Forundersøkelser til nytt program for Norges KFUK-KFUM-speidere. Programpatruljens Snøugles analyse, vurdering og framdriftsplan

Forundersøkelser til nytt program for Norges KFUK-KFUM-speidere Programpatruljens Snøugles analyse, vurdering og framdriftsplan

Forord: Utgangspunktet for dette dokumentet er Mandat for evaluering og fornyelse av speiderprogrammet som ble vedtatt av Landsstyret til Norges KFUK-KFUM-speidere på deres møte 14. 16. juni 2013. Mandatet forutsetter en prosjektgruppe med en prosjektleder oppnevnt av generalsekretær og prosjektgruppe oppnevnt av Landsstyret. Generalsekretær har oppnevnt programrådgiver Martin Enstad som prosjektleder og prosjektgruppen ble oppnevnt av Landsstyret på deres møte 6.-8. september 2013. Prosjektgruppen har følgende medlemmer: Inger Skjold Bratli, Astrid Lysehol Johansen, Anita Yvonne Rønning Bach, Knut Gunnar Lønnsettteig, Simon Rene Slåttøy Andersen og Arne Kjell Øverland. Prosjektgruppen har hatt to møtehelger: 27. 29. september 2013 (på Fyr og Flamme) og 8. 10. november 2013. Prosjektgruppen har valgt å ha et særpreg som skal understreke patruljens sentrale plass i speidermetoden. Navnet falt på Programpatruljens Snøugle. Snøugler er sjeldne, de kan se seg rundt (160 grader til både høyre og venstre) og de går for å være kloke. Mandat for evaluering og fornyelse av speiderprogrammet ber om en rekke forundersøkelser. Programpatruljen Snøugle legger fram denne rapporten som et svar på de forundersøkelser som Landsstyret ber om. I tillegg viser programpatruljen Snøugle til Lederundersøkelsen 2013 som er gjennomført høsten 2013, og som vil bli presentert for Landsstyret på deres møte 3. 5. januar 2013. Programpatruljen Snøugle har også lansert Lag ditt eget merke - merket (Speiderbladet nr. 4. 2013) og vi regner med at dette fram mot høsten 2014 vil gi oss et bilde av hva slags program speidere og ledere i hele landet ønsker seg. Martin Enstad PF i programpatruljen Snøugle og programrådgiver. 2

Innhold Forord:... 2 0 MANDAT FOR EVALUERING OG FORNYELSE AV SPEIDER-PROGRAMMET... 6 Formål... 6 Bakgrunn... 6 Oppnevning... 6 Organisering... 6 Forundersøkelser... 6 Fornyelse... 7 0.1 Lesehjelp i forhold til mandatet fra Landsstyret... 7 1 Barn og unges oppvekstvilkår... 9 1.1 Å vokse opp... 9 Hvor mange barn?... 9 De fleste norske barn har god helse... 9 Mange barn og unge har psykiske vansker... 10 Familien... 10 Fattigdom... 10 Skolen... 10 Hjemme-PC og Internett... 11 Mobbing... 11 1.2 Ungdata - nasjonale resultater 2010-2012... 11 Om rapporten:... 11 Førnøyd med foreldre, optimist for framtiden... 12 Fritiden... 12 Psykiske helseplager... 12 Barnefattigdom påvirker... 12 Lite forskjell på by og land... 12 Oppsummering... 13 2 Motorisk utvikling hos barn... 14 3 Nordmenns friluftsaktiviteter... 17 3.1 Friluftsaktiviteter barmark... 17 3.2 Friluftsaktiviteter vinter... 19 3

3.3 Barn og unges medlemskap i friluftsorganisasjoner... 21 Den norske turistforening... 23 Norges Jeger- og Fiskerforbund... 24 4. Frivillighetstrender... 25 4.1 Frivillighetsutvikling i Norge... 25 Frivilligheten har nådd sitt metningspunkt... 25 Nærmiljøorganisasjoner styrkes, religiøse og politiske svekkes... 25 Frivillighet for de rike.... 26 Frivillighet som et individualistisk prosjekt.... 26 Virituell frivillighet... 27 4.2 Barn og unges frivillige engasjement... 28 Færre lag - økt aktivitet 16-18 år... 28 Nye arenaer erstatter medlemsmøtene... 28 Ungdom og politiske spørsmål... 29 Barn fra fattige familier dropper idrett... 29 Unges frivillighetsløp... 29 4.3 Foreldrenes rolle som frivillige... 29 De aller fleste foresatte yter en foreldreinnsats... 30 Medlemskap og aktivitet... 30 Klasseskiller i frivilligheten... 30 Hvor mye foreldreinnsats?... 30 Ønsker foreldrene profesjonalisering?... 32 Hvorfor frivillig og ikke frivillig... 32 5. Megatrender, Scouts DNA og Kvalitet... 33 5.1 Youth program 2020:... 33 5.2 Scout DNA... 34 5.3 Kvalitet og kvalitetsstandard... 35 6. Sekularisering... 36 6. 1 Den norske kirke... 36 Medlemstall og dåpstall... 36 Trosopplæringsreformen... 38 6.2 Andre kristne trossamfunn... 39 6. 3 De frivillige kristne barne- og ungdomsorganisasjonene... 40 7. Endrede forutsetninger fra PL- labs tid... 42 4

7. 1 Fortsatt synkende medlemstall... 42 7.2 Mindre speiderpolitisk betent situasjon... 44 7.3 Internanalysen til Framtidskommisjonen... 44 8. Programmets presentasjon... 47 8. 1 Programbøkene... 47 8.2 speiderprogram.no... 47 9. Bidrar programmet til å nå formål, visjon og målsettinger?... 49 9.1 Forbundets formål:... 49 Vurdering:... 49 9. 2 Forbundets visjon:... 50 Vurdering... 50 9.3 Strategiske målsettinger... 50 Vurdering:... 52 9.4 Hva er problemet med dagens program?... 54 Integrert forkynnelse... 54 Rammefortellingen for oppdagerne og stifinnere... 54 Mangler basiskunnskap... 54 Mangler tydelige progresjonselementer... 54 Vandrermerkene er for omfattende og for utydelige... 55 Aktivitetene er ofte ufullstendig beskrevet.... 55 Speiderprogram.no... 55 Aldersinndelingen må vi se nærmere på.... 55 Vanskelig å være patruljefører, svekket ledertrening.... 55 10. Forutsetninger for framtidig program... 56 10. 1 Innhold:... 56 10. 2 Struktur:... 56 11. Premisser for den videre programutviklingen og forslag til tidsplan for programfornyelsen.... 57 11. 1 Premisser for programfornyelsen... 57 11.2 Tidsplan for programfornyelsen:... 57 5

0 MANDAT FOR EVALUERING OG FORNYELSE AV SPEIDER- PROGRAMMET Formål Prosjektgruppen skal innhente informasjon om hvordan programmet brukes i dag, og peke på utviklingsområder i tråd med KFUK-KFUM-speidernes mål, strategier og tiltaksplaner. Basert på evalueringen og KFUK-KFUM-speidernes mål, strategier og tiltaksplaner skal prosjektgruppen presentere et helhetlig forslag til fornyelse av speiderprogrammet for Norges KFUK-KFUM-speidere. Bakgrunn Arbeidet med dagens program ble påbegynt for snart ti år siden, og lansert for fem år siden (12. april 2008). Nå er det på tide med en grundig evaluering for å se om det er behov for en retningsendring og/eller fornyelse. Oppnevning Prosjektet ledes av en ansatt utnevnt av Generalsekretær. Landsstyret oppnevner medlemmer av prosjektgruppa. Prosjektgruppa rapporterer til landsstyret. Organisering Prosjektgruppa møtes minst fire ganger i året for å vurdere resultater, framdrift og prioriteringer. Det føres referater fra møtene, og landsstyret holdes orientert. Det skal være tett kontakt med Programutvalget gjennom hele prosjektperioden. Gruppa knytter til seg den profesjonelle ekspertisen som anses formålstjenlig, innenfor vedtatt budsjett. Forundersøkelser Prosjektgruppa setter seg inn i dagens struktur, samt bakgrunn og mål for programmet slik det framstår i dag. Herunder de interne og eksterne analysene som ble lagt til grunn for arbeidet i PL-lab. Intern og ekstern informasjon som kan tenkes å være av vesentlig betydning for utforming av programmet hentes inn (internanalyse og omverdensanalyse). Prosjektgruppa vurderer hvilke forutsetninger som er endret siden PL-labs funksjonstid, og hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for morgendagens program. 6

Prosjektgruppa skaffer seg god oversikt over hvordan programmet brukes, og hvordan det oppleves av dem som bruker det. Det gjøres en vurdering av programmets presentasjon og tilgjengelighet. (speiderprogram.no og eventuelt trykt litteratur.) Det vurderes hvordan programmet bidrar til å nå organisasjonens formål, visjon og strategiske mål. Fornyelse Basert på konklusjoner prosjektgruppa kommer fram til i forundersøkelsene, skal prosjektgruppen utarbeide forslag til fornyelse av programmet. Det utarbeides en skisse for videre framdrift 4-6 desember 2013. Oppdatert framdriftsplan legges fram for landsstyret innen utgangen av hvert semester. Eventuelle forslag til fornyelser i programmet, som krever vedtak på landsting, må være oversendt styret senest desember 2014 for behandling på landsting 2015. Prosjektgruppa utarbeider en plan for implementeringen av fornyet program, samt framtidig vedlikehold og kontinuerlig oppdatering av programmet. Prosjektet avsluttes senest i løpet av 2016, og programmet går deretter inn i en driftsfase. 0.1 Lesehjelp i forhold til mandatet fra Landsstyret Intern og ekstern informasjon som kan tenkes å være av vesentlig betydning for utforming av programmet hentes inn (internanalyse og omverdenanalyse). Se følgende kapittel: 1. Barn og unges oppvekstvilkår 2. Motorisk utvikling hos barn 3. Nordmenns friluftsaktiviteter 4. Frivillighetstrender 5. Megatrends og speidertrender - Simons dokument 6. Sekularisering 7

Prosjektgruppa vurderer hvilke forutsetninger som er endret siden PL-labs funksjonstid, og hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for morgendagens program. Se følgende kapittel: 7. Endrede forutsetninger fra PL- labs tid 10. Forutsetninger for framtidig program 11. Premisser for den videre programutviklingen og forslag til tidsplan for programfornyelsen. Prosjektgruppa skaffer seg god oversikt over hvordan programmet brukes, og hvordan det oppleves av dem som bruker det. Lederundersøkelsen 2013 eget dokument. Blir presentert for Landsstyret januar 2014. Det gjøres en vurdering av programmets presentasjon og tilgjengelighet. (speiderprogram.no og eventuelt trykt litteratur.) Se kapittel 8. Programmets presentasjon Det vurderes hvordan programmet bidrar til å nå organisasjonens formål, visjon og strategiske mål. Se kapittel 9. Bidrar programmet til å nå formål, visjon og målsettinger? 8

1 Barn og unges oppvekstvilkår Kunnskap om barn og unges oppvekstvilkår er avgjørende for en barne- og ungdomsorganisasjon som ønsker å utarbeide et relevant og fengende program for barn og unge. Speiderbevegelsen ønsker å bidra med positive verdier og opplevelser inn i barn og unges liv. Norges KFUK-KFUM-speidere ønsker å være et verktøy for at barn og unge skal få oppleve kristen tro, fellesskap, personlig utvikling, friluftsliv og samfunnsengasjement. Da må vi også ha oppdatert kunnskap om hvordan barn og unge i Norge har det anno 2013. I det følgende henter vi fram resultater fra to aktuelle rapporter om barn og unges oppvekstvilkår i Norge. De to rapportene er: 1. Rapporten Å vokse opp er utgitt av Barne-, Ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) i februar 2012. Rapporten handler om barn og unges oppvekstvilkår i Norge, uten å ha som ambisjon å gi et fullstendig bilde av alt som påvirker dette. Rapporten omhandler aldergruppen 0-18 år 2. Rapporten UNGDATA - Nasjonale resultater 2010-2012 ble lansert i september 2013. Den presenterer hovedresultater fra Ungdataundersøkelser i gjennomført i 101 kommuner i perioden 2010 2012. Målet med rapporten er å gi en oversikt over hvordan norsk ungdom i alderen 13 16 år (8. - 10- klasse) har det på ulike områder, og hvor mange som driver med ulike typer aktiviteter. 1.1 Å vokse opp Fra rapporten sakser vi det følgende (overskriften er mine, teksten er direkte sitater): Hvor mange barn? Den 1. januar 2011 var det 1 114 400 barn under 18 år i Norge. De utgjør 23 prosent av hele befolkningen. Det er noen flere gutter enn jenter. Det var flest barn i aldersgruppen 14 15 år. 79 prosent bor i tettbygde strøk De fleste norske barn har god helse Mer enn 90 prosent av norske barn og unge har ifølge foreldrene meget god eller god helse, til tross for at om lag 10-15 prosent har en sykdom eller funksjonshemming som påvirker hverdagen deres. 9

Mange barn og unge har psykiske vansker Familien Fattigdom Psykiske vansker blant barn og unge er et stort helseproblem. Folkehelseinstituttet anslår at 15 20 prosent av barn mellom 3 og 18 år til enhver tid har problemer med å fungere i hverdagen fordi de har symptomer på spiseforstyrrelser, depresjon, atferdsforstyrrelser eller andre psykiske lidelser. Ca. halvparten av disse, om lag 70 000 barn, har symptomer som tilfredsstiller kravene til en psykiatrisk diagnose. De aller fleste av disse trenger behandling, og de vanligste lidelsene er angst, depresjon, atferdsforstyrrelser, ADHD, autismeliknende forstyrrelser, spiseforstyrrelser og psykoser. Blant barn under seks år er gutter og jenter rammet i omtrent like stor grad, men fra 6 til 12 år er det gutter som oftest har en psykiatrisk diagnose. Det vanligste er konsentrasjonsvansker, ADHD og atferdsforstyrrelser. Etter fylte 12 år er to av tre med psykiske lidelser jenter, og de sliter først og fremst med angst og depresjon. Mer enn 200 000 barn har foreldre som ruser seg på en slik måte at barna reagerer, og ca 15 000 barn og unge har foreldre som får behandling i psykisk helsevern I dag bor 25 prosent av barna sammen med bare mor eller bare far, mens det tilsvarende tallet var 18 prosent i 1989. Nærmere hvert femte barn bor uten søsken. Dette kan være enebarn i vanlig forstand, eller barn som har søsken som har flyttet ut av husholdningen. Det har vært en liten, men jevn økning i antall barn uten søsken i husholdningen de siste årene. Det er mest vanlig å bo sammen med én søster eller bror (45 prosent). Knapt 10 prosent bor sammen med tre eller flere søsken. Stadig flere barn lever i økonomisk vanskeligstilte familier. I 2009 levde 74 000 barn under 18 år i familier med vedvarende lavinntekt, en økning på om lag 7000. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt, de utgjør 43 prosent. Skolen Elevenes trivsel på skolen viser en positiv trend mellom 2009 og 2010. 40 % av elevene svarer at de trives svært godt i 2010, mot ca 37 % i 2009. 9 av 10 elever svarer at de trives godt eller svært godt på skolen. Mer enn 50 000 elever i grunnskolen får spesialundervisning, det er en økning på 3400 fra forrige skoleår. Dette innebærer en økning i andelen med spesialundervisning fra 6 prosent i 2007 til 8 prosent i 2010. 10

Hjemme-PC og Internett Mobbing Nesten seks av ti barn i alderen 9-12 år, og ni av ti tenåringer brukte Internett en gjennomsnittsdag i 2010. De yngste var på nettet 35 minutter pr dag, mens 16-19- åringene brukte 2 timer og 49 minutter på Internett. Medietilsynets rapport om barn og digitale medier viste at barn mellom 9 og 16 år først og fremst brukte Internett til underholdning og til innhenting av informasjon. 77 prosent spilte spill og så på videoer, 59 prosent chattet via programmer, 56 prosent brukte Internett i forbindelse med lekser og skolearbeid, 45 prosent besøkte websider som passer interessene deres, og 42 prosent besøkte venners nettsider og profiler i nettsamfunn. Kilder: SSB/Norsk mediebarometer 2010; Medietilsynet, Barn og digitale medier 2010 Å bli utsatt for mobbing i barndommen er krenkende, skaper utrygghet og kan få alvorlige følger for den psykiske helsen til den som blir mobbet. Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en som har vanskelig med å forsvare seg. Systematisk utestenging eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing (Manifest mot mobbing 2011-2014). Analyser av Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn i 2007, 2008 og 2009 viser at 11,5 prosent av elevene berøres av mobbing. 55 60 000 er mobbeofre, 10 15 000 mobber, og 10 15 000 er i en dobbeltrolle. Gutter både mobber og mobbes mer enn jenter. Analysene viser også at det er relativt lite mobbing på de skolene der elevene trives godt, og der de er motivert for å lære. Det er også mindre mobbing i klasser der det er et positivt klasseromsmiljø, der elevene er aktive og der det er et godt forhold mellom lærer og elev. Kilde: Løding og Vibe, 2010 1.2 Ungdata - nasjonale resultater 2010-2012 Respondentene i Ungdataundersøkelser er 8. - 10. klassinger, og undersøkelsene gjennomføres på skolen. Fra rapportens sammendrag sakser jeg noen hovedfunn (overskriftene er mine): Om rapporten: Rapporten baserer seg på svar fra til sammen 40.473 ungdommer som deltok i en av de 101 kommunale Ungdataundersøkelsene i perioden 2010 til 2012. Samlet svarprosent er 78 prosent. 11

Fornøyd med foreldre, optimist for framtiden Fritiden Ungdata viser at de fleste norske ungdommer er fornøyd med foreldrene og opplever dem som viktige støttespillere i hverdagen. De har nære venner de kan stole på, og mange er tydelig fornøyd med lokalmiljøet. I tillegg trives ungdom på skolen og opplever den som et godt sted å være. Generelt er ungdom optimistiske med tanke på framtiden. Over halvparten tror de kommer til å ta høyere utdanning. Få tror de kommer til å bli arbeidsledige, og tre av fire tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv. Resultatene fra Ungdata vitner om en hjemmekjær ungdomsgenerasjon, hvor mye av fritiden brukes hjemme. Selv om mange tilbringer mye tid foran PC-skjermen, er det samtidig et klart flertall som trener jevnlig. Barne- og ungdomsorganisasjonene har en sentral plass i norsk ungdoms fritid, og idrettslagene er i særklasse den vanligste organisasjonstypen. Psykiske helseplager Til tross for at de fleste unge trives godt både hjemme og på skolen, er det en god del unge som sliter med psykiske helseplager. I størst grad gjelder dette typiske symptomer på stress, som det «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting». Særlig er det mange jenter som sliter med å få hverdagen til å gå i hop. At det også er en god del som utsettes for vold og mobbing gir grunn til bekymring. Barnefattigdom påvirker Fem prosent av ungdommene svarer at familien deres har hatt dårlig råd de siste to årene. Ungdom i familier med dårlig råd er gjennomgående mindre tilfreds, og er sjeldnere fornøyd med foreldre, venner og lokalmiljøet. Samtidig er færre motivert for skole og høyere utdanning, og færre er med i organiserte fritidsaktiviteter. Ungdom i familier med dårlig råd skiller seg negativt ut når det gjelder alle helseindikatorene som er behandlet i rapporten. Ungdata viser også en klar sammenheng mellom dårlig råd i familien og risikofaktorer relatert til rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold. Lite forskjell på by og land Høy trivsel i hverdagen er et allment fenomen. Kommunestørrelse har lite å si for trivsel og mer å si for utdanningsplaner, psykisk helse og risikoatferd Hovedbildet er at ungdom i både små og store kommuner i alle deler av landet har gode relasjoner til foreldre og venner og et godt forhold til skolen. 12

Oppsummering Resultatene fra Ungdata som presenteres i denne rapporten, føyer seg inn i en mer langsiktig trend, der det særlig fra årtusenskiftet og framover har skjedd noen ganske markerte endringer i ungdomsmiljøene. For det første er omfanget av typiske ungdomsproblemer knyttet til rus og kriminalitet blitt redusert. For det andre støtter elevene i økende grad opp om skolen: det har blitt færre konflikter mellom lærere og elever, elevene skulker mindre, de trives i økende grad på skolen, og bruker mer tid på lekser. For det tredje er det blitt vanskeligere å finne verdier og holdninger i ungdomsbefolkningen som eksplisitt peker mot en egen ungdomskultur. Dagens ungdom ser ut til å være mer lik voksenbefolkningen langs en rekke dimensjoner som urbanitet, lovforakt, status, materialisme og tradisjonalisme. På den annen side er omfanget av mobbing like høyt som tidligere, og det er for mange unge som sliter med psykiske helseplager. 13

2 Motorisk utvikling hos barn Av Astrid Lysehol Det er svært viktig at vi vet at det er store individuelle forskjeller på barns utvikling. Noen barn snakker tidlig og noen går tidlig. Spektret på hva som er normalt er stort. Gausskurven viser hvor store forskjeller det i gjennomsnitt kan, være innad i en gruppe. Skolen Småskoletrinnet 1.klasse 5-7 år 2.klasse 7-8 år 14 3.klasse 8-9 år 4.kl 9-10 år På speideren Oppdagere stifinner Motoriske ferdigheter Barnet vokser mye og vil trenge tid for å tilpasse seg s størrelsen på hender, føtter osv. Bruker hendene som voksne, eks blyantgrepet. Kan kaste og ta i mot hvis det står i ro. Kan hoppe tau, men har vansker med å slenge tauet samtidig som det hopper. Barnet eksperimenterer med å beherske tyngdekraft og sentrifugalkraft gjennom å øve opp balanse, rotasjon og kontroll av bevegelse. De grunnleggende bevegelsene er vanligvis ferdig utviklet. Økt muskelstyrke gjør at barnet nå kan hoppe høyt og kaste langt. Øye hånd koordinasjonen er bedre og gjør at ferdigheter blir bedre i for eksempel ballspill. Liker å utfordre de motoriske ferdighetene i ulike miljø, snø, is, barmark og vann Har nå et stort potensiale for læring. Små forskjeller mellom gutter og jenter. I denne alderen er barnet mest i fysisk aktivitet enn i de andre aldersgruppene

Sosiale ferdigheter Kan vente på tur Rekke opp hånden/be om å få snakke. Leker sammen og blir opptatt av å følge regler Barnet kan nå sette seg inn i hvordan andre tenker og de er nå i stand til å leke i større grupper med barn Mellomtrinnet På skolen 5.klasse 10-11 år 6.klasse 11-12 år 7.klasse 12-13 år På speideren stifinner vandrer Motoriske ferdigheter Sosiale ferdigheter De grunnleggende bevegelsene er ferdigutviklet. Barnet vokser, ved stimulering vil bevegelsesmønstret justeres og tilpasse seg kroppen. Guttene er ofte litt flinkere enn jentene i kast, løping og lengdehopp. Fin tid å starte og øve på teknikker i de fleste idretter. Opptatt av rettferdig/urettferdig Abstrakt tenking Sette seg inn i andres følelser. Er ofte veldig sosiale og søker kontakt med andre barn. Samhandling På skolen Ungdom- skoletrinnet 8.klasse 13-14 år 9.klasse 14-15 år På speideren Vandrer /rover Motoriske ferdigheter 10.klasse 15-16 år Puberteten, jenter kommer tidligere enn guttene. Pga vekst kan barnene være noe klumsete. Jentene vokser i gj.snitt 9 cm i året og guttene 10 cm. Kroppsstørrelsen øker og vekta øker med 8-10 kilo. Siden jentene kommer først i puberteten, vil de ofte være større og prestere bedre både i fysiske og motoriske ferdigheter. Alle grunnleggende ferdigheter er ferdig utviklet. Ferdigheter i ulike idretter vil nå lett kunne trenes inn. Sosiale ferdigheter Er nå i stand til komplisert sosial mestring 15

Læring/utvikling avhenger av Det ytre miljøet -utfordrende, stimulerende Oppgavens art Nye oppgaver, fremfor tidligere gjorte oppgaver Individets forutsetninger -biologisk modenhet -motoriske ferdigheter Barns motoriske og fysiske utvikling vil påvirke evnen til å mestre og beherske ulike situasjoner. Mestring vil gi barnet positive opplevelser og vil kunne bidra til en positiv selvoppfatning. Mye tyder på at dette skaper bedre forutsetninger for konsentrasjon og annen læring. Skolen har fem nivå som de forventer at elevene skal mestre når de går ut av skolen, mer om dette kan man finne her: http://www.skrivesenteret.no/uploads/files/rammeverk_grf_2012.pdf Kilder: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Barn og fysisk aktivitet-med hovedvekt på aldersgruppa 0-16 år. 2008 Piaget, motorisk utvikling hos barn. 16

3 Nordmenns friluftsaktiviteter Friluftsliv er en av de aktivitetene som omverden trolig forbinder sterkest med Norges KFUK- KFUM-speidere. Friluftsliv er helt sentralt i norsk speiderbevegelse. Med tanke på programfornyelse kan det derfor være nyttig å vite hva slags friluftsaktiviteter nordmenn deltar på, og hvor ofte. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlige levekårsundersøkelser i Norge. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en fast kjerne med spørsmål og temabolker med varierende temaer. Temabolkene gjentas hvert 3. år. I 2011 var friluftsliv et av temaene i undersøkelsen. Undersøkelsen i sin helhet kan man finne på denne siden hos SSB: Denne undersøkelsen gir en oversikt over nordmenns friluftsaktiviteter de siste 12 månedene. Jeg har gjort et utvalg av både blant aktiviteter og aldergrupper. Jeg har valgt to aldersgrupper: 16-24 år og 25 til 44 år. Jeg har vært i kontakt med SSB og de har ingen tall som kartlegger friluftsaktivitet for oppdager, stifinner og vandreralder (8 til 15 år). Men 16-24 år er roveralder og 25-44 år er i stor grad sammenfallende med foreldregenerasjonen til våre oppdagere, stifinnere og vandrere. Foreldregenerasjonen sine aktiviteter gir trolig et visst bilde av hvilke friluftsaktiviteter barna også er med på. Det disse tallene ikke fanger opp er de friluftsaktivitetene som barna opplever gjennom skolen, noe som vil variere sterkt fra sted til sted. I tillegg har jeg gjort et utvalg blant de ulike friluftsaktivitetene som undersøkelsen kartlegger. Utvalget er gjort ut i fra hva jeg anser som mest relevant å vurdere i en speidersammenheng. Hesteridning er et eksempel på en aktivitet i undersøkelsen som jeg har valgt bort, fordi jeg ikke regner det som særlig aktuelt å introdusere i speideren. Basert på dette utvalget har jeg delt tallene i to statistikker, en for aktiviteter på barmark og en for vinteraktiviteter. 3.1 Friluftsaktiviteter barmark Under finner man tabellen med oversikt over aktiviteter på barmark de siste 12 måneder for aldersgruppen 16 24 år (blå søyle) og 25 til 44 år (rød søyle). 17

Barmarksaktivitet de siste 12 mnd. for aldergruppen 16 24 år og 25 44 år. 18

Det er verdt å merke seg at Bær og sopptur og Kano/kajakk/rotur er de aktivitetene som markant flest har gjort 0 ganger de siste 12 månedene. Mens kortere fottur i skogen eller på fjellet er den aktiviteten som markant flest gjør ofte (mer enn 25 ganger de siste 12 mnd.). Sykkeltur i naturen er den aktiviteten som nest flest gjør ofte. Jeg synes også det er verdt å legge merke til at i aldergruppen 16-24 år, så angir over 50 % at de har vært på lengre fottur i skogen eller fjellet mer enn 3 ganger det siste året. I forhold til programfornyelse kan statistikken tolkes på ulike måter. At mange går på kortere fotturer er kanskje positivt, fordi det betyr at de allerede gjør noe vi gjør ofte, vi må bare tilby en speiderramme på turen. På den annen side, kanskje de synes det er nok tur allerede, og i stede vil gjøre andre ting på fritiden? Men hva med det de gjør sjelden? Når vi kan tilby kano/kajakk/roturer eller bær- og soppturer, så kan vi positivt tolke det som et tilbud om en sjelden turerfaring. Er det positivt? Vil tilbud om sjeldne turerfaringer gjøre speideren eksklusiv? Eller er det sånn at man sjelden er på sopptur eller kanotur fordi man synes det er kjedelig, vått og møkkete? I perioden 1997-2011 har det vært en nedgang i andelen av befolkningen som har vært på jakt, fiske-, bær- eller sopptur. Spesielt er det færre som har vært på bæreller sopptur. I 1997 oppgav 56 prosent av befolkningen at de hadde vært på bæreller sopptur, mens den tilsvarende andelen var 37 prosent i 2011. I motsetning til de fleste andre friluftsaktivitetene er det å gå på bær- eller sopptur mer utbredt blant eldre enn yngre i befolkningen. Kilde: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/fritid/hvert-3-aar 3.2 Friluftsaktiviteter vinter Under finner man tabellen med oversikt over vinteraktiviteter de siste 12 måneder for aldergruppen 16 24 år og 25 til 44 år. 19

Vinter aktiviteter de siste 12 mnd. For aldersgruppen 16 24 og 25 til 44 år. 20

Det er verdt å merke seg at skøyter er det som markant flest oppgir å ha gjort 0 ganger de siste 12 måneder. Vi ser også at en stor andel oppgir at de ikke har vært på lengre skiturer i skogen eller fjellet det siste året. Alpint/Snowboard/Telemark er i en interessant dobbeltrolle. For mens en stor andel oppgir at de ikke har gjort dette de siste 12 måneder, så er det samtidig den aktiviteten som flest mellom 16 og 25 år har gjort 3-10 ganger. Igjen så er det grunn til å understreke at statistikken kan tolkes ulikt når den skal brukes til å evaluere og fornye vårt speiderprogram. Tall fra SSB viser at det er en klar sammenheng både mellom utdanning og friluftsvaner og bosted og friluftsvaner. Det å gå på ski henger også klart sammen med utdanning. Andelen som går på ski, er dobbelt så stor blant personer med universitetsutdanning, sammenlignet med personer med lavere utdanning. 56 prosent av befolkningen som har universitetsutdanning på fire år eller mer har vært på en lengre skitur de siste tolv månedene. Blant personer med grunnskole er den tilsvarende andelen 19 prosent. Andelen som går på bær- eller sopptur, og som har vært på jakt eller fisketur, er høyest blant de som bor i spredtbygde strøk. Det å gå på en lengre skitur eller stå alpint er mer utbredt blant personer som bor i byer. Andelen som har vært på kortere og lengre turer i naturen, båttur, sykkeltur, ridetur, kortere skitur, skøyter, og som har badet i løpet av en tolvmåneders periode, er omtrent like stor blant dem som bor i byer og dem som bor i mer spredtbygde strøk. Kilde: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/fritid/hvert-3-aar 3.3 Barn og unges medlemskap i friluftsorganisasjoner Den tidligere refererte rapporten Å vokse opp (Bufdir, 2012) har også en egen artikkel om Barn og unges engasjement i organisasjonslivet (side 60ff) av rådgiver Carl Gjedrum. Han viser til at de organisasjonene som fikk statsstøtte fra Barne- Likestillings og Inkluderingsdepartementet (BLD) i både 2005 og 2011 har rapportert om en økning på 47 000 medlemmer under 26 år fra 2005 til 2011. Den kategorien som har hatt størst vekst i antall medlemmer siden 2005 er den kategorien han kaller Hobby/Friluft, og som i hans kategorisering ikke inkluderer de to speiderorganisasjonene. Veksten kommer særlig i to organisasjoner: Den Norske Turistforeningen (DNT) og Norges Jeger og fiskerforbund (NJFF). DNT har i løpet av få år gått forbi Norges Musikkorps Forbund som den største organisasjonen i forhold til antall 21

betalende medlemmer under 26 år. (side 63) Jeg har hentet tall fra www.fordelingsutvalget.no for å sammenlikne medlemsutviklingen i DNT, NJFF, NSF og KM-speiderne i perioden 2001-2013. Medlemstall under 26 år Medlemstall under 26 år Medlemstall under 26 år Medlemstall under 26 år Årstall DNT NJFF NSF KM speiderne 2001 15 791 6 649 13 952 2002 21 440 6 595 13 955 2003 25 231 7 988 13 609 2004 26 771 9 336 13 189 11 088 2005 29 394 11 315 13 536 10 548 2006 29 911 15 398 12 280 10 361 2007 30 072 16 351 12 124 10 771 2008 34 844 16 780 11 361 10 542 2009 36 229 17 206 11 137 9 828 2010 39 471 22 311 11 455 9 479 2011 42 145 24 631 11 331 9 788 2012 44 130 23 645 11 521 9 015 2013 44 610 22 126 11 844 7 643 Kilde: www.fordelingsutvalget.no Årstallet i venstre kolonne angir året man ga statsstøtte ut fra dette medlemstallet. Dette er ikke sammenfallende med det året man registrerte dette antallet medlemmer. I Norges KFUK-KFUM-speidere er 2013 tallet i realiteten det tallet man hadde 15.11.2011. En slik forsinkelse gjelder for alle organisasjonene og henger sammen med reglementet for hvordan man søker om støtte. 22

Tallene over viser at det på 2000-tallet opplagt har vært en økt interesse blant de under 26 år for å melde seg inn i friluftsorienterte organisasjoner, uten at Norges KFUK-KFUMspeidere (eller NSF) har klart å utnytte denne trenden. Både DNT har aktiviteter som retter seg rettet mot oppdager, stifinner, vandrer og roveralder. Mens NJFF trolig er særlig attraktive for de eldste vandrerne og i roveralder. Den norske turistforening DNT sin strategiske satsing er omtalt i Framtidskommisjonen sin Omverdenanalyse (2008)(side 15): DNT har de siste syv årene økt fra ca. 180.000 medlemmer til ca. 215.000. Av disse er 7.000 barn, etter storsatsingen på Barnas Turlag, og DNT Ung har nå 23.000 medlemmer mellom 13 og 26 år. Egne ungdomsleirer med utfordrende friluftsliv trekker mange deltakere. Unge medlemmer får et eget medlemsblad. Ungdomssatsingen til Turistforeningen startet med at en valgte å ikke lenger fokusere på å bygge en organisasjon, men heller kommunisere det gode tur- og aktivitetstilbudet, for å nå flest mulig ungdommer med et aktivitetstilbud innen friluftsliv. Det gjelder så vel medlemmer som ikke- medlemmer. Tidligere ble ressursene og energien brukt til å organisere ungdomsgrupper, lære de opp i organisasjonsstrukturer, sende ungdommer på organisasjonskurs og vise de hvordan de skulle organisere den lille aktive gjengen på 10 stykker i en ungdomsgruppe. Nå pøser de på med et godt aktivitetstilbud. Barna Turlag står trolig for en betydelig del av DNT sin vekst. På Wikipedia (som er en usikker kilde, men ofte har rett) kan man lese om Barnas Turlag : Barnas Turlag er et begrep Den Norske Turistforening bruker om aktiviteter beregnet for barn og barnefamilier. Laget ble etablert i 1997 på bakgrunn av en satsing på barn og unge, fra 1999 ble det et eget barnemedlemskap i DNT. Medlemskap i Barnas Turlag er forbeholdt barn i alderen 0-12 år, i 2008 var det rundt 16000 registrerte barnemedlemmer. Målgruppen er familier med barn i riktig aldersgruppe, i tillegg til barn i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Barnas Turlag er barnemedlemmene i DNT. Men DNT har også klart å engasjere ungdommen. I desemberutgaven av Fjell og Vidde (DNTs medlemsmagasin) kan man lese om DNT sitt medlem nr. 250 00. Og som en del av saken kan man lese følgende: Ungdom er en av aldersgruppene som øker mest i DNT. Det er nå 31 700 medlemmer mellom 13 og 26 år. (side 16). Jeg vil anta at de fleste av disse medlemmene er mellom 18 og 26 år. Uansett: Tallenes tale er klar: DNT har lykkes i sin strategi mot barn og unge. 23

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) NJFF satser i følge sine egne nettsider framover på å bygge opp NJFF Ung for aldergruppen 13-18 år, med egne medlemsfordeler og egen landsleier fra 2014. På sine egen sider sier de det slik: Som ung i NJFF har du alle muligheter foran deg når det gjelder jakt, fiske og friluftsliv. Det vi vil, er å legge til rette for at du skal få et best mulig grunnlag til å utøve verdens beste hobby og livsstil. Lokale jakt- og fiskeskoler, jaktskytterskoler, kurs og leire for å nevne noe av det vil gjør for at du skal kunne virkeliggjøre dine friluftsdrømmer. Fra 2014 starter vi med landsleier. Her får du muligheten til å treffe likesinnede fra hele landet, oppleve masse gøy og muligheten til å lære noe du ikke kunne fra før. Den første landsleiren er lagt til Åsnes 4-7 august 2014. Håper å se deg der. Vi jobber nå for å få på plass egne medlemsfordeler for ungdom. Dette vil være fordeler som er tilrettelagt de mellom 13 og 18 og vi håper de vil falle i smak. Mer om dette vil komme utover høsten. Dette er NJFF Ung Egne nett- og Facebook-sider Landsleir fra 2014 Fylkesleire Jaktskytterskole Jakt- og fiskeskolen Opplæringsjakt Kurs Aktiv deltakelse i foreningen (alle medlemmer har like demokratiske rettigheter, uansett alder) Aktiviteter i lokalforeningene Reduserte priser på en rekke skytebaner Reduserte priser på flere av foreningenes jaktterreng M.m. Det er opplagt at dette er et tilbud som mange steder vil være en direkte konkurrent til speiderarbeidet. 24

4. Frivillighetstrender Norges KFUK-KFUM-speidere er en medlemsbasert frivillig organisasjon, der arbeidet i all hovedsak drives av frivillige. Frivilligheten er stor i Norge, sammenliknet med alle andre land i verden. Men frivilligheten er i endring. Frivillighetsforskningen peker på noen tydelige trender som det er grunn til å tro at allerede preger og vil prege vår organisasjon framover. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har vært et forskningsprosjekt i perioden 2008-2013. Forskningsprogrammet har vært finansiert av Kulturdepartementet og Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet. Senteret har vært et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning og Uni Rokkansenteret/Universitetet i Bergen. 4.1 Frivillighetsutvikling i Norge En sentral rapport fra dette forskningsprosjektet er Fra folkebevegelse til filantropi? - Frivillig innsats i Norge 1997-2009, Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2010:3. Under følger oppsummering av funn i rapporten som vi må være bevisst. Direkte sitater er angitt i kursiv. Frivilligheten har nådd sitt metningspunkt Mye tyder på at den frivillige innsatsen har nådd et foreløpig metningspunkt. Forskningsrapporten påviser at fra 2004 til 2009 skjedde det en tilbakegang av aktivitetsnivået innen frivillig sektor og denne tilbakegangen skjer etter at aktivitetsnivået har økt i frivillig sektor i hele etterkrigstiden (s. 22). Det som faller mest er kortidsfrivilligheten, dvs. de som yter mindre enn 30 min hver uke. Men de frivillige kjernetroppene krymper også betydelig i perioden. Andelen som gjør mer enn en halvtimes innsats er redusert fra 36 til 30 prosent. Det er her snakk om en erosjon av frivillighetens grunnfjell - de som gjør en betydelig innsats og tar ansvar for styreverv og daglig drift av organisasjonene. Dette er derfor potensielt mer alvorlig utvikling enn svingningene i antallet kortidsfrivillige. (s 26) Nærmiljøorganisasjoner styrkes, religiøse og politiske svekkes Noen organisasjoner går mer tilbake enn andre. Den største endringen skjedde mellom en kartlegging som skjedde i 1997 og en som skjedd i 2004. Endringene til kartleggingen i 2009 var av mindre dramatisk betydning. Det store bildet er at de politiske og religiøse organisasjonene svekkes til fordel for nærmiljøaktiviteter. Mellom 2005 og 2009 ser man en forskyvning innenfor kultur og- fritidsfeltet, bort fra hobby og fritidsaktiviteter (bl. a. friluftsliv) i retning av kulturaktiviteter. (s 27) 25

Frivillighet for de rike. En tydelig trend er at organisasjonssamfunnet er preget av økende forskjeller. Man har gjerne en idé om at sosiale klasser er avskaffet i velferds-norge. Men våre tall viser en klar og systematisk marginalisering av svake grupper, som gjør at de som er på innsiden av organisasjonssamfunnet øker sine sosiale ressurser, kontaktnettverk, kvalifikasjoner og livskvalitet, mens de som står utenfor ikke får tilgang på dette. (s 99). Rapporten slår fast at små samfunn lykkes bedre med å dra med en større deler av befolkningen i frivillig arbeid. Frivillighet som et individualistisk prosjekt. En annen viktig trend er at sammenhengen mellom medlemskap og frivillighet svekkes. Mange vitale eldre holder opp aktiviteten knyttet til medlemskap i frivillige organisasjoner, mens ungdommen enten er passive medlemmer eller ikke er medlemmer av frivillige organisasjoner. (s 99) Rapporten beskriver også en grunnleggende endring av frivilligheten i Norge. Dette er en vesentlig endring av frivillighetskulturen som i stor grad forklarer mange av de endringene som vi ser i vår organisasjon og organisasjoner vi sammenlikner oss med. For det tredje beveger frivilligheten seg nærmere en modell av organisert individualisme (Selle & Øymyr 1995). Kollektive identiteter er svekket, noe som viser seg blant annet i svakere identifikasjon med enkeltorganisasjoner (man kunne like gjerne vært frivillig for en annen organisasjon som tilbyr liknende aktiviteter), mindre tidsbruk blant frivillige og medlemmer og mindre vilje til å inngå i mer formaliserte, forpliktende relasjoner (medlemskap). Frivillig innsats er i større grad et selvutviklingsprosjekt, som handler om ekspressive faktorer, som å føle seg verdsatt og betydningsfull, og om instrumentelle faktorer, som å skaffe seg kontakter og pynte på CV-en. (s 100f) Jeg har tidligere omtalt den veksten som DNT og NJFF har hatt i medlemmer under 26 år. Noe av nøkkelen til å forstå deres vekst, samtidig som vi ikke har vekst, tror jeg man kan finne i trenden organisert individualisme. Speideren er en aktivitet med lite rom for organisert individualisme. Man møtes regelmessig og det er forventet at man deltar på de fleste samlinger, man bruker felles drakt, og den samme gjengen gjør alt de fleste aktivitetene; møter, turer og leirer.. I DNT og NJFF er det opp til den enkelte hva man vil være med på. Hvert arrangement/tur blir en enkeltstående hendelse/happening som hver enkelt står fritt til å bruke eller ikke bruke. Vi forventer at speiderne kommer på arrangementene selv om de synes temaet er kjedelig. Vi gir ingen signaler om at det er greit å bare komme på turene, eller bare når temaet er internasjonal solidaritet. I motsetning til NJFF og DNT der ingen forventer at de fiskeinteresserte skal delta på jegerkurs, eller 26

medlemmene av klatregruppa skal delta på sopptur. Barnas Turlag (DNT) har ikke møter som alle forventes å delta på, men tilbud om turer som man deltar på når det passer for familien og man har lyst. Samtidig så er det verdt å merke seg at ligger det en programutvikling i bunnen for denne veksten i både DNT og NJFF. Man har tilbudt noe nytt og spennende, men inngangsbilletten til det som er nytt og spennende er ikke ukentlige samlinger, men kontingent og «kom når det passer deg». Endringen i retning av organisert individualisme har også påvirket hva organisasjonene tilbyr, og hvordan de er organisert: I begrepet organisert individualisme ligger det en presisering av at det her er snakk om en vekselvirkning mellom hva som tilbys og folks atferd og holdninger. Når folk i økende grad er frivillige i kortere perioder og uten medlemskap, er det også fordi flere organisasjoner tilbyr slik aktivitet, ut fra en oppfatning om at det slik at dette er en aktivitetsform folk vil ha. Paradoksalt nok kan en utvikling mot en løsere og mer uforpliktende frivillighet føre til mer formalisering og profesjonell koordinering. Det er vanskeligere å få folk til å ta ansvar for organisasjonsdrift på frivillig basis ettersom viljen til å bruke tid til «kjedelige» møter og papirarbeid er dalende, og da må profesjonelle overta. Mindre lojale frivillige forutsetter også at større ressurser settes av til rekruttering og administrasjon. (s 101) Dette er en trend som i vår organisasjon først vil bli synlig på sentralt plan og i noen kretser, fordi det er der vi har ansatte. Samtidig tror jeg dette er en nøkkel til å forstå hvordan menighetsansatte kan tilrettelegge for frivillige organisasjoner i eget menighetsarbeid. Burde for eksempel en ansatt i menigheten (prest, kateket, diakon, ansatte som arbeider med trosopplæring, sekretær), som ikke er medlem, kunne få tilgang til vårt medlemsregister for å kunne håndtere medlemsregistrering, årsrapporter mm. Det er også mulig å se for seg at andre frivillige, for eksempel pensjonister, tar på seg slike administrative roller, uten å være medlem selv. Virtuell frivillighet Rapporten påviser funn av en ny type frivillighet i 2009 undersøkelsen, som ikke ble fanget opp i 1997 eller 2004 undersøkelsen, og det er det man kaller virtuell frivillighet. Det er de som gjør ulike frivillige oppgaver knyttet til ulike sosiale medier som f.eks. moderatorer. «Blant ungdom er det allerede et av de viktigste områdene for frivillighet. Dette er aktivitet som går motstrøms på mange måter. Den er ofte politisk rettet, noe som understrekes ved at den eneste andre aktiviteten de virtuelt frivillige er overrepresentert i innen aktivitet offline er politikk og rettighetsorganisering. Den har en annerledes sosial og demografisk sammensetning enn øvrig frivillighet; ikke bare er det stort sett ungdom som utfører aktiviteten, vi finner også en overrepresentasjon av trygdede og bosatte i storbyen. I sum framstår den virtuelle frivilligheten som en potensiell ny arena for grupper som av ulike årsaker ikke finner seg til rette i organisasjonssamfunnet for øvrig. (s 101f) 27

Dette representerer en mulighet for vår programfornyelse knyttet til vedlikehold og utvikling av en framtidig aktivitetsdatabase. 4.2 Barn og unges frivillige engasjement Hva vet vi om barn og unges frivillige engasjement? Frivillighet i Norge - senterets sluttrapport (utgitt 2013) oppsummerer resultatene fra de ulike forskningsprosjektene som har vært utført i regi av «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor» i perioden 2008-2013. Her oppsummeres blant annet funnene fra rapporten Ung frivillighet i Norge. Endring og kontinuitet i unges frivillige engasjement 1998-2009 av Jacob Aars, Åsta Dyrnes Nordø, Dag Wollebæk og Dag Arne Christensen. Fra oppsummeringen av denne rapporten i senterets sluttrapport sakser vi følgende: Færre lag - økt aktivitet 16-18 år Totalt sett har det vært en nedgang i antall frivillige barne- og ungdomslag mellom 1999 og 2009, men reduksjonen er mindre enn det den var på 1990-tallet. Noe som er nytt er at det har skjedd en økning i aktivitet blant de yngste ungdommene, som er mellom 16 og 18 år. Økningen gjelder både hvor mange som gjør en innsats og antall timer de legger ned. Blant eldre ungdom er aktiviteten redusert. (s 26) Menn ser ut til å ta en «frivillighetspause» fra slutten av tenårene og frem til midten av trettiårene. Dette gjelder ikke for kvinnene. (s 26) Nye arenaer erstatter medlemsmøtene Medlemsmøtene i organisasjonene gir medlemmene mulighet til å påvirke beslutninger som skal tas. Forskningen viser at det har vært en nedgang i antall medlemsmøter i de frivillige organisasjonene, og at nedgangen er tydeligst for barneog ungdomsorganisasjonene. En forklaring kan være manglende interesse eller engasjement. Det kan også skyldes at medlemsmøtene ikke lenger kommer i sin tradisjonelle form og gjennomføres via andre kanaler, for eksempel gjennom hjemmesider og sosiale medier. Bruken av internett og sosiale medier henger sammen med mindre bruk av medlemsmøter, og større bruk av styremøter, særlig blant barne- og ungdomsorganisasjoner. (s 27) Mange unge skaffer seg informasjon om frivillige organisasjoner først og fremst gjennom internett. «(s 27) 28

Ungdom og politiske spørsmål Ungdom anerkjenner det politiske potensialet i frivillige organisasjoner. Blant de yngste er det stor tro på at frivillige organisasjoner kan påvirke politikken. (s 27f) Den generelle interessen for politikk er lavere hos de yngste, men de følger med. De er gjerne mer interessert i internasjonale fremfor lokale spørsmål, og ser på politiske valg som den mest effektive kanalen for å påvirke beslutninger. De har også stor tro på alternative kanaler, slik som blogging eller aksjoner. (s 28) Om barn og unges deltagelse i frivillige organisasjoner kan man lese i oppsummeringen av rapporten Deltagelse i frivillige organisasjoner, Forutsetninger og effekter, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård (red.): Barn fra fattige familier dropper idrett Frivillige organisasjoner innen kunst, kultur og idrett er blant de viktigste fritidsaktivitetene for barn og unge i Norge. Forskning har tidligere vist at økonomi skaper skjevhet i deltagelsen. Denne rapporten viser at dette gjelder ikke bare for voksne, men også for barn. Et nytt funn er at idretten i minst grad rekrutterer barn fra familier med lav inntekt, det vil si barn som kommer fra hjem med lavere inntekt enn 345.000 kroner i året.» (s 29) Unges frivillighetsløp Rapporten analyserer ungdoms frivillighetsløp, fra omtrent 13 til 20 års alder. Mange faller fra mot slutten av tenårene (40 prosent), mens en del også aktiviseres på dette tidspunktet (19 prosent). Den viktigste forklaringen på frafall er forbundet med de unges livssituasjon. Unge som har opplevd foreldres samlivsbrudd har en klart større sannsynlighet for å forlate organisasjoner som de har vært medlem av, enn de som ikke har opplevd dette. Ustabile hjemmeforhold fører altså til passivitet. Dårlig helse spiller også negativt inn. Et sentralt funn er at kjønn har betydning for frafall og aktivisering. Gutter har både mindre sannsynlighet for å bli passive, og større sannsynlighet for å bli aktivisert. (s 30) 4.3 Foreldrenes rolle som frivillige De fleste frivillige i norske barne- og ungdomsorganisasjoner er foreldre og foresatte. I rapporten Grenseløs frivillig foreldreinnsats?- en dokumentasjonsrapport, Jo Saglie og Signe Bock Segaard, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Rapport 2013:3. prøver man å forstå og drøfte den store foreldreinnsatsen som gjøres. Hvorfor gjør de det? Vil de helst slippe? Hva er motivasjonen? 29

De aller fleste foresatte yter en foreldreinnsats Undersøkelsen som rapporten bygger på viser at 85 % av de foresatte har barn som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. For oss er det verdt å legge merke 8 % av de foresatte oppgir at barna deres deltar i speider, 4H el. l (Tabell 1, side 19). Medlemskap og aktivitet Det er interessant å merke seg at undersøkelsen metodisk velger å spørre etter faktisk deltagelse og ikke medlemskap fordi det er: stadig mer synlig at andre aktører enn bare medlemsbaserte foreninger og organisasjoner står bak organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge. Samfunnet opplever i stigende grad at markedsbaserte løsninger og kommersielle aktører gjør sitt inntog på områder som tradisjonelt har vært dominert av ikke-kommersielle aktører (side 19). Klasseskiller i frivilligheten Undersøkelsen kartlegger også hvor mye de foresatt antar at husstanden bruker på barna organiserte fritidsaktiviteter per år. 75 % bruker 10 000 kr eller mindre pr år, 50 % bruker 5000 kr eller mindre pr år. 5000 kr er også undersøkelsen medianverdi. 25 % bruker 2025 kr eller mindre. Det er en helt tydelig tendens at foresatte med en inntekt over 1, 2 millioner for husholdningen bruker merkbart mer på barnas fritid. (side 21) Når man spør de 15 % som sier at barna ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter om hvorfor de ikke deltar, så er Mitt/mine barn har ikke lyst til å delta i aktiviteter som finnes i nærområdet det markant tydeligste svaret (39 % sier at det passer svært godt ). Samtidig så viser nærmere undersøkelse av tallene at Det koster for mye penger signifikant er en mye viktigere årsak hos foreldre med lav husholdningsinntekt. (side 22f). Dette tyder på at barns deltagelse i frivilligheten er avhengig av foreldrenes inntekt. Undersøkelsen viser også at barn av foreldre med høy utdanning har større sannsynlighet for å delta i organiserte fritidsaktiviteter enn barn av foreldre med lavere fullført utdanning. Samtidig er det slik at barn av foreldre i mindre kommuner har større sannsynlighet for å delta organiserte fritidsaktiviteter enn barn av foreldre i større kommuner. (s 26) Hvor mye foreldreinnsats? Når man spør foreldre som har barn i organiserte fritidsaktiviteter om hvor ofte de har bidratt med foreldreinnsats det siste året, så fordeler de seg slik (s 30): 30

Hvor ofte Hvor mange (%) En gang 2 % Noen ganger i året 34 % Ca en gang i måneden 11 % Et par ganger i måneden 17 % Ca. en gang i uka 15 % Flere ganger i uka 22 % Det er med andre ord 37 % (15 % + 22 %) av de foresatte som bidrar så ofte, som vi kan regne med at en speiderleder må regne med å stille opp. Men rapporten viser at idretten har langt mer aktive foreldre enn noen annen gruppe. Tabellen under viser hvor mye tid foreldre med barn som driver organiserte fritidsaktiviteter bruker på frivillig foreldreinnsats i en vanlig uke etter type organiserte fritidsaktiviteter (side 32). Prosent Ingen tid Under 30 min. Under en time 1-2 timer 2-3 timer 3-5 timer Mer enn 5 timer Idrett 10 18 17 23 15 9 8 Kultur og musikk 34 24 19 16 4 2 1 Religiøse akt. 34 16 19 24 3 3 1 Speider, hobby og fritidsakt. Andre org fritidsakt. for barn og unge 23 28 20 18 6 3 2 30 16 14 25 10 2 3 Vår kategori fritidsaktiviteter har flere foreldre som bidrar fra 0-60 minutter i uken. Men langt færre foreldre som bidrar fra 1 time til mer enn 5 timer i uken. Undersøkelsen ser også på hvilke type oppgaver som de foresatte bidrar med. Og foresatte i kategorien Speider, hobby og fritidsaktiviteter er den gruppen som bidrar mest med lederoppgaver på turer eller leirer, men er den kategorien foresatte som scorer nest lavest som trener/instruktør (11 % mot idretten på 29 %). Innen alle kategorier av aktiviteter så er transport den foreldreinnsatsen som flest har bidratt med. (side 33). 31

Ønsker foreldrene profesjonalisering? Undersøkelsen spurte også de foresatte om profesjonelle i større grad enn i dag burde ta over foreldrenes oppgaver med barnas organiserte fritidsaktiviteter. Hele 45 % er helt uenig, og 37 % er nokså uenig. Kun 3 % er helt enig og 15 % nokså enig. Foreldrene er også skeptisk til at det skal være mulig å betale i stede for å gjøre en frivillig foreldreinnsats. 34 % er helt uenig og 36 % er nokså uenig. Mens faktisk hele 21 % er nokså enig og 9 % helt enige. Gruppen med foresatte som er passive er de som er mest positive til at man skal kunne betale. Det kan tyde på at man ønsker å bidra med noe, om ikke tid så hvertfall penger. (s 36) Hvorfor frivillig og ikke frivillig Undersøkelsen viser at rollen som foresatt er den viktigste grunnen til den frivillige innsatsen. (side 39). Av de som ikke deltar med frivillig foreldreinnsats oppgir de fleste at det skyldes at de ikke er blitt spurt om å delta (side 44) Og på samme måte som barna er den viktigste grunnen til å være engasjert, så er de også den viktigste grunnen til å trappe ned som frivillig. At barna skal trappe ned en aktivitet er den viktigste grunnen til å trappe ned på egen frivillighet. Deretter kommer at egen jobbsituasjon har blitt mer krevende og så at man har gått lei. Andre grunner spiller en mindre rolle. (side 46). Andre motiver som det å bli kjent med andre foreldre» og «ha det morsomt» er noe mindre utbredt, men spiller likevel en rolle: «frivillighet kan også være en sosial aktivitet (side 61). 32

5. Megatrender, Scouts DNA og Kvalitet Rapport fra The Academy 2013, Belgia Malle av Simon Rene Slåttøy Andersen I forbindelse med «prosjektgruppen for evaluering og fornyelse av programmet» deltok jeg på "The academy 2013" i Belgia. Ut fra de sessions jeg deltok på har jeg valgt å skrive litt om det som jeg føler er relevant for videre arbeid med programmet. 5.1 Youth program 2020: På dette sessionet diskuterte og lærte vi om hvordan de megatrendene vi i dag ser vil komme til å påvirke årene fremover. Hvordan vil de påvirke utseende til speideren i 2020? De 10 store hovedgruppene ble presentert og snakket rundt. Trender påvirker både individet, familie, vennekrets, organisasjoner og arbeid. Derfor er dette relevant i forhold til utviklingen av speideren. En trend kan kort fortalt forklares som «et voksende mønster i endring som er sannsynlig å ha innvirkning på noe og som krever respons. En megatrend er en stor; sosial, økonomisk, politisk, miljømessig eller teknologisk endring som finner sted sakte men sikkert. Når en megatrend først har slått rot, vil den påvirke oss i lengre tid, og vil derfor være til hjelp for å se frem i tiden. Det var kort tid på sessionet, så vi gikk mer nøye gjennom enkelte av megatrendene. De tre største trendene, som direkte vil berøre/har berørt oss allerede er den «teknologiske utviklingen», «aldring», og «helse og miljø». Den teknologiske utviklingen har allerede slått godt rot i verdenssamfunnet og påvirket i raskt tempo de siste årene. Datateknologi og infrastruktur har gjort det lettere å kommunisere med andre mennesker, skapt sosiale nettverk, og formet både arbeidsliv og fritidssysler til noe helt nytt enn tidligere. Under dette temaet snakket vi om hvordan GPS og internett/smarttelefoner kan påvirke speidingen. GPS har i mange land tatt over for kompasset, og problemstillingen var: «skal speiderne lære seg kompass eller GPS først, og vil GPS og speiding handle sammen?». Samtidig var det diskusjon om speiderspill gjennom applikasjon på smarttelefon. Man kunne lage orienteringsløype med koordinater som speiderne fikk på melding eller lignende, for på dagens telefoner er ofte kompass innebygd. Er dette noe vi KMspeiderne ønsker? Vil vi «teknologisere» speiderprogrammet? Jeg tenker at det viktigste er at vi er oppdatert på utviklingen, og at vi utvikler oss i den retning trendene gjør, men at speiderånden ivaretas. Når det kommer til helse og miljø trenden ser man i dag at helse blir stadig viktigere, samtidig som den teknologiske utviklingen gjør at flere barn og unge heller sitter foran PC/mobil/nettbrett kontra å være ute i friluft og drive aktivitet. Livsstil har blitt et moderne og hett ord, og den sunne veien mest i fokus. Samtidig som dette har vi den globale klimakrisen som omhandler at klimaet på jorda blir mer ekstremt som følge av menneskers aktivitet/utfoldelse. I vårt program vil det kanskje derfor være lurte å huske verdien vår 33

«friluftsliv» og at vi bygger program på et sunt og godt tilbud for barn og unge i aktivitet utendørs. Mange steder i verden har speiding blitt mer og mer innendørs grunnet klima som ekstremvær og ødeleggelser. Ved å tilby unge et program som viser til et sunt og godt liv med fysisk og psykisk aktivitet, tror jeg vi kan møte denne utviklingen på en god måte. Ikke at dagens program ikke gjør dette, men at man kanskje tydeliggjør dette mer. Haikeligaen er et godt eksempel på positiv utvikling. Når det kommer til «aldring» som trend, ser vi det at snart vil være flere eldre mennesker enn unge. Levekårene er mange plasser bedre enn tidligere, noe som gjør at folk lever lengre. Samtidig gjør både klima/krig/konflikter og miljø at mange barn ikke overlever de første leveårene, samtidig som antall mennesker i verden øker. For oss vil det kanskje si at vi i fremtiden har flere gamle ledere, enn unge ledere/speidere? Hvordan kan vi møte denne trenden, og skape balanse mellom gamle og unge? I mitt syn vil et attraktivt program for unge, samt et program med progresjon hvor speiderne hele tiden får utviklet seg individuelt og i fellesskap. Man må tørre å utfordre de unge, la dem ta ansvar og møte de på deres nivå. Da tror jeg vi har nøkkelen til å skape balansen. Det jeg mener er viktigste lærdom etter denne session, er at KMspeiderne må samarbeide med megatrendene. Med det mener jeg at vi hele tiden må oppdatere oss/følge trendene for at de skal holde en rød tråd med vårt speidertilbud. Ikke la de forme oss, men at vi former oss etter dem. Da har man både muligheten å påvirke til endring vi ikke ser som heldig, samtidig som vi kan gjøre speideren mer lik våre speideres hverdag. 5.2 Scout DNA Hva er grunnsteinene og DNA strukturen i speiding? Hva er speiding? Hva har vi felles og hvordan vil vi identifisere oss som speidere med og for andre? DNA strukturen til speideren er bygget på fire element: -Verdiene våre -Speidermetodene -Lov og løfte -Visjon og oppdrag Det er disse som ligger til grunn for speiding, og som skaper det fellesskapet vi har som verdensorganisasjon. Selv om lov og løfte vil variere fra speiderorganisasjon til speiderorganisasjon, er essensen lik. I et program vil det derfor være naturlig at DNA gjenspeiles slik at våre speidere blir «bakt inn» i strukturen, samtidig som ikke-speideren kan se på programmet og kunne skape forståelse og interesse av hva speiding er. Det som for meg var en tankevekker var hvordan jeg tidligere ville forklart en annen hva speider er 34

kontra etter dette sessionet. Blir mer trygg i å fortelle hva det vil si, samtidig mer stolt da vi er mange millioner i et stort fellesskap som jeg kan assosiere meg med. 5.3 Kvalitet og kvalitetsstandard Under denne session ble det snakk om hva kvalitet er, og hvordan måle kvalitet. Hva vil det si å drive speiding med kvalitet? Man kan si at kvalitet er enighet om et nivå hvor forventninger imøtekommes innen en gruppe. Kvaliteten måles utfra at de oppgaver/bestemmelser er innfridd, og derfor vil det være naturlig å ha en standard å rette seg etter. Altså et etablert nivå som skal oppnås for å kunne kalles kvalitet. I speiding vil det derfor være viktig med klare rammer om hva det vil si å ha et kvalitetssikkert program/aktivitet/leir. Da er det igjen viktig at man har DNAet i bakhode i arbeid med program og aktiviteter. Vil det være kvalitet i et program om «kristen tro» eller «friluftsliv» ikke implanteres i programmet? Vil det være nok å lage et program basert på våre verdier for å sikre kvalitet? Det viktigste etter mitt syn er at man fastslår i fellesskap hva kvalitet vil si, om det er nivåinndelte merker, friluftsliv, forkynnelse etc. som skal være kriterier for å oppfylle kvalitet. Speiderne på Malta har et armbånd på seg hvert speidermøte hvor forbokstavene på deres verdier er plassert. På hvert speidermøte/leir/tur, skal alle disse være implantert i aktivitetene for å skape kvalitet. Er dette noe vi vil prøve? Vil vi ha klare rammer på hva kvalitet skal være, eller kanskje kvalitet vil være forskjellig fra gruppe til gruppe? De nasjonale rammene som kurs og program er der jeg ser for meg kvalitetssikringen skal være. Ved å tilby kurs og program som er nøye planlagt og tilrettelagt speidernes DNA, er etter mitt syn med på å kvalitetssikre speidingen i KMspeiderne. Til slutt vil jeg bare si at det har vært et lærerikt opphold og jeg ser kun fordeler i å ha vært til stedet på konferansen. Ikke bare gjennom sessionene, men også de små samtalene med mine med-speidere fra ulike steder i Europa. Dette forumet tror jeg det er viktig å delta på for hele tiden å kunne oppdatere seg på speiding og samtidig dra KMspeiderne i riktig retning for fremtiden. 35

6. Sekularisering Siden 1920-årene er sekularisering brukt som betegnelse på enkeltmenneskets, kulturens og samfunnslivets frigjøring fra religiøse autoriteter og normer. En slik tendens kan spores i forbindelse med alle større religioner. I Europa kan sekulariseringen sies å begynne med senmiddelalderen og renessansen, da den kristne enhetskultur begynte å oppløses ved en gradvis voksende erkjennelse av at menneskets mål og mening er å finne i den historiske, begrensede, dennesidige virkelighet. Særlig den lutherske teologi gav et bidrag i sekulariserende retning i og med sitt skille mellom «åndelig» og «verdslig» regimente. Opphevelsen av kirkens avgjørende rolle i samfunnslivet er blitt fulgt av en generell fremmedgjøring overfor kristendommen. I denne sammenheng brukes sekularisering i betydningen avkristning. Kilde: http://snl.no/sekularisering Vi lever i en tid preget av at samfunnet blir sekularisert. For de aller fleste norske borgere så blir religion mindre og mindre viktig. Sekularisering betyr ikke nødvendigvis at man ikke tror eller melder seg ut av kirken, men det betyr at flere og flere områder av livet løsrives fra kirken eller troens innflytelse. Det er verdt å merke seg at sekulariseringen ikke bare handler om de kristne kirkers plass i samfunnet, men religionens plass i samfunnet. Det er de som vil hevde at religion blir viktigere og viktigere for å forstå samfunnet. Det stemmer for å forstå et voksende mangfold blant borgernes holdninger og ståsted. Men det er likevel slik at religion i langt mindre grad styrer samfunnslivet enn religion har gjort tidligere i historien. 6. 1 Den norske kirke KFUK-KFUM-bevegelsen i Norge har hatt og har fortsatt et nært forhold til Den norske kirke. Selv om vi er i en prosess der organisasjonen ønsker å bevege seg mot å bli en økumenisk bevegelse, så er Den norske kirke vår viktigste rekrutteringsbase og samarbeidspartner i kirke-norge. Medlemstall og dåpstall Som folkekirke har Den norske kirke et unikt landsdekkende nettverk av menigheter, og bred oppslutning i folket gjennom medlemskap.men både medlemstallene og dåpstallene for Den norske kirke er synkende. Medlemstallet sank med ca 2,7 % fra 2005 til 2012, eller med 109 423 medlemmer. I samme periode sank dåpstallene med 10,8 %. 4659 færre barn ble døpt i løpet av 2012 enn i løpet av 2005. 36

Kilde: SSB Kilde: SSB I følge Den norske kirkes hjemmesider var 77 % av befolkningen medlemmer av Den norske kirke pr 1.1.2012, og 63,7 % av årskullet ble døpt i 2012. 37

At dåpstallene synker forholdsvis mer enn medlemstallene forteller om en kirke som står svakere blant barn og unge enn eldre, og derfor trolig vil miste medlemmer i et økende tempo. De synkende dåpstallene viser at kirken har mistet taket på foreldregenerasjonen. Samtidig må man ikke miste av syne at Den norske kirke er helt unik i sin størrelse og kontaktflate blant de kristne kirkene i Norge. Selv om kirken opplever fall i både medlemstall og rekruttering, så er det ingen andre kristne kirker i Norge som er i nærheten i størrelse eller spredning. Den norske kirke har en organisasjon og tilstedeværelse i hele landet, og det er en unik ressurs som vi må spille på lag med. Trosopplæringsreformen Den norske kirke har siden 2004 iverksatt en omfattende trosopplæringsreform. Gradvis har flere og flere menigheter fått tilført midler til å drive en systematisk og sammenhengende trosopplæring som skal henvende seg til bredden i årskullene. Trosopplæringen skal være mangfoldig slik at den appellerer bredt og den skal styrke barn og unges identitet og gi hjelp til livsmestring. Trosopplæringen skal ha et omfang på 315 timer fra man blir født til man fyller 18 år. For å sette dette tallet i perspektiv: 315 timer tilsvarer 210 speidermøter på 1, 5 time. Trosopplæringsplanen er tydelig på at man ønsker et samarbeid med de kristne frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene (Gud gir vi deler, plan for trosopplæring i Dnk side 33f). Og de frivillige organisasjonene er gjennom reformen blitt tilført noen midler til å utvikle nye trosopplæringskonsepter. Mange steder har trosopplæringsreformen gitt de frivillige organisasjonene mulighet til å nå ut til bredere lag enn man tradisjonelt har vært i kontakt med. Samtidig er det en realitet at trosopplæringsreformen innebærer at menighetene til en viss grad har begynt å konkurrere med våre tilbud. En menighet som har et fullt utbygd trosopplæringsløp vil jevnlig henvende seg til vår målgruppe med et kirkelig tilbud preget av morsomme og spennende opplevelser. Friluftsliv, overnatting og ledertrening er sentralt i mange menigheters trosopplæringstilbud. Det er grunn til å tro at for noen familier oppleves behovet for kristne aktiviteter som er fylt opp gjennom aktiviteter knyttet til trosopplæringsreformen. Det er grunn til å anta at det er et begrenset antall frivillige som vil gjøre en innsats for kirkens trosopplæring, og det er sannsynlig at noen av de mest aktive frivillige i menighetenes trosopplæring er skolert, har vært og er aktive i de frivillige kristne barne- og ungdomsorganisasjonene. Gitt at frivillighet reelt er en begrenset ressurs, så påvirker dette organisasjonenes ressurstilgang. Og mens vi er avhengig av medlemskontingent, så er medlemskapet i kirken gratis, og trosopplæringsaktivitetene er gratis eller subsidiert. Trosopplæringsreformen er en viktig reform for Den norske kirke, men det kan synes underkommunisert hvordan reformen har endret de frivillige organisasjonenes rolle og ressurstilgang i Den norske kirke. 38

6.2 Andre kristne trossamfunn Trossamfunn utenfor Den norske kirke har i samme periode (2005-2012) vært i vekst. Og det er de kristne trossamfunnene som både vokser mest og er den største gruppen sammenliknet med trossamfunn som tilhører andre religioner. Den romersk-katolske kyrkja er det største kristne trussamfunnet eller trusretninga, og har over 100 000 medlemmer. Talet på medlemmer i Den romersk-katolske kyrkja har auka med drygt 19 000, eller 23 prosent, i løpet av siste året. Denne auken kan sjåast i samanheng med auka innvandring frå andre land, spesielt har innvandringa frå romersk-katolske land i Aust-Europa vore høg dei siste åra....meinigheiter innanfor pinserørsla tel om lag 39 100 medlemmer. Pinserørsla har hatt ein svak nedgang i talet på medlemmer dei siste åra. Kilde: Kilde: http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf Kilde: http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf Med utgangspunkt i Den norske kirkes synkende medlemstall og andre kristne trossamfunns voksende medlemstall synes en økumenisk åpning å være et riktig strategisk grep så lenge man anser denne endringen som forenelig med organisasjonens formål. Det som gjenstår er å faktisk etablere grupper og KFUK-KFUM-speiderkultur i menigheter utenfor Den norske kirke. Medlemstallet, deres landsdekkende struktur og systematiske trosopplæring, gjør Den romersk katolske kirke til en strategisk viktig kirke å invitere til samarbeid framover. Det er etablert kontakt med Oslo katolske bispedømme (som dekker hele Norge utenom de tre nordligste fylkene) med tanke på å etablere et systematisk arbeid for å starte opp KFUK- KFUM-speidergrupper med tilknytning til menigheter i Oslo katolske bispedømme. 39

6. 3 De frivillige kristne barne- og ungdomsorganisasjonene Hva så med de andre frivillige kristne barne- og ungdomsorganisasjonene? Det er en helt klar trend at de religiøse frivillige organisasjonene svekkes. Men ikke alle. Under har jeg hentet medlemstall fra andre kristne barne- og ungdomsorganisasjoner og sammenliknet det med vårt medlemstall. Tallene er hentet fra www.fordelingsutvalget.no. Årstallet i venstre kolonne angir året man ga statsstøtte ut fra dette medlemstallet. Og på grunn av søknadsrutinene er dette medlemstallet man registrerte to kalenderår tidligere (2013 er medlemstallet i november 2011 osv.). KMspeiderne Norges KFUK- KFUM KRIK Søndagsskolen (NSSF) Laget (NKSS) ACTA (Normisjon) NMS-U (misjonsselskapet) Changemaker 04 11 088 10 363 5 350 25 367 3 693 4 924 13 210 05 10 548 10 133 6 495 24 246 3 747 5 231 15 055 06 10 361 11 041 8 661 14 138 4 275 5 322 18 282 07 10 771 10 287 9 602 24 531 4 216 5 410 18 598 891 08 10 542 10 306 10 050 09 9 828 11 082 10 434 10 9 479 11 221 10 570 11 9 788 14 798 11 035 12 9 015 15 789 11 668 13 7 643 15 088 11 519 25 327 4 236 4 986 16 392 891 25 515 4 002 4 859 15 954 926 24 424 4 378 5 213 14 518 1 005 24 363 4 018 5 513 18 640 981 18 608 4 030 5 197 17 468 1 044 18 610 3 997 5 230 18 425 1 043 +/- -3445 +4725 +6169-6757 +304 +306 +5215 +152 40

Organisasjonene over har jeg valgt ut fordi dette er organisasjoner som på forskjellige måter ligger i nærheten av oss i kirkesosiologien. Dette er organisasjoner som henvender seg til hele eller deler av vår målgruppe og de har et programtilbud som på noen områder likner vårt. Det er verdt å merke seg at flere av organisasjonene har medlemsvekst i perioden. En av «vinnerne» er vår søsterorganisasjon Norges KFUK-KFUM. Veksten i Norges KFUK-KFUM skyldes nesten utelukkende forbedrede medlemsrutiner. KRIK er et eksempel på en organisasjon som er ganske spesialisert i sitt tilbud (man starter ikke kor i tilknytning til KRIK). Det er trolig at speiding for omverden framstår som en nokså spesialisert aktivitet. Selv om speiding er mangfoldig, så kan du ikke starte opp et kor og bli medlem hos oss. En vesentlig forskjell på oss og KRIK er at idrett har en mye bredere appell enn speiding i samfunnet. KRIK oppleves hovedsakelig som en organisasjon for ungdom, mens vi favner både barn og ungdom. I forhold til målgruppe likner vi nok mer på Norges KFUK-KFUM og ACTA, som begge har hatt vekst i perioden. ACTA sin vekst kan blant annet forklares med framveksten av Soul Children-kor i hele landet. Soul Children er et konsept som eies av ACTA, og har vokst fra et til over hundre kor i hele Norge. ACTA har lagt betydelige ressurser i å utvikle Soul Children konseptet, og det koster en del for et kor å være tilknyttet konseptet. I tillegg har de en løs organisasjon der samme barn/ungdom kan ha flere medlemskap ved å tilhøre ulike klubber innad i organisasjonen. I tillegg til ditt lokale Soul Children kor, kan du f.eks. være medlem av leirklubben i regionen. Det er ingen krav fra staten om at medlemsregistrene vaskes for slike dobbelmedlemskap, men det er vanskelig å se hvordan dette skulle kunne være hensiktsmessig i vår organisasjon. En slik vekst vil heller ikke være uttrykk for reel vekst i betydningen at vi når flere barn og unge. Jeg har tidligere i kapittel 4.1 omtalt hvordan frivillighetsforskningen viser at den moderne frivilligheten er et individualistisk prosjekt, og knyttet dette til DNT og NJFF sin medlemsvekst. Jeg mener at veksten i KRIK er et eksempel på den samme trenden. Man har utviklet nye programtilbud, men inngangsbilletten er ikke å møte hver uke, men å komme og delta på det du har lyst til, enten det er en leir eller en lokal klubb med jevnlige arrangement. ACTA sine leirklubber kan også forstås ut fra en slik trend. Soul Children er noe annerledes. Her deltar barn og unge i opplegg som er regelmessig, og det er forventet at man møter på de fleste øvelsene. Det som trekker i Soul Children er et gjennomarbeidet godt korkonsept som det svinger av, samtidig som man har noen kule forbilder å vise fram gjennom Oslo Soul Children. Man har rett og slett skapt vekst av et meget godt programtilbud. Dette har man også sett tidligere da Søndagsskoleforbundet utarbeidet Sprell Levende og fikk en betydelig vekst ut av dette konseptet. 41

7. Endrede forutsetninger fra PL- labs tid Mandatet ber oss om å se på hvilke forutsetninger som er endret siden PL-labs funksjonstid, og hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for morgendagens program. 7. 1 Fortsatt synkende medlemstall Våre medlemstall for medlemmer under 26 år har siden fusjonen i 2003 vært synkende. Landsleirene skaper en liten opptur, før de synker ytterligere i løpet av et par år. Tallene i tabellen under er hentet fra www.fordelingsutvalget.no, som er de offisielle tallene basert på vår rapportering til staten. Årstallet i venstre kolonne er det året man får utbetalt støtte basert på medlemstallet i de følgende kolonnene. Som tidligere nevnt er det på grunn av søknadsrutiner to års forsinkelse fra dette var medlemstallet til man får utbetalt støtte for dette tallet. Mao så er tallet for 2013 vårt medlemstall pr 15.11.2011, tallet for 2012 er vårt medlemstall pr 15.11.2010 osv. År Medlem under 26 år Medlemmer totalt Antall lokallag 2004 11 088 11 088 417 2005 10 548 13 135 323 2006 10 361 12 860 288 2007 10 771 13 349 274 2008 10 542 13 095 266 2009 9 828 12 212 256 2010 9 479 11 858 255 2011 9 788 12 285 249 2012 9 015 11 321 241 2013 7 643 9 573 206 Basert på de revisorgodkjente medlemstallene har jeg lagd tabellen på neste side som viser kretsene sin medlemsutvikling fra 2003 til 2012. Tabellen viser at de fleste kretsene har et lavere medlemstall i 2012 enn i 2003. Noen få kretser har hatt klar vekst etter 2008. Om veksten skyldes nytt program er vanskelig å vite helt konkret. Men sett under ett har ikke programmet klart å snu trenden med fallende medlemstall og fallende antall grupper. 42

43

7.2 Mindre speiderpolitisk betent situasjon PL-lab sitt arbeid skjedde i en ganske spesiell speiderpolitisk situasjon. Et nytt program skulle lages for en ny organisasjon. I prosessen ble det viktig at man ikke skulle klippe og lime fra KFUK-speiderne eller KFUM-speiderens program, men lage et helt nytt program. Det er rimelig å anta at dette førte til at del programløsninger som ellers ikke ville blitt endret, ble lagt til side. Nå er fusjonen godt gjennomført. Vi er en organisasjon. Det er ingen støy rundt dette i organisasjonen. Den programprosessen som ligger foran oss er mindre forstyrret av andre forhold enn det som handler om å skape et godt og fungerende speiderprogram. Samtidig med fusjonen etablerte man et samarbeid med NSF gjennom Speidernes fellesorganisasjon. For våre speidere og ledere er nok NM i speiding det mest synlige beviset på samarbeidet mellom KFUK-KFUM-speiderne og NSF. Dette har blitt et stort arrangement. Spf og NM i speiding var på plass også i 2008, men samarbeidet er kanskje enda mer selvfølgelig i dag enn i 2008. 7.3 Internanalysen til Framtidskommisjonen Framtidskommisjonens internanalyse er fra mars 2009 (Internanalyse, Framtiden, 2009). Den var ferdig et lite år etter at nytt program ble lansert. Internanalysen var på mange måter en hard dom over organisasjonen. Fra sammendraget henter vi følgende: Ser man på KFUK-speiderne og KFUM-speidernes utvikling under ett, er det ingenting som tyder på at man de siste 30 år har evnet å ta grep som har snudd den negative medlemsutviklingen. Det er heller ingenting i samfunnsutviklingen som tilsier at speiding av seg selv skal bli populært igjen. Det er en sannsynlig utvikling at organisasjonen om ti år vil ha et medlemstall på rundt 8.000, hvorav rundt 2.000 voksne medlemmer. Det stemmer fortsatt at vi ikke har klart å ta grep som har snudd den negative medlemsutviklingen. Men vi gjør det for enkelt for oss selv når vi sier at det er ingenting i samfunnsutviklingen som tilsier at speiding av seg selv skal bli populært igjen. Det er grunn til å tro at friluftsliv og kristen tro er det vi er mest kjent for utad. I en tid hvor DNT og NJFF har hatt en betydelig vekst av medlemmer under 26 år, samtidig som Den norske kirke har hatt en satsing på trosopplæring og flere kristne barne- og ungdomsorganisasjoner har hatt en klar medlemsvekst, så har det opplagt vært trender og muligheter som vår organisasjon ikke har klart å utnytte. Framtidskommisjonen skrev også: KFUK-KFUM-speiderne er ikke en synlig samfunnsaktør. Det er ingen, og har heller ikke vært noen, aktuelle saker hvor noen fra KFUK-KFUM-speiderne blir bedt om å uttale seg. Forbundet har ingen plan for hvilke saker man skal mene noe om og 44

hvordan meningsytringene skal finne sted. Noen speidergrupper er flinke til å profilere seg i lokalavisen. Dette er fortsatt beskrivende for situasjonen. Årets landsleir har samfunnsengasjement som tema, og dette er en mulighet for organisasjonen til å legge grunnlaget for det å bli en synligere samfunnsaktør. Samtidig er det helt tydelig i Lederundersøkelsen 2013 at oppdager-, stifinner- og vandrerledere er negative til at speiderprogrammet skal gi speiderne erfaring med å fremme politiske krav eller gi speiderne kunnskap om aktuelle politiske spørsmål, mens mildere former for samfunnsengasjement som solidaritetsarbeid for barn i andre land er man positive til. Framtidskommisjonen gjør en kobling mellom det å være en synlig samfunnsaktør, og det at speiderbevegelsen skal komme med meningsytringer eller bli bedt om "å mene. For en barne- og ungdomsorganisasjon som trolig først og fremst er kjent for et kristent ståsted og friluftsaktiviteter kan dette virke som et kunstig mål, der man ikke spiller på lag med sine egne fortrinn. Til sammenlikning er DNT en viktig samfunnsaktør i Norge, som man ikke hovedsakelig forbinder med hva de mener, men som tilrettelegger for norske turtradisjoner. Framtidskommisjonen viser til en SWOT-analyse fra 2003 som ble gjennomført av landsstyrene til KFUK- og KFUM- speiderne før fusjonen. Framtidskommisjonen mente analysen var dekkende for de fleste forhold i 2009 også, og fortsatt er dette en beskrivelse som fortsatt treffer på mange områder. Den største forskjellen er at vi i mellomtiden er blitt en organisasjon, og vi er blitt færre speidere. Styrker Verdier: tradisjon, engasjement, variasjon Høy kjennskap: speiding, KFUK-KFUM sin posisjon i kirkens arbeid Struktur: frivillige, identitet, nasjonal likhet, knyttet til lokale menigheter Programtilbud: mangfold og bredde, voksne ressurspersoner, lokal tilpasning Svakheter - konservativ, tradisjonsbundet - krevende å være frivillig - ressurskrevende (utstyr, transport) - potensielle medlemmer har dårlig kunnskap om programmet - omdømme blant unge: utrendy/ «snill gutt»/ gammeldags - manglende lokal synlighet - forveksling med konkurrenter (KFUK-KFUM og NSF) Muligheter - ta opp nye ideer - organisasjonene får stadig mer oppmerksomhet som Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid 45

- internasjonal tilknytning - samfunnstrend: friluftsliv er in - ny organisasjon, ny inspirasjon, samlede ressurser - ny merkevarestrategi med fokus på revitalisering av KFUK-KFUM-speiderne Trusler - fare for å bli en barneorganisasjon - samfunnstrend, mindre rom for frivillig innsats fra voksne - mange konkurrenter - speiding er gammeldags og ukult - medlemsnedgang i frivillige organisasjoner - medlemmer som forsvinner i 12-13-årsalderen - manglende variasjon i forkynnelsesform Kilde: Framtiden, Internanalyse, 2009, side 4 46

8. Programmets presentasjon Mandatet ber oss om å gjøre en vurdering av programmets presentasjon og tilgjengelighet. (speiderprogram.no og eventuelt trykt litteratur.) Dagens program er presentert gjennom egne programbøker for hver arbeidsgren og på speiderprogram.no 8. 1 Programbøkene Programbøkene ble lansert i forbindelse med programlanseringen i 2008. Det er vår vurdering at programbøkene har en fin layout, er lette å finne fram i. Rammene og ikonene som angir hva man trenger av ressurser er lite informative og ikke alltid godt kvalitetssikret. Likevel: De utfordringene som er knyttet til programmet handler i liten grad om presentasjonen i bøkene. På noen punkter er programmet litt tynt i bøkene, men det var man klar over da programmet var ferdig. PL-lab sin sluttrapport angir flere områder der man mener at det må gjøres et videre utviklingsarbeid både innenfor program og ledertrening. 8.2 speiderprogram.no Speiderprogram.no er det stedet der man skal kunne finne vårt program oppdatert til en hver tid. Og det er betydelige mengde nytt programstoff som er lagt inn på disse sidene siden høsten 2008. www.speiderprogram.no er ikke en velfungerende side. Noen utfordringer er knyttet til den tekniske løsningen: Den er treg å bruke. Det tar 7 sekunder fra man klikker på en programaktivitet til den kommer opp. Søkefunksjonen på siden gir færre treff på relevante søkeord enn den burde. Andre utfordringer handler om designet av siden. Når man trykker på en aktivitet knyttet til et merke (samme hva slags) så vet man ikke om det som gjemmer seg bak stikkordet er en setning, en matoppskrift, en lek, en lenke eller et detaljert møteprogram. Det er nærliggende å sammenlikne speiderprogram.no med NSF sin side www.speiderbasen.no. Speiderbasen er en langt bedre side der man kan velge søkekriterier som alder, varighet, utviklingsområde, type, årstid, sted, nøkkelord og man får langt flere og bedre treff. Mye tyder på at www.speiderprogram.no ikke har fungert som kanal for å lansere nytt speiderprogram. Hvis man ser på statistikk over hvordan siden brukes, så skal man langt ned 47

på listen over antall klikk før man finner aktiviteter. De sakene med flest klikk er knyttet til kalenderen på samme side. Hvis man ser på salgstallene fra Speiderbutikken i 2012, så ser man at alle de merkene som er omtalt i programbøkene gjennomgående er de som har solgt mest. Det samme ser man i Lederundersøkelsen 2013 når man ber lederne angi hvilke merker de har brukt lokalt. Dette er et tydelig signal om at www.speiderprogram.no ikke har lyktes som en kanal for nytt programstoff ut til organisasjonen. 48

9. Bidrar programmet til å nå formål, visjon og målsettinger? Mandatet ber oss vurdere hvordan programmet bidrar til å nå organisasjonens formål, visjon og strategiske mål. 9.1 Forbundets formål: "Norges KFUK-KFUM-speideres mål er å fremme og drive et speiderarbeid for å hjelpe barn og unge til å utvikle en kristen tro og oppdra dem til ansvarsbevissthet, selvstendighet, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkelig forståelse og respekt for naturens verdi" Vurdering: Forbundets medlemstall har fra 2004 gått jevnt nedover. I år med landsleir har det vært en liten økning (3-400), men i løpet av 1-2 år har man mistet denne økningen. At vi er en organisasjon med synkende medlemstall gjør det selvsagt vanskeligere å nå både formål, visjon og andre strategiske mål. Programmet alene forklarer ikke nedgangen i medlemstall, dette handler også om betydelige trender i vårt samfunn. Men i samme periode som vi har blitt færre og færre finnes det både friluftsorganisasjoner og kristne barne- og ungdomsorganisasjoner som har hatt en betydelig vekst. Vi har ikke klart å utnytte de trendene som de har klart å fange. I og med at programmet er det vi gjør, så er det opplagt at det er behov for å utvikle og fornye aktivitetstilbudet vårt. Programmet må skape vekst. Toårsmeldingen for 2011-2012 viste at vi vi har økt gjennomsnittlig medlemstid på de som slutter før de er 26 år fra litt under 1,5 år i 2008 til 2,1 år i 2012. Dette er selvsagt gledelig, og kan tolkes som et kvalitetstegn ved programmet. Men når man ser dette sammen med et synkende medlemstall så betyr det også at vi rekrutterer færre inn i organisasjonen. Dette kan igjen tolkes slik at programmet ikke oppleves som attraktivt nok til at man vil prøve å være speider. Å realisere forbundets formål kan gjøres på veldig mange ulike måter. Det er ingenting i dagens program som står i direkte motsetning til organisasjonens formål. Men dagens program har heller ikke klart å skape økt oppslutning om forbundets formål. 49

9. 2 Forbundets visjon: "Vi er i 2019 en organisasjon som kjennetegnes av unge, engasjerte og inkluderende ledere for stolte og aktive KFUK-KFUM-speidere Vurdering Igjen tror vi at vekst hadde vært en god indikator på om vi er i ferd med å oppfylle visjonen vår. Vekst ville trolig være uttrykk for at vi gjorde noe som skapte stolthet. Vi regner med at vekst ville hatt sin begrunnelse i aktivitetene våre og trolig hadde vært et resultat av at vi maktet å inkludere nye grupper. Som tidligere påvist; vi har ikke vekst, men mister medlemmer. Om vi er kjennetegnet av å ha unge ledere er vanskelig å måle. Man kan hente ut snittalder på de som i medlemsdatabasen er registrert som ledere. Men dette ville vært et lite representativt tall, fordi vi vet at mange som er registrert som rovere har lederoppgaver. Unge ledere i visjonen må vel rimeligvis også favne patruljeledelsen på vandrernivå. Som målekriterium på ungt lederskap har man til nå valgt å måle økningen i antallet under 26 år i sentrale verv og komiteer. Dette synes som et veldig snevert målekriterium. Det hadde trolig vært vel så nærliggende å måle alder på de som sender inn nye ledererklæringer, deltagere på lederkurs ol. Men heller ikke dette hadde fanget opp patruljeledelsen. Hvis man sammenlikner medlemstallene som var grunnlag for statsstøtten i 2005 (10548 under 26 år, 13135 totalt) og 2012 (9015 under 26 år, 11321 totalt) så ser man at prosentandelen av medlemmer under 26 år har sunket noe fra 80,3 % til 79,6 %. Dette tallet sier oss ingenting om antallet ledere under 26 år, kun antallet medlemmer under 26 år. Men det er vel sannsynlig at hvis medlemsandelen under 26 år fortsetter å synke, så vil det også bety færre ledere under 26 år. 9.3 Strategiske målsettinger Forbundet har tre strategiske satsningsområder i sin strategiplan. Vekst, Ledere, Opplevelser og Synlighet. Etter at Landsstyret har redusert antall målsettinger under hvert satsningsområde står man igjen med disse målene 50

51