Forskrift om forvaltning og bruk av rentene av skogavgiften (rentemidlene). Innholdsfortegnelse Forskrift om forvaltning og bruk av rentene av skogavgiften (rentemidlene)....1 Innholdsfortegnelse...1 Side 1
Dato 01.11.1985 nr. 1976 Departement Landbruks- og matdepartementet Avd/dir Skogavd. Publisert I 1985 s 1193 Ikrafttredelse 01.01.1986 Sist endret FOR-1994-02-15-134 Endrer Gjelder for Norge Hjemmel LOV-1965-05-21-48 Sys-kode Næringskode 12 Kunngjort Rettet Korttittel Forskrift om bruk av rentene av skogavgiften Fastsatt av Landbruksdepartementet 1. november 1985 i medhold av 48 tredje ledd i lov om skogbruk og skogvern av 21. mai 1965 (skogbruksloven). 1.Innledning. Disse forskrifter har til formål å regulere forvaltningen og bruken av rentene av skogavgiften (senere kalt rentemidlene), slik at midlene betryggende og effektivt blir brukt til beste for skogbruket i samsvar med 48 i skogbruksloven. 2.Forvaltning og regnskap m.v. 1. Etatssjefene har ansvaret for at rentemidlene holdes adskilt fra midler bevilget over statsbudsjettet, og at de står på rentebærende konto til best mulig forrentning i bank eller annen finansinstitusjon som departementet godkjenner. 2. Etatssjefene skal sørge for at eiendommer og utstyr som er anskaffet for rentemidler til enhver tid holdes i forsvarlig stand og tilstrekkelig forsikret. Etatssjefene skal ha en ajourført oversikt over de eiendommer og det utstyr anskaffet for rentemidler som etaten disponerer. Husleie for boliger ved utleie til tjenestemenn skal fastsettes etter bestemmelsene om boligfradrag for tjenestebolig (jfr. Personalhåndbokens kap. 234.81). Leie for boliger for øvrig og kontorer skal fastsettes etter forretnigsmessige prinsipper, uansett leietager. For å kunne dekke utgiftene til vedlikehold bør det tas en rimelig godtgjørelse ved utlån av teknisk utstyr som er innkjøpt for rentemidler, og som administreres av skogbruksetaten. 3. Regnskapet for rentemidlene skal føres og revideres i samsvar med den regnskapsinstruks som til enhver tid gjelder. 4. Hvert år innen 1. mars skal herredsskogmesteren eller regnskapsføreren på fylkesplan utarbeide et regnskapssammendrag for foregående års opptjening og forbruk av rentemidler i det enkelte distrikt (blankett M-068 TRE). Regnskapssammendrag for hele fylket og for fylkesinntrukne rentemidler skal sendes til departementet innen 1. april hvert år. 3.Formål rentemidlene kan brukes til. 1. Administrasjon av skogavgiftsordningen. Side 2
Rentemidlene kan brukes til dekning av utgifter som har direkte tilknytning til forvaltning og administrasjon av skogavgiftsordningen. Dette gjelder i første rekke utgifter til føring og revisjon av skogavgifts- og rentemiddelregnskapene. 2. Dekning av tap i forbindelse med innkreving av skogavgiften. Hvis en skogeierforening, et selskap eller en person som er ansvarlig for innbetaling av skogavgift, går konkurs eller søker akkord, skal herredsskogmesteren sørge for at krav på skyldig skogavgift umiddelbart blir fremmet for konkurs- eller akkordboet. I de tilfeller hvor det ikke oppnås dekning for kravet, kan tapet dekkes av rentemidler slik at skogeierne blir holdt skadesløse. Skyldes tapet manglende betalingsvilje fra den som skulle ha innbetalt skogavgiften, skal inkasso og mulighetene for tvangsmessig inndrivelse (utlegg i fast eiendom eller løsøre, med etterfølgende tvangsauksjon) være prøvet før det eventuelt brukes rentemidler til å dekke tapet. Har skogeieren opptrådt uaktsomt, eller kan han eller hun på annen måte lastes i forbindelse med salg av virke til den som er skyldig skogavgift, kan landbruksnemnda nekte å bruke rentemidler til å dekke tapet, eventuelt bare dekke en del av tapet. Er tapet større enn det som med rimelighet kan kreves dekket av rentemiddelbeholdningen i vedkommende herredsskogmesterdistrikt, kan landbruksnemnda søke om dekning av fylkesinntrukne eller sentralt inntrukne rentemidler. 3. Boliger og kontorer anskaffet for rentemidler. Rentemidler kan brukes til vedlikehold og forsikring av boliger og kontorer som er anskaffet for rentemidler. Det er ikke anledning til å kjøpe slik fast eiendom for rentemidlene. 4. Informasjon, veiledning og opplæring m.v. Rentemidlene kan brukes til innkjøp av informasjonsutstyr og informasjonsmateriell og til dekning av fellesutgifter i forbindelse med informasjon, veiledning og opplæring m.v. overfor skogeiere, 4 H, skoler, spesielle grupper og almenheten. 5. Tilskudd til organisasjoner og institusjoner. Det kan gis tilskudd av rentemidler til ulike organisasjoner og institusjoner som arbeider aktivt for å fremme interessen for eller utviklingen av skogbruket. Departementet kan for ett eller flere år bestemme at skogeierforeningene tilknyttet Norges Skogeierforbund skal utbetales en fast prosent av brutto innvunne rentemidler direkte fra herredsskogmesterdistriktene, uten at det fremmes særskilte søknader. Det skal tas forbehold om adgang for departementet og for Riksrevisjonen til å iverksette kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene. 6. Driftsplanlegging. Rentemidlene kan brukes til hel eller delvis dekning av felleskostnadene ved områdevise takster eller områdevise driftsplanaksjoner. Slike felleskostnader kan omfatte forarbeid og informasjon om taksten, flybilder, kart og presentasjon av områdevise tall. Felleskostnadene kan generelt dekkes av rentemidler med inntil 15 % av de totale kostnader ved taksten. I særlige tilfelle kan rentemidlene dekke en større prosentvis andel, når det kan dokumenteres at felleskostnadene overstiger 15 % av de totale kostnader. Rentemidlene kan ikke brukes som direkte tilskudd til driftsplan for den enkelte skogeier. 7. Teknisk utstyr m.v. Rentemidler kan brukes til kjøp av mindre kostbart teknisk utstyr til bruk under skogkulturarbeider, når dette skjer i forbindelse med veiledning, opplæring og Side 3
spesielle sysselsettingstiltak, eller for å introdusere nytt teknisk utstyr som kan benyttes av et stort antall skogeiere. Når flere skogeiere går sammen om å skaffe seg sikringsradioutstyr, kan rentemidlene brukes til hel eller delvis dekning av utgifter til kjøp av godkjent fellesanlegg. Det er ikke anledning til å bruke rentemidler til driften av slike anlegg, eller til kjøp av den enkelte skogeiers utstyr. Rentemidler kan brukes som tilskudd til innkjøp av skogbrannvernutstyr etter søknad fra den enkelte kommune, og til innkjøp av serielåser til skogsveier. 8. Prosjekter og tiltak til fremme av skogbruket. Etter særskilt søknad fra organisasjoner eller institusjoner, eller etter eget initiativ fra skogbruksetaten, kan rentemidlene brukes til ulike prosjekter eller tiltak til fremme av skogbruket på kommune- og/eller fylkesnivå. Rentemidler kan i denne forbindelse ikke brukes til avlønning m.v. av personell tilknyttet skogbruksetaten. Etaten kan ikke gjennom bruk av rentemidler påføre staten arbeidsgiveransvar. 9. Andre formål. Rentemidlene kan brukes som tilskudd til dekning av fellesutgifter i forbindelse med faglige utferder som arrangeres for skogeiere og faglig personell i offentlig og privat tjeneste. Bruk av rentemidlene til utferder skal alltid på forhånd godkjennes av departementet, med unntak av utferder innenfor fylket, som skal godkjennes av fylkesskogsjefen. Rentemidlene kan i begrenset utstrekning brukes innen det enkelte herredsskogmesterdistrikt og på fylkesnivå i forbindelse med særlige arrangementer som fremmer interessen for skogbruk eller samarbeidet mellom ulike organisasjoner og institusjoner innenfor skogbruket. Rentemidlene kan brukes til abonnementer på tidsskriftet Norsk Skogbruk til medlemmer av landbruksnemndene og fylkeslandbruksstyrene. Avisabonnementer og abonnementer på fagtidsskrifter til de enkelte kontorer forutsettes dekket av midler bevilget over statsbudsjettet. 4.Inntrekking av rentemidler til fylkeslandbrukskontoret, skogbruksetaten. Fylkeslandbruksstyret kan hvert år trekke inn en andel av innvunne rentemidler fra alle eller enkelte av fylkets herredsskogmesterdistrikter, som fortrinnsvis skal brukes til fellestiltak til beste for skogbruket i fylket. Denne andel må ikke overstige 20% av brutto innvunne rentemidler i det enkelte distrikt angjeldende år, med mindre det foreligger helt særlige grunner. Reglene om forvaltning, regnskap, budsjett og formål rentemidlene kan brukes til etter disse forskrifter gjelder også for fylkesinntrukne rentemidler så langt reglene passer. 5.Inntrekking av rentemidler til sentralt bruk. Departementet bestemmer hvert år hvor stor andel av innvunne rentemidler som skal trekkes inn til sentralt bruk. Denne andel må ikke overstige 25 % av brutto innvunne rentemidler i det enkelte år, med mindre det foreligger helt særlige grunner. De sentralt inntrukne rentemidler forutsettes fortrinnsvis brukt til landsomfattende fellestiltak til beste for skogbruket. Departementet kan frita en enkelt kommune, et enkelt herredsskogmesterdistrikt eller et helt fylke fra den sentrale inntrekkingen av rentemidler når særlige forhold tilsier det. Slik søknad om fritak skal sendes til departementet sammen med budsjettforslaget for kommende år. 6.Rentemiddelutvalget. Side 4
Departementet skal sentralt oppnevne et eget utvalg (Rentemiddelutvalget) bestående bl.a. av representanter med vararepresentanter fra Norges Skogeierforbund, Skogbruksforeningen av 1950, skogbruksetaten på fylkes- og kommunenivå og med skogdirektøren som formann. Det nærmere antall medlemmer bestemmes av departementet. Medlemmene har en funksjonstid på 4 år. Departementet er sekretariat for utvalget. Rentemiddelutvalget skal være et rådgivende organ for departementet vedrørende forvaltningen og bruken av de sentralt inntrukne rentemidler, og i prinsipielle saker generelt i tilknytning til forvaltningen og bruken av rentemidlene. 7.Budsjett for bruk av rentemidler. Rentemidlene kan bare brukes i samsvar med budsjetter godkjent av departementet, eller etter særskilt godkjennelse for et enkelt formål fra departementet eller den dette gir fullmakt. For budsjetteringen gjelder følgende bestemmelser: 1. Den enkelte herredsskogmester skal hvert år utarbeide et budsjettforslag for neste års bruk av rentemidler, og skal herunder sørge for å ha en rimelig beholdning av rentemidler til å møte uforutsette utgifter. Beholdningen av likvide rentemidler pr. 1. januar det enkelte år må normalt ikke være mindre enn opptjente renter i det foregående år. Rentemidler må under ingen omstendigheter brukes før de er godskrevet konto. Budsjettforslaget skal settes opp på egen blankett, med de nærmere spesifikasjoner som fremgår av denne (blankett M-080 TRE). Når budsjettforslaget er behandlet av landbruksnemnda, skal det sendes til fylkeslandbrukskontoret, skogbruksetaten, innen 1. oktober. 2. Fylkesskogsjefen skal hvert år utarbeide et forslag til budsjett for neste års bruk av fylkesinntrukne rentemidler i sitt fylke. Dette skal behandles av fylkeslandbruksstyret sammen med landbruksnemndenes budsjettforslag, og alle budsjettforslag sendes deretter til departementet innen 1. desember for godkjennelse. 3. På fylkesplan skal det legges opp til at de aktuelle prosjekter og forslag til budsjetter drøftes i de etablerte kontaktutvalg før budsjettforslagene legges frem for fylkeslandbruksstyret. Der slike kontaktutvalg er etablert på kommuneplan, skal disse på tilsvarende måte trekkes inn. Der kommunale kontaktutvalg ikke er etablert, skal budsjettforslagene drøftes med lokale skogeierlag o.l. før de legges frem for landbruksnemnda. 4. Når budsjettforslagene er godkjent av departementet, kan fylkesskogssjefen og herredsskogmesteren bruke rentemidlene i budsjettåret i samsvar med de godkjente budsjetter uten ytterligere henvendelse til overordnet myndighet. 5. Hvis rentemidler i budsjettåret ønskes omdisponert til andre formål, eller det kommer inn en søknad som ikke kan vente til neste budsjettbehandling, må dette tas opp som egen sak. Herredsskogmesteren og fylkesskogsjefen bør imidlertid så langt mulig unngå å fremme slike enkeltsaker. Endringer i de godkjente budsjettene for landbruksnemndene og for fylkesinntrukne rentemidler avgjøres av fylkesskogsjefen hvis endringen medfører merutgifter på mindre enn 10.000,-. Endringer ut over dette skal avgjøres av departementet. 8.Dispensasjon. Departementet kan dispensere fra disse forskrifter, og kan foreta endringer i budsjettene selv om forskriftene er fulgt, når den økonomiske situasjon for rentemidlene i det enkelte herredsskogmesterdistrikt eller på fylkesplan tilsier det. 9.Klage. Side 5
Vedtak truffet i medhold av disse forskrifter kan påklages etter 14 i lov om skogbruk og skogvern av 21. mai 1965 (skogbruksloven), jfr. kap. VI i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 10.Ikrafttredelse m.m. Disse forskrifter trer i kraft fra 1. januar 1986. Samtidig oppheves de tidligere «Regler om bruk av rentene av skogavgiften», fastsatt av departementet den 10. november 1966 med senere endringer. Side 6