1 av 5 Miljødirektoratet v/ Ingrid Bjotveit Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger på Snøhvitfeltet i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn Statoil viser til forurensningsloven 11 og 16 og søker med dette om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger i forbindelse med etablering av ny CO 2 injeksjonsbrønn på Snøhvitfeltet i Barentshavet. Undervannsinnretningene består av en ny havbunnsramme (template G) med plass til 4 brønner og rørledninger og styringskabel for tilknytning til eksisterende installasjoner. De nye anleggene vil bli lokalisert i området nord for eksisterende undervannsinstallasjoner på Snøhvitfeltet som vist i figur 1. Figur 1 Eksisterende og planlagte installasjoner på Snøhvitfeltet. Planlagte rørledninger og styringskabel er vist med stiplede linjer.
2 av 5 Bakgrunn Plan for utbygging og Drift (PUD) av Snøhvitfeltet og Plan for Anlegg og Drift (PAD) for LNG-anlegget på med tilhørende Konsekvensutredning ble godkjent av Stortinget 7. mars 2002, ref. St.prp. nr. 35 (2001-2002). Godkjent PUD/PAD for Snøhvit LNG forutsetter at karbondioksid (CO 2 ) i brønnstrømmen fra Snøhvit-feltene blir separert ut og re-injisert for permanent lagring i egnet reservoar på feltet. På denne måten spares miljøet for CO 2 - utslipp over anleggets levetid, opprinnelig anslått til i størrelsesorden 23 millioner tonn. Injeksjonsløsningen for CO 2 slik den er beskrevet i godkjent PUD/PAD for Snøhvit fungerer ikke lenger som forutsatt. Injeksjonen i brønn 7121/4-F-2 H til det opprinnelige injeksjonsreservoaret Tubåen-formasjonen ble avsluttet i april 2011 på grunn av trykkoppbygning i reservoaret. Som en midlertidig løsning skjer injeksjonen i dag til den overliggende Stø-formasjonen, fortsatt fra samme brønn. Stø-formasjonen er det samme reservoaret som Snøhvitgassen produseres fra. Det er forventet at injisert CO 2 vil lekke over til gassproduserende brønner på feltet. Situasjonen innebærer over tid at en stadig økende mengde CO 2 vil produseres med gassen og sirkulere via CO 2 fjerningsanlegget på og tilbake til feltet. Dette vil på et tidspunkt medføre at gassproduksjonen må reduseres fordi CO 2 fjerningskapasiteten på er begrenset. Det antas derfor at fortsatt injeksjon i Stø-formasjonen vil medføre betydelige produksjonstap på Snøhvitfeltet. En ny og robust CO 2 -lagringsløsning må etableres for å utbedre situasjonen. Forholdet til tillatelser etter petroleumsloven Ny lagringsløsning for CO 2 på Snøhvitfeltet innebærer en søknadspliktig endring av PUD for feltet i henhold til bestemmelsene i petroleumsloven. I forbindelse med utarbeidelsen av søknaden om endret PUD ble det avholdt to møter mellom Miljødirektoratet og Statoil for å avklare miljøfaglige problemstillinger. Statoil er videre kjent med at Miljødirektoratet har hatt anledning til å uttale seg til Statoils søknad om endret PUD, ref. Statoils brev til Olje- og energidepartementet datert 30. januar 2014, søknad om godkjenning av endret plan for utbygging og drift (PUD), plan for anlegg og drift (PAD), samt konsekvensutredning for Snøhvit CO 2 Solution. For ytterligere å kunne vurdere konsekvensene ved legging av rørledninger m.v. i et miljømessig sårbart område, krever Miljødirektoratet at saken i tillegg skal behandles i egen søknad etter forurensningsloven. Teknisk konsept Valgt konsept for ny CO 2 -løsning innebærer en ny injeksjonsbrønn i G-segmentet på Snøhvitfeltet boret fra en ny brønnramme med 4 brønnslisser som knyttes tilbake til eksisterende F-ramme. Installasjonsarbeidene er planlagt i 2015. Infrastrukturen som planlegges vil legge til rette for produksjon fra Snøhvit Nord strukturen ved et senere tidspunkt. Snøhvit CO 2 Solution prosjektet innbefatter følgende undervannsinnretninger: Brønnramme G (med 4 brønnslisser); 8,75 CO 2 injeksjonsrørledning fra eksisterende brønnramme F til brønnramme G; 10,75 produksjonsrørledning fra eksisterende brønnramme G til brønnramme F; 16 produksjonsrørledning fra eksiterende brønnramme F til eksisterende brønnramme E; Styringskabel fra eksisterende fordeler modul (CDU) på Snøhvit feltet til brønnramme G. Havbunnsforholdene i prosjektområdet er karakterisert av en rekke isfjellskuringer (plogmerker). Skuringene kan være opp til flere kilometer lange og ha en dybde på nær 15 m samt en bredde opp til 150 m. De nye
rørledningene vil i hovedsak bli liggende på tvers av plogmerkene. Det er i utgangspunktet stort behov for grusdumping for understøttelse av rørledningene. Rørtraseene er optimalisert for å redusere grusvolumene mest mulig. 3 av 5 Utbyggingskonseptet for Snøhvit CO 2 Solution er vist i figur 2. Figur 2: Snøhvit CO2 Solution utbyggingskonsept. Beskrivelse av miljøtilstand Miljøtilstanden på Snøhvit har vært undersøkt ved de seneste regionale miljøovervåkinger i 2013, 2010, 2007 og ved grunnlagsundersøkelsen i 2003. Det ble i 2005 også gjennomført en undersøkelse etter boring av nåværende CO 2 injeksjonsbrønn på F-rammen (februar 2005) for å se etter evt. effekter av boring og utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske og bruk av ilmenitt. Alle disse miljøundersøkelsene har konkludert med at bunnfaunaen på Snøhvitfeltet er uforandret som følge av aktivitetene på feltet siden oppstarten. Som en del av miljøundersøkelsene i 2013 gjennomførte Statoil en visuell inspeksjon i området langs den foreslåtte rørledningstraseen og bunnrammelokasjonen med sikte på å kartlegge forekomsten av marin svamp på sjøbunnen. Det ble benyttet undervannskamera montert på en ROV (Remotely Operated Vehicle). Resultatene fra kartleggingen er gjengitt i Vedlegg 1 - DNV Doc. No./Report No.: 18FPUAN-5/2013-1199. Kartleggingen viser betydelige forekomster av svamp i området hvor sjøbunnsinnretningene for Snøhvit CO 2 solution skal installeres. Området preges av dype isfjellskuringer som skaper en sjøbunnstopografi av parallelle rygger og flere meter dype forsenkninger/daler som strekker seg ut i øst-vest retning. Svampkartleggingen viser et
nokså konsistent bilde med forekomster av svamp langs toppen av ryggene i hele området. Kartleggingen viser en blanding av svamparter som vurderes som sårbare (f.eks Geodia spp.) og arter som synes mindre sårbare. Et eksempel på det siste er Asconema spp. hvor rask rekolonisering av nye grusdumpinger er observert. Området vurderes i utgangspunktet som miljømessig sårbart pga. forekomsten av sårbare svampforekomster i henhold til OSPAR definisjon. DNV estimerte en forekomst av sårbare svampforekomster, såkalte High Density Deepsea Sponge Aggregations, til i overkant av 10 % innenfor et rektangulært område som dekker rørledningstraséene, se vedlegg 1. 4 av 5 Konsekvenser for miljø og avbøtende tiltak Rørledningene i forbindelse med Snøhvit CO 2 solution krysser området med isfjellskuringer i hovedsak vinkelrett på topografien av rygger og forsenkninger. Statoil har vurdert muligheten for optimalisering av rørtraséen for å unngå konflikt med svampforekomstene. Siden svampkoloniene har en utbredelse som følger sjøbunnstopografien vinkelrett på de planlagte rørledningene er det lite å oppnå ved lateral forskyvning av traséen. Det er Statoils vurdering at helt å unngå påvirkning på svampforekomstene vil være nærmest umulig. Det er derfor konkludert at et trasévalg med sikte på å oppnå kortest mulig rørledninger og minst mulig grusdumping, dvs. å unngå de mest topografiske områdene, vil være den beste løsningen. En nærmere beskrivelse av tekniske løsninger inklusive valgte traséer, utforming og lokalisering av grusdumpinger for understøttelse og overdekning av rørledninger og styringskabel, samt gjennomføring og omfang av grøfting er gitt i vedlegg 2 Seabed Interventions at the Snøhvit field. Snøhvit CO 2 solution. Technical description. Totalt sett vil sjøbunnsinnretningene for Snøhvit CO 2 solution berøre en svært liten del av de totale sårbare svampforekomstene i området, anslått til 0,1 % av DNV (Vedlegg 1). Senere mer detaljerte estimater av forventet påvirket areal tilsier enda mindre påvirkning. Påvirket areal er i vedlegg 2 estimert til 0,23 %. Dersom forekomsten av sårbare svampområder fortsatt antas å være i overkant av 10 % i henhold til DNV s estimat, blir den totale påvirkningen på sårbare svampområder omlag 0,025 %. De største grusfyllingene samt grusfyllinger innenfor områder på rørtraseene med de tetteste svampforekomstene er detaljert dokumentert i vedlegg 2. All rørlegging og grusdumping skal gjennomføres med DP fartøy. Det er ingen ankerhåndtering i forbindelse med rørleggingen. Det er avholdt to møter med miljøvernmyndighetene i forbindelse med Snøhvit CO 2 solution. Første møte ble avholdt med Klima- og Forurensningsdirektoratet (Klif) 15. november 2012 der prosjektet og Statoils miljøkonsekvensvurderinger ble presentert. Ingen konkrete innvendinger til foreliggende planer eller konsekvensvurderinger framkom. Det ble imidlertid tatt et forbehold om at kartleggingen av svampforekomster på sjøbunnen i prosjektområdet på dette tidspunktet var utilstrekkelig, og at dialogen mht. endelig trasévalg ville bli gjenopptatt når resultater fra miljøovervåkingen i 2013 forelå. Andre møte ble avholdt med Miljødirektoratet 22. oktober 2013. Her ble prosjektets status og resultatene fra miljøovervåkingen i 2013 presentert. Problemstillinger knyttet til svampforekomstene i det aktuelle området var særlig fokusert, jfr. diskusjon av dette ovenfor. Miljødirektoratet hadde ingen konkrete innvendinger til de vurderinger Statoil la frem. Miljødirektoratet la i dette møtet frem krav om at saken må behandles i en egen søknad etter Forurensningsloven. Dette for ytterligere å kunne vurdere konsekvensene ved legging av rørledninger i et miljømessig sårbart område.