NaKuHel-senteret i Asker Natur- Kultur- Helse. Deltakernes erfaringer med NaKuHel-senteret i Asker

Like dokumenter
Øvre Sem

Fremstilling av resultatene

PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern?

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Natur-Kultur-Helse. Aktiviteter som medisin og folkehelse. Gunnar Tellnes

Fladbyseter barnehage 2015

Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykisk helsevern?

1. Bakgrunn for evalueringen Side Metode for evalueringen Side Klienter Side Familie/pårørende Side 8

NaKuHel som modell for samhandling Gunnar Tellnes

Last ned Samspillet Natur-Kultur-Helse - Gunnar Tellnes. Last ned

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker

Årsplan Gimsøy barnehage

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Friluftsliv og psykisk helse vitnesbyrdene påvirket miljøvernminister Hareide mest

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

STRATEGIPLAN

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Context Questionnaire Sykepleie

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

HOLDNINGER TIL SYKEFRAVÆR

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

Friskere liv med forebygging

FOLKEHELSEUNDERSØKELSEN I HEDMARK. Livskvalitet og nærmiljø

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern. Resultater for Drammen DPS. Akuttseksjon. Rapport fra Kunnskapssenteret Nr

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Medarbeiderundersøkelsen UiS 2008

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

Mann 21, Stian ukodet

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

KoRus vest-bergen Reidar Dale

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet

Sorggrupper i Norge - hva sier forskningen?

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

Brukererfaringer med norske legevakter: resultater fra en spørreskjemaundersøkelse ved Vakttårn-legevaktene Institusjonsvise resultater

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Brukererfaringer med poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet 2007

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Transkript:

NaKuHel-senteret i Asker Natur- Kultur- Helse Deltakernes erfaringer med NaKuHel-senteret i Asker Rapport fra undersøkelse våren 2009

Forord Vinteren 2009 ble det besluttet at det skulle gjennomførers en undersøkelse om deltakernes erfaring med NaKuHel-senteret i Asker. Hensikten var å få mer informasjon om hvordan deltakerne opplevde senterets ulike aktiviteter, hvor ofte tilbudene ble brukt og om aktivitetene har bidratt til å fremme helse, livskvalitet og miljøbevissthet. Informasjonen skulle brukes til å forbedre tilbudene, videreutvikle NaKuHel og i informasjonsarbeidet om NaKuHel. Til å gjennomføre undersøkelsen fikk NaKuHel bistand fra Torbjørg Hogsnes, Hogsnes Utvikling Helse. I tillegg har to studenter fra Høyskolen i Akershus, Kristin Stabæk Underland og Olaug Finsrud, bidratt i gjennomføringen av undersøkelsen da NaKuHel senteret var deres praksisplass våren 2009. Nyttige innspill i utformingen av spørreskjema ble gitt av Cand. oecon. Øyvind Sørbrøden og styremedlemmene Hilmar Lunde og Arthur Knudtzon. Leder av senteret Kristin Bredal Berge og frivillige i resepsjonen har gitt verdifulle bidrag til at undersøkelsen kunne gjennomføres. Den statistiske bearbeiding av spørreskjema er gjort med god bistand fra It og statistikk konsulentene Sølvi Andresen og Henrik N. Jakobsen. Utformingen av rapporten og vurderingene er undertegnedes ansvar. Jeg vil takke alle som har bidratt til at denne undersøkelsen kunne gjennomføres, også deltakerne som har svart på spørreskjema. Til sist vil jeg takke NaKuHel for at jeg fikk være med på dette spennende oppdraget. Asker, 15.12.2010 Torbjørg Hogsnes 2

Innhold side 1. Sammendrag. 4 2. Bakgrunn... 8 3. Tidligere evalueringer. 9 4. Metode.. 10 5. Resultater.. 12 6. Drøfting... 20 7. Vedlegg... 23 8. Referanser. 26 3

1. Sammendrag Vinteren 2009 ønsket NaKuHel- senteret i Asker å gjennomføre en undersøkelse blant deltakerne på senteret for å få vite mer om deltakernes erfaringer med senteret som møteplass for å fremme helse, livskvalitet og miljøbevissthet. Informasjonen skulle brukes til å forbedre tilbudene, videreutvikle NaKuHel og i informasjonsarbeidet om NaKuHel. Populasjonen var alle som deltok i en eller flere aktiviteter på NaKuHel senteret per 31.12.08, totalt 276 personer. Et spørreskjema ble sendt til et utvalg på 137 personer i mars 2009, alle tilfeldig valgt etter alfabetisk liste. Etter en purring var svarprosenten 71 %. Spørreskjema inneholdt 44 spørsmål, hvorav ett var åpent for egne synspunkter. Svarene på spørsmålene ble metodemessig plassert inn under de verdiene som anses som bærende for NaKuHel- senteret i Asker. Disse er: 1. Senteret aktiviteter skal være tilgjengelig for alle uavhengig av alder, kjønn, sosial status, etnisk tilhørighet eller sykdomsstatus 2. Senteret skal være en møteplass hvor offentlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner, ildsjeler og andre samarbeider 3. Deltakerne skal være med å utforme aktivitetene 4. Deltakerne skal kunne delta i aktivitetene etter evne og lyst 5. Det skal være et inkluderende fellesskap i aktivitetene 6. Aktivitetene skal gi glede for den enkelte 7. Aktivitetene skal gi økt evne til mestring av dagliglivets problemer 8. Aktivitetene skal gi økt livskvalitet 9. Aktivitetene skal bedre helsen Resultater fordelt på verdiene. Verdi 1-Senterets aktiviteter skal være tilgjengelig for alle uavhengig av alder, kjønn, sosial status, etnisk tilhørighet eller sykdomsstatus Svarene viser at NaKuHel er åpen for alle uavhengig av diagnose, kjønn, alder, etnisk tilhørighet etc. Det er en liten overvekt av kvinnelige deltakere, og flest deltakere i aldergruppen over 60 år. Mange har høy utdanning, (høyskole/universitet) og over halvparten er gift/samboer mens 33 % bor alene. 27 % av deltakerne er enten ufør, sykemeldt eller arbeidsledig, resten er yrkesaktiv eller arbeider hjemme. 13 % kommer fra annet europeisk land. 4

Verdi 2- Senteret skal være en møteplass hvor offentlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner, ildsjeler og andre samarbeider De viktigste årsakene til at man ønsker å delta på NaKuHel aktivitetene er behovet for fellesskap og at man har ledig tid. Dette tyder på at mange er ensomme og trenger noe å fylle hverdagen med. En fjerde del av deltakerne er sykemeldte, uføre eller arbeidsledige. Familie/venner er viktigste informasjonskilden for NaKuHel, hele 49 %. Dernest kommer På tur rundt Semsvannet og Internett/Media. NaKuHel senteret er i prinsippet ikke noe behandlingssted, hvor det henvises pasienter fra fastlege eller NAV. Det er derfor svært positivt å registrere at både fastlege og NAV har anbefalt pasienter/ klienter å delta på NaKuHel aktiviteter. Også arbeidsplassen har anbefalt NaKuHel. Verdi 5- Det skal være et inkluderende fellesskap i aktivitetene Det er meget positive score på atmosfæren i NaKuHel aktivitetene. Ingen negative svar. Særlig er scoret positivt på å vise respekt for hverandre, hele 93 %. Verdi 6 og 7- Aktivitetene skal gi glede for den enkelte. Aktivitetene skal gi økt evne til mestring av dagliglivets problemer NaKuHel Asker tilstreber aktiviteter og væremåte som er: Gledesbringende Langsiktig Aktiviserende Inkluderende (GLA I). Svært mange, hele 93 %, opplever at aktivitetene på NaKuHel gir glede. Aktivitetene gir også økt trivsel for de aller fleste 84 %, og sosialt fellesskap for 79 %. Gjennomsnittet for bedre mestring av hverdagen er 60 %. For 48 % er det ingen endring og 10 % mener at det er en negativ utvikling når det gjelder mestring. Verdi 3 og 4 - Deltakerne skal være med å utforme aktivitetene og deltakerne skal kunne delta i aktivitetene etter evne og lyst Mestring betyr mye ved valg av aktivitet, men også deltakelse i utformingen har stor betydning, likeledes ønske om å lære. Ellers er faktorer som gruppen styrer seg selv, og at man har en møteplass å gå til, de faktorer som veier tyngst. At det ikke er møteplikt, ser ikke ut for å ha så stor betydning. Over halvparten mener beliggenheten til senteret har stor betydning, mens ca 1/5 mener det ikke betyr så mye. Ca halvparten av deltakerne svarer at det ikke finnes tilsvarende tilbud i eget nærmiljø. Verdi 8 og 9- Aktivitetene skal bedre helsen og gi økt livskvalitet Svarene varierer betydelig mellom fysisk og psykisk helse. 17 % mener deltakelse har bedret den fysiske helsen, mens hele 40 % mener den psykiske helse har blitt bedre. For 40-45 % er tilstanden uendret. Over halvparten mener at deres livskvalitet og sosial nettverk har blitt bedre. 2 % mener at livskvaliteten har blitt dårligere. 5

Verdi 10 - Fellesskapet og deltakelse i aktivitetene skal øke bevisstheten om natur og kultur som helsefremmende faktorer for en selv og for andre Sammenlignet med tiden før man begynte på NaKuHel, er deltakelse i kulturaktiviteter og /eller å gå turer i skog om mark utenom NaKuHel omtrent som før. Vi merker oss at ingen går mindre turer nå enn tidligere, men 15 % svarer at bevisstheten om helhetstenkningen og samspillet Natur-Kultur-Helse er blitt mindre. Verdi 11 - Fellesskapet og deltakelse i aktivitetene skal fremme bevisstheten om miljøet og stimulere til en mer miljøvennlig adferd Over halvparten av deltakerne bruker NaKuHel tilbudene 1 gang i uken og 68 % deltar på en aktivitet. Når det gjelder besøk i Smia, fordeler det seg nokså likt på en gang per uke, hver 14 dag, to ganger per uke og sjelden. Med andre ord - Et sted man får motivasjon og energi - Sosialt og inkluderende, men også utfordrende. Godt å ha et sted der en bare kan være et menneske sammen med andre - Bedre selvtillit via hjelp til selvhjelp - Sterk berikelse av livet - kom som jeg var, gikk som meg selv, redningen under en sykemelding - Gitt meg oppreisning, slik at jeg kan kjenne meg som et helt og verdifullt menneske igjen - Fordoblet vennekrets - Gir verdi for å kunne foreta valg i hverdagen - Plassering ved Semsvannet en trivselsfaktor - NaKuHel et fantastisk godt tiltak, det er balsam for legemet og sjel her kan du være deg selv og enda nyte godt av venners nærvær - Betydd mye å delta i NaKuHel nettverket, sier at det er mitt andre hjem, vet ikke hva jeg skulle gjort uten - Positivt, hyggelig og inkluderende miljø - Gitt meg tilbake arbeidslyst og glede - Inspirerende og givende å delta i grupper - NaKuHel var plassen og menneskene som reddet livet mitt, slik at jeg klarte å komme meg tilbake i full jobb. Deltakernes erfaringer med NaKuHel senteret er udelt positive når det gjelder å glede, skape trivsel og sosialt fellesskap. På spørsmålet om deltakelse i aktivitetene på NaKuHel har gitt økt livskvalitet svarte litt over halvparten at livskvaliteten har blitt bedre. Ser vi på svarene på de spørsmålene om aktivitetene har bidratt til bedre fysisk og psykisk helse er andel positive svar henholdsvis 17 % og 40 %. Dette samsvarer med 6

helseundersøkelser, hvor man har delt ut spørreskjema med spørsmål om opplevd helse før og etter kulturaktiviteter over en tidsperiode. Ved slike undersøkelser er det ikke store utslag, verken positiv eller negative. Det har sammenheng med at det er problematisk å påvise årsakssammenhenger i dette feltet. Undersøkelsen viser at den fysiske helsen til deltakerne er god på undersøkelsestidspunktet. Sammenheng mellom natur, fysisk aktivitet og helse er veldokumentert og gjengitt i flere rapporter om Folkehelsemeldingen (St.meld. nr 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge og Helse og omsorgsdepartementets Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet(2005-2009) (6) Med utgangspunkt i funnene fra deltakerundersøkelsen på NaKuHel, kan vi fastslå at NaKuHel som møteplass for frivillighet og deltakelse i kultur - og naturaktiviteter, har stor betydning for livskvalitet både på individnivå og som bidrag til økt livskvalitet for befolkningen i Asker generelt. 7

2. Bakgrunn NaKuHel konseptet NaKuHel er en forkortelse for Natur, Kultur og Helse. Konseptet er i stor grad blitt til gjennom syntese av opplevelse, tanker og visjoner fra professor Gunnar Tellnes (1). Konseptet har mye til felles med Salutogenese. Teorien om Salutogenese origin of health retter fokus mot å fremme helse fremfor å hindre sykdom, og er beskrevet av sosiologen Aaron Antonovsky (2), NaKuHel konseptet har fellesskap med den salutogene teori som: en grunnfilosofi om at mennesket i kontakt med natur og kultur kan oppnå en bedre forståelse av deres livssituasjon og en følelse av sammenheng med verden rundt seg et inkluderende konsept hvor alle, uansett helse/sykdomsstatus, vil dra nytte av å bevege seg i helsefremmende retning en praktisk ramme i form av NaKuHel-senter som med et stort aktivitetstilbud motiverer til å finne og ta i bruk egne ressurser for å utvikle mestringsstrategier i et felleskap som forsterker følelsen av tilhørighet. I NaKuHel konseptet legges det vekt på å skape flerfaglige møteplasser hvor både næringsliv, offentlige myndigheter, frivillige organisasjoner og ildsjeler samarbeider for fremskaffing av viten og etablering av helsefremmende aktiviteter. Hensiktet er å oppnå samarbeid på tvers innenfor samspillet natur, kultur og helse. Natursynet baseres på en dypøkologisk forståelse av samfunnsutviklingen hvor menneskets livskvalitet og livsutfoldelse har sammenheng med integrasjon med den levende natur. Et annet bærende element i I NaKuHel konseptet er etableringen av sosiale nettverk gjennom frivillig deltakelse i ulike aktiviteter innenfor helheten natur, kultur, helse, hvor alle uansett alder, helsetilstand, livssyn og samfunnsposisjon kan delta etter evne og lyst. Hvert enkelt individ skal finne frem til sine talenter, dvs. de aktivitetene som inspirerer til livsglød, initiativ og kreativitet, slik at det styrker selvfølelse, funksjon og mestringsevne. Aktivitetene skal tilbys friske, syke, arbeidsledige, yrkesaktive, teoretikere, praktikere, unge og gamle på en felles møteplass i nærmiljøet. NaKuHel-senteret i Asker Lege GunnarTellnes pilotforsøk med NaKuHel på Røst og Sotra i årene 1987-94. Utgangspunktet var erfaringer som praktiserende lege på Værøy og Røst, ønske om å utvikle metoder for forebyggende og helsefremmende arbeid og ønske om å synliggjøre verdien av natur- og kulturaktiviteter som metode for å bidra til bedre helse, miljø og livskvalitet for alle mennesker. 8

Erfaringen fra pilotprosjektene dannet grunnlagt for etableringen av NaKuHel - senteret på Sem i Asker i 1994, først som et nasjonalt senter, senere som et lokalt senter. Senteret er etablert som en stiftelse med navnet NaKuHel Asker Lokalt senter for Natur Kultur Helse. I vedtektene for stiftelsen er formålet skissert slik: Stiftelsenes formål er å virkeliggjøre NaKuHels visjoner og verdier, - det vil si å bedre deltakernes livskvalitet gjennom natur og kulturaktiviteter. NaKuHel senterets aktivitetstilbud NaKuHel senteret i Asker har mange aktivitetstilbud. Disse benevnes som gruppeaktiviteter eller bare aktiviteter og ledes av frivillige. Deltakere kan delta i en eller flere gruppeaktiviteter alt etter hva de evner og har lyst til. Møtefrekvensen for gruppeaktivitetene varierer, fra en til flere ganger i uken. Det normale er en gang per uke (3) På tidspunktet da denne undersøkelsen ble gjennomført, var følgende aktiviteter på gang på senteret: Litteraturgruppe, Korsang, Likemannskafe, Livssyn og etikk, Lokal historie, Turgruppe, Konversasjonskafe, Maling/akryl, Samtalegruppe kvinner, Filosofi, Sufi gruppe, Naturfag, Drivhus og hage, Reise- og utfluktsgruppe, Bridge, Internasjonal kvinnegruppe, Ungdomsgruppa, Bakegruppa, Vedic Art, Besøkende i Smia, Besøkende i Bryggerhuset, Arbeidstrening, Kafedrift Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen var å få vite mer om deltakernes erfaringer og vurdering av NaKuHel senteret som møteplass for å fremme helse, livskvalitet og miljøbevissthet. Informasjonen skulle brukes til å forbedre tilbudene, videreutvikle NaKuHel og i informasjonsarbeidet om NaKuHel. 3. Tidligere evalueringer Det er tidligere gjennomført fire litt større evalueringer av NaKuHel senteret i Asker. Den første undersøkelsen, Har deltakerne ved senteret fått bedre helse, miljø og livskvalitet?, ble gjennomført i forbindelse med etableringen av senteret etter ønske fra Helse- og sosialstyret i Akershus fylkeskommune i 1997. 9

Den andre, Mellom visjon og virkelighet, gikk ut på å dokumentere etableringsprosessen som fant sted etter hvert som NaKuHel senteret vokste frem (Pausewang 1997). Et puff videre er en evaluering av et NaKuHel prosjekt Bedre helse for ansatte (Rønning 1999), og i 2002 ble det gjennomført en kvalitativ undersøkelse av 46 frivillige intervjupersoner Visjonene virkeliggjøres (Batt-Rawden 2003). Et resymé av disse undersøkelsene er utarbeidet av Gunnar Tellnes og gjengis her i vedlegg 2. 4. Metode Undersøkelsen ble gjennomført som en spørreundersøkelse våren 2009. Populasjonen var alle som deltok i en eller flere av NaKuHels aktiviteter per 31.12.08. Dette var til sammen 294 personer. Av disse utgjorde 18 personer en gruppe kalt ungdomsgruppa. Dette er en gruppe som består av personer fra 12 til 18 år, hvor oppholdet på NaKuHel er en del av et større behandlingsopplegg i samarbeid med Friskvernklinikken Asker og Beitostølen helsesportssenter. Denne gruppen ble ekskludert dels på grunn av alder og dels på grunn av at spørsmålene var lite tilpasset disse deltakerne. Populasjonen utgjorde etter dette 276 personer. Spørreskjema ble sendt til 137 personer i mars 2009, alle tilfeldig valgt etter en alfabetisk liste. Antall svar innen svarfristen var 74, dvs. 54 %. På bakgrunn av ønske om en noe høyere responsrate, ble det sendt ut purring til de som ikke hadde svart, dvs. 63 deltakere. Antall svar etter purringen ble totalt 97, dvs. 71 %. Tre svarskjema var blanke. Spørreskjema med svar ble deretter lagt inn i Access database og deretter lastet over i SAS analyseverktøy for videre bearbeiding. Bearbeiding av spørsmålene. Spørreskjema inneholdt til sammen 44 spørsmål, hvorav det siste er et åpent spørsmål hvor deltakerne gis anledning til å komme med egne synspunkter og kommentarer på hvordan de har opplevd NaKuHel og forslag til videre utvikling av NaKuHel. Dette spørsmål er derfor oppsummert ved å gjengi de kommentarene som ble gitt på dette spørsmålet. Bearbeidingen av spørsmålene er metodemessig utført i henhold til metoder brukt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (4) Erfaringsspørsmålene (spørsmål 7,8,9,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28,29) er i spørreskjema gradert på en skala fra 1-5, eks. sp. mål 11: I hvilken grad opplever du at deltakelse i aktivitetene gir deg glede? Ikke i det hele tatt I liten grad I noen grad I stor grad I svært stor grad grad Ved bearbeiding av erfaringsspørsmålene er svarene plassert inn på en skala fra 0 100, hvor 100 er best, og hvor 0 er dårligst. For hvert spørsmål angis antall svar (n) og gjennomsnittet. I tillegg er graderingen delt inn i andel negative svar, andel nøytrale svar og andel positive svar. 10

Beregning av gjennomsnitt: Skalaen fra 1-5, hvor 1= ikke i det hele tatt, 2 = i liten grad, 3 = i noen grad, 4= i stor grad og 5 = i svært stor grad. Disse verdiene er transformert til en 0-100 % skala. Negativ: Prosentandel av deltakerne som har svart Ikke i det hele tatt og I liten grad på det aktuelle spørsmålet. Nøytral. Prosentandel av deltakerne som har svart I noen grad på det aktuelle spørsmålet Positiv: Prosentandel av deltakerne som har svart I stor grad og I svært stor grad på det aktuelle spørsmålet På øvrige spørsmål gjengis svarene i % av antall svar på spørsmålet. Bakgrunn for spørsmålene NaKuHel baseres på en ideologi hvor samarbeid, inkluderende felleskap og deltakelse i helsefremmede natur- og kulturaktiviteter fremmer helse, miljø og livskvalitet. Et sentralt punkt i undersøkelsen er derfor å få deltakernes vurdering og opplevelse av fellesskapet og aktivitetene og hva dette har betydd for deres helse, miljøbevissthet og livskvalitet. Resultatene av spørsmålene er derfor satt inn under de verdiene om anses som sentrale for NaKuHel virksomheter generelt og NaKuHel Asker spesielt. De verdiene vi ønsker å belyse for NaKuHel senteret i Asker er følgende: 1. Senteret aktiviteter skal være tilgjengelig for alle uavhengig av alder, kjønn, sosial status, etnisk tilhørighet eller sykdomsstatus 2. Senteret skal være en møteplass hvor offentlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner, ildsjeler og andre samarbeider 3. Deltakerne skal være med å utforme aktivitetene 4. Deltakerne skal kunne delta i aktivitetene etter evne og lyst 5. Det skal være et inkluderende fellesskap i aktivitetene 6. Aktivitetene skal gi glede for den enkelte 7. Aktivitetene skal gi økt evne til mestring av dagliglivets problemer 8. Aktivitetene skal gi økt livskvalitet 9. Aktivitetene skal bedre helsen 10. Fellesskapet og deltakelse i aktivitetene skal øke bevisstheten om natur og kultur som helsefremmende faktorer for en selv og for andre 11. Fellesskapet og deltakelse i aktivitetene skal fremme bevisstheten om miljøet og stimulere til en mer miljøvennlig adferd. 11

I tillegg til NaKuHel verdiene er det tatt med spørsmål for å belyse hvordan tilbudene på NaKuHel brukes, tabell 9, samt tillit og tro på NaKuHel konseptet, tabell 10. 5. Resultater Verdi 1- Senteret aktiviteter skal være tilgjengelig for alle uavhengig av alder, kjønn, sosial status, etnisk tilhørighet eller sykdomsstatus For å belyse dette har vi brukt opplysningene om sosiodemografiske forhold og egenvurdert helse, dvs. spørsmålene 37,38,39,40,41,42,43,35,36. Tabell 1A. Hvem er deltaker på NaKuHel aktivitetene, kjønn, alder, sivilstatus og utdanning Sp. nr Spørsmål Antall svar Svarkategorier Prosentandel 37 Er du mann eller kvinne 92 Mann 36 Kvinne 64 38 Hvor gammel er du? 91 39 Hva er din sivile status? 91 10-20 år 1 21-30 år 1 31-50 år 14 51-60 år 14 61-70 år 26 71 år + 43 Gift 58 Samboer 5 Enkemann/enke 15 Ugift 8 Skilt 13 40 Hva er din høyeste fullførte utdanning? 91 Grunnskole 3 Videregående skole 27 Høyskole/Universitet (0-4år) 36 Høyskole/Universitet(4 år +) 33 41 Hva gjør du til daglig? (flere svaralt. mulig) 87 Yrkesaktiv 26 Ufør 20 Arbeidsledig 5 Sykemeldt 2 Arbeider hjemme 57 Student/Skoleelev 2 12

42 Hva er ditt morsmål? 91 Norsk 88 Annet europeisk språk 13 Ikke europeisk språk 0 43 Hvordan er din nåværende bosituasjon? 92 Bor alene 33 Bor sammen med ektefelle/samboer 54 Bor sammen med barn 3 Bor sammen med foreldre/søsken/andre 2 Bor sammen med ektefelle/samboer og barn 11 Tabell 1B Deltakernes vurdering av egen helse Sp. nr Spørsmål Antall svar Svarkategorier Prosentandel Meget god 24 35 God 48 Stort sett, vil du si at 91 Nokså god 21 din fysiske helse Nokså dårlig 7 Dårlig 0 36 Stort sett, vil du si din psykiske helse er 90 Meget god 33 God 42 Nokså god 22 Nokså dårlig 2 Dårlig 0 Ingen av deltakerne opplever egen helse, fysisk eller psykisk som dårlig. De aller fleste anser sin fysiske og psykiske helse bedre enn skalaens midtpunkt. Det er flest kvinnelige deltakere, og flest deltakere over 71 år. Over halvparten av deltakerne er gift, ca 1/3 er enslige, 69 % har Høyskole /Universitetsutdanning. I undersøkelsen er det ikke spurt om sykdomsstatus, da NaKuHel skal være åpen for alle uavhengig av diagnose. I stedet ble det spurt om hva deltakerne gjør til daglig. De fleste arbeider hjemme, mange er yrkesaktive, men mange er også uføre (20 %) og 5 % er arbeidsledige. De aller fleste av deltakerne er etnisk norske, 13 % har annen europeisk bakgrunn. Halvparten av deltakerne bor sammen med ektefelle/samboer, ca 1/3 bor alene og 11 % oppgir at de bor sammen med ektefelle og barn. Ut fra denne undersøkelsen kan vi oppsummere at NaKuHel er åpen for alle uavhengig av diagnose, kjønn, alder, etnisk tilhørighet etc. Det er en liten overvekt av kvinnelige deltakere, og flest deltakere i aldergruppen over 60 år. Mange har høy utdanning, (høyskole/universitet) og over halvparten er gift/samboer mens 33 % bor alene. 27 % av deltakerne er enten ufør, sykemeldt eller arbeidsledig, resten er yrkesaktiv eller arbeider hjemme. 13 % kommer fra annet europeisk land. 13

Verdi 2- Senteret skal være en møteplass hvor offentlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner, ildsjeler og andre samarbeider For å belyse dette ble det spurt om deltakerne er aktiv i andre foreninger, organisasjoner, politiske partier eller lag. Spørsmålet baseres på en antakelse om at aktivitet i andre organisasjoner/lag medvirker til større mangfold og samarbeid mellom personer som eller ikke ville hatt denne form for fellesskap. Sp.nr Spørsmål Antall svar Svarkategorier Prosentandel Er du aktiv i andre Ja 70 5 foreninger, politiske 91 partier eller lag? Nei 30 Svaret viser at en høy andel av deltakerne på NaKuHel også er aktive på andre områder. Et tilleggsmoment her er at styremedlemmene for NaKuHel senteret ikke er med i undersøkelsen. Disse representerer ulike faglige profesjoner, har variert yrkesbakgrunn, både fra næringslivet, offentlige virksomheter og organisasjoner, og er således viktige bidragsytere i utviklingen av NaKuHel senteret og senterets mange aktiviteter. Tilgjengelighet til NaKuHel tilbudene Et annet moment som kan bety mye for frivillig deltakelse i natur-, kulturaktiviteter, er hvordan man blir oppmerksom på tilbudene og hvordan tilgjengelighet er til tilbudene. For å fange opp dette ble det spurt om hvordan de ble kjent med NaKuHel og årsaken til deltakelse: Sp. nr Spørsmål Antall svar Svarkategorier Prosentandel Familie/Venner 49 NAV 4 1 Hvordan ble du kjent Arbeidsplassen 3 90 med NaKuHel? Fastlegen 4 På tur ved Semsvannet 23 Media/Internett 16 2 Hva var årsaken til at du meldte deg på NaKuHels aktiviteter? (flere alternativer tillatt) 94 Jeg hadde ledig tid 51 Jeg var arbeidsledig 2 Jeg var sykemeldt 13 Jeg ønsket fellesskap 57 Jeg var ufør 9 Familie/venner er viktigste informasjonskilden for NaKuHel, hele 49 %. Dernest kommer På tur rundt Semsvannet og Internett/Media. NaKuHel senteret er i prinsippet ikke noe behandlingssted, hvor det henvises pasienter fra fastlege eller NAV. Det er derfor positivt å registrere at både fastlege og NAV har anbefalt pasienter/ klienter å delta på NaKuHel aktiviteter. Også arbeidsplassen har informert om NakuHel. 14

De viktigste årsakene til at man ønsker å delta på NaKuHel aktivitetene er behovet for fellesskap og at man har ledig tid. Dette tyder på at mange er ensomme og trenger noe å fylle hverdagen med. En fjerde del av deltakerne er sykemeldt, ufør eller arbeidsledig. Verdi 5- Det skal være et inkluderende fellesskap i aktivitetene En sentral verdi i NaKuHel konseptet er deltakelse i natur- og kulturaktiviteter gjennom et inkluderende fellesskap. Alle er velkomne uavhengig av status osv. For å finne ut hvordan deltakerne opplever fellesskapet ble det stilt spørsmål om hvordan de opplevde atmosfæren i aktivitetsgruppene. Sp. nr 7 8 9 10 Når du deltar i aktivitetene på NaKuHel Antall Gjennom- Andel Andel Andel Spørsmål svar snitt Negativ Nøytral Positiv Blir du behandlet med respekt 91 90 0 6 95 Opplever du å bli lyttet til 90 84 0 11 89 Opplever du å bli respektert 89 87 0 7 93 Opplever du å bli forstått 89 84 0 8 92 Det er meget positive score på atmosfæren i NaKuHel aktivitetene. Ingen negative svar. Særlig er scoret positivt på å vise respekt for hverandre, hele 93 %. Verdi 6 og 7- Aktivitetene skal gi glede for den enkelte. Aktivitetene skal gi økt evne til mestring av dagliglivets problemer Sp.nr Spørsmål Antall svar Gjennomsnitt Andel Negativ Andel Nøytral Andel Positiv I hvilken grad opplever du at deltakelse i aktivitetene gir deg 11 Glede? 91 83 0 7 93 12 Økt trivsel? 90 77 2 13 84 13 Sosialt fellesskap? 92 76 2 19 79 14 Bedre mestring av hverdagen? 89 60 10 48 42 NaKuHel Asker tilstreber aktiviteter og væremåte som er: Gledesbringende Langsiktig Aktiviserende Inkluderende (GLA I). Svært mange, hele 93 %, opplever at aktivitetene på 15

NaKuHel gir glede. Aktivitetene gir også økt trivsel for de aller fleste 84 %, og sosialt fellesskap for 79 %. Gjennomsnittet for bedre mestring av hverdagen er 60, For 48 % er det ingen endring og 10 % mener at det er en negativ utvikling når det gjelder mestring. Verdi 3 og 4 - Deltakerne skal være med å utforme aktivitetene og deltakerne skal kunne delta i aktivitetene etter evne og lyst Disse verdiene belyses ved spørsmålene 3,4,16,17,18, 19,20. Resultatene på spørsmålene 3 og 4 belyses ved antall svar og prosentandel i ulike svarkategorier. Resultatene på spørsmål 16,17,18,19 og 20 er gjengitt ved antall svar, gjennomsnitt (skala 0-100 hvor 100 er best), og prosentandel negative, nøytrale og positive svar. Tabell 5 A Resultater på spørsmålene om valg av aktivitet Sp.nr Spørsmål Antall svar Svarkategorier Prosentandel Jeg mestret denne aktiviteten 27 3 Fikk være med å utforme Hva avgjorde valget av aktiviteten 22 den/de aktuelle 125 Ble påvirket av andre 13 aktivitetene(flere Tilfeldig 8 svaralt. mulig) Ingen krav til opptak 6 Ønsket å lære 25 4 Finnes det tilsvarende aktivitetstilbud i ditt nærmiljø 88 Ja 27 Nei 52 Vet ikke 20 Tabell 5 B Resultater på spørsmålene om betydning for deltakelse i aktiviteter på senteret Sp.nr Spørsmål Vil du si at disse faktorene har noen betydning for din deltakelse på NaKuHel -senteret Antall svar Gjennomsnitt (skala 0-100) Andel negativ (%) Andel nøytral (%) Andel positiv (%) 16 Beliggenheten til senteret? 91 62 20 24 56 17 Ingen møteplikt? 92 56 18 39 42 18 At du har en møteplass å gå til 91 66 7 34 59 19 At det ikke er fokus på presentasjonskrav? 91 65 10 34 56 20 At gruppen styrer seg selv? 91 64 13 25 62 Fra tabell fremgår 5 A at mestring betyr mye ved valg av aktivitet, men også deltakelse i utformingen har stor betydning, likeledes ønske om å lære. 16

Ellers er faktorer som gruppen styrer seg selv, og at man har en møteplass å gå til, de faktorer som veier tyngst. Det at det ikke er møteplikt ser ikke ut for å ha så stor betydning. Over halvparten mener beliggenheten til senteret har stor betydning, mens ca 1/5 mener det ikke betyr så mye. Det er også interessant å merke seg at ca halvparten av deltakerne svarer at det ikke finnes tilsvarende tilbud i eget nærmiljø. Verdi 8 og 9- Aktivitetene skal bedre helsen og gi økt livskvalitet I vedtektene for NaKuHel Asker fremheves at målet er å bedre deltakernes livskvalitet gjennom natur og kulturaktiviteter. For å etterprøve resultatoppnåelse på dette ble det stilt ulike spørsmål, hvor noen også gikk på sammenligning med tiden før deltakelse på NaKuHel aktivitetene. Spørsmålene og svarene er som vist i Tabell 6 nedenfor. Tabell 6 - Aktivitetene skal bedre helsen /Aktivitetene skal gi økt livskvalitet Sp.nr Spørsmål 21 22 24 25 28 Antall svar Gjennomsnitt Andel Negativ Andel Nøytral Andel Positiv Har deltakelse i NaKuHel aktivitetene bedret din fysiske helse? 92 41 42 40 17 Har deltakelse i NaKuHel aktivitetene bedret din psykiske helse? 89 58 15 45 40 Sammenlignet med tiden før begynte på NaKuHel aktivitetene Hvordan er din livskvalitet? 89 68 2 45 53 Hvordan er ditt sosiale nettverk? 89 67 2 45 53 Hvordan er ditt overskudd til daglige gjøremål? 90 62 1 59 40 Svarene varierer betydelig mellom fysisk og psykisk helse. 17 % mener deltakelse har bedret den fysiske helsen, mens hele 40 % mener den psykiske helse har blitt bedre. For 40-45 % er tilstanden uendret. Det er svært positiv å registrere at over halvparten mener at deres livskvalitet og sosial nettverk har blitt bedre. 2 % mener at livskvaliteten har blitt dårligere. 17

Verdi 10 - Fellesskapet og deltakelse i aktivitetene skal øke bevisstheten om natur og kultur som helsefremmende faktorer for en selv og for andre Tabell 7 Bevissthet og helhetstenkning Natur-Kultur-Helse Sp.nr Spørsmål Antall svar Gjennom- snitt Andel Negativ Andel Nøytral Andel positiv 23 26 27 Er du blitt mer bevisst av helhetstenkning og samspillet Natur-Kultur- Helse? Hvordan deltar du i kulturaktiviteter utenfor NaKuHel? Hvordan går du turer i skog og mark utenom NaKuHel? 89 58 15 45 40 90 57 4 68 28 90 59 0 70 30 Sammenlignet med tiden før man begynte på NaKuHel, er deltakelse i kulturaktiviteter og /eller å gå turer i skog om mark utenom NaKuHel omtrent som før. Vi merker oss at ingen går mindre turer nå enn tidligere, men 15 % svarer at bevisstheten om helhetstenkningen og samspillet Natur-Kultur-Helse er blitt mindre. Verdi 11 - Fellesskapet og deltakelse i aktivitetene skal fremme bevisstheten om miljøet og stimulere til en mer miljøvennlig adferd Tabell 8 Bevissthet om miljøet Antall Gjennom- Andel Andel Andel Sp.nr Spørsmål svar snitt Negativ Nøytral positiv 29 Hvordan er din bevissthet om miljøet? 90 69 0 40 60 Når det gjelder bevisstheten om miljøet, svarer 60 % at de har blitt mer bevisst, for 40 % er det ingen endring. Ingen er blitt mindre bevisste. 18

Tabell 9. Hvordan brukes tilbudene på NaKuHel Asker Sp.nr Spørsmål Antall svar Svarkategorier Prosentandel Deltar mer enn 2 ganger per uke 2 Hvor ofte deltar du i en Deltar 2 ganger per uke 10 30 eller flere av NaKuHels Deltar 1 gang per uke 55 89 mange Deltar hver 14.dag 17 gruppeaktiviteter? Deltar 1 gang i mnd. 10 Deltar sjelden 6 31 Hvor mange gruppeaktiviter deltar du i? 90 1 aktivitet 68 2 aktiviteter 28 3 aktiviteter 3 Mer enn 3 aktiviteter 1 32 Hvor ofte besøker du Smia kafé? 89 Mer enn 2 g. per uke 10 2 ganger per uke 15 1 gang per uke 21 Hver 14.dag 20 1 gang per mnd. 13 Sjelden 20 33 Hvor ofte besøker du Bryggerhuset på Tveiter? 90 Mer enn 2 g. per uke 2 2 ganger per uke 0 1 gang per uke 2 Hver 14.dag 4 1 gang per mnd. 20 Sjelden 71 6 Hvor lenge har du deltatt i NaKuHel aktivitetene? 91 1 mnd 1 1/2 år 8 1 år 7 2 år 11 2-5 år 21 Mer enn 5 år 53 Over halvparten av deltakerne bruker NaKuHel tilbudene 1 gang i uken, og 68 % deltar på en aktivitet. Når det gjelder besøk i Smia, fordeler det seg nokså likt på 1 gang per uke, hver 14 dag, to ganger per uke og sjelden. Tabell 10. Tillit og tro på NaKuHel konseptet Sp.nr Spørsmål Antall svar Svarkategorier Prosentandel Har du anbefalt Ja 93 34 91 NaKuHel til andre? Nei 7 Hele 93 % opplyser at de har anbefalt NaKuHel til andre. 19

Med egne ord spørsmål 44. Hvordan har du opplevd å være deltaker på NaKuHel? Noen svar: - Et sted man får motivasjon og energi - Det yrer av mennesker, smil og latteren sitter løst - Sosialt og inkluderende, men også utfordrende. Godt å ha et sted der en bare kan være et menneske sammen med andre - Læring og egenutvikling - Inspirerende fellesskap, fantastisk konsept - Bedre selvtillit via hjelp til selvhjelp - Sterk berikelse av livet - kom som jeg var, gikk som meg selv, redningen under en sykemelding - Gitt meg oppreisning, slik at jeg kan kjenne meg som et helt og verdifullt menneske igjen - Viktig del av livet mitt, ville blitt tamt og tomt uten - Fordoblet vennekrets - Gir verdi for å kunne foreta valg i hverdagen - Meget bra - Konsolidering - Plassering ved Semsvannet en trivselsfaktor - NaKuHel et fantastisk godt tiltak, det er balsam for legemet og sjel her kan du være deg selv og enda nyte godt av venners nærvær - Betydd mye å delta i NaKuHel nettverket, sier at det er mitt andre hjem, vet ikke hva jeg skulle gjort uten - Flott atmosfære, nydelige mennesker = et unikt sted å være - Positivt, hyggelig og inkluderende miljø - Et lavterskel tilbud - Gitt meg tilbake arbeidslyst og glede - Inspirerende og givende å delta i grupper - NaKuHel var plassen og menneskene som reddet livet mitt, slik at jeg klarte å komme meg tilbake i full jobb. 6. Drøfting Intensjonen med undersøkelsen var å få vite mer om deltakernes erfaringer og vurdering av NaKuHel-senteret i Asker som møteplass for å fremme helse, livskvalitet og miljøbevissthet. Med utgangspunkt i deltakernes vurderinger, ønsker NaKuHel å forbedre tilbudene og informasjonsarbeidet om NaKuHel. Siden undersøkelsen ikke gir informasjon om de enkelte tilbudene eller aktivitetene på senteret, vil tilbakemeldingen ikke gi grunnlag for forbedringer av de enkelte tilbudene, men av senteret som helhet. Før undersøkelsen startet, ble det tatt et bevisst valg om ikke å differensiere svarene på de ulike aktivitetene. Hovedformålet til NaKuHel er å bedre deltakernes livskvalitet gjennom natur- og kulturaktiviteter. 20

I NaKuHel sammenheng handler livskvalitet om menneskets opplevelse av å ha et godt og meningsfullt liv, dvs. den opplevde følelse av å leve et godt liv. Livskvalitet blir også omtalt som det å være aktiv, ha fellesskap, selvfølelse og en grunnstemning av glede. I rapporten Livskvalitet Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke. En kunnskapsoversikt, av Jill Loga ved Senter for Forskning på Sivilsamfunn & Frivillig sektor (2010) har man sett på sammenhengen mellom frivillighet, kultur og lykke(5). I rapporten konkluderes at kultur og frivillighet er svært viktig for lykke og livskvalitet. På samfunnsnivå er det ingen tvil om at en stor og levende kultur- og frivillig sektor har innvirkning på lykkenivået i et samfunn. På individnivå er alder og livssituasjon avgjørende for hvorvidt frivillig engasjement har en positiv effekt for livskvaliteten. Spesielt eldre og ungdom opplever økt livskvalitet i forbindelse med frivillig deltakelse. I tillegg kan frivillig deltakelse ha en sosialiserende og sosialt utjevnende effekt. Videre fremgår det at å bevare og styrke aktivitetene innen kultur og frivillighet vil være et bidrag til å styrke livskvaliteten, først og fremst for å bevare og styrke et allerede godt samfunn, men også med tanke på sosial utjevning. På individnivå er den vitenskapelige sammenhengen mer uklar. Her fremheves at det trengs mer forskning. Samtidig konkluderes det med at hvis det er sammenheng på individnivå, vil det være viktig at alle i samfunnet får mulighet til å delta i kultur og frivillighet for økt livskvalitet. I vår undersøkelse er deltakernes erfaringer med NaKuHel udelt positive når det gjelder glede, økt trivsel og sosialt fellesskap. På spørsmålet om deltakelse i aktivitetene på NaKuHel har gitt økt livskvalitet svarte litt over halvparten (53 %) at livskvaliteten har blitt bedre. Ser vi på svarene på de spørsmålene om aktivitetene har bidratt til bedre fysisk og psykisk helse er andel positive svar henholdsvis 17 % og 40 %. 40 % mener at overskuddet til daglige gjøremål har blitt bedre sammenlignet med tiden før man begynte på NaKuHel aktivitetene. Dette samsvarer med helseundersøkelser, hvor man har delt ut spørreskjema med spørsmål om opplevd helse før og nå etter kulturaktiviteter over en tidsperiode. Ved slike undersøkelser er det ikke store utslag, verken positiv eller negative. Det har sammenheng med at det er problematisk å påvise årsakssammenhenger i dette feltet. I vår undersøkelse er den fysiske helsen til deltakerne god på undersøkelsestidspunktet. Hele 72 % svarer at den er god eller meget god. Når det gjelder Livskvalitet for ungdom, vil denne undersøkelsen ikke kunne si noe, da ungdomsgruppen på NaKuHel ble ekskludert i undersøkelsen. Sammenheng mellom natur, fysisk aktivitet og helse er veldokumentert og gjengitt i flere rapporter som Folkehelsemeldingen (St.meld. nr 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge og Helse og omsorgsdepartementets Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet(2005-2009) (6) 21

Med utgangspunkt i funnene fra deltakerundersøkelsen på NaKuHel, kan det fastslås at NaKuHel som møteplass for frivillighet og deltakelse i kulturelle - og naturaktiviteter, har stor betydning for livskvalitet både på individnivå og som tilbud til innbyggerne i Asker kommune, som bidrag til økt livskvalitet for befolkningen generelt. 22

7. Vedlegg: 1. Tidligere evalueringer av NaKuHel senteret i Asker Undersøkelsene som beskrives kort nedenfor er beskrevet mer detaljert i boken Samspillet Natur - Kultur - Helse (Tellnes 2003) 1. Har deltakerne ved senteret fått bedre helse, miljø og livskvalitet? I forbindelse med etableringen av Natur-Kultur-Helse-senteret i Asker ønsket helse- og sosialstyret i Akershus en evaluering om deltakere ved senteret har fått bedre helse, miljø og livskvalitet. En bred rapportering basert på innsamling av både kvalitative og kvantitative data ble utarbeidet i juni 1998. Som en del av dette arbeidet ble det gjennomført en spørreundersøkelse i desember 1997 (Tellnes, Berge og Hauge 1998). Formålet med denne undersøkelsen var å - beskrive hvem som var de mest aktive deltakerne ved NaKuHel-senteret ved utgangen av året 1997 - indikere deltakernes vurdering av egen helse, livskvalitet og miljøbevissthet - kartlegge eventuelle endinger i deltakernes helse, livskvalitet og miljøbevissthet Metode: I slutten av november 1997 ble et spørreskjema sendt til alle deltakere ved Natur- Kultur-Helse-senteret i Asker som hadde vært aktive i minst én måned, og som hadde deltatt på arrangementer høsten 1997. 122 personer svarte på skjemaene, mens 17 personer unnlot å svare. For begge kjønn er de fleste deltakerne mellom 40 og 59 år. Undersøkelsen omfattet ikke bare «pasienter» eller «klienter». Alle var vi deltakerne, heriblant styret, gruppeledere og konsulenter, forskere og studenter. Derfor er også disse inkludert i spørreundersøkelsen. Over halvparten av deltakermassen ved Natur-Kultur-Helse-senteret var i 1997 yrkesaktive, ansatt på heltid eller deltid. 23 personer var sykmeldt, på attføring eller førtidspensjonert. En annen stor gruppe var alderspensjonistene. 32 av de 122 som leverte inn spørreskjemaet (26 %) hadde i løpet av den siste uken vært plaget med helseproblemer eller symptomer på sykdom. For de 32 personene som hadde symptomer, dreide det seg om mennesker med muskel- og skjelettplager (31 %), psykiske plager (22 %) og luftveisplager (25 %). Resultater: Halvparten av alle som svarte på spørreskjemaet, opplevde sin egen helse som bedre gjennom å delta i natur- og kulturaktiviteter (43 %), mens 55 % er blitt inspirert til å satse mer på forebyggende og helsefremmende arbeid, og 52 % tror at de kan forebygge eller bedre andres helse gjennom slike aktiviteter. To tredjedeler av alle som svarte, mente de hadde fått et bedre liv etter at de deltok i aktivitetene ved senteret. Dessuten hadde 77 % en følelse av at de kunne gjøre andres tilværelse meningsfull. Bare 20 % sa at de ikke hadde fått et rikere liv, mens 79 % hadde fått flere å dele opplevelsene sine med. Et stort flertall blant de deltakerne som svarte på skjemaet, opplevde livet sitt som bedre enn før, og følte at de betydde noe for andre og hadde fått flere å dele opplevelsene sine med. Funnene viser at 70 % trodde at de gjennom aktivitet ved senteret kunne øke miljøbevisstheten og stimulere til handling i nærmiljøet, mens 23 % mente at de ikke var blitt mer bevisst på miljøspørsmålet. Det er også mange (59 %) som angir å ha fått en følelse av 23

fremtidsoptimisme. Hele 84 % hadde erfart den positive effekten av å være med i et sosialt fellesskap ved senteret. Konklusjon: Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på en positiv bedring av helse, miljø og livskvalitet for de deltakerne som hadde vært med i oppbyggingsfasen av senteret i Asker. 2. Mellom visjon og virkelighet Elin Pausewang, hovedfagstudent i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, påtok seg høsten 1995 oppgaven å dokumentere den etableringsprosessen som fant sted etter hvert som Natur- Kultur-Helse-senteret vokste frem. Intensjonen om å oppnå en lokal forankring i nærmiljøet ble gradvis til virkelighet. Det viser hennes rapport «Mellom visjon og virkelighet erfaringer fra etableringen av NaKuHel-senteret i Asker 1995--96» (Pausewang 1997). I sammendraget for rapporten skriver Pausewang blant annet.: Ut fra et sosialantropologisk perspektiv valgte jeg å se på oppbyggingen av NaKuHel som et samtidsfenomen og et forsøk på å bygge opp en ny «helsekultur». Begrepet kultur ble her brukt for å vise til menneskers tanke- og idéverden, mer eller mindre felles for medlemmene i et samfunn, og ikke som en sektor innbefattende kunst, idrett osv. Det jeg her forsøker å beskrive, er en sosial prosess. Hovedfagsoppgaven Organizing modern longings paradoxes in the construction of a health promotive community in Norway (Pausewang 1999) er en videre analyse av materialet som ble presentert i boken Mellom visjon og virkelighet. I konklusjonen i hovedfagsoppgaven er hun positiv til mye av den forsøksvirksomheten og utprøvingen som foregikk ved senteret på Sem i oppbyggingsfasen. Likevel peker hun på at det i et slikt sosialt mangfold ikke er lett å unngå at vanskelige kompromisser og diskusjoner kan skape nye paradokser og dilemmaer som man egentlig ønsket å redusere ved å etablere NaKuHel-senteret. 3. Et puff videre Psykologistudent Brita Rønning gjennomførte i 1998-99 en kvalitativ undersøkelse av deltakernes erfaringer med et alternativt rehabiliteringsprosjekt for langtidssykmeldte. Arbeidet ble levert som hovedoppgave ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (Rønning 1999). Undersøkelsen var en ekstern evaluering av NaKuHel-senterets pilotprosjekt Bedre helse for ansatte, som var et forsøk på å utvikle en metode innenfor forebygging og rehabilitering blant ansatte i helsesektoren som var sykmeldt for muskel- og skjelettsykdommer (Kolbjørnsen 1999). Bedre helse for ansatte ble ledet av sykepleier og uttrykksterapeut Inger Ellen Kolbjørnsen. Hun sørget for at en gruppe på 11 sykmeldte kvinner som var ansatt i helsesektoren, fikk tilbud om gruppedeltakelse ved NaKuHel-senteret. Fokus for gruppen var natur- og kulturaktiviteter under veiledning av gruppeledere med forskjellig innfallsvinkel til aktivitetene. Gruppen varte i tre måneder. Underveis ble det lagt inn en oppfølging over fem måneder. I intervensjonen overfor deltakerne ble det lagt vekt på å gi verktøy til egen medvirkning for å bedre helsen. Tilbudet la vekt på positive helseressurser som mestring, trivsel og overskudd. Dette skjedde gjennom deltakelse i et sammensatt program med natur- og kulturaktiviteter, samt et opptrenings- og behandlingsprogram (mensendieckfysioterapi) prosessbearbeiding (i gruppe og ved dagbokskriving) av egen reaksjon på deltakelse i de forskjellige aktivitetene, blant annet gjennom bruk av kunstneriske uttrykksformer utforming av egen resept, som var brukerstyrt og basert på erfaring som hadde vist seg å være bra for hver enkelt. Deltakergruppen som helhet viste bedring av helse og 24

opplevd livskvalitet. Enkelte av deltakerne begynte også i andre NaKuHel-grupper ved senteret. De samlede resultatene underbygde prosjektledelsens syn om at Natur-Kultur-Helse-aktiviteter var et godt verktøy for å få sykmeldte til å komme ut av isolasjon og tilbaketrekking. De opplevde engasjement, bygde opp sin livsstyrke og fikk mulighet til å bruke de ressursene de hadde til tross for sin sykdom. Den eksterne evalueringen utført av Brita Rønning viste at prosjektet bidrog til endringer for sju av de ni sykmeldte som ble intervjuet. De fortalte blant annet om ny jobbsituasjon, bedring av de fysiske plagene, om endret forståelse av plagene sine, om større tro på seg selv, om bedre grensesetting og om at de hadde begynt å gjøre mer av det de liker. En positiv fokusering i retning av ressurser og mestring viste seg å være til hjelp for deltakerne i gruppen. Det ble påvist at prosjektet tilbød deltakerne et språk for plagene som gav mening for og åpnet opp for å se muligheter for å endre på sin egen situasjon. Flere perspektiver på årsaker til plagene var fruktbart i denne sammenheng. En tilnærming med fokus på både det psykiske og det fysiske hos deltakerne, gjennom både aktiviteter og samtale viste seg å være til nytte for deltakerne. Klimaet av omsorg og respekt som rådde i prosjektet, stod igjen som det aller viktigste i møtet mellom prosjekt og deltakere. 4. Visjonene virkeliggjøres Sosiolog Kari Bjerke Batt-Rawden ved Høgskolen i Akershus gjorde sent på høsten 2002 en kvalitativ undersøkelse blant 46 frivillige intervjuobjekter. Dette var 30 menn og 16 kvinner som på ulikt vis var knyttet til senteret (Batt-Rawden 2003). 69 % av dem følte seg bedre gjennom deltakelse og samhandling rundt gruppeaktivitetene/tiltakene ved NaKuHel-senteret. Rapporten utaler at senteret utvilsomt er et sted svært mange er blitt veldig glade i og ønsker skal kunne fortsette. Noen av de følgende utsagn illustrerer dette: - Det er et flott sted et virkelig levende sted. Håper evalueringen kan bidra til flere sentre. - NaKuHel er et spennende møtested her burde alle ha møteplikt. - Det er viktig å få politikere inn hit, slik at de kan se og forstå betydningen av NaKuHel. - NaKuHel har enkle tiltak som er spennende og kjempestimulerende. - Det er vanskelig økonomiske forhold burde være minst 1 heltidsansatt til. - De som jobber her, står jo selv i fare for å bli utbrente, De må bli avlastet mye mer. - NaKuHel må bli tydeligere på hva de leverer. Det er også viktig å komme med resultater. Håper de kan finne noen som er villige til å finansiere dette stedet. Begrepet livskvalitet var mye diskutert og debattert blant informantene. Tilhørighet, opplevelse av mening og mulighetene for å få kontroll over eget liv synes å være av stor verdi for mange. Begrepet livskvalitet ble vurdert til at det kunne fange opp mange av de elementene som kom frem under samtalene. Rapporten anbefaler at videre forskning særlig bør ta utgangspunkt i begreper som vitalitet, handlemuligheter, tilhørighet og opplevelse av mening. Kari Batt- Rawden anbefaler dessuten at NaKuHel-senteret videreutvikles til å bli en organisasjon som oppmuntrer og støtter personer til handlingskompetanse også utenfor de inkluderende nettverkene som finnes på senteret. Hun konkluderer med at hun i sin observasjon finner en varme og harmoni over senteret lokalisert i vakre og naturlige omgivelser. Dette står i sterk kontrast til et hektisk arbeidsliv preget av formelle relasjoner, overfladiskhet og ustabilitet for mange mennesker. Men det sunne synes å være at vi beveger oss i en retning av positive spiralvinder skaper en dynamisk prosess, reflekterer og erkjenner livets vanskelige faser med NaKuHel i ryggen et sted underveis på veien videre! 25

2. Spørreskjema Endelig Spørreskjema excel 06.03.09.pdf 8. Referanser 1. Professor Gunnar Tellnes. Samspillet Natur-Kultur-Helse, NaKuHel-konseptet i teori og praksis, 2003. 2. Antonovsky A. The salutogenic modell as a theory to guide health promotion. Health promotion International 1996. 3. Nytt fra NaKuHel Asker, www.nakuhel.no 4. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Undersøkelser om pasienterfaringer i helsetjenesten. 5. Jill Loga, Livskvalitet Betydning av kultur og frivillighet for helse, trivsel og lykke (2010) 6. Helse- og omsorgsdepartementet, Sammen for fysisk aktivitet (2005-2009) 26