Velkommen til Bydel Gamle Oslo

Før selve årsmeldingen begynner vil jeg gjerne ta dere med i et historisk tilbakeblikk hentet fra Aftenposten 08.02.2010 De andre historiene jeg har bruktunderveis er hentet fra bøkene «Løpet er aldri kjørt», Kristna Reftel, Verbum forlag 2006 «Tenk om», Kristina Reftel, Verbum forlag 2011 Velkommen til Bydel Gamle Oslo 2

Grønland. Bydelen ingen ville ha Grønland er Oslos mest uglesette bydel opp gjennom historien. Og fordommene blomstrer fortsatt. AV:erikhollie Publisert: 08.feb. 2010 17:44Oppdatert: 12.okt. 2011 16:19 Folket 1.1.2009 bodde det 7788 personer på Grønland. 51,1% hadde ikke innvandrerbakgrunn. 3140 personer (40,3%) hadde ikke-vestlig bakgrunn. Resten hadde annen, vestlig bakgrunn. Somalia, Pakistan og Sverige er de tre største opprinnelseslandene. Kilde: Oslo kommune/utviklings- og kompetanse Utviklingen 1654: Vaterlands bro blir bygget. 1859: Grønland blir innlemmet i Christiania. 1860: Grønlands torg ble etablert som kvegtorg. 1869: Grønland kirke, politi- og brannstasjon og skole blir bygget. 1966: T- banen åpner. 1984: Første moské blir etablert. 1980/90: Byfornyelsen For nøyaktig 190 år siden, i 1820, risikerte Grønland å bli et eget område. Akerstaden skulle den hete. Hverken Christiania by eller Aker herred ville ha ansvaret for Grønland. De som bodde her skulle få «nødhjelp» fra Christiania og Aker, men utover det være en egen «fristad». Dette var en gedigen ansvarsfraskrivning. Grønland var en syndens pøl. Særlig Smalgangen, som lå langs Akerselva og Lakkegata, var den mest usle gaten på hele Grønland. Området ble for plagsomt for Christiania, som heller ikke følte noe eierskap til bydelen. Den lå jo i Aker herred, forteller historieformidler Leif Gjerland. Det ble ikke noe av fristaden og i 1859 ble Grønland innlemmet i Christiania. Ikke moralpoliti. Det er fra 1800-tallets Grønland og Vaterland at begrepet «å bli bondefanget» oppsto. Bøndene kom til byen med kveg som skulle selges. Plankeselgere tilbød borgerskapet materiale til husbygging. Da de hadde solgt unna, var de stinne av penger og oppsøkte alle skjenkestedene og bordellene. Historiene om bønder som våknet opp med bondeanger og tomme lommebøker er mange. Noe moralpoliti, slik vi har lest om den siste måneden, fantes ikke på den tidens Grønland, og dersom det hadde eksistert, er det tvilsomt om det hadde hatt noen betydning. Men noen reddende engler fantes. Frelsesarmeen hadde sitt første hovedkvarter her, og i nabolaget holdt avholdsbevegelsen til. På starten av 1900-tallet dukket islandske Olafia Johannesdottir opp. Hun kastet seg inn i kampen mot prostitusjonen. Etterhvert ble hun en av byens mest kjente kvinner. Hun drev oppsøkende arbeid blant byens mest forkomne kvinner. De fleste var gatejenter med alvorlige kjønnssykdommer. Olafia slo seg ned i det verste strøket, Smalgangen, åpnet sitt hjem for de prostituerte og ga dem mat og pleie. Det er reist en egen statue av henne i Vaterlandsparken. Grønlands historie starter imidlertid flere hundre år før Olafia begynte sin virksomhet. Det som i dag heter Grønland og Grønlandsleiret utgjorde på middelalderen Oslos strandlinje. Størsteparten av det vi i dag kjenner som Grønland lå nemlig under vann på 1600-tallet. Da rivingen av den gamle bebyggelsen på Enerhaugen startet på 1950-tallet fant man i husveggene jernbolter som var brukt til fortøyning av båter. Da vannstanden sank, sagmuggen fra sagbrukene forurenset Akerselva og den gamle vollen rundt Christiania ble spadd ut i Bjørvika, oppsto det grunnlag for dyrkbar jord med grønne enger. Da ble det naturlig å kalle bydelen Grønland. Den ble en vestlig forstad til Oslo by frem til bybrannen i 1624. Året etter startet byggingen av Christiania som ny hovedstad i vest. Grønland ble liggende utenfor den nye bygrensen langs Akerselva. Byens viktigste gjennomfartsåre gikk gjennom Grønland. Den eneste broen som på den tiden fantes over Akerselva var Grünerbrua på Grünerløkka. Det var en tungvint 3

omvei for å komme inn i Christiania og derfor ble Vaterlands bro bygd i 1654. Da tar boligbyggingen av. Som en konsekvens av at broen ble bygget, ble det bebyggelse på begge sider av gaten. På den tiden var Grønland avgrenset mellom Akerselva og Tøyenbekken. Dette området tilhørte Akershus slott. Soldater, håndverkere, ammunisjonsprodusenter med koner og barn, og kvinner som sjauet stein og jord til festningen, bosatte seg her, forteller historiker Tore Vigerust. Borgerskapet Fra da av, og 100 år frem i tid, bodde det arbeidsfolk og håndverkere på Grønland. Rundt år 1700, da staten selger unna tomtene, bodde det 5 600 personer der. Den største veksten kom da Grønland ble en del av Christiania. Allerede før det skjedde ting. Murgårder ble bygget rundt 1814. Ved Vaterlands bro bor det velstående borgere i flotte gårder. De som har råd til å bygge er borgerne og velstående håndverkere. Arbeiderklassen er leietagere. De har ikke råd til å bygge selv, sier Vigerust. 100 år senere, da forfallet på gårdene startet, flyttet sannsynligvis den siste rest av borgerskapet vekk fra Grønland. I 1869 ble Grønland kirke ferdigbygd og omtrent samtidig sto politi- og brannstasjonen ferdig. Det gjorde også Fernanda Nissens skole, hvor forskningsstiftelsen Fafo holder til i dag. Maktbygg Leif Gjerland har en teori om hvorfor disse byggene ble anlagt i grenseområdet mot Gamlebyen. Man skulle begynne å bygge Gamlebyen. Grønland har et dårlig rykte, mens Gamlebyen har en helt annen verdighet, med blant annet bispemakten. Så bygger man en mur av offentlige maktbygninger. Den skulle stoppe Grønlands dårlige rykte. Grønland torg ble etablert i 1864 og ble kanskje det viktigste stedet for handel med jordbruksvarer. «Kutørjet» ble det kalt, og de som drev bølingene med kveg gjennom gatene på vei mot torget var «kutørjgutta». Disse var hyppige gjester i bydelens mange danselokaler og vertshus, blant annet på Olympen restaurant, eller «Lompa» på folkemunne. Innvandrerne kommer Etter andre verdenskrig skjedde det store forandringer på Grønland. I 1966 kom T-banen og på 80- tallet ble byfornyelsen gjennomført. Til tross for kraftige protester ble gamle bygninger revet, andre ble rehabilitert og nye boligbygg reist. Tidlig på 70-tallet kom de første arbeidsinnvandrerne, særlig fra Pakistan. En grunn til at de kom til Grønland var nok resultat av en politisk prosess. Det var ingen overordnet plan om at man skulle plassere dem der, men mange ulike aktører i det offentlige har hver for seg truffet beslutninger som førte til denne konsentrasjonen. Det henger også sammen med forfallet som skyldes husleiereguleringen. På midten av 70-tallet kunne du leie en leilighet for 30 kroner måneden. Da hadde leieprisen ligget stille siden 30-tallet. Gårdeieren fikk ikke mer inn i leie enn han trengte for å skifte lyspærer. Ingen gjorde noe med gårdene. Mye sto helt uten vedlikehold i 40 50 år frem til saneringen, sier Vigerust. Fordommer Mange planer har vært lansert for utbygging på Grønland. 20-etasjers blokker skulle bygges på Grønland torg. Skyskraperlandsby var en annen idé. Ett bygg ble resultatet: Postgirobygget. Skyskraperplanene blir forkastet på 70-tallet. Da kom de moderne byggene som ligger på Grønland i dag. Etter byfornyelsen har statusen til Grønland steget noe i folks bevissthet, sier Leif Gjerland. De grønne pustehullene i bydelen blir borte. Mange single, unge mennesker bosetter seg på Grønland, men når de får barn flytter de. I tillegg holder moralpolitiet og innvandrermiljøet til i nærheten. Folk vil at ungene deres skal gå på skole med norske elever. Faren er at Grønland blir de single og de unges bydel. Hvorfor har vi så mange fordommer mot bydelen? Vi er fulle av dem. Som folk fra vestkanten som tror mer enn de vet, og følgelig skyr Grønland. De tror at der er det jo bare farlig! Det hjelper ikke at vi skriver at alt er bra på Grønland. Det bildet blir ødelagt hvis det dagen etter skjer et drap. Nei, folk må komme hit å lukte, føle og se, sier Gjerland. 4

Som dere ser av avisartikkelen er bydel Gamle Oslo en bydel med en lang historie i forhold til utfordringer av mange slag. Det er i dag en bydel med mange muligheter til tross for, eller kanskje på grunn av det den har vært i gjennom. Flere aktører er på banen i forhold til å legge til rette for at bydelens befolkning, spesielt barn og unge, skal få trygge omgivelser og gode oppvekstvilkår. Vi kunne også lese i artikkelen at Frelsesarmeen var tidlig inne for å trø hjelpende til sammen med andre aktører. Det har vært menighetsarbeid og arbeid blant rusmisbrukere på Grønland helt fra Frelsesarmeen kom til Norge for 125 år siden, i 1888. Som en del av nettverket med hjelpende hender, bestemte Frelsesarmeens barne- og familievern i 2010 for å åpne en avdeling med Home-Start Familiekontakten i bydelen. Driften ble fullfinansiert i 3 år av Liv Ulvens legat, og kontorer hadde Frelsesarmeen allerede i bydelen. Høsten 2012, fikk Home-Start flytte til et kontor på helsestasjonen på Grønland. Nærhet til både familier og de som jobber tettest med barna førte til at et allerede godt samarbeid har blitt videreført og styrket. Vi ser at sammen kan vi gi et bedre nettverk, på grunn av fantastiske frivillige som stiller opp på ettermiddagstid og i helger 2-4 timer i uken. Mange familier opplever at de har et lite sosialt nettverk. Folk flytter oftere, og mange barn vokser opp med bare en av foreldrene. Småbarnsfasen er en krevende periode for de fleste. I en slik situasjon kan en familiekontakt være en samtalepartner og en person som avlaster foreldre. Vi ser at mange familier kunne hatt behov for noe mer enn HSFs tilbud med 2-4 timer i uken, i ca et halvt år. Likevel opplever vi at tiden med HSF kan gjøre underverker når familier blir sett, hørt og støttet i å mestre situasjoner som har oppstått. Vi ser at foreldre kan løfte hodet og senke skuldrene fordi de har fått et voksent menneske å snakke med. 1. Home-Start som organisasjon Home-Start Familiekontakten (HSF) er et familiestøtteprogram som baserer seg på frivillig innsats. Home-Start ble etablert i England i 1973, og kom til Norge i 1995. I Norge ble det opprettet et nasjonalt kontor i 2000. Kontoret har nå to hele stillinger. Nasjonal koordinator leder Home-Start Familiekontakten Norge (HSFN), og har ansvaret for oppfølging av de 33 avdelingene som allerede finnes i Norge. I tillegg arbeider nasjonalt kontor kontinuerlig for etablering av nye avdelinger og bistår disse i etableringsfasen. Home-Start Worldwide (HSW) følger pr. i dag opp 23 land som er godkjent for å drive og ser til at de følger opp de prinsipper og metoder tidligere Home-Start International (HSI) har utarbeidet. 5

2. Visjon og formål Home Start Familiekontakten avdeling Gamle Oslo ønsker å bidra til at familier ser hverandre på en god måte og opplever at alle i familien er verdifulle, i kraft av å være seg selv og i møte med andre mennesker. Vi ønsker å være en positiv tilrettelegger for nettverksstyrking, slik at både våre familier og familiekontaktene blir bevisst sin styrke i rollen som medmennesker i hverdagen, i sin egen familie og i nabolaget. For å få til dette ønsker vi å: Motivere frivillige til å bli familiekontakter Motivere familiekontaktene til å være aktive Legge til rette for at Home-Start familier kan møtes og bygge nettverk på tvers Legge til rette for at familier, både barn og voksne, føler seg sett, hørt og at vi går sammen med dem et stykke på veien. Hjelpe familier som ønsker det eller trenger det inn i andre tilbud slik at hverdagen kan bli positivt forandret for både liten og stor. Kanskje kan vi være litt som i denne historien om spilt melk Spilt melk En fremgangsrik forsker som hadde gjort flere banebrytende medisinske oppdagelser, ble spurt av en reporter hva det var som gjorde han så fremgangsrik. Hva var det som gjorde at han klarte å tenke så mye mer kreativt og nyskapende enn andre? Han svarte at han gjettet på at det helt og holdent skyldtes hans mor, og en hendelse fra barndommen. Så fortalte han om en gang han var to-tre år gammel. En dag skulle han bære en melkekartong fra kjøleskapet til spisebordet. Halvveis mistet han taket og sølte all melken ut på gulvet. Moren hørte dunket og kom inn og så hva som hadde skjedd. Men i stedet for å kjefte på ham, kikket hun på gulvet og sa: «Jeg tror aldri jeg har sett en så fantastisk melkedam. Den er større enn alle jeg har sett tidligere, og den renner virkelig til alle kanter. Nå er skaden allerede skjedd. Vil du leke litt i rotet før vi rydder?» Klart han ville det. Etter en stund sa moren: «Du vet, hver gang du roter sånn som dette, så må du til slutt rydde opp etter deg. Vi kan bruke et håndkle, en mopp eller en svamp. Hva liker du best?» Han valgte svampen og så gjorde de det rent sammen. «Dette er egentlig ikke noe annet enn et mislykket eksperiment i hvordan man helst skal bære en melkekartong. La oss gå ut i hagen og se om du kan finne en måte å bære en flaske full av vann uten å søle.» En stund senere hadde han lært seg å holde flasken med begge hendene, nesten øverst så han ikke mistet balansen. Forskeren forklarte at det var der og da han skjønte at det å ta feil ikke var noe farlig. I stedet er det en mulighet til å lære seg noe nytt. Så spilt melk trenger sannelig ikke være noe å gråte over! (Hentet fra boken «Tenk om», side 92-93) 6

3. Målgruppe Avdelingen har som alle andre Home-Start avdelinger som hovedmål å hjelpe familier med minst ett barn under skolealder. Likevel ser vi at målgruppen er ulik fra avdeling til avdeling. Bydel Gamle Oslo er den bydelen i Oslo som har flest barnefødsler i året. Når barna begynner på skolen er nummeret halvert, fordi de som har mulighet ofte har flyttet ut av bydelen. I tillegg er det den bydelen i Oslo med flest barn med spesielle behov. Vi har kontakt med avdelingene som har prosjektmidler i forhold til dette, og det er mulig dette har tatt noe av for tilsøkingen til avdelingen i forhold til hjelp til disse familiene, da de ikke har vært overrepresentert i statistikken hos oss. Familier med aleneforsørgere og familier med minst en av foreldrene med minoritetsspråklig bakgrunn har i stor grad preget arbeidet i 2012. Vi har sett at disse familiene ofte har lite nettverk, fordi slekt og nære venner bor langt unna. Arbeidsoppgavene for våre frivillige har vært alt fra å lese brev og hjelpe til å oversette fra norsk byråkratispråk til forståelig norsk, til å lage middag sammen til bare å komme til ferdig dekket bord og være sammen en kveldsstund. Mange familier ønsker også besøk i helgene da det er da de føler seg ekstra ensomme. Det har gjennom året vært knyttet bånd til de fleste som har ønsket hjelp, enten det har vært lite nettverk, akutte behov eller kronisk syke barn som har vært bakgrunnen for kontakten. Avdelingen ønsker å se på muligheter for å hjelpe alle som tar kontakt, men ser at noen må prioriteres før andre da situasjonen i familien tilsier at det er påkrevd. Kanskje kan vi være de ekstra kreftene Hvor går grensen for kreftene våre? En liten jente hadde tilbrakt hele formiddagen på stranden. Den gule bøtta, plastspaden og bilen med lasteplan var redskapene hun brukte til å bygge sitt aller fineste sandslott. Og stort hadde det blitt. Nå var turen kommet til vollgraver, veier og tunneler! Jenta gravde og gravde med lekespaden da hun plutselig støtte på en stor stein. Steinen lå midt i veien for den brede vollgraven som skulle beskytte slottet. Hun anstrengte seg lenge og vel for å grave opp steinen og flytte på den. Men hvor mye hun enn kjempet, klarte hun ikke å røre den en eneste centimeter. Steinen lå der den lå. Til slutt satte hun seg ned og gråt, både fordi hun var sliten og sint. Hva skulle hun gjøre nå? Hele sandslottet føltes plutselig ødelagt. Da kom jentas morfar gående. Han ble naturligvis bekymret over tårene. «Hva er det som har skjedd?» spurte han og løftet barnebarnet opp på armen. «Jeg klarer ikke flytte den store steinen som ligger i veien for vollgraven» hikstet hun. Morfar satte jenta ned på stranden igjen og satte seg på huk. «Men hvorfor brukte du ikke alle kreftene dine?» spurte han vennlig. «Det gjorde jeg, det så!» svarte jenta. Nå gråt hun enda mer. Synes ikke morfar at hun hadde prøvd nok? Nei, vennen min, det gjorde du ikke» sa han. «Du ba ikke meg om hjelp.». Med disse ordene tok han bort stienen, slik at jenta kunne bygge ferdig slottet. (Hentet fra boken «løpet er aldri kjørt», side 134-136) 7

4. Organisering av avdelingen 4.1 Driftsansvarlig Frelsesarmeens barne og familievern står ansvarlig for driften gjennom legatmidler fra Liv Ulvens legat. 4.2 Personalsituasjonen Liv Berit Alvestad Tveito er ansatt i 50% stilling 4.3 Styret og referansegruppen 4.3.1 Styret: Frelsesarmeens barne- og familievern har eget styre som også har det organisatoriske ansvaret for avdelingen Home-Start Familiekontakten Gamle Oslo Dette styret består av: Lindis Evja, styreleder, leder for Frelsesarmeens sosialtjeneste Anne-Dorthe Nodland Aasen, nestleder, Margaret Letnes, FA-representant Thorleiv Valen, FA-representant Anders Skoland, FA-representant Karine Hanoe, ansattes representant Anne Hernes Hjelle, seksjonsleder, sekretær May Lisbeth Johansen, faglig leder institusjon og fosterhjem Vigdis Bunkholdt, FA-representant Martha Maria Espeseth, FA-representant 4.3.2 Referansegruppe: I avdelingen Gamle Oslo har vi med oss mennesker som jobber og er engasjerte i forhold til å gi barn og unge en god oppvekst. Referansegruppen har i 2012 bestått av: Mehrdad Ganji Enhetsleder Familiehuset bydel Gamle Oslo Ann- Loise Gustavson, Ledende helsesøster Bydel Gamle Oslo Nora Kinch Schjold, Leder Fagsenteret bydel Gamle Oslo Jorun Bakken, Fagkonsulent Frelsesarmeens barne- og familievern Vi jobber med å få en representant i fra Barnevernstjenesten, men de har enda ikke vært noen tilstede fra denne enheten. 8

5. Økonomi 5.1 Lønnsmidler Har i sin helhet i 2012 blitt dekket gjennom legatmidler fra Liv Ulvens legat 5.2 Driftsmidler Har i sin helhet i 2012 blitt dekket gjennom legatmidler fra Liv Ulvens legat 5.3 Legatmidler o.a. Hele driften og lønn har vært betalt av legatmidler fra Liv Ulvens legat. I tillegg har Gjensidigestiftelsen bidratt til en hyggelig julefeiring for mange av mine familier med lav inntekt og liten mulighet for å gjøre det lille ekstra. Dette ble en positiv overraskelse for mange hjem og mange barn og foreldre viste stor takknemlighet over bidraget. Gjennom Gjensidigestiftelsen fikk vi hjulpet 90 barn og unge med ullklær fra Janus. I tillegg fikk flere en god opplevelse, leker eller andre ting de kunne glede seg over i julehøytiden. Som en far sa: «En stor takk til dere. Bekymringene ble mye mindre i år, og barna har storkost seg. Jeg trengte ikke å kjøpe noen ekstra julegaver, for de fikk så mye fra Frelsesarmeen og Home-Start». Og her, en annerledes historie om verdi Femhundre kroner En foreleser innledet seminaret med å vifte med en femhundrekronersseddel. «Er det noen som vil ha denne?» spurte han. Noen så tvilende ut- hadde han virkelig tenkt å gi bort femhundre kroner sånn helt uten videre? Men de fleste rakte uten å nøle en hånd i været. De hadde jo ingenting å tape. «Okei,» fortsatte foreleseren. «det er mange som vil ha seddelen. Men hvis jeg gjør sånn da?» sa han og krøllet seddelen sammen til en liten ball. «Er det noen som vil ha den nå?» Fortsatt var det en skog av opprakte hender i salen. «Et siste spørsmål,» sa foreleseren. «vil dere ha seddelen selv om jeg gjør dette?» Han kastet seddelen på gulvet, tråkket på den og tok den opp igjen. Nå var den skrukkete, skitten og litt ødelagt. Men hendene ble fortsatt rakt i været. «Nå har dere lært dagens første lekse,» sa foreleseren. «Uansett hva jeg gjorde med de femhundre kronene, så ville dere fortsatt ha dem. Hvorfor? Jo, fordi seddelen ikke tapte noe i verdi, uansett hva jeg gjorde med den. Dere er som pengesedler. Dere kommer til å bli herjet med av livet en eller annen gang, dere kommer til å få riper og hakk. Men dere blir ikke mindre verdt. For menneskene rundt dere er dere uvurderlige. Menneskeverdet deres kommer ikke fra det dere gjør eller vet- men fra hvem dere er.» (Hentet fra boken «Løpet er aldri kjørt», side 58-59) 9

6. Kurs, konferanser og samlinger 6.1 Kurs, konferanser og samlinger for koordinator Deltatt på samlinger for koordinatorer i Oslo. Deltatt på HSF Norges samling for koordinatorer i Sør-Norge som i 2012 var på Røa. Deltatt på koordinatorsamling for hele landet som i 2012 var på Olavsgård Deltatt på koordinatorsamlinger for nettverket i Frelsesarmeens Home Start Deltatt på kurs og konferanse med Frelsesarmeens barne og familievern 6.2 Kurs, konferanser og samlinger for familiekontakter To kurs for frivillige som ønsker å bli familiekontakt, begge på våren, et på dagtid og et på kveldstid. Kurset på kveld ble holdt sammen med Home-Start avdeling Østensjø, selv om vi hadde tenkt å ha det med alle tre Frelsesarmeavdelinger i Oslo. Det ble så mange påmeldte at vi måtte dele oss. Jeg valgte å kjøre ett kurs på dagen også på våren, da det var flere som kunne på dag, og ikke på kveld av de som meldte seg. Vi ser at det er og inspirerende å være to koordinatorer sammen og at det er hyggelig for nettverket at det er flere på kurs. Invitert til fun, food and friendship siste kurskveld for gamle familiekontakter for å ønske de nye velkommen, med stor suksess. Det at de som allerede er familiekontakter blir invitert til å feire de nye, er hyggelig og nettverksskapende. Vi har gode tilbakemeldinger på at familiekontaktene føler seg godt ivaretatt med å få møte de andre kontaktene jevnlig. Invitert til sommeravslutning. I 2012 leide vi suppebussen til Frelsesarmeen, en kafébuss, som til daglig deler ut suppe til gatas folk i Oslo. Vi gikk en liten runde på Grønland der Frelsesarmeen har mye av sitt arbeide, før vi kjørte avgårde til Ekeberg og så på utsikten mens vi spiste suppe. Dette var også felles for alle frivillige, men vi hadde to kvelder fordi vi var så mange påmeldte. Været var også godt, og stod i stil til de smilende fornøyde familiekontaktene da kvelden var over. Invitert til samling for alle familiekontaktene i Sør- Norge på Gamle Logen i regi av HSF Norge. Flere hadde hatt lyst å delta, men mange av mine frivillige har jobb på dagtid, så det ble vanskelig å ta fri fra. De som kom var strålende fornøyd. Invitert til høstmiddag for de frivillige i Gamle Oslo. Flere av min frivillige er uten hjemmeboende familie, og synes det var hyggelig å få en kveld på en av de lokale restaurantene på Grønland. God stemning og et godt og uformelt møtepunkt for alle som ville delta og hadde tid. Vi var i alt 9 personer som koste oss en kveld i oktober. Invitert til juleavslutning med middag og julekonsert sammen med bydel Østensjø Ca 25 personer samlet seg og spiste middag og hadde en hyggelig stund med livlig prat, konsert med god stemning noen kveldstimer i desember. 10

7. Arrangementer for familier og familiekontakter Vi ser at nettverksskapende arbeid er en viktig del av Home-Start Familiekontaktens arbeid, Likevel er det vanskelig å få dette til uten at det blir lagt opp til litt ekstra arrangementer. Vi har vært heldige i avdelingen å få midler både fra Gjensidigestiftelsen og Frelsesarmeen til å drive nettverksskapende arbeid gjennom aktiviteter og tilbud. Vi ser at det tar tid å bygge nettverk. Vi tenker derfor at ved å ha noen aktiviteter som går igjen år etter år, vil man kanskje kunne bygge opp et nettverk der man kanskje vil møte naboer og etter hvert venner, som kan bidra til økt nettverk. Juletrefest I begynnelsen av januar 2012 arrangerte avdelingen, sammen med Østensjø og Nordre Aker. juletrefest/nyttårsfest for familier og familiekontakter. Ca 100 barn og voksne hadde en fin ettermiddag med pølsespising, gang rundt juletreet og selvfølgelig julenisse med pose. For mange av familiene var dette første gang de hadde vært på juletrefest, og smilene satt løst hos både barn og voksne. Vinteraktivitetsdag I mars inviterte vi til aking og skigåing ved Skullerudstua. En fin gjeng med barn og voksne fikk oppleve gleden av å ake, prøve ski og steke pinnebrød for første gang. Siden når familiene møtes sier de husker du da vi akte for første gang i mitt liv. Det ble helt klart en merkedag for mange av de voksne med utenlandsk opprinnelse! Sommeravslutning Vi inviterte til sommeravslutning sammen med familier i bydel Østensjø. Vi samlet oss ved Nøkkelvann og grillet og løp i skogen. Litt bading ble det også for de som våget seg uti. En herlig lørdags ettermiddag med avslappede foreldre i god prat rundt bålet. Familiespeiderleir. Koordinator for avdelingen er speider og skulle på speiderleir, der det også var invitert til at familier kunne delta i egen underleir. Gjennom legatsmidler fra Frelsesarmeen fikk vi mulighet å ha med 27 barn og voksne som fikk bo i telt, og delta på en skikkelig speiderleir. Som en mamma sa i etterkant: «Hadde du prøvd å fortelle meg hva jeg gikk til, hadde jeg aldri i verden blitt med, men nå angrer jeg ikke ett sekund». Vi ble en multikulturell sammenspleiset gjeng der humor og alvorsprat gikk hånd i hånd. Ferietilbud til barnefamilier Frelsesarmeen har gjennom flere år hatt leir for barnefamilier som ikke har mulighet til å komme på ferie. Situasjonen i Gamle Oslo er at flere familier ikke har vært på ferie på flere år. Det er derfor et kjærkomment tilbud at familier kan søke og bli med på leir 5 dager om sommeren. Flere av familiene nøt dager på Jeløy Folkehøgskole, der alt var dekket og klart for dem. Takknemlige barn og takknemlige voksne smilte og deltok i ulike aktiviteter gjennom dagene vi delte. Juleverksted Første søndag i advent inviterte vi til juleverksted og tenning av julegrana sammen med Østensjø. Vi hadde pepperkakebaking, julekortlaging, tegning og leking før julegrøten kom på bordet. Kl 16 gikk vi til Oslo sentralstasjon for å gå i fakkeltog opp til universitetsplassen og tenne julegrana. En hyggelig førjulsaktivitet for liten og stor, selv om kulda bet hardt i nesa under tenningen av grana. Materialet og maten ble en mulighet vi fikk da vi fikk penger fra Gjensidigestiftelsen. 11

8. Andre tilbud til familiene Da vi jobber nært opp mot Frelsesarmeen Grünerløkka både frivilligsentral og korps (menighet) får våre familier tilbud om aktiviteter som skjer for familier der. Babysang, småbarnssang og Dirridam er sanggrupper med mat, enten lunsj, eller middag og kveldsmat. Det sosiale nettverket er viktigere enn selve sangen, men det å gi familier sang som redskap de kan ha med seg til sine hverdagssituasjoner om det er lek, pusse tenner eller legge seg er også en viktig del. Familiespeiding er et fint tilbud til å være ute med andre familier som har barn i samme alder, og turene er lagt opp for at de minste og hele familien skal oppleve mestring og bli glad i naturen. «Nettverkssenteret Sammen» er også en del av Frelsesarmeens barne- og familievern i bydel Gamle Oslo. De har tilbud til barn og familier i samme alder som HSF. De hadde i 2012 nettverkskafé for familier og kurs med samfunnsfokus for kvinner som var hjemme på dagtid. Vi samarbeider om vi ser at noen av våre familier kan ha glede av den andres tilbud. Jeg har gitt tilbudet til noen av mine familier, men de har takket nei og hatt andre ting de dagene det var aktuelt. Frelsesarmeens slumstasjon har også vært en god samarbeidspartner i året som har gått. De har jobbet ut et aktivitetskort for barnefamilier i Oslo, med tilbud om gratis inngang eller sterkt reduserte priser på aktiviteter i nærområdet. Dette har vært et kjærkomment tilbud til familier som til vanlig blir stående utenfor kulturtilbud og opplevelser fordi pengene ikke strekker til. I tillegg har slumstasjonen stilt opp med økonomisk råd og veiledning, og mat til jul til flere av mine familier. Dette har vært til uvurderlig hjelp for de familiene som sliter for å få endene til å møtes. Gjør det likevel Mennesker er ofte sta, illojale og egoistiske tilgi dem likevel. Hvis du er generøs, vil du kanskje bli anklaget for egoistiske motiver vær generøs likevel. Hvis du er fremgangsrik, vil du få falske venner og ekte fiender- vær fremgangsrik likevel. Hvis du er ærlig og oppriktig, vil mennesker kanskje utnytte deg- vær ærlig og oppriktig likevel. Det du har brukt år på å bygge opp, kan noen andre rasere på en natt- bygg likevel. Hvis du finner fred og lykke, vil kanskje noen bli misunnelig- vær lykkelig likevel. Det gode du gjør i dang, vil kanskje være glemt i morgen- gjør det gode likevel. Selv om du gir verden det beste du har, er det kanskje ikke nok- gi det beste du har likevel. For til syvende og sist er dette en sak mellom deg og Gud- det var faktisk aldri en sak mellom deg og dem. Mor Teresa Hentet fra boken «Løpet er aldri kjørt»side 165-166 12

9. Aktiviteten 9.1. Forberedelseskurset Antall frivillige på kurs vår 4+3 Antall frivillige på kurs høst 0 Antall nye familiekontakter i år 3 Kommentarer: Vi hadde to kurs, et på dag og ett på kveld våren 2012. Flere av disse var usikre hele kursperioden, men valgte å fullføre kurset likevel. Et par av de valgte også å prøve seg i familie, men det kom ting til i deres livssituasjon som gjorde at de valgte å trekke seg fra HSF. Derfor sitter jeg igjen med bare 3 av potensielt 7 nye kontakter. På høsten jobbet jeg mer med å få samlet de kontaktene jeg allerede har i staben, da den avdelingen jeg pleier å ha kurs sammen med heller ikke skulle ha kurs. 9.2 Familiekontaktene Pensjonist 2 Hjemmeværende 2 Yrkesaktiv 8 Student 1 Annet Alder over 60 år 5 Alder 40 59 år 3 Alder 20-39 år 5 Antall aktive familiekontakter som har vært i familier eller som har ventet på 13 oppdrag i år? Kommentarer: Det er noen kontakter som kan ta på seg hva som helst av familier, og andre som har litt restriksjoner i forhold til hva man får til. Tallet på 13 kontakter er derfor hentet utfra ønsket om at de vil fortsette å være en del av Home-Start Familiekontaktens nettverk, og vente på å få en familie. Det er 2 av disse som ikke har vært tilgjengelig før helt på slutten av året, men jeg teller de med fordi de har ytret ønske om å være aktive fra våren 2013. 9.3 Familiene Gifte / samboere 4 Aleneforsørgere 10 Norske 6 Minoritetsspråklige 6 Antall nasjonaliteter 13 Blandet ekteskap 2 Familier totalt 14 Antall barn til sammen i familiene 31 Barn 0-2 år 12 Barn 2-6 år 13 Barn over 6 år 6 Kommentarer: Det er noen familier med barn med foreldre fra to nasjonaliteter som aldri har vært samboende. Disse har jeg ikke skrevet opp, men de gir utslag i antall nasjonaliteter. 9.4 Hva slags familier er vi inne i. Koordinators vurdering Her kan samme familie regnes flere steder 13

Avlastning / sliten 4 Foreldrestøtte 14 Manglende / dårlig fungerende nettverk 12 Psykiske belastninger 4 Foreldres sykd. /funksjonsnedsettelse 3 Funksjonsnedsatte/kronisk syke barn som er i etnisk norske familier Funksjonsnedsatte/kronisk syke barn som er i minoritetsfamilier Funksjonsnedsatte/kronisk syke barn som er i blandet ekteskap Barns sykd. /funksjonsnedsettelse Kommentarer: Med tanke på at bydelen er den bydelen i Oslo med flest barn med funksjonsnedsettelse synes jeg statistikken ikke er representativ. Det kan skyldes at kommunen har bra opplegg selv for familier med utfordringer av det slaget, eller det kan skyldes at de andre HSF avdelingene som har dette som hovedområde tar noe av belastningen. 9.5 Henvendelsene / hvem tar kontakt Familien 10 Helsestasjon 4 Barnehage Familievern Psykisk helsevern Barnevern PPT Div. flyktninginstanser Andre Kommentarer: Familien har tatt kontakt etter at de har blitt anbefalt av helsestasjon, fastlege eller barnevern. Derfor har jeg fått lite kontakt fra disse instansene, men det har hendt de har ringt og drøftet saker så jeg vet at det kommer en familie snart. Jeg ser også at etter jeg fikk kontor på helsestasjonen er kontakten og videreformidlingen fra disse økt. 9.6 Varigheten av kontakten pr. 31.12.2012 0 6 mnd. 8 6 12 mnd. 6 Over 12 mnd. Besøk hvor familiekontakt ikke ble satt inn 3 Familier på venteliste pr. 31.12 3 Kommentarer: Grunnen til at noen av familiekontaktperioden har vært lenger har vært at det har oppstått noe i familien, eller at det har tatt veldig lang tid å komme til et tillitsforhold, selv om alt har vært frivillig fra starten av. Vi har i de lengre periodene vært i samtaler med den frivillige og familien om hvordan det går og når vi skal avslutte. Det er noen ganger vanskelig å finne en rett match, da de frivillige i periodevis ikke har tid eller kapasitet til å ta akkurat det familien spør om. Flere familier har tatt kontakt i forhold til følging til skole/barnehage over en kort periode da omsorgspersonene har vært akutt syke. Dette har vi måttet si nei til. 9.7 Familienes kontakt med det offentlige (utenom helsestasjonen) Har kontakt med hjelpeapparatet 3 14

Kontakt ble opprettet etter at HSF kom inn 1 Hvilken instans Får mer avlastning fra barneverntjenesten Kommentarer: Det har vært god kontakt med barnevernstjenesten i de familiene som allerede har kontakt med disse. Det har hent at de har tatt kontakt med oss for å høre hvordan det går med familien. Vi har også kunnet spørre barnevernet til råds når det har vært behov for dette. 9.10 Andre aktiviteter knyttet til avdelingen. Som nevnt tidligere i årsmeldingen har vi sangstund for barna gjennom Frelsesarmeen på Grünerløkka. Dette er på koordinators fritid, og familiene blir invitert på lik linje som de andre familiene i området. Det er likevel et bevisst valg å inviterer familiene til noe mer enn bare å få familiekontakt hjem til seg, da det er et viktig redskap i nettverksbyggingen. Aktiviteter (ikke enkeltarrangementer) i tillegg til besøk i hjemmet Sang og mat for liten og stor Antall familiekontakter som deltar 3 Antall familier som deltar 6 Antall barn 15 Hvor mange minoritetsspråklige familier 4 Hvor mange kronisk syke / nedsatt funk. evne 1 10. Samarbeidsfora 10.1 Offentlige etater / instanser Som jeg har vært inne på tidligere, har vi et nært samarbeid med helsestasjonen på Grønland, Barneverntjenesten og Familiehuset. Jeg ser at det ligger mye muligheter for videre samarbeid her, etter hvert som avdelingen er blitt samlokalisert med helsestasjonen. 10.2 Andre organisasjoner Frelsesarmeen har vært til god hjelp og nødvendig i noen deler av arbeidet, og ikke bare som drifter av avdelingen. Det har vært godt å kunne hjelpe familier et lite stykke ekstra på grunn av de kontaktene avdelingen allerede har med organisasjonen. Når du hjelper en annen oppover fjellet, Bestiger du det samtidig selv. Hentet fra «løpet er aldri kjørt» side 137. 15

11. Tilbakemeldinger fra hjelpeapparatet Generelt sett positive i alle kanaler avdelingen har vært representert i. De sier det er en god tanke å vite at det finnes noen som går de ekstra stegene det ikke ligger til rette for i det offentlige hjelpeapparatet. 12. Sitater fra familier og familiekontakter «Du vet, Home-Start er ikke en hjelp for familiene, vet du. Det er en hjelp for meg det, så jeg kan få utløp for mitt bestemorbehov, når ikke mine egne barn er klar enda!» sagt med smil om munnen av en fornøyd familikontakt «Tenk at det bodde en så herlig familie bare ti minutter unna meg som jeg aldri hadde møtt om det ikke var gjennom Home-Start» fornøyd familiekontakt «Jeg vet ikke hvordan det hadde gått med oss om det ikke hadde vært for dere, englene våre» fornøyd mamma. «Endelig kan jeg bli hentet tidlig i barnehagen også», jente som pleide å bli hentet blant de siste, da mor var alene om omsorgen og jobbet sent. 13. Rekrutteringsarbeid og mediekontakt De fleste av våre frivillige kommer gjennom annonse i Aftenposten. Dette har vist seg til nå å være den beste rekruteringsmåten for oss. Noen kommer også gjennom at de har blitt fortalt av andre familiekontakter om arbeidet de gjør. Frelsesarmeen sentralt har også en egen frivillighetskoordinator som fordeler frivillige som tar kontakt. En del tar kontakt også gjennom dette. Utover dette har vi ikke hatt kontakt med medie. 14. Måloppnåelse Ser vi på rene tall kan det virke som det ikke var så mange som fikk hjelp gjennom tilbudet i året som har gått. Det jeg likevel vet er at kvaliteten på den hjelpen familiene har fått, er stor. Utfordringen med å drive frivillig arbeid er at ting skal klaffe for at det skal være hyggelig og nyttig både for den frivillige og familien. Ting går ikke alltid som man har tenkt,hverken for familier eller frivillige. Det er en del av det å være menneske. Men om man tenker nytt når ting går som det går, går det ofte bra likevel. Jeg har en opplevelse av at mine frivillige og mine familier har vært med å bidra til at livet ble annerledes positivt for medmenneskene rundt seg. Home Start Familiekontakten avdeling Gamle Oslo har bidratt til at familier ser hverandre på en god måte og opplever at alle i familien er verdifulle, i kraft av å være seg selv og i møte med andre mennesker. Sett langt borte fra kan ting se lite ut, men om man bruker kikkert og ser nærmere på det, vil man få muligheten til å se storheten i det små. Det virker å møte et medmenneske! Det virker å dele hverdagen! Liv Berit Alvestad Tveito Koordinator Frelsesarmeen Home-Start Familiekontakten Gamle Oslo Februar 2013. 16