Prospekt for Rabothytta Hemnes Turistforening Mars 2010 1/16
Innhold Oppsummering...3 Kortfakta...3 Tomta... 3 Bygg... 3 Miljø... 3 Arkitekt... 3 Stedet...4 Bakgrunn for prosjektet...5 Om Hemnes Turistforening...5 Om Charles Rabot...5 Rutenettet... 6 Variert rutenett...6 Bruer og klopping...7 Merking og løypefaddere...7 De eksisterende hyttene...8 Gressvasshytta (1)...8 Gråfjellhytta (2)...8 Kjendsvasshytta (3)...8 Steinbua (4)...9 Ambisjonen det vi vil...10 Læringsarena... 10 Arkitekten... 10 Bidrag til lokalsamfunnet...11 Hemnes og Helgeland...11 Framdriftsplan...12 Dugnad vs innleid hjelp...12 Budsjett og finansieringsplan...13 Andre finansieringskilder...13 Moms... 14 Historier fra typiske brukere av Rabothytta...15 Angela, tysk turist...15 Jostein, elev i videregående skole, idrettsfag...15 Marie og Edvard, fjellvandrere...15 Arna og Rolf, hytteverter...16 2/16
Oppsummering Hemnes Turistforening skal komplettere det fantastiske løypenettet oppunder Nord-Norges tak Okstindan i Nordland - med ei ny hytte. Rabothytta. Hytta skal tegnes av Norges fremste arkitekter og bygges med kortreiste materialer og lokale hender. Kombinasjonen av natur og arkitektur skal gjøre hytta til et mål i seg sjøl samtidig som den fyller et hull i løypenettet mellom de tre eksisterende hyttene. Når Rabothytta står klar kan Hemnes Turistforening tilby et helhetlig løype- og hyttetilbud til fjellfareren som søker til Okstindan i Nordland. Det skal bygges flere bruer og stier skal forbedres, men i stort vil den som går i fjellet ha et sammenhengende og komplett tilbud. Vi søker med basis i det følgende etter samarbeidspartnere for prosjektet. Kortfakta Tomta Beliggenhet Nord Øst Høyde over havet: ca 1200 Grunneier: Statskog Nærmeste vei: Leirskardalen, sommervei til 650 moh Nærmeste DNT-hytter: Kjendsvasshytta og Gråfjellhytta Bygg Type: Ubetjent hytte med sikringshytte Antall overnattingsplaser: minst 30(én skoleklasse), inkludert sikringshytte Areal: maks 200 m2 Strøm: Sol- og vindenergi. Oppvarming: Vedfyring Standard: Nøktern men robust Miljø lavenergibygg kortreiste materialer sol- og vindenergi robust byggmåte, lite vedlikehold. Konstruksjon som krever minimalt ytre vedlikehold i 50 år Arkitekt Jarmund/Vigsnæ1s eller Snøhetta2, begge Oslo. 1 Jarmund/Vigsnæs arkitekter, www.jva.no 2 Snøhetta arkitekter, www.snoarc.no 3/16
Stedet Hemnes Turistforening har i dag ei nødbu, Steinbua, på veien fra Leirskardalen opp til breen. Steinbua ligger på om lag 900 moh. Tomta for Rabothytta ligger helt oppe ved brekanten, på 1200. Stedet er fantastisk vakkert med utsyn over alle fjell. Rabothytta erstatter Steinbua funksjonelt. Til høyre ser du et panoramabilde med Okstindan i øst til venstre på bildet, utsikt mot vest omlag midt på bildet, og nord mot høyre. Beliggenheten er perfekt for en allsidig bruk både sommer- og vinterstid. Fra bilvei på sommerstid er det ca 2 timers gange opp i fint fjellterreng, med 2-3 timer til hhv Kjendsvasshytta og Gråfjellhytta. Løypetraseen som går over tomta for Rabothytta er uten sammenligning den mest brukte for fjellvandrere som vil på Okstindbreen. F eks arrangerer Hemnes Turistforening tur på Okstindbreen og på de nærmeste tindene hver vår på Kristi Himmelfarts dag. Da deltar gjerne flere hundre personer, og mange overnatter i telt. Bildet under viser den gamle Steinbua som ligger 300 høydemeter og 2 km lengre ned mot bygda. Hytta ble bygd på 1950-tallet av ivrige turfolk, og har vært base for mange bre- og tindefarere. Nå tjener den som nødbu i området. 4/16
Bakgrunn for prosjektet Om Hemnes Turistforening Grunntanken for Hemnes Turistforening er å legge til rette for at folk kan bevege seg ut i naturen på en aktiv og trygg måte. På denne måten skal vi bidra til en bedre helse og bedre livskvalitet for den enkelte. Dette gjør vi gjennom et omfattende rutenett som merkes som en del av DNTsystemet, vi gjør det med å arrangere mange turer med guide hvert år, og vi gjør det med å støtte rutenettet med hytter der avstandene blir for store. På denne måten bidrar vi til et landsomfattende nettverk av ruter og hytter, og spesielt til et kommuneovergripende tiltak på Helgeland. Rutenettet omfatter merkede løyper både i nærområder og i høyfjellet. For tida arbeider Hemnes TF spesielt med stakemerking i de mest brukte løypene i høyfjellet, men vi har samtidig en stadig pågående vedlikeholdsmerking av hele løypenettet som omfatter mange mil løyper. I 2008 bygde Hemnes ny hengebru over den verste elva neste år kommer det ei sommerbru over ei av de andre. Turene er mange og lagt til rette for et helt livsløp. Det er egne arrangement for barn og unge, og vi har eldreturer med buss til den største hytta. Barn og unge deltar gratis. Annethvert år arrangeres Okstindmarsjen, en todagers fjelltur på 55 km med overnatting i den største hytta, Kjendsvasshytta. Hyttene rustes stadig opp i takt med at forventningene øker hos fjellvandrerne. De tre operative hyttene holder nå god nasjonal standard for ubetjente hytter.. Foto: Gråfjellhytta 1008 moh, åpnet 2007, finansiering fra Olav Thons Stiftelse, Spillemidler og mange lokale sponsorer Hemnes Turistforening har sunn økonomi. Vi er gjeldfri, og medlemsmassen øker jevnt. I 2008 hadde Hemnes Turistforening den største prosentvise veksten i medlemsmassen av alle DNTforeningene, i 2009 ligger vi an til en andreplass. Om Charles Rabot Franskmannen som elsket Norge Fra rundt 1880 og utover reiste franskmannen Charles Rabot mye i Skandinavia, på Grønland og på Svalbard. Han elsket Norge, han skrev flere bøker 3 om reisene sine, og vi finner flere spor i form av f eks navn som Rabots Glacier i Kebnekaisemassivet i Sverige og Rabotbreen i Okstindan. For han brukte tid på Helgeland og i Okstindan. Bare når sulten gnagde som verst søkte han ned fra høge og eksotiske fjell. 3 Charles Rabot kom f eks ut med Au Cap Nord - Iniréraires en Norvège, Suède, Finlande som var tilegnet hans venn Fridjof Nansen og Aux Fjords de Norvège et Aux Forèts de Suède i 1898 5/16
Folk som Charles Rabot møtte få tilbud og bekvemmeligheter i de Nord-Norske fjellene. Bare opplevelser og utfordringer. Ny kunnskap. Nå legger vi i Hemnes Turistforening til rette for at fjellvenner kan gå i fotsporene til Rabot og andre oppdagere. Rutenettet Hemnes Turistforening vedlikeholder et stor løypenett. Det området som brukes mest og som samtidig er mest utfordrende å merke/rydde er Okstindan. Her har vi et langstrakt og variert løypenett helt fra lavland og til de høgeste toppene i Nord-Norge. Vi vedlikeholder så vel en del av den kjente Nordlandsruta og Grensesømmen, og vi legger til rette for vandring på tvers av Helgeland. Når vi får Rabothytta på plass blir rutenettet i Okstindan komplett. Hemnes Turistforening har tidligere bygd Gressvasshytta for å legge forholdene til rette for turgåere langs Nordlandsruta som passerer Okstindan på østsida. For de som vil besøke Okstindan og de blir det stadig flere av er det imidlertid nordsida av Okstindan som er mest attraktiv. Mange ønsker også å går den fantastiske ruta mellom Steikvasselva i sørøst til Korgen i nordvest. I dag er avstanden mellom Kjensvasshytta og Gråfjellhytta i lengste laget, Rabothytta vil fylle dette hullet. Variert rutenett De typiske langrutene med Rabothytta på plass vil være Umbukta(Nordlandsrute/Grensesømmen, bilvei, privat overnattingstilbud)kjendsvasshytta-rabothytta-gråfjellhytta-inderdalen(bilvei) Steikvaselv(Nordlandsrute/Grensesømmen, bilvei, privat overnattingstilbud)gressvasshytta-kjendsvasshytta-rabothytta-gråfjellhytta-inderdalen(bilvei) 6/16
Inderdalen(bilvei)-Gråfjellhytta-Rabothytta-Kjendsvasshytta(sommerbilvei) De kortere rutene vil typisk være Leirbotnet(bilvei)-Rabothytta-Kjendsvasshytta(bilvei) Leirbotnet(bilvei)-Rabothytta-Gråfjellhytta-Inderdalen(bilvei) Kjendsvasshytta(bilvei)-Gressvasshytta-Steikvasselv(Nordlandsrute/Grensesømmen, bilvei, privat overnattingstilbud) Rabothytta får også en ideell beliggenhet for de som går dagsturer opp i Okstindområdet. Anmarsjen til så vel Rabothytta som Gråfjellhytta ligger på sommerstid rundt 2-2,5 timer. De siste tre årene har Hemnes TF også investert i bedre liggestandard i hyttene, Standarden heves regelmessig for å tilfredsstille forventningene fra dagens fjellvandrer. Vi tror at denne helhetlige satsingen på hytter, rutenett og standard bidrar til den betydelige økningen i bruk av hyttene i Hemnes TF. Forholdene ligger med andre ord nå meget godt til rette for en variert bruk av områdene øst og nord i Okstindan. Bruer og klopping Okstindan er et høytliggende bre- og tindeområde med mange breelver ned mot dalene omkring. Disse elvene er ei spesiell utfordring, både fordi de er kalde og fordi de ofte er store langt utover sommeren. For å gjøre det tryggere å ferdes langs rutenettet i Okstindan har Hemnes TF med finansiering fra Statkraft bygd ei ny hengebru på snaufjellet i 2009. Sammen med grunneier i Inderdalen arbeides det med sommerbru på ruten fra Inderdalen til Gråfjellhytta. Vi planlegger ytterligere to bruer, og er i kontinuerlig dialog med Statkraft om finansiering for disse. Vi registrerer en stadig voksende bruk av løypenettet i Okstindan. Dette fører også til noen negative virkninger i naturen spesielt med spor i myrområder. Derfor vil vi i 2010 prøve å få plassert klopper på de mest sårbare områdene. Merking og løypefaddere Fra 2009 etablerer Hemnes Turistforening ei ordning med løypefaddere for å holde en bedre kvalitet på merking og rydding av løypenettet. Erfaring fra andre foreninger tyder på at én eller flere har et spesielt ansvar for en del av løypenettet fungerer positivt for kvaliteten på løypene. Vi er også i ferd med å merke utsatte snaufjellsløyper bedre med staker og varder. Foto til venstre: Hengebru satt opp av Hemnes Turistforening med finansiering fra Statkraft i 2008 7/16
De eksisterende hyttene Alle hyttene i Hemnes Turistforening er ubetjente. De holder en god men nøktern standard, med godt utstyrte kjøkken og med sengeklær slik at man bare trenger lakenpose for overnatting. Hyttene er utstyr med DNT-lås. Alle hyttene har sikringshytte. Hyttene tilhører og drives av Hemnes Turistforening på dugnad. I 2008 viser overnattingsstatistikken at vel 60% av bruken av hyttene kom fra andre områder enn Hemnes Kommune. Nabokommunene på Helgeland representerer en relativt stor andel av bruken. Gressvasshytta (1)4 Gressvasshytta ligger ved Gressvatnet mot nordøstsiden av Okstindan. Hytta er med sin beliggenhet en naturlig del av Nordlandsruta/Grensesømmen. Hytta er utstyrt for å ta i mot rundt 25 overnattende. I år har hytta fått forbedrede rømningsveier fra hems, og det er bygget nytt uthus for ved. Hytta brukes blant andre av skoleklasser både fra andre kommuner på Helgeland og av svenske skolemiljø. Gråfjellhytta (2) Gråfjellhytta ble opprinnelig bygd av bygdefolket på 1950-tallet. Den gamle hytta var lita og på grunn av byggemåten råtnet den etterhvert. I 2007 åpnet Hemnes Turistforening den nye Gråfjellhytta med sikringshytta bygd som kopi av gammelhytta. Prosjektet ble finansiert av Spillemidler, Olav Thons Stiftelse, lokale sponsorer og egeninnsats. Hytta ligger spektakulær til på 1008 moh med utsikt i alle himmelretninger. Etter åpninga har hytta blitt et populært turmål, og hytta brukes regelmessig av skoleklasser som søker mer ekstreme utfordringer/læringsomgivelser. Her har Hemnes Turistforening også gått helt nye veier i DNT-systemet med å tilby værobservasjoner ut på Internett i den tida solcellepaneler klarer å skaffe nok strøm. Gråfjellhytta ligger i vestkanten av Okstindmassivet. Kjendsvasshytta (3) Kjendsvasshytta er nok med sine vel 100 år den eldste hytta i Nord-Norge bygd som turisthytte. Med sin beliggenhet ved Kjendsvatnet nord for Okstindan er den det beste utgangspunktet for de som vil til topps på Nord-Norges høgeste fjell, Oksskolten. Derfor er denne hytta den mest populære av hyttene i Hemnes Turistforening. Det er også vanlig at skoleklasser søker hit for å oppleve breområdene i Okstindan. I 2006 åpnet vi frittstående vedfyrt tømret badstu beliggende i vasskanten. Tømmeret ble gitt av Statskog, mens resten var egenfinansiert. Hytta med sikringshytte tar i mot rund 30 overnattende, og har innlagt strøm og sommervatn. Her er det også robåt med naust som de besøkende kan bruke fritt. Vinteren 2009/2010 vil vi gjennomføre en større oppgradering av Kjendsvasshytta. Kjøkkenet vil bli helt fornyet med mye større kapasitet enn i dag, alt av golv i første etasje av den gamleste delen skal byttes ut, det blir ny vedovn i spisestua, og mange av sengene byttes ut med moderne rammemadrasser. 4 Tallet i parantes referer til nummer på kartet på side 8. Rabothytta har nr 5. 8/16
Steinbua (4) Steinbua ble bygd på 1950-tallet og tjener bare som nødbu. Vi holder hytta med ved og driver sedvanlig vedlikehold. Hytta står åpen, og vi tar ikke betalt for bruk. Tidvis velger turgåere å overnatte der og bemerkelsesverdig nok gir de gode tilbakemeldinger når de har vært der. Det er Steinbua som vil erstattes av Rabothytta, men vi håper at Steinbua kan stå som et minne om fremragende innsats av ildsjeler i bygda. 9/16
Ambisjonen det vi vil Hemnes Turistforening ønsker å sette opp ei hytte som: er stor nok til en skoleklasse (ca 30 personer) består av hovedhytte og sikringshytte er vedlikeholdsfri i 50 år gir brukeren utsyn over fjellene omkring er robust innvendig (tåler hard bruk) er en estetisk nytelse i et barskt bre- og tindområde er utstyrt godt nok til at den i perioder kan være betjent (større krav til kjøkken etc), men normalt vil den være selvbetjent spiller på den lokale naturen og utnytter lokal energi i form av sol og vind utnytter kortreiste materialer, f eks i form av tettvokst gran fra dalene i nærheten blir et landemerke, noe verd å oppleve i seg sjøl, noe som gjør oss stolte! Når vi er ferdige skal vi sitte solveggen, se smilende og svette mennesker komme, se ryggsekken på de som vandrer videre. Læringsarena I en tid med stor oppmerksomhet rundt klima og klimaendringer, vil Rabothytta med sin beliggenhet helt opp mot en av Norges eldste isbreer tjene som en verdifull ressurs for elever i alle klassetrinn. Området i og rundt Okstindan er unikt med sin variasjo og beliggenhet. Tilbudet Hemnes Turistforening har i dag brukes allerede aktivt av skoler i Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes, Rana og Nesna. Hytta må defor dimensjoneres og bygges også for å kunne ta i mot en skoleklasse på minst 30 elever og lærere. Arkitekten I planlegginga har vi forespurt to anerkjente arkitekter, Jarmund/Vigsnæs 5 og Snøhetta6, begge i Oslo. Begge nyter stor internasjonal anerkjennelse, og begge har sagt seg veldig interesserte i å delta i prosjektet som arkitekt. Jarmund/Vigsnæs skriver «For øvrig vil vi utrykke vår store begeistring for oppgaven. Vi har svært lyst til å være med på utviklingen av dette prosjekt!», Snøhetta avslutter med «Snøhetta AS setter stor pris på henvendelsen, og ser frem til å arbeide med denne spennende oppgaven.». Uansett om vi velger den ene eller den andre representerer det et ekstraordinært kvalitetsstempel både for prosjektet og for hytteanlegget når det står ferdig. 5 Se http://www.jva.no for mer informasjon om Jarmund/Vigsnæs 6 Se http://www.snoarc.no for mer informasjon om Snøhetta 10/16
Bidrag til lokalsamfunnet Ambisjonen er å sette opp et bygg som også med sin arkitektur blir en attraksjon. Vi vil gå foran med et godt eksempel, vi vil inspirere. Hytteanlegget skal være med på å gjøre bygdefolket i Hemnes Kommune stolte av heimplassen sin. I den grad det lar seg gjennomføre vil vi bygge med kortreiste materialer og med lokal kompetanse og arbeidskraft. Bønder har allerede foreslått at de kan stille med tettvokst lokal gran, og de kan skjære material til råbygg. Med å dra inn arkitekter med høy internasjonal status bidrar prosjektet til å styrke lokale ressurser og til å gjøre verdien av lokale kvalitetmaterialer synlig. Med bedre tilrettelegging for vandring hytte-tilhytte i området, er det rimelig å vente positive ringvirkninger over tid også for lokale servicebedrifter innen f eks handel og overnatting. Til slutt men kanskje viktigst vil Rabothytta legge til rette for både trygg og utfordrende bruk av områdene i og rundt Okstindan. Når hytta er på plass blir rutenettet komplett. Folk kan i langt større grad fristes til noen dager i fjellet. På ei hytte eller på vandring mellom flere langs godt tilrettelagte løyper. Foto til høyre: Vedfyrt badstu ved Kjendsvasshytta, åpnet 2007, tømmer i gave fra Statskog, egenfinansing Hemnes og Helgeland Rabothytta blir mer enn ei turistforeningshytte. Med kombinasjonen av arkitektur og beliggenhet vil hytta være et utstillingsvindu for særegenheten med Helgeland. Vi skal gjøre mangfold og kvalitet i natur og kultur synlig, vil vil gjøre folk på Helgeland stolte av denne lille perlen i naturen. Turisten, så vel fra Norge som fra andre land, skal søke hit. Se og oppleve. For alltid lengte tilbake.. Enda viktigere er likevel bidraget til utdanningsmiljø, på Helgeland som ønsker å dra til seg ungdom som søker utfordringer innen idrettsfag og natur. For disse miljøene vil Rabothytta være et absolutt og naturlig midtpunkt. Erfaringene fra så vel grunnskolene i Hemnes som grunn- og videregående og høyskoler i nabokommunene viser at behovet er stort. 11/16
Framdriftsplan På grunn av tomtas krevende plassering er det lite realistisk å gjøre mye arbeid i vinterhalvåret. For å kunne arbeide effektivt på stedet vil vi første år etablere provisorisk opphold og gjennomføre tomteforberedelser. Sommeren etter vil sikringshytte settes opp, og den vil tjene som base for de som jobber med oppsetting av hovedhytte. Siste år vil hovedhytta settes opp. Vi planlegger derfor et treårig prosjekt med følgende milepæler 2010-11 Tegninger og detaljplaner er ferdige Forberedende arbeid på tomta er utført, inkludert provisorisk opphold og fundamentering for sikringshytte Avtale med leverandører for materiell og tjenester er på plass Prefabrikkering av elementer til sikringshytta er i gang 2011-12 Prefabrikkering av elementer til sikringshytta er ferdig på vårparten Sikringshytte står ferdig Fundamentering for hovedhytte er på plass Prefabrikkering av elementer til hovedhytte er i gang Sikringshytta er åpen for alminnelig bruk fra 1/1 2012 2012-13 Prefabrikkering av elementer er ferdig i løpet av våren Hovedhytta er satt opp av innleid hjelp i løpet av første halvdel av sommeren Hovedhytta er innredet på dugnad i andre halvdel av året Hovedhytta er åpen for alminnelig bruk fra 1/1 2013 Dugnad vs innleid hjelp Hemnes Turistforening er kjent for sin store dugnadsinnsats, og mange av medlemmene i foreninga uttrykker utålmodighet for å komme i gang med Rabothytta. Imidlertid er plasseringa av hytta så krevende klimatisk at vi for å redusere risikoen i prosjektet må leie inn profesjonell hjelp til å få byggene ferdig utvendig. Volumet av dugnad er derfor forsøkt holdt lavt i forhold til andre prosjekt vi har gjennomført. Vi har samtidig ønske om å gjøre prefabrikkering av elementer til byggene innomhus nede i bygda i løpet av vintrene. Både lokaler og utstyr er på plass for å kunne gjøre dette, og vi har også lagt inn mulighet for elementbasert bygging inn som en forutsetning overfor arkitektene. 12/16
Budsjett og finansieringsplan Budsjettet er knyttet til fasene i prosjektet. Bak budsjettallene ligger en forholdsvis nøyaktig utregning basert på erfaringstall fra andre prosjekter, opplysninger fra arkitekter og markedspriser på byggevarer og -tjenester. Videre er det forutsatt bruk av helikoptertransport av alt av byggemateriell, og korte/intensive byggeperioder på sommeren. Dugnad brukes til forberedende arbeid, prefabrikkering av elementer, innredning og prosjektadministrasjon. Bøndene i området vil også gjerne stille med materialer til råbygg der det er mulig. Fordeling mellom sikringshytte og hovedhytte med andel på spillemidler, dugnad og restbehov for finansiering. Bygg Budsjett kr Spillemidler kr Dugand i kr Restbehov kr Sikringshytte 1.500.000 550.000 220.000 530.000 Hovedhytte 4.000.000 1.200.000 460.000 2.340.000 Totalbudsjett 5.500.000 1.750.000 680.000 2.870.000 Budsjettet fordelt på år År Budsjett kr Spillemidler Dugnad kr kr Restbehov kr 2010 1.100.000 300.000 100.000 700.000 2011 1.800.000 700.000 250.000 850.000 2012 2.600.000 950.000 330.000 1.320.000 Total finansieringsplan, alle beløp i hele kroner Spillemidler...1.750.000 Dugnad...1.360.000 Helgelandsfondet...500.000 Stiftelser...500.000 Materialgaver...400.000 <firmanavn>...<sum> Andre givere...xx Sum...5.500.000 Andre finansieringskilder Helgelandsfondet i Helgeland Sparebank har signalisert en betydelig støtte, og Rana Tre gir oss spesialtilpassede vindu (tykkere glass, aluminium utvendig). Olav Thons Stiftelse er rettet spesielt inn mot denne type prosjekter, og de har støttet Hemnes TF generøst ved flere anledninger før. Prosjektet er innenfor reglene for støtte fra Spillemidlene (Norsk Tipping). Videre har vi startet diskusjoner med en del større selskaper, men vi har ikke gjort noen avtaler enda. 13/16
Moms Budsjettet tar ikke høyde for momsrefusjon/-kompensasjon. Det er signalisert en ny ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner fra og med 2010, men dette har vi ikke forutsetninger for å ta hensyn til. Grunnlaget for budsjettet er delt inn sånn at det skal være mulig å ta hensyn til ulike former for momskompesasjonsordninger, relatert til f eks varekjøp og tjenestekjøp. Budsjettet er med andre ord i denne sammehengen et worst-case budsjett. 14/16
Historier fra typiske brukere av Rabothytta Når Rabothytta står klar, ser vi for oss at det vil være mange og ulike brukere. Historiene under er historier vi håper å høre når hytta er tatt i bruk. Angela, tysk turist Hei, jeg heter Angela og kommer fra München sør i Tyskland. Norge med sin urørte natur fascinerer meg. Turen opp til Rabothytta var strabasiøs, men ikke verre enn jeg er vant med fra Alpene og Dolomittene. Ruten oppover fra bilveien var godt merket, og naturen fantastisk. Det første som slår meg hytta og naturen. De passer sammen. På et vis oppleves det som om det ene forsterker det andre, og det er tydelig når jeg kommer inn at opplevelsen av dette fantastiske tind- og breområdet er holdt høyt av de som satte opp denne hytta. Arkitekturen er spesiell. Selv om bygget ikke er stort, er det ett av de jeg kommer til å huske best fra besøket i Norge. Ja, jeg kommer til å anbefale vennene mine å ta turen hit om de drar til Norge. Jostein, elev i videregående skole, idrettsfag Dette stedet har alt! Det er jo et strev å komme seg hit med alt utstyret, jeg vil jo gjerne ha både brett og telemarkutstyr med. Men når vi først er her, er det jo sånn at jeg står tidlig opp om morgenen bare for å få meg en liten tur i breen rett ovenfor hytta. Lia opp mot breplatået er perfekt både på brett og telemark. Et par timer innover, og vi kan gå på en luftig topp og kjøre telemark ned vanvittige bakker. Selve hytta er veldig ålreit. Plass til hele klassen på nesten 30 elever, og det er laga bra opplegg for alt utstyret vi har med. Kveldene her er helt fantastiske vi storkoser oss med utsikt, solnedgang og innekos! Til og med lærerne blir veldig ålreite når vi kommer hit :-) De peker og forteller og skryter. Marie og Edvard, fjellvandrere Vi kom hit tidlig på kvelden nysgjerrige fordi venner hadde skrytt veldig av hytta og stedet. Først bestemte vi oss for å ta inn i sikringshytta, hovedhytta var tom og veldig stor for to. Men hovedhytta lå finere til, bedre utsikt, og litt bedre utstyrt. Og det slo oss at hytta var bygd både for å ta i mot få og for at mange skulle kunne være der. Seksjoneringa gjorde det lett å fyre opp, og for oss som er matgale mennesker var det overraskende å finne et praktisk og nesten profft kjøkken i ei ubetjent hytte på 1200 moh. Så er det arkitekturen da! Her kunne vi vært lenge, og vi synes Hemnes Turistforening godt kunne hatt servering her i høgsesongene. 15/16
Arna og Rolf, hytteverter Det er ei utfordring å holde et hytteanlegg på 1200 moh ved like. Derfor er det en stor fordel at denne hytta er bygd med tanke på å være utvendig vedlikeholdsfri i 50 år. Innvendig er de viktigste sliteflater i bestandig materiale, som f eks skifer. Møblene er enkle og robuste, og kjøkkenet har til dels profesjonell kvalitet. Reint funksjonelt er hytta lagt godt til rette for at den skal drives effektivt av oss som jobber på dugnad. Ved og gass kan vi f eks kjøre med snøskuter omtrent dit det skal brukes. Denne hytta er også godt gjennomtenkt mht energi. Vi har ei vindmølle som er tilpasset ekstremforhold og som holder hytta med nok strøm til lys, kommunikasjonsutstyr og ei lita vannpumpe som brukes i sommerhalvåret. Arealene som varmes opp tilpasses antallet besøkende. I det hele tatt er hytteanlegget her særs lettdrevet. For foreninga betyr dette god økonomi og at det er lett å få folk til å stille opp å gjøre en jobb. 16/16