Norsk idrettsindeks Resultater for Østre Toten kommune. BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 2/2017

kk Norsk idrettsindeks 2016 Resultater for Østre Toten kommune BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 2/2017

Tittel: Norsk idrettsindeks Undertittel: Resultater for Østre Toten kommune TF-notat nr: 2/2017 Forfatter(e): Bård Kleppe Dato: 31. januar 2017 ISBN: 978-82-336-0024-2 ISSN: 1891-053X Pris: På forespørsel (Kan lastes ned gratis fra www.telemarkssforsking.no) Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 2015, regionrapporter Prosjektnr.: 20150840 Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Østre Toten kommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf.: +47 35 06 15 00 Epost: post@tmforsk.no www.telemarksforsking.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Hordalandsforsking med finansiering fra interne midler. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt en seniorforsker i bistillinger med lang internasjonal erfaring på området. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Østre Toten, utvalgte sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Telemark), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Denne rapporten er skrevet av Bård Kleppe. Bø, 31. januar 2017 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 3

4 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

Innhold 1. Innledning og metode... 7 1.1 Aktivitet... 7 1.2 Anlegg... 8 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret... 8 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper... 9 1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng... 10 2. Nøkkeltall om utvalgte kommuner... 13 3. Idrettskommunen Østre Toten... 14 3.1 Aktiviteten... 14 3.2 Idrettsanleggene... 17 3.3 Eierskap til idrettsanleggene... 20 4. Fotball... 21 4.1 Aktivitet... 21 4.2 Fotballanlegg... 23 5. Hallidrett... 25 5.1 Håndball aktivitet... 25 5.2 Turn og gym aktivitet... 27 5.3 Kampsport aktivitet... 29 5.4 Annen ballsport aktivitet... 31 5.5 Anlegg - Hallidrett... 33 6. Ski... 35 6.1 Aktivitet... 35 6.2 Skianlegg... 37 7. Golf... 39 7.1 Aktivitet... 39 8. Friidrett... 40 8.1 Aktivitet... 40 8.2 Friidrettsanlegg... 42 9. Svømming... 43 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 5

9.1 Aktivitet... 43 9.2 Svømmeanlegg... 45 10. Skøyter... 46 10.1 Aktivitet... 46 10.2 Skøyteanlegg... 47 11. Orientering og friluftssport... 48 11.1 Aktivitet... 48 11.2 Kart og friluftsanlegg... 49 12. Sykkel... 50 12.1 Aktivitet... 50 13. Diverse idrett... 51 13.1 Aktivitet... 51 14. Luftsport... 52 14.1 Aktivitet... 52 15. Vannsport... 53 15.1 Aktivitet... 53 16. Motorsport... 54 16.1 Aktivitet... 54 17. Sysselsatte innen idrett... 55 18. Friluftsliv... 56 18.1 Registrerte, aktive jegere... 56 18.2 Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF)... 56 18.3 Den Norske Turistforening (DNT)... 57 18.4 Speiderforbundene... 57 19. Kommunale utgifter til idrett... 58 20. Tilfredshet... 59 21. Oppsummering... 60 6 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i Østre Toten samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter. Østre Toten blir i denne rapporten sammenlignet med landsgjennomsnittet og seks utvalgte kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Utvalgte kommuner er i denne rapporten blitt valgt ut i samråd med oppdragsgiver og omfatter: Nordre Land, Søndre Land, Gran, Vestre Toten, Gjøvik og Røros. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i fylker og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund (NIF) gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Hver enkelt klubb skal registrere antall aktive medlemmer. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 7

foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt slike overrapportering skjer, og eventuelt omfanget av dette, vet vi lite om. Men når en ser på rapportering over tid kan en for enkeltkommuner finne variasjoner fra år til år som ikke alene kan skyldes faktisk variasjon i aktivitet. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper og praksis skal ligge til grunn for denne rapporteringen. På idrettstinget i 2015 ble det vedtatt at «Alle idrettslag plikter å føre elektroniske medlemslister i idrettens nasjonale medlemsregister i tråd med forskrift gitt av Idrettsstyret». Idrettslagene fikk deretter frist på seg til å innføre dette innen 31.12.2016. KlubbAdmin («idrettens nasjonale medlemsregister») vil forenkle medlemsadministrasjonen i klubbene, og gir mulighet for mer automatisert innrapportering til Idrettsregistreringen. Hvorvidt dette vil gi en mer korrekt registrering av aktiviteten og vise systematiske endringer i forhold til tidligere år, er for tidlig å si, men det er grunn til å være oppmerksom på en slik mulig effekt. KlubbAdmin ble satt i drift i 2014 og klubber har gradvis tatt i bruk systemet fra den gang. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, 13-19. 20-26 og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i 2015. Tallene i idrettsregistreringa er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringa høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert inn siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på www.idrettsanlegg.no. Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp. 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til 8 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Tabell 1: Håndtering av anleggsregistret (tall for hele landet 2015, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no 69 427 - anlegg som ikke har status «eksisterende» 14484 - anlegg klassifisert som «udefinert» 870 - anlegg uten direkte aktivitetsverdi 6498 - manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 68 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks 47 507 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvile anleggstyper vi har splittet opp. Tabell 2: Anleggstyper Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Hoppbakke» «Fotballbane 11er» «Fotballbane 7er» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Måldata benyttet: Lengde Lengde >= 90 m K-punkt Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 9

1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i 2010. Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Tabell 3: Organisering av anlegg med anleggspoeng i parentes. Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) 10 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Ulike småanlegg (2) Ballbane (2) Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Paintball Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Dans Rugby Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 11

Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanllegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett 12 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

2. Nøkkeltall om utvalgte kommuner Denne rapporten tar for seg idrettsaktivitet og anleggsdekning i Østre Toren og utvalgte kommuner. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. Tabell 4: Utvalgte nøkkelfakta om Østre Toten og utvalgte kommuner. Kilde: SSB/Kostra. Innbyggere Landareal (km²) Netto driftsresultat i kr per innbygger Netto driftsutgifter idrett (i 1000 kr) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (i 1000 kr) Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Gjøvik 30137 630 1550 8820 6472 8 200 Østre Toten 14906 485 1943 2745 824 8,1 175 Gran 13695 657-24 6301 3169 6,6 450 Vestre Toten 13180 231 1098 4330 2871 5,3 281 Nordre Land 6751 920 580 2685 161 7,3 300 Søndre Land 5758 659 1407 221 1961 8,4 65 Røros 5635 1756 3591 4466 152 6 500 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 13

3. Idrettskommunen Østre Toten I dette kapittelet presenterer vi overordnede trekk for idretten i Østre Toten. 3.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det 4704 aktive idrettsutøvere i 2015 i Østre Toten. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i kommunen. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Aktivitetsandelen i Østre Toten er 32 %. Dette er 8 % høyere enn landsgjennomsnittet og på linje med flere av de kommunene vi sammenligner Østre Toten med. Blant barn (6-12 år) finner vi 1639 aktive. Deler vi dette på antall innbyggere i samme aldersgruppe får vi en aktivitetsandel på 147 %. En aktivitetsandel høyere enn 100% indikerer at flere barn er aktive i flere idretter eller idrettslag. Aktivitetsnivået blant barn i Østre Toten ligger 30 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi 936 aktive i Østre Toten. Dette tilsvarer en aktivitetsandel på 72 %, en aktivitet som er 14 % høyere enn aktiviteten i landet for øvrig. Ser vi på sammenlignbare kommuner, finner vi at Østre Toten har nest høyest aktivitet for alle aldre, kun slått av Røros. Tilsvarende finner vi for ungdomsaktiviteten. Idrettsaktiviteten har økt i Østre Toten i alle alderskategorier. Fra 2006 til 2015 har den økt med 50 % blant barn og med 36% for alle aldersgrupper. 2,50 2,00 195% 1,50 147% 152% 143% 139% 114% 108% 120% 1,00 0,50 56% 89% 72% 66% 63% 57% 56% 61% 32% 30% 30% 29% 26% 26% 24% 52% 0,00 Røros Østre Toten Søndre Land Vestre Toten Hele landet Gran Gjøvik Nordre Land Alle aldre 6-12 år 13-19 år Figur 1: Andelen aktive idrettsutøvere i Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner i 2015. 14 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

Når vi studerer sammensetningen av ulike idretter i Østre Toten basert på idrettsregistreringen, finner vi at aktiviteten i noen idretter er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andre idretter har et høyere aktivitetsnivå enn landsgjennomsnittet. I figur 2 og figur 3 viser vi aktivitetsprofilen for de ulike idrettene for henholdsvis total aktivitet og aktivitet blant barn (6-12 år). Skyting skiller seg ut som en idrett med langt mer aktivitet enn landsgjennomsnittet. Av store idretter finner vi også at ski, sykkel og håndball er overrepresentert i Østre Toten. Samtidig ser vi at Østre Toten har lavere aktivitet i en rekke mindre idretter slik som hestesport, vektløfting, tennis og golf. I disse idrettene er det ikke registrert aktivitet. Tendensen for alle aldersgrupper gjenspeiler også tendensen for barn. Ski, sykkel og håndball er populært, det samme er også skøyter og svømming. 0,37 0,35 0,33 0,31 0,29 Hele landet Oppland Østre Toten 0,27 0,25 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 1b: Andelen aktive idrettsutøvere i Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner i 2015. 160% 150% 140% 130% 120% 110% 100% Hele landet Oppland Østre Toten 90% 80% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 1c: Andelen aktive idrettsutøvere i Østre Toten, Oppland og hele landet i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 15

Skyting Ski Diverse Sykkel Håndball Skøyter Fotball Gym og turn Svømming Båtsport Orientering og friluft Friidrett Motorsport Annen ballsport Kampsport Luftsport Hest Vektløft Tennis Golf -1% -12% -23% -34% -47% -62% -65% -85% -100% -100% -100% -100% 156% 104% 90% 85% 85% 77% 5% 0% Figur 2: Aktivitetsprofil for Østre Toten. Andelen aktive innen ulike idretter, alle aldre som prosent over eller under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet = 0. Ski Diverse idrett Sykkel Skøyter Håndball Svømming Fotball Orientering friluftsliv Gym og turn Båtsport Friidrett Kampsport Annen ballsport Motorsport Luft Hest Skyting Vektløfting Tennis Golf 145% 132% 107% 92% 88% 66% 11% 2% -3% -22% -50% -57% -74% -79% -100% -100% -100% -100% -100% -100% -1 0 1 2 Figur 3: Aktivitetsprofil for Østre Toten. Andelen aktive innen ulike idretter, barn (6-12 år) som prosent over eller under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet = 0. 16 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

3.2 Idrettsanleggene Anleggspoeng pr. innbygger og anleggspoeng pr. utøver er indikatorer på anleggssituasjonen i kommunen. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen til kommunen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til innbyggertall og at hvert anlegg dermed kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Hvordan vi tolker anleggspoeng pr. innbygger og pr. aktiv vil variere mellom de ulike idrettene. Svømming og hopp er for eksempel mer anleggskrevende enn orientering, og svømmehaller og hoppbakker får flere anleggspoeng enn et castinganlegg (orientering). Det vil dermed være slik at anleggspoeng pr. aktive blir høyere for svømming enn for orientering gitt likt antall aktive i begge idrettene. Disse tallene gir derfor kun mening om vi ser de i forhold til sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Antall anleggspoeng pr. innbygger viser at Østre Toten ligger omtrent på linje med landsgjennomsnittet og lavere enn alle kommuner vi her sammenligner Østre Toten med. Det betyr at anleggssituasjonen, dvs. anleggstettheten samt kvaliteten og kapasiteten ved anleggene samlet sett, er lavere i Østre Toten enn i de utvalgte kommunene innbyggertallet tatt i betraktning. 0,25 0,21 0,20 0,15 0,18 0,16 0,15 0,14 0,13 0,13 0,12 0,10 0,05 0,00 Røros Søndre Land Nordre Land Gran Vestre Toten Gjøvik Østre Toten Hele landet Figur 4: Anleggspoeng pr. innbygger for Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner. 2015. Ser vi på anleggspoeng pr. aktive, finner vi at Østre Toten skiller seg enda sterkere ut i negativ forstand. Aktiviteten i Østre Toten var høy, dermed blir anleggssituasjonen enda svakere når vi legger aktiviteten til grunn. Anleggsscoren i Østre Toten ligger 4,5 % under landsgjennomsnittet. Kommuner med en god anleggssituasjon (mange anleggspoeng) og få aktive utøvere vil score høyt på anleggspoeng per aktiv. En høy score på anleggspoeng per aktiv betyr enkelt og greit at kommunen har godt med anlegg til å dekke behovet til utøverne sammenlignet med andre kommuner. Når vi studerer anleggspoeng pr. aktive, finner vi at den kommunen som hadde høyest aktivitet, altså Røros, ikke har tilsvarende anleggskapasitet. Røros kom bra ut ut når man la innbyggertallet til grunn, men i og med at aktiviteten i Røros er så høy, kommer de svakt ut i denne oversikten. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 17

0,7 0,67 0,6 0,59 0,57 0,5 0,4 0,50 0,48 0,42 0,40 0,38 0,3 0,2 0,1 0,0 Nordre Land Søndre Land Gran Gjøvik Vestre Toten Hele landet Østre Toten Røros Figur 5: Anleggspoeng pr. aktive for Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner. 2015. 18 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

I figur 7 og 8 presenterer vi anleggsprofiler for Østre Toten. Den første figuren viser anleggspoeng pr. innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet, mens den andre figuren viser tilsvarende men som anleggspoeng pr. aktiv. Figurene viser hvordan anleggssituasjonen er for de ulike idrettene i fylket relativt i forhold til landsgjennomsnittet. I figur 7 ser vi at anleggssituasjonen for skøyter, svømming og fotball er lavere enn landsgjennomsnittet, mens ski og hestesportaktiviteten er høyere enn landsgjennomsnittet. Vi ser videre at det mangler anlegg for motorsport, golf, båtsport og tennis og at hallkapasiteten er litt sterkere enn landsgjennomsnittet. Dersom vi legger den nåværende aktiviteten til grunn, finner vi omtrent det samme bilde. Skøyter, svømming og fotball er underrepresentert på anleggsfronten sammenlignet med landsgjennomsnittet. Hallkapasiteten ser også ut til å være relativt god. Motorsport Golf Båtsport Tennis Skøyter Svømming Fotball Friidrett Diverse idrett O & F Hallidrett Ski Hestesport -100,00% -100,00% -100,00% -100,00% -71,19% -46,39% -20,92% -2,97% 3,60% 13,39% 18,54% 190,72% 428,99% -200% -100% 0% 100% 200% 300% 400% 500% Figur 6: Anleggsprofil for Østre Toten. Anleggspoeng pr. innbyggere i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. 2015. Golf Tennis Hestesport #I/T #I/T #I/T Friidrett O&F Ski Hallidrett 46,95% 46,83% 42,51% 29,05% Fotball -24,81% Svømming -45,84% Skøyter Motorsport -100,00% -83,77% -150% -100% -50% 0% 50% 100% Figur 7: Anleggsprofil for Østre Toten. Anleggspoeng pr. aktiv i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 19

3.3 Eierskap til idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type av eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene. Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at idrettslag er den viktigste eieren av anlegg i Østre Toten. Idrettslag eier nesten halvparten av anleggsmassen målt i anleggspoeng, mens kommunen eier 30%. Dette er omvendt av hva som er tilfellet for landet, men tilsvarende situasjon i flere av de utvalgte kommunene. Tabell 5: Eierskap idrettsanlegg. Staten Fylkeskom Kommune Idretten Skytterlag Naturorg Velfor Selskap Gjøvik 0 % 1 % 50 % 34 % 3 % 1 % 1 % 5 % 5 % Gran 0 % 8 % 28 % 49 % 4 % 1 % 3 % 3 % 3 % Hele landet 1 % 1 % 52 % 27 % 3 % 1 % 2 % 6 % 7 % Nordre Land 0 % 0 % 39 % 50 % 4 % 1 % 0 % 0 % 6 % Oppland 0 % 1 % 41 % 33 % 4 % 1 % 1 % 9 % 8 % Røros 0 % 0 % 5 % 49 % 6 % 0 % 2 % 28 % 10 % Søndre Land 0 % 0 % 36 % 37 % 8 % 4 % 4 % 9 % 2 % Vestre Toten 0 % 4 % 40 % 33 % 2 % 1 % 1 % 19 % 1 % Østre Toten 0 % 0 % 31 % 48 % 3 % 0 % 0 % 11 % 7 % Andre 60% 50% 40% 30% 20% 10% 55% 53% 54% 51% 45% 40% 36% 36% 39% 31% 18% 18% 11% 5% 7% 54% 51% 43% 44% 37% 35% 37% 30% 20% 21% 16% 12% Offentlig Idretten Andre 0% Røros Østre Toten Gran Søndre Land Nordre Land Oppland Vestre Toten Gjøvik Hele landet Figur 8: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner i 2015. 20 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

4. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2015 var mer enn 370 000 aktive spillere i landet. 4.1 Aktivitet Idrettsregistreringen for 2015 viste at det i Østre Toten var 1126 aktive fotballspillere. Dette utgjør 7 % av det totale innbyggertallet i Østre Toten. Den totale aktiviteten er på linje med landsgjennomsnittet, og utvalgte kommuner. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert 482 aktive barn. Aktivitetsandelen, dvs. antall aktive delt på antall innbyggere i aldersgruppa, er 44 %. Her ligger Østre Toten 12 % over gjennomsnittet for landet som helhet. Deltagelsen synker i aldersgruppen 13-19. Her finner vi 248 aktive i Østre Toten kommune. Dette utgjør 21 % av ungdommen på samme alder. Her ligger Østre Toten noe under landsgjennomsnittet, nærmere bestemt 15 %. Ofte ser vi at dette er tilfellet i kommuner der det videregående opplæringstilbudet er svakt. De største fotballklubbene i Østre Toten var i 2015 (antall aktive i parentes): Kapp IF - Fotball (265), Skreia IL - Fotball (217), Kolbukameratene, IL - Fotball (154), Toten, Fotballklubben (152), Lena IF - Fotball (116), Kolbu/KK Fotball - Fotball (78), Lensbygda SK - Fotball (63), Toppen IL - Fotball (49) og Håjendammen FK - Fotball (32). Organisasjonsgraden, dvs. aktivitetsandelen dividert med andelen av den totale befolkning som har drevet idrettsaktiviteter 10 eller flere ganger i løpet av det siste året (Levekårsundersøkelsen SSB 2015), kan gi oss en pekepinn på hvor mange det er som driver med idretten organisert og uorganisert. For fotball er organisasjonsgraden relativt høy, rundt 80 %. Det ser dermed ut til at de aller fleste som spiller fotball, gjør det organisert gjennom fotballag. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2015). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. 60% 50% 40% 30% 20% 49% 25% 51% 21% 49% 32% 45% 39% 23% 23% 44% 21% 39% 25% 34% 23% 10% 8% 8% 8% 7% 7% 7% 7% 6% 0% Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Røros Hele landet Østre Toten Gjøvik Gran 6-12 år 13-19 år Totalt Figur 9: Andelen aktive fotballspillere i Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 21

Dersom vi følger utviklingen for fotballen i Østre Toten de siste seks årene, ser vi at antall aktive har sunket med 724 utøvere (17,2 %) de siste seks årene. Andelen aktive fotballspillere av det totale innbyggertallet har falt med ca. 1,7 prosentpoeng fra 2006 til 2015, fra 8,3 % i 2006 til 6,6 % i 2015 (Jf. fig. Figur 19). Østre Toten har opplevd en relativt sterkere nedgang enn gjennomsnittet for landet, som har hatt en nedgang på 0,6 prosentpoeng. I 2006 var andelen aktive fotballspillere høyere i Østre Toten enn gjennomsnittet for landet. Rafoss og Breivik (2015) har sett på endringer i idrettsdeltagelsen i Norge mellom 1987 og 2009 og finner at lagidretter, som f.eks fotball, taper terreng. Dette stemmer overens med tendensene vi finner i fotballdeltakelsen både i Østre Toten og på landsbasis. Aktiviteten innenfor fotballen har falt kraftigere i Østre Toten enn på landsbasis de siste årene. Figur 11 og 12 viser utviklingen i de ulike alderstrinnene. Barnefotballen har vært rimelig stabil fra 2006 til 2015 med en andel mellom 39 % og 43 %i forhold til det totale antallet barn. Andelen aktive barn 6-12 år har imidlertid totaltsett seget med 11 % i Østre Toten fra 2006 til 2015. For landet i sin helhet at aktiviteten vært stabil. Andelen aktive blant ungdom 13-19 år har sunket med 15 % siden 2006. Tendensen var fallende fram til 2010 for så å stige litt igjen. Fotballaktiviteten blant ungdom har vært synkende også for landet som helhet. 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 10: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 11: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere 6-12 år fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 22 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 12: Utviklingen i andelen aktive fotballspillere 13-19 år fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 4.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11er- eller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner lengre enn 90m som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten for Østre Toten viser at det er én kunstgressbane, 4 grusbaner og 12 gressbaner og fire ballbinger. Tabell 6: Antall fotballanlegg fordelt på type i Østre Toten, utvalgte kommuner og hele landet i 2015. Gressbane 11 Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt Hele landet 1454 256 848 481 914 499 20 41 5 1740 6258 Gjøvik 18 5 10 2 4 4 43 Gran 5 2 4 3 1 9 24 Østre Toten 9 3 2 2 1 4 21 Vestre Toten 10 1 2 2 1 3 19 Nordre Land 6 2 2 4 1 2 17 Røros 4 1 2 1 1 1 3 13 Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten fra anlegg til anlegg. Gressbaner har god fotballmessig kvalitet, dvs. at det er et underlag som egner seg godt til å spille fotball på, men banen tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen er omtalt i metodedelen. Vektingen av alle anlegg vises i kapittel 1.2. Anleggspoeng for fotballanlegg pr. 1000 innbyggere er i Østre Toten 21 % lavere enn landsgjennomsnittet. Sammenligner vi med andre kommuner, har Østre Toten den svakeste anleggssituasjon på dette området. Men de andre kommunene er over eller på linje med landsgjennomsnittet, ligger Østre Toten godt under landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 23

80 70 60 70,6 60,8 58,1 50 49,4 45,7 44,1 43,4 40 36,2 30 20 10 0 Røros Nordre Land Gran Søndre Land Hele landet Vestre Toten Gjøvik Østre Toten Figur 13: Anleggspoeng pr. 1000 innbyggere for Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner. Fotball 2015. Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Dersom vi ser på anleggssituasjonen i forhold til antall aktive, finner vi at anleggssituasjonen fortsatt er svak i Østre Toten sammenlignet med landsgjennomsnittet og andre utvalgte kommuner. Østre Toten ser ikke ut til å møte aktivitetsbehovet med nåværende anlegg. Antall anleggspoeng pr. aktiv i Østre Toten er 25 % under landsgjennomsnittet. 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0,95 0,93 0,82 0,63 0,62 0,59 0,53 0,48 Gran Nordre Land Røros Hele landet Gjøvik Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Figur 14: Anleggspoeng pr. aktiv for Østre Toten, utvalgte kommuner og hele landet. Fotball 2015. 24 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

5. Hallidrett Hallidrett er en samlekategori der vi har inkludert idretter som bedrives i idrettshaller og som derfor deler et felles anleggsbehov for ulike former for flerbrukshaller. Totalt er rundt 325 000 brukere av idrettshaller på landsbasis. Rafoss og Breivik (2015) finner et klart mønster i bruk av idrettshaller. De yngste i undersøkelsen (15-24 år) bruker anleggene desidert mest, og bruken synker med økende alder. Rundt 1 av 7 blant befolkningen på landsbasis bruker idrettshaller regelmessig (1 gang i uka eller mer). Bruken av idrettshaller er større blant de som bor i byen enn de som bor på landet. 5.1 Håndball aktivitet Det finnes 636 registrerte håndballspillere i Østre Toten. Dette utgjør 4,3 % av innbyggertallet. Andelen aktive i Østre Toten ligger dermed 85 % over landsgjennomsnittet på 2,3 %. Østre Toten ligger dermed høytest blant de utvalgte kommunene. Blant barn er det 287 aktive innen håndball, som gir en aktivitetsandel på 26 %. Dette er 88 % over landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen blant ungdom er også høy i Østre Toten. Blant ungdommen er det 172 aktive, en aktivitetsandel på 13,3 %. Dette er 79 % over landsgjennomsnittet. Organisasjonsandelen er svært høy innenfor håndball. Basert på vår sammenligning av Idrettsregistreringen og Levekårsundersøkelsen til SSB (2015) er det er grunn til å tro at de aller fleste som spiller håndball aktivt (10 ganger eller flere det siste året) er organisert gjennom et idrettslag. De største håndballklubbene i Østre Toten var i 2015 (antall aktive i parentes): Toten Håndballklubb (367), Skreia IL - Håndball (135), Lena IF - Håndball (65), Kolbukameratene, IL - Håndball (38), Lensbygda Sportsklubb - Håndball (31). 40% 37,0 % 35% 30% 25% 25,8 % 31,4 % 20% 15% 10% 5% 0% 15,1 % 13,3 % 13,5 % 13,7 % 10,4 % 10,9 % 8,4 % 7,0 % 7,4 % 6,6 % 4,3 % 4,3 % 3,9 % 3,3 % 3,7 % 2,3 % 2,4 % 3,1 % 2,1 % 1,5 % 0,6 % Østre Toten Søndre Land Røros Gran Hele landet Gjøvik Vestre Toten Nordre Land 6-12 år 13-19 år Alle aldre Figur 15: Andelen aktive håndballspillere i Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner i 2015. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 25

På landsbasis har det vært en økning i antall aktive håndballspillere de siste årene. Fra 2006-2015 har denne økningen vært på 7 % totalt, på 22 % for barn, mens det blant ungdom har vært en nedgang på 1 %. I Østre Toten har utviklingen vært negativ i alle aldergrupper, med en total nedgang i aktivitetsandelen på 9 %. Blant barn ser vi den største nedgangen i andelen aktive, en nedgang på hele 11 %. Blant ungdom ser vi en nedgang på 2 % denne perioden. 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 16: Utviklingen i andelen aktive håndballspillere fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 35,0 % 3 25,0 % 2 15,0 % 1 5,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 17: Utviklingen i andelen aktive håndballspillere 6-12 år fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 25,0 % 2 15,0 % 1 5,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 18: Utviklingen i andelen aktive håndballspillere 13-19 år fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 26 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

5.2 Turn og gym aktivitet Østre Toten har en lav andel utøvere innenfor turn og gym. Totalt er det registrert 146 aktive turnere og gymutøvere i Østre Toten. Dette utgjør 1 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i Østre Toten ligger 50 % under landsgjennomsnittet på 1,9 %. Blant barn finnes det 94 aktive turnere, en aktivitetsandel på 8,4 %. Dette er 23 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdom er også aktivitetsandelen lav sammenlignet med utvalgte kommuner og landet. Det er 26 aktive ungdommer innenfor gym og turn i Østre Toten, en andel på 1,2 %. Dette er 50 % under landsgjennomsnittet. Det er grunn til å tro at organisasjonsandelen blant turnere er lav. Vi finner at rundt 1 av 10 som driver med gym og turn er organisert. 15 % av befolkningen har deltatt på aerobic, gym eller trim 10 eller flere ganger det siste året ifølge Levekårsundersøkelsen til SSB (2015). Den eneste klubben for gymnastikk og turn i Østre Toten var i 2015 (antall aktive i parentes): Østre Toten Gym og Turnforening (146). 3 27,7 % 25,0 % 22,4 % 2 15,0 % 14,4 % 1 8,3 % 7,0 % 8,8 % 11,5 % 9,3 % 9,7 % 8,4 % 5,0 % 4,1 % 3,1 % 3,2 % 2,5 % 2,4 % 2,5 % 2,9 % 2,0 % 1,9 % 1,6 % 0,8 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % Røros Gran Nordre Land Vestre Toten Hele landet Gjøvik Søndre Land Østre Toten 6-12 år 13-19 år Alle aldre Figur 19: Andelen aktive utøvere innen turn og gymnastikk i Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner i 2015. For landet totalt har turn- og gymnastikkaktiviteten økt med 13% de siste åtte årene. Det har vært en økning i aktiviteten blant barn på 54 % og blant ungdom med 28 %. Østre Toten har derimot opplevd nedgang i aktivitetsandelen i denne perioden. Totalt har andelen turneregått ned med 23 %. Blant barn har det derimot vært en oppgang på 38 %, mens blant ungdom finner vi en nedgangen på 49 %. I denne aldersgruppen har aktivitetsandelen variert, men hatt en god oppgang særlig de to siste årene. I perioden 2007 til 2011 var det totalt en nedgang, hvorpå det snudde til en oppgang over flere år. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 27

2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 20: Utviklingen i andelen aktive turnere fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 14,0 % 12,0 % 1 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 21: Utviklingen i andelen aktive turnere 6-12 år fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 22: Utviklingen i andelen aktive turnere 13-19 år fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 28 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

5.3 Kampsport aktivitet I kategorien kampsport inngår utøvere innen boksing, kickboksing, bryting, fekting, kampsport og judo. Totalt er det registrert 58 kampsportutøvere i Østre Toten. Dette utgjør 0,4 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i Østre Toten ligger dermed 65 % under landsgjennomsnittet på 1,1 %. Blant barn er det 27 aktive innen ulike kampsporter. Aktivitetsandelen er på 2,4 %, noe som er 57 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 24 aktive, en aktivitetsandel på 1,9 %. Dette er 37 % uner landsgjennomsnittet. Sammenlignet med utvalgte kommuner ligger Østre Toten midt på treet både totalt og i begge aldersgrupper. Den eneste kampsportklubben i Østre Toten var i 2015 (antall aktive i parentes): Totenvika Tae Kwondo Klubb (58). 9,0 % 8,0 % 7,9 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 5,7 % 4,1 % 2,9 % 2,9 % 2,4 % 2,1 % 1,9 % 1,1 % 1,2 % 1,3 % 0,9 % 0,7 % 0,6 % 1,6 % 1,2 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,3 % 0,1 % Hele landet Røros Vestre Toten Gran Østre Toten Nordre Land Gjøvik Søndre Land 6-12 år 13-19 år Alle aldre Figur 23: Andelen aktive i kampsport i Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner i 2015. Andelen kampsportutøvere i landet har vært stigende de siste seks årene fra 1 % av den totale befolkningen i 2006 til 1,1 % i 2015. I Østre Toten har den totale aktiviteten også økt. Aktivitetsandelen har økt med hele 81 % disse årene. Ser vi på de ulike aldersgruppene, finner vi en økning i alle aldersgrupper, men særlig blant ungdom. Her har det vært en tredobling av aktiviteten. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 29

1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 24: Utviklingen i andelen aktive innen kampsport fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 25: Utviklingen i andelen aktive innen kampsport 6-12 år fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hele landet Oppland Østre Toten Figur 26: Utviklingen i andelen aktive innen kampsport 13-19 år fra 2006-2015 i Østre Toten, Oppland og hele landet. 30 Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten

5.4 Annen ballsport aktivitet Som annen ballsport definerer vi basketball, volleyball, badminton og innebandy. Totalt er det 60 registrert aktive innen disse idrettene i Østre Toten. Dette utgjør 0,4 % av innbyggertallet. Aktivitetsandelen i Østre Toten ligger dermed 62 % under landsgjennomsnittet på 1,1 %. Det er kun registrert 8 aktive innenfor annen ballsport blant barn, en aktivitetsandel på 0,7 %. Dette er 74 % under landsgjennomsnittet. Blant ungdommen er det 68 aktive, en aktivitetsandel på 1,4 %. Dette er 65 % under landsgjennomsnittet. Blant fylkene vi sammenligner Østre Toten med, er det kun Vestre Toten som har en aktivitet av et visst omfang i denne kategorien. I Østre Toten er annen ballsport representert ved Kolbukameratene, IL - Innebandy (31) og Skreia IL - Volleyball (29). 4,0 % 3,5 % 3,7 % 3,4 % 3,0 % 2,8 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 1,6 % 1,7 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % 0,7 % 0,7 % 0,4 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % Hele landet Røros Vestre Toten Østre Toten Gran Gjøvik Søndre Land Nordre Land 6-12 år 13-19 år Alle aldre Figur 27: Andelen aktive innen annen ballsport i Østre Toten, hele landet og utvalgte kommuner i 2015. På landsbasis har det vært en liten nedgang i antall aktive innen disse idrettene de siste årene. Fra 2006-2015 har denne nedgangen vært på 12 % totalt, på 8 % for barn og på 26 % for ungdom. I Østre Toten har utviklingen også vært negativ. Totalt har aktivitetsandelen gått ned med 46 %. Norsk idrettsindeks 2016. Resultater fra Østre Toten 31