Kva treng me av kompetanse for å rettleie studentar i deira tekstarbeid? refleksjon rundt egen praksis er en forutsetning for [ ] god pedagogisk praksis. (Greek 2013, s. 43) Jonsmoen, K. M. (2015). Studieverksted - et pluss for studentene. I M. Greek og K.M. Jonsmoen (red.). Språkmangfold i utdanningen. Oslo: Gyldendal Akademisk 2015, s. 258-277 Greek, M. (2013). God pedagogisk praksis i høyere utdanning. I M. Greek og K.M. Jonsmoen (red.). Språkmangfold i utdanningen. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 42-59.
Pettersen, R.C (2016). Oppgaveskrivingens abc. Oslo: Fagbokforlaget, s.52
HiOA svarer med tilbud som: - English for Academic purposes - Mangfold i pedagogisk praksis - Skriveuka - Studieforberedende kurs - Studieverkstedet - kurs i EndNote og kildehenvisning - bøker, filmer, introduksjonspakker
Men skrive kunde jeg ikke. Efter et par linjer vilde det ikke falde mig noget ind; mine tanker var andre steder og jeg kunde ikke stramme mig op til nogen bestemt anstrængelse. Alle ting indvirket på mig og distraherte mig. (Hamsun, 1991 s. 27) Ofte er det slik. Noen ganger slik. Det var som en åre var sprunget i mig, og det ene ord følger efter det andre, ordner sig i sammenhæng, danner sig til situasjoner [ ] og et underfuldt behag griper mig. Jeg skriver som en besat og fylder den ene side efter den andre uten et øiebliks pause [ ] jeg er fyldt av mitt stof og hvert ord jeg skriver blir lagt mig i munden. (Hamsun, 1991 s. 26-27) Hamsun, K. (1991). Sult.
Noen ganger er veiledningen slik: Hun irettesetter meg når det er setninger hun ikke liker. Det hender jeg prøver 15 20 ganger før hun er fornøyd. Antonsen, Ø. (1985): «Ikke i mine villeste drømmer». Dagbladet 11. november 1985 Stryk det aller meste! sa hun etter å ha hørt nøye på [ ] Jeg gikk tilbake og høvlet og gnudde, og til slutt sto det bare én linje igjen: Bror min leste bøker frivillig. Fjeld, K. (2000): «Jubileumsprat på tråden». Østlendingen 18. mars 2000. (Kjell Aukrust som forteller om sin viktigste konsulent - kona Kari.)
Tilstrekkelig akademisk tekstkyndighet for studier innebærer språkferdigheter, tekstforståelse og metabevissthet som gjør en i stand til å lese, skrive, samtale, reflektere og være kritisk innen fagdisipliner. Greek, M. & Jonsmoen, K.M. (udatert). På stø kurs inn i akademia? NOA nr. 1 2017
Kompetansemålene for skriftlig kommunikasjon etter Vg3. Eleven skal: kunne orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammenfatte og vurdere relevant informasjon [...) bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon uttrykke seg med et presist og nyansert ordforråd og mestre språklige formkrav skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning http://www.udir.no/kl06/nor1-05/hele/kompetansemaal/kompetansemal-etter-vg3- -studieforberedende-utdanningsprogram
Førsteårsstudentene finner det vanskelig å skrive oppgaver fordi kravene er ukjente og språket oppleves som nytt. Ask, S. (2007). Vägar och hinder. I Synnøve Matre & Torlaug Løkensgard Hoel (red.). Å skrive for nåtid og framtid 2. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Ask, S. (2007). Vägar till ett akademiskt skriftspråk. (Roads to academic written language). Acta Wexionensia nr 115/2007. ISBN: 9789176365571 Greek, M. & Jonsmoen, K. M. (2012). Hodet blir tungt og tomt om det å skrive seg til profesjonsutøvelse. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 1, 15 26. Lødding, B. & Aamodt, P.O. (2015). Studieforberedt etter studieforberedende? NIFU-rapport 2015:28
Studier om elevers forberedthet til høyere utdanning har sammenfallende resultat: Sammenfallende resultat: Leseferdigheter Skriveferdigheter Metakognisjon Dybdelæring Forskjellige resultat Når det gjelder vektlegging av skriving Greek, M og Jonsmoen, KM. (2016). Lecturers' text competencies and guidance towards academic literacy. Educational Action Research 2016 ;Volum 24.(2). Greek, M og Jonsmoen, KM. (2016). Hvilken tekstkyndighet har studenter med seg fra videregående skole? UNIPED 2016 ;Volum 39.(3) s. 254-270. Greek, M og Jonsmoen, KM. (udatert). På stø kurs inn I Akademia? NOA, nr. 1 2027) Lødding, B. & Aamodt, P.O. (2015). Studieforberedt etter studieforberedende? NIFU-rapport 2015:28. Skaar, H., Elvebakk, L. og Nilssen J. (2016). Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole. Acta Didactica Norge, nr. 3, 2016 (handler om å lesing)
To studier fra HiOA viser at studentene: - får mye skrivetrening - er usikre på hva som kreves faglig og tekstlig - er mer opptatt av formelle krav enn av tekstens innhold - etterlyser respons underveis i skrivearbeidet - opplever veiledningen som mangelfull Og Skriving blir i liten grad brukt som et reelt redskap til å utvikle tanken, reflektere, lære og argumentere. Greek, M. & Jonsmoen, K. M. (2012). Hodet blir tungt og tomt om det å skrive seg til profesjonsutøvelse. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 1, 15 26. Greek, M. & Jonsmoen, K. M. (2013). Skriveveiledning til økt fag- og tekstforståelse. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 997(4-5), 281-291.
Fag og språk i sykepleie (2015-2016) Fåtall av studentene med utilstrekkelige ferdigheter i norsk som andrespråk har tid og kapasitet til å arbeide med språket parallelt med studiet.
I en studie av hva kvalitet i undervisning i høyere utdanning er, kommer det blant annet fram at lærere i matematikk, historie og pedagogikk mener at god undervisning er at læreren viser studentene «de gode og riktige tenke- og handlemåtene», læreren er en modell som demonstrerer et håndverk. Wittek, L og Habib, L. (2012). Undervisningskvalitet som praksis. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2012, Årg. 96, nr. 3, s.223-236
Studenter som skal skrive masteroppgave spør: Generelt Hvordan skrive en god masteroppgave Planlegging av arbeidet Hvor mye tid må jeg bruke hver dag/hver uke på masteroppgava? Prosjektbeskrivelse Hvordan ser en prosjektbeskrivelse ut og hvordan skrive en prosjektbeskrivelse? Oppbygging og struktur Hvordan bygge opp en oppgave? (masterstudenter 2016)
Oversikt Hvordan få oversikt over egen tekst Metode Hvordan finne ut hvilken metode man skal bruke i masteroppgaven? Analyse Hvordan bygge opp analysedelen? Setninger og ord Hvordan formulere setninger (på et masternivå)? Hvorfor hvordan og ikke hva og hvorfor? Referanser Hvordan skrive en master uten å minste kontrollen over referansene (endnote)? (masterstudenter 2016)
- De feste merker om en tekst er god eller ikke. - Å si hva som ikke fungerer er vanskeligere. - Verre er det å forklare hvorfor noe er galt, slik at den som får respons forstår det. - Det vanskeligste er å komme med konkrete forslag til hvordan teksten kan bli bedre. Ein må skrive nokså mykje for å sjå kva ein ikkje skal skrive (Arnljot Eggen)
Skal vi være generalister eller spesialister?
Informasjonsinnhenting, lesing, norsk, engelsk, lingvistikk referansesystemer, matematikk, Fagdidaktikk er alle de refleksjoner en kan knytte til et fag og undervisning av dette faget, som kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget kan læres, undervises og utvikles. pedagogikk, spesialpedagogikk, intertekstualitet, grammatikk, norsk som andrespråk, andrespråksinnlæring, (Lorentzen S. mfl., 1998, s. 7). referansesystemer tekstkunnskap, retorikk, kunnskap om innholdet i norsk skole, fagdisiplinær kunnskap Lorentzen, S. (1998). Fagdidaktikk : innføring i fagdidaktikkens forutsetninger og utvikling. Oslo: Universitetsforl.
Litteratur Ask, S. (2007). Vägar och hinder. I Synnøve Matre & Torlaug Løkensgard Hoel (red.). Å skrive for nåtid og framtid 2. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Ask, S. (2007). Vägar till ett akademiskt skriftspråk. (Roads to academic written language). Acta Wexionensia nr 115/2007. ISBN: 9789176365571 Greek, M. & Jonsmoen, K.M. (2012). Hodet blir tungt og tomt om det å skrive seg til profesjonsutøvelse. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 1, 15 26. Greek, M. & Jonsmoen, K.M. (2013). Skriveveiledning til økt fag- og tekstforståelse. I Norsk pedagogisk tidsskrift, 997(4-5) 281-291. Greek, M. & Jonsmoen, K.M. (udatert). På stø kurs inn i akademia? NOA nr. 1 2017. Jonsmoen, K. M. (2015). Studieverksted - et pluss for studentene. I: Språkmangfold i utdanningen. Gyldendal Akademisk 2015, s. 258-277. Lorentzen, S. (1998). Fagdidaktikk : innføring i fagdidaktikkens forutsetninger og utvikling. Oslo: Universitetsforl. Lødding, B. & Aamodt, P. O.(2015). Studieforberedt etter studieforberedende? Overgangen mellom studieforberedende utdanningsprogram og høyere utdanning belyst gjennom gruppesamtaler med lærere, studenter og elever. Rapport 2015:28. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning. Penne, S. (2013). Skjønnlitteraturen i skolen i et literacy-perspektiv. I D. Skjelbred & A. Veum (Red.). Literacy i læringskontekster (s. 42-54). Oslo: Cappelen Damm AS. Penne, S. (2012). Når deler erstatter helheten: litterære utdrag og norskfagets lærebøker. I S. Matre, D. K. Sjøheller & T. Solheim (Red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser (s. 163-174). Oslo: Universitetsforlaget. Pettersen, R.C (2016). Oppgaveskrivingens abc. Oslo: Fagbokforlaget, s.52 Skaar, H og Hammer, H.L. (2014). Inspirert eller plagiert? Internettilgang, skrivestrategier og læring på tredje videregående trinn. Kleve, Bodil Penne, Sylvi Skaar, Håvard (Red.), Literacy og fagdidaktikk i skole og lærerutdanning. 5. s. 149-173. Novus Forlag. Wittek, L. og Habib, L. (2012). Undervisningskvalitet som praksis. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2012, Årg. 96, nr. 3, s.223