Rapport til Landbruksdepartementet

Rapport til Landbruksdepartementet Spørreundersøkelse om bruk av plantevernmidler Gjennomført november 22 - januar 23 Underlag for sluttevaluering av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2Q2) As 31. januar 23-6. februar 23 Arild Stavne ~ Synnøve Roald - Thor Blichfeldt Prosjektforum AS Moerveien 1, 143 As Telefon: 6494 357 Telefaks: 6494 64 ros"ekt forum.no www. ros'ekt.forum.no

Landbruksdepartementet -Spørreundersøkelse knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-22) Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Sammendrag 2.1 Bakgrunn for undersøkelsen 2.2 Resultater 3 Materiale og metode 3.1 Generelt om undersøkelsen 3.2 Spørreskjemaet - Utvelgelse av respondenter 6 3.3 Representativitet 3.4 Datainnsamling 3.5 Konfidensialitet 4 Resultater 4 4 8 8 8 9 9 1 11 4.1 Svarprosent 4.2 Bakgrunnsopplysninger 4.2.1 Hvem svarer 4.2.2 Hvor mange bruker plantevernmidler 4.2.3 Hvor mye ukurante plantevernmidler står lagret på bruket 4.2.4 Hvem foretar sprøyting 4.2.5 Autorisasjonsbevis 4.2.6 Bruk av funksjonstestet sprøyte 4.2.7 Sprøyting med for høy dosering av plantevernmidler og årsaker til dette 4.3 Bruk av plantevernmidler 4.3.1 Effekter av redusert bruk av plantevernmidler 4.3.2 Nedgang i bruk av plantevernmidler fra 1997 til 22 4.3.3 Informasjonskilder om plantevernmidler 4.4 Om integrert plantevern 4.5 Om håndtering av plantevernmidler 4.5.1 Om sprøyting og sprøyteutstyr 4.5.2 Om oppbevaring og behandling av plantevernmidler 4.6 Framtidige tiltak 4.7 Avgiftssystemet for plantevern

Landbruksdepartementet - Spørreundersøkelse knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler(1998-22) Innledning Landbruksdepartementet har i perioden 1998-22 initiert og gjennomført en rekke tiltak knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. I forbindelse med avslutningen og evalueringen av handlingsplanen har Prosjektforum AS gjennomført en spørreundersøkelse til 2 norske bønder om deres holdninger til og synspunkter om bruk av plantevernmidler i ulike sammenhenger. Undersøkelsen skal gi Landbruksdepartementet grunnlag for evaluering Handlingsplan av for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, og derigjennom gi nyttige innspill til det videre arbeidet med å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler. Prosjektforum AS gjennomførte i 1997 en lignende undersøkelse. Disse to undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, da prinsippene for utvelgelse av respondenter ikke er identisk: Årets undersøkelse bygger på et representativt utvalg av norske bønder, gjennom et tilfeldig utvalg på 2 fra register for søknad om Produksjonstillegg i jordbruket I undersøkelsen fra 1997 ble det trukket ut dyrkere fra grupper 1 av produsenter, basert på ulike produksjonstyper (innen grasvekster, kornproduksjon, frukt, grønnsaker etc) og dermed ulik sprøytepraksis. Svarene fra 1997 ga mange resultater knyttet til på om atferd og holdninger i forbindelse med plantevernmidler innen og mellom produksjoner, mens 22-undersøkelsen primært har hatt som siktemål å si noe omutvikling/endring over 5-årsperioden innen landbruket generelt. Ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen ha vært Arild Stavne og Synnøve Roald i Prosjektforum, samt Thor Blichfeldt i Nettforum. I det praktiske intervjuarbeidet som registrering av innsendte spørreskjema og intervju på telefon har vi hatt hjelp av studenter og annen innleid hjelp. Side 3

Landbruksdepartementet - Spørreundersøkelse knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler(1998-22) 2 Sammendrag 2.1 Bakgrunn for undersøkelsen Landbruksdepartementet har i perioden 1998-22 initiert og gjennomført en rekke tiltak knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Den foreliggende undersøkelsen skal gi Landbruksdepartementet grunnlag for evaluering av handlingsplanen, samt gi nyttige innspill til det videre arbeidet med å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler. Det ble foretatt et tilfeldig utrekk blant bønder som hadde søkt om produksjonstillegg i august 22. Undersøkelsen er dermed basert på et representativt utvalg av norske bønder. Svarprosent Det var bestemt at 2 brukere skulle spørres. Det ble innhentet 1.418 godkjente svar av 2. utsendte skjemaer, altså en svarprosent på 71. Av de 2 utsendte spørreskjemaene svarte 238 via internett, 822 svarte med innsending via post og 358 svarte via intervju på telefon. Av de 1.418 godkjente skjemaene var det 377 som ikke har benyttet plantevernmidler i perioden 1997-22. Hvem svarer Nittitre prosent av svarerne er den som er hovedansvarlig for bruken av plantevernmidler på bruket. Det betyr at kvaliteten på datamaterialet er god og enhetlig. 2.2 Resultater Hvor mange bruker plantevernmidler Spørsmål 2 gir svar på hvor mange som har brukt plantevernmidler på bruket ett eller flere år Andelen som har benyttet plantevernmidler i perioden 1997 til 22.er helt jevn, 66-69 prosent, i alle seks årene. Hvor mye ukurante plantevernmidler står lagret på bruket Undersøkelsen viser at det står lagret små mengder ukurante plantevernmidler. Sytti prosent har mindre enn 1 kg (eller ingenting), mens altså 3 prosent har en kg eller mer lagret. Side 4

Landbruksdepartementet - Spørreundersøkelse knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler(1998-22) Hvem foretar sprøyting De fleste sprøyter selv, men antallet som bruker innleid hjelp er stigende fra 13 til 19 prosent i perioden 1997 til 22. Autorisasjonsbevis Andelen som har sprøytebevis har økt fra 81 til 97 prosent i den aktuelle perioden. Bruk av funksjonstestet sprøyte Spørsmålet om det blir brukt sprøyte som er funksjonstestet er relevant kun for de benytter traktormontert tåkesprøyte eller åkersprøyte. Andelen som benytter funksjonstestet sprøyte (traktormontert tåkesprøyte eller åkersprøyte) viser en økning fra 54 til 68 prosent i perioden 1997 til 22. Sprøyting med for hey dosering av plantevernmidler og årsaker til dette Femti av de 99 svarerne som tok stilling til spørsmålet svarte "Ja" på om de i perioden 1997-22 har opplevd at det ble sprøytet med for høy dosering av plantevernmidler Utdypende spørsmål viser helt klart at det menneskelige er feil som er den viktigste årsaken til sprøyting med for høye doser. Også feil ved sprøyteutstyret kan se ut til å seg litt ut. Effekter av redusert bruk av plantevernmidler Svareren ble forelagt påstander om at redusert bruk av plantevernmidler vil kunne ha betydning for følgende forhold: Faren for direkte skadevirkninger for folk på bruket og i nærmiljøet Faren for rester av plantevernmidler i maten Faren for rester av plantevernmidler i miljøet Mindre bruk av plantevernmidler gir bedre økonomi Ingen av momentene ble tillagt større vekt enn de øvrige, alle de nevnte forholdene blir betraktet som betydningsfulle. Nedgang i bruk av plantevernmidlerfra 1997 til 22 Førtito prosent eller 42 av svarerne mener at det har vært en markert ned an i bruk av plantevernmidler på bruket fra 1997 til 22. Bedre kunnskap om plantevernmidler og kostnadene ved sprøyting er de viktigste årsakene. Også autorisasjonskurs i bruk av plantevernmidler er av betydning. Informasjonskilder om plantevernmidler Etiketter og bruksanvisning er den klart viktigste informasjonskilden om bruk av plantevernmidler, mens autorisasjonskurs, fagblad/tidsskrifter og yrkeskolleger rangerer jevnt, men under denne i viktighet. Side 5

Landbruksdepartementet - Spørreundersøkelse knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-22) Om integrert plantevern Over halvparten er enige i at integrert plantevern mindre gir miljøbelastningog gir mindre restmengder av plantevernmidler i produktene. Samtidig er det veldig få som mener de har god kunnskap om integrert plantevern. Dette ga seg også utslag i den høyeste Vet ikkeandelen i hele undersøkelsen og dermed en lav svarprosenten for dette spørsmålet. Om sprøyting og sprøyteutstyr Svareren ta stiling til følgende utsagn: 1. Vi vurderer svært nøye om det er nødvendig å sprøyte 2. Vi vurderer svært nøye hva som er godkjent bruk for aktuelle plantevernmidler 3. Vi fører systematisk en grundig og nøyaktig sprøytejournal i forbindelse med bruk av plantevernmidler 4. Vi er svært nøye med å bruke det som på bruksanvisningen er anbefalt verneutstyr ved sprøyting og annen omgang av plantevernmidler 5. Vi er svært nøye med å stille inn/justere sprøyteutstyret slik at doseringen blir riktig 6. Ved rengjøring av utstyr til sprøyting sørger vi alltid for at rester av plantevernmidler og skyllevann ikke forurenser grunn- og drikkevann 7. Vi benytter aldri reduserte doser av plantevernmidler ved sprøyting. Resultatet ble at For alle utsagnene har det vært en økning i perioden 1997 til 22 i prosentandelen som er enige Det er flest som sier seg enig i påstand nr.2 (om hva som er godkjent bruk for aktuelle plantevernmidler, ), påstand nr.5 (om innstilling/justering av sprøyteutstyret), og påstand nr.6 (om skyllevann forurenser grunn- og drikkevann) Om reduserte doser Svareren ble bedt om å svare på om de benytter mindre mengde per dekar enn angitt på etiketten som normaldose. Her er det liten eller ingen endring å spore fra 1997 til 22, da det både for året 1997 og 22 er rundt 35 prosent som er enige i utsagnet "vi benytter aldri reduserte doser av plantevernmidler ved sprøyting". Om oppbevaring og behandling av plantevernmidler Det har værten økning i prosentandelen som sier plantevernmidler at oppbevarer innelåst i eget skap på 26 prosentpoeng når 1997 vurderes i forhold til 22. For 22 er det 62 prosent som sier at sprøytevæske som blir til overs etter sprøyting blir tynnet ut med vann før den blir viderebehandlet dette er tilfelle, mens 46 prosent sier at det samme var tilfelle for 1997. Under sprøytearbeidet er det blitt mer vanlig å oppbevare plantevernmidler i gift-skapet, men fremdeles er den vanligste oppbevaringsmåtene i redskapsrom, låve/skur og i friluft der sprøyta fylles. Side 6

Landbruksdepartementet - Spørreundersøkelse knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler(1998-22) Det vanligste, både i 1997 og 22, er et utblandetplantevernmidler som blir til overs etter sprøyting blir sprøytet ut på feltet. Når det gjelder hva som vanligvis gjøres med rester konsentrerte av plantevernmidler, ser det ut til å ha vært en liten økning fra 39 til 45 prosent i levering til godkjent mottak fra 1997 til 22. Framtidige tiltak På spørsmål om hvilke tiltak som vil være viktig for å redusere risikoen ved bruk av plantevernmidler i framtiden, er det bedre etiketter og bruksanvisningerog bedre veiledningsmateriell som ser ut til å ha størst betydning. Avgiftssystemet for plantevern Over sytti prosent mener at innføring av nytt avgiftssystem har ført til større kostnader, og veldig få sier seg helt eller delvis uenig i dette. Videre er det nærmere 4 prosent som er enige i at det nye avgiftssystem har ført til at de bruker plantevernmidler som er mindre skadelige for helse og miljø. Nærmere halvparten er uenige i at de kjenner godt til oppbyggingen av avgiftssystemet for plantevernmidler, eller at de har fått relevant informasjon om avgiftssystemet. Alternative preparater Svarerne skulle ta stilling til hva som er mest betydningsfullt dersom brukeren har flere alternative re arater i en gitt plantevernsituasjon. De aktuelle momentene var formulert slik: Virkning mot skadegjører Kostnad per behandling Forebygge resistensutvikling Avgiftsklasse. Helsefare Miljøfare Alle de listede faktorene vurderes som viktig, unntatt momentet avgiftsklasse der relativt få mener det er viktig (46 prosent mot over 7 prosent for de øvrige momentene). Side 7

Landbruksdepartementet - Spørreundersøkelse knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-22) 3 Materiale og metode 3.1 Generelt om undersøkelsen Undersøkelsen har blitt gjennomført i følgende faser i regi av Prosjektforum : 1. Problemavklaringer, avklaring om målgrupper, planlegging av praktisk gjennomføring 2. Utarbeiding av spørreskjema og opplegg/metodikk/prinsipper for behandling av data. 3. Etablering av database og utsending av spørreskjemaer. 4. Resultatinnsamling, med registrering av innsendte spørreskjemaer, telefonoppfølging og telefonintervju. 5. Resultatbearbeiding/-analyse og utarbeidelse av rapport. Det ble sendt ut 2 spørreskjemaer. 3.2 Spørreskjemaet Utvelgelse av respondenter På bakgrunn av tilsvarende undersøkelse i 1997 ble det utarbeidet er utkast til spørreskjema. Enkelte spørsmål fra 1997 ble utelatt da de den gangen ikke ga relevant informasjon. Skjemaet ble også "strammet inn" for å gi plass til nye områder som integrert plantevern og avgiftssystemet for plantevernmidler. Vedtaket om denne gangen ikke å foreta uttrekk av respondenter på bakgrunn av produksjonskoder gjorde at spørreskjemaet måtte omarbeides noe i forhold til 1997-undersøkelsen. Landbruksdepartementet, Landbrukstilsynet og Planteforsk har alle bidratt med faglige og metodiske innspill til spørreskjemaet. Spørreskjemaet ble før endelig versjon forelå utprøvd på utvalgte testpersoner som svarte både via post og ved bruk av integnett. Det ble foretatt et utrekk på 2.5 bønder som hadde søkt om produksjonstillegg i august 221, hvor 2 av disse adressene ble benyttet. De 5 ekstra var ment til bruk for utsendinger som kom i retur eller på annen måte ble skadet/ødelagt. Det ble i veldig liten grad behov for å benytte disse. 1 Statens Landbruksforvaltning har gitt tillatelse til å bruke registeret Side 8

Landbruksdepartementet - Spørreundersøkelse knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-22) 3.3 Representativitet Det er meget få som ikke søker om produksjonstillegg, slik at alle norske bønder hadde like stor mulighet for å delta i undersøkelsen. Undersøkelsener derfor basert på et representativt utvalg av norske bønder. Utvalget med opplysninger om navn, adresse, fylke, telefonnummer etc. ble hentet fra registeret for søknad om produksjonstillegg, søknadsrunde august 22. 3.4 Datainnsamling Av de 2 utsendte spørreskjemaene svarte 238 via internett, 822 svarte med innsending via post og 358 svarte via intervju på telefon. 582 ble oppringt fire ganger (to kveld og to dag) uten at det ble oppnådd kontakt, eller de ønsket ikke å svare. I utsendingen fra Prosjektforum AS kunne den enkelte mottaker velge mellom følgende svaralternativer : Internett : Det ble opprettet en egen internettside/database for undersøkelsen der hver enkelt respondent selv kunne logge seg på med tildelte passord og brukernavn, og slik svare på undersøkelsen Post : Respondentene kunne også velge om de ville svare på skjemaet skriftlig og returnere det til Prosjektforum via post. Telefon : Det ble gitt beskjed om at hvis verken telefon eller internett ble benyttet ville den enkelte blir ringt opp av Prosjektforum. For å øke svarprosenten ble det trukket ut 2 vinnere av FLAX lodd blant de som benyttet internett eller post. Oppringingen ble organisert med dagvakter (kl. 9. - 16.) og kveldsvakter (kl. 16. - 21.), der mottaker ble kontaktet dag - kveld - dag - kveld, før han/hun ble registrert som ikke kan/vil svare på spørreskjemaet. Alle telefonintervjuere gjennomgikk opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler og intervjuteknikk, samt innføring i spørreskjemaet. Side 9

Landbruksdepartementet - Spørreundersøkelse knyttet til Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-22) 3.5 Konfidensialitet Prosjektforum AS har garantert deltakerne i spørreundersøkelsen anonymitet overfor Landbruksdepartementet og andre interessenter. Vi vil derfor ikke presentere resultatene fra den enkelte bonde, men sammenstillinger fra den totale svargruppen. Resultatene av spørreundersøkelsen oppbevares av Prosjektforum. Datamaterialet kan stilles til rådighet for Landbruksdepartementet for nærmere analyse, men først etter at Prosjektforum har foretatt en tilstrekkelig anonymisering av materialet. Side 1