Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 18/2010 Fredag 14. mai 1. Graverende brudd på kunngjøringsplikten 2. Vil stengje for innsyn i tilbod til kontrakt er gjord 3. To ganger i domstol og Stortinget på én måned 4. OPS, rehabiliteringskjøp og høstens høydepunkter 5. Råd om forenklinger i anbudsprosessen 6. Når ikke mål om kjøp av øko-mat 7. Skarpe reaksjonar på krav om lærlingplassar Graverende brudd på kunngjøringsplikten Graverende! Slik karakteriserer KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) Norsk Tippings bevisste brudd på kunngjøringsplikten. Resultatet ble overtredelsesgebyr på ca.11 prosent av den aktuelle kontraktverdien et heller kraftig signal, selv om beløpet 94 000 kroner, neppe bringer tippeselskapet ut av fatning. Imidlertid kunne beløpet blitt vesentlig større, men her ble foreldelsesfristen redningen. Den ble så vidt oversittet. Det var NHO som hadde klaget Norsk Tipping inn for klagenemnda. Det var med utgangspunkt i Riksrevisjonens rapport til Stortinget om tilstanden i forvaltningen i 2007 at NHO i et brev av februar 2009 klaget inn flere statlige virksomheter til KOFA. Blant disse var Norsk Tipping AS, som KOFA-sak 2009/38 handler om. NHOs klage var del av en markering av kravet om kunngjøringsplikt. I Norsk Tipping-saken var det ingen uenighet om at rammeavtalen som klagen gjaldt, var inngått uten kunngjøring. Selskapet har opplyst til KOFA at det i en periode bevisst nedprioriterte å kunngjøre noen mindre kontrakter, fordi selskapet konsentrerte seg om å konkurranseutsette større avtaler. Norsk Tipping ble underlagt regelverket for offentlige anskaffelser fra 1. januar 2005. Foreldet med èn dag Selve rammeavtalen rammes imidlertid ikke av klagen til NHO, fordi klagenemnda har en foreldelsesfrist på to år for denne typen klager. Rammeavtalen ble inngått 1. mars 2007 Norsk Tipping ble forelagt klagen fra NHO 2. mars 2009. Det er, skriver nemnda, mer enn to år. Imidlertid er det slik at når rammeavtalen er inngått uten forutgående kunngjøring, er de enkelte avropene kunngjøringspliktige. Således er det avropene i perioden 3. mars til 31. desember 2007 som KOFA vurderte nærmere. Det ble i den perioden foretatt avrop på avtalen for noe over 850 000 kroner.
Klagenemnda understreker at Norsk Tipping bevisst har unnlatt å kunngjøre den aktuelle rammeavtalen, selv om kunngjøringsplikten forelå. Overtredelsene er således forsettlige, heter det, og tilsvarende vurdering legges til grunn også for den manglende kunngjøringen av avropene foretatt under den ulovlige rammeavtalen. Graverende - Klagenemnda finner det graverende at innklagede på denne måten bevisst har satt seg ut over regelverket om offentlige anskaffelser, og hensynet til gebyrets preventive virkning gjør seg derfor særlig gjeldende, skriver klagenemnda. Nemnda finner et par formildende omstendigheter. Det ene er at selskapet raskt sa opp rammeavtalen og konkurranseutsatte den da det ble kjent at den var ulovlig. Dessuten hadde Norsk Tipping, alt før Riksrevisjonens undersøkelse, tatt initiativ til å forbedre sine innkjøpsrutiner for å sikre etterlevelse av regelverket. Derimot vant ikke selskapet fram med at man fikk vilkår i den ulovlige avtalen som tilsvarte de som til enhver tid gjaldt for offentlig og statlig sektor. En av grunnene til at ulovlige direkte anskaffelser anses som et alvorlig brudd på regelverket, er nettopp at den manglende konkurransen hindrer oversikt over om det er oppnådd gode betingelser for en avtale, svarer KOFA. Selv om gebyret ikke er stort for en virksomhet som Norsk Tipping, 94 000 kroner, forteller prosentandelen som klagenemnda tok i bruk, ca. 11 prosent, at nemnda ser meget alvorlig på saken. Prosentandelen er ikke den høyeste KOFA har benyttet seg av i gebyrsaker, men ligger tett oppunder etter at klagenemnda for noen tid siden bestemte seg for å slå kraftigere til mot dem som trosser kunngjøringsplikten. Vil stengje for innsyn i tilbod til kontrakt er gjord Dei nye reglane for innsyn i tilbod og protokollar bør vurderast på nytt, meiner handhevingsutvalet. Slik dei er i dag, kan dei vere skadelege dersom leverandørane får innsyn i tilboda i dei tilfella der ei tevling vert avlyst og kunngjord på nytt. Og reglane kan gjere det umogeleg å opne tingingar i tevlingar etter at tilboda er gjort offentleg. Utvalet kan ikkje sjå at det trengst innsyn i sjølve tilboda før karensperioden er over, eller at regelen om innsyn før kontrakt er gjord, kan forankrast i føremålet med offentleglova. Etter den nye offentleglova er tilbod og protokollar i samband med ein innkjøpsprosess offentlege, men det kan gjerast unntak fram til vald leverandør er gjort. Det tyder mellom anna at tilbod og protokollar er offentlege i den såkalla karensperioden, som er tida mellom vedtak om tildeling av kontrakt og underskriving av kontrakten. Handhevingsutvalet skriv i utgreiinga si at det ikkje er uproblematisk at tilbod er offentlege for karensperioden er gått ut. Handhevingsutvalet har vurdert sider ved innføring av handhevingsdirektivet til EU i norsk rett og framtida til KOFA. Skadeleg Utvalet peikar på at ein oppdragsgjevar i karensperioden kan endre tildelingsvedtaket sitt, mellom anna kan han avlyse heile tevlinga og kunngjere på nytt dersom det syner seg at det har vore feil i innkjøpsprosessen. Når tevlinga må lysast ut på nytt, held utvalet fram, kan det vere svært skadeleg for tevlinga at leverandørane har hatt innsyn i tilboda i den føregåande tevlinga. Dei vil, så langt opplysningar ikkje er unnateke som Side 2
følgje av omsyn til teieplikta, kunne få innsyn i prisane og vilkår elles i tilboda frå dei andre. Dette legg til rette for at leverandørane kan tilpasse seg til tilboda frå dei andre i den nye tevlinga. Handhevingsutvalet legg til at dette òg kan vere straffbart etter lova om tevling i marknadene, at det kan gje dårlegare vilkår for det offentlege og mindre effektiv bruk av dei offentlege midlane. Umogeleg Dessutan kan det i ei tevling der det er tingingar, syne seg umogeleg å opne tingingane igjen etter at tilboda har vore offentleg tilgjengeleg, fordi sjølve offentleggjeringa har endra heile tevlingsstoda. Utvalet ber om at reglane om innsyn i tilbod for karensperioden er ute, vert revurderte. Dei omsyna som ligg til grunn for desse reglane, vert no tekne godt vare på etter dei nye reglane for handheving av innkjøpsreglane i staden, meiner utvalet. Dei nye reglane om karensperiode og kravet om grunngjeving frå oppdragsgjevaren, skal sikre at leverandørane får nok med tid og kunnskap til å vurdere om dei ønskjer å klage på kontrakttildelinga. Det som leverandørane treng av innsyn i prosessen før tildeling av kontrakt, skriv handhevingsutvalet, er såleis sikra gjennom desse reglane. Protokollplikta for alle kjøp over 100 000 kroner, og dei nye sanksjonsreglane er med på å sikre dei som er naudsynt av innsyn før kontrakt er gjord, heiter det. Avvisning av tilbyder To ganger i domstol og Stortinget på én måned Avvisningen av en tilbyder havnet to ganger i retten og to ganger i Stortinget i løpet av en måneds tid. Samme domstol kom for øvrig til motsatt konklusjon med tre ukers mellomrom. Det var en avvist tilbyder som satte i domstol og rikspolitikere i sving. Han kunne ikke dokumentere innen tilbudfristen at han hadde den nødvendige godkjenningen, og ble således avvist fra konkurransen. Søkelyset ble også rettet mot et departements saksbehandlingstid for godkjenning av slike søknader. Bakgrunnen for striden er at Helse Vest i januar i år kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av kirurgiske tjenester som gjaldt flere medisinske fagområder. Den samlede kontraktverdien er mellom 140 og 280 millioner kroner. Privatsykehuset Haugesund sendte inn tilbud, men oppdragsgiveren avviste tilbudet fordi sykehuset ikke kunne dokumentere godkjenning fra Helse- og omsorgsdepartementet innenfor de fagområdene avvisningen gjaldt. Tilbyderen begjærte da midlertidig forføyning med påstand om at Helse Vest bl.a. skulle forbys å effektuere avvisningen.så lenge Helse Vest ikke har fastsatt en frist for ettersending av dokumentasjon... Sykehuset fikk rettens medhold, men kjennelsen ble anket av det regionale helseforetaket, som denne gangen fikk rettens medhold i at slik forføyning ikke skulle tas til følge. Begge behandlingene foregikk i samme tingrett. Andre runde i retten I andre runde mente retten at det ikke kunne gis tilleggsfrist for ettersending av forventet sykehusgodkjennelse, fordi adgangen til å gi slik tilleggsfrist ikke gjelder for Side 3
andre dokumenter enn de som er listet opp i forskriften. Det aktuelle alternativet er, heter det offentlig tilgjengelig dokumentasjon. Et vedtak som ikke er fattet, kan neppe sies å være offentlig tilgjengelig det er ikke tilgjengelig, bemerker retten. - En tilleggsfrist av en slik lengde som her ville ha vært nødvendig for å gi Privatsykehuset Haugesund mulighet til å innlevre godkjenning i tide, ville dessuten uansett ha vært for lang, heter det, med kort i forskriftens bestemmelse er åpenbart ikke ment en frist som tilsvarer eller overstiger opprinnelig anbudsfrist, som her ville ha vært nødvendig. De var ingen uenighet om at det nevnte sykehuset ikke hadde nødvendig godkjenning for de fagområdene som avvisningen gjelder. Rikspolitikerne Tvisten ble også tema for rikspolitikerne. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen har to ganger måttet svare på spørsmål om denne konkrete saken. En gang var det saksbehandlingstiden i departementet når det gjelder søknader om godkjenning, som var tema, i neste spørsmål om statsråden ville bidra til å kunngjøre anbudskonkurransen én gang til. I sitt svar på spørsmålet om saksbehandlingen svarte statsråden: - Jeg har gitt min tilslutning til å godkjenne søknaden av 19.12.2009 om utvidelse av sykehusgodkjenningen ved Privatsykehuset Haugesund. Vedtaket av 15.4.2010 er oversendt og bekreftet mottatt av søkerens prosessfullmektig. Anbudsprosessen ville hun ikke gripe inn i. Den siste kjennelsen i saken om midlertidig forføyning ble avsagt 22. april, mens forhandlingen forut ble avholdt dagen før. Helse Vest har meddelt hvilke institusjoner de vil tildele kontrakt innenfor de fagområder som ikke omfattes av nærværende tvist. Kort nytt OPS, rehabiliteringskjøp og høstens høydepunkter Denne gangen byr vi på disse nyhetene i kortversjon: Helse Sør-Øst skal anskaffe rehabiliteringstjenester, KOFA kutter saksbehandlingstid og svenske får en OPS-avtale med inntil 45 års kontrakttid. Direktoratet for forvaltning og IKT varsler høstens høydepunkter for innkjøps-norge: Byggkonferanse og årskonferanse i november, mens Udbudsrådet i Danmark ahr sendt kommunene en inspirkasjonspakke for konkurranseustetting. Helse Midt-Norge er frikjent for erstatningsansvar i en ambulansedom fra Søre Sunnmøre Tingrett. Rehabiliteringstjenester for 870 mill. Helse Sør-Øst RHF gjennomfører nå anskaffelse for å inngå avtaler om kjøp av rehabiliteringstjenester. Målet er å gi brukerne et helhetlig tilbud, basert på kunnskapsbasert praksis, som inngår i en helhetlig behandlingskjede. Gjeldende rammeavtaler med private leverandører innen rehabilitering utløper 31.12.2010. Det er derfor behov for å gjennomføre en anskaffelsesprosess som sikrer nye avtaler og som samtidig harmoniserer avtalene i gamle øst og gamle sør. Side 4
Tilbudsfristen er satt til 29. juni. Etter planen skal prosessen være ferdig i løpet av oktober måned, og avtalene skal gjelde fra 1. januar 2011. Rammen for anskaffelsen er om lag 870 millioner kroner. Kutter saksbehandlingstid KOFA sliter fortsatt med saksbehandlingstiden, men kutter den ned jevnt og trutt, viser statistikken som klagenemnda offentliggjør på sitt nettsted. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid nå for saker som dreier seg om overtredelsesgebyr, er 221 dager. For andre saker tar saksbehandlingen i gjennomsnittt 204 dager, og prioriterte saker får klagenemnda unna på 48 dager, Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle saker er 178 dager. Målet er tre måneder for vanlige klagesaker og fire-fem for såkalte gebyrsaker. Byggkonferanse 2. november... Den store byggkonferansen arrangeres 2. november 2010 kl 9-16, Oslo, Radisson Blu Plaza hotell. Den er et samrbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Byggenæringens Landsforening (BNL), Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF), Byggemiljø Byggenæringens miljøsekretariat og Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Eiendomssjefer, rådmenn og prosjektledere i kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter samt leverandører fra rådgivere og entreprenører. Nærmere info på anskaffelser.no.... og dagen etter: Årskonferanse! Årskonferansen for offentlige anskaffelser blir i år den 3. november på Radisson Blue Skandinavia hotel - Holbergsplass i Oslo. Det blir 3. året hvor Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) arrangerer en storsamling for virksomhetsledere og innkjøpere. Takket være mange gode innspill fra fjorårets konferanse har vi, heter det på anskaffelser.no, et meget godt utgangspunkt for å arrangere et svært interessant og variert program som p.t.. Nærmere info på anskaffelser.no. Ambulansedom frikjenner Helse Midt-Norge Søre Sunnmøre Tingrett har konkludert med at selskapet Akuttkompetanse AS ikke er berettiget erstatning i forbindelse med anbudskonkurransen om ambulansetjenester i 2007. Helse Midt-Norge RHF som var stevnet, er dermed frikjent. Retten har vurdert det slik at Akuttkompetanse ikke ville ha fått oppdraget selv om det er dokumenter feil i forbindelse med gjennomføringen av anbudskonkurransen. Feilene hadde i følge retten ikke betydning for utfallet av konkurransen. Evalueringen kan derfor ikke sies å være vilkårlig eller ha gitt et uforsvarlig resultat. Svensk OPS-avtale på 45 år Svenskene sjøseetter et stort OPS-prosjekt med mulig avtalelengde på 45 år! Stockholms läns landsting har nemlig besluttet at et konsortium bestående av svenske Skanska og britiske Innisfree skal bygge det nye Karolinska universitetssjukhuset. Byggekostnaden for det nye unioversitetssykehuset er beregent til 14,5 milliarder kroner. I den såkalte OPS-avtalen inngår og servicetjenewster for driften av bygningene fram til 2040 med mulighet for forlengelse i ytterligere 15 år. Byggestart planlegges i soemrm, og den første pasienten skal, ifølge planene, være på plass i desember 2015. Side 5
Inspirasjonspakke om konkurranseutsettelse Danmarks kommuner har fått en såkalt inspirasjonspakke fra Udbudsrådet. Pakken inneholder Udbudsrådets to seneste analyser, som retter oppmerksomheten mot henholdsvis effekter og barrierer av å skape konkurranse om opgavene. Pakken inneholder dessuten en inspirasjonsartikkel om konkurranse om kommunale pleie- og omsorgsoppgaver. Udbudsrådet håper at inspirasjonspakken vil bidra til å sette konkurranseutsettelse på dagsordenen når kommunene i løpet av 2010 skal utarbeide nye anskaffelsesstrategier. Råd om forenklinger i anbudsprosessen I en fersk svensk rapport fins gode råd for forenklinger i anskaffelsesprosessen som samtidig gir muligheter for mer nytenkning og økt konkurranse. Det er Svenskt Näringsliv NHOs svenske søsterorganisasjon som står bak rapporten. Bruk målbare kriterier, tenk gjennom hvordan kontraktoppfølgingen skal være, og se om det ikke er mulig å garantere kjøp av visse volumer selv om det er vanskelig, heter det bl.a. i rapporten. Rapporten Förenklings- och utvecklingsmöjligheter innom offentlig upphandling av bemanningstjänster inngår i en serie rapporter som konsulentfirmaet AffärsConcept utvikler for Svenskt Näringsliv. Formålet er å komme med forslag til forenklinger, og arbeidsformen er å gjennomgå representative konkurransegrunnlag i tillegg til diskusjoner i referansegrupper der så vel leverandører som innkjøpere er med. Foruten bemanningstjenester dreier det seg om renholdstjenester, omsorgstjenester og næringsmidler. Foretak ønsker, heter det i rapportens innledning, ofte å presentere innovative løsninger i sine tilbud, og det innebærer at det må være plass til fleksibilitet og nytenkning. Fem forslag I rapporten om kjøp av bemanningstjenester er det fem konkrete forslag til forenklinger, som alle sikter mot å øke konkurransen om oppdragene samtidig med at resultatet av anskaffelsen blir bedre. Det heter bl.a. at en innkjøper i størst mulig grad bør benytte objektivt målbare tildelingskriterier. Dersom det likevel er nødvendig å ta i bruk subjektive kriterier, bør de formuleres slik at de er mulige å måle. Og før denne typen tildelingskriterier skal brukes, bør det gjøres en vurdering av om det er trolig at de ulike tilbudene kommer til å gi ulike poeng. Hvis ikke blir prisen likevel avgjørende, og da er det bedre å stille høye kvalitetskrav i kravspesifikasjonen og høyere krav til leverandøren og så tildel kontrakten til laveste pris. Et annet råd er å gjennomføre en grundig analyse av hvorledes kontraktoppfølgingen er tenkt gjennomført, og likeledes om det er avsatt tilstrekkelig med ressurser til formålet. - De anskaffelser vi har studert, heter det, er ambisiøst utformet med detaljerte kravspesifikasjoner og vurderingsmodeller som er betydelig mer utviklet enn hva som er alminnelige innenfor offentlige anskaffelser, fremgår det av rapporten. Det er viktig for oppdragsgiveren allerede i anskaffelsesprosessen gjør rede for hvorledes kontraktoppfølgingen skal gjennomføres. Side 6
Garantere visse volumer Det anbefales likeledes at oppdragsgiverne forsøker å garantere visse volumer, selv om det er vanskelig. Dersom oppdragsgiveren forplikter seg til å kjøpe visse volumer, er det rimelig at leverandøren forplikter seg til å levere innenfor visse tider med et visst personal, heter det. - Bruk muligheten til å la leverandøren oppfylle visse krav først da kontrakten tildeles, anbefaler forfatterne av rapporten. Det betyr at enkelte av de kravene som vanligvis stilles i forbindelse med kontrakttildelingen, kan overføres til ulike klausuler i selve kontrakten. Et eksempel er at leverandøren i kontrakten får krav om, innen for eksempel en måned, å levere fyllestgjørende oversikt over det personalet som er tenkt benyttet. I tilbudet skal det da bare fremgår at leverandøren aksepterer et slikt kontraktkrav. Endelig tar rapportforfatterne til orde for bruk av skjemaer, slik at leverandørene dermed kan fylle ut de ønskede opplysninger rett inn i skjemaet som følger konkurransegrunnlaget. Dermed reduseres risikoen for misforståelser eller forglemmelser når tilbud skal leveres. Når ikke mål om kjøp av øko-mat Omfanget av offentlige kjøp av økologiske produkter øker i Sverige, men regjeringens ambisiøse mål for 2010 kommer ikke til å bli nådd. Dette konkluderer EkoMatCentrum etter å ha undersøkt kommune-sveriges kjøp av slike produkter. Holdninger, manglende bevilgninger og for lite tilbud av økologiske produkter er forklaringen. Undersøkelsen avdekker for øvrig at hver fjerde kommunale virksomhet har vedtatt å satse mer på kjøp av produkter fra sitt nærområde stikk i strid med hva som er tillatt ifølge ett av de grunnleggende prinsippene for offentlige innkjøp i EU/EØS-området. Det er EkoMatCentrum som står bak undersøkelsen, som i år er gjennomført for åttende gang. EkoMatCentrum er en ideell forening, som fungerer som et informasjonssentrum for økologisk mat. 248 kommuner har besvart undersøkelsen denne gangen, og det er den svenske regjeringens mål fra 2008 for innkjøp av økologiske produkter som er sammenlikningsgrunnlaget. Målet er 25 prosent økologisk i 2010. Undersøkelsen gjelder 2009, og da var man i kommune-sverige kommet opp i 10,2 prosent opp fra 5,9 prosent i 2006. Seks av ti kommuner Seks av ti kommuner og landsting (fylkeskommuner) som har svart i undersøkelsen, oppgir at de har politiske beslutninger om å servere økologisk mat. Av disse igjen har om lag 60 prosent vært så konkrete at de har formulert prosentmål for hvor mye økologisk mat som skal serveres. I 1999 var det bare tre av ti kommuner og landsting som hadde gjort vedtak om å servere slik mat. Hele 94 prosent av de som svarer, opplyser at det fins økologiske næringsmidler med deres rammeavtaler. Det vanligste er at slike avtaler inneholder mellom 11 og 50 økologiske produkter. Sammenliknet med resultatene fra 2008-undersøkelsen er det en økning i omfanget av økologiske produkter i disse avtalene. Det er spesielt melkeprodukter som er med, men interessen for miljøsertifisert fisk er raskt økende. Side 7
Økonomisk støtte 16 prosent får økonomisk støtte for å kompensere for merutgiftene det medfører å kjøpe økologisk, fremgår det av undersøkelsesresultatene. Hver fjerde kommune og landsting har besluttet å satse mer på nærproduserte produkter i de offentlige kjøkkenene. I en kommentar peker EkoMatCentrum på at dette kan være en reaksjon på den klimadebatten man har hatt i det seneste, fordi nærkjøp bidrar til å redusere transportavstandene. Imidlertid er det en innkjøpsutfordring: Etter regelverket for offentlige innkjøp er det ikke lov å etterspørre nasjonale produkter fremfor øvrige europeiske. Således kan det være vanskelig å kjøpe nærprodusert mat fordi det strider mot EU-prinsippet om fri konkurranse. Mangelen på økologiske produkter i Sverige er en av årsakene til at målet om 25 prosent økologisk i 2010 neppe nås, heter det. En annen årsak er at det tar tid å omstille kjøpene til økologiske produkter, og dessuten er det ikke mye ekstra penger til økologiske kjøp det trengs nemlig fordi slike produkter ofte er dyrere enn de tradisjonelle. Imidlertid har regjeringens mål ført til økt interesse for økologiske produkter, og det igjen har stimulert til en økning i importen av slike. Skarpe reaksjonar på krav om lærlingplassar Eit kommunalt ønske om å nytte offentlege innkjøp til å få til fleire arbeidsplassar for lærlingar har ført til skarpe reaksjonar frå sentralstyresmakter og næringslivet i Danmark. Å krevje lærlingplassar som eit kontraktvilkår kan vere brot mot reglar og prinsipp for offentlege innkjøp, heiter det. Samstundes kan slike krav føre til at det vert færre plassar i verksemdene for lærlingar, fordi leverandørane då ikkje vil ta dei inn før dei må i samband med eit oppdrag dei gjerne vil ha. Det er jo grenser for kor mange lærlingar eit føretak meiner å ha kapasitet til. Det var Århus kommune som byrja, og no vurderer fleire andre, store danske kommunar å gjere det same. I kontraktane som vert gjorde mellom den offentlege oppdragsgjevaren og leverandøren, skal det på plass ein særskild utdanningsklausul. Her skal den valde leverandøren love å tilsette ein eller fleire lærlingar attåt dei som han allereie måtte ha. Det står i tevlingsunderlaget at den leverandøren som vinn kontrakten, må etterleve eit slikt krav. I ein artikkel i DI Business, som er eit nyhendebrev frå Dansk Industri, åtvarar organisasjonen mot slike utdanningsklausular. DI er systerorganisasjon til NHO. Organisasjonen meiner at det å stille eit slikt krav kan vere brot på reglane om offentlege innkjøpsreglar. Føremålet er bra, heiter det, men verktøyet kan vere feil. To prinsipp Det er to prinsipp det heile gjeld. Det eine er proporsjonalitetsprisnippet, det vil seie at det skal vere eit rimelig tilhøve mellom oppgåva og dei krava som vert stilte. I lærlingsaka er det slik at ein oppdragsgjevar kan kome til å krevje at verksemda må tilsette ein lærling i fire år, sjølv om sjølve oppdraget berre er på eitt år. Då meiner Dansk Industri at eit slikt krav kan vere brot på proporsjonalitetsprinsippet. Side 8
Også den danske regjeringa er komen på banen. Utdanningsministeren peikar på at det berre er danske verksemder som kan få godkjenning til å ta opp lærlingar. Ettersom eit anna av dei grunnleggjande prinsippa er at det ikkje skal gå føre seg diskriminering, er styresmaktene redde for at eit slikt lærlingkrav kan diskriminere utanlandske føretak. Lærlingplassar Og ikkje nok med det. DI peikar på at fleire leverandørar allereie har gjeve sysselsetting til ein eller fleire lærlingar, og såleis har dei ikkje kapasitet til fleire. Desse leverandørane kan då stå framfor ei særskild utmaning dersom dei ønskjer å tevle om offentlege oppdrag med det nemnda lærlingkravet. Anten kan dei la vere å ta del i tevlinga, og det vil seie at tevlinga i marknaden vert redusert. Det kan føre til dårlegare vilkår for det offentlege. Den andre løysinga er, etter det Dansk industri, peikar på, er at verksemdene ikkje tek opp lærlingar fordi dei ventar på offentlege oppdrag som kan krevje at dei tilfett lærlingar. Då gjeld det ikkje å ha nokon frå før. Det vil gjere det vanskelegare å få lærlingplass. DI varslar at dei kjem til å følgje utviklinga noggrant, og dei oppmodar verksemdene til å klage til Klagenævnet for Udbud eller Konkurrencestyrelsen dersom dei ser vilkår i kontraktar eller i tevlingsunderlag som dei meiner kan vere brot på reglane eller prinsippa for offentlege innkjøp. Side 9