NIKU Oppdragsrapport nr. 47/2009 B 395 Verdenskulturminnet Vegaøyan. Tåvær. Bygnings- og fargearkeologiske undersøkelser av Tone Marie Olstad og Brit Heggenhougen
INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 1. 1 Prosjektets bakgrunn og formål... 5 1. 2 Oppbygning av rapporten... 5 1. 2. 1 Tiltak som foreslås... 6 1. 3 Nummerering av de undersøkte rommene... 7 1. 4 Bygningens historikk... 8 1. 5 Metode for undersøkelsene... 9 1. 6 Dokumentasjon... 10 1. 6.1 Dokumentasjonsmateriale fra undersøkelsen som oppbevares hos NIKU:... 10 2 Eksteriør... 11 2. 1 Undersøkelser... 11 2. 2 Beskrivelse ved undersøkelsestidspunkt... 11 2. 3 Utvendige farger... 19 2. 4 Forslag til eksteriørfarger ved istandsetting av bygningen... 20 3 Interiør... 21 3.1 Rom 100. Inngangsparti... 21 3. 1. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet... 21 3. 1. 2 Undersøkelsesresultater... 23 3. 1. 3 Restaureringsforslag for rom 100... 24 3. 2 Rom 101. Gang... 25 3. 2. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet... 25 3. 2. 2 Undersøkelsesresultater... 27 3. 2. 3 Restaureringsforslag for rom 101... 28 3. 3 Rom 102. Stue... 29 3. 3. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet... 29 3. 3. 2 Undersøkelsesresultater... 32 3. 3. 3 Restaureringsforslag for rom 102... 35 3. 4 Rom 103 Kammers/Stue mot nord... 36 3. 4. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet... 36 3. 4. 2 Undersøkelsesresultater... 38 3. 4. 3 Restaureringsforslag for rom 103... 38 3. 5 Rom 104 Kjøkken, rom 105 kjøkkenkammers og rom 106 spiskammers... 39 3. 5. 1 Beskrivelse av rom 104 og 105 ved undersøkelsestidspunktet... 39 3. 5. 2 Beskrivelse av rom 106 ved undersøkelsestidspunktet... 42 3. 5. 3 Undersøkelsesresultater for rom 104, 105 og 106... 43 3. 5. 4 Restaureringsforslag for rom 104/105/106... 45 3. 6 Rom 201 gang i 2.etasje... 47 3. 6. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet... 47 3. 6. 2 Undersøkelsesresultater... 49 3. 5. 3 Restaureringsforslag for rom 201... 50 3. 7 Rom 202 kammers mot øst i 2.etasje... 51 3. 7. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet... 51 3. 7. 2 Tapeter i rom 202... 53 3. 7. 3 Undersøkelsesresultater... 55 3. 7. 4 Restaureringsforslag for rom 202... 55 3. 8 Rom 204 Hovedrommet i 2.etasje... 56 3. 8. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet... 56 3. 8. 2 Undersøkelsesresultater... 59 3. 8. 3 Restaureringsforslag for rom 204... 59 3. 9 Rom 206. Kammers mot nord i 2.etasje... 60 3. 9. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet... 60 3. 9. 2 Tapeter i rom 206... 61 3
3. 9. 3 Undersøkelsesresultater... 62 3. 9. 4 Restaureringsforslag for rom 206... 63 3. 10 Rom 207. Kammers mot nordvest i 2.etasje... 64 3. 10. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet... 64 3. 10. 2 Undersøkelsesresultater... 64 3. 10. 3 Restaureringsforslag for rom 206... 64 4. Malerarbeider... 65 4. 1 Eksteriør... 65 4. 2 Interiør... 65 5 Litteratur... 66 Foto første side. Jon Brænne. 4
1. INNLEDNING Kommunedel/Øygruppe/ Vær. B 395 Vega, Tåvær Opprinnelig funksjon. Bolighus GPS. NIKU. 0365411 7295776 Bygningens navn/ betegnelse. Villa Nybakken Nåværende funksjon Ingen /Forlatt GPS. SEFRAK. 365469/7295953 Registreringsdato 08.09.05 Antatt datering. 1793 første fase SEFRAK Reg. Nr. 1815 III 8 Reg.skjema Utfylt av. JB/TMO Bygning: Vega, Tåvær. Nybakken/Øverstua Topografisk nr.: B395 Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune NIKUs prosjekt nr.: 156.1406 Feltarbeidsperiode: 2005-2006, tilsammen 2 dager Prosjektleder: Malerikonservator/forsker Jon Brænne, NIKU Prosjektdeltakere NIKUs konservatorer Brit Heggenhougen, Tone Marie Olstad og Kristin Solberg Rapport: Tone Marie Olstad og Brit Heggenhougen Kvalitetssikrer, rapport: Malerikonservator/forsker Jon Brænne, NIKU Rapportperiode 2005-2009 1. 1 Prosjektets bakgrunn og formål På oppdrag av Nordland fylkeskommune har Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, utført bygnings- og fargearkeologiske undersøkelser i Villa Nybakken på Tåvær. Undersøkelsene omfatter rommene i første etasje, samt deler av rommene i 2.etasje. Arbeidet med bygningen inngikk som en del av prosjektet Kystens øysamfunn. Fargeundersøkelser på Vegaøyan. Antall timer som kunne avsettes til arbeid på denne bygningen var meget begrenset, ettersom dette arbeidet ikke kunne prioriteres på bekostning av andre bygninger. Målet med arbeidet var å finne ut av bygningens farge- og bygningshistorikk slik at denne kunnskapen kunne brukes ved istandsetting av bygningen. Arbeidet i bygningen ble vanskeliggjort på grunn av til dels begrenset tilgjengelighet; rommene var fylt med gjenstander eller bygningselementer, og generelt dårlige arbeidsforhold. Deler av bygningen var på grunn av bygningens dårlige tilstand ikke tilgjengelig. 1. 2 Oppbygning av rapporten Rapporten inneholder informasjon om resultatet av undersøkelsene. Informasjonen er basert på funn på stedet. Etter en generell introduksjon til bygningen følger en metodebeskrivelse. Deretter beskrives undersøkelsen av eksteriøret og resultatene av disse undersøkelsene. Deretter beskrives hvert enkelt undersøkte rom i interiøret. Beskrivelsen omfatter utseendet og tilstanden til rommene på undersøkelsestidspunktet, resultatene av undersøkelsene og forslag til tiltak i rommene. 5
1. 2. 1 Tiltak som foreslås De foreslåtte tiltakene i denne rapporten gjelder overflatebehandling. Det er forutsatt i forslagene tiltiltak at bygningen og bygningselementene er istandsatt. Forslagene til tiltak beskriver derfor kun i få tilfeller deler av bygningsmessige tiltak. Det betyr at når det står at et vindu skal males hvitt, forutsetter det at vinduet er satt i stand før det males hvitt. Ettersom overflatebehandlingen vil berøres av istandsettingen av bygningen, er det en fordel om de som setter i stand bygningen leser denne rapporten. Det gjelder særlig de rommene som har veggtrekk i form av papp eller tapeter. Den siste del av rapporten gir generelle råd om metoder og materialer til bruk ved restaureringsarbeidene. På grunn av prosjektets kostnadsrammer og prioritering innen prosjektet, er skisser laget på stedet generelt brukt i rapporten uten rentegning eller videre bearbeiding. 6
1. 3 Nummerering av de undersøkte rommene. Grunnplan 1.etasje. Rom 107 var ikke der. Det var spor på nordveggen av hovedhuset etter dette inngangspartiet. Romnummereringen på grunnplanen er bestemt av NIKU. Rom 100 er inngnagspartiet/bislaget mot vest. Følgende rom i første etasje ble undersøkt. Se figur over. Romnummer Rombetegnelse 100 Inngangsparti/karnapp 101 Gang 102 Stue 103 Kammers/stue 104 Kjøkken 105 Kjøkkenkammers 106 Spiskammers 7
Grunnplan 2.etasje. Følgende rom i andre etasje ble undersøkt. Se figur over. Romnummer Rombetegnelse 201 Gang 202 Kammers mot øst 204 Hovedrom 206 Kammers mot nord Rom 203 ble ikke undersøkt fordi det var så store skader i bygningskonstruksjonen at konservatorene ikke kunne være i rommet. 1. 4 Bygningens historikk Bygningen er bygget på og om flere ganger.. Den følgende inndelingen i perioder er basert på NIKUs tolkninger av resultatene av undersøkelsene av eksteriøret og i interiøret. Periodeinndelingen er basert på informasjon i Vega Kulturkontors Historieskrifter, informasjon hentet fra bygningen gjennom undersøkelser, stilhistoriske kriterier og kunnskap om bruk av maleteknikker og farger. Dessuten på informasjon gitt av kultursjef og museumsbestyrer Per Morten Gullsvåg, Vega. Periode 1. Det opprinnelige huset. 1793? Det opprinnelige en-etasjes huset er usikkert datert til 1793. Dateringen baserer seg på et årstall som er skåret inn i mønsåsen. Det opprinnelige huset var tømret og bestod av de midtre delene av dagens bygning; markert med rosa strek på grunnplanen for første etasje. Bygningen 8
hadde samme inngang fra vestsiden som dagens og tre rom: det nåværende inngangsrommet, kjøkkenet og stua. Vi har ingen informasjon om hvorledes det eldste husets eksteriør har sett ut. Det er eldre, profilert panel på vestveggen, men ettersom dette er panel i fulle høyder tilhører dette ikke det første en-etasjes huset. Man kan anta at bygningen har vært panelt og at dette panelet er skiftet ut da bygningen fikk to etasjer. De nåværende vinduene har ikke tilhørt det eldste huset, som har hatt vinduer av et annet format. Fotoet viser årstallet 1793 i mønsåsen i rom 206 Periode 2. Første utbygning. Ca. 1875-1900 En ny familie flyttet inn i 1875. Bygningen fikk annen etasje og ble forlenget mot syd. Tilbygget mot syd ble tømret i to etasjer De eldste delene av dagens panel er fra denne perioden. Periode 3. Andre utbygning. Ca. 1900-1920 En ny familie flyttet inn i 1917. Bygningen ble forlenget mot nord med dagens kammers. Tilbygget er bygget i reisverk. Det er inngang fra nord med et tilbygget inngangsparti utenpå forlengelsen. Bislaget på vestveggen ble tilføyd i denne perioden. De fleste av de nåværende vinduene ble trolig også satt inn i denne perioden. 1. 5 Metode for undersøkelsene Fargeundersøkelsen ble gjort ved lagvise avdekkinger og registrering av malingslag (fargetrapper), samt kontrollprøver med skalpell på bygningselementene og vurdering av overflater i feltmikroskop på stedet. NIKUs undersøkelser har ikke omfattet fjerning av bygningsdeler eller inngrep i strukturen. Hvis det gjennom istandsettings- og restaureringsprosessen blir utført en mer omfattende avdekking av bygningsdeler, kan det være mulig at det kan komme fram nye detaljopplysninger om bygnings- og fargehistorien. Fargeundersøkelsen ble i hovedsak utført med lys fra hodelykter, men for enkelte rom også i noe dagslys. Det er ikke foretatt vurdering av uttatte materialprøver ved NIKUs laboratorium i Oslo. Når bygningen skal istandsettes og flere bygningselementer fjernes, kan det komme nye funn for dagen som må leses i sammenheng med informasjonen i denne rapporten. 9
1. 6 Dokumentasjon Malingslagene som er funnet på de undersøkte bygningselementene er ført inn på NIKUs lagskjema for fargeundersøkelser. Fargeregistrering ble gjort ved bruk av NCS-S systemet, som er et system for fargebeskrivelse. 1 Fargekodene skal i de fleste tilfellene oppfattes som veiledende, ettersom det sjelden er mulig å finne én NCS-kode som fullstendig samsvarer med den avdekkete fargen. Dersom det er oppgitt to koder med skråstrek mellom, anses fargen å ligge mellom de to kodene. Det må også tas høyde for at de avdekkete malingene gjerne er skitne, avblekete og nedslitte, og at fargene derfor kan se annerledes ut enn da malingene ble påført. Oljen i oljebaserte malinger gulner dessuten når den ikke utsettes for lys. Det betyr at de fargene som avdekkes vanligvis er for varme eller gule i forhold til hvordan de opprinnelig har vært. Dette er særlig kritisk for blå og grå farger. Oljen vil blekes når fargen står fremme i lyset. Ved en eventuell oppmaling bør de funne fargene som anbefales brukt, fargekodes på nytt. Grunnen til dette er at avdekkingsprøver som har vært eksponert for dagslys i et par måneder vil være bleket og fargene vil derfor være mye nærmere, eller tilnærmet like de opprinnelige. Med stor sannsynlighet må farger som skal brukes ved eventuelle restaureringsarbeider tas fra NCS- systemet, men fargejusteres på stedet med originalen som forbilde. Limfarge er som regel påført matt og har derfor en åpen struktur. Denne endres som regel mye over tid, ettersom den åpne strukturen gjør at støv, skitt, sot fukt og fett fra berøring misfarger malingen. Limfarge vil også oftest endre seg radikalt ved overmaling med annen limfarge eller oljebaserte malinger. Fargekoding av gammel og overmalt limfarge kan være vanskelig og unøyaktig og må tas med forbehold. Dette gjelder spesielt pigmenterte limfarger. 2 Hvit limfarge vil sjelden oppleves som hvit når den avdekkes. Det betyr at når en limfarge som er benyttet i tak, på takbjelker eller taklister beskrives som hvit, gulhvit eller gråhvit, er dette nesten uten unntak en limfarge som opprinnelig er påført som hvit. Hvit limfarge består av et animalsk lim og revet malerkritt. Fotodokumentasjon Interiørene er fotodokumentert med digitale fotografier av konservatorene. Det er tatt oversiktsbilder av hvert enkelt rom før undersøkelsene. Det er videre tatt fotografier under undersøkelsene for å dokumentere funn. Det er fotografert detaljer av konstruktive elementer, avdekkingsprøver, tapeter, beslag, vinduer og dører. Mengden detaljopptak varierer fra rom til rom. Fotomaterialet er systematisert med en navngitt fil for hvert enkelt rom. Alle relevante fotografier er vedlagt rapporten på separat CD. 1. 6.1 Dokumentasjonsmateriale fra undersøkelsen som oppbevares hos NIKU: Underlagsmateriale for rapporten Lagskjemaene for hvert enkelt rom Kopier av digitale fotografier 1 Natural Color System Index 2004 2 Limfarger som er basert på fargepigmenter, eller tilsatt fargepigmenter i tillegg til krittet for å gi egenfarge. Dette i motsetning til hvit limfarge som bare består av kritt (her fungerende som pigment) og lim. 10
2 Eksteriør 2. 1 Undersøkelser Undersøkelsene av eksteriøret er gjort ved visuell inspeksjon. Det er ikke gjort inngrep i strukturen eller stratigrafiske undersøkelser av malinglagene. Malingen var så slitt at en undersøkelse av fargelagene kunne gjøres ved overflateobservasjon av malingen og ved enkel avdekkingsprøver ved hjelp av skalpell. 2. 2 Beskrivelse ved undersøkelsestidspunkt Villa Nybakken er et panelt tømmerhus i en og en halv etasje. Bygningen som er forlatt og ute av bruk, er det østligste huset på øya. Bygningen er i meget dårlig stand. Deler av taket og den øverste sydlige delen av bygningen, samt inngangsparti/bislag på nordveggen mangler. Det gjør også store deler av panelet og vinduene. Huset er nedgrodd og står til knes i bakken. Beskrivelse av bygningselementer Bygningselement Beskrivelse Piper Tak Bølgeblikk av mange forskjellige typer og fra flere perioder.. Opprinnelig torvtak, men torven er fjernet. Dårlig. Blikket er til dels helt ødelagt av korrosjon. Vindskier Vegger På sørveggen, mot vest, er det rester av en vindski laget av et glattkant bord. På nordveggen er det vindskier av to glattkant bord mot øst. På vestdelen er det ett glattkant bord som vindski, men det er rester etter et bord i tillegg. Meget dårlig. Behov for reparasjon, utskiftning og maling. Alle vegger har stående tømmermannskledning av forskjellig type. Vestvegg: Panelet på den eldste delen av bygningen har profilerte overliggere. Norddelen av vestveggen har også panel med profilerte overliggere. Dette er panel som trolig er flyttet fra nordveggen da bygningen ble forlenget mot nord. Sydvegg: Veggen har rester av panel, noen i hele lengde, noe er skjøtt. Nordvegg: Tynn tømmermannskledning. Panelet er skjøtt i høyde med raftet tvers over veggen/bygningen. Resten av nordveggen har faspanel. Østvegg: Tømmermannskledning fra sydhjørnet og frem til laftekassa for veggen som deler mellom kjøkken og stue. Veggene er malt røde. I dag har veggene kun rester av flere generasjoner maling. Dette er vurdert til å være linoljebasert maling Tilstandene på panelet varierer, men er generelt meget dårlig. Den røde malingen er i hovedsak helt slitt av. 11
Bislag/ Inngangsparti Innebygget inngangsparti/bislag på vestveggen. Meget enkel stenderverks konstruksjon kledd med faspanel. Rødmalt. Dårlig tilstand. Behov for omfattende reparasjon og maling. Hjørnekasser Sokkellist I N/Ø hjørnet og S/V hjørnet er det hjørnekasser av profilerte bord som panelet. Ingen sokkellist Dårlig tilstand. Behov for omfattende reparasjon og maling. Vinduer *Se skisse med beskrivelse av vinduene etter vindus-skjemaet Beskrivelse Vegg Betegnelse Plassering Beskrivelse på vinduet på veggen Vest V/V/1* 2.etg. Nord To faste grinder. To glass i hver grind. Rester av rød maling. Vest V/V/2/A 1.etg. Nord To faste grinder. Tre glass i hver grind. Rester av rød maling. Vest V/V/2/B 1.etg. Nord To løse grinder med tre glass i hver grind som er spikret utenpå V/V/2/A. Rester av hvit maling. Vest V/V3/A 1.etg, midtre, Som V/V/2/A nord for bislag Vest V/V/3/B 1.etg, Midtre, nord for bislag Som V/V/2/B. Dekklist mellom grindene av profilert bord tilsvarende gerikt v/dør i bislag. Rester av hvit maling. Vest V/V/4 2.etg. Midtre, Som V/V/1. Rester av rød maling. over bislag Vest V/V/5 1.etg. Syd Som V/V/2/A. Ingen rester av maling Syd V/S/1/A 2.etg. Midt på Som V/V/1. Rester av rød maling Syd V/S/1/B 2.etg. Midt på Enkel grind som V/V/2/B. Spikret liggende utenpå. Rester av hvit maling. Syd Ett lite vindu i 2.etg mot syd mangler Øst V/Ø/1/A 1.etg. Syd Som V/V/2/A. Rester av rød maling Øst V/Ø/1/B 1.etg. Syd Som V/V/2/b, men grindene er uvanlig brede. Rester av hvit maling. Øst V/Ø/2/A 2.etg. Syd Som V/V/1. Rester av rød maling. Øst V/Ø/2/B 2.etg. Syd Ett glass med bred ramme spikret over V/Ø/2/A Rester av hvit maling. Øst V/Ø/3 1.etg. Midt på, mot syd Som V/V/2/A, men nordre ramme er hengslet på midtpost. Øst V/Ø/4 2.etg. Nord Som V/V/1. Rester av rød maling. Øst V/Ø/5/A 1.etg. Midt på, Som V/V/2/A. Rester av rød maling. mot ord Øst V/Ø/5/B 1.etg. Midt på, mot nord En-grinds vindu med bred grind og 2x3 glass spikret utenpå V/Ø/5/A. Øst V/Ø/6 1.etg. Nord Som V/V/2/A. Rester av rød maling. Gjenspikret med trelem. 12
Vinduer Se skisse med beskrivelse Beskrivelse Vegg Betegnelse Plassering Beskrivelse på vinduet på veggen Nord V/N/1 2.etg. midt på Som den ene rammen til V/V/1 (inne) Inngang K/N/1 Karnapp/Nord Ett-ramsvindu med to glass Karnapp Inngang Karnapp K/N/2 Karnapp/Syd Vinduet mangler Meget dårlig. Alle vinduer må istandsettes, enkelte er i så dårlig stand at de trolig må erstattes med kopi-vinduer. 13
14 NIKU Oppdragsrapport 47 2009
Bygningselement Vindusgerikter Beskrivelse Vegg Betegnelse Plassering Beskrivelse vindu på veggen Vest V/V/1 2.etg. Nord Profilert overligger. Glattkant sidegerikt. Rester av profilert bunngerikt. Rester av rød maling. Vest V/V/2/A 1.etg. Nord Vest V/V/2/B 1.etg. Nord Gerikter av uhøvlede bord. Rester av rød maling. Vest V/V3/A 1.etg, Midtre, nord for bislag Vest V/V/3/B 1.etg, Midtre, nord for bislag Vest V/V/4 2.etg. Midtre, over bislag Glattkant bord oppe og på sidene. Profilert bunngerikt. Rester av rød maling. Glattkant bord oppe og på sidene. Bunngerikta mangler. Rester av rød maling. Vest V/V/5 1.etg. Syd Glattkant bord oppe og på sidene. Profilert bunngerikt som er kappet rett av på sidene. Rester av rød maling. Vest Ett lite vindu i 2.etg mot syd mangler. Ingen informasjon om gerikter Syd V/S/1/A 2.etg.Midt på Syd V/S/1/B 2.etg.Midt på Øst V/Ø/1/A 1.etg. Syd Øst V/Ø/1/B 1.etg. Syd Øst V/Ø/2/A 2.etg. Syd Øst V/Ø/2/B 2.etg. Syd Rester av glattkant bord oppe og på sidene. Bunngerikta mangler. Ingen malingrester. Gerikter av uhøvlede bord. Rester av rød maing. Øst V/Ø/3 1.etg. Midt på, mot syd Øst V/Ø/4 2.etg. Nord Gerikter av høvlede glattkant bord. Rester av rød maling. Øst V/Ø/5/A 1.etg. Midt på, mot nord Øst V/Ø/5/B 1.etg. Midt på, mot nord Gerikter av uhøvlede bord. Rester av rød maling. Øst V/Ø/6 1.etg. Nord Profilert overgerikt. Glattkant bord på sidene. Profilert bunngerikt. Rester av rød maling. Nord V/N/1 2.etg. midt på Inngang K/N/1 Karnapp/ Karnapp Nord Inngang K/N/2 Karnapp/ Karnapp Syd Ingen informasjon. Gerikter av smale glattkantbord. Undergerikt mangler. Ingen informasjon. Tilstand; Dårlig. Omfattende behov for reparasjon, kopiering og maling. 15
Tabellen viser noen profiler på midtposter og grindsprosser inn, samt på gerikter ute. Vegg Betegnelse på Profil inne. Profilskisser laget av JB på Gerikter ute Profilskisser laget av JB på stedet vinduet stedet Vest V/V/1 Vest V/V/2/A Midtpost Grind/sprosse Vest V/V/2/B Midtpost Grind/sprosse Vest V/V3/A Vest V/V/3/B Midtpost Grind/sprosse Vest V/V/4 Vest V/V/5 Syd V/S/1/A Midtpost Syd V/S/1/B Midtpost Grind/sprosse Øst V/Ø/1/A Øst V/Ø/1/B Midtpost Midtpost Grind/sprosse 16
Vegg Øst Betegnelse på vinduet V/Ø/2/A Profil inne. Profilskisser laget av JB på stedet Gerikter ute Profilskisser laget av JB på stedet Øst V/Ø/2/B Midtpost Grind/sprosse Vegg Øst Betegnelse på vinduet V/Ø/3 Profil inne. Profilskisser laget av JB på stedet Gerikter ute Profilskisser laget av JB på stedet Øst V/Ø/4 Midtpost Grind/sprosse Øst V/Ø/5/A Midtpost Grind/sprosse Øst V/Ø/5/B Øst V/Ø/6 Nord V/N/1 17
Beskrivelse av bygningselementer. Forts. Bygningselement Beskrivelse Dører Hoveddøra er i bislaget på vestveggen. Dette er en to-fløyet dør med tre stående fyllinger, hvorav den midtre er den største. Den øvre fyllingen er erstattet med glass. Døra er malt rød som huset for øvrig I nordveggen er det en umalt labankdør med labankene på utsiden. Dårlig. Trenger omfattende reparasjon. Dørkarmer Døra på nordveggen har ikke karm. Døra i bislaget på vestveggen har karm av glattkant bord. Det er rester av rødmaling på karmen. Dårlig. Trenger omfattende reparasjon. Dørgerikt Døra på nordveggen har ikke gerikter. Døra i bislaget på vestveggen har eldre gerikter som er profilerte. Det er rester av rød maling på geriktene Geriktene er meget slitt og har behov for reparasjon og maling. Vannbrett, vinduer og dører Grunnmur Ingen Det er lagt steiner under novene, pluss noen ekstra tilfeldig plassert under svillene. Dårlig. Det er setninger og utglidninger. Annet Vegetasjonen rundt bygningen ble ryddet i 2005. 18
2. 3 Utvendige farger De utvendige fargene tilhører sannsynligvis bygningens periode 2 og 3 og 4(ca. 1875 - ca.1962). Fargeperiode 1, bygningens periode 2 (ca. 1875-1900) og bygningens periode 3 (ca. 1900-1920) Element Kommentar Farge / NCS-kode Vindskier De eksisterende vindskiene ble sannsynligvis satt på samtidig som bølgeblikktaket. Dette ble sannsynligvis lagt for første gang i periode 2. Det er usikkert om restene av vindskier er fra denne perioden Ingen informasjon Vegger Det er funnet tre lag rød maling på veggene, som er ekstremt værslitte. Bygningen kan ha vært rød opprinnelig, eller den kan ha stått umalt i en periode. Det er ikke mulig å si noe sikkert om det. Det er ikke funnet andre farger enn rødt på veggene. Lag 1:Rød. Malingen er matt og kan være en tranbasert maling eller en komposisjonsmaling Rød / NCS 4550-Y80R. Hjørnekasser Der de finnes; ble malt som panelet. Rød / NCS 4550-Y80R Vinduer Hoveddelen av vinduene ble satt inn i bygningen i bygningens periode 2. Det er rester av rød og hvit maling på vinduene. Vinduene kan ha vært malt både røde og hvite innenfor disse to periodene. Rød / NCS 4550-Y80R /Hvit Vindusgerikter Sannsynligvis malt røde som veggen Rød / NCS 4550-Y80R Dører/dørkarm Kan ha vært malt rød som veggen. /gerikter Bislag/ Inngangsparti Rød / NCS 4550-Y80R Malt rød som resten av bygningen. Bislaget på vestveggen er sannsynligvis satt opp sent i periode 3. Rester av rød maling på panel Bevart maling på panel og vindu. 19
Fargeperiode 3, bygningens periode 4 (1920-1962). Etter 1946 Element Kommentar. Farge / NCS-kode Vindskier Ingen informasjon Vegger Lag 3: rød. Malingen er blank og er en linoljemaling. NCS-kode 3650- Y80R. Dette er den samme koden Rød / NCS 3650-Y80R. som for lag 2 Bislag/ Malt som resten av bygningen Inngangsparti Hjørnekasser Der de finnes; malt som panelet. Rød / NCS 3650-Y80R. Vinduer Vinduene har sannsynligvis vært malt hvite. Vindusgerikter Sannsynligvis malt hvite. Rød / Dører/dørkarm er/gerikter Inngangsdøra i bislaget har sannsynligvis vært rød som veggen NCS 3650-Y80R. Fotoet viser en kvittering som ble funnet i huset. Kvitteringen er datert 1946 og gjelder blant annet kjøp av Erde, d.v.s. rød jord/engelskrødt pigment. Det daterer sannsynligvis den siste oppmalingen. 2. 4 Forslag til eksteriørfarger ved istandsetting av bygningen Element Farge / NCS-kode Vindskier/ vegger/ Rød. bislag/hjørnekasser/ NCS 3650-Y80R. Vinduer Hvit Vindusgerikter Hvit eller Rød. NCS 3650-Y80R. Dører/dørkarmer Rød. NCS 3650-Y80R. Dørgerikter Hvit eller Rød. NCS 3650-Y80R. Se kapittel 4 for maleanvisning og materialbruk. 20
3 Interiør 3.1 Rom 100. Inngangsparti 3. 1. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet. Rommet er bygningens inngangsparti mot vest. Dette er en enkel konstruksjon i stenderverk. Rommet er lukket med dører mot vest og inn mot rom 101, gang. Rommet er malt. Inngangspartiet, vestside Inngangspartiet, vest- og sydside Dører 100/ut innside. Rommet sett mot øst og inn i rom 101 Detalj av gerikt dør 100/101 Rommet sett mot nordvest 21
Beskrivelse Element Himling Beskrivelse/tilstand Himlingen er trukket med papp som er malt hvit med oljebasert maling. Variabel, men til dels forholdsvis god stand. Må ettersees. Bjelker Taklist/løpelist/ stussbrett Vegger Smal, enkel taklist. Malt hvit som himlingen Variabel, men til dels forholdsvis god stand. Må ettersees. Vest-, nord- og sydvegg består av glattkantpanel med stenderverket stående synlig inn i rommet. Østveggen er kledd med papp. Alle veggene er malt blek grønne. Tilstanden å på veggene varierer fra vegg til vegg og fra område til område på veggen. Det er behov for ettersyn og reparasjon. Vinduer. Gerikt/ karm Det er to like vinduer i rommet, ett på sydveggen og ett på nordveggen. Vinduene har en grind med 2 glass i hver grind. Vinduene kan ikke åpnes. Vinduet mot syd er dekket med påspikrede liggende bord. Vinduene har stort behov for reparasjon. Vindu mot nord, eksteriør. Dører Dør 101/100: Enfløyet dør med tre liggende fyllinger. Kvartstaffprofil på ramtrærne inn mot fyllingene. Den øverste fyllingen har glass. Det er 2x3 ruter med forholdsvis grove, avfasede sprosser. Dør 100/ut: Tofløyet dør. Dørene har tre stående fyllinger. Den øverste fyllingen er erstattet med glass. Dette er gjort sekundært. Dørene er malt lys grå inn mot rommet og røde på utsiden. Dørene trenger reparasjon. Dør 100/101 22
Element Dørgerikt/ dørkarm Beskrivelse/tilstand Gerikter dør 100/101:Geriktene er gjenbruksmateriale fra forskjellige perioder. Malt lys grå som døra. Gerikter dør 100/ut: Ingen Informasjon. Gerikter og karm trenger reparasjon. Fotlist /terskel Rester av tregulv liggende nord-syd. Høy terskel fra rom 100 til 101. Malt mørk mellomoker. Dårlig. 3. 1. 2 Undersøkelsesresultater Periode 1. Fra 1793 1875 Dagens bislag var ikke bygget i denne perioden. Inngangsdør med gerikter har vært annerledes enn dagens. Periode 2. Fra 1875-1900 Trolig som for periode 1. Periode 3. Fra 1900-1930? Bislaget ble sannsynligvis satt opp mot slutten av denne perioden. Det er gjenbruksmaterialer i veggen mot vest. Disse kan stamme fra den nedrevne skilleveggen i rom 103. På disse bordene ligger den blå fargen som er funnet i rom 103 under den nåværende lys grønne. På de øvrige veggene er det kun ett fargelag; dagens nåværende lys grønne. Tømmerveggen mot øst ble kledd med papp som ble malt som de øvrige veggene. Dør 100/101 ble malt grå. Dør 100/ut ble sannsynligvis også malt grå. Geriktene rundt dør 100/101 er satt sammen av gjenbruksmaterialer og malt lys grå som døra. Himlingen ble trukket med papp og malt hvit. Taklista ble malt hvit og vinduene ble malt hvite. Periode 4. Fra 1930? 1950 Som periode 3. 23
3. 1. 3 Restaureringsforslag for rom 100 NIKU foreslår at rommet settes i stand slik at det beholder nåværende utseende. Tabell over anbefalte tiltak og farger: Bygningselement Himling Taklist/løpelist/ stussbrett Tiltak Farge Malingstype/ Materialer Pappen Hvit Linoljemaling erstattes med ny av tilsvarende kvalitet og males. Males. Hvit Linoljemaling NCS koder Vegg Papp på tømmerveggene erstattes med ny av tilsvarende kvalitet og males. Øvrige vegger males etter reparasjon Lys grønn Linoljemaling Vindu Males Hvit Linoljemaling 1010-G40Y /1005-G40Y Vindusgerikt/ vinduskarm Males hvit Hvit Linoljemaling Dør 100/101 og 100/ut Repareres og males. Grå Linoljemaling 4005-R80B Dørgerikt/ dørkarm Repareres og males. Grå Linoljemaling 4005-R80B Fotlist/terskel Repareres og males. Mellomoker Alkydmaling Oxan Halvblank Glans ca. 40 4050-Y70R Gulv Repareres og males. Mellomoker Alkydmaling Oxan Halvblank Glans ca. 40 4050-Y70R 24
3. 2 Rom 101. Gang 3. 2. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet. Rommet er i første etasje idet man kommer inn i bygningen. Trappen opp til andre etasje/loft går opp fra dette rommet, og det er dør inn til rom 104 kjøkken, rom 106 spiskammers og rom 102 stue. Det er ikke andre vinduer enn de som er i ytterdøra. Rommet har vært trukket med malt papp, men står i dag i hovedsak med malte, forhugne tømmervegger. Rommet sett mot nordøst Rommet sett mot nordvest Rommet sett mot sydvest Beskrivelse Element Himling Beskrivelse/tilstand Himlingen har bord i fallende bredder (11-13 cm) som ligger nord-syd. Malt hvitt med oljebasert, blank maling. Utveksling og åpning for trapp i det sydvestre hjørne Forholdsvis god stand, men noe fuktskader i malingen. Bjelker Synlige bjelker som ligger øst-vest. Uprofilerte. Malt hvite som himlingen. Forholdsvis god stand, men noe fuktskader i malingen. Taklist/løpelist/ stussbrett Det er stussbrett mellom bjelkene; enkelt profilert bord i samme bredde som høyden på bjelkene. Samme bordet er taklist på to av veggene. Malt hvit som himlingen. Forholdsvis god stand, men noe fuktskader i malingen. 25
Element Vegger Beskrivelse/tilstand Alle vegger bortsett fra vegg mot kjøkken, rom 104, er tømmer. Tømmeret er gråmalt og forhugget etterpå. Enkelte steder er det satt på lister. Tømmeret har vært kledd med malt, tykk papp som nå stort sett er fjernet. Østveggen, mot kjøkken er en lettvegg og har perlestaffpanel i fallende bredder. Tilstanden på på veggene varierer fra vegg til vegg og fra område til område på veggen. Bortsett fra forhuggingen på tømmeret, er tilstanden forholdsvis god. Dører Dør 101/100: Trefyllingsdør med glass i øvre fylling. Det er 2x3 ruter. Malt hvit. Dør 101/102: Tofyllingsdør med profiler. Sent 1700-tallstype. Malt hvit med oljebasert maling. Slår inn i rom 101. Dør 101/104: Labankdør bygget om til trefyllingsdør. Sannsynligvis snekret på stedet. Malt lysgrønn med blank oljebasert maling. Slår inn i rom 104 Dør 101/106: To-fyllingsdør med flate fyllinger. Den nedre fyllingen er den største. Malt hvit med oljebasert maling. Alle dører: Forholdsvis god, men trenger ettersyn, justering og noe reparasjon. Dørgerikt/ dørkarm Dør 101/100: Avfasede bord på hver side av døra. Dør 101/102: Gerikt med perlestaff mot vegg og avfasing mot døråpning. Dør 101/104: Smal list med profil mot vegg. Kun på sidene. Geriktene er hvitmalte. God 26
Element Dørgerikt/ dørkarm, forts. Beskrivelse/tilstand Dør 101/106: Gerikt med enkle profiler på hver side. Gerikt og dør er høyst sannsynlig satt inn samtidig og tilhører periode 2 i bygningen: 1875-1900. Hvitmalt. Forholdsvis god. Fotlist /terskel Forholdsvis tykk og høy fotlist med enkel profil. Brunmalt Forholdsvis god, noe slitt maling. Annet I det sydvestre hjørnet går det en rettløpet, smal og bratt trapp opp til 2.etg. Denne er malt hvit på sider og underside. Trappa tilhører periode 2 i bygningen: 1875-1900. Forholdsvis god, men bør ettersees dersom huset skal tas i bruk. 3. 2. 2 Undersøkelsesresultater Periode 1. Fra 1793 1875 Rommet stod umalt. Det var ingen trapp til 2.etg ettersom bygningen kun hadde en etasje. Det er spor i tømmeret som kan tyde på at dør 101/102 sannsynligvis var en lavere dør i denne perioden. Dør 101/106 var ikke der, ettersom rom 106 skriver seg fra periode 2. Mot slutten av perioden ble nåværende dør 101/102 ble satt inn i eksisterende døråpning og malt lys grå. 27
Periode 2. Fra 1875-1900 Taket ble røstet om og himlingen ble noe hevet. Bjelker, og sannsynligvis himlingen stod umalt en stund, men ble etter hvert malt hvitt. Tømmerveggene ble malt mørk grå. Det ble satt inn dør mellom rom 101(gang) og rom 106(spiskammers), da rom 106 ble bygget på. Dette er ikke den nåværende og det kan ha vært en mindre dør enn den nåværende. Trappa ble satt inn, ettersom huset fikk en etasje til. Trappa gikk da fra øst oppover mot vest. Senere i perioden ble himling og bjelker ble malt med grov, gulhvit maling. Det er usikkert om eller hvorledes dørene ble malt. Sannsynligvis har de stått lysgrå eller hvite. Trappa ble senere snudd til nåværende posisjon, fra syd til nord. Periode 3. Fra 1900-1930? Tømmerveggene ble kledd med papp. Alle veggene, himling og bjelker ble malt hvite. Dør 101/102(stue) ble malt grå. Dør 101/106(spiskammers) ble hentet fra veggen som ble revet mellom rom 104(kjøkken)/105(kjøkkenkammers) og erstattet en tidligere dør. Døra ble malt med grov mahognyådring. Dør 101/100(inngangsparti), utgangsdøra, ble malt grå. Periode 4. Fra 1930? - 1950 Hele rommet ble malt med lys grønn, blank oljebasert maling. 3. 2. 3 Restaureringsforslag for rom 101 NIKU foreslår en tilbakeføring til periode 2, slik rommet ble endret i årene 1875-1900. I perioden ble himlingen hevet, trappa og dør 101/106 ble satt inn. Det er ingen informasjon om gulvet. Tabell over anbefalte tiltak og farger: Bygningselement Tiltak Farge Malingstype/ Materialer Himling Males. Hvit Linoljemaling Taklist/løpelist/ Males. Hvit Linoljemaling stussbrett Bjelker Males. Hvit Linoljemaling? Vegg Restene av Mørk blågrå Linoljemaling papp og listene som er satt på tømmerveggen fjernes. Males. Dør 101/100, Blågrå 101/102, 101/104, Males. Linoljemaling 101/106 Dørgerikt/ dørkarm Males. Blågrå Linoljemaling Trapp til 2. etg Males. Hvit Linoljemaling Fotlist/terskel Males. Mellomoker Alkydmaling Oxan Halvblank Glans ca. 40 Gulv Males. mellomoker Alkydmaling Oxan Halvblank Glans ca. 40 NCS koder 6005-R80B 3005-R50B, litt lysere 3005-R50B, litt lysere 4050-Y70R 4050-Y70R 28
3. 3 Rom 102. Stue 3. 3. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet. Rommet ligger nord for rom 101, gangen og er det største rommet i første etasje. Rommet går i hele bygningens bredde og har vindu på øst- og vestvegg. Brannmur og ildsted er på sydveggen. Rommet har brystning med panel på øvre del av veggen. Hele rommet er malt. Rommet er delvis møblert og en del smågjenstander står fortsatt i rommet. Planker og andre materialer oppbevares i rommet. Rommet sett mot sydøst Rommet sett mot sydvest Rommet sett mot nordvest Rommet sett mot nord Beskrivelse Element Himling Bjelker Taklist/løpelist/ stussbrett Beskrivelse/tilstand Himlingen har bord i fallende bredder som ligger nord-syd. Malt hvitt med oljebasert, blank maling. Åpning for trapp i det sydvestre hjørne Forholdsvis god stand, men noe fuktskader i malingen. Synlige bjelker som ligger øst-vest. Bjelkene har en enkel profil og er malt hvite som himlingen. Forholdsvis god stand, men noe fuktskader i malingen. Det er stussbrett mellom bjelkene; enkelt profilert bord i samme bredde som høyden på bjelkene. Det er en smal, brunmalt løpelist under 29
taklistene/stussbrettene. Forholdsvis god stand, men noe fuktskader i malingen. Vegger Vinduer Vindusgerikt/ vinduskarm Alle veggene er tømmer som er kledd med brystning og panel. Brystningen er konstruert med ramtrær og fylling. Det er plassert en profilert list mellom ramtrær og fylling. Brystningen løper på alle vegger, men har en annen utforming mellom dørene på sydveggen. Brystningen er ca 80cm høy. Brystningslista er smal og med en enkel profil. Panelet over brystningen har forholdsvis brede bord med en liten perlestaffprofil. På sydveggen mellom dørene (se foto) er det brukt perlestaffpanel også til brystningen. Veggen over brystningen og fyllingen i brystningen er malt blek gul med en maling som opprinnelig var blank. Ramtrærne på brystningen er grå, mens den løsa lista mellom ramtre og brystning er brun som brystningslist og taklist. Tilstanden på den synlige delen av veggene varierer fra vegg til vegg og fra område til område på veggen. Generelt er tilstanden forholdsvis god. Tømmeret under er stedvis antakeligvis dårlig. Det er to like vinduer i rommet, ett på østveggen og ett på vestveggen. Vinduene har to grinder med 3 glass i hver grind. Midtpost og sprosser er avfaset. Geriktene er profilert og er sannsynligvis samtidige med vinduet. Vindu, gerikt og karm er hvitmalt med blank oljemaling. Vinduene har knuste ruter og fuktskader, og må repareres. 30
Element Dører Beskrivelse/tilstand Dør 102/101: Tofyllingsdør med profiler. Sent 1700-tallstype. Malt hvit med oljebasert maling. Slår inn i rom 101. Dør 102/104: Som dør 102/101: Tofyllingsdør med profiler. Sent 1700- tallstype. Malt hvit med oljebasert maling. Slår inn i rom 104. Dør 102/103: Døra er laget som veggen, men er likevel ikke en skjult dør, ettersom den har smyg og gerikter og slår inn i rom 103. (se foto) Alle dører: Forholdsvis dårlig; fuktskader, sprekker avflassende maling. Trenger ettersyn, noe reparasjon og maling. Dørgerikt/ dørkarm Gulv / Fotlist Dør 102/101: Profilert gerikt av senempire/sveitserstiltype. Dør 102/104: Som 102/104. Profilert gerikt av senempire/sveitserstiltype. Dør 102/103: Forholdsvis grov, avfaset gerikt. Geriktene er malt hvite som dørene 102/101,og 102/104. Tilstanden forholdsvis god, men malingen er fuktskadet. Det er forholdsvis jevnbrede gulvbord som ligger nord-syd. Gulvet er malt i en mellomoker farge. Lav, profilert gulvlist, malt som brystning og som gulv. (Se foto) Gulvlista: Forholdsvis god, noe slitt maling. Gulvet er meget slitt og har fuktskader. Det stod vann på gulvet da vi var i bygningen. Annet På sydveggen mellom dørene er det satt opp en sinkplate som brannmur. Sinkplata er malt grå med oljebasert maling. Sinkplata er rammet inn av en smal, profilert og brunmalt list. 31
3. 3. 2 Undersøkelsesresultater Periode 1. Fra 1793-1875 Jon Brænne var tilbake på Tåvær i 2008. Da var brystningen fjernet og tømmeret under hadde rester av rapping. NIKU vurderer det som sannsynlig at tømmeret ikke er gjenbrukt. Det betyr at rappingen tilhører første del av periode 1 i dette rommet. Rommet kan opprinnelig, eller noe senere, ha stått med rappede og sannsynligvis malte vegger, uten dør på nordveggen, med andre vinduer og sannsynligvis andre og lavere dører. 3 Sydveggen hadde ikke sinkplate den gang, og må ha hatt en brannmur eller siden/baksiden på grua i kjøkkenet har vært synlig i stuerommet. Brannmurslista er gjenbrukt og kan ha stått i rommet opprinnelig. Gulvet har sannsynligvis vært umalt. Senere i denne perioden, sannsynligvis i 1870-årene 4, fikk rommet fikk den utformingen det har i dag, men med andre vinduer og uten dør på nordveggen. Panel, brystning, taklist, fotlist samt dører og gerikter på sydveggen ble satt inn i rommet. Alle overflater ble malt. Veggene ble malt blå med ådret brystning. Ramtrærne ble ådret mørkere enn fyllingene. Figuren viser en av avdekkingsprøvene på veggen. Prøven er ved siden av gerikta til dør 102/103. Opprinnelig farge, blå. 3 Dør 101/102 var sannsynligvis en lavere dør. Det er spor i tømmeret i gangen som kan tyde på at det her har stått en lavere dør. 4 Informasjon i e-post fra Jon Suul, Kulturminnefondet, til Jon Brænne: To lokale snekkere, O. Eriksen (18xx 18/19xx) og Nils Andersen Taavær (ca 1840 18/19xx), la nytt gulv i Tåværstua i 1871. Nils Andersens far, som eie Tåværstua, døde i 1868. Da reiste Nils til Trondhjem i snekkerlære. Da han kom tilbake satte han opp en staselig brystpaneling i stua. I løpet av 1870-årene var han blitt en aktet snekker i et videre distrikt. Han fikk ansvaret for å reise (gjenreise) kirken i Skålværet (oppr. bygd 1651 i Beitstaden, se Alstadhaug). Han ble nødet av godseier Brodtkorb på Tjøtta om ikke å emigrere til Amerika slik så mange andre gjorde, og han ble tilbudt så gode arbeidsvilkår at han valgte å bli i landet (Johansen 1999). Nils Andersen stod også for malingen av interiøret. Referansen: Johansen, Rita. 1999. En bretning om Norske øyværinger i Columbia River. Frifant Vega, 93 pp. 32
Fargebruk i periode 1, i hovedsak med dagens innredning Element Farge/Kommentarer NCS Himling/ bjelker/ stussbrett Hvit. Det er funnet hvit limfarge som de første lagene, så det er sannsynlig at disse Taklist og vegg Brannmur / Brannmurslist? Brystning: ramtre/løs profilert list / brystningslist elementene har vært hvitmalt med limfarge. Blågrønn. Fargen varierer fra sted til sted på veggen og det er derfor vanskelig å si hvorledes fargen egentlig har sett ut. Ofte er blågrønne farger i utgangspunktet mer blå Hvit limfarge. Det er funnet et lag innerst på brannmurslista som ligner omdannet hvit limfarge. Brannmurslista har vært tatt av og satt på igjen. Ådret. Det er vanskelig å si om dette skal etterligne en tresort, eller om ådringen er bruk som en dekorativ effekt. Fargemessig ligner den på en mørk eikeådring. 2030 B50G/ 2040 B30G/ 2030 B30G Undermaling: 1030-Y20R/ 1010-Y20R Lasur: Dominerende farge er Rå sienna 4050 Y20R/ 4050 Y70R Brystning: fylling Dører/smyg/gerikt Vinduer/gerikter Gulv/gulvlist Ådret. Det er vanskelig å si om dette skal etterligne en tresort, eller om ådringen er bruk som en dekorativ effekt. Fargemessig ligner den på en lys eikeådring. Ådret. Det ligger to malinglag og ett oljelag under ådringslaget. Likevel er det mest sannsynlig at ådringslaget på dørene tilhører perioden med den ådrede brystningen. NCSkodene skiller seg noe fra de som er funnet på brystningen, men det er naturlig at en ådring vil variere. Ingen informasjon, bortsett fra at de har vært mindre enn dagens. Lys grå. Fargen er skitten og meget slitt. Fargen er derfor vanskelig å tolke. Undermaling: 1015-Y Lasur: 2050 Y20R Undermaling: Ca 2030 -Y 1010-Y20R Lasur: 3030 Y10R/ 3040 Y10R 4005- R80B Periode 2. Fra 1875-1900 Rommet ble malt opp en eller to ganger i denne perioden. Vegger, taklist og brystning kan ha blitt malt grått. Dette fargelaget er vanskelig å avdekke og derfor usikkert. Dørene har mange lyse fargelag etter ådringslaget fra periode 1. Himlingen har alltid vært hvit. Den stod sannsynligvis med limfarge også til de grå veggene. Gulvlista ble malt grå, mens gulvet ble malt mellomoker. Veggene ble malt klar blå. 5 Det ble gjort mens mindre vinduer enn dagens sto i rommet. 6 Det ser ikke ut til at brystningen ble malt, bare veggene. Samtidig som veggene ble malt blå, ble tak, bjelker, stussbrett og taklista malt hvit. 5 Denne oppmalingen kan ha skjedd etter 1900, samtidig som rom 103 ble bygget til og malt blått. Det nåværende fargeskjemaet i rom 102 kan være fra 1930-50-årene. 6 Dette er synlig i underkant av dagens vinduer. 33
Fargebruk i periode 2 Element Farge/Kommentarer NCS Himling/ bjelker/ Hvit. Det er brukt oljebasert maling stussbrett/taklist Vegg Først sannsynligvis grå, deretter blå. Den Blå: NCS 2030 - R80B blå fargen varierer fra sted til sted på veggen og det er derfor vanskelig å si hvorledes fargen egentlig har sett ut. Brystning: ramtre/løs Grå. Fargen er synlig på brystningen under Trolig 5005 - R80B profilert list / brystningslist vindusgerikten. Brystning: fylling Grå. Fargen er synlig på brystningen under Trolig 5005 - R80B vindusgerikten. Dører/smyg/gerikt Hvit/gråhvit Vinduer/gerikter Hvit Gulvlist Lys grå. Dette kan være fargen på 5005 - R80B brystningen også. Gulv Mellomoker. 4050 - Y30R Periode 3. Fra 1900-2005 Rommet fikk den utformingen det har i dag. Rom 103(kammers) og 107(inngang mot nord) ble bygget til og nåværende dør i nordveggen i rom 102(stue) ble laget. I denne perioden er de nåværende vinduene satt inn og først malt lysblå, deretter hvite. Sinkplata på sørveggen ble også satt inn og malt grå. Fargebruk i periode 3 Element Farge/Kommentarer NCS Himling/ bjelker/ Hvit. Det er brukt oljebasert maling stussbrett Taklist /løpelist Mørk brun. Det er brukt oljebasert maling 5030 - Y50R/ 5030 - Y40R Vegg over brystning Brannmur / Brannmurslist Dører/smyg/gerikt Vinduer Brystning: ramtre/løs profilert list / brystningslist Brystning: fylling Vinduer/gerikter Gulv/ gulvlist Blek gul/lys varm beige. Fargen er endret og har sannsynligvis vært mer fargesterk og gulere. Det er brukt oljebasert maling Sinkplate: Grå. Det er brukt oljebasert maling. Brannmurslist: Mørk brun. Fargen er noe lysere enn koden Hvit. Det er brukt oljebasert maling Først lysblå, deretter hvit. Det er brukt oljebasert maling Grå. Det er brukt oljebasert maling. Fargen er mørkere/mer nøytral grå enn koden. Blek gul/lys varm beige. Fargen er endret og har sannsynligvis vært mer fargesterk og gulere. Det er brukt oljebasert maling Hvit Gulv: Mellomoker. Gulvlist: Lys grå. Gulvlista kan ha hatt samme farge som ramtrærne på brystningen. 1010 - Y30R/ 1510 - Y30R Sinkplate: 5005 B20G List: 8010 Y90R Lys blå: 0515-R80B 3005-R80B 1010 - Y30R/ 1510 - Y30R Gulv: 4040 - Y30R List: 7005 - R80B 34
3. 3. 3 Restaureringsforslag for rom 102 NIKU foreslår en tilbakeføring til periode 3, etter 1900, da rommet fikk den utformingen det har i dag. Rom 103(kammers) mot nord ble bygget til og dør 102/103 ble satt inn. De nåværende vinduene ble satt inn. Tabell over anbefalte tiltak og farger: Element Tiltak Farge Malingstype/ Materialer Himling/ bjelker/ Males. Hvit Linoljemaling. stussbrett Taklist Males. Mørk brun Linoljemaling. Vegg over Males. Blek gul /lys Linoljemaling. brystning varm beige Brannmur / Brannmurslist Sinkplate: Males. Sinkplate: Grå Linoljemaling. Brannmurslist: Males. List: mørk brun Dører/smyg/ Males. Hvit Linoljemaling. gerikt Vinduer Males lys blå Linoljemaling. Brystning: Males. Grå. Fargen Linoljemaling ramtre/løs er mørkere/ profilert list på mer nøytral ramtre/ grå enn brystningslist koden. Brystning: fylling Males. Blek gul /lys varm beige Gulv/ gulvlist* Gulvlist: Gulvlist: Lys Males. grå Gulv: Males. Gulv: Mellomoker Linoljemaling Alkydmaling Oxan Halvblank Glans ca. 40 NCS 5030 - Y50R/ 5030 - Y40R 1010 - Y30R/ 1510 - Y30R Sinkplate: 5005 B20G List: 8010 Y90R 0515-R80B Gråere enn 3005-R80B 1010 - Y30R/ 1510 - Y30R List: 7005 -R80B Gulv: 4040 - Y30R *Gulvlista bør ha samme farge som ramtrærne på brystningen. Her må fargene trolig justeres mot hverandre. 35
3. 4 Rom 103 Kammers/Stue mot nord 3. 4. 1 Beskrivelse av rommet ved undersøkelsestidspunktet. Rommet ligger nord for rom 102(stue). Det har hatt inngang gjennom et lite bislag på nordsiden av bygningen, som nå er borte. Rommet er bygget til i periode 3; ca.1900-1920. Rommet går i hele bygningens bredde og har vindu på øst- og vestvegg. Rommet er delvis møblert, men brukt til lager. Hele rommet er malt. Rommet sett mot vest Rommet sett mot øst Rommet sett mot vest Beskrivelse Element Himling / Bjelker Taklist/løpelist/ stussbrett Vegger Beskrivelse/tilstand Himlingen har perlestaffpanelsom ligger nord-syd. Malt hvitt med oljebasert, blank maling. Det er et negativt spor i taket etter en skillevegg som har gått nord-syd. Sporet er retusjert med hvit maling. En synlig bjelke som løper øst-vest. Bjelken har en halvstaffprofil. Også på denne er det spor etter skilleveggen Forholdsvis god stand, men fuktskader i malingen. Et panelbord er lagt som stussbrett/taklist. Det er hvitmalt som taket. Forholdsvis god stand, men fuktskader i malingen. Alle veggene er stående reisverk som er panelt med perlestaffpanel. Det er smale panelbord på nord- og sydvegg, mens øst- og vestvegg har bredere bord. På sør- og nordvegg er det spor etter skillevegg /lettvegg. Sporet går langs vestre dørgerikt på dør 103/102. Veggene er blåmalt med blank oljemaling. Tilstanden på den synlige delen av veggene varierer fra vegg til vegg og fra område til område på veggen. Generelt er tilstanden forholdsvis god. Tømmeret under er stedvis dårlig. 36
Element Vinduer Vindusgerikt/ vinduskarm Beskrivelse/tilstand Det er to like vinduer i rommet, ett på østveggen og ett på vestveggen. Vinduene har to grinder med 3 glass i hver grind. Midtpost og sprosser er avfaset. Vinduene ligner de i rom 102(stue). Geriktene er uprofilerte avfasede bord og er sannsynligvis samtidige med vinduet. Vindu, gerikt og karm er hvitmalt med blank oljemaling. Vinduene er klemt skjeve, har knuste ruter og fuktskader, og må repareres. Dører Dør 103/102: Dør med to fyllinger. Se beskrivelse for rom 102. Slår inn i rom 102. Døra er malt hvit med oljebasert maling. Dør 103/107(ut): Denne er en ny og umalt varedør. (Se foto). Alle dører. Forholdsvis dårlig; fuktskader, sprekker avflassende maling. Trenger ettersyn,reparasjon og maling. Dørgerikt/ dørkarm Gulv / Fotlist Annet Dør 103/102: Gerikter av samme type som rundt vinduene, avfasede bord. Geriktene er malt hvite med oljebasert maling. Dør 103/107 (ut): Nye enkle, umalte gerikter. Forholdsvis god. Der det er malt er det noe fuktskader. Det er forholdsvis jevnbrede gulvbord som ligger øst-vest. Gulvet er malt i en mellomoker farge. Lav gulvlist med avrundet kant, malt som gulv. Gulvlista: Forholdsvis god, noe slitt maling. Gulvet er meget slitt og bærer preg av at det er i høy fuktighet i rommet. Deler av den panelte skilleveggen som tidligere er tatt ut av rommet, er gjenbrukt inne i rom 100 (inngangspartiet/bislaget). 37
3. 4. 2 Undersøkelsesresultater Rommets første periode. Periode 3 i bygningen. Fra 1900-1930? Rommet var delt i to med en skillevegg nord- syd ved dør 103/102 sin vestre gerikt. Tak, taklist og bjelke ble grunnet og malt hvitt mens det var to rom, etter å ha stått umalt en stund. Veggene i begge rommene ble grunnet hvite og malt blå. Dette er den samme fargen som er på veggene i dag. Gulvet og gulvlista ble malt rødbrune. Vinduene ble malt hvite. Fargebruk i perioden Element Farge/Kommentarer NCS Himling/ bjelker/ Hvit, oljebasert maling taklist Vegg Blå 2040 - R80B Vinduer Hvit Dører/smyg/gerikt Hvit Gulvlist Rødbrun 4050 - Y70R Gulv Rødbrun 4050 - Y70R Senere er gulvet malt to ganger, først gråblått (NCS 4020-B) og deretter dagens guloker farge (NCS 3050-Y20R). Dessuten er skilleveggen fjernet. Det var ikke mulig å finne spor etter veggen på gulvet, - malinglagene var for slitt. Men den er fjernet før siste oppmaling av gulvet. På nordveggen er det forholdsvis nylig satt inn en ny varedør. 3. 4. 3 Restaureringsforslag for rom 103 NIKU foreslår en tilbakeføring til rommets tidligste farger i periode 3, mellom 1900-1920, da bygningen ble forlenget mot nord med rom 103. Tabell over anbefalte tiltak og farger: Bygningselement Tiltak Farge Malingstype/ Materialer Himling Males. Hvit Linoljemaling Bjelker Males. Hvit Linoljemaling Taklist/løpelist/ Males. Hvit Linoljemaling stussbrett Vegg Males. Blå Linoljemaling Vindu Males. Hvit Linoljemaling Vindusgerikt/ Males. Hvit Linoljemaling vinduskarm Dør Males. Hvit Linoljemaling Dørgerikt/ dørkarm Males. Hvit Linoljemaling Fotlist/terskel Males. Mellomoker Alkydmaling Oxan Halvblank Glans ca. 40 Gulv Males. Mellomoker Alkydmaling Oxan Halvblank Glans ca. 40 Foreløpige NCS koder 2040 - R80B 4050 - Y70R 4050 - Y70R 38