Studieplan for bachelorstudium i fotojournalistikk Innledning Fotojournalistikkstudiet er yrkesrettet og kvalifiserer for foto- og videojournalistisk arbeid i trykte og elektroniske medier, samt tv-hus. Studiet er også et tilbud om akademisk utdanning i faget til yrkesaktive i bransjen. Yrkestittelen fotojournalist er ikke beskyttet, og studier ved Fotojournalistutdanningen er ikke en nødvendig forutsetning for å kunne bli foto- eller videojournalist. Fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo ble opprettet i 1995, og er en videreføring av Pressefotografskolen ved Institutt for journalistikk i Fredrikstad. Fotojournalistutdanningen og Journalistutdanningen samarbeider om undervisningen i fotojournalistiske og generelle journalistiske fag. Studentene ved de to forskjellige utdanningene samarbeider også om felles oppgaver. Studiet krever at hver student har eget digitalt kamerautstyr. Før studiestart vil studenten få beskjed om hvilke minimumskrav som stilles til utstyret. Bachelor i fotojournalistikk og muligheter for innpassing av eksterne emner/studier Graden bachelor i fotojournalistikk gir 180 studiepoeng og oppnås som hovedregel etter tre års gjennomførte studier i fotojournalistikk. Etter søknad kan et annet universitets- eller høgskolestudium innpasses i bachelorstudiets tredje studieår. Dersom det eksterne studiet består av flere mindre emner, må emnene være innenfor samme fag/fagområde, slik at de utgjør en faglig enhet. Det eksterne studiet må ikke overlappe det faglige innholdet i grunnstudiet med mer enn 10 studiepoeng totalt. Innpassede studier som er vektet med mindre enn 60 studiepoeng, kan kombineres med emner fra bachelorstudiets tredjeårsportefølje. Det er også mulig å legge opp eget studieopplegg eller gjennomføre eksterne emner ved å velge Særemne i det tredje studieåret. Det er anledning til å ta inntil to særemner per bachelorløp. Særemnets oppbygning/innhold vurderes etter søknad; nærmere beskrivelse er å finne i emneplanen. Opptakskrav Det grunnleggende opptakskravet er treårig videregående utdanning som gir generell studiekompetanse. Fotojournalistutdanningen har en primærvitnemålskvote på 40 prosent. Det er også mulig å bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. Studentene tas opp på grunnlag av opptaksprøve (hjemmeprøve og arbeidsprøver) og konkurransepoeng. Studiets hovedmål er at studentene lærer seg å rapportere visuelt fra virkeligheten. Det innebærer også å finne, bedømme og formidle informasjon. Gjennom arbeidet med studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de: fungerer i yrket som foto-/videojournalister med allsidig fotografisk og journalistisk kompetanse har foto-/videojournalistiske ferdigheter som i tillegg til visuell og teknisk kompetanse preges av etisk bevissthet har innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid
kan orientere seg i sin samtid kan formidle visuell informasjon med basis i normer for kritisk og uavhengig journalistikk fungerer kritisk i forhold til kildene sine kan arbeide som foto-/videojournalist i et internasjonalt og flerkulturelt samfunn kan reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse og over medienes og foto- /videojournalistikkens rolle i samfunnet kjenner foto-/filmhistorien Foto-/videojournaliststudiet inneholder: foto-/videojournalistisk arbeidsprosess og metode, journalistisk teori og metode, språk og mediekunnskap. Undervisningen i de ulike fagområdene blir i hovedsak gitt integrert. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emnegrupper nedenfor. Første studieår inneholder følgende emner: Journalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Nyhetsjournalistikk, 30 studiepoeng Andre studieår inneholder følgende emner: Featurejournalistikk (15 studiepoeng) Bildeteori (10 studiepoeng) Mediesamfunnet (5 studiepoeng) Internasjonal reportasje (15 studiepoeng) / Valgfritt emne (15 studiepoeng) Fordypningsoppgave (15 studiepoeng) Tredje studieår inneholder følgende emener: Praksis (30 studiepoeng) / Valgfrie emner (30 studiepoeng) Reportasjeprosjekt (20 studiepoeng) eller TV-dokumentar (20 studiepoeng) Frilansarbeid (10 studiepoeng) I studiets første år vektlegges arbeid med nyheter, mens det i andre studieår i større grad fokuseres på arbeid med avansert reportasje. Av samfunnsfaglige tema vektlegges lokale og nasjonale forhold i størst grad i første studieår, mens internasjonale forhold i større grad er tema i andre studieår. Tredje studieår er et spesialiseringsår med en viss valgfrihet. Bachelorutdanningen er organisert i seks semestre. De to første semestrene er i hovedsak felles for studentene ved fotojournalist- og journalistutdanningen. Undervisningen i fagområdene nevnt over er i stor grad integrert. All samfunnskunnskapsundervisning, store deler av norskundervisningen og deler av undervisningen i mediekunnskap gis i direkte sammenheng med foto-/videojournalistikk- og journalistikkundervisningen. Hensikten med den integrerte undervisningen er å tydeliggjøre koblingene mellom studiets fagområder og skape en helhetsoppfatning av de ulike delenes betydning for forståelsen av foto-/videojournalistikk som fag og praksis. Alle fagområder prøves samlet i de tre første semestrene. I tredje semester velger studentene fordypning i stills eller video. I fjerde semester kan studentene velge mellom emnet Internasjonal reportasje og emnene som tilbys i Studieplan for valgfrie emner. Studentene må melde seg til valgfri modul innen 1. oktober i det tredje semesteret. I tredje studieår skal studentene ha praksis, lage et selvstendig reportasjeprosjekt eller en tv-dokumentar, samt tilegne seg nødvendige kunnskaper for profesjonell frilansvirksomhet overfor media. I stedet for praksis har studentene anledning til å velge blant emnene som tilbys i Studieplan for valgfrie emner. Frist for å velge slik modul er 1. mai i fjerde semester.
I oversikten over hvert emnes innhold vil dermed eksempelvis noe av mediekunnskapsundervisningen gis i emnet Journalistikk og medieinnføring og noe av norskundervisningen falle inn under Featurejournalistikk. Det er med andre ord ikke vanntette skott mellom de ulike emnene. De enkelte overskriftene for hvert semester er heller ikke gjensidig utelukkende, men uttrykker hvor hovedvekten ligger i hvert semester. Hvert semester utgjør 30 studiepoeng. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Tanken er at teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Foto-/videojournalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene i grupper er en grunnstamme i undervisningen. I gjennomgangen av oppgavene får hver student tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent. At studentene kommenterer hverandres oppgavebesvarelser, er et viktig pedagogisk virkemiddel. Norsk språk brukes ved skriftlige arbeider og ved eksamen. I kurs som foregår på engelsk, kan studentene bruke engelsk. Arbeidskrav Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister. De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører foto-/videojournalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages for avis, nett eller fjernsyn. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Hva slags oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, framgår av ukeplanen som gjøres tilgjengelig for studentene ved begynnelsen av hvert semester. Når det kreves at et studentarbeid leveres for publisering i nettavisa Journalen, forplikter studentene seg til å innfri kravet. Studentene står likevel fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Mappe Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i ei mappe. Gjennomgående brukes mappevurdering i undervisning. Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa. På Fotojournalistikkutdanninga legges det til rette for at mappa er elektronisk. av mappa brukes som eksamensform i de fleste semestre og emnegrupper. Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. en blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse, og de kan bruke utvalgte mappeoppgaver som grunnlag for en muntlig samtale, der også relevante emner fra pensum trekkes inn Obligatorisk deltakelse Det er obligatorisk å delta i teknisk og redaksjonslignende undervisning Under innføringskursene i foto/layout, fjernsyn og nett kreves frammøte i minst 80 % av undervisningstimene Det er obligatorisk å delta i gruppegjennomgangene av de obligatoriske oppgavene. Fravær som skyldes dokumentert sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan etter avtale med faglærer kompenseres ved at studenten gir skriftlig tilbakemelding til medstudent med kopi til faglærer innen avtalt frist. Fravær uten dokumentert sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn fører til at den innleverte oppgava underkjennes.
Krav for å fortsette studiet Hvert semester må være bestått for at studenten skal kunne fortsette studiet i neste semester. Vilkår for at et semester vurderes til bestått beskrives under hvert emne Bestått praksis er en forutsetning for videre studier Unntak fra disse bestemmelsene kan innvilges av avdelingsstyret etter søknad, dersom særskilte grunner skulle tale for det Arbeidskrav Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle oppgaver er levert innen frist. I emner med minst 10 arbeidskrav/oppgaver må minst 80 prosent av arbeidskravene/oppgavene være godkjent. I mindre emner må alle oppgavene være godkjent. Studentene kan få i alt tre forsøk på å få en oppgave godkjent. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales ny frist med faglærer. Når oppgaver leveres etter avtalt frist, gis ingen faglig tilbakemelding. Til grunn for valg av vurderingsformer ligger intensjonen om at også studentenes arbeid med eksamen skal fremme selvstendighet og virke positivt i læringsprosessen totalt. Derfor brukes som regel studentenes mapper som grunnlag for hjemmeeksamen, skoleeksamen eller muntlig eksamen. suttrykk Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Utfyllende bestemmelser knyttet til eksamen Ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. I et refleksjonsnotat skal studenten beskrive og vurdere det de har arbeidet med (hvordan de utvikla ideen, hvordan de gjennomførte arbeidet, hvilke styrker og svakheter framgangsmåten hadde, hvordan oppgavearbeidet har fungert som del av en læringsprosess for studenten, og hvordan den konkrete arbeidsprosessen og læringsprosessen henger sammen med teoripensumet). Et refleksjonsnotat er altså en metoderapport med drøfting i lys av pensum. (Å drøfte vil si å identifisere et problem, stille argumenter for ulike løsninger eller syn opp mot hverandre, avveie dem, og ta stilling.) Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde. Oppgave(r) som er del av vurderingen i tredje semester, leveres i fordypningsmedium. Høgskolens ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Høgskolen er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Internasjonalisering Fotojournalistutdanningen ønsker å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utveksling innen de nordiske land kan skje innenfor NORDPLUS-samarbeidet. Flere samarbeidsavtaler er under etablering både i og utenfor Europa. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som
del av bachelorgraden. Blant annet for å unngå faglig overlapping må studentene søke avdeling JBI om godkjenning av kursplan, studieplan og studieinstitusjon før de kan gjennomføre et studieopphold i utlandet. Studiene ved utenlandsk universitet/høgskole forutsettes lagt til tredje studieår, og kan erstatte ett eller flere emner som tilbys da. Pensum Pensumlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Detaljerte pensumoversikter fordelt på emner gjøres tilgjengelig ved semesterstart. All undervisning er pensum. Presentasjon av emnene Første semester Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Studentene skal beherske de grunnleggende arbeidsmåtene i foto-/videojournalistikk og kunne presentere sine arbeider i flere medier. gruppe Studenter ved bachelorstudium i fotojournalistikk (uansett fordypning) og ved bachelorstudium i journalistikk. Grunnleggende journalistikk Skrivekurs Opptaksteknikk Visuell presentasjon Bildeteori 1 Foto-/filmhistorie Nettinnføring Mediekunnskap I (Rett og etikk) Språk og forståelse Medieinnføring (fjernsyn/video, foto/layout, nett) Studentene arbeider på følgende måter: Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Praktisk opplæring i journalistisk metode Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Produksjon: øvingsavis, nettavis og radio- og fjernsynsprogram Når alle de obligatoriske oppgavene som er gitt i semesteret, er levert innen fastsatt frist og minst 80 prosent av dem er godkjent, framstiller studenten seg til muntlig eksamen av en halv times varighet,
der emner fra pensum trekkes inn i refleksjon rundt ei eller flere av de oppgavene studenten har løst i semesteret. Det brukes to sensorer. I minst 20 prosent av tilfellene er den ene sensoren ekstern. suttrykket ved muntlig eksamen er bestått / ikke bestått. Andre semester Nyhetsjournalistikk, 30 studiepoeng Studentene skal mestre de grunnleggende metodene, sjangrene og ytringsformene i nyhetsjournalistikk. gruppe Studenter ved bachelorstudiet i fotojournalistikk (uansett fordypning) og ved bachelorstudiet i journalistikk. Undersøkende metoder I Retts- og kriminaljournalistikk Kildekritikk Minireportasje Portrett Lokalavisprosjekt Bildeteori 1 Foto-/filmhistorie Mediekunnskap II (Rett og etikk) Språk og påvirkning Studentene arbeider på følgende måter: Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Praktisk opplæring i journalistisk metode Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent Produksjon: øvingsavis, nettavis og fjernsynsprogram, samt produksjon i lokalavis Nyhetsjournalistikk avsluttes med en to dagers skriftlig hjemmeeksamen. Oppgava kan være frittstående, knyttet til mappa eller begge deler i kombinasjon. Det er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen at alle de obligatoriske oppgavene som er gitt i semesteret, er levert innen fastsatt frist, og at minst 80 prosent av dem er godkjent. suttrykk er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to sensorer, og for minst 20 % av besvarelsene skal den ene være ekstern.
Tredje semester Featurejournalistikk (15 studiepoeng) Innledning Vi legger vekt på kreativitet i arbeidsprosessen og presentasjonen av stoffet. Det handler om å gi stoffet en personlig stemme. Noe av undervisningen er felles, men en del er mediespesifikk. Studentene skal forstå metoder, språklige virkemidler og måter å tenke på i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje og portrett. Studentene skal lære å fortelle historier på nye måter. De skal skaffe seg innsikt i de ulike sjangrer innenfor featurejournalistikk og de foto-/videojournalistiske arbeidsmetoder som preger de ulike grener av featurejournalistikken. gruppe Studenter ved bachelorstudiet i fotojournalistikk (uansett fordypning) og ved bachelorstudiet i journalistikk. Reportasje Portrett Dramaturgi hva er en god historie? Sjangerlære Foto-/filmhistorie Regionsavisprosjekt Studentene må levere individuelle oppgaver i løpet av kurset. Arbeidskrav og eksamensbesvarelse leveres i valgt medium. Antallet oppgaver avhenger av hvilket medium studenten har valgt. Det er obligatorisk å delta i gruppene som gjennomgår oppgaver med veileder, og å gi respons til en medstudent. Foto-/avisstudentene lager fire individuelle oppgaver i løpet av kurset: observasjonsoppgave, to reportasjer og portrett. Den siste av de to reportasjene leveres inn som en del av eksamensbesvarelsen, uten å ha vært gjennomgått i gruppe med veileder. Samtlige øvrige oppgaver må være levert og godkjent for at en skal kunne få gå opp til eksamen. TV-studentene skal lage en miljøfeature og en portrettfeature for tv. Oppgavene må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. (foto - avis) Eksamensordningen er tre dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen i form av et refleksjonsnotat knyttet til en eller flere av oppgavene i mappen samt til pensum. I tillegg leveres den siste av de to reportasjeoppgavene som eksamensoppgave. Karakter fastsettes ut fra et helhetsinntrykk av reportasjeoppgaven og refleksjonsnotat. Det brukes bokstavkarakter A F, med E som dårligste ståkarakter. Det brukes to sensorer. For minst 20 % av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. (video) Etter gruppegjennomgang av alle videoproduksjoner velger studenten hvilket videoprogram han/hun vil legge opp til eksamen.
Eksamensordningen er tre dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen i form av et refleksjonsnotat knyttet til en eller flere av de leverte oppgavene samt pensum. I tillegg leveres den produksjonen som studenten har valgt ut som eksamensoppgave. Karakter fastsettes ut fra et helhetsinntrykk av reportasjeoppgaven og refleksjonsnotat. Eksamensarbeidet blir vurdert av intern og ekstern sensor. Det brukes bokstavkarakter A F, med E som dårligste ståkarakter. Bildeteori 2 (10 studiepoeng) Studentene skal etablere en forståelse for de grunnleggende funksjonene i vårt visuelle persepsjonsapparat og ha innsikt den rolle som bildeformen spiller i kommunikasjon med bilder. Studentene skal lære seg å analysere mediebilder med et begrepsapparat som gir mening i en arbeidssituasjon. gruppe Studenter ved bachelorstudiet i fotojournalistikk (uansett fordypning). Perspektiv Lys Kroppsspråk Kommunikasjonsteori Semiotikk Bilde, virkelighet og journalistikk Emnet er inndelt i tre delemner som er organisert rundt samlinger med to skoledager i hver samling. Samlingene inneholder gruppeoppgaver og evalueringsoppgaver som hører med i arbeidskravene. På samlingene blir det også formidlet viktig erfaringskunnskap som ikke finnes i bokform. Derfor er det obligatorisk frammøte. For å få kurset godkjent må studenten delta på samlingsdagene. Det er mulig å ha en fraværsdag i løpet av kurset. Fravær må kompenseres ved skriftlige tilleggsoppgaver, uansett grunnen til fraværet. Delemner: Kommunikasjonsteori og semiotikk. Bildeanalyse. Perspektiv, lys og kroppsspråk Bilde, virkelighet og journalistikk. Studenten skal: Lese pensum (angitt del) og annet stoff Levere oppgave Vurdere andres oppgaver Delta i samlingen Levere egenvurdering etter samlingene Delemneoppgavene har et omfang som tilsvarer om lag 25 timers arbeid. Oppgavene skal leveres til fristen, og studenten får tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter. Frister oppgis i undervisningsplanen ved studiestart. Studenter som ikke leverer til fristen, får en annen oppgave innenfor samme tema. Denne oppgaven går inn i studentens mappe, men studenten har ikke krav på tilbakemelding, og blir ikke behandlet på samling.
Alt levert skriftlig arbeid blir del av studentens mappe. Faglærer vurderer hvert delemne for seg. Forutsetning for godkjent delemne er at alle oppgaver er levert og godkjent, og at studenten har tatt del i todagerssamlingen. Studenter med tre godkjente delemner kan avlegge eksamen. Studenter som mangler fullført delemne, kan ta dette på nytt i et eventuelt seinere kurs og få mappevurdering på grunnlag av dette kurset. Eksamen har form av ei tre dagers hjemmeoppgave som er knyttet til mappa, og som trekker inn pensum. Eksamensoppgava kommer altså i tillegg til delemneoppgavene. Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelsene. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Mediesamfunnet (5 studiepoeng) Studentene skal kjenne prinsippene for offentlig medieregulering, eierskapsforhold i Norge og internasjonalt og de mekanismene som påvirker forholdet mellom disse faktorene og det redaksjonelle innholdet. gruppe Studenter ved bachelorstudiet i fotojournalistikk (uansett fordypning) og ved bachelorstudiet i journalistikk. Hovedmålene i norsk mediepolitikk Mediepolitikkens historiske og politiske bakgrunn og forholdet til ytringsfriheten Eierskapsstrukturen i Norge og internasjonalt Konsesjonsordning og eierskapsregulering Digitaliseringens mediepolitiske konsekvenser Studentene arbeider på følgende måter: Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Mediesamfunnet vurderes ved hjemmeeksamen, der studentene skriver en individuell analytisk oppgave om et mediepolitisk tema. suttrykket er bestått / ikke bestått. Det brukes intern sensor. Fjerde semester Internasjonal reportasje (15 studiepoeng) Studentene skal lære seg å arbeide journalistisk i fremmede kulturer. gruppe Studenter ved bachelorstudiet i fotojournalistikk (uansett fordypning).
Å være fotojournalist i fremmede kulturer Metoder i feltarbeid Utviklingsteori Kultur, religion og historie Bistand Studentene skal lage en større sammensatt reportasje i valgt medium fra utlandet Studentene vil foreta en reportasjereise på ca 4-5 uker, enten individuelt eller sammen med andre studenter Teoretiske forstudier for å gjøre seg kjent med området de skal oppsøke Arbeidskrav: For de studentene som velger å reise til fastsatt reisemål: Før avreise: Reportasjeforslag/idéskisse på engelsk All undervisning før avreise er obligatorisk Gruppeoppgave I utlandet: Delta i samlinger og samarbeid med studenter og lærere fra reisemålet Felles, obligatorisk workshop med lokale studenter Løse en større reportasjeoppgave i valgt medium med refleksjonsnotat innafor retningslinjer som legges fram i samarbeid med lærerne i utlandet Delta i evalueringen av reportasjene For de studentene som velger andre reisemål enn det fastsatte: Reportasjeplan leveres innen fastsatt frist All undervisning før avreise er obligatorisk Gruppeoppgave Ferdig produsert reportasje med refleksjonsnotat Emnet Internasjonal reportasje vurderes til bestått av intern sensor når studenten har fått godkjent alle arbeidskravene og har deltatt i undervisningen. Valgfritt emne (15 studiepoeng) Istedenfor Internasjonal reportasje kan studentene velge valgfritt emne, se Studieplan for valgfrie emner. Valget må være foretatt innen 1. oktober i 3. semester. Fordypningsoppgave (15 studiepoeng) Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven skal studentene: undersøke ei problemstilling knytta til foto-/videojournalistikk som fag utvikle metodiske kunnskaper og ferdigheter utvikle kritisk holdning til egne undersøkelsesmetoder
gruppe Studenter ved bachelorstudiet i fotojournalistikk (uansett fordypning) og ved bachelorstudiet i journalistikk. Studentene skal lage en rapport der de fordyper seg i et foto-/videojournalistisk emne. Fordypningsoppgaveskrivinga innledes med utarbeiding av prosjektbeskrivelse og metodeinnføring. Oppgavens tema kan velges fra foto-/videojournalistikkens fagområde. Tema godkjennes av utdanningen på forhånd. Det gis undervisning i metode, og høgskolens lærere gir individuell veiledning i arbeidet med oppgaven. Oppgaven skriver studentene individuelt eller to og to sammen. Studenten(e) leverer innen en bestemt frist inn søknad om å få godkjent oppgaveemne. Søknaden skal beskrive problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet. Søknaden avgjøres av studielederen eller av den studielederen bemyndiger. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av skolens faste lærer. Oppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstillinger og metodespørsmål, særlig valg og vurdering av kilder. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt. Det kreves utførlige kildehenvisninger. Anonyme kilder kan bare brukes unntaksvis, etter samråd med veilederen. Resultatene av arbeidet legges fram i form av en skriftlig rapport innen en fastsatt frist. Rapporten bør være på ca 20 sider. Dersom to skriver sammen, bør rapporten være på ca 35-40 sider. Linjeavstanden skal være 1,5, font skal være 12 punkts Times. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg til disse sidenormene. Oppgaven skal leveres i tre eksemplarer. Fordypningsoppgava vurderes av en kommisjon som består av veilederen og en ekstern sensor. Oppgaven bedømmes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. De som eventuelt jobber sammen om oppgaven, får én vurdering og samme karakter. Femte semester Praksis (30 studiepoeng) I femte semester har studentene en veiledet praksisperiode over 16 uker i en avis eller et annet trykt medium, i en nettredaksjon eller i en tv-redaksjon. Studentene forplikter seg til å ta den praksisplassen utdanningen stiller til rådighet. Gjennom praksis skal studentene: gjøre seg kjent med yrket få praktisk erfaring med foto- eller videojournalistisk arbeid utvikle evnen til kritisk evaluering av eget arbeid lære hvordan en redaksjon fungerer og samarbeider gruppe Studenter ved bachelorstudiet i fotojournalistikk (uansett fordypning).
Studentene utplasseres i redaksjoner, og deltar der i det daglige arbeidet med selvstendige oppgaver innen ulike foto- eller videojournalistiske områder og sjangere. Under veiledning utfører studenten foto-/videojournalistisk arbeid på full tid i en redaksjon. Tildeling av praksisplass forutsetter at alle tidligere semestre og eksamen(er) er bestått. Arbeidskrav I løpet av praksisperioden skal studentene levere 8 eksempler på praksisarbeider med metoderapport. Eksemplene skal stamme fra ulike sjangre og stoffområder etter nærmere anvisning fra faglærer. Arbeidene samles i studentens elektroniske mappe. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for å kunne levere praksisrapport til vurdering. Etter praksisperioden skal studentene levere en praksisrapport der de blant annet evaluerer praksisperioden som helhet og egen innsats underveis. Studentene skal også analysere oppståtte, metodiske, etiske og kildekritiske problemer og kommentere hvordan disse ble løst. Praksisrapporten skal inneholde eksempler på eget foto-/videojournalistisk arbeid med analyse og metoderapport av dette arbeidet fra studenten selv. Veileders vurdering av de utvalgte sakene spesielt og praksisperioden som helhet skal inngå som en del av rapporten. Det innleverte materialet vurderes av intern sensor. suttrykket for praksisperioden er bestått / ikke bestått. Valgfrie emner (30 studiepoeng) Istedenfor Praksis kan studentene velge to valgfrie emner á 15 studiepoeng, se Studieplan for valgfrie emner. Valget må være foretatt innen 1. mai i 4. semester. Sjette semester Enten Reportasjeprosjekt (20 studiepoeng) Gjennom arbeidet med reportasjeprosjektet skal studentene: vise at de har grunnleggende kunnskap om reportasjejournalistikk vise at de evner å planlegge og arbeide selvstendig med et stort reportasjeprosjekt over tid vise at de har grunnleggende kunnskaper om bilderedigering og journalistisk presentasjon gruppe Studenter ved bachelorstudiet i fotojournalistikk med fordypning i stillsfotografering. Fotohistorie Redigering og layout Utvikling og sjølstendig gjennomføring av reportasjeprosjekt Studentene skal:
følge obligatoriske innledningsforelesninger i plenum gjennom obligatorisk veiledning utvikle en prosjektbeskrivelse som danner grunnlaget for arbeidet med reportasjeprosjektet. Prosjektbeskrivelsen godkjennes av en av utdanningens faglærere, før arbeidet med reportasjen kan begynne. lage en stor fotoreportasje med tekst og visuell presentasjon; tema for reportasjen er selvvalgt Kandidaten skal lage en seks siders fotoreportasje med bilder og tekst til avis, med ferdig redigerte sider. Tema for reportasjen er valgfritt. Eksamensreportasjen skal leveres sammen med et refleksjonsnotat. Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelsene. suttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. eller TV-dokumentar (20 studiepoeng) Studentene skal lære å lage faktabaserte videoprogram for fjernsyn der kursdeltakerne selv står for ideutvikling, research, manuskript, videoopptak, redigering og regi. gruppe Studenter ved bachelorstudiet i journalistikk og studenter ved bachelorstudiet i fotojournalistikk med fordypning i video. Emnet tilbys også eksternt, og kan også passe for fotojournalister som har arbeidet med video på nett, og for tv-journalister som har arbeidet med nyhetsjournalistikk i tv, og som nå ønsker å lage tv-reportasje og dokumentar i større format. Spesielle opptakskrav Søkere må levere arbeidsprøve på video og en idéskisse til en tv-dokumentar som vedlegg til søknaden. Dokumentarfilmens historie Ulike sjangre av tv-dokumentar Idéutvikling og research Digital opptaks- og redigeringsteknikk Fortellerteknikk Produksjon, finansiering, sponsing og publisering Studentene samles 8 ganger i løpet av semesteret til idéutvikling, gjennomgang av reseach-oppgave, seminar om fortellerteknikk og dokumentarfilmens historie, forelesning om og visning av ulike dokumentarsjangre, demonstrasjon av digital opptak- og redigeringsteknikk og veiledning i redigeringsprosessen. Ressurspersoner fra det profesjonelle tv-dokumentarmiljøet vil være med når kursdeltakerne viser egne produksjoner. Kursdeltakerne får tilbud om å ta del i relevante forelesninger som gis til journaliststudenter på grunnutdanningen i reportasjejournalistikk.
Journalistutdanningen har 1ccd og 3ccd digitale videokamera som kursdeltakerne kan få disponere i hele vårsemesteret mot å betale et vederlag. Høgskolens databaserte redigeringsutstyr av disponeres fritt av kursdeltakerne. Studentene vil gjennom kurset tilegne seg kompetanse innen research, video-opptak, lydopptak, intervju, redigering og regi. Det anbefales at studentene arbeider parvis som videojournalister. Praktisk oppgave med refleksjonsnotat bedømmes og karaktersettes av intern og ekstern sensor. Oppgaven løses individuelt eller i samarbeid med én annen student. Når to studenter arbeider sammen, får begge lik karakter. Det brukes bokstavkarakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Frilansarbeid (10 studiepoeng) Bestått emne gir 10 studiepoeng. Emnet inngår i bachelorstudiet i fotojournalistikk og journalistikk. Det kan også tilbys som etter- og videreutdanningskurs. Ved stor søkning forbeholder vi oss retten til å prioritere søkerne etter kriteriene beskrevet innledningsvis i Studieplan for valgfrie emner. Studenten skal: tilegne seg grunnleggende, nødvendige kunnskaper for profesjonell frilansvirksomhet overfor media tilegne seg nødvendige kunnskaper om økonomi og lovverk for å kunne drive egen virksomhet gruppe Studenter ved bachelorstudiet i fotojournalistikk (uansett fordypning) og ved bachelorstudiet i journalistikk. Frilansliv: tidsbruk, organisering, kontoret, sosial trygghet, kolleger, familie og venner, fagorganisering Idéarbeid: research og systematisk idéarbeid Salg: markedsføring, salgsteknikk, prissetting, avtaler, forhandlingstaktikk, betingelser Det store prosjektet: bok, utstilling, finansiering, organisering, film/dokumentar Arkiv: bilde-/stoffarkiv Frilansøkonomi: økonomiplanlegging, forsikring, pensjon, momsregistrering, enkelmannsforetak, aksjeselskap, skatt Regnskap: orientering om grunnleggende prinsipper og krav Faglig etikk: problematisering av yrkesidentiteten Emnet er organisert rundt 3 samlinger med to dager i hver samling. Samlingene inneholder forelesninger og ulike arbeidsformer i forbindelse med oppgaver som behandles individuelt, i grupper og i plenum. Studentene skal løse fire skriftlig oppgaver. Oppgavene vurderes av medstudenter og danner grunnlag for diskusjon. Deltakelse på samlingsdagene er obligatorisk ettersom det på samlingene blir formidlet viktig erfaringskunnskap som ikke finnes i bokform. Det er mulig å ha en fraværsdag i løpet av kurset som
helhet. Fravær må kompenseres ved skriftlige tilleggsoppgaver, uansett grunnen til fraværet. Gruppearbeid er en viktig del av samlingene og inngår i arbeidskravene for emnet. Arbeidskravene til emnet er disse: 4 individuelle skriftlige oppgaver er av medstudenters skriftlige arbeid med muntlige og skriftlige tilbakemeldinger Deltakelse på 6 samlingsdager med forelesninger og gruppearbeid Alt levert skriftlig arbeid blir en del av studentens mappe. Faglærer vurderer hvert delemne for seg. Forutsetning for godkjent delemne er at alle oppgaver er levert og godkjent, og at studenten har tatt del i samlingene. For emnet som helhet benyttes vurderingsuttrykket bestått / ikke bestått. Emnet Frilansarbeid, 10 studiepoeng, vurderes til bestått av intern sensor når studenten har tatt del i samlingene og har fått godkjent de obligatoriske arbeidskravene.