Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 HYDRO Sture
Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R)... 4 2 UTSLIPP TIL LUFT... 5 2.1 UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE... 5 2.1.1 sforhold og utslippsreduksjon... 5 Årsrapporten er utarbeidet av Novatech a.s. på oppdrag av HMS&Tilsyn/Ytre miljø, Hydro. Innhold
Side 3 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Stureterminalen i Øygarden kommune, Hordaland, er en viktig utskipningshavn for råolje. Terminalen mottar råolje og kondensat fra Oseberg-området gjennom Oseberg Transport System via en 115 kilometer lang oljerørledning fra Oseberg A-plattformen. Anlegget omfatter to kaianlegg som kan motta oljetankere på opp til 300.000 dødvekttonn, fem råoljekaverner med en lagerkapasitet på 1 million m3 olje, 190 000 m3 ballastvann, 60 000 m3 LPG-mix og 8 000 m3 slopolje. Slopoljetankene, (2 stk) står på bakken i nordre ende av kaverneområdet. Prosessanlegget på Sture gjenvinner de letteste komponentene fra råoljen og disse blir tatt ut i LPG-mix (Liquefied Petroleum Gases) og nafta. Raffinert råolje og LPG-mix blir lagret i fjellagre og utskipet fra kaien. Det blir også eksportert LPG-mix og nafta fra Sture via rørledningen til Vestprosess til Mongstad. I 2002 skipet Sture ut 23,3 mill m3 råolje og produserte ca. 370 700 tonn LPG-mix. Fra oktober 2003 mottar terminalen olje fra Grane via Grane Oil Pipline (GOP). I dag anløper det omtrent 200 tankskip i året. Etter åpningen av Grane-feltet i oktober 2003 er dette antallet ventet å komme opp i 250-260. Oljen lagres i 5 underjordiske lagerhaller (kaverner) som opereres under tilnærmet atmosfærisk trykk. Variasjoner i trykket som følge av fylling og tapping av lagrene utjevnes mellom kavernene. Det er bygget en fakkelfri trykkavlasting inn i hele prosessen på terminalen med en såkalt blow-down header som fører eventuelt overtrykk i prosessen til kavernene. Bare ved for høyt totaltrykk åpner en sikkerhetsventil til et fakkelsystem. Dette skjer svært sjelden. Det fakles normalt kun ved vedlikeholdsarbeid som nødvendiggjør gassfri atmosfære. Ballastvannet lagres i en egen kaverne. Kavernen mottar lekkvann fra oljekavernene, ballastvann fra tankskip og alt vann fra drenerte områder på terminalen. På grunn av overgangen til segregerte ballasttanker er mottak av ballastvann relativt sjelden. Vannet fra ballastvannskavernen pumpes gjennom terminalens renseanlegg før det slippes til sjø. Sture terminalen mottar i dag olje og kondensat fra: Oseberg Feltsenter Oseberg C Oseberg Øst Oseberg Sør Brage Veslefrikk/Huldra Grane 1 Kilde: Hydros nettsider Status
Side 4 I henhold til Opplysningspliktforskriften og EW inneholder årsrapport for Sture kun kap. 1 og 7 (her kap.2), da kap. 1 beskriver Sture generelt og kap. 7 omfatter blant annet utslipp i forbindelse med lagring og lasting som er den aktiviteten på Sture som kommer inn under petroleumslovgivningen og derfor skal rapporteres i hht opplysningspliktforskriften. Sture leverer for den øvrige virksomheten årsrapport for landbasert industri til SFT. Derfor er kapittel 1 og 7 (nmvoc og CH 4 ) de eneste der det er aktuelt med data/feltets status for offshorerapportering til SFT. 1.2 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.1 Følgende utslippstillatelse er gjeldende på Sture stillatelse Dato NH Referanse Oversendelse av vedtak om utslippstillatelse 10.07.2003 NH-00180968 Midlertidig tillatelse til overskridelse av utslippsgrensen for ammonium til sjø, pålegg om utredning av tiltak for reduksjoner av ammonium samt varsel om utredning av tiltak for oppgradering av ballastvannsrenseanlegget 26.09.2003 NH-00211402 Midlertidig tillatelse til utslipp av emulsjonsbryter på Sture 01.12.2003 NH-00362989 Status
Side 5 2 til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp till luft er konsistente med faktorer benyttet i rapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Det er også benyttet OLF standard omregningsfaktorer. 2.1 ved lagring og lasting av olje All olje fra Oseberg, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Tune, Brage, og Veslefrikk sendes via Oseberg Feltsenter til Sture i Øygarden kommune der lasting til skip skjer. Olje fra Grane sendes direkte til Sture i Grane Oljerør. Lastingen medfører utslipp til luft, knyttet til avlufting av tankatmosfæren på lasteskipene. Dette gjelder for alle felt som leverer olje til terminalen. Det er installert et gjenvinningsanlegg for nmvoc på terminalen, men for at anlegget skal benyttes må skipene ha en spesiell tilknytningsstuss. Det er fra 1. januar 2003 krav til alle fartøy som anløper Sture terminal om slik tilkoblingsstuss (VRS). 2.1.1 sforhold og utslippsreduksjon i forbindelse med lagring og lasting fra Stureterminalen er CH4 og nmvoc i forbindelse med diffuse utslipp og spesielt ved retur av gass fra lasteoperasjoner. Innhold og rater av utslippene vil avhenge av oljens sammensetning, utformingen av fartøyenes lasterom og spesielt hva som har vært om bord i fartøyenes fra tidligere laster. Fartøyenes generatorer vil normalt legge dieseleksos over lasten som inertgass. Disse forholdene vil ha innvirkning på VOC rate gjennom anlegget og VOC innhold i gasstrømmen. Bare direkte målinger kan bekrefte faktisk effektivitet av absorpsjonsprosessen. Inertgassene som slippes ut av VOC absorpsjonskolonnen stammer fra gassen i fartøyets tanker. Lettere komponenter som gasser av fra oljen under lasteprosessen, følge med i denne strømmen. De letteste komponentene i oljen er allerede skilt ut gjennom LPG prosessen og brenning av naturgass i kjelen som stabiliserer oljen. Metan og VOC innholdet i avgassene er derfor vesentlig redusert i forhold til for eksempel oljedamp fra offshore lasting av råolje. Dette gir også miljøfordeler ved videre behandling og omlasting av oljen i neste omlastingshavn. Det har vist seg at gassreturen fra fartøyene har vært høyere enn det VOC anlegget tidligere har vært designet for. Fem målinger som ble gjennomført ved årsskiftet, viser at anlegget nå har en effektivitet på 90 95 % for enkeltlaster. Dersom to fartøy laster olje samtidig, vil effektiviteten av anlegget synke noe. Sture regner med en gjennomsnittseffektivitet på 85 %. Dette ligger godt over SFTs krav. Tabell 2.1 gir en oversikt over fysiske karakteristika for olje/kondensat fra Stureterminalen, med tilhørende utslippsmengder. til luft
Side 6 Tabell 2.1 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) Type Lagring Lasting Totalt Volum (Sm3) s-faktor CH4 (kg/sm 3) s-faktor NMVOC (kg/sm 3) CH4 (Tonn) NMVOC (tonn) Teoretisk utslippsfaktor for NMVOC uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk NMVOC utslipp dvs uten tiltak (tonn) 0 0 0 0,0 22 374 292 0,0261 0,152 583 3 403 0,495 11 075 69,3 583 3 403 Teoretisk utslippsreduksjon (%) 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 nmvoc 4 000 2 000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 2.1 av nmvoc fra lasting av olje ved Stureterminalen til luft