NOTAT Statens vegvesen Region Sør Søknad om utslipp av vann fra tunnel i anleggsfasen Fv. 42 Bjørka stunnelen 24.03.2014
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Generell informasjon... 3 Søker... 3 Utførende entreprenør... 3 Designparametere... 3 Beskrivelse av prosjektet... 3 Beskrivelse av resipienten... 4 Vann i anleggsfasen... 5 Mengden lekkasjevann... 5 Mengden produksjonsvann... 5 Vannkvalitet anleggsfasen... 5 Vannbehandling anleggsfasen... 7 Utslippsteder... 7 Avbøtende tiltak anleggsfasen... 7 2
Sammendrag På vegne av Vest-Agder fylkeskommune skal Statens vegvesen Region sør bygge en ny tunnel på Fv. 42 ved Bjørkås i Sirdal kommune. Byggingen av ny tunnel er et rassikringstiltak hvor den nye tunnelen skal erstatte dagens Bjørkåstunnel. Foreliggende notat er grunnlaget for søknad til fylkesmannen i Vest-Agder om tillatelse til utslipp av vann fra tunnelen i anleggsfasen. Vannet planlegges sluppet ut i Sirdalsvatnet. Generell informasjon Søker Byggherre og søker er Statens vegvesen Region sør (på vegne av Vest-Agder fylkeskommune). Adresse: Statens vegvesen Region sør, Postboks 723, 4808 Arendal Utførende entreprenør Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Utførende entreprenør er ikke valgt. Jobben vil bli tildelt etter en anbudsrunde. Jobben er planlagt sendt ut på anbud sommeren 2014, og entreprenør valgt i løpet av høsten 2014. Designparametere I søknaden er følgende designparametere lagt til grunn: Tunnelen skal tettes på en slik måte at mengde innlekkasjevann settes til maksimalt 30 l/min pr. 100 meter tunnel, dvs. 1,8 m3/t pr. 100 meter tunnel. Mengde produksjonsvann ved driving av tunnelen vil være ca 20m3/t (pr. stuff). Beskrivelse av prosjektet Reguleringsplan for prosjektet ble vedtatt i kommunestyret 12.12.2013, se vedlegg 1. Prosjektet er et rassikringstiltak på Fv. 42 ved Bjørkås i Sirdal kommune. Det skal bygges ny tunnel med påhugg like nord for Bjørkåstunnelens nordre munning, og søndre påhugg ca. 800 meter sør for dagens tunnelmunning. Tunnellengden er ca. 1330 meter. Tunnelen skal dimensjoneres etter tunnelklasse T9,5. Gammel tunnel skal stenges etter at ny er tatt i bruk. Tunnelen skal sannsynligvis drives samtidig fra begge sider. Anleggsstart er planlagt første kvartal 2015. Forventet byggetid vil være 1,5 år. Tunneldriving vil resultere i store mengder med sprengstein, omkring 150 000 m3 (løse masser). Steinmassene skal brukes til utfylling/utbedring av Fv. 42 i Haugombakkane ca. 1 kilometer sør for Haugom. Denne strekningen er ca. 600 meter lang. 3
Beskrivelse av resipienten Sirdalsvatnet er en del av Siravassdraget. Vannet er ca. 19,5 km2, med maksimaldybde på 165 meter. Sirdalsvatnet er langt og smalt, og er regulert med to meter (47,5 49,5 moh.). Elva Sira renner inn i nordenden av vannet der også kommunesenteret Tonstad ligger. I sørenden av vannet forbinder en ca. 4 km lang kanalisert elvestrekning Sirdalsvatn med Lundevann. Lundevann munner ut i sjøen ved Åna-Sira. I forbindelse med planer om nytt renseanlegg gjennomførte AMBIO miljørådgivning en resipientundersøkelse i Siravassdraget i 2003, jf. AMBIO miljørådgivning-rapport 15502-1 av januar 2003: «Resipientundersøkelse i Siravassdraget, Sirdal kommune». Rapporten konkluderer bl.a. med at: Sirdalsvatnet har god vannkvalitet, også i den nordre delen. Konsentrasjonene av nitrogen og fosfor er lave. Videre er vannet sterkt preget av forsuring, noe som har en oligotrofierende effekt gjennom at næringsstoffer blir vanskelig tilgjengelige (de felles eller vaskes ut). En mindre-moderat økning av nitrogen og fosfor vil dermed ikke ha negative effekt for organismesamfunnene i Sirdalsvatnet. I 2007 utredet SWECO Grøner AS effektene for fisk og vannkvalitet i forbindelse med Sira-Kvina Kraftselskap AS planer om utvidelse av Tonstad kraftverk, jf. SWECO Grøner AS-rapport 138731-01 av 11.10.2007: «Tilleggsinstallasjon i Tonstad kraftverk med mulighet for pumping Konsekvenser for fisk og vannkvalitet». Relevante opplysninger/konklusjoner om Sirdalsvatnet i rapporten er bl.a.: Strandsonen er liten da vannet er brådypt over store deler. Vannet er næringsfattig og med få produktive gruntområder. Det er gjennomført en rekke fiskebiologiske undersøkelser i Sirdalsvatnet og Sira. Kjente fiskearter er aure, røye, bekkerøye og ål. 4
Sirdalsvatnet ligger i et område som er hard rammet av forsuring, men det har hele tiden vært en stedegen bestand av aure og røye i vannet. Sira-Kvina kraftselskap har siden 1968 blitt pålagt å sette ut aure i Sirdalsvatn. Sirdalsvatnet er karakterisert som en ekstrem næringsfattig (oligotrof) innsjø og har i utgangspunktet høy resipientkapasitet. Vannkvaliteten i Sirdalsvatnet og Holmstølvatnet var svært homogen fra 0-20 m og svært like i de to vannene da målingene ble foretatt i 2005. Begge vannene er ultraoligotrofe, med ph under 6, lav konduktivitet, lavt kalsiuminnhold og forholdsvis høyt innhold av aluminium. På nettstedet Vann-Nett Saksbehandler (http://www.vann-nett.no/saksbehandler/) går det (per 17. februar 2014) frem at Sirdalsvatnet er en stor, svært kalkfattig og klar innsjø. Den økologiske tilstanden er moderat. Tilstanden er satt med bakgrunn i at ål er utdødd i Sirdalsvatnet. Den kjemiske tilstanden er udefinert. Det er vurdert at nye tiltak er nødvendige for å oppnå god miljøtilstand. Vann i anleggsfasen Utslipp av vann i anleggsfasen omfatter: Vann som lekker inn i tunnelen fra det omkringliggende berget (lekkasjevann) Produksjonsvann fra drivingen av tunnelen Mengder vann vil være avhengig av lengde og størrelse på tunnelen, berggrunnens permeabilitet og bergoverdekning, vannforbruket fra drivingen av tunnelen samt nedbør og årstid (temperatur, lite drypp i tunnel ved kuldegrader). Mengden lekkasjevann Mengden lekkasjevann er som nevnt i forrige avsnitt avhengig av flere faktorer. Mengden lekkasjevann vil variere fra anleggsstart hvor den er tilnærmet lik null til anleggslutt når lekkasjevann fra hele tunnelstrekningen skal håndteres. Det er lagt til grunn at eventuelle lekkasjer skal tettes ved injeksjon slik at mengden lekkasjevann settes til maksimalt 30 l/min, dvs. 1,8 m3/t pr. 100 meter tunnel. Det antas imidlertid at det ikke er behov for å bruke injeksjon da det er lite drypp i dagens Bjørkåstunnel. Mengden produksjonsvann For å drive tunnelen må en borerigg tilføres vann for å fjerne borekaks og for å kjøle maskinelt utstyr. Etter sprenging spyles steinrøysa for å vaske vekk partikler og fjerne støv ved behov. I tillegg er det behov for å spyle med vann før påføring av sprøytebetong og ved rengjøring av utstyr. Mengden produksjonsvann er bl.a. avhengig av type utstyr som benyttes til tunneldrivingen. Mengden produksjonsvann ved drivingen av tunnelen vil være ca. 20m3/t. Dette tallet er pr. stuff. Driving av hele tunnelen antas å vare 6-8 mnd. Vannkvalitet anleggsfasen Det ventes ikke at ioner fra selve bergarten (granittisk-, bånd- og øyegneis) vil være noe problem, og ut i fra dette ansees lekkasjevannet som rent vann. Det rene lekkasjevannet vil blande seg med produksjonsvannet før utslipp. Kvaliteten på lekkasjevann og produksjonsvann fra tunnelbygging (heretter kalt tunnelvann) vil kunne variere forholdsvis mye i den perioden anleggsarbeidene pågår, 5
bl.a. på grunn av varierende mengde lekkasjevann som vil blande seg med produksjonsvannet. Mengden lekkasjevann vil øke etter hvert som tunnelen drives. Under er en gjennomgang av typiske trekk ved vannkvaliteten for tunnelvann: Partikulært materiale Ifølge Norsk forening for fjellsprengningsteknikk sin rapport «Behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg» (2009) er det vanlig at tunnelvann i perioder vil ha høyt innhold av partikulært materiale (suspendert stoff) som følge av stor aktivitet knyttet til bl.a. boring og sprenging. Høyt innhold av partikulært materiale kan ha negativ innvirkning på fisk og bunndyr. Spesielt tynne og spisse partikler kan skade gjellene på fisk. For å begrense spredningen av partikler i Sirdalsvatnet vil tunnelvannet slippes ut i et område som er avgrenset med siltskjørt. ph I tunnelanlegg forbrukes ofte store mengder sementprodukter både til injeksjon (tette lekkasjer) og til sprøytebetong (bergsikring). Bruk av sementprodukter fører til at tunnelvannet i perioder kan få svært høy ph. Det er ikke uvanlig at ph kan komme opp i 11-12,5 rett etter bruk av store mengder sprøytebetong, jf. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk sin rapport om behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg fra 2009. Som nevnt tidligere er det mest sannsynlig ikke behov for injeksjon i Bjørkåstunnelen. Det vurderes at utslipp av tunnelvann med høy ph er lite problematisk for Sirdalsvatnet, da det er et stor og dypt vann med ph under 6. Tunnelvannet pumpes ut i en god resipient, og den høye ph en forventes å nøytraliseres raskt. Nitrogen Tunnelvannet kan også inneholde uomsatt sprengstoff som medfører utslipp av nitrogen. Det er planlagt benyttet slurry-sprengstoff som har et nitrogeninnhold på ca. 26 %. Av dette kan vi påregne at 10-12 % av nitrogenet forblir uomsatt etter sprengningen. Av det uomsatte nitrogenet kan det regnes at ca. 50 % følger tunnelvannet til resipienten (dvs. ca 6 % av totalt nitrogeninnhold i sprengstoffet), jf. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk sin rapport om behandling og utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg fra 2009. Den reelle andelen av total nitrogen som følger tunnelvannet er sannsynligvis lavere. Det antas at det ved driving av tunnelen benyttes 700 kg sprengstoff pr. salve. Det antas videre at sprengstoffet inneholder 26 % nitrogen, slik at én salve vil inneholde 182 kg nitrogen. Dermed vil avrenningen til resipienten bli ca. 11 kg nitrogen pr. salve, forutsatt at 6 % av det totale nitrogenet følger tunnelvannet til resipienten. Nitrogen kan foreligge som ammonium/ammoniakk og nitratforbindelser. Konsentrasjonen av de ulike nitrogenforbindelsene i tunnelvannet vil være avhengig av flere faktorer som mengden lekkasjevann, vannforbruk til tunneldrivingen, ph og temperatur. Ved høy ph øker andelen ammoniakk, og ammoniakk er giftig for vannlevende organismer i lave konsentrasjoner. Siden tunnelvannet pumpes ut i en god resipient er det ventet at den høye phen raskt nøytraliseres, og dette vurderes derfor ikke som noe problem. 6
Oljeforbindelser Det kan være fare for oljesøl som forurenser tunnelvannet under anleggsarbeidene. Tunnelvannet skal imidlertid ledes via en oljeutskiller før utslipp. Injeksjonsmidler Dersom det viser seg å være nødvendig med injeksjon i Bjørkåstunnelen, planlegges det å bruke sementbaserte produkter som tettemasse. Denne typen produkter skal ikke ha negative konsekvenser utover høy ph-verdi som beskrevet ovenfor. Ved bruk av andre typer tetningsmidler kan tunnelvannet inneholde rester av kjemiske komponenter som inngår i disse midlene. Dersom det brukes slike andre typer tetningsmidler, skal det stilles krav om at entreprenør gjennomfører en miljørisikovurdering av disse kjemikalene. Vannbehandling anleggsfasen Alt tunnelvann skal behandles før utslipp. Vannet skal gå via et renseanlegg bestående av sedimenteringsbasseng og slam- og oljeutskiller før utslipp til Sirdalsvatnet. Utslippsvannet fra renseanlegget skal ikke ha høyere midlere partikkelkonsentrasjon enn 200 mg SS/l, eller høyere midlere oljekonsentrasjon enn 50 mg/l. Dersom kravet om partikkelkonsentrasjon er vanskelig å nå, kan aktuelle tiltak for eksempel være økt oppholdstid, bruk av fordrøyningsbasseng og tilsetning av flokkuleringsmidler. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann i kapittel 15 i forurensingsforskriften gjelder for utslipp av avløpsvann fra verksted, vaskeplasser og lignende på riggområdet. Sanitæravløp skal tilkobles kommunalt ledningsnett eller tette tanker. Utslippsteder Tunnelen skal mest sannsynlig drives fra begge ender, og det vil bli utslipp av tunnelvann i Sirdalsvatnet begge steder. Tunnelvannet slippes ut i et område som er avgrenset med et siltskjørt for å begrense spredningen av partikler. Avbøtende tiltak anleggsfasen Tiltak for å redusere spredningen av partikulært materiale fra tunnelvann er vurdert under. Tiltak og utslippssteder er vist i vedlegg 2. Renseløsning for tunnelvann Det skal etableres en renseløsning slik at alt tunnelvann går via sedimenteringsbasseng og slam- og oljeutskiller før utslipp til Sirdalsvatnet. For å begrense utslippet av partikulært materiale til resipienten, skal det settes strenge krav til utslippsvannet fra renseanlegget. Utslippsvannet skal ikke ha høyere midlere partikkelkonsentrasjon enn 200 mg SS/l. Utslippsvannet skal heller ikke ha høyere midlere oljekonsentrasjon enn 50 mg/l. Det skal jevnlig kontrolleres at sand-/slamnivået i renseanlegget ikke er for høyt, og basseng/kum må tømmes og rengjøres ved behov. Massene skal transporteres til godkjent mottak i henhold til avfallsplanen. Tømmingen skal journalføres. I oljeutskilleren skal det visuelt sjekkes om det er skilt ut olje. Dersom det er tilfellet, tømmes den for olje som håndteres som farlig avfall. Anlegget skal bygges slik at det er mulig å ta prøve av vannet rett i etterkant av rensingen. 7
Kontroll og overvåking av renseløsning Før oppstart skal entreprenøren utarbeide et kontrollprogram for å sikre tilfredsstillende drift av renseanlegget. Kontrollprogrammet skal forelegges byggherren før oppstart. Renseløsningen skal overvåkes av entreprenør: Frekvens prøvetaking: Det skal tas én representativ stikkprøve av utslippet pr. uke. Etter en tid med regelmessig prøvetaking kan prøvefrekvensen justeres dersom analyseresultatene viser at dette er forsvarlig. Sted for prøvetakning: Prøvene skal tas rett i etterkant av rensing av vannet. Analyseparametere: Prøvene skal analyseres for suspendert stoff, olje og ph. Analysene skal utføres ved akkreditert analyselaboratorium. Dersom overvåkingen viser overskridelse av utslippsgrensene må renseanlegget utbedres til det fungerer tilfredsstillende. Byggherren vil også ta vannprøver (stikkprøver) i anleggsperioden. Utslippssteder tunnelvann Utslippet av tunnelvann er planlagt i begge ender av tunnelen. For å begrense spredningen av partikler vil tunnelvannet slippes ut i et område som er avgrenset med siltskjørt. Andre tiltak Det skal være tilgjengelig/avtale om rask tilgang på oljelense for å samle opp eventuelt oljesøl i sjøen. Dersom det brukes andre typer tetningsmidler enn sementbaserte produkter, skal det gjennomføres en miljørisikovurdering av disse kjemikaliene. 8
Vedlegg 1 Reguleringsplan
Vedlegg 2 Utslippssteder for vann fra tunnel