Advokatlovutvalget v/ utvalgssekretær Kaja Welo per e-post: kaja.welo@jd.dep.no Oslo, 06.09.2013 Deres ref.: Vår ref.: TS/BSC INNSPILL TIL ADVOKATLOVUTVALGET 1. Innledning HELP Forsikring AS (HELP) takker for invitasjonen til å dele våre erfaringer og refleksjoner rundt dagens regler om organisering av advokatvirksomhet, og til å fremme vårt syn på hvorledes advokatlovgivningen bør utformes for fremtiden. 2. Om HELP HELP er et norsk forsikringsselskap stiftet i 2005. HELP har opplevd en kraftig vekst. Vi var en håndfull ansatte ved oppstarten. P.t. teller vi 110 ansatte hvorav ca. 75 er advokater, advokatfullmektiger og jurister. I fjor etablerte vi et datterselskap i Sverige. I dag er HELP heleid av det tyske forsikringsselskapet ARAG, som har solgt rettshjelpforsikringer siden 1935. ARAG driver virksomhet i 14 land, i det vesentligste i Europa. Vi er det eneste forsikringsselskapet i Norden som kun tilbyr rettshjelpforsikring. Når våre forsikringskunder får en forsikringsskade, er det i form av et rettshjelpbehov. HELP betaler ikke pengemessig skadeerstatning, men yter altså rettshjelp selv. Når en forsikringstaker behøver rettshjelp innenfor visse fagområder, får han bistand av en advokat som er ansatt i HELP. HELP tilbyr to ulike produkter, henholdsvis Boligkjøperforsikring og Advokatforsikring. Advokatforsikringen dekker saker innenfor rettsområdene arv, familie, barn, kjøp og fast eiendom. Bistanden ytes primært ved juridisk rådgivning eksempelvis i form av bistand til å utforme kontrakter og testamenter, bistand i forhandlinger, og til å vurdere rettsstillingen i en potensiell tvist. Vi yter også representasjon i tvister i forhandlinger med motparter, og eventuelt også for klageorganer og domstoler. Vi arbeider kostnadseffektivt siden hele fagmiljøet er samlet på ett kontor, oppdelt i spesialiserte fagteam støttet av gode IKT-verktøy. Foruten grunnpremien betaler klienten bare en egenandel med inntil kr 4 000 som utløses om tvisten må løses ved prosess. Forutgående rådgivning og forhandlinger
med en motpart dekkes av grunnpremien. Forsikringsprinsippet gjør at alle forsikringskunder betaler litt for at de som behøver det får rimelig advokatbistand når det trengs. I det vesentlige er våre forsikringstakere fagforeningsmedlemmer der fagforeningen har tegnet Advokatforsikring som et medlemsgode. For tiden har vi forsikringsavtale med ca. 130 000 norske fagforeningsmedlemmer som hver betaler kr 53 i måneden for Advokatforsikring for seg og sin husstand. Inkluderer vi husstandsmedlemmene dekker vi omlag 300 000 personer. Med prisen på advokattjenester i Norge i dag har den vanlige mann og kvinne ikke råd til å få rett selv om han eller hun har rett. HELPs visjon går ut på å endre dette. Vår visjon lyder som følger: Vi gjør advokattjenester tilgjengelig for folk flest. Vi er kommet langt i oppfyllelsen i og med at drøyt 300 000 nordmenn har forsikringsdekning i HELP. Hittil har vi behandlet over 40 000 saker. Av de av våre kunder som har hatt en sak til behandling hos oss, svarer rundt 85% at de vil anbefale ordningen videre. 56% svarer at de ikke ville ha gått til advokat, eller er usikre på om de ville ha gått til advokat, om de ikke hadde hatt Advokatforsikring. Å tilby advokathjelp som forsikring senker terskelen for å kontakte advokat og gir vanlige folk tilgang til profesjonell juridisk bistand til en rimelig og forutberegnelig pris. Vi mener at vi fyller et stort rettshjelpbehov blant folk, og sterke samfunnshensyn tilsier at vi - og flere med oss - bør kunne få fortsette å arbeide slik vi gjør. Det hender vi blir spurt om et lavterskeltilbud som vårt kan føre til amerikanske tilstander. Den etiske advokat skal ikke forfølge håpløse krav på vegne av klienten. Våre forsikringsvilkår reflekterer dette etiske utgangspunktet idet kunden bare har rett til bistand hvis det er sannsynlig at kravet hans vil føre frem. Kunden får følgelig ikke bistand i ikke-prosedable saker. Hvis HELP feilaktig skulle avvise å yte bistand i en sak som likevel skulle føre frem, plikter HELP å erstatte kundens utgifter til rettshjelp i form av ekstern advokatbistand. 3. Domstolloven er for snever HELPs modell med utenlandsk eier som ikke er advokatfirma, med ansatte advokater som i det vesentlige yter advokatbistand til andre enn arbeidsgiver, er utenfor kjerneområdet i dstl. 231-233. Det er flere andre kostnadseffektive og moderne former for advokatvirksomhet som utfordrer rammene i domstolloven. Vi nevner patentbyråene og claims handlingselskapene.
De tre aktuelle paragrafer i domstolloven har sitt utspring i tradisjonell advokatvirksomhet, men er siden blitt tilpasset nyere selskapsformer som aksjeselskapene. Dstl. 231-233 kan ses som et lappverk som henger etter i forhold til en moderne utvikling. Det rettssøkende publikum bør i større grad få tilgang til rimelige lavterskeltilbud. For eksempel bør et gravferdsbyrå kunne utvide sitt tjenestetilbud og ansette en advokat som kan tilby de etterlatte rådgivning om arveskifte. Dette er forbudt ref. i det vesentlige i dstl. 233 første ledd bokstav a. Hvorfor kan ikke en investor med økonomiutdannelse starte en franchisevirksomhet med en kjede av advokatkontorer med ansatte advokater som tar lavkostoppdrag for publikum? Det er billigere å ansette egne advokater enn å hyre dem inn til konsulenthonorar, men eierskapsbegrensningen stenger for dette. Vi er uenig i, og vil oppheve denne sondringen mellom akseptabel og utillatelig advokatvirksomhet, der skillet defineres av eierskap og organisasjonsform. Tidligere krevdes det at eiendomsmeglerforetak var eid av statsautoriserte eiendomsmeglere. Eierskapsbegrensningen er opphevet. Det er i stedet innført kompetanse- og egnethetskrav både til eierne og eiendomsmeglerne. Vi mener at det bør være slik for advokatbransjen også, for dypest sett er det den enkelte advokat som på selvstendig grunnlag må ha ansvaret for å agere i tråd med de advokatetiske prinsipper. 4. Lovhensynet bak dstl. 231-233 Lovhensynet er advokatetikk: Å sikre at advokaten bare tjener klientens interesser, og holde advokaten (økonomisk) ansvarlig overfor klienten dersom det er skjedd feil. Dstl. 231-233 er imidlertid av selskapsrettslig art, som om den organisatoriske rammen sikrer etisk fremferd. Vi må skille mellom etikk og selskapsrett. Det er en feilslutning at selskapsstrukturen sikrer oppfyllelse av god advokatskikk. Vi viser bl.a. til den rettshistoriske debatten om risiko for ansvarsløshet da advokater ville organisere seg i aksjeselskaper. Kritikken har stilnet. Det økonomiske ansvaret bør av hensyn til klientvernet sikres på annen måte ved tilstrekkelig ansvarsforsikring, da advokaten personlig ikke nødvendigvis er søkegod. Altså må klienten vernes ved andre instrumenter enn ved å stille krav til advokatenes selskapsform. Vi hevder at advokatenes utøvelse av advokatetikk er upåvirket av dstl. 231-233. Vi ser ikke holdepunkter for at en bedriftsadvokat som sådan er mindre uavhengig enn en ansatt advokat i et advokatfirma, eller at en advokat i et patentbyrå tar lettere på det yrkesetiske enn en selvstendig næringsdrivende advokatkollega. At eieren jobber i virksomheten slik det kreves i dag, gir vel like gjerne et insitament til, som et vern mot, at det tas lønnsomme, men uetiske snarveier.
5. Uønsket virkning Virkningen av eierskapsbegrensningen er at andre aktører og investorer enn advokater stenges ute fra markedet, slik at advokatene er skjermet fra konkurranse og kan kreve høyere honorarer av klientene. Med de senere års teknologiske nyvinninger med eksempelvis søkbare forarbeider og lovkommentarer på nett, sammenholdt med større grad av gjenbruk, må advokaters effektivitet ha økt. Det er vårt inntrykk at denne innsparingen neppe har kommet klientene til gode i særlig grad. Vi mener at økt konkurranse nok vil lede til en sunnere utjevning i bransjen. 6. Opphev eierskapsbegrensningen HELP tilrår at man i advokatloven opphever eierskapsbegrensningene, frikobler seg fra organisasjonsform, og lovfester at advokatetikken skal gjelde i enhver advokatgjerning uavhengig av eierskap og arbeidssted. Det er flere andre sammenlignbare frie yrker som må balansere mellom eierstyring og etikk, der rammene er regulert av etikk og ikke av selskapsrett. Vi viser til redaktøransvaret, og siterer det følgende fra Redaktørplakaten: En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning. Et annet eksempel er legene, som ved helsepersonelloven er pålagt alltid å yte forsvarlig helsehjelp til pasienten uansett om behandlingen skjer i regi av privat praksis, eller på et privat eller offentlig sykehus. Arbeidsgiver/eier er pålagt å legge til rette for forsvarlig helsehjelp. En sykehuslege har meldeplikt hvis et behandlingsregime på sykehuset er i strid med forsvarlighetskravet, og hvis helsetilsynet er enig må sykehusets eier og ledelse bøye av, uten (styrings-) rett til å pålegge sykehuslegen å følge regimet. 7. Forslag til ny lov Advokatetikken må gjennomsyre enhver advokatgjerning, og bør lovfestes. Ny advokatlov bør ta utgangspunkt i de advokatetiske prinsipper, som i dag er spredt i straffelovgivningen (f.eks. strpl. 106 a og strl. 144), tvisteloven (f.eks. bevisforbudet i tvl. 22-5), og i Advokatforskriften, herunder i reglene for god advokatskikk. Slik legen må tjene pasientens interesser, må advokaten tjene sin klient. Vi viser til hvorledes de legeetiske prinsipper er nedfelt i helsepersonelloven. Denne lovteknikken er direkte overførbar og kan tjene som modell for ny advokatlov.
Vi nevner noen utvalgte advokatetiske prinsipper her: 7.1. Advokatloven må beskytte advokat/klient-relasjonen per oppdrag, og pålegge advokaten plikt til lojalt å tjene klientens interesser. Vi må kategorisk skille mellom advokatarbeid for en arbeidsgiver eller dennes konsern/datter, og advokatbistand til andre. I alle tilfelle plikter advokaten å tjene sin klient. Men når klienten er en annen enn advokatens arbeidsgiver, må loven uttrykkelig regulere og lempe på arbeidsgivers styringsrett og sikre advokatens taushetsplikt overfor arbeidsgiver. Selv i dag mestrer advokater å bytte hatter uten å legge fra seg etikken. En ansatt advokat i et advokatfirma har taushetsplikt overfor sine kollegaer når han bistår en klient; selv overfor en partner. Et unisont partnerkollegium skal ikke kunne instruere advokaten til for eksempel å forfølge en håpløs sak selv om firmaet behøver de inntekter en prosess ville ha gitt. Advokaten i bankens juridiske avdeling har én hatt på når hun bistår to ektefeller med skifteavtale/refinansiering/skjøte ifb. skifteoppgjør. Hun bytter hatt når hun på vegne av banken skriver låneavtale med en bankkunde. I alle tilfeller må advokaten opptre lojalt overfor klienten og uavhengig i forhold til andre, og ivareta taushet overfor andre enn klienten. 7.2. Av det ovennevnte følger at advokatloven må regulere når arbeidsgivers styringsrett må vike. Kanskje bør advokatene gis et særlig, lovfestet stillingsvern som skjermer vedkommende mot oppsigelse når et advokatoppdrag er utført i henhold til de advokatetiske regler. 7.3. Av det ovennevnte følger dessuten at loven må regulere advokaters taushetsplikt også overfor kollegaer i samme virksomhet. Advokaten må tidvis ha taushetsplikt overfor sjefen, hvis klienten er en annen enn arbeidsgiver. Advokaters kallsmessige taushetsplikt har samme rettspolitiske begrunnelse som legers taushetsplikt, hvilket viser at elementer i helsepersonelloven er egnet som modell for ny advokatlov. Dette er også lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 2010 side 1683 (Thommessen-dommen) der førstvoterende viser til forarbeidene til helsepersonelloven og konkluderer med at tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende for advokaters taushetsplikt. 7.4. For å sikre etikk i alle ledd og nivåer, bør også advokatvirkomheters eiere og arbeidsgivere være lovpålagt å følge de samme etiske regler som den ansatte advokat. 7.5. IT-teknologien kan sikre klientvernet eksempelvis ved adgangskontroll til databaser, klientfiler, elektronisk arkiv og advokatens e-postkonto.
8. Tilsyn og kontroll Det kan synes som om uønsket advokatatferd dessverre er upåvirket av regelverket, og således også upåvirket av advokaters organisering. Så vidt HELP kjenner til, er det advokater i tradisjonell advokatvirksomhet som har vært gjenstand for de siste års disiplinærsaker, herunder bevillingssaker. Måten advokatens virksomhet har vært organisert synes å ha vært uten betydning. Oppfyllelsen av de etiske prinsipper må etter vår mening tilstrebes og ivaretas ved preventive rapporteringsrutiner, aktivt tilsyn og kontroll - og ikke ved eierskapsbegrensning. Etter vårt syn ligger altså løsningen i det funksjonelle, ikke i det organisatoriske. HELP foreslår innføring av en lovpålagt internkontroll for advokater, med meldingssystem og varslingsplikt ved kvalifiserte avvik. Videre bør en ekstern kontroll ved et statlig advokattilsyn utøve tilsyn slik Kredittilsynet gjør overfor banker og forsikringsselskaper. Advokattilsynet bør behandle klage- og disiplinærsaker for advokater på samme måte som Helsetilsynet og Helsepersonellnemnda gjør for leger. Vi ønsker Advokatlovutvalget lykke til i det videre arbeidet og stiller oss til disposisjon dersom vi kan bidra ved å belyse våre erfaringer og synspunkter ytterligere. Med vennlig hilsen Tore Strandbakken (s) Juridisk direktør/advokat Birgitte Schjøtt Christensen (s) Advokat