Vi har i oktober 2015 registrert 100 motocrossanlegg, jf. vedlagt liste (2013: 72 registrerte). Av disse var det 7 som ikke hadde gjeldende godkjenning. Dette betyr at anleggsoversikten er mye bedre enn tidligere og at de aller fleste anleggseierne følger opp ansvaret med å få anleggene godkjent. (I 2013 var det bare 72 anlegg som var registrert, og hele 31 manglet godkjenning). 10 av anleggene er godkjent i klasse A og 16 i klasse B. Det ikke er ingen A- klassifiserte anlegg i Region Nord. Antall lisenser: 4330 (2014:3954, 2013:3762). Roadracing Roadracing kjøres på asfaltbaner med lengder fra under 2000 m til over 4000 m. Banebredden er fra ca. 8 m og opp til 15 m. Det oppnås hastigheter opp mot 300 km/t, noe som gjør at det kreves gode avkjøringssoner og spesielt utformede barrierer m.m. for å ivareta sikkerheten. Roadracingbaner brukes også til bilracing. I tillegg er det godkjent lavhastighetstrening i roadracing etter samme krav som til supermotard. Dette utøves på litt større gokartbaner, med maksimal lengde 1750 m og maksimal gjennomsnittshastighet 100 km/t. Minimoto utøves på asfaltbaner med lengder på 350 m til 1200 m. Banebredden skal være minst 4 meter. Minimoto kan derfor kjøres på de fleste gokartbaner. I tillegg kan det kjøres og vises på store asfaltområder, og det kan være mulig med innendørs kjøring. Det kan oppnås hastigheter opp mot 120 km/t for de største klassene.
I Classic Racing utøves roadracing med motorsykler fra før annen verdenskrig til 1990- tallet i ulike klasser. Foto: Hans Petter Strifeldt Vi har i 2014 tre roadracingbaner. Store deler av landet har dermed ikke noen bane tilgjengelig innen rimelig reiseavstand. Det er tre baner under utvikling: En i Sokndal mellom Flekkefjord og Egersund, en på Karmøy ved Haugesund og en i Stjørdal nær Trondheim. Antall lisenser: Roadracing 669 (2014:663, 2013:623). Rundbane MC Rundbanegrenene (speedway, langbane, grasstrack og isracing) kjøres på ovale baner med lengder fra 260 til 400m på speedway- og Isracingbaner, mens grasstrack og langbaner skal være inntil 1000 m. Speedwaybanene kan være permanente eller bygges opp til spesielle arrangementer. Det ble blant annet arrangert VM- runder i speedway innendørs i Vikingskipet i Hamar. Langbane kjøres på travbaner, mens isracing kan kjøres på skøytebaner eller andre islagte flater.
Rundbanesport har lang tradisjon på en rekke baner i Norge Vi har fem godkjente speedwaybaner. Flere midlertidig rundbaneanlegg finnes rundt om i landet og benyttes til iskjøring, langbane og knattespeedway. Antall lisenser: 140 (2014:159, 2013:160)
Supermotard Supermotard er en forholdsvis ny motorsportgren, både i Norge og i utlandet og kjøres på baner som består av asfalt og grus. Deler av asfaltbaner med sløyfer på grus benyttes. Sporten har rekruttert utøvere fra motocross, trial, roadracing og speedway. Supermotard er en nyere gren i Norge. Foto: Jørn Pettersen Vi har to godkjente supermotardbaner, og det kjøres i tillegg på midlertidig godkjente baner. Antall lisenser: 194 (2014:282, 2013:203). Trial Trial kjøres oftest i naturlig terreng, samt veier og stier, der det er merket opp en løype. Løpene inneholder både transportstrekninger og seksjoner, og har gjerne en løypelengde på 5-10 km. Områdene det kjøres i må være godkjent. Seksjonene bør inneholde utfordringer med ulik vanskelighetsgrad i form av steinurer, skrenter, bekkeløp og liknende.. Trial kjøres nesten utelukkende på barmark. I perioder med snø er det derfor ønskelig å kunne kjøre innendørs. Noen klubber har haller eller telt som brukes til dette, men det finnes ikke region- eller riksanlegg med høy standard. Fast godkjenning av et trialområde innebærer - Grunneiertillatelse - Dispensasjon fra motorferdselloven - Orientering til politiet er ikke nødvendig, men anbefales sterkt - Godkjenning fra NMF. De faste anleggene kan ha begrensninger i brukstid.
Trialgrenen legger sine seksjoner etter en egen håndbok, som gir både råd og absolutte krav. Det er juryen som vurderer sikkerhet og vanskelighetsgrad på konkurranseløypene, mens klubbene har ansvar for treningsløypene. Noen trialområder er kommunale eiendommer, som er regulert til formålet etter plan- og bygningsloven. Det finnes også hjemmetreningsanlegg, der grunneier trener på egen grunn og i større eller mindre grad åpner for at andre kan trene der. Slike anlegg må godkjennes og registreres på lik linje med øvrige anlegg. Ved konkurranser må det tas i bruk større områder enn de faste klubb- eller kommunale anleggene. Det kreves derfor engangstillatelser, som må behandles etter motorferdselloven. Kommunene er vanligvis positivt innstilt, mens de regionale miljøvernmyndighetene kan være skeptiske. Dette gjør at tillatelsene må innhentes i god tid. Engangstillatelser inneholder gjerne krav til støymåling. I oktober 2015 står sju trialområder på NMFs liste over godkjente anlegg. Vi er ikke sikre på om alle anlegg er oppført i listen. Antall lisenser: 1035 (2014:963, 2013:896). 1.7 Radiostyrt bil Radiostyrt bil kjøres på fire typer baner: Utendørs asfaltbane, innendørs filtbane samt innendørs og utendørs jordbane. Det er utarbeidet norsk banereglement for banene, men det kreves ingen godkjenning av NMF eller andre sentrale organer. Vi har ikke oversikt over antall baner. Radiostyrt bil har andre lisenstyper enn øvrige grener i NMF. Antall lisenser i 2015 er ukjent (2014: 210, 2013:243). 1.8 Snøscooter Snøscooter bruker tre banetyper: Drag, snøscootercross og bakkeløp. Dragstripene er på flat mark og kan ha ulik lengde. Bakkeløp kjøres i slalåmbakker og godkjennes for hvert stevne. Snøscootercross utøves i hovedsak på motocrossbaner. NMF støtter arbeidet for å få til et opplegg med et fast løypenett i Norge for snowtouring. Høsten 2013 åpnet Miljøverndepartementet for en utvidet forsøksordning, der over 100 kommuner kunne etablere løyper for fornøyelseskjøring. Ordningen ble imidlertid påklagd våren 2014, og deretter opphevet. Regjeringen utarbeidet derfor forslag til faste regler for turkjøring med snøscooter. Høringen av disse reglene ble avsluttet 19.09.2014 og Stortinget behandlet endring av motorferdselloven 07.05.2015. Kommunene kan nå få myndighet til å fastsette forskrift om turkjøring. Vi vet ikke hvor mange kommuner som har satt i gang arbeid med slike forskrifter. Baneoversikten omfatter 19 snøscootercrossbaner. Mange av disse har fått godkjenning som gjelder til 2017. Antall lisenser: Snow dragracing 71 (2014:92, 2013:62), snow hillclimb 6 (2014:7, 2013:6), snowcross 176 (2014:441, 2013:427).
5. Rammebetingelser 1.9 Grunnleggende lover og regler Forskrift om motorsport på lukket bane er hjemlet i forskrift om førerkort og førerprøve, kjøretøyforskriften og forskrift om bruk av kjøretøy. Forskriften gir unntak fra aldersbestemmelser, førerkortkrav og godkjenning av kjøretøy som ellers gjelder for motorkjøretøyer. Det kreves at utøvelse av motorsport skal skje i regi av og med medlemmer i klubb tilsluttet forbundet og at reglement fastsatt av forbundet skal følges. Lov for Norges Motorsportforbund krever at alle klubber som er tilsluttet forbudet skal overholde NMFs lover, forskrifter, bestemmelser og vedtak. Dette betyr at all bruk av baner innenfor NMFs grener som ikke følger forbundets regler er ulovlig både etter sivil rett og etter NMFs lov. Spesialreglementet for de ulike grenene inneholder vanligvis et banereglement, der det er angitt både tekniske krav og regler for godkjenning, inspeksjoner m.m. Eksempel Motocross og Speedcross: Banekategoriene er A, B, C, D og E og avgjør hvilken standard banene må tilfredsstille og hvilke konkurranser og aktiviteter de kan benyttes til. NMFs anleggsnettverk skal godkjenne baner. (Reglene sier at nettverket skal ledes av NMFs anleggskonsulent.) Godkjenningen gjelder for tre år, og fornyes gjennom en ny kontroll. Det finnes mye annet lovverk som influerer på vår anleggsvirksomhet; f.eks. plan- og bygningsloven, lov om motorferdsel i utmark og småbåtloven. Videre er vi underlagt felles regelverk i idretten. De internasjonale forbund vi er tilknyttet har regelverk vi også er underlagt. 1.10 Godkjenning av anlegg Alle motorsportanlegg for NMFs grener krever godkjenning i henhold til de regler som gjelder for hver enkelt gren. Grenene utdanner sine egne banegodkjennere, som på forespørsel fra anleggseier gjennomfører inspeksjoner. Inspeksjonene dokumenteres og sendes NMF sentralt, som gir godkjenning hvis dokumentasjonen gir grunnlag for det. Anleggseier må dekke kostnadene til inspeksjon. For en motocrossbane er prisen for en regodkjenning av tidligere godkjent bane satt til 3500 kr pluss reise- og oppholdsutgifter. Prosedyrene for godkjenning varierer fra gren til gren. Motocross har kommet langt i å etablere prosedyrer, samt i å utdanne godkjennere og oppdatere deres kompetanse. I dag er det 13 godkjennere i landet. De aller fleste av de registrerte motocrossbanene har nå gyldig godkjenning. Prosedyrene innenfor motocross er nedfelt i blant annet disse dokumentene: - - - - Retningslinjer for NMF Retningslinjer for banegodkjenner Retningslinjer for klubber Bestilling av oppdrag ang. anlegg og bane (skjema)
Roadracing har i dag ingen autoriserte godkjennere, men i denne grenen er det selvsagt få inspeksjoner hvert år. I 2014 har baneeierne løst behovet for inspeksjon ved å benytte internasjonal godkjenner. Det er imidlertid registrert problemer med å få godkjent mini- RR- anlegg når vi ikke har godkjennere. Internasjonale statusløp krever godkjenning på det relevante internasjonale nivået, for eksempel av FIM Europe eller UIM. Manglende anleggsgodkjenning får blant annet disse konsekvensene: - - - Tilleggsreglene blir ikke godkjent hvis banegodkjenning mangler Løp må avlyses. Dette gjelder både statusløp og alle løp som det søkes NMF om Alvorlige økonomiske følger ved ulykker. Det er trolig flere grener som driver aktivitet på baner som ikke er godkjent. Svært ofte er nok utøverne uvitende om dette, mens baneeiere og arrangører bør ha oversikt over situasjonen. Som vedlegg til denne anleggsplanen følger en liste over anlegg innen flere grener, der godkjenningsstatus er oppgitt. Listen er basert på SAS- systemet som NMF har tatt i bruk. Det er usikkert om alle anlegg er innarbeidet i oversikten, men listen er mer omfattende enn den tidligere oversikten NMF har ført. 1.11 Godkjenning av personell Det finnes ingen skriftlige regler eller prosedyrer som gir kompetansekrav og sertifisering av banegodkjennere. Heller ikke internasjonalt er vi kjent med at det finnes slike systemer. Den autorisasjonen som gis av grenen (ved seksjonsstyret, jf. forbundsstyret sak 01018-14), må dermed gis på grunnlag av gjennomført opplæring eller annen kunnskap seksjonsstyret har om godkjennerens kompetanse. I SR for motocross 2015 er det lagt opp til at NMFs anleggskonsulent skal peke ut deltakerne i anleggsnettverket (banegodkjennerne). Dette er problematisk, siden NMF ikke har noen anleggskonsulent. NMF arrangerer jurykurs og gir jurylisens på to nivåer, jury A og jury B. Juryene har viktige anleggsfaglige oppgaver når det arrangeres løp og stevner. Kompetansen til juryledere og jury mht godkjenninger av baner er der et sentralt tema.
6. Målsetninger 1.12 Gjeldende mål og prioriterte tiltak Nedenfor er de gjeldende målene med tilhørende tiltak, som ble vedtatt som del av Idrettspolitisk Dokument på tinget i 2013, sitert (i kursiv nedenfor). Under hvert tiltak har anleggsutvalget gjort en vurdering av gjennomføringen, "Status januar 2016". Noen av punktene under "Miljø" er tatt med, fordi de også direkte angår anlegg. Anlegg Hovedmål: Sikkerhet og gode miljøløsninger skal prege anleggsutviklingen. God planlegging og registrering skal sikre et tilstrekkelig antall baner og anlegg. Det er særlig viktig at barn og ungdom har aktivitets- og treningsmuligheter i rimelig avstand og at vi har anlegg ned internasjonal standard. Planarbeid og administrasjon Et sentralt anleggsutvalg skal være rådgivende organ for forbundsstyret i anleggspolitikken. Anleggsutvalget skal utarbeide forslag til anleggsplan som skal være et dynamisk mål- og styringsdokument for forbundet. Administrasjonen skal ha en støtte- og sekretariatsfunksjon. Grenene skal være tungt inne i anleggsspørsmål. Miljø og sikkerhet skal alltid har høyeste prioritet. Prioriterte tiltak Systemer og rutiner for anleggsgodkjenning tilpasses behov og særpreg i den enkelte gren og godkjennes av forbundsstyret etter vurdering fra anleggsutvalget. Status januar 2016: System for anleggsgodkjenning er ikke på plass i alle grener. Blant annet er det usikkert hvordan banegodkjennergruppen for motocross skal håndtere ATV/quad. Det har også vært en diskusjon om hvorvidt det trengs banegodkjenner for å godkjenne treningsområder eller løyper for enduro. Seksjonsstyret for motorsykkel har i januar 2016 besluttet å endre regelverket slik at det blir klart at det ikke trengs banegodkjenner. Koordinering og administrering av forbundets oppgaver knyttet til anlegg skjer gjennom forbundskontoret. Bl.a. skal de håndtere bestillinger av anleggsinspeksjoner og arkivering av relevant dokumentasjon vedrørende registrerte/godkjente anlegg. Status januar 2016: I administrasjonen på forbundskontoret er det i hovedsak forbundsadvokaten som håndterer anleggssaker, men sakene fordeles også på andre. Det brukes derfor relativt lite ressurser på anleggsspørsmål. De viktige oppgavene gjennomføres. Arbeide for at motorsporten får best mulig uttelling når det gjelder tildeling av statlige spillemidler til bygging av idrettsanlegg. Status januar 2016: Tidligere oversikter har vist at det er relativt få motorsportanlegg som får tilskudd, men at tilskuddsprosenten er relativt god. Det kan være komplisert for klubbene å holde oversikt over tilskuddsregler og muligheter. Særskilte anleggsutfordringer
Anleggsplanen skal beskrive status og utfordringer for de ulike grenene i NMF. Planen skal bygge på en videreføring av gjeldene kategorisering av anleggstyper innen motorsporten. Prioriterte tiltak Ett anlegg kan få status som nasjonalt hovedanlegg for motorsport når det er godkjent for nasjonale og internasjonale statusarrangement i minst fem av forbundets grener fra minst to seksjoner, samt ha god kapasitet til trenings- og breddeaktivitet. Status januar 2016: Rudskogen Motorsenter skal være nasjonalt hovedanlegg, men har ikke fem internasjonale godkjenninger. Roadracing har UEM B- lisens gitt i juni 2014. Motocross har en A- godkjenning. Ekspropriasjonssaken som berører enduroområdet er avgjort, så dette kan også utvikles. Det kan også bli aktuelt med supermotard og trial. Selv om grenene ikke tilhører to seksjoner er anlegget i ferd med å nå den standarden som har vært ønsket for det nasjonale hovedanlegget. Det er viktig å føre dialog slik at utviklingen kan forstette. Ett anlegg i hver av de seks motorsportregionene kan få status som regionalt hovedanlegg for motorsport når det oppfyller nærmere fastsatte kriterier for tildeling av en slik status. Status januar 2016: Kriteriene for regionale hovedanlegg fra NMFs Langtidsplan 2009-2017 (som nå er avløst av Idrettspolitisk Dokument) innebærer at det skal dekke minst tre av forbundets grener. ACR er foreslått som et slikt anlegg. Anleggsutvalget leverte i januar 2015 et notat med forslag om at nasjonal og regional status også kan gjelde for enkeltgrener. Forbundsstyret vedtok å ta opp dette med Kulturdepartementet. Dette er ikke fulgt opp videre. NMF søker å få idrettens og myndighetenes tilslutning for en plan for å gjøre motorsport mer tilgjengelig for barn og unge i storbyer og tett befolkede områder gjennom bygging av minimum 10 motorsporthaller i Norge. Gjennom sterke lokale motorsportklubber ha stabil drift av anlegg med god kvalitet som kan møte behovet for trenings- og konkurranseaktivitet over hele landet. Status januar 2016: NMF har diskutert bynære motorsporthaller, og ønsker å arbeide videre med å utvikle ferdige konsepter. Motocrossgrenen og andre grener og idretter må fastsette ønsker og krav til selve banene og fasilitetene. Videre må idrettsanleggene innpasses i et arkitektonisk og bygningsteknisk konsept. I vårsemesteret 2016 har en gruppe studenter ved NTNU gått inn for en oppgave som skal omhandle slike motorsporthaller. Dette inngår i emnet "Eksperter i team" (EIT), der studenter skal samarbeide med yrkesrelevante oppgaver på tvers av fag. Oppgaven skal leveres i mai, og kan gi verdifulle innspill til NMFs arbeid med denne anleggstypen. I samarbeid med klubber og grener skal NMF ha en plan og bistå i utviklingen av konkurranseanlegg med geografisk spredning egnet for statusløp. Status januar 2016: NMFs anleggsplan er ikke tilstrekkelig spesifikk når det gjelder anlegg for statusløp. Ved hjelp av en anleggsoversikt for samtlige grener kan anleggsplanen gi en oversikt og peke på eventuelle utviklingsbehov. Et nytt datasystem ble tatt i bruk i 2016. Det er ønskelig at dette stedfester anleggene. Anleggsutvalget er ikke kjent med at anleggsoversikten inneholder geografisk informasjon.
Ved å videreutvikle anleggsnettverket og gode planleggings- og godkjenningsrutiner skal NMF sikre at alle anlegg tilfredsstiller sikkerhetskravene og er egnet til de utøverne de er beregnet for. Status januar 2016: De aller fleste anlegg som er i bruk har godkjenning og tilfredsstiller dermed sikkerhetskravene. Anleggsutvalget er ikke kjent med hva som egentlig menes med "anleggsnettverket" og hvilke grener det er som inngår i dette. Vi savner en fullstendig oversikt over hvilke planleggingsrutiner som finnes i den enkelte gren og hvilke spesifikke godkjenningsrutiner som følges, selv om ordningene nå er bedre enn for noen få år siden. Det skal legges særlig vekt på gode baner og anlegg tilpasset barneidretten. Status januar 2016: NMFs anleggsutvalg har ikke oversikt over spesielle tilpasninger for barneidrett. NMF bør vurdere å la det nye datasystemet for anleggsregistrering omfatte slike data. Anleggsutvalget henvendte seg i 2014 til Barneidrettsutvalget for å få opplysninger om status. Ved alle motorsportanlegg skal det legges avgjørende vekt på å ivareta sikkerheten. Status januar 2016: NMFs anleggsutvalg har ikke hatt anledning til å gjennomgå data som kan gi oversikt over situasjonen med hensyn til anleggssikkerhet. Anleggsutvalget henvendte seg i 2014 til Medisinsk utvalg for å få opplysninger om status. Medisinske beredskaps rom ved flest mulig motorsportanlegg som oppfyller nærmere fastsatte kriterier. Status januar 2016: NMFs anleggsutvalg har ikke hatt anledning til å gjennomgå data om medisinske beredskapsrom. Anleggsutvalget henvendte seg i 2014 til Medisinsk utvalg for opplysninger om status, og fikk beskjed om at Medisinsk utvalg vil komme tilbake med en vurdering. Anleggsutvalget har ikke mottatt vurderingen. Best mulig klubblokaler og garderobeforhold ved motorsportanleggene. Status januar 2016: NMFs anleggsutvalg har ikke hatt anledning til å gjennomgå data om klubblokaler og garderobeforhold. Fremme motorsportens behov for oppgradering og vedlikehold av etablerte anlegg. Status januar 2016: Det har vært diskutert å fremme en samlet oppgraderingsplan for de nasjonale og regionale anleggene. Ut over dette har ikke NMFs anleggsutvalg hatt anledning til å gjennomgå data om oppgradering og vedlikehold. En etterslepsvurdering kan være et grunnlag for å gjennomføre tiltak planmessig, samt å få støtte til tiltakene. En slik vurdering vil kreve spesielle faglige ressurser. Miljø: NMF skal ta ansvar for miljø og miljøproblemer knyttet til motorsporten enten det gjelder naturinngrep, anlegg, støy eller utslipp. I et nært samarbeid med lokale og sentrale organer skal vi finne gode og balanserte løsninger på miljøutfordringene som vi innser eksisterer innenfor vår idrett Anlegg og regulering av motoraktivitet
Ved å etablere et stadig bedre og lettere tilgjengelig tilbud til befolkningen vil NMF motarbeide ulovlig motorferdsel og få motoraktivitet inn i regulerte og lovlige former. Prioriterte tiltak Arbeide for lover og reguleringer som gir muligheter for regulert og lovlig motorferdsel i utmark. Dette gjelder særlig løypenett for snøscooter og områder for vannjet. Status januar 2016: Motorferdselloven ble endret i mai 2015, slik at kommuner kan tillate fornøyelseskjøring i spesielle løyper. Reglene for vannjet gir mulighet til idrettsutøvelse på lik linje med andre grener, som vil si at motorsport skal utøves i godkjente anlegg. Reglene er restriktive med hensyn til fornøyelseskjøring. Støy Gjennom en god anleggsplan og kontroll av kjøretøy vil NMF redusere støyplager så langt det er mulig. Prioriterte tiltak Ved etablering og oppgradering av anlegg skal plassering og støyreduserende tiltak sikre at støyplager ikke oppstår. Status januar 2016: Støy er et viktig hensyn i alle anleggsplaner. Miljødirektoratets beregningsmetoder er ikke fullt ut i samsvar med virkelig støy fra NMFs grener. Anleggsutvalget har tatt initiativ til et samarbeid med Norges Bilsportforbund om et skisseprosjekt for å kartlegge problemstillingene. Sweco (tidligere Kilde Akustikk) leverte høsten 2015 sin rapport til forbundene. Oppfølging av forslagene kan kreve et omfattende og kostbart arbeid, og anleggsutvalget vil fremme forslag til forbundsstyret om hvordan dette kan gripes an. Ved siden av skisseprosjektet har forbundene fått utarbeidet en måleprosedyre som kan erstatte dagens standstøymålinger (2m- målinger) med passeringsmålinger. Slike målinger kan redusere behovet for støytest av hvert enkelt kjøretøy. Spre kunnskap om støy og støyreduksjon i organisasjonen og bidra til gode holdninger hos utøvere og anleggseiere. Status januar 2016: Støy er et forholdsvis vanskelig tema. Ut over det som er beskrevet i punktet over er det ikke gjennomført spesielle aktiviteter for å øke kunnskapen. Samarbeide med myndighetene og være høringsinstans i spørsmål som angår støy. Status januar 2016: Anleggsutvalget har fått beskjed om at Miljødirektoratet skal gjennomføre en evaluering av støyretningslinjen (T- 1442/2012), og at NMF vil få delta i spørreundersøkelsen som skal danne grunnlaget for evalueringsrapporten, som skal foreligge sommeren 2016. Anleggsutvalget har også kontaktet Miljødirektoratet og gjort oppmerksom på at veiledningsmaterialet er utdatert og ufullstendig. I siste versjon (M128-2014) er det likevel ikke gjort endringer. Det vil kreve betydelige administrative ressurser eller midler til eksterne rådgivere hvis man skal arbeide med støyområdet (se tidligere punkt om dette). Et samarbeid med Norges Bilsportforbund kan være gunstig.
Stimulere til overgang til elektriske kjøretøy der dette er mulig. Status januar 2016: Anleggsutvalget kjenner ikke til at det er gjennomført spesielle anleggsmessige tiltak for elektriske kjøretøy. Med unntak for radiostyrt motorsport kjenner vi heller ikke til egne serier, klasser eller liknende initiativer som kan bidra til å fremme elektrisk drift i norsk motorsport.
7. Øvrige strategier, mål og tiltak Svært mange anlegg drives med så begrensede økonomiske midler at det er vanskelig å oppnå forbedringer i teknisk og driftsmessig standard samt innen miljø og sikkerhet. NMF skal fremme prioriterte satsingsområder for Kulturdepartementet og arbeide for å få tildelt midler. Mange av motorsportanleggene har enten baneelementer, arealer eller andre fasiliteter som kan brukes av andre. Dette kan til dels gi finansielt grunnlag for utvikling og drift av anleggene, og delvis kan det gi økt samfunnsnytte og dermed også. økt aksept For store idrettsanlegg er det en generell utfordring å utvikle en økonomisk bærekraftig drift. Store motorsportanlegg med asfaltbaner representerer en type infrastruktur som har mer flerbrukspotensiale enn andre idrettsanlegg. Spesielt for trafikksikkerhet og førerutvikling, men også for rekreasjonsaktiviteter som trackdays med registrerte kjøretøy. Dette representerer det viktigste inntektspotensialet for en baneeier. Samarbeidet NMF, NMCU og NBF har etablert for å få tillatt frifart for registrerte kjøretøy, er kanskje det aller viktigste tiltaket NMF kan gjøre for å skape en mulighet for økonomisk bærekraftig drift ved store motorsportanlegg. Slike driftsopplegg krever god dialog med Kulturdepartementet, fordi forskrift for spillemidler har et generelt forbud om næringsvirksomhet ved idrettsanlegg. Flerbruk på tvers av idrettsgrener er også et annet potensiale som kan bidra til bedre inntektsgrunnlag. Sykkel, rulleski og luftsport kan bruke anlegg som i utgangspunktet er bygd med tanke på motorsport. Det vil være viktig å søke samarbeid og avklare sambruk med andre idretter, spesielt i planleggingsfasen for nye anlegg, men også i senere faser. Arbeidsfordelingen mellom klubbene, NMFs tillitsvalgte og NMFs administrasjon har stor betydning for hvilke resultater som kan oppnås. Anleggsutvalget har ikke lagt opp til å endre på denne, men har pekt på oppgaver som bør prioriteres opp i de ulike leddene. Hvis dette gjøres, tror utvalget at de viktigste målsetningene kan nås. 1.13 Båt Organisert trening er vanskelig på grunn av baneforholdene. Båtsporten bør få regulerte treningsområder. Disse må være lett tilgjengelige med kort avstand fra kai, blant annet av sikkerhetsmessige grunner. Manglende treningsmuligheter går ut over rekrutteringen. Offshore savner en ensartet behandling fra havnevesenene av banesaker fra sted til sted. Det er få problemer med å få tillatelser til løpene, mens treninger kan være vanskeligere. De ordinære reglene for spillemidler gjør at offshore faller utenfor, da det gis midler kun til permanente anlegg. Hjellestad i Bergen har et godt vannjetanlegg, som kanskje kan utvikles til et anlegg av regional eller nasjonal betydning for flere grener i båtsporten. Det har også vært diskutert om ADO Arena i Bergen sentrum kan få en status som nasjonal konkurransearena. Det bør opprettes flere vannjetbaner for trening og konkurranse, spesielt på Sør- og Østlandet, men også langs kysten. Det er viktig å få slike områder inn i kommuneplanene, som kun revideres hvert 4. år eller sjeldnere. Hvis ikke kan klubbene bli nødt til å sette i gang kostbare reguleringsplanarbeider, for å få den arealplanmessige avklaringen som vannjetforskriften krever. Klubbene som har ønsker om anlegg må derfor engasjere seg i kommuneplanleggingen.
1.14 Enduro Endurosporten kan få kritikk og problemer med å få godkjent konkurranseløyper hvis disse ikke settes i stand etter at stevnene er avsluttet. Det vil ofte være behov for maskiner, slik at arrangøren bør sikre seg tilgang på en liten gravemaskin som kan gå over hele løypa og reparere terrenget som er skadet. Likeledes må alt merkemateriell fjernes fra konkurranseløypa. Dette er også innarbeidet i miljøreglementet. 1.15 Motocross NMFs administrasjon eller grenen bør gjennomføre en strategisk kartlegging av motocrossanleggene og utarbeide kriterier for hvor det bør finnes baner av ulike typer. På lang sikt bør det arbeides for at banetettheten skal samsvare med disse kriteriene. Tilgjengelighet til baner er dårlig i mange av de større byene. NMF bør innen 2017 ha medvirket til at minst to innendørs helårsanlegg for blant annet motocross skal være under etablering. Det er et anlegg i tilknytning til KNA Raceway i Sokndal, som er i anleggsfasen. Det er etablert slike anlegg både i Danmark og i Sverige, som kan studeres nærmere i forbindelse med norske prosjekter. Studenter ved NTNU skal våren 2016 arbeide med bynære motorsporthaller. Roadracing 1.16 Circuit racing Hovedproblemet oppfattes å være at tre regioner mangler anlegg for circuit racing (tidligere kalt roadracing). En langsiktig målsetning er fremdeles at alle regioner skal ha minst én fullverdig roadracingbane, som vil si en bane godkjent i NMFs klasse A eller høyere. Region Vest prioriteres først med hensyn til nytt anlegg, fordi man her har kommet langt i prosessen med KNA Raceway som planlegges i Sokndalen og Fjord Motorpark på Karmøy. KNA Raceway vil ligge så nær Region Sør at den kan betjene en del av denne regionen også. Det planlegges en asfaltbane som kan tilrettelegges for roadracing på Hell Motorpark) i Stjørdal. Anleggsutvalget mener at dette er en riktig lokalisering, nær storbyen Trondheim, til tross for at Region Midt har roadracinganlegg på Arctic Circle Raceway i Rana fra før. Det er også planer om et interkommunalt anlegg i Skaun like sørvest for Trondheim. Disse planene har hittil ikke inneholdt noen roadracingbane, men det kan likevel bli aktuelt. NMF må følge planene i Trondheimsregionen for å sikre et optimalt resultat for våre grener. Alle asfaltbaner i Norge vil sannsynligvis også bli bygd for bilsport. Etter initiativ fra Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) holdt de asfaltbaneprosjektene et felles møte, der også NMF og Norges Bilsportforbund deltok. Anleggsutvalget håper at dette samarbeidet med bilsporten kan fortsette og utvikles videre for å oppnå felles mål for forbundene. Hvis de tre nevnte nye anleggene (to i Region Vest og ett i Region Midt) realiseres, vil det være riktig å utvikle et roadracinganlegg i Region Sør nær Osloområdet. Osloregionen og områdene vest for Oslofjorden har en stor befolkning og mangler et anlegg. NMF har gått inn i en mulighets- og lokaliseringsstudie for et slikt anlegg sammen med motorsportorganisasjonene KNA, NBF og NMK. Anleggene krever større investeringer enn det enkeltklubber kan makte, og krever store planleggings- og organisasjonsressurser. NMF vil derfor støtte initiativtakere og utbyggere som satser
på å etablere roadracingbaner som samsvarer med forbundets overordnede målsetninger. Støtten skal innebære både administrativ kapasitet og faglig støtte fra organisasjonen. Anleggsutvalget mener at godkjenningsprosessen for nye asfaltanlegg bør begynne på plan- og tegningsstadiet, slik at forhold som ikke kan godkjennes oppdages før byggeplanlegging og bygging. Dette vil redusere anleggseiers risiko. Dette vil være i samsvar med FIMs godkjenningsprosedyre (se utdrag): "In the case of new circuits or new projects at circuits intended for FIM events, a comprehensive dossier of plans and specifications must be submitted to the FIM in order to obtain a circuit license. (See dossier requirements in Article 3.4). This dossier must be submitted to the FIM through the FMN of the country in which the circuit is situated. Without submission of the dossier, no homologation process will begin" Hvis det skal anlegges nye gokartbaner eller gjennomføres større ombyggings- eller oppgraderingsarbeider ved slike baner, er det et mål å sikre at disse banene også kan brukes til minimoto og som treningsbaner for roadracing, samt under visse forutsetninger til supermotard. Gokart organiseres av Norges Bilsportforbund. Målsetningen forutsetter derfor et samarbeid mellom NMF og Norges Bilsportforbund. 1.17 Trial Trialsporten har behov for innendørsanlegg av høy standard for vinterbruk. Det er et mål å opprette minst ett slikt anlegg med minst regional status i løpet av planperioden. Dette kan enten være en del av et større innendørs motorsportanlegg eller et spesielt anlegg for trial. 1.18 Øvrige grener Anleggsutvalget har ikke registrert konkrete problemstillinger eller tiltaksbehov innen radiostyrt motorsport eller snøscooter.
8. Oppsummering handlingsplan Tiltak Ansvar Tid Alle grener skal ha systemer for banegodkjenning, inkludert regler for autorisasjon av banegodkjennere der dette er aktuelt. Grenene Styret 01.10.2016 Holde oversikt over tildeling av spillemidler. Innarbeides i anleggsplanen. Anleggsutvalget Årlig En klarere anleggspolitikk med hensyn til ulike statusnivåer utvikles. (Gjelder særlig bruken av begrepet "regionalt".) Forslag fra anleggsutvalget følges opp. Administrasjonen 01.07.2016 Konsepter for bynære motorsporthaller utvikles - Innhold og sportslige krav - Bygnings- og arkitektonisk konsept Analyser av anleggslokalisering sett i forhold til bosetning og motorsportaktivitet. Krever stedfesting av anlegg i det nye anleggsregisteret Bedre oversikt over sikkerhetsutfordringer og tiltak knyttet til anleggene. Bedre oversikt over medisinske beredskapsrom ved anleggene. Bedre oversikt over utfordringer og tiltak knyttet til tilpasning til barneidrett ved anleggene. Bedre oversikt over klubblokaler og garderobeforhold ved anleggene. Tiltaket krever at det fremskaffes data og opplysninger. Grenene MX m.fl. NMF sentralt NTNU v/eit- emnet Anleggsutvalget med støtte fra administrasjonen. Nordisk Granskings- og ulykkesutvalg, Anleggsutvalget og Medisinsk utvalg Anleggsutvalget og Medisinsk utvalg Anleggsutvalget og Barneidrettsutvalget NMF sentralt og Anleggsutvalget 01.07.2015 Påbegynnes i 2016 2016 2016 2016 2016 Etablere et fast samarbeid med Norges Bilsportforbund (NBF) om felles anleggsspørsmål NMF sentralt og NBF 2016 Etablere et hovedprosjekt som følger opp skisseprosjekt fra 2015 for å oppdatere beregningsregler og regelverk for støy fra motorsport. Anleggsregisteret fullføres som del av en ny IT- løsning Anleggsplanen bearbeides som et dynamisk dokument. NMF sentralt. NBF Miljødirektoratet. Ekstern konsulenthjelp. NMF sentralt NMF Region innlandet v/lars Bekk Anleggsutvalget 2016 og 2017 2015 Fortløpende