30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

Like dokumenter
Oversikt over forelesningene

30/9: Problemtyper, rettskilder, virkemidler og prinsipper. 1/10: Grunnlovsvern, internasjonal rett og EØSrett, samt miljøinformasjonsloven

25/2: Problemtyper, virkemidler, rettskilder og prinsipper. 26/2: Grunnlovsvern, internasjonal rett, EØS-rett og prosessuelle rettigheter

Oversikt over forelesningene

Vannressursregulering

Grunnloven 112. Ole Kr. Fauchald 1

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven

Oversikt over forelesningene

Forelesningsoversikt. Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 2: Plan- og bygningsloven. Dag 3: Naturmangfoldloven

Forelesning i miljørett

Forelesningsoversikt. I dag: Virkemiddelperspektivet og forurensningsloven

Oversikt over forelesningene

Oversikt over forelesningene

Vannressursloven. Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet

Virkemiddelperspektivet

Oversikt over forelesningene

Prinsipper og relaterte begrep

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer

Lovstudier hva er formålet?

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og å presentere alternativer Refleksjon over kompenserende tiltak

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Opplegget videre. Generelle temaer. Spesielle temaer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

2) Inndeling i soner. Ole Kr. Fauchald 1

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Stortingsmelding om naturmangfold

Forholdet til annen lovgivning: Overordnet lov?

3) Kompetanseplassering

Lovstudier hva er formålet?

Forelesning i miljørett

Forholdet til annen lovgivning: «Overordnet» lov?

Lovstudier hva er formålet?

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Rettsmidler. Domstolsprøving. Forvaltningsklage. Nemd, Sivilomb. Internasjonal klage. Ole Kr. Fauchald 1

Innhold. Forord til første utgave Forord til femte utgave... 6

Saksbehandling i miljøsaker

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

Forurensningsloven. Ole Kr. Fauchald 1

Vannressursregulering

Sammenhengen mellom plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning

Mineraler vår nye oljealder?

Det juridiske vernegrunnlaget for villaksen i lys av Grunnloven 112(3)

Forslag til pensumendringer i miljørett JUS2211

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Introduksjonsforelesning i miljørett. Høst Nikolai K. Winge

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Forelesning i miljørett

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Ny stortingsmelding for naturmangfold

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forurensningsloven. Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» Ole Kr.

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Naturmangfoldlovens grunnmur

Vannressursregulering

Nye prosessregler for å styrke kommunene

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Vedtak etter naturmangfoldloven og verneforskrifter. Grotli 10. juni 2013 Line Novstad og Marte Eliasson

Innhold. Forord Prolog... 17

Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Seminar om forskning på bruk og vern 13. og 14. januar 2009

IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

1 Introduksjon avhandlingens tema Teori og metode... 35

Oversikt over forelesningene. Alminnelig forvaltningsrett JUS2211 Vår 2016

Gjennomgang av fakultetsoppgave i miljørett. Hege Jordbakke Advokatfullmektig I Advokatfirmaet Hjort

Innhold. I fugleperspektiv Første del. Kapittel I Naturressurser og miljøproblemer Kapittel II Emne og metode... 29

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Byggesaksbehandling. Læringskrav ikke spesielt nevnt! Når trenges byggetillatelse?

Forelesning i alminnelig forvaltningsrett. Skjønnsutøvelse, skjønnsskranker og tyngende vilkår

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Forelesning i miljørett

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Vannressursregulering

Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap

Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211

Forvaltning av verneområder. Brokelandsheia 6. april 2017, Line N. Klungreseth

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

Rettslige rammer og rettslige utfordringer


LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Transkript:

Forelesningsoversikt 30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven 4/10: Saksbehandlingsregler og arealplanlegging i plan- og bygningsloven 7/10: Plan og bygningsloven 8/10: Naturmangfoldloven 9/10: Naturmangfoldloven og vassdragsforvaltning 10/10: Forurensningsloven Ole Kr. Fauchald 1

Etisk perspektiv på miljø 1. Privat rettsgode (antroposentrisk) Eiendomsrett til og fordeling av miljøgoder ( environmental justice ) 2. Fellesgode (kollektivt perspektiv) Allmenningens tragedie, rasjonell apati 3. Gode i seg selv? (natursentrisk - egenverdi) Biologisk mangfold, robuste økosystemer, naturlige sykluser Miljø i et langsiktig tidsperspektiv Behov for en nyansert tilnærming! NOU 2013:10 om økosystemtjenester Ole Kr. Fauchald 2

Almenningens tragedie Utbytte 1 Utnyttelse 2 3 Ole Kr. Fauchald 3

Miljøtilstanden globalt Tre hovedkilder til generell kunnskap Global Environmental Outlook Intergovernmental Panel on Climate Change Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services Perspektiver Bærekraftig utvikling Økologisk fotavtrykk Låne fra fremtidige generasjoner Teknologioptimisme Overgang til en ny geologisk tidsalder? Ole Kr. Fauchald 4

Jordmiljøets grenser Kilde: Rockström et al. 2009 Ole Kr. Fauchald 5

Miljøets tilstand i Norge To hovedkilder til kunnskap miljostatus.no Naturindeksen Det generelle bildet Mangler tilstrekkelig kunnskap på mange punkter Der vi har informasjon: ganske «på stedet hvil», en del trender som går i positiv retning og en del trender som går i negativ retning Har ikke løst miljøutfordringene Ole Kr. Fauchald 6

Ulike typer miljøutfordringer Her: Virkemiddelbasert tilnærming Bugges tilnærming: 10 grunnproblemer Aktiviteter Forurensning Arealbruk Ressursuttak Sentrale perspektiver Virkninger Liv/helse/velvære Ressurstilgang Biodiversitet Estetikk (landskap og kultur) Naturlig eller menneskeskapt utvikling? Hvor alvorlige er problemene vårt skadepotensiale Sumvirkninger Interesseavveining (nytte- og kostnadsanalyse) eller skranker? Internasjonalisering av problemene Ole Kr. Fauchald 7

Forvaltn. og miljøproblemene Horisontalt Balansering av hensyn Vertikalt: Lokalt eller sentralt? Regler Utøvende myndighet på samme nivå Hvilke interesser skal organer ivareta? Bølger eller varige trender? Subsidiaritet eller fellesinteresser? Demokratihensyn og ansvarliggjøring Ole Kr. Fauchald 8

Integrering av miljøhensyn Materielt, prosessuelt og institusjonelt Generelle rettsgrunnlag Grl. 110b: Grunnlag for domstolsprøving? TFEU art. 11 og EØS-avt. art. 73, i.f. Utredningsplikt etter fvl. 17 Utredningsinstruksen pkt. 2.3.2 Spesielle rettsgrunnlag Plan- og bygningsloven: Arealplanlegging og miljøkonsekvensutredninger Naturmangfoldloven: generelle prinsipper i kap. 2 Rom for å ivareta miljøhensyn i spesiallovgivning? Grensen for skjønnsmyndigheten: Rt 1993/528, Lunner pukkverk Ole Kr. Fauchald 9

Forvaltningsrett og miljø Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? 1. Styrings- (virkemiddel-) perspektivet Bruken av mål fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål Bruken av prinsipper politiske (styringsorienterte) og rettslige 2. Kompleksitet i interessekonflikter Styrken i og omfanget av tredjeparts interesser Interesser uten klart definerte talspersoner 3. Graden av usikkerhet føre var prinsippet Utviklingen av prosessuelle virkemidler Ole Kr. Fauchald 10

Rettskilder I Hva er spesielt for miljøretten? Samme tolkningsargumenter er relevante, men tilgjengelighet og ulik vekting av argumentene? Generelle fenomen? Område for mye fullmaktslovgivning Strammet noe inn, mye på grunn av EØS-avtalen Forholdet mellom jus og politikk miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål Grunnlovens betydning Rettspraksis Antall og fordeling av saker: Sammenligne Norden Fullmakter og skjønn vanskelig å etablere rettskrav Andre fora for konfliktløsning sivilombudsmannen Teknisk tungt område, mange interesser Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater Kostnader ved å føre saker Ole Kr. Fauchald 11

Rettskilder II Forarbeider Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet Etterarbeider bruk av Stortingsmeldinger Forvaltningspraksis Instrukser, rundskriv og veiledninger, vedtaksregister Folkerett EØS-rett / annen folkerett Reelle hensyn Godt resultat i den enkelte sak / på generelt nivå Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? Objektivisering av reelle hensyn gjennom formålsbestemmelser og miljørettslige prinsipper Ole Kr. Fauchald 12